Vurdering av elgbestandene i Troms

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av elgbestandene i Troms"

Transkript

1 Vurdering av elgbestandene i Troms Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Geir Flakken Christer Moe Rolandsen Erling Solberg 2014

2 1986 Felte elg Troms Felte elg Norge 7.1 Felte elg i Troms fra Elgbestanden samlet for hele Troms har vokst relativt mye de siste 14 årene, målt i antall felte elg. Figur 7.1 fremstiller felte elg i Troms fylke i tidsperioden I samme fremstilling er også fellingsdata for hele Norge lagt inn for å se fellingsstatistikken i Troms i perspektiv med landet for øvrig. Fellingstallene er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB), basert på kommunenes innrapportering. Tall for Troms i 2013 er hentet fra Hjorteviltregisteret, basert på innlagt data pr Tall for felte elg i Norge i 2013 er ikke tatt med på grunn av uferdig sluttrapportering fra flere kommuner. Felte elg Troms fylke og på landsbasis Felte elg i Troms fylke Felte elg i Norge Figur 7.1. Antall felte elg i Troms vertikal venstre, og antall felte elg på landsbasis vertikal høyre. Det gjøres oppmerksom på at Y-aksen har ulike verdier på høyre og venstre side. Data er hentet fra SSB med unntak av år 2013 hvor data hentet fra Hjorteviltregisteret. Fra slutten av 80-tallet til tidlig på 90-tallet hadde Norge sett under ett en stor økning i antall felte elg. Troms hadde også denne økningen, men fikk den først noen år senere med en topp i fellingen i. Etter faller fellingsresultatet med 32 % på et år, med en bunn i 1999 på 730 felte elg. Tildelingen samme år gikk ned med 22 % (Figur 7.2). Etter år har felte elg totalt i Norge ligget nokså stabilt på ca elg. Troms har etter bunnen i 1999 hatt et jevnt økende uttak. I 2013 var det 67 % større uttak av elg i Troms enn i Tall hentet fra Hjorteviltregisteret pr viser at uttaket av elg fortsatt stiger i Troms, med 1646 skutte elg i På landsbasis har det vært en utflating av antall felte elg og uttaket har de siste årene variert rundt elg. I var det imidlertid en nedgang i uttaket av elg. Gjennomsnittlig fellingsprosent for Troms har i perioden ligget på omtrent 80 %. Det er det samme nivået som på landsbasis. 1

3 Tildelt og felte elg Troms Felte dyr Troms Tildelte dyr Troms Figur 7.2. Antall tildelte og antall skutte elger i Troms for perioden Data er hentet fra SSB med unntak av år 2013 hvor data kommer fra Hjorteviltregisteret. 7.2 Bestandsindekser Siden har det vært en jevn økning av innlevert sett elg-data. I var det 180 jaktfelt som leverte sett elg-skjema mens det i 2013 var 392 jaktfelt som leverte sett elg-skjema. For å få observasjonsrater som er uavhengige av tilfeldigheter bør jegerinnsatsen overstige 1000 jegerdager fordelt på observasjoner. Jegerinnsatsen fra Troms tilfredsstiller dette. I tillegg til å framstille data på fylkesnivå presenterer vi også data tre mindre regioner: Kyst- Troms, Midt-Troms og Nord-Troms. Kyst-Troms består av kommunene Tromsø, Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Tranøy, Torsken, Berg og Karlsøy samt området av Lenvik kommune som ligger på Senja. Midt-Troms består av kommunene Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Balsfjord og delen av Lenvik som ligger på fastlandet. Nord-Troms består av kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa. Kyst-Troms og Midt-Troms består av flere kommuner enn Nord-Troms og det er derfor flere jaktfelt i disse områdene. Jegerinnsatsen for Nord-Troms ligger over 1000 jegerdager etter. 2

4 Sett elg per jegerdag Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstetthet og forventes å variere mellom år med varierende bestandsstørrelse. Indeksen viser gjennomsnittlig antall elg sett pr. jeger pr. dag. Etter et bunnår i har det vært en jevnt økende bestandsutvikling frem til i dag. De siste tre årene har det vært observert gjennomsnittlig 0,61 elg pr. jeger pr. dag (Figur 7.3). Sett elg pr. jegerdag Troms ,7 0,65 0,6 0,55 0,5 0,45 0,4 0,35 0,3 Figur 7.3. Sett elg pr. jegerdag i Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. De siste tre årene har sett elg pr. jegerdag vært omtrent lik for de tre regionene. Kyst-Troms har marginalt høyere observasjonsrate, med 0,63 observerte elg pr. jeger pr. dag mot 0,62 for Nord-Troms og 0,61 for Midt-Troms (Figur 7.4). Det er viktig å merke seg at forskjeller i observasjonsrate mellom områder ikke nødvendigvis antyder forskjeller i bestandstetthet (elg pr. km 2 ) ettersom også jaktmetoder og naturmiljø kan variere mellom regioner. Dette gjør at elgen kan være lettere oppdagbar i enkelte områder fremfor andre. 0,9 0,8 0,7 Sett elg pr. jegerdag ,6 0,5 0,4 0,3 Kyst Midt Nord 0,2 Figur 7.4 Sett elg pr. jegerdag i regionene Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 3

5 7.2.2 Sett ku pr. okse Sett ku pr. okse er et mål på kjønnsraten i den voksne delen av bestanden og beregnes som antallet observerte kyr delt på antallet observerte okser. Et svært skjevt kjønnsforhold kan ha negativ innvirkning på blant annet oksevekter, kalvingstidspunktet og reproduksjonen i bestanden. Troms hadde et skjevt kjønnsforhold på midten av -tallet til begynnelsen av -tallet (Figur 7.5). På det meste ble det observert nesten tre kyr pr. okse. Siden har det vært observert gjennomsnittlig 1,8 kyr pr. okse. Et kjønnsforhold på 1,5 til 2 er regnet som bra. 3 Sett ku pr. okse Troms ,5 2 1,5 Figur 7.5. Sett ku pr. Okse i Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Midt-Troms har hatt høyest ku/okse-forhold med over tre observerte kyr pr. okse på slutten av -tallet (Figur 7.6). Som for fylket samlet har ku/okse-forholdet bedret seg for regionene utover -tallet. Kyst-Troms og Nord-Troms har siden 2011 hatt et gjennomsnittlig ku/ okse-forhold på henholdsvis 1,5 og 1,7, mens Midt-Troms ligger på omtrent 2. 3,5 Sett ku pr. okse ,5 2 1,5 Kyst Midt Nord 1 Figur 7.6. Sett ku pr. okse i regionene Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord- Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 4

6 7.2.3 Reproduksjon og rekruttering Indeksene sett kalv pr. ku, sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) og prosent kyr med kalv i bestanden brukes som mål på produktiviteten i en bestand. Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. ku er et mål på hvor mange kalver en gjennomsnittlig elgku føder og er i stand til å holde i live fram til jakta. Sett kalv pr. ku beregnes som antallet observerte kalv delt på antallet observerte kyr eldre enn ett år. Indeksen er følsom for endringer i avskytingsmønsteret. I Troms ligger sett kalv pr. ku på omtrent 0,7 og forholdstallet har vært relativt stabilt siden 2001 (Figur 7.7). På slutten av -tallet var det imidlertid flere år med lave rekrutteringsrater. Sett kalv pr. ku Troms ,8 0,75 0,7 0,65 0,6 0,55 0,5 Figur 7.7. Sett kalv pr. ku i Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Midt-Troms har i gjennomsnitt hatt den høyeste sett kalv pr. ku-raten de tre siste årene, med 0,73. Den høye raten for Nord-Troms i er ikke nødvendigvis reell, da det var svært få data registrert dette året (Figur 7.8). Sett kalv pr. ku ,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Kyst Midt Nord Figur 7.8. Sett kalv pr. ku i regionene Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord- Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 5

7 Sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) Sett kalv pr. kalvku, eller tvillingraten, angir hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden og beregnes som (antall kyr med tvillingkalv delt på antall kyr med kalv eller kalver ) + 1. De siste tre årene har i overkant hver tredje ku fått tvillingkalv (Figur 7.9). Nord-Troms har lavest tvillingrate, med omtrent 30 % (Figur 7.10). Sett kalv pr.kalvku (tvillingraten) Troms ,44 1,42 1,4 1,38 1,36 1,34 1,32 1,3 Figur 7.9. Sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) i Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 1,5 Sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) ,4 1,3 1,2 Kyst Midt Nord 1,1 Figur Sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) i regionene Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 6

8 Andel kyr med kalv Andel kyr med kalv viser hvor stor prosent av kyrne i bestanden som er kalveførende. Denne beregnes som antall kyr med en eller to kalver delt på antall kyr totalt. Over halvparten av kyrne i Troms har kalv (Figur 7.11). 60 Andel kyr med kalv Troms Figur Andel kyr med kalv i Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. Nord-Troms har jevnt over hatt den høyeste andelen observerte kyr med kalv, på det meste var den over 60 %. De siste årene er det i Nord-Troms og Midt-Troms observert % kyr med kalv (Figur 7.12). Andel kyr med kalv Kyst Midt Nord Figur Andel kyr med kalv i regionene Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 7

9 Kjønnsfordelingen av felte dyr Tallene for felte dyr fordelt på alder og kjønn er hentet fra SSB med unntak for og 2013 da tallene er hentet fra Hjorteviltregisteret. Lenvik ligger her under Kyst-Troms da tallene er levert på kommunenivå til SSB- og det følgelig ikke er mulig å fordele de felte elgene på kyst og fastland. Kalveavskytingen har vært stabil gjennom hele perioden (Figur 7.13). På det meste ble det felt 21 % eldre kyr. Dette var i perioden med bestandsnedgang på -tallet (). Avskytingen har hatt en nokså lik kjønns- og aldersfordeling i perioden med jevnt over 40 % uttak av kalv. De siste fem årene har uttaket av kalv sunket under 40 %, mens uttaket av ungdyr har økt. For 2013 har også uttaket av eldre kyr vært noe høyere enn tidligere år. Prosent felte dyr fordelt på alder og kjønn Troms % Oksekalv % Kukalv % Okse 1 ½ år % Ku 1 ½ år % Eldre okse % Eldre ku 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % % 10 % 0 % Figur Kjønns og aldersfordeling av alle elger skutt i Troms Eldre ku og okse er 2,5 år gamle individer. Data er hentet fra SSB, med unntak av år og 2013 hvor data er hentet fra Hjorteviltregisteret. For Kyst-Troms og Midt-Troms fordeler de felte dyrene seg ganske likt med kjønns- og aldersfordelingen på fylkesnivå. Også her viser kalveuttaket en nedadgående tendens (Figur 7.14 og 7.15). 8

10 Prosent felte dyr fordelt på alder og kjønn Kyst-Troms % Oksekalv % Kukalv % Okse 1 ½ år % Ku 1 ½ år % Eldre okse % Eldre ku 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur Kjønns og aldersfordeling av alle elger skutt i Kyst-Troms Eldre ku og okse er 2,5 år gamle individer.data er hentet fra SSB, med unntak av år og 2013 hvor data er hentet fra Hjorteviltregisteret 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Prosent felte dyr fordelt på alder og kjønn Midt- Troms % Oksekalv % Kukalv % Okse 1 ½ år % Ku 1 ½ år % Eldre okse % Eldre ku Figur Kjønns og aldersfordeling av alle elger skutt i Midt-Troms Eldre ku og okse er 2,5 år gamle individer. Data er hentet fra SSB, med unntak av år og 2013 hvor data er hentet fra Hjorteviltregisteret. For Nord-Troms har kjønns- og aldersfordelingen av de felte elgene variert i større grad enn i de andre regionene (Figur 7.16). Kalveavskytingen har vært oppe i 45 % og antallet felte eldre 9

11 kyr har vært noe lavere enn i de andre regionene. Det har også vært lavere antall felte ungdyr enn i de andre regionene. De siste årene ser det imidlertid ut som felte kalv i Nord-Troms har gått noe ned, samtidig som avskyting av elder kyr øker. Den større variasjonen må ses i sammenheng med det langt lavere antallet felte elg i Nord-Troms enn i Midt-Troms og Kyst- Troms (Figur 7.17). Prosent felte elg fordelt på alder og kjønn Nord-Troms % Oksekalv % Kukalv % Okse 1 ½ år % Ku 1 ½ år % Eldre okse % Eldre ku 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur Kjønns og aldersfordeling av alle elger skutt i Nord-Troms Eldre ku og okse er 2,5 år gamle individer. Data er hentet fra SSB, med unntak av år og 2013 hvor data er hentet fra Hjorteviltregisteret Felte elg Kyst Midt Nord Figur Felte elg fordelt på Kyst-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms Data er hentet fra SSB med med unntak av år og 2013 hvor data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 10

12 7.3 Slaktevekter Slaktevektdata på kalv og ungdyr (1 ½ år) er hentet fra samlerapporten for overvåkingsprogrammet for Hjortevilt (Solberg mfl. ). Data fra Hjorteviltregisteret går bare tilbake til for Troms. Det er også varierende hvor mange slaktevekter som er registrert i Hjorteviltregisteret de forskjellige år og det er derfor mulig at variasjon i snittvekter fra Hjorteviltregisteret mer skyldes variasjon i utvalget framfor variasjon i gjennomsnittlig slaktevekt i bestandene. Figur Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og åring (95 % usikkerhetsintervall) fordelt på kjønn i overvåkingsprogrammet i Troms Stiplede linjer viser gjennomsnittlig slaktevekt. Figuren er hentet fra Solberg mfl. ( ). Figur Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og åring (95 % usikkerhetsintervall) fordelt på kjønn i overvåkingsprogrammet i Nord-Trøndelag Stiplede linjer viser gjennomsnittlig slaktevekt. Figuren er hentet fra Solberg mfl. ( ). 11

13 Figur Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og åring (95 % usikkerhetsintervall) fordelt på kjønn i overvåkingsprogrammet i Vest-Agder Stiplede linjer viser gjennomsnittlig slaktevekt. Figuren er hentet fra Solberg mfl. (). Slaktevektene for kalv og ungdyr i Troms fylke er gjennomgående høyere enn i Nord- Trøndelag og i Vest-Agder i perioden (Figur 7.18, 7.19,7.20 og 7.21). I Troms var gjennomsnittsvektene i perioden kg for kalv og 150 kg for åring. Til sammenligning var snittvektene for kalv 64 kg i Nord-Trøndelag og 54 kg i Vest-Agder. Nord-Trøndelag har tidligere hatt høye slaktevekter, men siden begynnelsen av -tallet har vektene vist en synkende trend. Det er samme tendenser i Vest-Agder. I Troms har vært relativt stabile vekter de siste årene (Figur 7.18), men med noe år til år variasjon som kan skyldes varierende klima. I tillegg ser vi at vektene var lave i siste halvdel av -tallet. Dette skyldes sannsynligvis den relativt høye bestandstettheten i de foregående årene i kombinasjon med strenge vintre i perioden Slaktevekter kalver - Troms Nord-Trøndelag Aust-Agder Vest-Agder Figur Kalvevekter (begge kjønn) for Troms, Nord-Trøndelag, Aust-Agder og Vest-Agder -. Data er hentet fra Hjorteviltregisteret. 12

14 7.4 Elgpåkjørsler Data på antall elgpåkjørsler er basert på det årlige antallet som er rapportert til SSB (www.ssb.no) i perioden Elgene som inngår i denne statistikken er påkjørt og drept i selve ulykken, eller de er påkjørt og skadet og i etterkant avlivet av ettersøkspersonell. Individer som er påkjørt, men ikke drept i ulykken eller senere avlivet inngår ikke i tallene fra SSB. Slike tilfeller er imidlertid like viktige for å evaluere hvor flest ulykker skjer, og hvor tiltak for å redusere antallet bør settes inn. Kommunene har derfor begynt å registrere slike hendelser i Hjorteviltregisteret de senere år. Data fra Hjorteviltregisteret over alle elgpåkjørsler i Troms er derfor inkludert for de siste tre år, men bør for framtiden danne hovedgrunnlaget for analyser av elgpåkjørsler forutsatt at rapporteringen fra kommunene er god. I gjennomsnitt har 50 elger blitt drept av bil i løpet av et jaktår i perioden , men antallet har variert mellom 23 og 92. Dette utgjør omtrent 5 % av jaktuttaket i samme periode. Data fra Hjorteviltregisteret for de siste tre år viser at 53 % av elgene blir drept eller avlivet, mens de resterende ulykkene resulterer i at elgene blir friskmeldte eller ikke funnet. For siste jaktår ble det for eksempel rapportert til SSB at 92 elg ble drept av bil, mens det totale antallet elgpåkjørsler det samme året var 169 (Figur 7.22). Disse tallene er i tråd med tilsvarende data fra hele Norge som viser at omtrent halvparten av påkjørte elger blir drept eller avlivet (og dermed inngår i SSB-statistikken), mens den andre halvparten blir friskmeldt eller ikke funnet. Figur Antall elg drept av bil (data fra SSB) og totalt antall elgpåkjørsler (data fra Hjorteviltregisteret) i Troms. Jaktåret går fra 01. april til 31. mars påfølgende år. 13

15 Kartfestede elgpåkjørsler de siste fem årene viser at Europaveg 6 gjennom Bardu er den veien på kommunenivå som har flest elgpåkjørsler. På de ti vegene på kommunenivå med flest elgpåkjørsler (Tabell 7.1 og Figur 7.23) skjedde 43 % av alle rapporterte elgpåkjørsler i perioden /2009 /2013. Det understrekes at for å avdekke spesielt utsatte vegstrekninger så bør det gjennomføres mer detaljert analyse hvor det blant annet også justeres for lengden på vegstrekningene og trafikkmendge. Tabell 7.1 De ti vegene på kommunenivå med flest elgpåkjørsler rapportert av kommunene i perioden /2009 /2013. Kilde: Hjorteviltregisteret. Kommunenr Kommunenavn Vegtype Vegnr Antall elgpåkjørsler 1922 Bardu Europaveg Skånland Europaveg Målselv Europaveg Harstad Fylkesveg Kåfjord Europaveg Målselv Fylkesveg Sørreisa Fylkesveg Bardu Fylkesveg Målselv Fylkesveg Storfjord Europaveg 8 11 Figur De ti vegstrekningene på kommunenivå med flest elgpåkjørsler rapportert av kommunene i perioden /2009 /2013 (se også Tabell 7.1). Kilde: Hjorteviltregisteret. 14

16 7.5 Diskusjon og tilrådninger Elgen er en svært produktiv art, og ved lavt jakttrykk kan bestandene vokse raskt. Hver elg krever imidlertid en relativt stor mengde plantemateriale hvert år (ca kg), og når bestanden øker vil den før eller siden nå et nivå der noen elger får for lite mat til å overleve vinteren eller vokse og reprodusere seg som normalt. I Troms er det erfaringsmessig vinteren som er den begrensende årstiden. Når denne blir for lang, eller streng, og når bestanden samtidig er høy, er det stor fare for at mange dyr dør og/eller at ikke alle elgkyrne klarer å holde kalven eller kalvene sine i live fram til fødselen og gjennom sommeren. I deler av Troms har man erfaring med slike tetthetsavhengige effekter (det vil si effekter som øker i styrke når bestandstettheten øker). Mest framtredende var den høyere dødeligheten og de lavere rekrutteringsratene som ble registrert under og i etterkant av de høye bestandstetthetene i Midt-Troms på midten av -tallet. Særlig vinteren ble det registrert høy kalvedødelighet (Sæther mfl. 1999) og i hele perioden fram til og med år var kalverekrutteringen og slaktevektene lavere enn normalt (Figur 7.7, 7.9, 7.11 og 7.18 ). Basert på antallet felte elg og antallet sett elg pr. jegerdag, er dagens elgstamme i Midt-Troms på samme nivå som på midten av -tallet (Figur 7.4 og 7.17). I tillegg har det vært en økning i elgbestanden i kystkommunene og i Nord-Troms, slik at den samlede bestandsstørrelsen i Troms er høyere enn noen gang tidligere (Figur 7.3). Et fenomen som er typisk for Troms er dessuten at en stor andel av elgen som befinner seg på kystdelen av Midt- Troms om sommeren og under jakta, trekker til de indre kommunene Bardu, Målselv og delvis Balsfjord og Salangen på vinteren (Sæther mfl. 1999). Det medfører at vinterbestanden av elg i enkelte kommuner i Midt-Troms gjerne er langt høyere enn sommerbestanden. Til tross for de høye bestandstetthetene, er rekrutteringsratene og slaktevektene fortsatt høye. Det er imidlertid viktig å merke seg at det samme var tilfelle på -tallet helt frem til bestandstoppen i (Figur og 7.18). Slike tidsforsinkelser er ikke helt uvanlige i elgbestander og skyldes at de fleste eldre individene i bestanden er født under gode betingelser, når bestanden var lavere, og således har de en oppspart buffer (kroppskondisjon) de kan tære på i den første fasen når leveforholdene blir dårligere. Dette gjelder i mindre grad kalvene som fødes ved høye bestandstettheter, og av den grunn er gjerne kalvene de første som dør når vinteren blir lang og matforrådet er lavt. I første del av 2014 ble det funnet flere 15

17 døde kalver, og da spesielt i Midtre Troms. Med bakgrunn i obduksjonsrapporten kan det antydes at dødsårsaken var sult (NRK 2014). Dette kan være de første indikasjonene på høy bestandstetthet og næringsstress. Andre indikasjoner er det høye beitetrykket som er registrert i deler av fylket. Dersom vinteren blir lang kan det også være at vi vil se reduserte rekrutteringsrater og slaktevekter, som vi så på -tallet, da elgstammen var på høyde med i dag. I Agderfylkene sliter de fortsatt med ettervirkninger av en for høy elgstamme i forhold til beitegrunnlaget. Selv etter mange år med lav bestand, er slaktevekter og rekrutteringsrater der lave (Solberg mfl. ). Dersom en ønsker å unngå slike tetthetsavhengige effekter, er det vår anbefaling at elgbestanden i Troms reduseres fra dagens nivå. En lavere vinterbestand kan spare vinterbeiteressursene, og vil redusere effektene av høyt næringsstress på vektutvikling, reproduksjon og overlevelse. Antallet viltulykker med elg henger også sammen med bestandstettheten (Solberg mfl. 2009) og følgelig er det å anta at også disse vil reduseres når bestanden synker. En reduksjon i bestandstetthet vil imidlertid på sikt også medføre en reduksjon i jaktuttaket i forhold til dagens nivå. Holdes bestanden på dagens nivå eller vokser ytterlig vil det medføre at kalveproduksjonen og overlevelsen vil synke med den følge at det ikke blir mye å jakte på til tross for høy vinterbestand. En slik utvikling kan få store negative konsekvenser for kalveproduksjon og -overlevelse i bestanden med det resultat at belastningene med høye bestandstettheter (beitetrykk, viltulykker) forblir store, mens jaktutbyttet vil være lavt. Hvor mye bestanden bør reduseres er det springende punktet. Med bakgrunn i erfaringene fra de foregående 25 årene, kan det se ut til at beiteressursene i Midt-Troms kan tolerere en bestandstetthet tilsvarende tettheten i perioden I denne perioden var tettheten, målt som antall sett elg pr. jegerdag, omkring 75 % av tettheten ved bestandstoppen på - tallet. I perioden så vi ingen vesentlige endringer i slaktevekter eller rekrutteringsrater, noe som antyder at skogen produserte tilstrekkelig beite til å underholde bestanden gjennom vinteren. Som et utgangspunkt tror vi derfor det er tilrådelig å redusere bestanden i Midt-Troms til dette nivået og foreslår derfor at man reduserer bestanden % i forhold til dagens tilstand. Reduksjonen bør gjennomføres i alle deler av regionen, også i de ytre kommunene, da mye av elgen fra disse delene trekker til Bardu og Målselv vinterstid (Sæther mfl. 1999). 16

18 I Kyst-Troms og Nord-Troms har bestandene stort sett økt siden områdene ble kolonisert av elg og følgelig eksisterer det mindre erfaring med hensyn til hvor store bestander områdene kan tolerere. I tillegg er det uvisst hvor stor andel av disse bestandene som trekker til indre deler (Midt-Troms) vinterstid. Erfaringene fra merkeprosjektene i Midt-Troms på og -tallet var at en stor andel (ca. 30 %) av elgen som ble merket i Bardu og Målselv vinterstid migrerte til nabokommunene Balsfjord, Lenvik, Sørreisa, Salangen og Gratangen sommerstid (Sæther mfl. 1999). Det er imidlertid uvisst om det også trekker inn dyr fra øykommunene til fastlands-kommunene, og på det viset er med på å belaste vinterbeitene der. I fravær av gode erfaringsdata tror vi det er tilrådelig også å vise tilbakeholdenhet med hensyn til ytterligere bestandsøkning i Kyst-Troms og Nord- Troms. Vårt råd er at bestandene heller reduseres enn økes, slik at forvaltningen får tid til å høste erfaringene fra bestanden på dagens nivå eller et noe lavere nivå. Særlig ser vi det tilrådelig å stoppe bestandsveksten i Nord- Troms, der bestanden har økt mye over lang tid. For Kyst-Troms foreslår vi at bestanden senkes med % fra dagens nivå, og for Nord-Troms foreslår vi at bestanden senkes med %. Bestanden bør siden holdes på dette nivået inntil forvaltningen har høstet mer erfaring med hensyn til utviklingen i rekrutteringsrater (sett andel ku med kalv, sett antall kalv pr. kalvku), slaktevekter og beitetrykk. Dette fordrer at kommunene prioriterer ressurser til å samle inn slaktevektdata (kalv, åring) og sett elg-data, og at dette legges inn i Hjorteviltregisteret. I tillegg bør det gjennomføres en vurdering av trekkmønsteret i de ytre delene av fylket. Dersom det viser seg at en stor andel av bestanden i Kyst-Troms trekker til Midt-Troms, kan det være nødvendig å redusere bestanden i Kyst-Troms ytterligere for å unngå overbelastning av vinterbeiteressursene i Midt-Troms. Under har vi laget tre forslag til kortsiktige og langsiktige forvaltningsmål for de ulike delene av Troms (Tabell 7.2, 7.3 og 7.4). Alle baserer seg på at bestandene skal reduseres % de neste fem årene. For å gjennomføre dette må kvotene midlertidig økes, og i tillegg kan det være nødvendig å øke avskytingen av voksne kyr. På lengre sikt vil denne avskytingen medføre en redusert bestand og påfølgende redusert årlig avskyting. Forhåpentligvis vil bestanden på det tidspunktet fortsatt ha høye rekrutteringsrater og slaktevekter, men lavere årlig dødelighet som følge av sult og viltulykker. 17

19 Tabell 7.2. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Kyst-Troms. Kyst - Troms består av kommunene: Tromsø, Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Tranøy, Torsken, Berg og Karlsøy samt området av Lenvik kommune som ligger på Senja. Mål-parameter Jaktuttak pr. år * Dagens tilstand Kortsiktige mål (2019) Langsiktige mål (2025) Styrings-verktøy for kortsiktig mål Øke avskytingen på kort sikt, økt uttak av eldre ku Sett elg pr. jegerdag Slaktevekt, hannkalv Slaktevekt, hunnkalv Slaktevekt, åringsokse Slaktevekt, åringsku ,63 0,50 0,50 Øke avskytingen på kort sikt 71 Unngå reduksjon 71 Øke avskytingen på kort sikt 66 Unngå reduksjon 66 Øke avskytingen på kort sikt 140 Unngå reduksjon 140 Øke avskytingen på kort sikt 132 Unngå reduksjon 132 Øke avskytingen på kort sikt Beitegrad Svært varierende Ikke over 35 % på bjørk og furu Elg drept i trafikken (bil) (1.april) (31. mars) ** 20, Rydding langs vei, annet *Beregninger på fellinger inkluderer hele Lenvik kommune ** Beregninger på elg drept i trafikken (bil) inkluderer hele Lenvik kommune Tabell 7.3. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Midt-Troms. Midt-Troms består av kommunene: Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Balsfjord og delen av Lenvik som ligger på fastlandet. Mål-parameter Dagens tilstand Kortsiktig mål (2018) Langsiktig mål (2025) Styrings-verktøy for kortsiktig mål Jaktuttak pr. år * Sett elg pr. jegerdag Slaktevekt, hannkalv - Slaktevekt, hunnkalv - Slaktevekt, åringsokse - Slaktevekt, åringsku Øke avskytingen på kort sikt, økt uttak av eldre ku 0,61 0,45 0,45 Øke avskytingen på kort sikt 72 Unngå reduksjon Unngå reduksjon Unngå reduksjon Unngå reduksjon 143 Beitegrad Elg drept i trafikken (bil) (1.april) (31. mars) ** Svært varierende til høy Ikke over 35 % på bjørk og furu 28, Rydding langs vei, annet *Beregninger på fellinger inkluderer ikke Lenvik kommune ** Beregninger på elg drept i trafikken (bil) inkluderer ikke Lenvik kommune 18

20 Tabell 7.4. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Nord-Troms. Nord-Troms består av Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjærvøy, Kvænangen og Nordreisa. Mål-parameter Dagens tilstand Kortsiktig mål (2019) Langsiktig mål (2025) Styrings-verktøy for kortsiktig mål Jaktuttak per år Sett elg per jegerdag Slaktevekt, hannkalv Slaktevekt, hunnkalv Slaktevekt, åringsokse * Slaktevekt, åringsku , Øke avskytingen på kort sikt, økt uttak av eldre ku 0,62 0,52 0,52 Øke avskytingen på kort sikt 69 Unngå reduksjon Unngå reduksjon Unngå reduksjon 111 Ingen data Unngå reduksjon Beitegrad Ikke over 35 % på bjørk og furu Elg drept i trafikken (bil) (1.april) (31. mars) 18, Rydding langs vei, annet *Det er kun lagt inn tall for 2013 og er kun basert på to dyr. Sett elg pr. jegerdag er det viktigste måleinstrumentet på bestandstettheten. Etter vår vurdering bør jakttuttaket økes umiddelbart i regionene for å få en bestandsreduksjon. Deretter må utviklingen i sett elg pr. jegerdag brukes som en indikator på hvordan bestanden responderer på dette. Dersom utviklingen går i riktig retning kan det være nødvendig med ytterligere prosentvis økning i jaktuttaket for å snu bestandsveksten. Kortsiktige mål bør være situasjonen i bestanden etter fem år. Hvordan avskytningen skal være hvert år må fortløpende beregnes ut fra utviklingen på sett elg pr. jegerdag. Kommunens innlegging av sett elg data og slaktevekter i Hjorteviltregisteret blir derfor svært viktig i årene som kommer. 19

21 Litteratur: Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstøm, F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno, M.. Hjortevilt Oppsummeringsrapport frå Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport s. Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk-ulykker i perioden NINA Rapport s. Sæther, B. E., Solberg, E. J. & Heim, M Status ved NINA's elgprosjekt i Troms frem til høsten. NRK nettutgave, Mat elgen så den ikke sulter i hjel. 20

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke - Foto: Rune Hedegart Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Alle foto: Oppdal kommune 2000-2014 Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Elgdata fra Tokke kommune

Elgdata fra Tokke kommune Elgdata fra Tokke kommune 1999 2013 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Sverre Bakke Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015 Elgrapport for Nord-Trøndelag Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig

Detaljer

Grane kommune

Grane kommune sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Elgdata fra Stjørdal kommune

Elgdata fra Stjørdal kommune Elgdata fra Stjørdal kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Børge Wahl Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Namsos kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

Tema. Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune - Foto: Rune Hedegart Tema Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 17-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Elgjegerens drøm; høst i de nordtrønderske skogene! Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes

Detaljer

Tema. Elgrapport for Bardu kommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Bardu kommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Bardu kommune - Foto: Inger Kristin Hognestad Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk

Detaljer

Elgdata fra Malvik kommune

Elgdata fra Malvik kommune Elgdata fra Malvik kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Hokjølen. Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Røyrvik kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Geir Flakken Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er

Detaljer

Tema. Elgrapport for Nordland fylkeskommune Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Nordland fylkeskommune Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Nordland fylkeskommune - Beitet kan være tynt vinterstid Foto Nordland fylkeskommune Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra fylkeskommunen

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017 Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning

Detaljer

Elgdata fra Namdalseid kommune

Elgdata fra Namdalseid kommune Elgdata fra Namdalseid kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Storokse i Hallåsmarka. Foto: Svein Tore Kolstad Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no)

Detaljer

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Mosvik kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

SETT ELG Midt-Troms Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Midt-Troms Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Midt-Troms 1985 26 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Balsfjord og Lenvik fastland Foto: Werner Hansen Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Tolga kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Malvik kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Malvikvollmyra fra Jervfjellet - Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt, 1991-2011 Trender og dagens status Elg

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016 Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis

Detaljer

Elgdata fra Namsos kommune

Elgdata fra Namsos kommune Elgdata fra Namsos kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Tor Aursand Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Elgdata fra Røros kommune

Elgdata fra Røros kommune Elgdata fra Røros kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Elglokk. Foto: Tronda Are Berge Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast)

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Bardu kommune forvaltningsområde. Kommunal målsetting for elgforvaltning 2013-2015. Side 1 Innhold Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering... 4

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Statistikk hjorteviltforvaltning Hemne

Statistikk hjorteviltforvaltning Hemne 15/122-4 K40 Statistikk hjorteviltforvaltning 2014 - Hemne (Oppsett av fellingsresultatene ut over det som rapporteres inn til Statistisk Sentralbyrå. Det som rapporteres inn til SSB er totaltallene fra

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Vestfold fylke 1995-2009

Vestfold fylke 1995-2009 sett elg Vestfold fylke 1995-2009 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

SETT ELG Troms fylke 1985 2006 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Troms fylke 1985 2006 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Troms fylke 1985 26 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Foto: Therese Sigurdsen Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand

Detaljer

Elgrapport for Rødøy kommune

Elgrapport for Rødøy kommune Elgrapport for Rødøy kommune - Foto: Harald Erichsen Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Elgrapport for Namsskogan kommune

Elgrapport for Namsskogan kommune Elgrapport for Namsskogan kommune Foto: Margrethe Jønsson 2000 - Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2015 Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim Storviltvald

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim Storviltvald Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim Storviltvald Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2005-2009 Erling J. Solberg 525 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Narvik kommune 1987 8 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Tydal kommune 1996-2010

Tydal kommune 1996-2010 sett elg Tydal kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen

Detaljer

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge

Detaljer

Elgdata fra Inderøy kommune

Elgdata fra Inderøy kommune Elgdata fra kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database som

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Troms vs Norge Bestandstetthet,

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Hjorteviltplan. Rana og Hemnes kommune 2014-2018. www.hjorteviltregisteret.no. Levert av. Vedtatt 16.06.2014. Foto: J.G. Halse

Hjorteviltplan. Rana og Hemnes kommune 2014-2018. www.hjorteviltregisteret.no. Levert av. Vedtatt 16.06.2014. Foto: J.G. Halse Hjorteviltplan Rana og Hemnes kommune 2014-2018 Vedtatt 16.06.2014 www.hjorteviltregisteret.no Foto: J.G. Halse Levert av Sammendrag Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata as i tett samarbeid

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt

Detaljer

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Vedtatt )

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Vedtatt ) Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Vedtatt 06.04.2016) Bardu kommune forvaltningsområde. Foto: Inger Kristin Hognestad Innhold Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering... 4 Midt-Troms viltregion...

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø 24.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald 1134 Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2010-2014 Erling J. Solberg og Christer M. Rolandsen NINAs publikasjoner

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 23 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer