Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016"

Transkript

1 Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1

2 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 21 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommet med tilrådninger for videre forvaltning. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for hjortebestanden i tre kommuner samt en tilrådning for videre forvaltning. Bestandsvurderingen baserer seg på sett elg- og hjort data, fellingsstatistikk, slaktevekter og fallviltdata i kommunene. Tilrådningene som er utarbeidet i rapporten er basert på kommunens egne målsettinger og våre vurderinger med utgangspunkt i tilgjengelige data. Datagrunnlaget er videre aggregert til region- og fylkesnivå. Bestandstettheten av elg (målt som sett elg pr. jegerdag) i Nord-Trøndelag har økt siden 2001, men var i på samme nivå som i 2001 på 0,72 elg sett pr. jegerdag. De siste årene har bestanden vært relativ stabil, men med variasjoner innenfor de ulike hjorteviltregionene og kommunene. Antallet felte elg har de siste årene økt og i ble 5357 elger felt. Samtidig som bestandstettheten har økt i perioden har slaktevektene i Nord-Trøndelag samlet sett utviklet seg i negativ retning. Denne utviklingen gjelder for både ungdyr og kalv av begge kjønn. Samme negative utvikling finner en i alle hjortviltregionene unntatt for Hjortviltregion 5 hvor vektene ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 2001-, men har etter vært nokså stabil. Selv om ku/okse-forholdet på fylkesnivå har sunket viser enkelte kommuner tendenser til økende antall sett ku pr. okse. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden, hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. På kommunenivå er rekrutteringsratene langt mer variabel. Selv om tvillingratene i Nord-Trøndelag har en nedadgående tendens er de relativt høye i sammenlignet med resten av landet. 2

3 Innhold Sammendrag... 2 Forord... 5 Kommentarer til rapporten... 6 Nord-Trøndelag... 7 Hjorteviltregion Frosta kommune Levanger kommune Meråker kommune Stjørdal kommune Elg Stjørdal kommune Hjort Verdal kommune Elg Verdal kommune Hjort Hjorteviltregion Leksvik kommune Mosvik Hjorteviltregion Flatanger kommune Inderøy Namdalseid kommune Steinkjer kommune Verran kommune Hjorteviltregion Fosnes kommune Høylandet kommune Namsos kommune Elg Namsos kommune Hjort Nærøy kommune Overhalla kommune Hjorteviltregion Grong kommune Lierne kommune Namsskogan kommune Raarvihken tjïelte/ Røyrvik kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune

4 4

5 Forord I fikk Naturdata i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppdraget med å utarbeide en bestandsvurdering for elg og hjort for kommunene i Nord-Trøndelag. Denne rapporten er derfor år tre i dette oppdraget. Alle kommunene unntatt Vikna og Leka deltar. Alle kommunene er imidlertid medtatt i samledata for fylket og for regionene. Hensikten med rapporten er å gi en vurdering av dagens tilstand, og råd om videre forvaltning av elgbestanden kommunevis i Nord-Trøndelag. I tillegg er det utarbeidet en vurdering for tre kommuner på hjort. Vurderingene er i hovedsak basert på data fra Hjorteviltregisteret og SSB og innsendte målsettinger fra kommunene. Alle kommunene har i de regionvise hjorteviltmøtene fått presentert store deler av de tabellene som foreligger i rapporten, samt tilrådningsanbefalingen fra Naturdata. Røyrvik, mai Ane J. Tangvik, Bodil Haukø og Erling J. Solberg 5

6 Kommentarer til rapporten Datagrunnlaget for denne rapporten er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. I tillegg har enkelte kommuner sendt inn data som ikke er registrert i Hjorteviltregisteret. Innsendte data er kun brukt på kommunenivå, og ikke tatt med i aggregering av data til region- og fylkesnivå. Kolonnen «Antall skjema» i Tabell 1 angir antall jaktfelt som har levert sett elg skjema hvert år. Endringer i antallet skjema levert kan skyldes endring i hvordan data registreres eller endring av jaktfeltstrukturen. Vi har ikke oversikt over hvordan jaktfeltstrukturen for kommunene har endret seg over tid, og kan derfor kun si om alle skjema er levert for siste jaktår. For de kommuner med utvidet jakttid er observerte dyr og felte dyr samt antall jegerdager under utvidet jakttid i og med i en egen tabell. Dette er hentet fra sett elg registreringer og forutsetter at sett elg materialet er registrert på datonivå. Anbefalingene som er gjort i rapporten er basert på kommunens målsetting, samt de data som er lagt inn i Hjorteviltregisteret og SSB. Anbefalingen angir størrelsen på et årlig jaktuttak. Hvor stor kvoten må være for å oppnå riktig uttak blir opp til den lokale forvaltningen. Rapporten er utarbeidet av Naturdata i samarbeid med NINA. 6

7 Nord-Trøndelag For kommunene i Nord -Trøndelag foreligger det mye og gode sett elg registreringer, slaktevekter og jaktstatistikk i Hjorteviltregisteret og hos SSB. Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB.For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Nord-Trøndelag i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager jaktfelt Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Nord-Trøndelag i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,89 Snitt ,89 7

8 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Nord-Trøndelag i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært økende antall registrerte jegerdager i Nord-Trøndelag og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent og den har vært gjennomsnittlig 89 i perioden - (Tabell 2). Antall registrerte slaktevekter har økt (Tabell 3). 8

9 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall sett elg pr. jegerdag for Nord-Trøndelag har vært relativt stabil siden, men med en nedgang de siste tre årene. Sett elg pr. jegerdag var 0,72 i (Figur 1). Dette er høyt over antallet elg sett pr. jegerdag på landsbasis som var 0,48 i. Antall felte elg har variert mellom 4548 og I ble det felt 5357 elg (Figur 1). Tabell 4 viser fordelingen av felte elg pr.10 km 2 fordelt på kommunene. Avskytningsmønsteret er stabilt med en avskytning av kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2) Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag , ,85 0,80 0,75 0,70 0 0,65 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 9

10 2001 Tabell 4. Antall felte elg pr 10 km 2 i kommunene i Nord-Trøndelag i. Tallene baserer seg på innrapportert tellende areal samlet for kommunen og felte elg. Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Kommune Antall felte elg pr 10 km 2 Flatanger 2,2 Fosnes 3,2 Frosta 2,9 Grong 3,3 Høylandet 4,6 Inderøy 5,7 Leksvik 6 Levanger 6,6 Lierne 2,8 Meråker 1,5 Namdalseid 6,9 Namsos 3,9 Namsskogan 2,8 Nærøy 2,7 Overhalla 6,7 Røyrvik 1,1 Snåsa 2,8 Steinkjer 8 Stjørdal 5,2 Verdal 1,7 Verran 2,1 Vikna 6,2 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Nord-Trøndelag i perioden Data fra SSB, med unntak av hvor data er fra Hjorteviltregisteret. 10

11 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank fram til ca., men har siden holdt seg stabil. I var kjønnsraten 2,28 (Figur 3). Dette er betydelig høyere enn ku pr. okseforholdet på landsbasis som var 1,83 i. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okser felt av sett Sett ku pr. okse ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Nord-Trøndelag i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Kalv pr. ku-raten viser en svak negativ trend i perioden (Figur 4), hovedsakelig fordi antall kalv pr. kalvku synker. Dette er samme trend som på landsbasis. Sett kalv pr. ku var 0,65 i, noe som er det samme som landsgjennomsnittet for sett kalv pr ku.. I hadde 28 % av kalveførende kyr tvillingkalv. Dette er høyere enn om man sammenligner med resten av landet, hvor 22 % av kyrne har tvillingkalv. Sett kalv pr. ku 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 0,58 0,56 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Nord-Trøndelag i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 11

12 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel kyr med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Nord-Trøndelag i perioden Andelkalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). For okseåring var snittvekten for kg mens den for - var 129 kg. For kuåring var snittvekten 125 kg og 122 kg for samme perioder. Det er imidlertid viktig å merke seg at antall registrerte slaktevekter og antall kommuner med slaktevektdata har økt i perioden. Disse endringene kan derfor helt eller delvis skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner med data.vi ser også en positiv tendens de siste årene på slaktevektene, for Nord-Trøndelag, noen regioner og for enkelte kommuner de siste årene. 12

13 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Samlet tilrådning fra Naturdata for Nord-Trøndelag (med unntak av Vikna og Leka) er et uttak på elg. I ble det tildelt av de kommunene som var med i rapporten elg og felt elg. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr. Fylke Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunene Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 Nord Trøndelag* *Unntatt Vikna og Leka 13

14 Hjorteviltregion 1 Frosta, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommuner i enkelte år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 1 mangler det slaktevekter for Frosta, Levanger og Verdal i. I tillegg er det for Stjørdal og Verdal utarbeidet vurderinger for hjort. Det er ikke sammenstilt data for hjort på regionsnivå. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 1 i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt

15 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt , , , , , , , , , ,89 Snitt ,90 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 1 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 1 og det registreres et høyt antall sette elg (Tabell 1). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er i gjennomsnitt 90 %. I var fellingsprosenten 89 (Tabell 2). Antall slaktevekter som er registrert fra Hjorteviltregion 1 har økt svakt (Tabell 3). Flere av kommunene i Hjorteviltregion 1 er med i Overvåkprogrammet for hjortevilt, noe som sikrer et stort antall slaktevekter. 15

16 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser og avskytning Antall sett elg pr. jegerdag for Hjorteviltregion 1 har vært stabil siden. I var antallet 0,62 (Figur 1), noe som er under antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag som var 0,72. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 1 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 1 i perioden Data fra SSB, med unntak av hvor data er fra Hjorteviltregisteret. 16

17 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, er redusert siden. I var kjønnsraten 2,37 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i var 2,28. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 1 i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettinger for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i kalv pr. ku-raten i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvku-rate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 1 var i på 0,63, omtrent samme nivå som i hele fylket, 0,65. 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 17

18 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,45 1,30 1,15 1,00 0,85 0,70 0,55 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Hjorteviltregion 1 i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men viser en negativ trend fra (Figur 6, Tabell 3). Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 1 i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 18

19 Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 1 er et uttak på 11 dyr. Dette noe over uttaket i som var på 1127 dyr (Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over tildeling, antall felte dyr og anbefalt uttak fra Naturdata. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt Felt Naturdatas anbefalte uttak

20 Frosta kommune Kommunens målsettinger -, videreført fra 2016: Frosta kommunestyre vedtok i møte følgende bestandsplanmål som ledd i vedtaket av ny bestandsplan og avskytningsavtale for hele Frosta kommune 15, jf. sak 40/12: Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal gjennom sin forvaltning forsøke å stabilisere elgstammen på et nivå som gir grunnlag for et årlig uttak av 30 dyr pr år. Avskytningsavtale Gjelder hele kommunen da rettighetshaverne, henholdsvis Frosta fjellstyre og Frosta grunneierlag, samarbeider om plan og forvaltning: 1. Den årlige fellingskvoten som tildeles Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre skal tildeles samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i hjorteviltforskriftens God sunnhet, kvalitet og produksjon pr. produksjonsdyr må være en målsetting. Dette kan oppnås ved at det i bestandsplanen tilstrebes følgende: Ku/okse forhold i sett-elg skal ikke være høyere enn 2:1 Kalv pr. ku i sett-elg skal ikke være under 0,6 Felling av kalver og 1 ½ -åringer legges opp til totalt å bli minst 60 % av totalt tildelte dyr. Kalv må utgjøre minst 40 % av den totalt tildelte kvote i bestandsplanområdet Felling av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Felling av okser 2 ½ år og eldre må ikke overstige 20 % av tildelt kvote Det tilstrebes å spare voksne okser i første jaktperiode ( ) Alle voksne dyr under 150 kg regnes som 1 ½ år (ungdyr) Kommentarer til målsettingene: Målsettingene fra - ble videreført og gjelder for ny planperiode. Frosta har utarbeidet spesifikke og målbare målsettinger. De ønsker en årlig avkastning på 30 dyr med maksimalt 2 kyr pr. okse i bestanden. I ble det felt 28 elg i Frosta, og de er således innenfor målsettingen. For fremtiden anbefaler vi at de også utarbeider målsettinger med hensyn til sett elg pr. jegerdag. Det tilstrebes å spare voksne okser i perioden , og 20

21 det ble ikke skutt noen voksne okser i denne perioden i. Frosta har vektgrense. Alle voksne dyr under 150 kg regnes som ungdyr. Det er likevel viktig å merke seg at skutte dyr skal rapporteres i riktig alderskategori til Hjorteviltregisteret og SSB. Dataomfang og kvalitet: For Frosta kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Frosta kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseårig Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,62 Snitt ,88 21

22 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n Snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Frosta er arealmessig en liten kommune og har derfor få elg i bestanden og få antall sett elg under jakta (Tabell 1). Kommunen begynte å registrere data på jaktfeltnivå i, og alle fire jaktfeltene i Frosta har levert sett elg skjema i perioden -. I ble det kun jaktet på tre av jaktfeltene (Tabell 1). Jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 429 jegerdager pr. år de siste ti årene, men har økt i perioden. I ble det registrert 424 jegerdager i kommunen, mens antallet var 266 i. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er jevnt over høy med en gjennomsnittlig felling på 88 % over hele perioden (Tabell 2). I og var andel felte noe redusert fra tidligere år. De fleste slaktevekter registreres som følge av at Frosta kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Flest vekter er tilgjengelig for kalver og åringsdyr. Sett elg materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det lave antallet observasjoner og jegerdager er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksverdiene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag var bestandstettheten av elg i Frosta på topp i 2001 og, og siden har bestanden sunket (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag har sunket fra 1,50 i 2001 til 0,40 i. Avskytningen av elg nådde toppen ett år senere enn sett elg pr. jegerdag, med 83 felte dyr. I var fellingen redusert til 28 dyr (Figur 1). Fellingsprosenten har i hele perioden vært høy, til tross for nedgang i bestanden. Avskytningsmønsteret har variert i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 45 % kalv og omtrent 25 % ungdyr. De siste årene har det vært en stor nedgang i andelen eldre okser skutt, og i 22

23 Felte elg Sett elg pr. jegerdag ble det ikke felt eldre okser. I gjennomsnitt ble det felt 52 % hanndyr og 48 % hunndyr i perioden (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 90 1, ,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Frosta kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Frosta kommune i perioden Data fra SSB, med unntak av og hvor data er fra Hjorteviltregisteret. 23

24 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, økte fram til, men har siden sunket. Kjønnsraten var på 1,05 i (Figur 3). Dette er i samsvar med forvaltningsmålet om maksimalt 2 kyr sett pr. okse. Prosent okse felt av sett økte fram til, men har siden sunket. De siste to årene har prosent okse felt av sett vært svært lav. I ble 6 % av observerte okser felt. Dette er en økning fra da det kun ble felt 3 % av observerte okser (Figur 3). Den lave observerte kjønnsraten er sannsynligvis et resultat av lav okseavskytning de siste årene, og delvis av at okser ikke felles før i oktober. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Frosta kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 24

25 Rekrutteringsindeksene har i perioden vært høye. Det er stor variasjon mellom år og en svakt nedadgående trend de siste ti årene (Figur 4 Figur 5). I ble 22 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens 36 % ble sett med tvillingkalv i ,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Frosta kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Frosta kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 25

26 Det er ingen tydelig trend i vektutviklingen for ungdyr (Figur 6). Fra - hadde vektutviklingen en negativ trend, mens gjennomsnittsvekta for de to siste årene har økt. Imidlertid var det kun få vekter tilgjengelig fra åringsdyr de to siste årene (Tabell 3) og følgelig er gjennomsnittsvektene svært usikre Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Frosta kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Det er stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Frosta kommune i perioden (Figur 7). De viktigste enkeltårsakene er elg påkjørt av bil og skutt som skadedyr. I jaktåret ble det registrert fire elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 13 % av jaktuttaket. I ble det ikke påkjørt elg som ikke ble registrert som drept (Tabell 4) Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt \Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Frosta kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 26

27 Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Frosta ønsker en bestand som tillater et jaktuttak på 30 dyr årlig og en kjønnsrate på under 2 kyr sett pr. okse. Kommunen har hatt høy avskytning av elg de siste årene og bestandstettheten målt i sett elg pr. jegerdag er redusert vesentlig. I ble det felt 28 dyr. Kjønnsraten i bestanden er nå under forvaltningsmålet (maksimum 2 kyr sett pr. okse) og mye tyder på at bestanden nå produserer et overskudd tilsvarende eller lavere enn måluttaket (maksimum 30 dyr). Som følge av store endringer over kort tid, er det dog mye usikkerhet beheftet med størrelsen på dagens bestand. For 2016 anbefaler Frosta et uttak på 30 dyr (Tabell 5) og avventer responsen i sett elg pr. jegerdag i 2016 før vi konkluderer med om dette er tilstrekkelig for å holde bestanden på ønsket nivå. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

28 Levanger kommune Kommunens målsettinger -2017: Det er en målsetting å stabilisere elgbestanden i kommunen til et årlig uttak på maksimalt 250 dyr. Elgbestanden skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestanden kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Kjønnsfordelingen mellom eldre ku og eldre okse skal ikke overstige 2,5 kyr pr. okse som sumtall for kommunen, og ikke mer enn 3 kyr pr. okse i noen vald. Elgbestand skal ikke representere en trussel om biologisk mangfold Elgbestanden skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting Elgens helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. Kommentarer til målsettingene: Levanger kommune har både generelle og spesifikke målsettinger. De spesifikke målsettingene går på ønsket uttak og sett ku pr. okse. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. 28

29 Dataomfang og -kvalitet: For Levanger kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret. Avskytningsdata og irregulær avgang er hentet fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Levanger kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku0 Ukjent okse ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskyting felt , , , , , , , , , ,91 Snitt ,92 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n

30 Snitt Snitt Snitt I Levanger kommune registreres det et høyt antall sette elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Et unntak var i og da det kun ble registrert sett elg data fra ett jaktfelt. Dette forklarer de store utslagene i indeksverdier i disse årene. Fra leverte nesten alle jaktfeltene i Levanger sett elg skjema, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden. I ble det registrert 2606 jegerdager i kommunen. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger på gjennomsnittlig 92 % de siste ti årene. I var fellingsprosenten 91. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Levanger kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt (Tabell 3). For er det registrert flere slaktevekter enn det er felte dyr for enkelte av kategoriene. Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett elg materialet i Levanger til å være av høy kvalitet, med unntak for årene og. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Levanger kommune har de siste fem årene hatt en voksende elgbestand, men en nedgang siste året. Sett elg pr. jegerdag var høyest i med 0,89. I var sett elg pr. jegerdag 0,77. Antall felte elg har økt de siste årene. I ble det felt 307 dyr, mot 227 felte elg i 2001 (Figur 1). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det omtrent 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. De siste årene har det vært et stabilt uttak av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen (Figur 2). 30

31 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 350 1, ,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Levanger kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Resultatene i og er basert på ufullstendige data. Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % Felte elg fordelt på alder og kjønn i prosent 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Levanger kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. 31

32 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall ku sett pr. okse, er redusert de siste årene og var i på 2,53 (Figur 3). Til sammenligning ble det observert over 3,71 ku pr. okse i. Prosent okse felt av sette okser har også gått ned. De siste fem årene har under 30 % av observerte okser blitt felt. Det foreligger ingen data for og (Tabell 1) i Hjorteviltregisteret. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse i Levanger kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Kalveproduksjonen i Levanger er høy og var spesielt høy i begynnelsen av perioden. I 2001 ble det sett 0,97 kalv pr. ku, men raten var nede i 0,66 i. I ble det observert 0,73 kalv pr. ku (Figur 4). Hovedgrunnen til den høye kalveproduksjonen er at en stor andel av kyrne produserer tvillingkalver (Figur 5). Tvillingraten har sunket svakt i perioden (Figur 5). 32

33 ,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Levanger kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. Indeksen regnes ut ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Resultatene i og er basert på ufullstendige data. Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Levanger kommune i perioden Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Resultatene i og er basert på ufullstendige data. Data fra Hjorteviltregisteret. 33

34 I var slaktevektene på åringsdyr svært lave, til tross for at det er et høyt antall vekter som ligger bak resultatet (Figur 6). Dette skyldes 19 registreringer med vekt under 90 kg for åringsoksen og 22 registreringer med vekt under 90 kg for åringsku. Til sammenligning er det kun én vekt under 90 kg for de resterende årene. Vi antar at flere individer er gitt feil alder i. Fra og var vektene oppe på et mer normalt nivå. Det er en tendens til nedgang i slaktevektene for kalv. Åringdyr har hatt en positiv trend siden, og åringsoksen veide 137 kg i (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Levanger kommune i perioden -. Data i er sannsynligvis beheftet med feil. Data fra Hjorteviltregisteret. Antallet fallvilt av elg har variert noe mellom år i Levanger kommune, og var spesielt høyt i (Figur 7). Det er særlig fallvilt i kategorien «andre årsaker» som har økt. Antall påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet har variert mellom 3 og 11 elg i perioden - (Tabell 4). I ble det registret irregulær avgang på 37 elg, noe som utgjør 12 % av jaktuttaket. 34

35 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Levanger kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil, Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, drept ikke drept drept ikke drept Tilrådinger Levanger kommunen har ei målsetting om en bestand som tillater en årlig avskytning på maksimalt 250 elg og med maksimalt 2,5 sett kyr pr. okse. Sett ku pr. okse har de to siste årene vært på dette nivået, men det er en liten tendens til økning i kjønnsforholdet siste år. For å holde seg innenfor målsettinga kan avskytningen av hunndyr økes. 35

36 Bestandstettheten er nå på vei ned (nedgang i sett elg pr. jegerdag) etter rekordhøy avskytning og irregulær avgang i og utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag antyder at bestanden kan befinne seg rundt et nivå med en årlig tilvekst før jakt på 250 elg. For å være på den sikre siden anbefaler vi likevel et uttak på 270 dyr i 2016 (Tabell 5). Utviklingen i sett elg pr. jegerdag i 2016 vil så være avgjørende for videre avskytning i årene som kommer. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen 2016 Felt Naturdatas anbefalte uttak

37 Meråker kommune Kommunens målsettinger Overordnet målsetting: Meråker kommune skal ha biologisk sunne hjorteviltstammer som er bærekraftige i forhold til beitetilgang og artsmangfoldet. Bestandsnivå skal søkes å være på en størrelse slik at konflikter i forhold til jord-, skog-, beite- og reindriftsnæring, private hager og friluftsliv minimaliseres. Videre skal bestandsnivå og avskytning søke å redusere viltulykker på veg og bane til et minimum. Innenfor disse rammene skal hjortevilt forvaltes til beste for verdiskapningen i kommunen, og jegerinteressene. Meråker kommune ønsker en stabil lokal elgstamme Gjennomsnittlige slaktevekter skal i planperioden ikke synke Beitetrykket på vinterbeite bør ned Tilstrebe ku/okse forhold på 2:1 Kjønnsfordeling på 50/50 % på avskyting kalv (1/2 år) og ungdyr (1 ½ ) Minimum 20 % av avskytningen av tildelt kvote skal rettes mot trekkelg, og elg i sentrums- og landbruksområde Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote i planperioden Elg drept på jernbane bør reduseres, og rydding og sikring langs jernbane bør bedres opp mot tidligere år Registrert irregulær avgang bør ikke overstige 5 % av tildelt kvote i planperioden Kommentarer til målsettingene: Kommunen har utarbeidet overordna ønsker for elgbestanden og spesifikke mål om bestandsstruktur, kondisjon, avskytningsmønster og skadeomfang. Kommunen har imidlertid ingen forvaltningsmål om samlet avskytning eller bestandsstørrelse. Av den grunn kan flere av forvaltningsmålene best innfris dersom bestanden reduseres til et minimum (minimale skog-, landbruk- og trafikkskader), noe som neppe avspeiler kommunens ønsker. Vi anbefaler at kommunen også vektlegger konkrete mål for bestandens størrelse og avkastning i det videre arbeidet med målsettinger. I herværende evaluering forholder vi oss til kommunens ønsker en stabil bestand, hvilket vi tolker som at den ikke bør øke eller synke vesentlig fra nivået i. 37

38 Alternativt bør kommunen definerer hva som er akseptabelt nivå på beiteskader, og deretter overvåke skadeomfanget fortløpende. Målsettingen om et uttak av kalv og ungdyr fordelt på 50:50 hann- og hunndyr kan la seg gjennomføre for ungdyr, men er vanskelig for kalver som sjeldent lar seg kjønnsbestemme i en jaktsituasjon. Dataomfang og -kvalitet: For Meråker kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Meråker kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku0 Ukjent okse ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter ordinær jakttid i Meråker kommune. År Sett Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Totalt Antall okse ku0 ku1 ku2 kalv ukjent sett felt jegerdager Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , ,81 38

39 , , ,93 Snitt ,91 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt n Snitt Snitt Snitt I Meråker kommune registreres det i underkant av 1000 sett elg hvert år og jaktinnsatsen er moderat (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Meråker leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt vesentlig i perioden. I ble det registrert 1746 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1239 i. I var 241 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 22 av dyrene ble felt etter (Tabell 2). Jaktuttaket har vært høyt (opp mot 100 %) i forhold til kvoten (planlagt årlig avskytning). I var fellingsprosenten 93 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg som følge av at Meråker kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi vurderer sett elg materialet i Meråker til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) enkelte år kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. 39

40 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, er bestandstettheten av elg i Meråker nå omtrent på samme nivå som i starten av studieperioden. Bestandstettheten var på topp i, med 0,87 elg sett pr. jegerdag, men er redusert til 0,46 elg sett pr. jegerdag i (Figur 1). I perioden - har antallet felte elg økt, noe som forklarer nedgangen av i antallet observerte dyr pr. jaktinnsats (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Meråker kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 50 % kalv, og i underkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en stabil avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). 40

41 2001 Prosent osker felt av sette Sett ku pr. okse % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte dyr fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Meråker kommune i perioden Data fra SSB, med unntak av årene da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har økt siden starten av studieperioden (Figur 3). I ble det observert 2,61 ku pr. okse. De siste årene har det vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3), noe som kan føre til en mer balansert kjønnsrate på sikt. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Meråker kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 41

42 I perioden var det en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). Sett kalv pr. ku hadde en oppsving i, som i hovedsak skyldes større andel kalveførende kyr. I hadde 12 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens 27 % hadde tvillingkalv ved tusenårsskiftet. Også andel kalveførende kyr har sunket i perioden. Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i kommunen i Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Meråker kommune i perioden Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 42

43 2001 Også slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 134 kg, mens den i var 117 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver (Figur 6). Tallmaterialet for veide dyr har i enkelte år vært lavt (Tabell 3) og noe av variasjonen kan skyldes dette. 150 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Meråker kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt i Meråker kommune har variert mellom år. Det var en topp i antall fallvilt - med 69 dyr. Etter dette har antall fallvilt sunket (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. De siste årene er det allikevel en betydelig nedgang av elg drept på jernbanen. I jaktåret ble det registrert 19 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 12 % av jaktuttaket og 11 % av tildelt kvote. I tillegg ble det registrert en elg som er påkjørt men ikke drept i (Tabell 5). 43

44 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak Meråker kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av bil ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog ikke drept Tilrådinger: Meråker ønsker en stabil bestand med et ku pr. okseforhold på 2. Bestanden har gått ned siden, og er nå på et nivå med 0,46 elg sett pr. jegerdag. Uttaket på 155 elg i var tydeligvis større enn tilveksten. Antallet ku sett pr. okse er imidlertid over 2,5 og av den grunn må det fortsatt felles moderat med okser for å nå målet om 2 kyr pr. okse. Med en lavere andel kyr vil bestandens produktiviteten synke. Kalveproduksjonen har jevnt over vært negativ i perioden. Sannsynligvis synker kalverekrutteringen på grunn av høy bestandstetthet og høy konkurranse om maten, og av den 44

45 grunn er det liten grunn til å øke bestanden for å produsere flere kalver (da vil kalv pr. ku raten sannsynligvis synke ytterligere). Imidlertid var det en svak økning i rekrutteringsindeksene i, så muligens har bestandsreduksjonen hatt en effekt. Kommunen ønsker også å redusere irregulær avgang, til et nivå under 5 % av tildelt kvote. De siste årene har andelen vært %. I tillegg ønsker de redusert beitetrykk. Færre elg i vinterbestanden vil føre til redusert beitetrykk og i tillegg er det mulig at en lavere andel elg vil trekke ned til veger og jernbane, med påfølgende redusert risiko for å omkomme i trafikken. For å få til en reduksjon i stammen kan det være nødvendig med et uttak på 150 dyr eller mer i. Skal elgbestanden derimot stabiliseres på nivået i bør uttaket reduseres. Anbefalt uttak for 2016 er 140 dyr med dagens avskytningsstruktur (Tabell 6), eller noe lavere dersom prosentvis flere kyr felles fra bestanden. Dette tror vi kan føre til en bestand på nivå med tilstanden i -. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Tildelt av Naturdatas Naturdatas anbefalte kommunen Felt anbefalte uttak uttak

46 Stjørdal kommune Elg Kommunens målsettinger Elgen i Stjørdal skal bedre sin kondisjon, og bestandstettheten skal stå i forhold til bæreevne og samfunnsaksept. Slaktevektene skal ikke gå videre ned, men på sikt økes. Reproduksjonen skal bli bedre, og vi skal ha flere kyr som produserer tvillingkalver. Kjønnsbalansen skal bli sunnere, gjennom at vi skal ha flere eldre og fullvoksne okser i bestanden. Målsettingene for elgbestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett elg pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom ku/ okse skal ikke overstige 2:1 Slaktevekt på 1,5 åringer skal stabiliseres og på slutten av perioden vise økning Tvillingraten (sett kalv pr kalvku) skal økes og mot slutten av perioden være 1,35 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 70 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 40 %) Okse maks 15 % (2,5 år og eldre) Ku min 15 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett elg er for bestanden. Samtidig bør den samlede hanndyrandelen i avskytningen ikke overstige 50% for å kunne øke okseandelen i bestanden. Det betyr at kjønnssammensetningen av åringsdyr bør tilstrebes en fordeling på 50:50. - Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av elg i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Kommentar til målsettingene: Stjørdal kommune har utarbeidet målsettinger med varighet De har laget 46

47 spesifikke og målbare målsettinger som vil kunne etterprøves i etterkant. Flere av målene er imidlertid svært ambisiøse (eks. tvillingrater over 35 %) og kan neppe innfris med stor sannsynlighet med mindre bestanden reduseres kraftig. Stjørdal ønsker at sett elg pr. jegerdag ikke skal overstige 0,5, men har ingen nedre grense. I var antallet elg sett pr. jegerdag 0,57. I tillegg ønsker kommunen at ku pr. okseforholdet ikke skal overstige 2. I praksis betyr det at jaktuttaket først må økes, for deretter å reduseres i takt med bestandsnedgangen. Samtidig må avskytningen dreies mer over på kyr. I første omgang tror vi det kan være smart å redusere bestanden til ønsket nivå (< 0,50 elg sett pr. jegerdag) og deretter bruke noen år på å rette opp kjønnsraten. I slutten av perioden kan man så vurdere om bestandsnedgangen har vært tilstrekkelig til at vekter og tvillingrater har økt, eller om bestanden må reduseres ytterligere i neste planperiode for å nå disse målene. Dataomfang og -kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Stjørdal kommune i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt

48 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,82 Snitt ,83 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Stjørdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Mange av jaktfeltene leverer sett elg skjema hvert år og i leverte 59 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt i perioden. I ble det registrert 5565 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 4804 i. Også jaktuttaket er høyt, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I var fellingsprosenten 82 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg som følge av at Stjørdal kommune inngår i Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Et stort antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antall elg sett og den høye jaktinnsatsen, vurderer vi sett elg materialet i Stjørdal til å være av høy kvalitet. 48

49 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag har bestandstettheten hatt en negativ trend etter. I var sett elg pr. jegerdag 0,57 (Figur 1). Avskytningen av elg var høyest i med 562 felte dyr, og var i redusert til 455 felte dyr (Figur 1). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 50 % kalv, og i overkant av 20 % åringsdyr. De siste årene har det vært en økning i antall eldre dyr skutt. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag ,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. 49

50 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i, men har siden sunket. I ble det observert 2,53 ku pr. okse, en svak nedgang fra året før. I ble 21 % av observerte okser felt (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Stjørdal kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har jevnt over vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2001-, men med variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). Denne trenden skyldes i stor grad at færre kyr får tvillingkalver. I ble 19 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens i underkant av 40 % av kalveførende kyr ble sett med tvillingkalv ved tusenårsskiftet. 50

51 ,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Stjørdal kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kvalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Stjørdal kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 51

52 2001 Også slaktevektene har hatt en negativ trend, særlig etter (Figur 6). I 2001 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 138 kg, mens den i var 125 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr og kalver. Vektene for åringskyr har de siste tre årene vist en svak oppgang (Tabell 3) Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Stjørdal kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Stjørdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept på jernbanen. I jaktåret ble det registrert 36 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 10 % av jaktuttaket. I ble det ikke registrert påkjørt elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). 52

53 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Stjørdal kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Stjørdal kommune ønsker en elgbestand på et nivå som ikke overstiger 0,50 elg sett pr. jegerdag og en bedre bestandskondisjon. Det er også ønskelig å redusere ku pr. okseforholdet til under 2. De siste årene har dette ligget mellom 2 og 3. Sett elg pr. jegerdag er fortsatt over målet om maks 0,5 (gjennomsnittlig 0,56 siste fire år) og viste kun en svak nedgang ved en avskyting på 455 dyr i. Avskytning bør derfor fortsatt 53

54 holdes høy for å kunne redusere bestanden til ønsket nivå. For 2016 anbefaler vi et uttak på 465 elg med dagens struktur i avskytningen (Tabell 5). Uttaket kan reduseres noe dersom det felles en større andel hunndyr enn hanndyr. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr for. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

55 Stjørdal kommune Hjort Kommunens målsettinger, Stjørdalshjorten skal fortsatt kunne karakteriseres som store dyr i god kondisjon. Målsettingene for hjortebestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom sett kolle pr bukk skal ikke overstige 1,5:1 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 60 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 20 %) Bukk maks 20 % (2,5 år og eldre) Kolle min 20 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett hjort er for bestanden. Kjønnsfordeling mellom ungdyrkategoriene bør være 50:50 - Trafikkdrept (på vei) hjort skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av hjort i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Målsetting for bestandsutviklingen av hjort skal utredes nærmere med tanke på muligheter for en differensiering med tanke på hvor vi ønsker økning, stabilisering og reduksjon av bestanden i kommunen. Kommentarer til målsettingene: Stjørdal kommune har utarbeidet målbare målsettinger med varighet fra til Sett hjort pr. jegerdag skal ikke overstige 0,5, og forholdet mellom sett kolle pr. bukk skal ikke overstige 1,5. I ble det sett 0,27 hjort pr. jegerdag og følgelig er det godt rom for 55

56 bestandsøking innenfor forvaltningsmålet. I tillegg er hjorten relativt klumpvis fordelt i Stjørdal, hvilket betyr at bestanden kan vokse mye i områder uten hjort i dag, uten å komme i konflikt med forvaltningsmålet. Vi tolker derfor målene dithen at kommunen ønsker en viss vekst i hjortebestanden. Hvorvidt vektene vil tåle en stor bestandsøking er mer usikkert. Disse bør derfor overvåkes fortløpende. Dataomfang og kvalitet: For Stjørdal kommune har vi benyttet sett hjort data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør det for fremtiden skilles mellom observasjoner fra innmarksjakt og utmarksjakt. Stjørdal har registret sett hjort på datonivå for opptil 3 jaktfelt siden. Det oppfordres til å fortsette med dette for alle jaktfeltene i kommunen. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Spissbukk Bukk Kolle Kalv Ukjent Sum sette Antall Antall hjort jegerdager skjema Snitt

57 Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, og planlagt avskyting og andel felt i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukkeåring Kolleåring Eldre Eldre Planlagt Andel bukk kolle avskytning felt , , , , , , , , , Snitt Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ år Kolle 1 ½ år Eldre bukk Eldre kolle Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt n Snitt I Stjørdal kommune var det en stor økning i antall jegerdager med hjortejakt frem til, men i var registrert jaktinnsats omtrent halvert fra året før. Dette skyldes trolig at det kun 22 jaktfelt leverte sett hjort skjema i mot 30 jaktfelt året før (Tabell 1). Varierende antall jaktfelt som registrerer sett hjort er et generelt fenomen i kommuner med koloniserende hjort og vil ofte føre til at sett hjort pr. jegerdag-indeksen i liten grad klarer å fange opp økningen i bestandsstørrelsen. Dersom jaktlagene først begynner å rapporterer sett hjort når de første hjortene observeres og felles, vil bestandsøkningen reflekteres bedre av antall jaktlag som leverer sett hjort data og antall hjort felt enn av antall hjort sett pr. jegerdag. 57

58 2001 Felte hjort Sett hjort pr- jegerdag Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte hjortene i Stjørdal kommune, men fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent er antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønnsog aldersgruppene. På grunn av de relativt få observasjonene og det faktum at bestanden fortsatt synes å ekspandere innenfor kommunen, er det viktig å tolke indeksverdiene med forsiktighet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Antall sett hjort pr. jegerdag har variert mellom 0,41 og 0,12 i perioden -. I ble det observert 0,27 hjort pr. jeger pr. dag (Figur 1). I samme periode har jaktuttaket økt fra drøye 20 til snaue 100 hjort i. Etter dette har uttaket sunket og i var jaktuttaket på 77 hjort. Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag ,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Stjørdal kommune i perioden Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Også avskytningsmønstret har variert siden begynnelsen av perioden (Figur 2). Den store variasjonen i avskytningsmønster skyldes sannsynligvis det lave antall dyr skutt og generelt lav fellingsprosent. Jevnt over felles det flere hanndyr enn hunndyr fra bestanden (Figur 2). 58

59 Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk 2001 Felte hjort fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Stjørdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har variert i perioden. Ut fra tilgjengelige data var kjønnsraten skjevest i begynnelsen av perioden. I var den på 1,49. De siste to årene har 20 % av de observerte bukkene blitt felt. Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukker felt av sett Sett kolle pr. bukk ,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i kommunen i perioden -. Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 59

60 Indeksen sett kalv pr. kolle har sunket i perioden, og var i på 0,44 (Figur 4). Antall sett spissbukk pr. bukk har variert noe mellom år. Indeksen var høyest i med 0,67 spissbukk observert pr. bukk. I var spissbukk pr. bukk raten redusert til 0,29 (Figur 5). 0,65 Sett kalv pr. kolle 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. kolle i kommunen i -. Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 Sett spissbukk pr. bukk Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i kommunen i -. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene varierer mye mellom år, og det er ingen tydelig trend i vektutviklingen (Tabell 3 og Figur 6). Variasjonen mellom år skyldes sannsynligvis at antall veide dyr fortsatt er relativt beskjedent i Stjørdal kommune. I var åringsbukken 56 kg, og åringskollen 49 kg. 60

61 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Bukkekalv Kollekalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall fallvilt av hjort har variert mye mellom år i Stjørdal kommune (Figur 7). Det høyeste antall ble registrert i - og - med henholdsvis 12 og 13 dyr. Den viktigste enkeltårsaken er hjort drept på jernbanen. I jaktåret ble tre hjort drept utenom ordinær jakt. Én hjort ble påkjørt med ikke drept i (Tabell 4) Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt av hjort (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 61

62 Tabell 4. Antall hjort påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av Påkjørt av bil, Påkjørt av bil, drept ikke drept tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Stjørdal kommune ønsker en bestand som ikke overstiger 0,5 sett hjort pr. jegerdag. Bestandstettheten er under målet, og det er rom for å øke bestanden. Avskytingen av hjort gikk kraftig ned i, uten at tildelingen endret seg, eller at observerte dyr skulle tilsi en drastisk endring i bestanden. For økte jaktuttaket igjen, og det ble felt 77 dyr. Sett hjort pr. jegerdag er også økende. Det er sannsynlig at det er variasjon og noe feil i datagrunnlaget, blant annet på grunn av varierende registeringsinnsats. Vi anbefaler et jaktuttak på 80 hjort i 2016 (Tabell 5) og tror at dette vil tillate en fortsatt vekst i hjortebestanden i Stjørdal. For å få til en bedre oversikt over utviklingen i hjortebestanden bør alle jaktfelt i Stjørdal registrere Sett hjort, selv der det ikke observeres hjort. Dette vil forhindre at stor variasjon i jaktinnsatsen påvirker indeksverdiene fra år til år. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

63 Verdal kommune Elg Kommunens målsettinger -: For elg ønskes en stabil utvikling av elgbestanden, noe som over år innebærer gjennomsnittlig årlig uttak i størrelsesorden dyr. Det er et siktemål at all forvaltning av elg i kommunen skal være basert på flerårige bestandsplaner utarbeidet av rettighetshaverne innenfor en rasjonell valdstruktur. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentar til målsettingene: Verdal kommune har målsettinger utarbeidet for perioden -. Disse er gjeldene til de blir revidert. Det er ingen målbare målsettinger utover ønsket uttak i perioden, det spesifiseres ingen ønsket struktur, kondisjon eller skadeomfang. Målet kan oppnås ved å tildele tilstrekkelig antall dyr, så lenge bestanden har tilstrekkelig antall produksjonsdyr. For å spisse forvaltningen anbefaler vi kommunen å utarbeide mer spesifikke målsettinger med hensyn til bestandsstruktur, bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster. Dette gjør det også enklere å evaluere bestandsforvaltningen over tid. Dataomfang og -kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verdal kommune i perioden -. År Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Ukjent okse kalv sett jegerdager skjema Snitt

64 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,02 Snitt ,93 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Verdal kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Alle jaktfeltene i Verdal leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært relativ stabil i perioden. I ble det registrert 2894 jegerdager i kommunen, en liten nedgang fra året før. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I var fellingsprosenten 102. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. For er det registrert flere slaktevekter enn det er felte dyr for kukalv og åringsokse. 64

65 2001 Felte elg Sett elr pr. jegerdag Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Verdal til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg i Verdal kommune økt svakt i perioden (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag var 0,67 i, mot 0,53 i Avskytningen har også økt svakt, i takt med sett elg pr. jegerdag (Figur 1). I ble det felt 254 elg i kommunen, det høyeste antallet registrert i studieperioden (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe over 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Det har vært en jevn avskytning av eldre dyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (57 %) enn hunndyr (43 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). 65

66 2001 Prosemt okse felt av sett Sett ku pr. okse % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har i perioden variert mellom 2 og 4,5. Kjønnsraten var høyest i, med over 4 kyr sett pr. okse, men er siden redusert. I var den 2,10. Prosentandelen okser felt av sett har fulgt indeksen sett ku pr. okse (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verdal kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ trend i rekrutteringsindeksene, men med variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). Sett kalv pr. ku var i 0,67. I ble 27 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta (Figur 5). 66

67 ,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Verdal kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,44 1,34 1,24 1,14 1,04 0,94 0,84 0,74 0,64 0,54 0,44 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Verdal kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har vært stabile i perioden - og viser ingen tydelig trend over tid (Figur 6). Dette skiller seg fra resten av hjorteviltregionen og fylket hvor slaktevektene har en negativ utvikling. I var åringsoksen 129 kg, det samme som den veide i

68 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verdal kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden var det en økning i antall registrerte fallvilt i Verdal kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt og drept av motorkjøretøy. I tillegg er det en stor andel elg som omkommer av andre årsaker. I jaktåret ble det registrert 15 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 5,9 % av jaktuttaket. Det er ikke registrert elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet i (Tabell 4). 25 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak for Verdal kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 68

69 Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil Påkjørt av bil Påkjørt av tog drept ikke drept drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Verdal kommune har en målsetting om ei avskyting på dyr. De siste fire årene har kommunen hatt en avskyting innenfor ønsket uttak ( ). Etter siste års uttak på 254 elg er bestandstettheten målt i sett elg pr. jegerdag økende, noe som tyder på at uttaket er lavere enn tilveksten. I inneværende år anbefaler vi derfor kommunen å øke uttaket. Dette vil forhåpentligvis gi en bestand som er noe lavere, men som på sikt vil tillate et uttak på dyr (Tabell 5). Vi anbefaler et uttak på 260 dyr i Verdal. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

70 Verdal kommune Hjort Kommunens målsettinger -: For hjort ønskes en utvikling der gjennomsnittlig årlig uttak økes til et nivå mellom 30 og 50 dyr. De hjortetette deler av kommunen bør forvaltes i.h.t. bestandsplan. Målsettingene gjelder til de blir revidert. Kommentarer til målsettingene: Dagens avskytning er allerede over 30 hjort. Med forsiktig høsting i ytterligere noen år, kan bestanden økes til et nivå der den jevnlig produserer et utbytte på dyr. Dataomfang og kvalitet: For Verdal kommune har vi benyttet sett hjort data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene. I materialet er det ikke delt på hjort sett på innmark og hjort sett i utmark. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør det for fremtiden skilles mellom observasjoner fra innmarksjakt og utmarksjakt. Tabell 1. Antall hjort sett, fordelt -. År Sett spissbukk Sett bukk Sett kolle Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall jaktfelt Snitt

71 Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukkeåring Kolleåring Eldre Eldre Planlagt Andel bukk kolle avskytning felt r , , , , , , , , , ,68 Snitt ,59 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukkeåring Kollåring Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Jaktinnsatsen målt som antall jegerdager har vært rimelig stabil fra til, men økte vesentlig i (Tabell 1). Det siste skyldes at antall jaktfelt med innlevering av skjema økte fra 18 til 32. I ble det registrert sett hjort data fra 16 jaktfelt. Data på slaktevekt er innsamlet fra en relativt stor andel av de skutte hjortene. Fordi jaktuttaket fortsatt er beskjedent, er imidlertid antall dyr med data lavt innen de enkelte kjønns- og aldersgruppen (Tabell 3). 71

72 2001 Felte hjort Sett hjort pr- jegerdag Vi vurderer kvaliteten på det innsamlede materialet som rimelig bra, men på grunn av det lave antallet observasjoner og store variasjonen i antall jaktfelt med data, kan vi forvente mye tilfeldig variasjon i indeksverdiene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall hjort sett pr. jegerdag, så vokste bestanden fra til. Siden har verdiene falt kraftig. Årsaken til dette, samt den store variasjonen mellom år, kan delvis være at enkeltindivider av hjort observeres på et varierende antall jaktfelt. På det viset blir totalantallet observasjoner dividert med et svært varierende antall jegerdager mellom år (Tabell 1). De siste to årene er sett hjort pr. jegerdag økt, og i var ble det observert 0,43 hjort pr. jegerdag. Ingen sterke tendenser til nedgang er å spore i antallet hjort felt (Figur 1). Felte hjort og sett hjort pr. jegeredag Felt totalt Sett hjort pr. jegerdag ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Verdal kommune i perioden Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønsteret har variert mye siden 2001 (Figur 2). I starten av perioden ble det skutt relativt mye bukk (50 % i 2001), men andelen har sunket i takt med økende avskytning. I ble det felt 34 % bukk. Siste år er også andelen eldre dyr felt (34 %) redusert i forhold til tidligere år. 72

73 2001 Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte hjort fordetl på alder og kjønn % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Verdal kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk sank jevnt i perioden I ble det sett 1,94 kolle pr. bukk, mens det i 2001 omtrent var fire koller pr. bukk (Figur 3). Prosent bukk felt av sett har hatt en nedadgående trend i perioden og var i omtrent 11 % (Figur 3). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk ,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Verdal kommune i perioden Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 73

74 Indeksen sett kalv pr. kolle har i perioden variert rundt et gjennomsnitt på 0,54. Sett kalv pr. kolle var i på 0,56 (Figur 4). Også indeksen sett spissbukk pr. bukk har variert noe i perioden. Sett spissbukk pr. bukk var i - på omtrent 0,60, men hadde en vesentlig økning i til 1,42 (Figur 5). Sett kalv pr. kolle 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 4. Sett kalv pr. kolle i Verdal kommune i Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. Sett spissbukk pr. bukk 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i Verdal kommune i perioden Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Det mangler registrerte slaktevekter for enkelte kategorier i enkelte år, og for er det ikke registrert noen slaktevekter for hjort. På grunn av at jaktuttaket er såpass lavt er det likevel lite med data for vurdering av vektutviklingen (mindre enn ti dyr pr. kategori). Vektene ligger mye på det samme nivået som i Stjørdal kommune. 74

75 Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Det er registret lite fallvilt av hjort i perioden. På det meste er det registrert to dyr døde av andre årsaker enn jakt. Det er ikke registrert påkjørsler av hjort i Verdal kommune der hjorten ikke er drept i ulykken (Tabell 4). 3 Fallvilt fordet på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog 1 0 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak for Verdal kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB 75

76 Tabell 4. Antall hjort påkjørt av bil og tog. Antall hjort påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret År Påkjørt av motorkjøretøy, drept 1 Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Det er et mål for kommunen at uttaket skal økes og ligge på et nivå mellom dyr. De siste tre årene har det vært felt omtrent 30 hjort, og således er de innenfor målsettingen. Hjortebestanden i Verdal er fortsatt liten og følgelig observeres og felles det relativt få dyr hvert år. I tillegg fordeler hjorten seg ofte klumpvis, noe som gjør det vanskelig å følge bestandsutviklingen basert på sett hjort data alene. Anbefalt uttak for 2016 er 30 dyr med et avskytningsmønster som i (Tabell 5). Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

77 Hjorteviltregion 2 Leksvik og Mosvik Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. For Hjorteviltregion 2 er datamaterialet fullstendig. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,85 Snitt ,93 77

78 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 2 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 93 i perioden - (Tabell 2). Antallet dyr med slaktevekt registrert i Hjorteviltregion 2 har vært svakt økende i perioden (Tabell 3). Utvikling i bestandsindekser og avskytning Bestandstettheten, målt som antall sett elg pr. jegerdag, viser en nedadgående trend i perioden I var antallet elg sett pr. jegerdag 0,59 (Figur 1), noe som er under antallet sett i Nord-Trøndelag samme år: 0,72. Avskytningen har variert rundt 300 pr. år, men var lavere i starten og slutten av perioden. Avskytningsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden, men med en svakt økende andel kalv i avskytningen. I ble det felt snaue 50 % kalv og snaue 70 % kalv og ungdyr (Figur 2). 78

79 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag 400 0, , , ,60 0,50 0,40 0, , ,10 0 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 2 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % % 70 % 60 % 50 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år 40 % 30 % % Okse 1 ½ år % Kukalv 20 % % Oksekalv 10 % % Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 2 i perioden Data fra SSB, med unntak for og - da data er fra Hjorteviltregisteret. 79

80 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket fra 3,22 i starten av perioden til 2,72 i (Figur 3). Dette er høyere enn kjønnsraten i Nord-Trøndelag, som i var 2,28. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse Prosent okse felt av sette okser Sett ku pr. okse ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregionen i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i sett kalv pr. ku i perioden (Figur 4), noe som skyldes både synkende kalv pr. kalvkurate og andel ku med kalv (Figur 5). En tilsvarende utvikling ser vi på fylkesnivå. I ble det sett 0,54 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 (Figur 4), noe som er lavere enn antallet sett kalv pr. ku i fylket: 0,65. 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 Sett kalv pr. ku 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 2 i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 80

81 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 1 i perioden Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har hatt en negativ utvikling i perioden (Figur 6). Gjennomsnittlig slaktevekt for okseåring var 125 kg i den første del av perioden (-), mens den var på 121 kg i siste del av perioden (-). For åringsku sank slaktevekten fra 117 kg i første del av perioden til 114 kg i siste del av perioden. Kalvevektene har vært mer stabile, særlig for åringsku (Figur 6, Tabell 3) Gjennomsnittlig slaktevekt Okseåring Kuåring Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunene i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. 81

82 Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 2 er et uttak på 290 dyr. I ble det tildelt 328 elg mens det ble felt 278 elg (Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for Hjorteviltregion 2. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunene Felt Naturdatas anbefalte uttak

83 Leksvik kommune Kommunens målsettinger -: Øke andelen med eldre produksjonsdyr (hunn og hann) i stammen. "Sett ku per okse" forholdet basert på registreringer fra "Sett - elg" bør ikke overstige 2,5 ved utgangen av perioden -. "Sett kalv per ku" bør være minst 0,70 ved utgangen av perioden -. Tilstrebe en stabilisering/økning av slaktevekter på kalver og 1 ½ -åringer. Gjennomføre beiteregistreringer som kan nyttes i forvaltningen av elgstammen. Bestanden av elg skal stabiliseres innenfor et nivå som gir en stabil årlig avskyting på ca. 180 dyr. Kommentar til målsettingene: Leksvik har flere spesifikke forvaltningsmål. Mål på utviklingen i bestandsstørrelse og bestandsstruktur (kjønn og alder) er vanligvis de enkleste å oppnå fordi de er direkte knyttet til jaktuttak og avskytningsmønster. Vekter og antallet kalv pr. ku vil i større grad være et resultat av valgt bestandsstørrelse og av beitetilbudet. Leksvik bør imidlertid merke seg at målet om en avskytning på 180 dyr krever en bestand som ligger nær de historisk høyeste bestandsstørrelsene i kommunen. Dette er høyt, særlig i betraktning av at kommunen har erfart synkende rekrutteringsrater og samtidig ønsker seg lavere kuandel. Dette betyr at kalveproduksjonen for en gitt vinterbestand har sunket. Dersom vekter og rekrutteringsrater har sunket som følge av høy bestandstetthet og stor konkurranse om maten hvilket er sannsynlig er det lite trolig at disse vil øke med dagens valg av bestandsstørrelse. Kommunen ønsker også en større andel reproduserende dyr (både okser og kyr) i bestanden. Dette kan muligens oppnås ved å øke uttaket av kalv og åringsdyr ytterligere. Høyere uttak av unge dyr er en fordel dersom en ønsker å øke uttaket fra en gitt vinterbestand. Uttaket av disse aldersgruppene er imidlertid relativt høyt allerede. Ved utarbeidelse av nye målsettinger anbefaler vi kommunen å etablere forvaltningsmål som bedre balanser bestandsstørrelse og bestandskondisjon (vekter og rekrutteringsrater). 83

84 Dataomfang og -kvalitet: For Leksvik kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Leksvik kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskytning felt , , , , , , , , , ,92 Snitt ,94 84

85 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Leksvik kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Stort sett det samme antallet jaktfelt leverer sett elg skjema i Leksvik hvert år; i leverte 26 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt i perioden. I ble det registrert 1840 jegerdager mens tilsvarende tall i var Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er gjennomsnittlig 94 %. I var fellingsprosenten 92. Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av de skutte elgene. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Leksvik til å være av høy kvalitet. 85

86 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en jevn nedgang i bestandstettheten av elg i Leksvik kommune siden (Figur 1). I var sett elg pr. jegerdag 0,64. Avskytningen var høyest i med 202 felte elg. Avskytningen har vært stabil de siste årene og i var uttaket 173 dyr (Figur 1). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det 50 % kalv, og i overkant av 15 % åringsdyr. Andelen eldre kyr skutt har økt i perioden, med et spesielt høyt uttak i. Det er en relativt balansert avskytning av hanndyr og hunndyr i bestanden, men hovedsakelig på grunn av høy avskytning av kukalv (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 250 1, , ,80 0, , ,20 0 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felte elg) og sett elg pr. jegerdag i Leksvik kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 86

87 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte elg fordelt på kjønn og alder % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Leksvik kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, varierte lite i perioden 2001-, men økte så til oppunder 4 ku pr. okse i og etter flere år med høy okseavskytning. I var kjønnsraten redusert til 2,53, i samsvar med at færre av de observerte oksene ble felt (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Leksvik kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 87

88 Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2001-, men med variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). I ble 16 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens 40 % av kyrne ble observert med tvilling i 2001 (Figur 5). 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Leksvik kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Leksvik kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 88

89 Også slaktevektene viser en negativ trend i perioden, særlig etter (Figur 6). De siste tre årene har det vært en viss oppgang i åringsvekter, men antallet veide dyr er lavt (Figur 6 - Tabell 3). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Leksvik kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en generell økning i antall registrerte fallvilt i Leksvik kommune. Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I tillegg utgjør omkommet av andre årsaker en stor andel av den irregulære avgangen. I jaktåret ble det registrert 13 elg døde utenom jakt (Figur 7), noe som utgjør ca. 8 % av jaktuttaket. Det ble også påkjørt sju elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet i (Tabell 4) Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Leksvik kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 89

90 Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Kommunens ønsker en bestand med et årlig uttak av 180 dyr, samt økte slaktevekter og rekrutteringsindekser. Som antydet over er det lite sannsynlig at disse målene er gjensidig forenelige. Dersom kommunen fortrinnsvis ønsker å øke avskytningen, må bestanden først økes. Dette kan oppnås ved å felle færre dyr enn tilveksten og i tillegg fokusere på unge dyr. Dette vil imidlertid neppe føre til økt bestandskondisjon heller tvert imot. For å øke vekter og rekrutteringsrater, må sannsynligvis vinterbestanden vesentlig ned. Ku-okseforholdet har bedret seg i planperioden, og var i omtrent på 2,5 ku pr. okse, som var forvaltningsmålet. En fortsatt høy avskytning av kalv og ungdyr vil virke positiv med hensyn til å øke andelen eldre dyr i bestanden. Tatt i betraktning nedgangen i kalveproduksjon de siste årene (lavere kalv pr. ku), og forventninger om ytterligere nedgang når kuandelen synker (lavere ku pr. okse), er det ikke sannsynlig at Leksvik tåler høyere bestandstetthet uten at dette går på bekostning av bestandskondisjonen. Vi anbefaler derfor kommunen å beholde en høy avskytning, heller enn å redusere uttaket. Dette vil føre til at bestanden synker og at jaktuttaket på sikt også vil synke. Vi anbefaler et uttak på 170 dyr (Tabell 5), og fortsatt forsiktig uttak av eldre okser. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr for. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

91 Mosvik Mosvik kommune ble slått sammen med Inderøy kommune i. Elgforvaltninga følger fortsatt den gamle kommuneinndelingen, og kommunen er delt i to: Inderøy og Mosvik. Målsettingene og fallviltgrafen er felles for de to områdene Kommunens målsettinger -2016: Det skal opprettholdes bærekraftige hjorteviltbestander. Reduksjon med 0-visjon for hjorteviltpåkjørsler på veg og jernbane. Reduksjon på beiteskader på granskog. Beite og tråkkskader på dyrket mark skal være innenfor et akseptabelt nivå. Beiteskader på lagret fôr holdes på et lavt nivå. Kommentarer til målsettingene: Inderøy kommune har lite målbare målsettinger. Redusert skadeomfang i skog, på landbruksmark og i trafikken kan best oppnås ved å redusere elgbestanden så mye som mulig, men vi antar det ikke er ønskelig. Når Inderøy kommune skal utarbeide nye målsettinger anbefaler vi at de lager målsettinger som sier noe om bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag), bestandsstruktur, ønsket avskytning og avskytningsmønster. Vi tror også at det kan være hensiktsmessig å utarbeide ulike målsettinger for gamle Mosvik og Inderøy. De to delene av kommunen tilhører to ulike hjorteviltregioner og har ulike utfordringer. Dataomfang og -kvalitet: For Mosvik har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. Slaktevektdata for er tidligere sendt inn av kommunen, og er ikke registrert i Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Mosvik i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema

92 Snitt Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Mosvik. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt Andel avskyting felt , , , , , , , , , ,76 Snitt ,83 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt

93 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag I Mosvik registreres det et moderat antall sett elg hvert år (< 1000) og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Omtrent det samme antallet jaktfelt leverer sett elg skjema hvert år. I ble det registrert sett elg fra 20 jaktfelt (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt svakt i perioden. I ble det registrert 1556 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1398 i (i 19 jaktfelt). I var 176 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 15 av dyrene ble felt etter (Tabell 2). Jaktuttaket er relativt høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 80 %. I var fellingsprosenten 76 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra en stor andel av skutte elg i Mosvik (Tabell 4). Det sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et rimelig godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Vi vurderer sett elg materialet i Mosvik til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har det vært en jevn nedgang i bestandstettheten av elg i Mosvik i perioden (Figur 1). Sett elg pr. jegerdag var høyest i begynnelsen av perioden med 0,83, mens antallet i hadde sunket til 0,53. Avskytningen har gått ned fra 152 skutte elg i til 105 felte dyr i (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Mosvik i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 93

94 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 Avskytningsmønsteret har holdt seg nokså stabilt i perioden (Figur 2), med en svakt økende andel felt kalv og synkende andel felte eldre dyr. I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 40 % kalv og rundt 30 % åringsdyr. Kjønnsfordelingen i uttaket er omtrent 50/50 (Figur 2). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Mosvik i perioden Data fra SSB, med unntak for og - da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, varierte i perioden Kjønnsraten var høyest i, med 4,05 men har siden sunket. Imidlertid var det en økning i med 3,08 sett ku pr. okse mot 2,24 i. Samme oppgangen var det i prosent okser felt av sette okser i (Figur 3). Prosent okser felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Mosvik i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 94

95 Sett kalv pr. ku og andel kyr med kalv viser en svakt økende trend i perioden 2001-, men med en liten nedgang i jaktåret. (Figur 4 Figur 5). I var sett kalv pr. ku 0,54, redusert fra 0,62 i (Figur 4). Tvillingraten har sunket i perioden, og svært få kyr ble sett med tvillingkalv i (Figur 5, Tabell 1). 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 Sett kalv pr. ku 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Mosvik i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Mosvik i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 95

96 Slaktevektene for åringsokser har sunket svakt i perioden (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 118 kg, mens den i var 125 kg. Vekten for kalver og åringskyr viser ingen tilsvarende trend (Figur 6, Tabell 4) Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Mosvik i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden varierte antallet registrerte fallvilt i Inderøy kommune (fallviltdata for Mosvik og Inderøy samlet) mellom 8 og 26 (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken var elg påkjørt av bil. I jaktåret er det registrert 16 elg døde utenom jakt. I tillegg ble to elg påkjørt, men ikke drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Inderøy kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 96

97 Tabell 5. Antall elg påkjørt av bil og tog. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt og drept av motorkjøretøy Påkjørt av motorkjøretøy ikke drept Påkjørt og drept av tog Påkjørt av tog, ikke drept Tilrådinger: Kommunens målsettinger er lite spesifikke og omhandler kun et ønske om redusert skadeomfang på skog, jordbruk og i trafikken. Dette kan best oppnås ved å redusere bestanden. Det ble felt 105 elg sist jaktår noe som er det laveste uttaket i perioden. (Figur 1). Samtidig synes tettheten å være svakt fallende. Likevel ble det registrert mye fallvilt i Mosvik har også lave og noe synkende vekter og lave rekrutteringsindekser. En redusert bestandstetthet kan på sikt føre til at disse øker og at antallet fallvilt reduseres. Som følge av store forskjeller i elgbestandenes kondisjon (vekter og rekrutteringsindekser) mellom gamle Mosvik og gamle Inderøy, anbefaler vi forskjellige forvaltningsmål for de to delene i neste planperiode. For å redusere skadeomfanget på skog, jordbruk og i trafikken anbefaler vi at det høye jakttrykket opprettholdes og bestanden reduseres. Uttaket på 105 elg i kan ha redusert bestanden noe, men for å øke nedgangen anbefaler vi et uttak på 120 elg i 2016 (Tabell 6). Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av Naturdatas anbefalte anbefalte uttak kommunen Felt uttak

98 Hjorteviltregion 3 Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Steinkjer, Verran Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommer i enkelte år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og i Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 3 mangler tildeling og fellingstall for (gamle) Inderøy og Steinkjer kommune i, slaktevektdata for Steinkjer i, Flatanger i - og, Verran i -, og Namdalseid i -. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Hjorteviltregion 3 i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager jaktfelt Snitt

99 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt okse ku avskytning Andel felt , , , , , , , , , , ,91 Snitt ,12 For blir fellingsprosenten svært høy på grunn av at planlagt avskytning mangler for Steinkjer. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært et økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 3. I ble det registrert jegerdager i regionen og det er høyest i perioden. Det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent i perioden - (Tabell 2). Antall registrerte slaktevekter har økt fra rundt 900 i begynnelsen av perioden over 1490 i (Tabell 3). 99

100 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 3 har økt siden, men med en nedgang de tre siste årene. I var antallet 0,83 (Figur 1), noe som er høyere enn antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag: 0,72. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elgskutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 3 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 3 i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 100

101 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, er redusert i perioden I var kjønnsraten 2,38 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i var 2,28. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 3 i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Utviklingen i kalv pr. ku-raten har variert mellom år i perioden, med en negativ trend siden 2001 (Figur 4). Hovedårsaken er svakt synkende tvillingrater (Figur 5). Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 3 var i på 0,65. 0,80 Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 3 i Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 101

102 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i kommunene i Hjorteviltregion 3 i Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden, på alle kalvevekter og okse 1 ½ år. På ku 1 ½ år har den variert noe, men er nå på samme nivå som i starten av perioden. (Figur 6). Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan noe av forklaringen i utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 3 i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. 102

103 Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 3 er et uttak på inntil 1505 dyr, noe som er 41mindre dyr enn det som ble felt i. I ble det tildelt 1687 elg og felt Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for Naturdatas anbefalte uttak Tildelt Felt Naturdatas anbefalte uttak

104 Flatanger kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: De kommunale målsetninger bygger på, og ligger innenfor rammen av de nasjonale målsetninger. For alle tre hjorteviltartene legger forvaltningen opp til en livskraftig og sunn bestand og at den samfunns- og næringsmessige nytten skal ivaretas. Elgbestanden i kommunen skal forvaltes ut fra målsetning om å ha en mest mulig stabil bestand i en størrelsesorden som produserer ca 125 dyr årlig En elgbestand som har et kjønnsforhold på under 3 hunndyr pr hanndyr basert på settelg data. Redusere faren for kollisjon mellom bil og elg ved å tilstrebe gode sikt-soner inn mot veg, og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområde til hovedvegnett gjennom kommunen. Opprettholde gode leveområder for elgen både med tanke på næringstilgang og skjul. Opprettholde en sunn og livskraftig elgbestand både på kort og lang sikt. Elgbestanden skal i størst mulig grad forvaltes av grunneiere / rettighetshavere gjennom godkjente bestandsplaner. Kommentar til målsetningene: Flatanger har generelle og spesifikke målsettinger. De ønsker en årlig avkastning på 125 dyr, med maksimum tre hunndyr pr. hanndyr i bestanden. I år som i fjor anbefaler vi Flatanger å være mer kvantitative med hensyn til ønsket bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og avskytningsmønster i framtidige planer. Bestandstetthet og bestandsstruktur (kjønns- og alderssammensetning) lar seg relativt enkelt styre ved å variere tildelingen av dyr, og bestandstettheten som velges er ofte styrende for bestandskondisjonen (vekter og rekrutteringsrater), beitetrykket og antallet trafikkulykker. Et annet råd er at målsetningene også tidsspesifiseres. Dataomfang og -kvalitet: 104

105 For Flatanger kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. Slaktevektdata for enkelte år er tilsendt av Flatanger kommune. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Flatanger kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Sett ku1 Ukjent okse ku0 ku2 kalv sett jegerdager jaktfelt Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,71 Snitt ,78 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden

106 År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt N snitt n snitt n snitt N Snitt Snitt Snitt I Flatanger kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Fra har nesten alle jaktfeltene i Flatanger levert sett elg skjema, og i rapporterte 31 av 33 jaktfelt sett elg-data (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden -. I ble det registrert 1338 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 1101 i. Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) har vært relativt høy (i gjennomsnitt 78 %), men var i redusert til 71 % (Tabell 2). Slaktevekter registreres jevnlig fra et middels til stort antall skutte elg (Tabell 3). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn- og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestanden i Flatanger økt jevnt i perioden (Figur 1). I 2001 ble det sett 0,74 elg pr. jegerdag, mot 1,11 i. Også avskytningen av elg har økt i perioden, med en betydelig økning de tre siste årene. I 2001 ble det felt 87 dyr, mens avskytningen var opp i 123 dyr i og 104 dyr i (Figur 1). 106

107 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag ,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Flatanger kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret har stabilisert seg de siste fem årene i Flatanger (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 30 % kalv, og i underkant av 40 % åringsdyr. Uttaket av eldre dyr har vært stabilt. Gjennomgående har det blitt felt mer hanndyr (59 %) enn hunndyr (41 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Flatanger kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 107

108 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var tidligere svært høy men har sunket i perioden I var kjønnsraten 2,38 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen var det også en nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,50 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Flatanger kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall kalv sett pr. ku har økt svakt i perioden 2001-, og viser relativt stor variasjon mellom år (Figur 4). Tilsvarende ser vi en nedgang i tvillingraten og økning i kalvkuraten (Figur 5). I ble 22 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens 31 % ble sett med tvillingkalv i Hovedgrunnen til den svake økningen i sett kalv pr. ku er derfor økningen i andelen kyr med kalv (Figur 5). Denne økningen kan helt eller delvis skyldes nedgangen i andel skutte kalv i perioden (Figur 2). 108

109 ,90 Sett kalv pr. ku 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Flatanger kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Flatanger kommune i perioden Andelen kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 109

110 2103 Slaktevektene viser ingen sterk trend i Flatanger i perioden, men varierer noe mellom år (Figur 6). Dette avviker fra resten av regionen og fylket sett under ett, som har en nedgang i slaktevekter. I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 117 kg, mens den i var 120 kg. Flatanger har imidlertid lavere gjennomsnittsvekter enn i resten av regionen (eks. åringsokser: 132 kg i ). 150 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1,5 år Oksekalv Kukalv 30 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Flatanger kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I Flatanger kommune var det stor årsvariasjon i antall registrerte fallvilt i perioden (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert 17 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 16 % av jaktuttaket. Dette er det høyeste antall fallvilthendelser i perioden. h15 av disse har omkommet av skade eller andre årsaker. Antall elg drept på vei var to i. To elg ble imidlertid påkjørt på vei, men ikke drept i ulykken eller senere avlivet i (Tabell 4). 110

111 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Flatanger kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt på veg. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Flatanger ønsker en bestand med en kjønnsrate under 3 kyr sett pr. okse som kan tillate en årlig avskytning på 125 dyr. I ble det felt 104 elg, noe som tilsvarer anbefalt uttak i (105 elg). Samtidig viste antall elg sett pr. jegerdag en svak vekst, noe som antyder at bestanden er på veg opp. For å nå ønsket jaktuttak er det nødvendig med fortsatt lavere avskytning for senere å øke den når bestanden tillater det. Vi anbefaler ikke økt andel okser i avskytningen. For 2016 anbefaler vi et uttak på 105 elg, det samme som i (Tabell 5). 111

112 Samtidig er det viktig å merke seg at Flatanger de siste årene har hatt høye bestandstettheter og ønsker seg en ytterligere økning. På sikt kan dette føre til reduserte vekter og rekrutteringsrater. Både vekter og rekrutteringsrater bør derfor følges nøye i årene som kommer. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Tildelt av Naturdatas Naturdatas anbefalte kommunen Felt anbefalte uttak uttak

113 Inderøy Inderøy kommune ble slått sammen med Mosvik kommune i. Elgforvaltninga følger fortsatt den gamle kommuneinndelingen, og kommunen er delt i to: Inderøy og Mosvik. Målsettingene og fallviltgrafen er felles for de to områdene. Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Det skal opprettholdes bærekraftige hjorteviltbestander. Reduksjon med 0-visjon for hjorteviltpåkjørsler på veg og jernbane. Reduksjon på beiteskader på granskog. Beite og tråkkskader på dyrket mark skal være innenfor et akseptabelt nivå. Beiteskader på lagret fôr holdes på et lavt nivå. Kommentar til målsettingene: Inderøy kommune har lite målbare målsettinger. Redusert skadeomfang i skog, på landbruksmark og i trafikken kan best oppnås ved å redusere elgbestanden så mye som mulig, men vi antar det ikke er ønskelig. Når Inderøy kommune skal utarbeide nye målsettinger anbefaler vi de lager målsettinger som sier noe om bestandstetthet (sett elg pr.jegerdag), bestandsstruktur, ønsket avskytning og avskytningsmønster. Vi tror også at det kan være hensiktsmessig å utarbeide ulike målsettinger for gamle Mosvik og Inderøy. De to delene av kommunen tilhører to ulike hjorteviltregioner og har ulike utfordringer. Dataomfang og -kvalitet: For Inderøy kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 113

114 Tabell 1. Antall dyr sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Inderøy i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Inderøy. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Inderøy i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,92 Snitt ,93 114

115 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Inderøy i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt N snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Inderøy registreres det et middels antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er også relativt moderat (Tabell 1). Alle jaktfeltene i Inderøy leverte sett elg skjema i. (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i perioden. I ble det registrert 1151 jegerdager i jaktfeltene som tilhører gamle Inderøy kommune mens tilsvarende tall var 869 i. I var 60 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og to av dyrene ble felt etter 1.11 (Tabell 2). Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger rundt 93 %. I var fellingsprosenten 92 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg. Vi anbefaler fortsatt at kommunen ser på antall dyr registrert med slaktevekter for åringsokser i, da dette tallet var dobbelt så høyt som antall felte åringsokser samme år (Tabell 4). Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Sett elg materialet synes å være av høy kvalitet, men på grunn av det relativt lave antallet observasjoner og jegerdager (< 1000) er det sannsynligvis en del tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, var bestandstettheten av elg høyest i med 1,26 sett elg pr.jegerdag (Figur 1). Siden har sett elg pr. jegerdag sunket til 0,61 i. Avskytningen av elg var høyest i, med 163 felte dyr. I var antall felte dyr redusert til 124 (Figur 1). I motsetning til sett elg pr. jegerdag har fellingsprosenten holdt seg stabil i 115

116 Felte elg Sett elg pr. jegerdag perioden i var fellingsprosenten 92 (Tabell 3). Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 30 % kalv, og 45 % åringsdyr, og en lik andel hanndyr og hunndyr i gamle Inderøy kommune (Figur. 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Inderøy i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Inderøy i perioden Data fra SSB, med unntak for og - da data er fra Hjorteviltregisteret. 116

117 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall ku sett pr. okse, var stabil fram til. Siste del av perioden har variert noe. I ble det sett 1,79 ku pr. okse. I overkant av 32 % av observerte okser ble felt i (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i Inderøy i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene har variert noe i perioden (Figur 4 Figur 5). Tvillingraten har økt svakt siste året, men på grunn av synkende andel kyr med kalv ser vi ingen endringer i sett kalv pr. ku. I ble 45 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mens snaue 49 % ble sett med tvillingkalv i ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Inderøy Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 117

118 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Inderøy i Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 143 kg, mens den i var 135 kg. Vektene ligger likevel høyt over gjennomsnittet for resten av regionen (åringsokser veide i 132 kg i Hjorteviltregion 3). Kalvene viste en økning i (Tabell 3). 170 Gjennomsnittlig slaktevekter Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 50 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Inderøy i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. 118

119 I perioden var det en nedgang i antall registrerte fallvilt i Inderøy kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Det er registrert fem elg som ble påkjørt men ikke drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Det er viktig å merke seg at disse tallene gjelder for hele Inderøy kommune (både gamle Mosvik og gamle Inderøy) Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog 0 Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Inderøy kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept

120 Tilrådinger: Målsettingen til Inderøy kommune er å redusere skadeomfanget på skog, jordbruk og i trafikken, og følgelig antar vi at de ønsker en reduksjon i elgbestanden. For 2016 anbefaler vi derfor et uttak på 120 elg med samme kjønns og aldersfordeling som tidligere (Tabell 6). Dette vil sannsynligvis få bestanden ytterligere ned slik at beitetrykket og skadeomfanget reduseres. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Tildelt av Naturdatas Naturdatas anbefalte kommunen Felt anbefalte uttak uttak

121 Namdalseid kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: elg i Namdalseid kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr 121

122 - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene Namdalseid kommune har utarbeidet nye kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art, som vil gjelde for jakta Deres mål er å få en vedvarende årlig avkastning på 250 elg og ha en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet. Kjønnsforholdet skal likevel være innenfor rammene av maks 3 kyr pr. okse, og aldersstrukturen vil følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 kyr pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Dataomfang og -kvalitet: For Namdalseid kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret samt data tilsendt fra kommunen for årene -, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Namdalseid kommune i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt

123 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter i Namdalseid kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,94 0,94 Snitt ,92 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n Snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Namdalseid kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namdalseid leverer sett elg skjema hvert år, og i 123

124 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag leverte 53 jaktfelt skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt betraktelig i perioden. I ble det registrert 4544 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3293 i. I var 236 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og femten av dyrene ble felt etter (Tabell 2). Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I var fellingsprosenten 94 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg (Tabell 4). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett elg materialet i Namdalseid til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, var elgbestanden i sterk vekst fra til, men med påfølgende bestandsnedgang de to siste årene (Figur 1). Antall sett elg pr. jegerdag sank fra 1,27 i til 0,83 i, mens avskytningen av elg har økt i samme periode (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namdalseid kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønsteret har vært stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv og 30 % åringsdyr. Det felles også i snitt en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen, og det samme var tilfelle i (Figur 2). 124

125 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namdalseid kommune i Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket i perioden, og var på 2,45 i (Figur 3). Det har også vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett i perioden (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namdalseid kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 125

126 Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en svak negativ trend (Figur 4 Figur 5). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater over 30 %, men ikke de fem siste årene. I ble 26 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta. 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i kommunen i Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namdalseid kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 126

127 Slaktevektene har sunket svakt i perioden (Figur 6). I 2001 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 130 kg, mens den i var 123 kg. Åringskyr viste en positiv utvikling i. (Figur 6). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namdalseid kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært store variasjoner i antall registrerte fallvilt i Namdalseid kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert ni elg døde utenom jakt, noe som utgjør litt over 2 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i påkjørt 6 elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5) Fallvilt fordelt på årsak Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt ulovlig Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namdalseid kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 127

128 Tabell 5. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept drept Tilrådinger: Namdalseid ønsker en bestand som produserer et høstbart overskudd på 250 dyr, gitt at kjønnsraten er under 3 kyr pr. okse. Avskytingen i var på 362 elg, noe som ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag var vesentlig over tilveksten. Basert på erfaringen fra -, tror vi tilveksten fortsatt er noe høyere enn forvaltningsmålet og anbefaler derfor at bestanden fortsatt senkes noe. For 2016 anbefaler vi et uttak på 300 elg ( Tabell 6.) Strukturen i avskytningen bør ikke endres mye før en har funnet riktig nivå på bestandsstørrelsen. På sikt kan kalv og ungdyrraten økes ytterligere for å oppnå et høyest mulig forhold mellom antallet dyr skutt og antallet dyr i vinterbestanden. Store endringer i sett elg pr. jegerdag over kort tid gjør at både bestandsutviklingen og dagens nivå er beheftet med stor usikkerhet. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Tildelt av Naturdatas anbefalte Naturdatas anbefalte uttak kommunen Felt uttak

129 Steinkjer kommune Kommunens målsettinger -, videreført 129

130 Kommentar til målsettingene: Steinkjer kommune har både generelle og spesifikke målsettinger. De ønsker å ha en stabil elgstamme med et årlig uttak på ca. 700 dyr, og en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig avkastning (optimal best mulig avkastning og verdiskaping). Bestandsstrukturen skal likevel være innenfor rammene av maksimalt 3 kyr pr. okse og en aldersstruktur som følger av et spesifisert avskytningsmønster. Fordi produktiviteten (målt som antall dyr skutt av antall dyr i vinterbestanden) øker med andelen kyr i bestanden og andelen kalv i jaktuttaket, vil målet best kunne nås ved å holde bestanden ved 3 kyr pr. okse og ved å høste en størst mulig andel kalv. Slaktevektene skal holdes på dagens nivå. Med tallfestede målsettinger er det enklere å se om målene er nådd ved periodens slutt. Steinkjer bør derfor fortsette med målbare målsettinger i neste planperiode. Dataomfang og -kvalitet: For Steinkjer kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Steinkjer kommune i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt

131 Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Steinkjer kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden - År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , ,96 Snitt ,96 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden - År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Snitt n snitt n Snitt n snitt n snitt n Snitt n Snitt Snitt Snitt

132 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag I Steinkjer kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Steinkjer leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har økt i perioden. I ble det registrert 8547 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 7902 i. I var 799 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 56 av dyrene ble felt etter (Tabell 2). Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er gjennomsnittlig 96 %, det samme som i (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et stort antall skutte elg (Tabell 4). Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Steinkjer til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestandstettheten av elg vært relativt stabil i perioden (Figur 1). I 2001 var sett elg pr. jegerdag 0,85 mens det i ble observert 0,88 elg pr. jegerdag. I 2001 var avskytningen i Steinkjer på 699 dyr, sammenlignet med 861 dyr i (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag ,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Steinkjer kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 132

133 2001 Prosent felte okse av sett Sett ku pr. okse 2001 Avskytingsmønsteret har vært stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det omkring 50 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. I gjennomsnitt felles det en høyere andel hanndyr (55 %) enn hunndyr (45 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). Felt elg fordelt på alder og kjønn i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Steinkjer kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har vært nedadgående i perioden I 2001 ble det observert 2,92 ku pr. okse, mens det i ble observert 2,13 ku pr. okse. I takt med denne utviklingen var det også en svak nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Steinkjer kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 133

134 Rekrutteringsindeksene i kommunen er høye, men viser en nedadgående utvikling i perioden (Figur 4 Figur 5). I ble 30 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, mens 38 % av de kalveførende kyrene ble sett med tvillingkalver i ,80 0,78 0,76 0,74 0,72 0,70 0,68 0,66 0,64 0,62 0,60 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Steinkjer kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Steinkjer kommune i Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 134

135 Slaktevektene har sunket i perioden (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringskyr 137 kg, mens den i var 131 kg. For åringsokser har det også vært en nedadgående trend, men vekten gikk opp fra til. I var gjennomsnittlig slaktevekt for åringsokser 137 kg (Tabell 3). Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i kommunen i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. Antall registrerte fallvilt i Steinkjer kommune har vært i underkant av 40 elg de siste fire årene (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert 37 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 4 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde 2 % av uttaket. I tillegg ble det i påkjørt elleve elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 135

136 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Steinkjer kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av bil, Påkjørt av bil, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, ikke drept ikke drept drept drept Tilrådinger: I var det ingen indikasjoner på bestandsnedgang av elg i Steinkjer. Antall elg sett pr. jegerdag er fortsatt høy til tross for høy avskytning. Samtidig er kjønnsraten lavere enn tidligere, hvilket antyder at vinterbestanden må være høyere for å produsere det samme overskuddet av dyr. Det betyr at kommunen fortsatt har en høy bestandstetthet, og høyere enn hva som skal til for å produsere 700 elg i avskytning hvert år. Høy tetthet kan medføre økt beitetrykk og redusert bestandskondisjon. Tendenser på dette ser vi allerede med negativ trend i rekrutteringsrater og slaktevekter, selv om slaktevektene for åringsokser viste en liten økning fra til. Vi tror bestanden må reduseres ytterligere for å nå et nivå der den produserer 700 høstbare dyr i året. For 2016 anbefaler vi en avskytning på 900 elg (Tabell 6) med dagens struktur i 136

137 avskytningen. Hvorvidt dette er tilstrekkelig til å stoppe nedgangen i kalverekruttering og slaktevekter står tilbake å se. Dersom kalveproduksjonen fortsetter å synke, kan målet om 700 felte dyr i året midlertidig opprettholdes ved å øke kuandelen i bestanden (inntil 3 kyr pr. okse). Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av Naturdatas anbefalte Felt uttak kommunen uttak

138 Verran kommune Kommunens målsetting : Verran kommune ønsker gjennom forvaltningen å: a) Ha en elgstamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 100 dyr per år. Gjennomsnittlig felling i den 3-årige bestandsplanen som ble avsluttet i har vært 102 dyr. b) Ha en hjortestamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 45 dyr. Årlig uttak de siste årene har vært på 1/3 av kvoten på 45 dyr. b) Øke okseandelen slik at ku/okseforholdet kommer under 2 kyr/okse og samtidig øke andelen eldre okser c) Legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning basert på tilgjengelig materiale som Sett Elg, Sett Hjort, beiteregistreringer mv. Kommentar til målsettingene: Verran kommune ønsker en bestand som kan gi en årlig avkastning på 100 dyr, og med maksimalt 2 kyr sett pr. okse og en økende andel eldre okser. De siste årene har kommunen redusert elgbestanden mot ønsket nivå, og har en ku pr. okseandel i bestanden nært det kommunale målet. Antallet eldre okser kan økes ved å felle oksene hovedsakelig som ungdyr. Verran har utarbeidet nye målsettinger i 2016, og dette er første året i ny planperiode. Det er kun jaktuttak og kjønnsrate som har tallfestede målsettinger. Det nødvendige jaktuttaket for en gitt vinterbestand ( balansekvantum ) vil imidlertid variere med jaktuttakets sammensetning (høyere jaktuttak desto yngre dyrene er), og av den grunn anbefaler vi kommunen også å etablere målbare forvaltningsmål med hensyn til avskytningsmønsteret ved utarbeidelsen av neste plan. Dataomfang og -kvalitet: For Verran kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har kommunen sendt inn vektdata for tidligere år til Naturdata. Kommunen rapporterer også elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 138

139 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Verran kommune i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Verran kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,78 Snitt ,78 139

140 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n Snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Verran kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og den registrerte jaktinnsatsen er relativt høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Verran har rapportert sett elg data hvert år. (Tabell 1). Registrert jaktinnsats har økt i perioden. I ble det registrert 1558 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall i var I var 233 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og ti av dyrene ble felt etter 1.11 (Tabell 2). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er i gjennomsnitt over 82 %. I var fellingsprosenten 78 (Tabell 3). Verran kommune har opplyst om at et jaktfelt med betydelig tildeling ikke gjennomførte jakt, dette påvirket jaktårets fellingsprosent. Slaktevekter registreres jevnlig fra et stor antall skutte kalver og eldre okser, samt et mindre antall åringsdyr og eldre kyr (Tabell 4). Et høyt antall slaktevekter sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Sett elg materialet i Verran vurderes til å være av god kvalitet, men få observasjoner (< 1000) kan føre til noe tilfeldig variasjon i indeksene. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, er dagens bestandstetthet i Verran kommune lavere enn ved tusenårsskiftet. Bestandstettheten økte fra midten av 2000-tallet, men har sunket de to siste årene (Figur 1). I ble det sett 0,52 elg pr. jegerdag, som er en liten oppgang fra da det ble sett 0,50. Avskytningen av elg var på det høyeste i med et uttak på 146 elg. I var uttaket redusert til 95 elg (Figur 1). 140

141 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Avskytingsmønsteret har variert mye i Verran i løpet av perioden (Figur 2). I - ble det felt spesielt lite kalv. I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv, og i overkant av 30 % åringsdyr. I siste halvdel av perioden har det vært felt en høyere andel eldre dyr fra bestanden. Det felles en høyere andel hanndyr (62%) enn hunndyr (38 %) i kommunen (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Verran kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 141

142 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Verran kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden har stabilisert seg i overkant av 2 kyr pr. okse. Kjønnsraten var høyest i med 3,64, mens samme indeks i var på 2,09 ku pr. okse. I takt med nedgangen i sett ku pr. okse har det også vært en nedgang i prosentandelen okser felt av sett (Figur 4). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Verran kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret, 142

143 Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden I gikk imidlertid indeksen opp fra 0,57 i til 0,65 i (Figur 4 Figur 5). I ble 25 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, mot 10 % i. 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Verran kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Verran kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antallet kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 143

144 2001 Slaktevektene i Verran har sunket i perioden (Figur 6). I 2001 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 126 kg, mens den i var 120 kg. For åringskyr er vekten i betydelig redusert, fra 131 kg i 2001 til 112 kg i (Tabell 4). Kalvevektene viser ikke den samme negative utviklingen Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Verran kommune i perioden Data innsendt fra kommunen. I perioden har det vært stor årlig variasjon i antall registrerte fallvilt i Verran kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I jaktåret - ble det registrert 11 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 10 % av jaktuttaket. I ble det også registrert en påkjørsel av elg der dyret ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 144

145 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Verran kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg påkjørt på veg. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret.. År Påkjørt av motorkjøretøy, Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept drept Tilrådinger: Forvaltningsmålet i Verran er en bestand som kan forsvare et uttak på 100 elg pr. år, med en kjønnsrate under 2 kyr pr. okse. Dagens bestand ligger svært nærme dette målet og av den grunn anbefaler vi et uttak på 100 elg i 2016 (Tabell 5). Uttaket bør samtidig dreies noe mer i retning av kyr for å senke kjønnsraten i bestanden. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

146 Hjorteviltregion 4 Fosnes, Høylandet, Leka, Namsos, Nærøy, Overhalla og Vikna. Tallmaterialet for regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. Det mangler data for enkelte kommuner i enkelte år. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende, om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. I tillegg er det for Namsos utarbeidet vurderinger for hjort. Det er ikke sammenstilt data for hjort på regionsnivå. Leka og Vikna og er etter eget ønske ikke med på den kommunevise vurderingen, men i samledata for Hjorteviltregionen er deres data innlemmet. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 4 i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 4 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , ,88 146

147 , , , , , ,87 Snitt ,89 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 4 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært et økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 4 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 89 %, i perioden - (Tabell 2). Antall elg med slaktevekter registrert i Hjorteviltregion 4 har vært økende (Tabell 3). 147

148 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser og avskytning Antallet sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 4 har økt i perioden I var antallet sett elg pr. jegerdag 0,95, mot 0,74 i 2001 (Figur 1). Dette er høyere enn antallet sett elg pr. jegerdag i Nord-Trøndelag fylke, 0,72 i. Avskytningsmønsteret har også vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr på omtrent 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 4 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 4 i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 148

149 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse har sunket svakt i perioden I var kjønnsraten 2,33 (Figur 3). Dette er noe høyere enn ku okseforholdet i Nord- Trøndelag, som i var 2,28. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 4 i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en økende trend i sett kalv pr. ku og andel ku med kalv i hele perioden (Figur 4 - Figur 5). De lavere verdiene rundt tusenårsskiftet tror vi mest skyldes en lavere andel jaktfelt som rapporterte sett elg i denne perioden. I ble det sett 0,71 kalv pr. ku i regionen, noe høyere enn på fylkesnivået: 0,65. Tvillingraten i regionen ligger jevnt over 30 % (Figur 5). 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 Sett kalv pr. ku 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 4 i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 149

150 2001 Sett kalv pr. kalvku og andely kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0,3 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 4 i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden (Figur 6). Fra er det en positiv trend i alle kategorier. Denne utviklingen sammenfaller med utviklingen ellers i fylket Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 4 i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. 150

151 Samlet tilrådning for Hjorteviltregion 4 (Fosnes, Høylandet, Namsos, Nærøy og Overhalla) er et uttak på 1060 dyr i 2016 (Tabell 5) Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunenes tildeling og antall felte dyr for. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt Felt Naturdatas anbefalte uttak

152 Fosnes kommune Kommunens målsettinger: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: - 80 elg i Fosnes kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre 152

153 - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene: Fra 2016 har Fosnes kommune vedtatt målsetting om et ønsket årlig uttak på 80 dyr. Det er ikke satt noen målperiode, noe vi anbefaler for å bedre kunne evaluere måloppnåelsen. Vi anbefaler også at ulikhetene i bestandsutviklingen på fastlandet og på øya Jøa tas med ved utarbeidelsen av nye målsettinger. I dagens målsettinger ønsker Fosnes å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 80 dyr, maks 3 ku pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. En elgbestand øker i produktivitet (prosentvis avkastning av vinterbestanden) med økende andel elgkyr i bestanden, forutsatt at de aller fleste (men ikke alle) elgkyrne blir bedekt. Kjønnsraten vil sannsynligvis måtte være meget skjev (> 3 kyr pr. okse) før redusert bedekningskapasitet overgår gevinsten av økt andel kyr i bestanden. Det betyr at Fosnes kommune ønsker seg en elgbestand med en kjønnsrate på 3 kyr pr. okse og med en størrelse som tillater et årlig jaktuttak på 80 elg. I teorien kan et jaktuttak på 80 kalv høstes fra en mindre vinterbestand enn et jaktuttak på 80 eldre dyr, men vi antar at Fosnes kommune ønsker at også eldre dyr skal kunne høstes. I vurderingen har vi derfor forhold oss til et avskytningsmønster som samsvarer med de siste årenes praksis. Dataomfang og -kvalitet: For Fosnes kommune har vi benyttet sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 153

154 Tabell 1. Antallet dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter ordinær jakttid. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager Tabell 3. Antallet dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,73 Snitt ,85 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n Snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n

155 Snitt Snitt Snitt I Fosnes kommune registreres det et middels antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er middels (Tabell 1). Alle jaktfeltene i Fosnes leverer sett elg skjema hvert år (Tabell 1). I ble det registrert 979 jegerdager, mens antallet var 885 i. var 14 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og det ble ikke felt noen dyr (Tabell 2). Andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som ble felt har vært på omtrent 0,85 de siste årene, men sank til 0,73 i (tabell 3). Fosnes startet ikke med registrering av aldersspesifikke slaktevekter før i, men registrerer nå jevnlig vekter fra et middels antall skutte elg. Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det relativt store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elgmaterialet i Fosnes til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag økte bestandstettheten av elg fra starten av 2000-tallet og fram til, med en påfølgende reduksjon de seneste årene (Figur 1). I var sett elg pr. jegerdag 0,83. Nedgangen i sett elg pr. jegerdag er i samsvar med den høye avskytningen fra (i snitt 116 elg pr. år) sammenlignet med de foregående årene (i snitt 99 elg pr. år). I ble avskytningen redusert til 97 elg som følge av redusert kvote og fellingsprosent (Tabell 3). 155

156 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Fosnes kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Sammensetningen av jaktuttaket er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i underkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (60 %) enn hunndyr (40 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Fosnes kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. 156

157 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, økte i perioden I var sett ku pr. okse 2,27. Andelen okser felt av sett har variert relativt lite mellom år. I sank andelen til 21 %, fra 27 % i (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Fosnes kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viste en negativ utvikling i perioden (Figur 4 Figur 5). Tvillingratene har i store deler av perioden variert mellom 20 og 30 %, men var i kun 15 %. Dette er det laveste som er registrert i studieperioden (Figur 5). Sett kalv pr. ku 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Fosnes kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 157

158 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr pr. kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Fosnes kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser ingen sterke trender i perioden (Tabell 4 - Figur 6). I veide åringsoksen 124 kg og åringsku var 104 kg Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 20 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Fosnes kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret Antallet registrerte fallvilt i Fosnes kommune varierer mye mellom år, men med en klar tendens til færre fallvilthendelser de siste seks årene (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er 158

159 elg påkjørt av bil. Det er ikke rapportert fallvilt til SSB for jaktåret -206, men data fra Hjorteviltregisteret viser én elg død utenom jakt, noe som utgjør ca. 1 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i påkjørt én elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 12 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Fosnes kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB og Hjorteviltregisteret.. Tabell 5. Antall elg påkjørt av bil..antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy "Ikke drept" Tilrådinger: Fra 2016 ønsker Fosnes kommune en elgbestand som kan produsere et høstbart overskudd på 80 elg pr. år med maksimalt 3 kyt sett pr. okse. Antallet ku sett pr. okse er fortsatt under målet på maksimalt 3. Antall felte dyr de siste fire årene har variert mellom 97 og 124 (115 elg pr. år i gjennomsnitt), noe som synes å ha vært mer enn den årlige tilveksten (synkende antall elg 159

160 sett pr. jegerdag). Samtidig er sett elg pr. jegerdag høyt. Basert på utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, tror vi bestanden nå er på et nivå som tåler et uttak på 80 dyr, men som følge av store endringer over kort tid kan det være at indeksverdiene ikke er helt representative for bestandsutviklingen. For å unngå at bestanden øker igjen anbefaler vi for 2016 et uttak på 90 dyr (Tabell 6). I tillegg kan det felles en noe høyere andel okser. Forhåpentligvis vil dette være tilstrekkelig til å få en mest mulig produktiv bestand innenfor rammene av de rådende forvaltningsmålene. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Naturdatas Tildelt av anbefalte uttak Felt anbefalte uttak kommunen

161 Høylandet kommune Kommunens målsettinger -2017: Overordnet mål for elgforvaltningen Forvalte en bærekraftig høyproduktiv elgstamme som sikrer biologisk mangfold, med et årlig uttak på ca dyr som et langsiktig mål. Elgbestanden skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon. Elgbestanden skal ligge på et mest mulig stabilt nivå. Kommunal ramme i planperioden Avskyting av kalver og 1 ½ åringer skal være minst 65 % av totalt tildelte elger. Kalv bør utgjøre minst 25 % av den totalt tildelt kvote i bestandsplanområdet. Beskatning av kyr 2 ½ år og eldre må ikke overstige 12 % av tildelt kvote. Kalveførende ku må ikke felles fra kalv. Dersom kua ved et uhell felles, må også kalven felles. Felling av hanndyr 1 ½ år og eldre, må ikke overstige 60 % av tildelt dyr. Ved endrede forutsetninger og vurderinger av bestandsstørrelsen av elgstammen, kan kommunens viltansvarlige i samråd med viltrådet endre tildelingen av dyr inntil 25 % av opprinnelige avskytingsplaner i perioden Kommentar til målsettingene: Høylandet kommune har generelle og spesifikke målsettinger for elgforvaltningen. Målsettingene er satt opp i en planperiode fra Høylandet ønsker et uttak på dyr og har en konkret avskytningsplan. Vi anbefaler ved utarbeidelsen av nye målsettinger at også kjønnsforholdet får et eget forvaltningsmål. Dataomfang og -kvalitet: For Høylandet kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 161

162 Tabell 1. Antall dyr sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Høylandet kommune i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt okse ku avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,97 Snitt ,88 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt N snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt

163 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag I Høylandet kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Høylandet leverer sett elg skjema hvert år. I leverte 25 jaktfelt sett elg skjema, mot 27 jaktfelt året før (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen var i gjennomsnitt 1816 jegerdager pr. år de siste ti årene, men har vist en synkende trend. I ble det registrert 1703 jegerdager i kommunen, mens antallet var 1996 jegerdager i. Jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er 88 %. I var fellingsprosenten 97 (Tabell 2). Slaktevekter registreres jevnlig fra et middels til høyt antall skutte elg. Det store antallet data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i bestanden. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg-materialet i Høylandet til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, var det bestandsnedgang i Høylandet kommune fra til, og en bestandsøkning fra til. I ble det sett 0,97 elg pr. jegerdag, en svak nedgang fra (Figur 1). Også avskytningen av elg har økt siden, fra 101 felte dyr til 153 elg i (Figur 1). Avskytingsmønsteret har variert noe mellom år (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 20 % kalv, og 40 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (60 %) enn hunndyr (40 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 4). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (Felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Høylandet kommune Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 163

164 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Høylandet kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank i perioden I var sett ku pr. okse 1,57. Prosentandelen okser felt av sett har fulgt samme utvikling (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Høylandet kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 164

165 Rekrutteringsindeksene i kommunen er høye, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). I hadde 31 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens 39 % av kyrene hadde tvillingkalv ved starten av perioden (Figur 5). 1,10 Sett kalv pr. ku 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Høylandet kommune i Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Høylandet kommune i Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 165

166 Slaktevektene har sunket i perioden, særlig etter (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 131 kg, mens den i var 128 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. Kalvevektene er mer stabile men har en tendens til nedgang (Tabell 3). Gjennomsnittlig slaktevekt Hanndyr 1 ½ år Hunndyr 1 ½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Høylandet kommune i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Høylandet kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. I jaktåret ble det registrert 23 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 15 % av jaktuttaket. Antall elg drept på vei utgjorde ca. 3 % av jaktuttaket i. I tillegg ble det i påkjørt sju elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 4). Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Høylandet kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. 166

167 Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil..antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Høylandet ønsker en bærekraftig og høyproduktiv elgstamme med et årlig uttak på dyr. Antall felte dyr de siste tre årene har variert mellom 120 og 153 (141 elg pr. år i gjennomsnitt), og inntil siste år antyder sett elg pr. jegerdag at bestandstettheten har økt. At kjønnsforholdet synes å synke (større andel okser) til tross for at andelen hanndyr i jaktuttaket er ca. 60 %, underbygger også antagelsen om at bestanden stort sett har vokst de siste årene. Kalveproduksjonen synes å være stabil og høy. Slaktevektene i Høylandet har hatt en negativ trend i løpet av perioden, men de to siste årene var det en oppgang i alle kategorier. For å holde seg innenfor forvaltningsmålet tror vi Høylandet nå bør stoppe veksten i bestanden. Dette kan gjøres ved å øke avskytningen eller å dreie avskytningen mer i retning av elgkyr. Det siste vil føre til en mer balansert kjønnsrate. For 2016 anbefaler vi et uttak på 160 elg med dagens avskytningsmønster eller noe lavere dersom kuandelen økes vesentlig (Tabell 5). Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

168 Namsos kommune Elg Kommunens målsettinger, : Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Spesifikke mål: Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: elg i Namsos kommune 168

169 Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene: Namsos kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Et viktig mål er å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 190 dyr, maks 3 kyr pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. En elgbestand øker i produktivitet (prosentvis avkastning av vinterbestanden) med økende andel elgkyr i bestanden, forutsatt at de aller fleste (men ikke alle) elgkyrne blir bedekt. Kjønnsraten vil sannsynligvis måtte være meget skjev (> 3 kyr pr. okse) før redusert bedekningskapasitet overgår gevinsten av økt andel kyr i bestanden. I vurderingen har vi forholdt oss til et avskytningsmønster som samsvarer med de siste årenes praksis. Dataomfang og -kvalitet: I Namsos kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema

170 Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel felt okse ku avskytning , , , , , , , , , ,88 Snitt ,85 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Namsos kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og registrert jaktinnsats er høy (Tabell 1). Mange av jaktfeltene i Namsos leverer sett elg skjema hvert år. I ble det registrert sett elg data fra 67 jaktfelt (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært stabil i perioden, men med økt jaktinnsats det siste året. I ble det registrert 3144 jegerdager i kommunen, mens 170

171 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag tallet var 2498 jegerdager i. Også jaktuttaket er høyt og andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger i gjennomsnitt på 85 %. I var fellingsprosenten 88. Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte elg. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag vokste elgbestanden i Namsos kommune fra til, for deretter å synke (Figur 1). I ble det sett 0,75 elg pr. jegerdag. Avskytningen har økt i takt med bestandstettheten og var i på 234 elg. Nedgangen i antallet elg sett pr. jegerdag indikerer at avskytningen er høyere enn tilveksten de to siste årene. Høy fellingsprosent (88 %) tilsier dog at det fortsatt er relativt enkelt å finne tilstrekkelig antall elg å felle. Felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Namsos kommune Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 171

172 2001 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse 2001 Avskytningsmønsteret er relativt stabilt, men med en svakt fallende andel kalv og økende andel voksne individer i uttaket. I gjennomsnitt felles det i overkant av 30 % kalv og i overkant av 30 % ungdyr. Det felles jevnt over flere hanndyr (57%) enn hunndyr (43%) fra bestanden, og det var også tilfelle i. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i kommunen i perioden Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. Kjønnsforholdet i bestanden, målt som antall kyr sett pr. okse, er redusert de siste 15 årene og var i på 2,84 (Figur 3). Til sammenligning ble det observert over 3,69 ku pr. okse ved tusenårsskiftet. De siste to årene har det også vært en økning i prosent okse felt av observerte okser, noe som kan forklare den økende kjønnsraten de siste to årene (Figur 3). Prosent okse felt av sett og ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namsos kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. 172

173 Kalveproduksjonen i Namsos har variert i perioden. I ble det observert 0,67 kalv pr. ku, sammenlignet med 0,79 i toppåret (Figur 4). Hovedgrunnen til den høye kalveproduksjonen er at en stor andel av kyrne produserer tvillingkalver (Figur 5). Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Namsos kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namsos kommune Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. 173

174 2001 Til forskjell fra kalveproduksjonen er slaktevektene i Namsos ikke spesielt høye. Åringsokser veide 133 kg og åringsku 123 kg i gjennomsnitt i. Perioden sett i ett er det en svak nedgang i slaktevekter. Kalvevektene ligger i gjennomsnitt mellom 50 og 60 kg, og har holdt seg relativt stabile i perioden. 150 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsos kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en nedgang i antall fallvilt av elg i Namsos kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken var elg påkjørt av bil. I tillegg er en stor andel fallvilt registrert som omkommet av andre uspesifiserte årsaker. Det er ikke rapportert fallvilt til SSB i -2016, men tall fra Hjorteviltregisteret viser at fire elg ble drept utenom ordinær jakt. Også antallet påkjørsler registrert uten at dyret har omkommet er redusert de siste årene (Tabell 4). Registrert avgang av elg utenom jakt i Namsos har det siste året vært på ca 2 % av jaktuttaket. 174

175 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt 0 Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil.. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept

176 Tilrådinger: Namsos kommune ønsker fra 2016 et årlig jaktuttak på rundt 190 elg fra en vinterbestand som er så lav som mulig. Samtidig skal ku pr. okseforholdet ikke overstige 3. Mye tyder på at avskytningen de siste årene har vært høyere enn tilveksten (nedgang i sett elg pr. jegerdag), mens kjønnsraten ligger rett under 3. Basert på utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag, tror vi bestanden nå ligger litt i overkant av ønsket tetthet. For 2016 anbefaler vi derfor et uttak på 200 dyr med samme avskytningsmønster. Store endringer over kort tid kan imidlertid skape ustabile indeksverdier og utviklingen må derfor følges nøye i årene som kommer. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av Felt Naturdatas anbefalte uttak 2016 anbefalte uttak kommunen

177 Namsos kommune Hjort Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: En hjortbestand som forvaltes ut fra målsettinger om å ha en mest mulig stabil bestand, på en størrelsesorden som årlig produserer ca. 230 dyr ( reduksjon fra 275 dyr). Generelle mål Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: - Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunne på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: hjort i Namsos kommune (Otterøya) 177

178 Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen hind (ku) 2,5 år og eldre: maks 20 % av alle felte dyr - Bukk 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 60 % av alle felte dyr - Kalv: min 25 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 3-4. Kommentarer til målsettingene: Målsettingen for hjortebestanden på Otterøya er å ha en lavest mulig vinterbestand (høyest mulig produktivitet) som gir grunnlag for et årlig uttak på 230 dyr, og der kjønnsforholdet ikke skal være skjevere enn 4 koller pr. bukk. For å få til det tror vi det vil være best å velge en så skjev kjønnsstruktur som mulig (4 koller pr. bukk). I en slik bestand vil det være en stor andel produktive hunndyr, og de aller fleste kjønnsmodne kollene vil sannsynligvis bli bedekt hvert år. Dagens bestand er omkring ønsket nivå. Dersom brorparten av dyrene felles som åringsdyr eller yngre (eksempel > 80 %), vil den nødvendige vinterbestanden være minst. Dataomfang og kvalitet: For Namsos kommune (Otterøya) har vi benyttet sett hjort-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen hjort påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 178

179 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett spissbukk Sett bukk Sett kolle Sett kalv Ukjent Totalt sette Antall jegerdager Antall skjema Snitt Tabell 2. Antall hjort felt, fordelt på kjønn og alder, samt planlagt avskyting og andel felt i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1 ½ Kolle 1 ½ Eldre Eldre Planlagt Andel år år bukk kolle avskytning felt , , , , , , , , , ,83 Snitt ,82 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antallet hjort med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Bukkekalv Kollekalv Bukk 1½ år Kolle 1½ år Eldre bukk Eldre kolle snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt

180 Otterøya har registrert sett hjort data på datonivå fra. På grunn av få år med materiale som kan skille mellom innmark- og utmarksjakt er det i denne vurderingen benyttet sett hjort materiale for begge terrengene. På grunn av de helt spesielle observasjonsforholdene som gjelder under innmarksjakt, bør data fortsatt registreres på datonivå slik at data fra innmarksjakt og utmarksjakt kan skilles. Jaktinnsatsen under hjortejakta i Namsos på Otterøya er høy og det observerer et stort antall hjort hvert år (Tabell 1). Høyest var den registrerte jaktinnsatsen i, med 2915 jegerdager, mens den siden har sunket. I var antall jegerdager 1607 (Tabell 1). Mye av variasjonen i registrert jaktinnsats skyldes sannsynligvis variasjon i antall skjema innsendt (Tabell 1). Også fellingsprosenten har vært en del lavere de siste fem årene sammenlignet med de fem foregående årene (Tabell 2). I økte fellingsprosenten, til 83. Slaktevekten registreres fra nesten alle de skutte individene, noe som gir forvaltningen en svært god oversikt over vektutviklingen. I ble det registrert unormalt høye slaktevekter for åringskoller, til tross for et rimelig høyt utvalg av dyr (Tabell 3). Tatt i betraktning det store antallet hjort sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett hjort-materialet på Otterøya til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: I følge utviklingen i antall sett hjort pr. jegerdag så har hjortebestanden i Namsos variert moderat de siste 15 årene (Figur 1). Bestandstoppen ble nådd rett etter tusenårsskiftet og siden har bestanden sunket noe. De siste fire årene har sett hjort pr. jegerdag gjennomsnittlig vært like under 2,60. I samsvar med bestandsnedgangen økte avskytningen fram til, men sank så vesentlig til. De siste fire årene har avskytingen økt svakt til 239 hjort felt i. 180

181 Felte hjort Sett hjort pr. jegerdag Felte hjort og sett hjort pr. jegerdag Felt tot. Sett hjort pr. jegerdag ,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 1. Antall hjort skutt under jakt (felt hjort) og sett hjort pr. jegerdag i Namsos kommune i perioden Sett hjort pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall hjort pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden (Figur 2). Jevnt over har andelen kalv og ungdyr økt, mens andelen eldre dyr har sunket. De siste fem årene har det blitt felt flere hunndyr (53%) enn hanndyr (47 %) fra bestanden. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte hjort fordelt på alder og kjønn % Voksen kolle % Voksen bukk % Åringskolle 1 ½ år % Åringsbukk 1 ½ år % Hunnkalv % Hannkalv Figur 2. Felte hjort fordelt på kjønn og alder i Namsos kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. 181

182 Prosent bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk Kjønnsraten målt som sett kolle pr. bukk har variert mellom 3,41 og 2,64 i perioden I var kjønnsraten 2,25 kolle pr. bukk. Prosent bukk felt av sett har for det meste variert mellom 10 og 20 %, men med noe lavere verdier i og. I ble 10,46 av de observerte bukkene felt (Figur 3). Prosent bukk felt av sett og sett kolle pr. bukk % bukk felt av sett Sett kolle pr. bukk ,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0 0,00 Figur 3. Prosent bukk felt av sett og antall sett kolle pr. bukk i Namsos kommune i perioden Sett kolle pr. bukk viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en positiv tendens i reproduksjonsraten. I ble det sett 0,68 kalv pr. kolle (Figur 4). 0,70 Sett kalv pr. kolle 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. kolle i Namsos kommune i perioden Sett kalv pr. kolle viser utviklingen i kalverekruttering. Data fra Hjorteviltregisteret. 182

183 Alderssammensetningen blant av bukkene i bestanden, målt som antallet sett spissbukk pr. bukk, har sunket siden, og var på 0,69 i. 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 Spissbukk pr. bukk 0,50 Figur 5. Sett bukk pr. spissbukk i Namsos kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Siden 2000 har det vært gjennomført vårtellinger av hjort på Otterøya, men med noe forskjellig tellemetode (morgen og/eller kveld, Tabell 4). Flest antall observasjoner ble registrert under morgentelling i Tabell 4. Antall hjort observert under vårtelling i Namsos (Otterøya). År Vårtelling kveld Vårtelling morgen

184 Slaktevektene for hjort viser ingen markant trend (Figur 6). Gjennomsnittsvekten for åringskollene var unormalt høy i, muligens som følge av enkelte individer med feil vekt eller alder i materialet (Tabell 3) Gjennomsnittlig slaktevekt Åringsbukk 1½ år Åringskolle 1½ år Hannkalv Hunnkalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsos kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært en nedgang i antall fallvilt av hjort. Den viktigste enkeltårsaken er hjort påkjørt av bil. Det er ikke rapportert fallvilt til SSB for jaktåret , men tall fra Hjorteviltregisteret viser a fire hjort døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 2 % av jaktuttaket. I tillegg er det registrert sju hjort påkjørt, men ikke drept eller senere avlivet i (Tabell 5). Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SBB og Hjorteviltregisteret. 184

185 Tabell 5. Antall hjort påkjørt av bil..antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådninger: Fra 2016 ønsker Namsos kommune en stabil bestand som kan tillate en årlig høsting av 230 hjort. De siste tre årene har bestanden målt i sett hjort pr. jegerdag, vært svakt økende og siste året ble det skutt 239 hjort. Dette ser ut til å være litt i underkant av bestandstilveksten og i tillegg var kalvetilveksten i høy. For å redusere bestanden til ønsket nivå anbefaler vi derfor et uttak på 250 hjort i 2016 (Tabell 6). Samtidig kan uttaket av bukk økes noe. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

186 Nærøy kommune Kommunens målsettinger, fra : Nærøy kommunes målsetting for elgforvaltningen i kommunen: Elgforvaltningen skal bygge på bestandsplanbasert forvaltning basert på godt organiserte og rasjonelle enheter (bestandsplanområder). Målet er en langsiktig og bærekraftig forvaltning med utgangspunkt i moderne forvaltningsprinsipper. Med bærekraftig forvaltning forstås hensyn til biologisk mangfold, tilgang på vinterbeite, bestandens helsetilstand, stammens kjønns- og aldersstruktur, stammens naturlige genetiske variasjon samt hensynet til andre samfunnsinteresser som beiteskader og påkjørsler. Elgstammen skal gi en mest mulig stabil avkastning til rettighetshaver og være grunnlag for rekreasjonsmessig utnyttelse. Skaffe til veie ny kunnskap om elgstammen i kommunen som grunnlag for en stadig bedre lokal forvaltning. Fra : I gjennomsnitt er det de siste 10 årene tatt ut 280 dyr pr år, dette kan brukes som målsetting for årlig uttak inntil noe annet er bestemt. Kommentar til målsettingene: Nærøy kommunes målsetting er fra og er lite spesifikke. I målsettingen er det ikke satt mål på antall dyr i uttaket. Fra ønsker de en bestand med kapasitet til å produsere omkring 280 dyr pr. år. For å finne en optimal balanse mellom samfunnsmessige- og biologiske hensyn og en stabil avkastning anbefaler vi kommunen og også utarbeidet forvaltningsmål med hensyn til bestandstetthet (sett elg pr. jegerdag) og bestandsstruktur, samt ønsket avskytning og avskytningsmønster Dataomfang og -kvalitet: For Nærøy kommune har vi benyttet sett elg data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata 186

187 og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har vi fått tilsendt slaktevekter fra kommunen. Kommunen rapporterer i tillegg elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene Tabell 1. Antall dyr sett, fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,79 Snitt ,88 187

188 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt N snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Nærøy kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Nærøy leverer sett elg skjema hvert år, og de siste fem årene har alle jaktfelt levert skjema (Tabell 1). Den registrerte jaktinnsatsen har hatt en svakt nedadgående trend i perioden. I ble det registrert 2482 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3174 i. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles er i underkant av 90 %. I var fellingsprosenten 79 (Tabell 2). Slaktevekter er registrert i Hjorteviltregisteret i to perioder, fra - og fra -. Slaktevektene før brukt i denne rapporten, er tilsendt fra kommunen. Ut fra det høye antallet sett elg og jegerdager vurderer vi materialet for Nærøy kommune til å være av bra kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag økte bestanden fram til med en påfølgende nedgang (Figur 1). I 2001 var sett elg pr. jegerdag 0,62 mens den i var 0,87. Dette stemmer overens med nivået i - da avskytningen var omkring 280 elg. Avskytningen av elg har økt de siste årene og i ble det felt 294 dyr (Figur 1). Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det noe i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (56 %) enn hunndyr (44 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 4). 188

189 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag 350 1, , ,80 0,60 0, ,20 0 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Nærøy kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. 100 % 90 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv 10 % % Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Nærøy kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret 189

190 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank i perioden Kjønnsraten var høyest i 2001, med 4,47 kyr pr. okse, men hadde sunket til 2,19 i. I takt med denne utviklingen har det også vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 2). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Nærøy kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en stabil utvikling i perioden - (Figur 4 Figur 5). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater mellom 30 % og 40 %. I hadde 34 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta. 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Nærøy kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 190

191 Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel kyr med kalv 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Nærøy kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har sunket jevnt i perioden, men har de siste to årene hatt en positiv tendens (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 129 kg, mens den i var 128 kg. Den samme trenden finner vi for åringskyr. For kalver er ikke nedgangen like markant (Tabell 3). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Nærøy kommune i perioden Data fra kommunen og Hjorteviltregisteret. 191

192 Antall registrerte fallvilt i Nærøy kommune har variert mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. Det er ikke rapportert fallvilt til SSB for jaktåret , men tall fra Hjorteviltregisteret viser 20 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 9 % av jaktuttaket.. I tillegg ble det i påkjørt ni elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. (Tabell 4). 30 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil..antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept

193 Tilrådinger: Kommunen har lite spesifikke målsettinger utover at de ønsker en bærekraftig forvaltning med hensyn til biologisk mangfold, tilgang på vinterbeite, bestandens helsetilstand, og stammens kjønns- og aldersstruktur. Det har også vært ytret ønske om å redusere bestanden, og etter en økning i kvote og uttak i er sett elg pr. jegerdag redusert fra tidligere år. Fra og med ønsker kommunen en bestand som kan forsvare et uttak på 280 dyr pr. år. Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag og rekrutteringsindeksene, kan det være at bestanden befinner seg rundt dette nivået nå. For 2016 anbefaler vi derfor et uttak på 280 elg med samme struktur i avskytningen som i (Tabell 5). Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas Tildelt av Naturdatas anbefalte anbefalte uttak kommunen Felt uttak

194 Overhalla kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Generelle mål: Bestandene skal være bærekraftige med tanke på: Utnyttelse av beitepotensialet uten overbeskatning - Hensyn til biologisk mangfold - Skadeomfang i jord- og skogbruk Hjorteviltbestandene skal ha en kjønns- og aldersstruktur som gir optimal produksjon Hjorteviltbestandene skal ligge på et mest mulig stabilt nivå Faren for kollisjon mellom bil og elg skal reduseres ved å tilstrebe gode sikt-soner mot veg og gjennomføre en høy beskatning av den delen av bestanden som oppholder seg i nærområdene til hovedvegnettet gjennom kommunene. Leveområder for elg og hjort skal opprettholdes med tanke på næringstilgang og skjul. Bestandene skal opprettholdes sunde på kort og lang sikt. Den offentlig elgforvaltningen skal foregå i dialog med rettighetshavere, jegerinteresser og andre brukere av utmark (og innmark) Grunneierforvaltningen og tildeling av elg og hjort skal i størst mulig grad være basert på godkjente bestandsplaner. Bestandene skal tilstrebes en struktur i forholdet mellom alder og kjønn som gir høyest mulig produktivitet. Med dette som basis skal bestanden ha en størrelse der en vedvarende årlig høsting kan ligge på: -250 elg i Overhalla kommune Når bestanden er stabil eller befinner seg på et nivå i nærheten av målsettingen tilsvarer dette følgende avskytingsprofil på valdnivå: - Voksen ku 2,5 år og eldre: maks 15 % av alle felte dyr - Okse 1,5 år og eldre: maks 55 % av felte dyr som er 1,5 år og eldre 194

195 - Yngre dyr 1,5 år og yngre: min 65 % av alle felte dyr - Kalv: min 30 % av alle felte dyr Avvik fra profilen kan gjøres når stammestørrelse eller struktur avviker fra målene. Det samme gjelder ved negative trender i utviklingen. Det skal tilstrebes et forholdstall mellom hunndyr og hanndyr 1,5 år og eldre på 2-3. Kommentar til målsettingene: Overhalla kommune har utarbeidet kommunale målsettinger av både generell og spesifikk art. Et viktig mål er å tilstrebe en kjønns- og aldersstruktur som gir høyest mulig produktivitet, men innenfor rammene av en årlig avkastning på omkring 250 dyr, maks 3 kyr pr. okse i bestanden og et spesifisert avskytningsmønster. Det er ikke satt noen tidsperiode for målsettingene, noe vi anbefaler for å bedre kunne evaluere måloppnåelsen. Dataomfang og -kvalitet: For Overhalla kommune har vi benyttet sett elg-data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg har vi fått tilsendt slaktevekter fra kommunen. Kommunen rapporterer i tillegg elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. Sett Sett Totalt Antall Antall År Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Ukjent okse kalv sett jegerdager skjema Snitt

196 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,95 Snitt ,90 Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt N snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Overhalla kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Overhalla leverer sett elg-skjema hvert år. I ble det registret sett elg-skjema fra 52 jaktfelt mot 53 året før (Tabell 1). Registret jaktinnsats har økt i perioden. I ble det registrert 2909 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 2805 i. Også jaktuttaket er høyt og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger jevnt over 90 %. I var fellingsprosenten 93. Slaktevektene er tilsendt fra kommunen. De oppgis kun i gjennomsnittlig antall kilo uten data på antallet veide dyr, men etter opplysning fra viltansvarlig Aksel Håkonsen er de fleste felte dyr veid. Fra er det registrert slaktevekter i Hjorteviltregisteret. 196

197 2001 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag var det en stor vekst i bestanden fra 2001 til med en påfølgende svak vekst til. Den høye avskytningen i ble fulgt av økt antall elg sett pr. jegerdag i. Dette antyder at bestandsnedgangen neppe var veldig stor i, til tross for redusert antall elg sett pr. jegerdag. I ble det sett 1,23 elg pr. jegerdag i kommunen (Figur 1). I ble det felt 316 dyr (Figur 1). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Overhalla kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytingsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 2). I gjennomsnitt felles det 35 % kalv, og i overkant av 35 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (54%) enn hunndyr (46%), og dette var også tilfelle i (Figur 2). 197

198 2001 Porsent okse felt av sett Sett ku pr. okse % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Overhalla kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, sank i perioden Kjønnsraten var høyest i 2001, med 5,14 ku pr. okse, men hadde sunket til 2,80 i. I takt med denne utviklingen har det også vært en reduksjon i prosentandelen okser felt av sett (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. jegerdag % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Overhalla kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser moderat variasjon mellom år, med en relativt stabil utvikling i perioden (Figur 4 Figur 5). I store deler av perioden har det vært registrert tvillingrater mellom 35 % og 40 %. I ble 34 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta. 198

199 ,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Sett kalv pr. ku Figur 4. Sett kalv pr. ku i Overhalla kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Sett kalv pr. kalvku og andel kyr med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Overhalla kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene viser en negativ trend i perioden (Figur 6). Særlig for åringsdyrene er nedgangen tydelig, med unntak for de to siste årene. For kalver er ikke nedgangen like 199

200 2001 markant (Tabell 3). Til tross for synkende trend er de gjennomsnittlige slaktevektene i Overhalla relativt høye i forhold til i regionen forøvrig. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Overhalla kommune i perioden Data fra kommunen. I perioden har det vært en økning i antall registrerte fallvilt i Overhalla kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av bil. Det er ikke rapportert fallvilt for jaktåret -2016, men tall fra Hjorteviltregisteret viser 20 elg døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 16 % av jaktuttaket. I tillegg ble det i påkjørt sju elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Selv om antall elg drept i trafikken synker, viser tall fra Hjorteviltregisteret at det også påkjøres mange elg som ikke er registrert som drept (Tabell 4). 200

201 Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak. Data fra SSB. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Tabell 4. Antall elg påkjørt av bil. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt av motorkjøretøy drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Tilrådinger: Kommunens mål er en avskyting på 250 dyr og en kjønnsrate på mellom 2 og 3. Kjønnsraten har i gjennomsnitt vært 2,80 de siste fire år og er dermed innenfor målsettingen. I var jaktuttaket på 316 elg, noe som ifølge utviklingen i antallet sett elg pr. jegerdag var noe lavere enn tilveksten. For å nå målet om en bestand som kan tillate et årlig jaktuttak på 250 dyr er 201

202 det nødvendig med fortsatt høy avskytning. For 2016 anbefaler vi derfor Overhalla et jaktuttak på 330 dyr (Tabell 5). Bestandsstrukturen i avskytningen bør være som tidligere. Rekrutteringsratene i bestanden er høye og stabile, men det tilrådes å følge slaktevektutviklingen nøye i årene som kommer. Spesielt åringsvektene synes å ha en synkende trend, noe som på sikt kan føre til en reduksjon i bestandens produktivitet. Tabell 5. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt av kommunen Felt Naturdatas anbefalte uttak

203 Hjorteviltregion 5 Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa Tallmaterialet på regionnivå er hentet fra Hjorteviltregisteret og SSB. For de kommunene som har hull i sin dataserie i SSB og Hjorteviltregisteret er data innhentet fra kommunene av Naturdata. Sumtallene for regionen vil derfor ikke i alle tilfeller stemme med summerte kommunetall for hele regionen. Vi oppfordrer de kommunene som har historiske data liggende om å legge inn disse i Hjorteviltregisteret. For Hjorteviltregion 5 mangler det sett data fra Snåsa i - og Grong i -, og slaktevekter fra Snåsa for hele perioden. Det mangler slaktevektdata for og for Røyrvik Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens for Hjorteviltregion 5 i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager skjema Snitt

204 Tabell 2. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 5 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt okse ku avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,86 Snitt ,93 *For og er antall felte dyr med for alle kommuner, men planlagt avskytning mangler for Snåsa og Grong. Dette gir unaturlig høy andel felte dyr. Tabell 3. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder for Hjorteviltregion 5 i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Det har vært økende antall jegerdager i Hjorteviltregion 5 og det registreres et høyt antall sett elg (Tabell 1). I perioden - ble det rapportert sett elg fra en mindre andel av jaktlagene. Det er jevnt over en høy fellingsprosent, i gjennomsnitt 93 % i perioden - (Tabell 2). Antall elg med slaktevekter som er registrert i Hjorteviltregion 5 har vært økende (Tabell 3). 204

205 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Utvikling i bestandsindekser og avskytning Antall sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 5 viser en nedgang fra 0,65 i til 0,56 i (Figur 1). Antallet sett elg pr. jegerdag i var lavere enn i Nord-Trøndelag fylke samlet som lå på 0,72. Avskytningsmønsteret har vært stabilt i perioden med en avskytningsandel for kalv og ungdyr i underkant av 70 % (Figur 2). Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt totalt Sett elg pr. jegerdag ,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0, ,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Hjorteviltregion 5 i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Hjorteviltregion 5 i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 205

206 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert mellom 2,53 og 1,92 i perioden (Figur 3). Kjønnsforholdet i Hjorteviltregion 5 er noe under ku/okse-forholdet i Nord-Trøndelag, som i var 2,28. Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Hjorteviltregion 5 i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ trend i kalv pr. ku raten i perioden (Figur 4), noe som skyldes bpde synkende antall sett kavl pr. kalvku og sett andel ku med kalv (Firgur 5). I ble det sett 0,64 kalv pr. ku i Hjorteviltregion 5, noe som er omtrent det samme som sett kalv pr. ku i hele fylket (0,65). 0,85 Sett kalv pr. ku 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Hjorteviltregion 5 i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret 206

207 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Hjorteviltregion 5 i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene har variert mellom år i perioden (Figur 6), men de siste fem årene har slaktevektene stabilisert seg og hatt en økende trend. Fordi ikke alle kommunene har levert slaktevektdata i alle år i perioden, kan deler av utviklingen skyldes forskjeller i slaktevekt mellom kommuner. Særlig gjelder dette første del av perioden. Gjennomsnittlg slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Hjorteviltregion 5 i perioden -. Data fra Hjorteviltregisteret. 207

208 Samlet tilrådning for Region 5 er et uttak på 1205 dyr. I ble det tildelt 1343 dyr og felt 1189 dyr. Anbefalt uttak for region 5 i var 1225 dyr (Tabell 4). Tabell 4. Oversikt over tildeling, antall felte dyr og anbefalt uttak fra Naturdata. Naturdatas anbefalte uttak Tildelt Felt Naturdatas anbefalte uttak

209 Grong kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Grong kommunes overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen er: a) Livskraftige og sunne hjorteviltbestander av elg, hjort og rådyr på et bærekraftig nivå, både i forhold til beiteproduksjon, naturens mangfold og virksomhet i andre sektorer. b) Minimere andelen hjortevilt som blir påkjørt på vei og jernbane. c) Høyest mulig jaktutbytte i forhold til bestandenes størrelse. d) En rasjonell og funksjonell hjorteviltforvaltning i samarbeid med Grong storvald. e) Økt interkommunalt samarbeid for å få en mer enhetlig forståelse og målsetting for hjorteviltforvaltninga i elgens årsleveområder. f) Å organisere en kommunal ettersøksordning som kan bistå jaktlagene ved behov under ordinær jakt, for å øke oppklaringsprosenten ved ettersøk. Generelle føringer: a) Grong Storvald skal rette seg etter Grong kommunes overordnede målsetting for hjorteviltforvaltningen jfr. hjorteviltforskrifta 19. b) Det skal tilstrebes måloppnåelse av storvaldets egne fastsatte plankrav til avskytning og en enhetlig avskytningsplan for elg for alle valdene. Videreføring av eksisterende metodikk for å beregne kjønnsbalansen. c) Sette målsettinger for hjorte- og rådyrbestandene og jakta på disse innen storvaldet, og tildele hjort etter hvor den holder til i kommunen. d) Avskytningsplanen skal videre bygge på vurderinger omkring Bestandens sunnhet, bestandssituasjon og utviklingstrender. Ha en biologisk optimal kjønnsfordeling, og registrere og følge med at vektutviklingen i elgbestanden er stabil. Beitenes bæreevne og skogskader Irregulær avgang. Komme frem til en fordelingsnøkkel som hensyntar den store andelen påkjørt elg, hvorav en del av elgen er trekkelg fra andre kommuner. Rovdyr 209

210 e) Grong storvalds bestandsplan for hjortevilt skal styrke mulighetene for samjakt og allmennhetens tilgang til utmarka i den tiden jakta pågår. f) Storvaldet skal levere oversikt over tildelinger, valdansvarlige og jakledere for alle jaktfelt i god tid før jakta jmfr. forskrift for utøvelse av jakt, felling og fangst av 26a. g) Storvaldet skal rapportere avskytingstall av alle hjorteviltartene og elgvekter til kommunen innen 2 uker etter jaktas slutt jmfr. 25. h) Jaktledere/valdansvarlige for de enkelte jaktfelt skal levere Sett elg/hjort-skjema og elgkjever til kommunens ansvarlige innen 10 dager etter jaktas slutt. Kommentar til målsettingene: Grong kommune har utarbeidet overordnede og generelle målsettinger. De har lagt opp til et samarbeid med Grong storvald med mål om ei rasjonell og funksjonell hjorteviltforvaltning. Det er ikke uttrykt spesifikke målsettinger med hensyn til ønsket bestandsstørrelse, årlig avkastning eller bestandsstruktur. De mest konkrete målsettingene er at antall hjortevilt som påkjøres på veg og bane skal minimeres, at jaktutbyttet skal være høyest mulig i forhold til bestandens størrelse, og at vektutviklingen i elgbestanden skal være stabil. Alle disse målene kan nås ved å redusere bestanden til et minimum og samtidig dreie kjønnsraten mot en stor andel kyr (for eksempel 3 kyr pr. okse). Når bestanden er liten er det få dyr som kan påkjøres, og det er lite konkurranse om maten. Sistnevnte betyr at elgen kan vokse seg stor og produktiv med den følge at kalveproduksjonen pr. elg, og dermed det mulige jaktuttaket i forhold til bestandsstørrelsen, øker. En dreiing av kjønnsraten mot en stor andel produktive kyr vil føre til at jaktuttaket kan være stort i forhold til vinterbestanden. Ut fra antagelsen om at kommunen egentlig ikke ønsker å redusere bestanden til et minimum, velger vi i stedet å gi forvaltningsråd basert på et mål om å ha en bestand som kan forsvare dagens jaktuttak med dagens avskytningsmønster og bestandsstruktur. Dataomfang og kvalitet: For Grong kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. For enkelte år er slaktevektdata, tildeling og sett elg data sendt inn fra kommunen til Naturdata. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. 210

211 Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall jaktfelt Snitt Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Grong kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Åringsokse Åringsku Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,88 Snitt ,81 211

212 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt N snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt Grong kommune har en stor elgbestand og derfor blir det sett mange elg under jakta (Tabell 1). For årene og foreligger det ikke data i Hjorteviltregisteret for Grong. Kommunen startet med registrering av sett elg data på jaktfeltnivå i. Etter dette har nesten alle jaktfeltene i Grong levert sett elg skjema. I leverte 38 jaktfelt (av 41 registrerte) sett elg skjema (Tabell 1). I gjennomsnitt var jaktinnsatsen 3431 jegerdager pr. år i perioden - og innsatsen har økt svakt i perioden, med en liten nedgang i. I ble det registrert 3604 jegerdager, mens antallet var 3504 i. I var 589 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 40 av dyrene ble felt etter (Tabell 2). Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger på 81 % i gjennomsnitt og var 88 % i (Tabell 3). Slaktevekter registreres fra en stor andel av de skutte dyrene (Tabell 4). Det store antall data sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i jaktuttaket. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer vurdere vi sett elg materialet i Grong til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag har bestandstettheten variert relativt lite de siste ti årene men økt svakt det siste året (Figur 1). I var sett elg pr. jegerdag 0,46, mot 0, Avskytningen av elg følger utviklingen av sett elg pr. jegerdag. I ble registrert 235 felte elg. Dette var en økning fra året før (Figur 1). Avskytingsmønsteret har vært relativt stabilt i perioden (Figur 2). 212

213 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag ,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Grong kommune Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. I gjennomsnitt felles det noe i underkant av 40 % kalv og 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr (58 %) enn hunndyr (42 %) i kommunen. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Grong kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for og da data er fra Hjorteviltregisteret. 213

214 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har variert noe i perioden, det har vært en økning fra med en liten nedgang i. I ble det observert 2,29 ku pr. okse. Prosent okse felt av sett har fulgt sett ku pr. okse i perioden (Figur. 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 3. Prosent okser felt av sett og antall sett ku pr. okse i kommunen i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Rekrutteringsindeksene viser noe variasjon mellom år, og en negativ trend i perioden (Figur 4 Figur 5). Nedgangen i sett kalv pr. ku skyldes hovedsakelig en nedgang i andelen ku med tvillingkalv. I hadde 25 % av de kalveførende kyrne tvillingkalv under jakta, mens 40 % av de kalveførende kyrne hadde tvillingkalv i 2001 (Figur 5). 0,75 Sett kalv pr. ku 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Grong kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekrutteringen og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger) Data fra Hjorteviltregisteret. 214

215 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Grong kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektene for åringsdyrene har variert noe mellom år, og viser ingen sterke trender (Figur 6). I var gjennomsnittsvekten for åringsku 122 kg, mens den i 2001 var 127 kg. I var gjennomsnittsvekten for en kukalv 64 kg, mens den i 2001 var 59 kg (Figur 6, Tabell 4). 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Grong kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. I perioden har det vært store variasjoner mellom år i antall registrerte fallvilt i Grong kommune (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken er elg påkjørt av tog. I jaktåret ble det registrert 88 døde elg utenom jakt, noe som utgjør ca. 37 % av jaktuttaket. I 215

216 tillegg ble det i påkjørt 10 elg på vei og bane som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). Fallviltavgangen for Grong i jaktåret er et av de høyeste tallene registrert i iperioden. Tog er hovedårsaken med 53 påkjørt og drepte elger. De fleste er registrert som påkjørt av tog i januar og februar Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Grong kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5. Antall elg påkjørt på veg og jernbane. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt motorkjøretøy, drept Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Påkjørt av tog, drept Påkjørt av tog, ikke drept

217 Tilrådinger: Kommunen har ikke uttrykt konkrete målsettinger om bestandstetthet og -sammensetning, eller jaktuttak. Jaktuttaket de foregående fire årene synes å ha holdt bestanden på et rimelig stabilt nivå. Siste året har det imidlertid vært en svak økning. Kalveproduksjonen i bestanden er synkende, noe som på sikt kan medføre at jaktuttaket for en gitt vinterbestand må reduseres. Dette kan motvirkes ved å dreie kjønnsraten i retning av flere kyr i bestanden, i likhet med hva som er gjennomført de siste seks årene. Den høye irregulære avgangen i Grong sist vinter vil kunne ha konsekvenser for bestandsutviklingen, men fordi avgangen delvis rammer trekkelg fra andre kommuner, er det usikkert hvor stor effekten vil være. For 2016 anbefaler vi et uttak på 235 elg i Grong, med samme struktur som i (Tabell 6). Vi tror dette, kombinert med høyt antall fallvilt vil være tilstrekkelig til å stoppe den gryende veksten i stammen. Dersom åringsvekter og kalv pr. ku-rater fortsetter å synke, kan det være at bestanden må reduseres for å motvirke ytterligere fall i kalveproduksjonen. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av Naturdatas anbefalte Felt uttak kommunen uttak

218 Lierne kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Mål for elgbestanden Elgbestanden skal være på et bærekraftig nivå i forhold til biologisk mangfold, næringsgrunnlaget og samfunnsinteresser. Elgbestanden skal ha en sunn og balansert kjønnsfordeling Opprettholde elgbestandens kondisjon på et sunt nivå Ligge rundt et sett -elg -nivå per jegerdagsverk på 0,6 (+/- 0,1). Opprettholde ku/okse forholdet under 2 kyr per okse Gjennomsnittlig for planperioden skal: Slaktevekt være >/= kg på kviger kg på 1,5-åring okser. Tiltak Tilpasse avskytningen årlig etter måltall Tilpasse avskytningen årlig etter måltall - Overvåke utviklingen av slaktevekter og Sett- Elg som indikatorer på bestandens kondisjon og dens næringsgrunnlag. - Utrede behovet for en elgbeiteundersøkele Produksjonsratene; - sett kalv pr ku </=0,65 - sett kalv pr kalvku </=1,3 - Gjennomføre elgbeiteundersøkelse hvis behovet er tilstede. Kommentar til målsettingene: Lierne har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. De ønsker en stabil bestandstetthet målt som antall elg sett pr. jegerdag, en kjønnsrate under 2 kyr pr. okse og vekter og kalveproduksjon tilsvarende eller over dagens nivå (Vi antar at forvaltningsmålet for produksjonsratene er skrevet feil; dvs skal være >/=). Dataomfang og -kvalitet: For Lierne kommune har vi benyttet sett elg data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, 218

219 men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Ukjent Totalt sett Antall jegerdager Antall jaktfelt Snitt Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Lierne kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku Planlagt avskytning Andel felt , , , , , , , , , ,90 Snitt ,88 219

220 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt N snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Lierne kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Lierne har levert sett elg skjema i perioden (Tabell 1). Jaktinnsatsen har økt i årene I ble det registrert det høyeste antall jegerdager med 6162, mens tilsvarende tall var 4837 i. I var 832 av jegerdagene registrert under utvidet jakttid og 43 av dyrene ble felt etter (Tabell 2). Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger i gjennomsnitt rundt 88 %. I var fellingsprosenten 90 (Tabell 3). Slaktevekter registreres jevnlig fra et høyt antall skutte dyr (Tabell 4). Et større antall vekter (helst over 10 pr. kjønn- og alderskategori) sikrer at de gjennomsnittlige slaktevektene er et godt mål på variasjonen i elgens kroppsvekt i jaktuttaket. Tatt i betraktning det store antallet elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurdere vi sett elg materialet i Lierne til å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Lierne kommune hadde en kraftig økning av elgbestanden fra slutten av 1990-tallet og frem til. I toppåret ble det observert 0,86 elg pr. jeger pr. dag, mens antallet var 0,57 elg pr. jegerdag i (Figur 1). Jaktuttaket nådde toppen i med nærmere 434 felte elg. I ble det skutt 422 elg (Figur 1). 220

221 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag ,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Lierne kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret har i hele perioden vært stabilt i Lierne (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående blir det felt mer hanndyr (59 %) enn hunndyr (41 %) i kommunen, og dette var også tilfelle i (Figur 2). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Lierne kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 221

222 Prosent okser felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har vært relativt stabil i perioden I gjennomsnitt ble det sett 1,96 ku pr. okse i disse årene. Prosent okse felt av sett har variert mellom 20 % og 26 % (Figur 3). Prosent okse felt av sett og sett ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Lierne kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2001-, men med mye variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). I ble 24 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, mot 34 % i Nedgangen i sett kalv pr. ku skyldes en reduksjon i både antallet kalv pr. kalvku og andelen ku med kalv (Figur 5). 0,90 Sett kalv pr. ku 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Lierne kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 222

223 2001 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,50 1,30 1,10 0,90 0,70 0,50 0,30 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Lierne kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. I likhet med rekrutteringsratene har slaktevektene for åringsdyr vist en synkende trend i perioden (Figur 6, Tabell 4). Imidlertid er det tendenser til en positiv utvikling i slaktevektene i Lierne de siste årene i perioden. I var gjennomsnittsvekten for åringsokser 142 kg, mens den i var 148 kg. Kalvevektene har vært stabile i perioden (Figur 6). I forhold til fylket og regionen for øvrig, er det høye gjennomsnittsvekter i Lierne, og da spesielt på åringsdyrene. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv 40 Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Lierne kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 223

224 Irregulær avgang sank fram til -, hvorpå antallet fallvilt igjen begynte å øke. I var det rekordmange fallvilt med 27, mens tallet i var 8. (Figur 7). Den viktigste enkeltårsaken i perioden er elg påkjørt av bil. I tillegg har mange elg omkommet av andre årsaker. Denne kategorien omfatter flere typer dødsårsaker, hvorav elg drept av bjørn er en viktig årsak i Lierne. I jaktåret er det registrert syv elger døde utenom jakt, noe som utgjør ca. 2 % av jaktuttaket. Det er registrert to tilfeller av dyr som er påkjørt men hvor elgen ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5) Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Lierne kommune. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5.. Antall elg påkjørt på veg. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret År Påkjørt av Påkjørt av motorkjøretøy, motorkjøretøy, drept ikke drept

225 Tilrådinger: Lierne kommune sitt mål er å ha en elgbestand som tillater 0,6 ± 0,1 sett elg pr. jegerdag og færre enn 2 kyr sett pr. okse. De siste fire årene har verdiene vært på ønsket nivå. Det samme er tilfelle med hensyn til forvaltningsmålene for kalveproduksjonen og åringsvektene. Med hensyn til tetthetsindeksen kan det også være rom for å øke bestandsstørrelsen noe, men dette er neppe tilrådelig dersom en ønsker å bevare de forholdsvis høye tvillingratene og slaktevektene. For begge indeksene er trenden negativ. Bestandstettheten målt i sett elg pr. jegerdag synes å være svakt synkende og derfor anbefaler vi å senke avskytningen svakt i 2016, til 420 dyr og med samme avskytningsmønster (Tabell 6). Utslaget i sett elg pr. jegerdag-indeksen vil så være avgjørende med hensyn til valg av avskytning i Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Tildelt av Naturdatas Naturdatas anbefalte kommunen Felt anbefalte uttak uttak

226 Namsskogan kommune Kommunens målsettinger, uspesifisert varighet: Det er et mål å ha en alders- og kjønnssammensetning i elgbestanden som legger grunnlaget for et jaktuttak på dyr. Irregulær avgang skal ikke overstige 20 dyr pr år, og irregulært uttak på jernbanen skal ikke overstige 15 dyr. Elgbestanden skal forvaltes slik at den kan tåle et totalt uttak på 170 dyr. Dette forutsetter at den økologiske bæreevnen er tilstede. En økning i vinterbestanden (etter jakt) er ikke ønskelig. Gjennomsnittlig "Sett-elg pr jegerdagsverk" skal ikke være over 0,7. Indeksen for ku- okseforholdet skal være under 2,5 og ideelt sett være så nært 2,0 som mulig. Nedgangen i ungdyrvektene skal stabiliseres, og ikke komme under et gjennomsnitt på 120 kg. Bestandsplanbasert elgforvaltning er ønskelig for hele kommunen, med tildeling av frie dyr gjennom godkjente bestandsplaner i 3-årssykluser. Kommentar til målsettingene: Namsskogan har generelle og spesifikke målsettinger, men ingen tidsramme for når målene skal være nådd. Vi anbefaler fortsatt at det går fram hvilken tidsperiode målsettingene gjelder for. Namsskogan kommune ønsker at «Elgbestanden skal forvaltes slik at den kan tåle et totalt uttak på 170 dyr. Dette forutsetter at den økologiske bæreevnen er tilstede.». Vi anbefaler Namsskogan å bytte ut økologisk bæreevne med de tilgjengelige beiteressursene i kommunen. 226

227 Dataomfang og -kvalitet: For Namsskogan kommune har vi benyttet sett elg data fra Hjorteviltregisteret, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. Slaktevektdata er innsendt av Namsskogan kommune til Naturdata. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antallet data som ligger til grunn for de ulike indeksene. Tabell 1. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i perioden -. År Sett Sett Sett Sett Sett Totalt Antall Antall Ukjent okse ku0 ku1 ku2 kalv sett jegerdager jaktfelt Snitt Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, antall felte dyr samt registrert jaktinnsats for jakt etter 1.11 i Namsskogan kommune. År Sett okse Sett ku0 Sett ku1 Sett ku2 Sett kalv Sett ukjent Totalt sett Totalt felt Antall jegerdager Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre Eldre Planlagt Andel okse ku avskytning felt , , , , , , , , , ,91 Snitt ,86 227

228 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i perioden -. År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Namsskogan kommune registreres det et moderat antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 1). Nesten alle jaktfeltene i Namsskogan har levert sett elg skjema i perioden. I leverte 27 jaktfelt sett elg skjema (Tabell 1). Jaktinnsatsen har vært svakt økende i perioden -. I ble det registrert 1825 jegerdager i kommunen, mens antallet var 1804 i. I var 119 jegerdager registrert under utvidet jakttid og 13 elg ble felt etter (Tabell 2). Andel av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger i snitt rundt 86 %. I var fellingsprosenten 91 (Tabell 3). Slaktevektdata er tilsendt fra kommunen. De oppgis kun som gjennomsnittsvekter uten antall registrerte vekter, med unntak for og (Tabell 4). Vi anbefaler Namsskogan kommune å registrere alle slaktevektdata i Hjorteviltregisteret. Sett elg materialet i Namsskogan synes å være av høy kvalitet. Utvikling i bestandsindekser, avskytning og irregulær avgang: Ifølge utviklingen i antallet elg sett pr. jegerdag, har bestanden i Namsskogan økt de siste fem årene etter en tidligere bestandsreduksjon (Figur 1). Antallet sett elg pr. jegerdag er omtrent det samme i dag (0,77) som i 2001 (0,76). Avskytningen av elg har fulgt mye av den samme utviklingen. I ble det felt 151 elg, mens 156 elg ble skutt i 2001 (Figur 1). 228

229 Felte elg Sett elg pr. jegerdag Antall felte elg og sett elg pr. jegerdag Felt tot. Sett elg pr. jegerdag ,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Figur 1. Antall elg skutt under jakt (felte elg) og sett elg pr. jegerdag i Namsskogan kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km 2 ). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Avskytningsmønsteret har variert noe i perioden (Figur 2). I gjennomsnitt felles det i overkant av 40 % kalv, og i underkant av 30 % åringsdyr. Gjennomgående felles det mer hanndyr (63 %) enn hunndyr (37 %) i kommunen. I ble det felt 61 % hanndyr og 39 % hunndyr (Figur 2). Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % % Eldre ku % Eldre okse % Ku 1 ½ år % Okse 1 ½ år % Kukalv % Oksekalv Figur 2. Felte elg fordelt på kjønn og alder i Namsskogan kommune i perioden Data fra SSB, med unntak for da data er fra Hjorteviltregisteret. 229

230 Prosent okse felt av sett Sett ku pr. okse Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, har sunket i perioden I 2001 ble det sett 2,42 ku pr. okse i Namsskogan, mot 1,57 ku pr. okse i. Prosent okse felt av sett har fulgt utviklingen i sett ku pr. okse (Figur 3). Prosent okse felt av sett og ku pr. okse % okse felt av sett Sett ku pr. okse ,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 3. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Namsskogan kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensetning for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en negativ utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden 2001-, men med stor variasjon mellom år (Figur 4 Figur 5). Hovedgrunnen til reduksjonen i sett kalv pr. ku synes å være reduksjonen i andel kyr med tvillingkalv (Figur 5). I ble 25 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalver under jakta, mens andelen var 37 % i Sett kalv pr. ku 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 Figur 4. Sett kalv pr. ku i Namsskogan kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. 230

231 Sett kalv pr. kalvku og andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku Andel ku med kalv 1,55 1,35 1,15 0,95 0,75 0,55 0,35 Figur 5. Sett kalv pr. kalvku og sett andel ku med kalv i Namsskogan kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Gjennomsnittsvektene for kalv og åringsdyr viser ingen sterk trend i perioden, men varierer mye mellom år (Figur 6). I 2001 var gjennomsnittsvekten for åringsokser 128 kg, mens den var 131 kg i. 160 Gjennomsnittlig slaktevekt Okse 1 1/2 år Ku 1 1/2 år Oksekalv Kukalv Figur 6. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Namsskogan kommune i perioden Data fra kommunen. 231

232 I perioden var det stor variasjon i antall registrerte fallvilt i Namsskogan kommune (Figur 7). Høyest irregulær avgang ble registrert i jaktåret -, med 70 elger. Den viktigste enkeltårsaken er elg drept av tog. I jaktåret ble det registrert 40 elg døde utenom jakt, noe som utgjør omtrent 26 % av jaktuttaket. Antall elg drept på jernbanen utgjorde 15 % av jaktuttaket i. I tillegg ble det i påkjørt ni elger som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5) Fallvilt fordelt på årsak Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Påkjørt av tog Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Figur 7. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Namsskogan. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Data fra SSB. Tabell 5..Antall elg påkjørt på veg. Antall elg påkjørt men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret.År Påkjørt av bil, Påkjørt av bil, Påkjørt av tog, Påkjørt av tog, drept ikke drept drept ikke drept

233 Tilrådinger: Den kommunale målsettingen til Namsskogan er å ha en bestand som kan gi et jaktuttak på dyr med en kjønnsrate under 2,5 kyr pr. okse. Samtidig skal ikke antallet elg sett pr. jegerdag overstige 0,7 og antallet elg drept på jernbanen skal ikke overstige 15. De siste fire årene har antallet elg felt økt fra 95 til 151 dyr og både antallet dyr sett og antallet dyr drept på jernbanen var over ønsket nivå i. I praksis betyr det at bestanden i øyeblikket befinner seg over forvaltningsmålet. For å rette på dette anbefaler vi for 2016 at jaktuttaket økes til 170 elg (Tabell 6). Dette vil forhåpentligvis føre til en lavere vinterbestand og lavere antall påkjørsler, samtidig som kjønnsraten opprettholdes på dagens nivå eller noe høyere. Tabell 6. Oversikt over anbefalt uttak fra Naturdata, kommunens tildeling og antall felte dyr. Naturdatas anbefalte Tildelt av Naturdatas anbefalte Felt uttak kommunen uttak

234 Raarvihken tjïelte/røyrvik kommune Kommunens målsettinger, Kommentar til målsettingene: Røyrvik har generelle og spesifikke målsettinger, med inndeling i kortsiktige- og langsiktige mål. De ønsker en årlig avkastning på 60 elg i løpet av 1-3 år og på lengre sikt ønsker de et uttak på inntil 70 elg. Røyrvik er nå gjennom den kortsiktige målsettingen og går inn den langsiktige målsettingen i sin plan. Rekrutteringsratene skal opp. Bestandens størrelse og struktur er vanligvis styrende for kondisjonsindeksene (slaktevekter og rekrutteringsrater), beitetrykket og antallet elg drept i trafikken. Unntaket er hvis det gjennomføres spesifikke tiltak for å øke beiteproduksjonen eller forhindre trafikkulykker. Tatt i betraktning at rekrutteringsratene viser en svak negativ trend i en periode med bestandsvekst i kommunen, er det lite trolig at rekrutteringsratene vil øke ved ytterligere bestandsvekst. I tilrådningen forholder vi oss derfor hovedsakelig til målsetningen om bestandsøkning. 234

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

UTREDNING. Elg i nordtrønderske kommuner En vurdering av elgbestandene i fylket

UTREDNING. Elg i nordtrønderske kommuner En vurdering av elgbestandene i fylket UTREDNING Elg i nordtrønderske kommuner 13 En vurdering av elgbestandene i fylket Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling J. Solberg Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 147 Steinkjer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Alle foto: Oppdal kommune 2000-2014 Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015 Elgrapport for Nord-Trøndelag Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter

Detaljer

Hjorteviltregion 3 (Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Verran og. Paul Harald Pedersen Utvorda i Flatanger 18. mai 2010

Hjorteviltregion 3 (Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Verran og. Paul Harald Pedersen Utvorda i Flatanger 18. mai 2010 Hjorteviltregion 3 (Flatanger, Inderøy, Namdalseid, Verran og Steinkjer) Paul Harald Pedersen Utvorda i Flatanger 18. mai 2010 Nytt fra hjorteviltforvaltningen Modernisering av hjorteviltforvaltningen

Detaljer

Elgdata fra Namsos kommune

Elgdata fra Namsos kommune Elgdata fra Namsos kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Tor Aursand Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Tema. Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune - Foto: Rune Hedegart Tema Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Elgdata fra Tokke kommune

Elgdata fra Tokke kommune Elgdata fra Tokke kommune 1999 2013 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Sverre Bakke Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt

Detaljer

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Regionmøter hjortevilt vår Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Regionmøter hjortevilt vår 2011 Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Mål for forvaltningen, j.f. fylkestingsvedtak Hjorteviltet skal forvaltes på en bærekraftig måte,

Detaljer

Grane kommune

Grane kommune sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Namsos kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

Elgdata fra Namsskogan kommune

Elgdata fra Namsskogan kommune Elgdata fra Namsskogan kommune 1999 13 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: SKG Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database som ivaretar

Detaljer

Elgdata fra Inderøy kommune

Elgdata fra Inderøy kommune Elgdata fra kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database som

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke - Foto: Rune Hedegart Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Baserer seg på følgende nøkkeltall: Sør-Odal kommune I 2012 hele kommunen -- I årene 2003 2012 (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald / jaktfelt) 4.

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2016-2018 Behandlet på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 14.04.2016 Behandlet på styremøte i Alvdal Grunneierlag SA 09.05.2016 Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Elgdata fra Namdalseid kommune

Elgdata fra Namdalseid kommune Elgdata fra Namdalseid kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Storokse i Hallåsmarka. Foto: Svein Tore Kolstad Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no)

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Elgrapport for Namsskogan kommune

Elgrapport for Namsskogan kommune Elgrapport for Namsskogan kommune Foto: Margrethe Jønsson 2000 - Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Tema. Elgrapport for Bardu kommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Bardu kommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Bardu kommune - Foto: Inger Kristin Hognestad Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Elgdata fra Malvik kommune

Elgdata fra Malvik kommune Elgdata fra Malvik kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Hokjølen. Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Vurdering av elgbestandene i Troms

Vurdering av elgbestandene i Troms Vurdering av elgbestandene i Troms Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Geir Flakken Christer Moe Rolandsen Erling Solberg 2014 1986 Felte elg Troms Felte elg Norge 7.1 Felte elg i Troms fra 1986-2013 Elgbestanden

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Mosvik kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010

Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Hjorteviltregion 1 (Meråker, Stjørdal, Frosta, Levanger og Verdal) Paul Harald Pedersen Stiklestad 28. mai 2010 Nytt fra hjorteviltforvaltningen Modernisering av hjorteviltforvaltningen (elg, hjort,

Detaljer

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Røyrvik kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Geir Flakken Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Elgdata fra Stjørdal kommune

Elgdata fra Stjørdal kommune Elgdata fra Stjørdal kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Børge Wahl Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Narvik kommune 1987 8 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123 Fra: Eli Moe Sendt: 29. oktober 2014 19:20 Til: Ås kommune Kopi: Ellen Hougsrud Emne: Målsetting for hjortevilt i Ås kommune - høring. Deres ref 14/00123 Vedlegg: 14-03776-1

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG

BESTANDSPLAN FOR ELG BESTANDSPLAN FOR ELG VALD 015 STORVANN SYD og VALD 09 SANDTORG-HAUKEBØ-ÅRBOGEN og VALD 07-ELGVALD OLDRA-FORHAMN-ROGLA (SØNDRE HARSTAD DRIFTSPLANOMRÅDE) PERIODEN 2015 2019 (5 ÅR) VIDEREFØRING AV BESTANDSPLANER

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 17-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Elgjegerens drøm; høst i de nordtrønderske skogene! Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes

Detaljer

Målsetting for elgforvaltningen

Målsetting for elgforvaltningen Målsetting for elgforvaltningen Vefsn kommune 14 17 Foto: Ivar Rystad Vedtatt av Vefsn kommunestyre dato Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: post@vefsn.kommune.no Side 1 Innledning Forskrift

Detaljer

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR. 2010, 2011 og 2012

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR. 2010, 2011 og 2012 PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2010, 2011 og 2012 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning

Detaljer

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Malvik kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Malvikvollmyra fra Jervfjellet - Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Ny målsetting om forvaltning av

Ny målsetting om forvaltning av Ny målsetting om forvaltning av hjortevilt i Averøy kommune Med ny forskrift om minsteareal for jakt på hjortevilt i Averøy kommune Dagens program Hvorfor målsetting? Hva skal målsettingen brukes til Lovhjemler

Detaljer

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2013 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2013?

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2013 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2013? Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2013 med kommentarer Utviklingen i perioden 2004 2013 Hva er spesielt i 2013? Samlet status 20. januar 2014 Elgregionråd Øst (ERRØ) 1 1 Elgregionråd Øst (ERRØ)

Detaljer

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Tolga kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad

Detaljer

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Jakta i år 2010 samt årene 2001 2010 Baserer seg på nøkkeltall fra: es (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst es 3 vald 1 Elgregionråd Øst 2 fylker

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen

SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen SETT-ELG RAPPORT 2012 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen Innhold 1. Innledning... 3 2. Resultater... 5 2.1 Jaktinnsats... 5 2.2 Bestandsstørrelse...

Detaljer

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen Froland Viltlag Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen 2015 2017 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 16 070 Oland/Røysland

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019 Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 05-09 Bilde tatt av Øystein Kanstad Målsettinger utarbeidet av: TIL RETTIGHETSHAVERE AV ELGJAKT Innhold: Målsetting for hjorteviltforvaltningen...

Detaljer

HELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN

HELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN HELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN 2012-2014 1. FORORD Denne 3-års planen er en forlengelse av driftsplanen, og de endringer som er gjort,

Detaljer

Felt elg - Steinkjer kommune

Felt elg - Steinkjer kommune Felt elg - Steinkjer kommune 1000 900 800 700 Antall felt elg pr. år 600 500 400 300 200 100 0 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Steinkjer kommune 1 Andel felt kalv - Steinkjer kommune

Detaljer

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2010-2012 Bilde finn et høvelig bilde. Område: VARGHIET SKOGER A/S 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

FROSTA GRUNNEIERLAG OG FROSTA FJELLSTYRE

FROSTA GRUNNEIERLAG OG FROSTA FJELLSTYRE FROSTA GRUNNEIERLAG OG FROSTA FJELLSTYRE BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT 2016-2020 Side 1 av 13 sider Bestandsplan for elg og hjort Bestandsplan for elg og hjort. Frosta grunneierlag og Frosta fjellstyre

Detaljer

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Valsøyfjord Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 51.800 2000 26 17-52

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer