Vurdering av elgbestandene i Troms

Transkript

1 Vurdering av elgbestandene i Troms Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Geir Flakken Christer Moe Rolandsen Erling Solberg 2014

2 1986 Felte elg Troms Felte elg Norge 7.1 Felte elg i Troms fra Elgbestanden samlet for hele Troms har vokst relativt mye de siste 14 årene, målt i antall felte elg. Figur 7.1 fremstiller felte elg i Troms fylke i tidsperioden I samme fremstilling er også fellingsdata for hele Norge lagt inn for å se fellingsstatistikken i Troms i perspektiv med landet for øvrig. Fellingstallene er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB), basert på kommunenes innrapportering. Tall for Troms i 2013 er hentet fra Hjorteviltregisteret, basert på innlagt data pr Tall for felte elg i Norge i 2013 er ikke tatt med på grunn av uferdig sluttrapportering fra flere kommuner. Felte elg Troms fylke og på landsbasis Felte elg i Troms fylke Felte elg i Norge Figur 7.1. Antall felte elg i Troms vertikal venstre, og antall felte elg på landsbasis vertikal høyre. Det gjøres oppmerksom på at Y-aksen har ulike verdier på høyre og venstre side. Data er hentet fra SSB med unntak av år 2013 hvor data hentet fra Hjorteviltregisteret. Fra slutten av 80-tallet til tidlig på 90-tallet hadde Norge sett under ett en stor økning i antall felte elg. Troms hadde også denne økningen, men fikk den først noen år senere med en topp i fellingen i. Etter faller fellingsresultatet med 32 % på et år, med en bunn i 1999 på 730 felte elg. Tildelingen samme år gikk ned med 22 % (Figur 7.2). Etter år har felte elg totalt i Norge ligget nokså stabilt på ca elg. Troms har etter bunnen i 1999 hatt et jevnt økende uttak. I 2013 var det 67 % større uttak av elg i Troms enn i Tall hentet fra Hjorteviltregisteret pr viser at uttaket av elg fortsatt stiger i Troms, med 1646 skutte elg i På landsbasis har det vært en utflating av antall felte elg og uttaket har de siste årene variert rundt elg. I var det imidlertid en nedgang i uttaket av elg. Gjennomsnittlig fellingsprosent for Troms har i perioden ligget på omtrent 80 %. Det er det samme nivået som på landsbasis. 1

3 Tildelt og felte elg Troms Felte dyr Troms Tildelte dyr Troms Figur 7.2. Antall tildelte og antall skutte elger i Troms for perioden Data er hentet fra SSB med unntak av år 2013 hvor data kommer fra Hjorteviltregisteret. 7.2 Bestandsindekser Siden har det vært en jevn økning av innlevert sett elg-data. I var det 180 jaktfelt som leverte sett elg-skjema mens det i 2013 var 392 jaktfelt som leverte sett elg-skjema. For å få observasjonsrater som er uavhengige av tilfeldigheter bør jegerinnsatsen overstige 1000 jegerdager fordelt på observasjoner. Jegerinnsatsen fra Troms tilfredsstiller dette. I tillegg til å framstille data på fylkesnivå presenterer vi også data tre mindre regioner: Kyst- Troms, Midt-Troms og Nord-Troms. Kyst-Troms består av kommunene Tromsø, Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Tranøy, Torsken, Berg og Karlsøy samt området av Lenvik kommune som ligger på Senja. Midt-Troms består av kommunene Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Balsfjord og delen av Lenvik som ligger på fastlandet. Nord-Troms består av kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa. Kyst-Troms og Midt-Troms består av flere kommuner enn Nord-Troms og det er derfor flere jaktfelt i disse områdene. Jegerinnsatsen for Nord-Troms ligger over 1000 jegerdager etter. 2

4 Sett elg per jegerdag Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstetthet og forventes å variere mellom år med varierende bestandsstørrelse. Indeksen viser gjennomsnittlig antall elg sett pr. jeger pr. dag. Etter et bunnår i har det vært en jevnt økende bestandsutvikling frem til i dag. De siste tre årene har det vært observert gjennomsnittlig 0,61 elg pr. jeger pr. dag (Figur 7.3). Sett elg pr. jegerdag Troms ,7 0,65 0,6 0,55 0,5 0,45 0,4 0,35 0,3 Figur 7.3. Sett elg pr. jegerdag i Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. De siste tre årene har sett elg pr. jegerdag vært omtrent lik for de tre regionene. Kyst-Troms har marginalt høyere observasjonsrate, med 0,63 observerte elg pr. jeger pr. dag mot 0,62 for Nord-Troms og 0,61 for Midt-Troms (Figur 7.4). Det er viktig å merke seg at forskjeller i observasjonsrate mellom områder ikke nødvendigvis antyder forskjeller i bestandstetthet (elg pr. km 2 ) ettersom også jaktmetoder og naturmiljø kan variere mellom regioner. Dette gjør at elgen kan være lettere oppdagbar i enkelte områder fremfor andre. 0,9 0,8 0,7 Sett elg pr. jegerdag ,6 0,5 0,4 0,3 Kyst Midt Nord 0,2 Figur 7.4 Sett elg pr. jegerdag i regionene Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 3

5 7.2.2 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse er et mål på kjønnsraten i den voksne delen av bestanden og beregnes som antallet observerte kyr delt på antallet observerte okser. Et svært skjevt kjønnsforhold kan ha negativ innvirkning på blant annet oksevekter, kalvingstidspunktet og reproduksjonen i bestanden. Troms hadde et skjevt kjønnsforhold på midten av -tallet til begynnelsen av -tallet (Figur 7.5). På det meste ble det observert nesten tre kyr pr. okse. Siden har det vært observert gjennomsnittlig 1,8 kyr pr. okse. Et kjønnsforhold på 1,5 til 2 er regnet som bra. 3 Sett ku pr. okse Troms ,5 2 1,5 Figur 7.5. Sett ku pr. Okse i Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Midt-Troms har hatt høyest ku/okse-forhold med over tre observerte kyr pr. okse på slutten av -tallet (Figur 7.6). Som for fylket samlet har ku/okse-forholdet bedret seg for regionene utover -tallet. Kyst-Troms og Nord-Troms har siden 2011 hatt et gjennomsnittlig ku/ okse-forhold på henholdsvis 1,5 og 1,7, mens Midt-Troms ligger på omtrent 2. 3,5 Sett ku pr. okse ,5 2 1,5 Kyst Midt Nord 1 Figur 7.6. Sett ku pr. okse i regionene Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord- Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 4

6 7.2.3 Reproduksjon og rekruttering Indeksene sett kalv pr. ku, sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) og prosent kyr med kalv i bestanden brukes som mål på produktiviteten i en bestand. Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. ku er et mål på hvor mange kalver en gjennomsnittlig elgku føder og er i stand til å holde i live fram til jakta. Sett kalv pr. ku beregnes som antallet observerte kalv delt på antallet observerte kyr eldre enn ett år. Indeksen er følsom for endringer i avskytingsmønsteret. I Troms ligger sett kalv pr. ku på omtrent 0,7 og forholdstallet har vært relativt stabilt siden 2001 (Figur 7.7). På slutten av -tallet var det imidlertid flere år med lave rekrutteringsrater. Sett kalv pr. ku Troms ,8 0,75 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5 Figur 7.7. Sett kalv pr. ku i Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Midt-Troms har i gjennomsnitt hatt den høyeste sett kalv pr. ku-raten de tre siste årene, med 0,73. Den høye raten for Nord-Troms i er ikke nødvendigvis reell, da det var svært få data registrert dette året (Figur 7.8). Sett kalv pr. ku ,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Kyst Midt Nord Figur 7.8. Sett kalv pr. ku i regionene Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord- Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 5

7 Sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) Sett kalv pr. kalvku, eller tvillingraten, angir hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden og beregnes som (antall kyr med tvillingkalv delt på antall kyr med kalv eller kalver ) + 1. De siste tre årene har i overkant hver tredje ku fått tvillingkalv (Figur 7.9). Nord-Troms har lavest tvillingrate, med omtrent 30 % (Figur 7.10). Sett kalv pr.kalvku (tvillingraten) Troms ,44 1,42 1,4 1,38 1,36 1,34 1,32 1,3 Figur 7.9. Sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) i Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 1,5 Sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) ,4 1,3 1,2 Kyst Midt Nord 1,1 Figur Sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) i regionene Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 6

8 Andel kyr med kalv Andel kyr med kalv viser hvor stor prosent av kyrne i bestanden som er kalveførende. Denne beregnes som antall kyr med en eller to kalver delt på antall kyr totalt. Over halvparten av kyrne i Troms har kalv (Figur 7.11). 60 Andel kyr med kalv Troms Figur Andel kyr med kalv i Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Nord-Troms har jevnt over hatt den høyeste andelen observerte kyr med kalv, på det meste var den over 60 %. De siste årene er det i Nord-Troms og Midt-Troms observert % kyr med kalv (Figur 7.12). Andel kyr med kalv Kyst Midt Nord Figur Andel kyr med kalv i regionene Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 7

9 Kjønnsfordelingen av felte dyr Tallene for felte dyr fordelt på alder og kjønn er hentet fra SSB med unntak for og 2013 da tallene er hentet fra Hjorteviltregisteret. Lenvik ligger her under Kyst-Troms da tallene er levert på kommunenivå til SSB- og det følgelig ikke er mulig å fordele de felte elgene på kyst og fastland. Kalveavskytingen har vært stabil gjennom hele perioden (Figur 7.13). På det meste ble det felt 21 % eldre kyr. Dette var i perioden med bestandsnedgang på -tallet (). Avskytingen har hatt en nokså lik kjønns- og aldersfordeling i perioden med jevnt over 40 % uttak av kalv. De siste fem årene har uttaket av kalv sunket under 40 %, mens uttaket av ungdyr har økt. For 2013 har også uttaket av eldre kyr vært noe høyere enn tidligere år. Prosent felte dyr fordelt på alder og kjønn Troms % Oksekalv % Kukalv % Okse 1 ½ år % Ku 1 ½ år % Eldre okse % Eldre ku 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % % 10 % 0 % Figur Kjønns og aldersfordeling av alle elger skutt i Troms Eldre ku og okse er 2,5 år gamle individer. Data er hentet fra SSB, med unntak av år og 2013 hvor data er hentet fra Hjorteviltregisteret. For Kyst-Troms og Midt-Troms fordeler de felte dyrene seg ganske likt med kjønns- og aldersfordelingen på fylkesnivå. Også her viser kalveuttaket en nedadgående tendens (Figur 7.14 og 7.15). 8

10 Prosent felte dyr fordelt på alder og kjønn Kyst-Troms % Oksekalv % Kukalv % Okse 1 ½ år % Ku 1 ½ år % Eldre okse % Eldre ku 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur Kjønns og aldersfordeling av alle elger skutt i Kyst-Troms Eldre ku og okse er 2,5 år gamle individer.data er hentet fra SSB, med unntak av år og 2013 hvor data er hentet fra Hjorteviltregisteret 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte dyr fordelt på alder og kjønn Midt- Troms % Oksekalv % Kukalv % Okse 1 ½ år % Ku 1 ½ år % Eldre okse % Eldre ku Figur Kjønns og aldersfordeling av alle elger skutt i Midt-Troms Eldre ku og okse er 2,5 år gamle individer. Data er hentet fra SSB, med unntak av år og 2013 hvor data er hentet fra Hjorteviltregisteret. For Nord-Troms har kjønns- og aldersfordelingen av de felte elgene variert i større grad enn i de andre regionene (Figur 7.16). Kalveavskytingen har vært oppe i 45 % og antallet felte eldre 9

11 kyr har vært noe lavere enn i de andre regionene. Det har også vært lavere antall felte ungdyr enn i de andre regionene. De siste årene ser det imidlertid ut som felte kalv i Nord-Troms har gått noe ned, samtidig som avskyting av elder kyr øker. Den større variasjonen må ses i sammenheng med det langt lavere antallet felte elg i Nord-Troms enn i Midt-Troms og Kyst- Troms (Figur 7.17). Prosent felte elg fordelt på alder og kjønn Nord-Troms % Oksekalv % Kukalv % Okse 1 ½ år % Ku 1 ½ år % Eldre okse % Eldre ku 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur Kjønns og aldersfordeling av alle elger skutt i Nord-Troms Eldre ku og okse er 2,5 år gamle individer. Data er hentet fra SSB, med unntak av år og 2013 hvor data er hentet fra Hjorteviltregisteret Felte elg Kyst Midt Nord Figur Felte elg fordelt på Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms Data er hentet fra SSB med med unntak av år og 2013 hvor data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 10

12 7.3 Slaktevekter Slaktevektdata på kalv og ungdyr (1 ½ år) er hentet fra samlerapporten for overvåkingsprogrammet for Hjortevilt (Solberg mfl. ). Data fra Hjorteviltregisteret går bare tilbake til for Troms. Det er også varierende hvor mange slaktevekter som er registrert i Hjorteviltregisteret de forskjellige år og det er derfor mulig at variasjon i snittvekter fra Hjorteviltregisteret mer skyldes variasjon i utvalget framfor variasjon i gjennomsnittlig slaktevekt i bestandene. Figur Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og åring (95 % usikkerhetsintervall) fordelt på kjønn i overvåkingsprogrammet i Troms Stiplede linjer viser gjennomsnittlig slaktevekt. Figuren er hentet fra Solberg mfl. ( ). Figur Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og åring (95 % usikkerhetsintervall) fordelt på kjønn i overvåkingsprogrammet i Nord-Trøndelag Stiplede linjer viser gjennomsnittlig slaktevekt. Figuren er hentet fra Solberg mfl. ( ). 11

13 Figur Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og åring (95 % usikkerhetsintervall) fordelt på kjønn i overvåkingsprogrammet i Vest-Agder Stiplede linjer viser gjennomsnittlig slaktevekt. Figuren er hentet fra Solberg mfl. (). Slaktevektene for kalv og ungdyr i Troms fylke er gjennomgående høyere enn i Nord- Trøndelag og i Vest-Agder i perioden (Figur 7.18, 7.19,7.20 og 7.21). I Troms var gjennomsnittsvektene i perioden kg for kalv og 150 kg for åring. Til sammenligning var snittvektene for kalv 64 kg i Nord-Trøndelag og 54 kg i Vest-Agder. Nord-Trøndelag har tidligere hatt høye slaktevekter, men siden begynnelsen av -tallet har vektene vist en synkende trend. Det er samme tendenser i Vest-Agder. I Troms har vært relativt stabile vekter de siste årene (Figur 7.18), men med noe år til år variasjon som kan skyldes varierende klima. I tillegg ser vi at vektene var lave i siste halvdel av -tallet. Dette skyldes sannsynligvis den relativt høye bestandstettheten i de foregående årene i kombinasjon med strenge vintre i perioden Slaktevekter kalver - Troms Nord-Trøndelag Aust-Agder Vest-Agder Figur Kalvevekter (begge kjønn) for Troms, Nord-Trøndelag, Aust-Agder og Vest-Agder -. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 12

14 7.4 Elgpåkjørsler Data på antall elgpåkjørsler er basert på det årlige antallet som er rapportert til SSB ( i perioden Elgene som inngår i denne statistikken er påkjørt og drept i selve ulykken, eller de er påkjørt og skadet og i etterkant avlivet av ettersøkspersonell. Individer som er påkjørt, men ikke drept i ulykken eller senere avlivet inngår ikke i tallene fra SSB. Slike tilfeller er imidlertid like viktige for å evaluere hvor flest ulykker skjer, og hvor tiltak for å redusere antallet bør settes inn. Kommunene har derfor begynt å registrere slike hendelser i Hjorteviltregisteret de senere år. Data fra Hjorteviltregisteret over alle elgpåkjørsler i Troms er derfor inkludert for de siste tre år, men bør for framtiden danne hovedgrunnlaget for analyser av elgpåkjørsler forutsatt at rapporteringen fra kommunene er god. I gjennomsnitt har 50 elger blitt drept av bil i løpet av et jaktår i perioden , men antallet har variert mellom 23 og 92. Dette utgjør omtrent 5 % av jaktuttaket i samme periode. Data fra Hjorteviltregisteret for de siste tre år viser at 53 % av elgene blir drept eller avlivet, mens de resterende ulykkene resulterer i at elgene blir friskmeldte eller ikke funnet. For siste jaktår ble det for eksempel rapportert til SSB at 92 elg ble drept av bil, mens det totale antallet elgpåkjørsler det samme året var 169 (Figur 7.22). Disse tallene er i tråd med tilsvarende data fra hele Norge som viser at omtrent halvparten av påkjørte elger blir drept eller avlivet (og dermed inngår i SSB-statistikken), mens den andre halvparten blir friskmeldt eller ikke funnet. Figur Antall elg drept av bil (data fra SSB) og totalt antall elgpåkjørsler (data fra Hjorteviltregisteret) i Troms. Jaktåret går fra 01. april til 31. mars påfølgende år. 13

15 Kartfestede elgpåkjørsler de siste fem årene viser at Europaveg 6 gjennom Bardu er den veien på kommunenivå som har flest elgpåkjørsler. På de ti vegene på kommunenivå med flest elgpåkjørsler (Tabell 7.1 og Figur 7.23) skjedde 43 % av alle rapporterte elgpåkjørsler i perioden /2009 /2013. Det understrekes at for å avdekke spesielt utsatte vegstrekninger så bør det gjennomføres mer detaljert analyse hvor det blant annet også justeres for lengden på vegstrekningene og trafikkmendge. Tabell 7.1 De ti vegene på kommunenivå med flest elgpåkjørsler rapportert av kommunene i perioden /2009 /2013. Kilde: Hjorteviltregisteret. Kommunenr Kommunenavn Vegtype Vegnr Antall elgpåkjørsler 1922 Bardu Europaveg Skånland Europaveg Målselv Europaveg Harstad Fylkesveg Kåfjord Europaveg Målselv Fylkesveg Sørreisa Fylkesveg Bardu Fylkesveg Målselv Fylkesveg Storfjord Europaveg 8 11 Figur De ti vegstrekningene på kommunenivå med flest elgpåkjørsler rapportert av kommunene i perioden /2009 /2013 (se også Tabell 7.1). Kilde: Hjorteviltregisteret. 14

16 7.5 Diskusjon og tilrådninger Elgen er en svært produktiv art, og ved lavt jakttrykk kan bestandene vokse raskt. Hver elg krever imidlertid en relativt stor mengde plantemateriale hvert år (ca kg), og når bestanden øker vil den før eller siden nå et nivå der noen elger får for lite mat til å overleve vinteren eller vokse og reprodusere seg som normalt. I Troms er det erfaringsmessig vinteren som er den begrensende årstiden. Når denne blir for lang, eller streng, og når bestanden samtidig er høy, er det stor fare for at mange dyr dør og/eller at ikke alle elgkyrne klarer å holde kalven eller kalvene sine i live fram til fødselen og gjennom sommeren. I deler av Troms har man erfaring med slike tetthetsavhengige effekter (det vil si effekter som øker i styrke når bestandstettheten øker). Mest framtredende var den høyere dødeligheten og de lavere rekrutteringsratene som ble registrert under og i etterkant av de høye bestandstetthetene i Midt-Troms på midten av -tallet. Særlig vinteren ble det registrert høy kalvedødelighet (Sæther mfl. 1999) og i hele perioden fram til og med år var kalverekrutteringen og slaktevektene lavere enn normalt (Figur 7.7, 7.9, 7.11 og 7.18 ). Basert på antallet felte elg og antallet sett elg pr. jegerdag, er dagens elgstamme i Midt-Troms på samme nivå som på midten av -tallet (Figur 7.4 og 7.17). I tillegg har det vært en økning i elgbestanden i kystkommunene og i Nord-Troms, slik at den samlede bestandsstørrelsen i Troms er høyere enn noen gang tidligere (Figur 7.3). Et fenomen som er typisk for Troms er dessuten at en stor andel av elgen som befinner seg på kystdelen av Midt- Troms om sommeren og under jakta, trekker til de indre kommunene Bardu, Målselv og delvis Balsfjord og Salangen på vinteren (Sæther mfl. 1999). Det medfører at vinterbestanden av elg i enkelte kommuner i Midt-Troms gjerne er langt høyere enn sommerbestanden. Til tross for de høye bestandstetthetene, er rekrutteringsratene og slaktevektene fortsatt høye. Det er imidlertid viktig å merke seg at det samme var tilfelle på -tallet helt frem til bestandstoppen i (Figur og 7.18). Slike tidsforsinkelser er ikke helt uvanlige i elgbestander og skyldes at de fleste eldre individene i bestanden er født under gode betingelser, når bestanden var lavere, og således har de en oppspart buffer (kroppskondisjon) de kan tære på i den første fasen når leveforholdene blir dårligere. Dette gjelder i mindre grad kalvene som fødes ved høye bestandstettheter, og av den grunn er gjerne kalvene de første som dør når vinteren blir lang og matforrådet er lavt. I første del av 2014 ble det funnet flere 15

17 døde kalver, og da spesielt i Midtre Troms. Med bakgrunn i obduksjonsrapporten kan det antydes at dødsårsaken var sult (NRK 2014). Dette kan være de første indikasjonene på høy bestandstetthet og næringsstress. Andre indikasjoner er det høye beitetrykket som er registrert i deler av fylket. Dersom vinteren blir lang kan det også være at vi vil se reduserte rekrutteringsrater og slaktevekter, som vi så på -tallet, da elgstammen var på høyde med i dag. I Agderfylkene sliter de fortsatt med ettervirkninger av en for høy elgstamme i forhold til beitegrunnlaget. Selv etter mange år med lav bestand, er slaktevekter og rekrutteringsrater der lave (Solberg mfl. ). Dersom en ønsker å unngå slike tetthetsavhengige effekter, er det vår anbefaling at elgbestanden i Troms reduseres fra dagens nivå. En lavere vinterbestand kan spare vinterbeiteressursene, og vil redusere effektene av høyt næringsstress på vektutvikling, reproduksjon og overlevelse. Antallet viltulykker med elg henger også sammen med bestandstettheten (Solberg mfl. 2009) og følgelig er det å anta at også disse vil reduseres når bestanden synker. En reduksjon i bestandstetthet vil imidlertid på sikt også medføre en reduksjon i jaktuttaket i forhold til dagens nivå. Holdes bestanden på dagens nivå eller vokser ytterlig vil det medføre at kalveproduksjonen og overlevelsen vil synke med den følge at det ikke blir mye å jakte på til tross for høy vinterbestand. En slik utvikling kan få store negative konsekvenser for kalveproduksjon og -overlevelse i bestanden med det resultat at belastningene med høye bestandstettheter (beitetrykk, viltulykker) forblir store, mens jaktutbyttet vil være lavt. Hvor mye bestanden bør reduseres er det springende punktet. Med bakgrunn i erfaringene fra de foregående 25 årene, kan det se ut til at beiteressursene i Midt-Troms kan tolerere en bestandstetthet tilsvarende tettheten i perioden I denne perioden var tettheten, målt som antall sett elg pr. jegerdag, omkring 75 % av tettheten ved bestandstoppen på - tallet. I perioden så vi ingen vesentlige endringer i slaktevekter eller rekrutteringsrater, noe som antyder at skogen produserte tilstrekkelig beite til å underholde bestanden gjennom vinteren. Som et utgangspunkt tror vi derfor det er tilrådelig å redusere bestanden i Midt-Troms til dette nivået og foreslår derfor at man reduserer bestanden % i forhold til dagens tilstand. Reduksjonen bør gjennomføres i alle deler av regionen, også i de ytre kommunene, da mye av elgen fra disse delene trekker til Bardu og Målselv vinterstid (Sæther mfl. 1999). 16

18 I Kyst-Troms og Nord-Troms har bestandene stort sett økt siden områdene ble kolonisert av elg og følgelig eksisterer det mindre erfaring med hensyn til hvor store bestander områdene kan tolerere. I tillegg er det uvisst hvor stor andel av disse bestandene som trekker til indre deler (Midt-Troms) vinterstid. Erfaringene fra merkeprosjektene i Midt-Troms på og -tallet var at en stor andel (ca. 30 %) av elgen som ble merket i Bardu og Målselv vinterstid migrerte til nabokommunene Balsfjord, Lenvik, Sørreisa, Salangen og Gratangen sommerstid (Sæther mfl. 1999). Det er imidlertid uvisst om det også trekker inn dyr fra øykommunene til fastlands-kommunene, og på det viset er med på å belaste vinterbeitene der. I fravær av gode erfaringsdata tror vi det er tilrådelig også å vise tilbakeholdenhet med hensyn til ytterligere bestandsøkning i Kyst-Troms og Nord- Troms. Vårt råd er at bestandene heller reduseres enn økes, slik at forvaltningen får tid til å høste erfaringene fra bestanden på dagens nivå eller et noe lavere nivå. Særlig ser vi det tilrådelig å stoppe bestandsveksten i Nord- Troms, der bestanden har økt mye over lang tid. For Kyst-Troms foreslår vi at bestanden senkes med % fra dagens nivå, og for Nord-Troms foreslår vi at bestanden senkes med %. Bestanden bør siden holdes på dette nivået inntil forvaltningen har høstet mer erfaring med hensyn til utviklingen i rekrutteringsrater (sett andel ku med kalv, sett antall kalv pr. kalvku), slaktevekter og beitetrykk. Dette fordrer at kommunene prioriterer ressurser til å samle inn slaktevektdata (kalv, åring) og sett elg-data, og at dette legges inn i Hjorteviltregisteret. I tillegg bør det gjennomføres en vurdering av trekkmønsteret i de ytre delene av fylket. Dersom det viser seg at en stor andel av bestanden i Kyst-Troms trekker til Midt-Troms, kan det være nødvendig å redusere bestanden i Kyst-Troms ytterligere for å unngå overbelastning av vinterbeiteressursene i Midt-Troms. Under har vi laget tre forslag til kortsiktige og langsiktige forvaltningsmål for de ulike delene av Troms (Tabell 7.2, 7.3 og 7.4). Alle baserer seg på at bestandene skal reduseres % de neste fem årene. For å gjennomføre dette må kvotene midlertidig økes, og i tillegg kan det være nødvendig å øke avskytingen av voksne kyr. På lengre sikt vil denne avskytingen medføre en redusert bestand og påfølgende redusert årlig avskyting. Forhåpentligvis vil bestanden på det tidspunktet fortsatt ha høye rekrutteringsrater og slaktevekter, men lavere årlig dødelighet som følge av sult og viltulykker. 17

19 Tabell 7.2. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Kyst-Troms. Kyst - Troms består av kommunene: Tromsø, Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Tranøy, Torsken, Berg og Karlsøy samt området av Lenvik kommune som ligger på Senja. Mål-parameter Jaktuttak pr. år * Dagens tilstand Kortsiktige mål (2019) Langsiktige mål (2025) Styrings-verktøy for kortsiktig mål Øke avskytingen på kort sikt, økt uttak av eldre ku Sett elg pr. jegerdag Slaktevekt, hannkalv Slaktevekt, hunnkalv Slaktevekt, åringsokse Slaktevekt, åringsku ,63 0,50 0,50 Øke avskytingen på kort sikt 71 Unngå reduksjon 71 Øke avskytingen på kort sikt 66 Unngå reduksjon 66 Øke avskytingen på kort sikt 140 Unngå reduksjon 140 Øke avskytingen på kort sikt 132 Unngå reduksjon 132 Øke avskytingen på kort sikt Beitegrad Svært varierende Ikke over 35 % på bjørk og furu Elg drept i trafikken (bil) (1.april) (31. mars) ** 20, Rydding langs vei, annet *Beregninger på fellinger inkluderer hele Lenvik kommune ** Beregninger på elg drept i trafikken (bil) inkluderer hele Lenvik kommune Tabell 7.3. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Midt-Troms. Midt-Troms består av kommunene: Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Balsfjord og delen av Lenvik som ligger på fastlandet. Mål-parameter Dagens tilstand Kortsiktig mål (2018) Langsiktig mål (2025) Styrings-verktøy for kortsiktig mål Jaktuttak pr. år * Sett elg pr. jegerdag Slaktevekt, hannkalv - Slaktevekt, hunnkalv - Slaktevekt, åringsokse - Slaktevekt, åringsku Øke avskytingen på kort sikt, økt uttak av eldre ku 0,61 0,45 0,45 Øke avskytingen på kort sikt 72 Unngå reduksjon Unngå reduksjon Unngå reduksjon Unngå reduksjon 143 Beitegrad Elg drept i trafikken (bil) (1.april) (31. mars) ** Svært varierende til høy Ikke over 35 % på bjørk og furu 28, Rydding langs vei, annet *Beregninger på fellinger inkluderer ikke Lenvik kommune ** Beregninger på elg drept i trafikken (bil) inkluderer ikke Lenvik kommune 18

20 Tabell 7.4. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Nord-Troms. Nord-Troms består av Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjærvøy, Kvænangen og Nordreisa. Mål-parameter Dagens tilstand Kortsiktig mål (2019) Langsiktig mål (2025) Styrings-verktøy for kortsiktig mål Jaktuttak per år Sett elg per jegerdag Slaktevekt, hannkalv Slaktevekt, hunnkalv Slaktevekt, åringsokse * Slaktevekt, åringsku , Øke avskytingen på kort sikt, økt uttak av eldre ku 0,62 0,52 0,52 Øke avskytingen på kort sikt 69 Unngå reduksjon Unngå reduksjon Unngå reduksjon 111 Ingen data Unngå reduksjon Beitegrad Ikke over 35 % på bjørk og furu Elg drept i trafikken (bil) (1.april) (31. mars) 18, Rydding langs vei, annet *Det er kun lagt inn tall for 2013 og er kun basert på to dyr. Sett elg pr. jegerdag er det viktigste måleinstrumentet på bestandstettheten. Etter vår vurdering bør jakttuttaket økes umiddelbart i regionene for å få en bestandsreduksjon. Deretter må utviklingen i sett elg pr. jegerdag brukes som en indikator på hvordan bestanden responderer på dette. Dersom utviklingen går i riktig retning kan det være nødvendig med ytterligere prosentvis økning i jaktuttaket for å snu bestandsveksten. Kortsiktige mål bør være situasjonen i bestanden etter fem år. Hvordan avskytningen skal være hvert år må fortløpende beregnes ut fra utviklingen på sett elg pr. jegerdag. Kommunens innlegging av sett elg data og slaktevekter i Hjorteviltregisteret blir derfor svært viktig i årene som kommer. 19

21 Litteratur: Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstøm, F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno, M.. Hjortevilt Oppsummeringsrapport frå Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport s. Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk-ulykker i perioden NINA Rapport s. Sæther, B. E., Solberg, E. J. & Heim, M Status ved NINA's elgprosjekt i Troms frem til høsten. NRK nettutgave, Mat elgen så den ikke sulter i hjel. 20