Elg og hjort i Vest-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur"

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur

2 Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune v/ Bård Andreas Lassen for oppdraget med å sammenfatte bestandsvurderingsrapporten for elg og hjort i Vest-Agder. Etter et år opphold med Vest-Agder-rapporten, setter vi pris på at vi nok en gang har fått muligheten til å utarbeide rapporten for fylket. Hovedforfatteren av årets rapport er ny. Fauns hovedfokus er likevel uendret, og vi holder fast ved at de tetthetsavhengige faktorene (bestandstetthet) er styrende for hvilke råd og anbefalinger som blir gitt. Etter beste evne forsøker vi stadig å belyse relevante temaer for forvaltningen av hjort og elg. I år har vi foruten de tetthetsavhengige faktorene diskutert betydningen av tømmeravvirkning, kjønnsforhold og elgkyrnes alder. Det er likevel ikke til å unngå at det nødvendigvis må bli endel gjentakelser av «kjent stoff». I likhet med 2013, er det også i år utarbeidet rapporter for både Aust- og Vest-Agder. Fordi deler av resultatene er allmenngyldige, vil deler av rapporten være felles for begge fylkene. Hjorten har fått et stadig økende fokus i foregående rapporter, og årets rapport er intet unntak. Vi har blant annet sammenlignet bestandskondisjonen til «Agder-hjorten» med to «hjortefylker» på Vestlandet. I tillegg diskuterer vi avslutningsvis om en økende hjortebestand kan utkonkurrere elgen på sikt. Vi håper rapporten vil få forvaltningsmessig verdi for både fylket samlet og kommunene. Vi håper samtidig at våre anbefalinger fremstår som faglig velbegrunnede og fornuftige. Fyresdal Morten Meland Forsidefoto: Morten Meland. «Elgku og kalv på sommerbeite i Audnedal» Faun Naturforvaltning AS 1

3 Faun rapport : Tittel: Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Forfattere: Morten Meland & Ole Roer Tilgjengelighet: Fritt ISBN: Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder: Morten Meland Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Vurdering av elg og hjortebestanden i Vest-Agder er gjennomført på grunnlag av observasjoner gjort av jegerne under jakta, samt fellingstall og slaktevekter. Det er gjort vurderinger på fylkes-, region- og kommunenivå og gitt faglige anbefalinger til fremtidig uttak. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 93 Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Internet: E-post: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Morten Meland E-post: Telefon: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Faun Naturforvaltning AS 2

4 Innhold Sammendrag... 4 Materiale og metode... 5 Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Vest-Agder Resultater Hjortevilt og trafikk Elg og tømmer Vest-Agder Vurdering Vest-Agder Regionene «Kyst» «Skog» «Vest» «Fjell» Vurdering «regionene» Vest-Agder i Norgessammenheng Hjort Kommunevurderinger Generelle betraktninger Kommunene Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kristiansand Kvinesdal Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Sirdal Songdalen Søgne Vennesla Åseral Sammenligninger av kommunene Diskusjon Skogskader Fremtidig kondisjonsvekst i elgbestanden i Agder? Skjev kjønnsfordeling og oksenes bedekningskapasitet Lav gjennomsnittsalder og betydningen av vekt for elgkyr Hjort Konkurranse mellom elg og hjort? Valg av avskytingsstrategi Konklusjon Faun Naturforvaltning AS 3

5 Sammendrag Utviklingen i elg- og hjortebestanden i Vest-Agder er analysert på grunnlag av observasjoner gjort av jegerne under jakta, samt fellingstall og slaktevekter. Det er gjort vurderinger og gitt faglige råd på fylkes-, region- og kommunenivå på bakgrunn av fylkeskommunale målsettinger og oppdaterte forskningsresultater. Fellingsresultat I 2015 ble det ifølge SSB skutt 611 elg i Vest-Agder. Dette er nedgang på 73 dyr sammenlignet med fjoråret. Felte dyr fordelte seg på 66 oksekalv, 72 kukalv, 134 stk. 1,5- årige okser, 95 stk. 1,5-årige kyr, 155 eldre okser og 89 eldre kyr. Andelen kalv var på 23%, ungdyrandelen på 37 %, andel eldre okser på 25% og en andel eldre ku på 15%. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 61 %. Bestandsutvikling Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i Vest-Agder fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. Fra 2006 har tetthetsreduksjonen flatet noe ut, men har stadig vist en liten nedgang. Sett elg per dag-indeksen økte fra 0,33 sett elg per jegerdag i 2014 til 0,35 sett elg per jegerdag i Indeksen viser tegn til at reduksjonen i elgtetthet har stanset. I perioden hadde man et kjønnsforhold skjevere enn 2 ku per okse. Siden 2005 har kjønnsforholdet vært relativt stabilt, men viser klare tegn til å bli skeivere. I 2015 ble det observert 1,8 ku per okse. Bestandskondisjon Kalv- og tvillingraten har økt de siste to årene og var i 2015 på hhv. 0,58 kalv per ku og 1,16 kalv per kalvku. Slaktevektene for kalv økte for andre året på rad i Vest-Agder og var i 2015 på 55 kg. Slaktevektene for ungdyr avtok en del sammenlignet med 2014, og gjennomsnittlig vekt på et ungdyr i 2015 var på 118 kg. I 2015 veide de eldre oksene i snitt 184 kg, mens kyrne hadde en snittvekt på 162 kg. Elg/ hjort og trafikk Kostnadene knyttet til trafikkulykker med elg involvert er betydelig redusert gjennom siste 20-års periode. I forrige «jaktår» ble det registrert 10 trafikkdrept elg i Vest-Agder, hvorav 1 var langs jernbane og 9 lang vei. Til sammenligning ble det registrert 98 trafikkdrepte elg i 1991 da elgbestanden i Vest-Agder var svært høy. Selv om tettheten av hjort utvilsomt økende, og jaktutbyttet stadig blir større, er antall påkjørsler fremdeles på et lavt nivå i Agder. I siste treårsperiode er det årlig registrert 3,3 trafikkdrept hjort i trafikken. Til sammenligning ble det bare påkjørt 1 hjort, dvs. 0,33 trafikkdrept hjort i snitt de tre foregående årene. Elg og tømmer Tømmeravvirkningen er holdt relativt konstant i perioden fra 1980 og frem mot i dag, men har hatt en tydelig økning de siste 5 årene. Den økte aktiviteten i skogbruket har parallelt med en kraftig bestandsreduksjon i elgstammen ført til en betydelig økning i tømmeravvirkning målt per felt elg (beitegrunnlaget). De siste årene er det avvirket i overkant av 300m 3 per felte elg i Vest-Agder, noe som tilsvarer en tredobling fra midten av 90-tallet når elgbestanden var på sitt høyeste. Faun Naturforvaltning AS 4

6 Hjort I 2015 ble det felt 302 hjort i Vest-Agder, noe som er ny fellingsrekord. De felte dyrene fordelte seg på 25 % kalv, 30 % ungdyr, 28 % eldre bukk og 17 % eldre kolle. Fordelingen i uttaket har over tid svakt dreid seg fra et relativt høyt uttak av eldre dyr til et uttak der kalv og ungdyr utgjør en stadig større andel. Bruk og omfang av «sett hjort» skjema øker stadig i Vest-Agder, og årlig settes det «rekord» for antall innleverte skjemaer. Antall innleverte skjemaer i 2015 var 198 stk. Hoveddelen av observasjonene av hjort er basert på «ren» hjortejakt, og resten er i forbindelse med elgjakt gjennom «sett hjort i elgjakta». I 2015 ble det sett 0,4 hjort per jegerdag ifølge «sett hjort»- skjema. Ved å inkludere sett hjort i elgjakta, ligger verdien på 0,14 hjort per jegerdag. Basert på «sett hjort»-skjemaene har kalveraten ligget på et stabilt nivå i Vest-Agder, og i 2015 ble det observert 0,54 kalv per kolle. I likhet med kalveraten, har kjønnsforholdet, uttrykt som antall kolle observert per bukk også vært ganske stabil, men med tegn til en noe skeivere tendens perioden sett under ett. I 2015 ble det sett 2,1 koller per bukk. Slaktevektene er fortsatt gode i Vest-Agder for alle kategorier av dyr med gjennomsnittlige slaktevekter for kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen kolle på hhv. 30 kg, 51 kg, 88 kg og 64 kg i Konklusjon Tetthetsreduksjonen i elgbestanden man opplevde frem til siste halvdel av 2000-tallet, synes å være nær stabilisert og den negative kondisjonsutviklingen har for alvor stoppet opp. Både rekrutteringsratene (kalve- og tvillingraten) og kalvevektene viser positive tendenser det siste året, men fortsatt er ikke utviklingen klar nok til at vi kan konkludere med entydig kondisjonsvekst i elgstammen for fylket sett under ett. Kostnader relatert til elgpåkjørsler langs vei og jernbane, samt beiteskader på skog og innmark, er betydelig redusert over tid i Vest-Agder. Dette vurderer vi selvsagt som svært positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv. De tetthetsavhengige faktorene (bestandstetthet) er styrende for hvilke råd og anbefalinger vi gir. På bakgrunn av dette mener vi at elgtettheten fortsatt ikke bør økes før en ser klarere tegn til økte slaktevekter og rekrutteringsrater. Vi er også av den oppfatning at «fredning» av eldre dyr som vil medføre ny bestandsvekst, bør unngås for best mulig å kunne legge forholdene til rette for å bedre kondisjonen i elgstammen. Like klare er vi også på at vi ikke ønsker å fremme detaljerte forvaltningsstrategier og «strenge» avskytingskrav. For første gang ble det felt over 300 hjort i Vest-Agder og bestandskondisjonen er fortsatt på et stabilt, høyt nivå. Vi anbefaler at det legges opp til en fremtidig kontrollert bestandsvekst med økt fokus på rapportering og registrering av «sett hjort» som høyeste prioritet for best mulig å følge utviklingen i tetthet og produktivitet. Vi anbefaler også at kommunene fastsetter klare og etterprøvbare mål for den fremtidige størrelsen og strukturen i hjortestammen. Faun Naturforvaltning AS 5

7 Materiale og metode Sett elg Data fra sett elg/hjort i Agder-fylkene er lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no) av hver enkelt kommune. For de kommunene i Vest-Agder som er inkludert i «Overvåkingsprogrammet for hjortevilt, region Agder- elg», har Faun Naturforvaltning AS lagt inn slaktevektdata på oppdrag fra Norsk institutt for Naturforskning (NINA). Dette gjelder i 2015 kommunene Vennesla, Songdalen, Marnardal og Audnedal. Data for tidligere år ligger også inne i Hjorteviltregisteret etter at de ble overført fra «elgbasen». For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres hjemmeside (www.hjorteviltregisteret.no). Data til Statistisk sentralbyrå Rapportering av felt elg og hjort til Statistisk sentralbyrå er gjort gjennom Hjorteviltregisteret. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene i Agder er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data fra på kommune og fylkesnivå for: -Antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 03501). -Tømmeravvirkning (tabell 03895) -Produktivt skogareal (tabell 07366) -Antall felte hjort (tabell 06037). Siste års fellingstall for hjort (2015) foreligger ikke i SSB og er derfor hentet fra jaktstatistikken i hjorteviltregisteret. Sett hjort Data for sett hjort i elgjakta fra «sett elg-skjema», er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden Data for sett hjort i perioden er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. Som tidligere er det ført egne «sett hjort» skjema for en del kommuner. Dette gjelder kommunene Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Åseral, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. For disse kommunene vises antall sette hjort som summen av hva som er observert i elgjakt, samt egen hjortejakt. Det nevnes likevel at andelen jaktfelt som har levert sett hjort skjema er lav for noen av disse kommunene. I de tilfeller det vises gjennomsnittlige slaktevekter og «sett hjort per dag» på fylkesnivå, er disse verdiene basert på samledata fra de nevnte kommuner i de respektive fylker. Felt hjort er hentet fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) frem til For 2008 foreligger ikke data på kommunenivå. Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. Der det er åpenbare mangler har vi benyttet dataene lagt inn i Hjorteviltregisteret. Faun Naturforvaltning AS 6

8 Datapresentasjon Tabeller og figurer er i stor grad fremstilt i konturer av svart/hvit for å legge til rette for en «utskriftsvennlig» layout. For de figurer og kart der det er hensiktsmessig, har vi brukt noe farge. Tabellpresentasjon Data er presentert på samme mal som i tidligere rapporter, der rådata og ikke ferdig utregnede indekser er presentert i tabellene. Dette for å gjøre beregningene etterprøvbare for andre. Alle data for kommune/ fylke/ region er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises det opplysninger for sette og felte elg (hentet fra Hjorteviltregisteret), samt registrert avgang langs vei og jernbane fordelt på år (hentet fra SSB) i perioden Under sette og felte elg, er SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser, fordeling av felte elg, fellingsprosent og bakgrunnsareal for hver felte elg oppgitt. Disse kan avvike noe fra fellingstallene oppgitt i hjorteviltregisteret, dersom ikke alle «sett elg» skjema er lagt inn. Avvik kan også skyldes at sett-elg skjemaer er lagt inn etter at vi har hentet ut tallene som er brukt i rapporten. I den nedre del av tabellen vises slaktevekter for elg, sett hjort og felte hjort fordelt på alder og kjønn i perioden Vi mangler fordelingen på kommunenivå for felte hjort i Nederst i denne tabellen vises SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser, fellingsprosent og bakgrunnsareal bak hver felt hjort. Dato for uthenting av sett og felt elg/hjort data presentert i rapporten er gjort 29. januar Sett hjort i elgjakta ble tilgjengeliggjort gjennom Naturdatas supporttjeneste og oversendt oss den 28. januar Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune. De er satt opp i samme mønster for den enkelte kommune. Figurene viser data for perioden Slaktevektfigurene er angitt fra og med 1995 eller for den periode den enkelte kommune har data for, og dette varierer fra kommune til kommune. For felte hjort har vi benyttet tall fra I fellingstallfigurene har vi benyttet tall lagt inn i hjorteviltregisteret for felte elg siste år (det kan derfor være avvik mellom figurene og SSB-talla for felte elg siste år). For felte hjort benyttes SSB-talla for alle år, med unntak av 2008 hvor egne (totale tall) er benyttet. «Elgtetthet». Øvre venstre figur viser elgtettheten målt som «sett per dag». «Sett per dag» = «antall elg sett totalt dividert med antall jegerdagsverk». Kjønnsforhold. Øvre høyre figur viser kjønnsforholdet målt som «ku sett per okse». «Ku sett per okse» = «Antall sette kyr totalt dividert med antall sette okser». «Felte elg». Nest øverste venstre figur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre okser og eldre kyr. Kalv- og ungdyr er ikke fordelt på kjønn. «Skutt av sett». Nest øverste høyre figur viser «skutt av sett» for henholdsvis okser, kyr og kalv. Indeksen er presentert i % og viser forholdet mellom antall skutte og antall «sette» elg i de tre kategoriene. «Skutt av sett» er et mål for jaktpress. Forskjellene i «skutt av sett» mellom de ulike kategoriene viser hvilke dyr som lever «farligst» under jakta. For å vurdere det totale jaktpresset må «skutt av sett» også Faun Naturforvaltning AS 7

9 vurderes i sammenheng med antall jegerdager. Under praktisk jakt er ikke enhver observasjon en reell skuddsjanse. Når skutt av sett nærmer seg 50 % kan dette erfaringsmessig tolkes som at nær alle reelle skuddsjanser benyttes. Kalverate og tvillingraten. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som «kalv sett per ku». «Kalv sett per ku» = Antall sette kalver dividert med totalt antall sette kyr (enslig ku, ku med en kalv, og ku med 2 kalver) samt kalv per kalvku (tvillingraten) = «Kalv per kalvku» = «((2*antall sette ku med 2 kalv) + antall sette ku med 1 kalv)/ (antall sette ku med 2 kalv + antall sette ku med 1 kalv)». Nest nederste høyre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver, ungdyr, ku og okse. Nedre venstre delfigur viser antall trafikkdrepte elg fordelt på veg og jernbane. Nedre høyre delfigur viser hjortetetthet målt som «sett hjort per elgjaktdag», og antall felte dyr. «Sett hjort per elgjaktdag» = «totalt antall sette hjort dividert med antall jegerdager på elg». For kommuner som fører egne sett-hjort skjema er disse tallene kombinert med sett hjort i elgjakta. De felte dyra er vist fordelt etter antall eldre hind, eldre bukk, ungdyr og kalv. Faun Naturforvaltning AS 8

10 Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Vest- Agder Vedtatt av Hovedutvalget for Samferdsel, Areal og Miljø 1. februar Overordnet målsetting: Vest-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring eller friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. Delmål: 1) Fylkeskommunen som tilrettelegger og kontrollør Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner og bedrifter bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal aktivt bidra med faglige innspill til kommunene, bestandsplanområder og jegere, samt legge til rette for samarbeid og FoU arbeid i regionen. Alle kommunene skal innen 2013 benytte det nasjonale Hjorteviltregisteret til rapportering av fallvilt, «sett elg/hjort» og fellingsresultater. «Sett hjort» skal benyttes i alle kommuner med høyere fellingstall enn 30 hjort per år, men kan med fordel innføres ved lavere fellingstall. Fylkeskommunen har ansvar for at kommunene gjennomfører sine plikter i hjorteviltforvaltningen, med særlig vekt på å følge opp bruken av Hjorteviltregisteret. 2) Jaktorganisering Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i bestandsplanområder som kan drive reell «stammevis» forvaltning. Det er et mål at innen 2015 skal 60 % av tellende areal ligge i bestandsplanområder som utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har et areal som er minst 30x minstearealet for elg. Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike bestandsplanområder skal ha et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg og hjort. 3) Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til kalver og 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige henholdsvis 55 og 120 kg i Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden legge grunnlaget for å overvåke hjortens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for hjort. Faun Naturforvaltning AS 9

11 4) Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 2,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 25 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. 5) Elg/ hjort og biologisk mangfold Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 6) Elg/ hjort og parasitter (flått og hjortelusflue) Av hensyn til dyrehelse og friluftsliv skal tettheten av elg og hjort holdes på et nivå hvor de ikke gir vesentlige bidrag til uakseptabel ekspansjon av flått og hjortelusflue. 7) Elg/ hjort og skog/innmark Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Vest-Agder skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå. 8) Elg/ hjort som næring Det er et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser og inntjening for landbruksnæringen skal økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av «tradisjonell bygdejakt» med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. 9) Naturopplevelser og jegerrekruttering Elgjakta (og hjortejakta) skal være et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i kjønn og alder blant jegerne. I 2015 er målet at det skal være minst 3500 elgjegere og 2500 hjortejegere i Vest-Agder. Elg og hjort skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser. *For evalueringen av de regionale målene henviser vi til Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS 10

12 Antall elg Sett elg pr. jegerdag Resultater Hjortevilt og trafikk Utviklingen i trafikkdrept elg i Vest-Agder følger i grove trekk utviklingen i elgtetthet over tid (Figur 1). Dette er ikke overraskende da det er godt dokumentert at antall påkjørsler av elg har sammenheng med elgtetthet, vinterklima (snø og temperatur) og trafikkbelastning. I perioden 1. april 2014 til 31. mars 2015 ble det registrert 10 trafikkdrept elg i Vest-Agder, hvorav 1 var langs jernbane og 9 lang vei. Dette er det laveste registrerte antallet i Vest- Agder i nyere tid, foruten året før da det ble registrert kun 6 trafikkdrepte elg i fylket. Til sammenligning ble det registrert 98 trafikkdrepte elg i 1991 da elgbestanden i Vest-Agder var svært høy. Undersøkelser fra Skandinavia indikerer at én ulykke mellom elg og bil koster samfunnet, omreknet til dagens pengeverdi, over NOK i gjennomsnitt 1. Konflikter knyttet til hjortevilt og trafikk er derfor noe som må tillegges stor vekt i den offentlige forvaltning, og arbeidet med konfliktdempende og avbøtende tiltak må pågå kontinuerlig. 120 Trafikkdrept elg og tetthet Vest-Agder 1, ,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Bil Tog sett elg pr. jegerdag Figur 1. Totalt antall trafikkdrept elg i Vest-Agder i perioden Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra Ved å sammenligne antall felte elg med antall trafikkdrept elg, kan man si noe om jaktutbyttet sett i sammenheng med de tilknyttede samfunnskostnadene (Figur 2). De generelle tendensene fra tidligere er fortsatt gjeldene. Typiske «innlandskommuner» som Sirdal og Åseral utmerker seg med et svært høyt jaktutbytte i forhold til andelen trafikkdrept elg. I motsatt fall ser en at mer tettbefolkede kommuner med utsatte samferdselsårer, har et lavere jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrepte dyr, for eksempel Kristiansand. I et helhetlig perspektiv vektlegger vi også at kostnadene i form av påkjørsler langs vei og jernbane er redusert over tid, og at man per i dag har et relativt høyt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrepte elg. For nærmere evaluering av 1 Sivertsen, T.R., Gundersen, H., Rolandsen, C.M., Andreassen, H.P., Hanssen, F. Hanssen, M.G. & Lykkja, O Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg. Høgskolen i Hedmark oppdragsrapport nr Faun Naturforvaltning AS 11

13 Antall trafikkdrept hjort Felte hjort Antall fylkeskommunale mål i forhold til konflikten mellom hjort/elg og trafikk i målperioden , henviser vi til Faun-rapport Felt elg per trafikkdrept ( ) Ingen trafikkdrepte 0 Figur 2. Antall felt elg under jakt per trafikkdrepte for perioden for kommuner i Vest-Agder. I kommunene Farsund, Søgne, Lindesnes og Lyngdal er det ikke registrert trafikkdrept elg i perioden. Data fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). Hjortebestanden i Agder har utvilsomt hatt en kraftig vekst de siste 10 årene. Til tross for dette er antall påkjørsler fremdeles på et nokså lavt nivå (Figur 3). Alt tyder likevel på at andelen trafikkdrept hjort vil øke. I siste treårsperiode er det årlig registrert 3,3 trafikkdrepte hjort i trafikken. Til sammenligning ble det bare påkjørt 1 hjort, dvs. 0,33 trafikkdrept hjort i snitt de tre foregående årene. Trafikkdrept hjort og felte hjort Vest-Agder sett elg pr. jegerdag Figur 3. Totalt antall trafikkdrept hjort (bil og tog) i Vest Agder i perioden Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1999 representerer tidsrommet 1. april 1999 til 31. mars 2000 osv. Tall fra 2 Meland, M. & Roer. O Vurdering av måloppnåelse for utvalgte regionale mål for hjorteviltforvaltning i Vest-Agder. Faun rapport Faun Naturforvaltning AS Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 12

14 Elg og tømmer Årlig tømmeravvirkning er et mål på fremtidige tilgjengelige beiteressurser (ungskogandelen) og dermed av stor betydning for hvor stor elgbestanden kan være til enhver tid. Tømmeravvirkningen er med andre ord med på å definere bærenivået for elgbestanden. I Vest-Agder er tømmeravvirkningen holdt relativt konstant i perioden fra 1980 og frem mot i dag (Figur 4, øvre del), men har hatt en tydelig økning de siste 5 årene. Den økte aktiviteten i skogbruket har parallelt med en kraftig bestandsreduksjon i elgstammen, ført til en betydelig økning i tømmeravvirkning per felt elg (beitegrunnlaget). De siste årene er det avvirket i overkant av 300 m 3 per felte elg i Vest-Agder, noe som er over en tredobling fra midten av 90-tallet når elgbestanden var på sitt høyeste. Som vi har gjort rede for i tidligere rapporter 3 er det generelt en nær sammenheng mellom kalvevekter (bestandskondisjonen) og andel tømmer avvirket per felte elg i kommuner i Sør-Norge. Dersom den positive utviklingen i skogbruket i Vest-Agder vedvarer, har vi god tro på at dette vil styrke det fremtidige beitegrunnlaget til elgstammen og tilrettelegge for bedret bestandskondisjon. Figur 4. Tømmeravvirkning totalt i Vest-Agder i perioden (øvre figur) og tømmeravvirkning (m 3 ) per felt elg i Vest-Agder i perioden (nedre figur), Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) og hjorteviltregistret (www.hjorteviltregisteret.no). 3 Stenbrenden, M., Gangsei, L.E., Nylend, A.E., Sølyst, M. & Roer, O Elg og hjort i Vest-Agder Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 13

15 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Vest-Agder Tabell Vest-Agder: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 1128 Fellingsprosent: 54 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: 8393 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 959 Felt: 302 Fellingsprosent: 32 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 14

16 Figur Vest-Agder. Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 15

17 Vurdering Vest-Agder Fellingsresultat I 2015 ble det ifølge SSB skutt 611 elg i Vest-Agder. Dette er nedgang på 73 dyr sammenlignet med fjoråret. Felte dyr fordelte seg på 66 oksekalv, 72 kukalv, 134 stk. 1,5- årige okser, 95 stk. 1,5-årige kyr, 155 eldre okser og 89 eldre kyr. Andelen kalv var på 23%, ungdyrandelen på 37 %, andel eldre okser på 25% og en andel eldre ku på 15%. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 61 %. For første gang ble det felt over 300 hjort i Vest-Agder med fellingsrekord på 302 dyr i Dette var en oppgang på 49 dyr fra Jaktpress Jaktinnsatsen, uttrykt som antall jegerdager var på jegerdager i 2015 ifølge «sett elg»- skjemaene. I senere år har jaktinnsatsen avtatt gradvis i takt med avtagende fellingstall. I perioden er det i gjennomsnitt jaktet jegerdager årlig. Jakttrykket (skutt av sett) har avtatt for både okse, ku og kalv sammenlignet med fjoråret. I 2015 ble hhv. 10 % av sette kuer skutt, 13 % av sette kalver skutt og 29 % av sette okser skutt. Bestandsutvikling Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i Vest-Agder fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. Fra 2006 har tetthetsreduksjonen flatet noe ut, men har stadig vist en liten nedgang. Sett elg per dag-indeksen økte fra 0,33 sett elg per jegerdag i 2014 til 0,35 sett elg per jegerdag i Indeksen viser tegn til at reduksjonen i elgtetthet har stanset. I perioden hadde man et kjønnsforhold skjevere enn 2 ku per okse. Siden 2005 har kjønnsforholdet vært relativt stabilt, men viser klare tegn til på ny å bli noe skeivere. I 2015 ble det observert 1,8 ku per okse. Bestandskondisjon Både kalv- og tvillingraten har økt siden forrige rapport i 2013 og var i 2015 på hhv. 0,58 kalv per ku og 1,16 kalv per kalvku. Kalveraten har historisk sett avtatt jevnt fram til rundt 2005 og senere stabilisert seg på et lavere nivå. Tvillingraten følger i grove trekk den samme utviklingen som kalveraten. Vi synes det er gledelig med en oppgang i årets kalve- og tvillingrater i Vest-Agder og tolker det som et positivt tegn. Slaktevektene for kalv økte for andre året på rad i Vest-Agder og var i 2015 på 55 kg. Slaktevektene for ungdyr avtok en del sammenlignet med 2014, og gjennomsnittlig vekt på et ungdyr i 2015 var på 118 kg. Gjennomsnittsvektene for eldre kyr og okser har vært relativt stabile i siste 10-års periode, men med en svak fallende trend. I 2015 veide de eldre oksene i snitt 184 kg, mens kyrne hadde en snittvekt på 162 kg. Sett hjort Basert på sett-hjort skjemaer og data fra «sett hjort i elgjakta» økte indeksen sett hjort per dag jevnt og trutt i perioden Veksten synes å ha avtatt noe i perioden fra 2011 og frem til i dag, det etter at den årlige avskytningen passerte 200 felte dyr. I 2015 ble det sett 0,14 hjort per jegerdag (sett hjort i hjortejakta og sett hjort i elgjakta samlet). Også fellingstallene økte til 302 felte hjort i Basert på data fra rene «sett hjort»-skjema, ble det i 2015 sett 1571 hjort fordelt på jegerdager. Dette tilsvarer en sett hjort per dag verdi på 0,4. Faun Naturforvaltning AS 16

18 Regionene Vi har etter ønske fra oppdragsgiver opprettholdt den samme regioninndelingen som brukt i tidligere rapporter. Regionene består av «Kyst» (kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal og Lindesnes), «Skog» (kommunene Vennesla, Marnardal, Audnedal og Songdalen), «Vest» (kommunene Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord og Hægebostad) og «Fjell» (kommunene Sirdal og Åseral). Denne regioninndelingen gjelder for hele perioden som er vist i tabellene og figurene. Vi opplyser om at datagrunnlaget fra regionene «Kyst» og «Skog» i hjorteviltregisteret, ikke stemmer overens med Faun-rapporten fra 2013 på grunn av administrative endringer (flytting av jaktfelt) mellom kommunene Marnardal «Skog» og Lindesnes «Kyst». Endringene har skjedd nylig og «flyttingen» av jaktfelt har medført at alle historiske data også er flyttet. Endringene er såpass ubetydelige at de har minimal innflytelse på region- og kommunenivå. Faun Naturforvaltning AS 17

19 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane «Kyst» Tabell «Kyst»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 147 Fellingsprosent: 43 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 94 Fellingsprosent: 43 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 18

20 Figur «Kyst». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 19

21 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane «Skog» Tabell «Skog»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 289 Fellingsprosent: 62 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: 6777 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill:179 Fellingsprosent: 34 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 20

22 Figur «Skog». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 21

23 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane «Vest» Tabell «Vest»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 505 Fellingsprosent: 54 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: 7671 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill:595 Fellingsprosent: 31 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 22

24 Figur «Vest». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 23

25 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane «Fjell» Tabell «Fjell»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 186 Fellingsprosent: 51 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill:91 Fellingsprosent: 22 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 24

26 Figur «Fjell». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 25

27 Vurdering «regionene» Vi har de siste årene påpekt at regionene blir mer og mer identiske, både med hensyn til elgtetthet, jaktpress og annet. Det er likevel en del forskjeller som fortjener nærmere omtale. «Vest» er den største regionen i Vest-Agder hvor jaktuttaket fortsatt er høyest; i 2015 ble det felt 274 elg i regionen. Nedgangen i fellingstall var relativt sett størst i region «Kyst», der fellingstallet ble redusert fra 78 dyr i 2014 til 63 dyr i I region «Skog» ble det felt 179 elg i Elgtettheten, målt som «sett per dag» var i stigende rekkefølge «Kyst» 0,26, «Skog» og «Vest» 0,36 og «Fjell» 0,39. Jaktpresset på ku og kalv uttrykt som «skutt av sett», er tilnærmet identisk i alle regioner med et uttak på 10-12% av sett kyr/kalver. Andelen skutte av sette okser varierer noe mer mellom regionene (25-35%). Kjønnsforholdet, uttrykt som andelen sett ku per okse varierer i regionene fra 1,6 i «Skog» til 2,2 i «Kyst». Kjønnsforholdet i «Vest» og «Kyst» synes å bli skeivere de siste årene, mens «Skog» og «Fjell» er stabilisert på hhv. 1,6 og 1,7 ku per okse. Kalveratene var i 2015 i stigende rekkefølge: «Kyst» 0,42, «Fjell» 0,52, «Vest» 0,60 og «Skog» 0,65. Tvillingratene følger samme mønsteret og var i «Kyst» 1,07, «Fjell» 1,12, «Vest» 1,15 og «Skog» 1,22. Det er særlig regionen «Skog» som viser positiv utvikling i kalve- og tvillingraten de siste årene. «Fjell» viser en positiv utvikling i tvillingraten. Kystregionen skiller seg ut ved å ha hatt en lavere kalverate over tid. Region «Vest» har ligget stabilt over flere år uten noen klar trend. Slaktevektene for kalv og ungdyr følger utviklingen til kalve- og tvillingratene, men med enkelte avvik. Særlig overraskende er det at «Kyst» med lave kalverater og lave kalvevekter (48 kg), har høye ungdyrvekter (135 kg). Ungdyrvektene viser også her en positiv trend de siste fire åra. Slaktevektene for kalv og ungdyr var som følger; I «Kyst» hhv. 48 og 135 kg, i «Skog» hhv. 54 og 118 kg, i «Fjell» hhv. 54 og 114 kg og i «Vest» hhv. 56 og 115 kg. Hjortetettheten, målt som «sett per dag», er fortsatt høyest i «Vest». Det felles også med god margin flest hjorter i «Vest» (182 felte hjort i 2015). I «Skog» ble det til sammenligning «bare» felt 60 hjort i Bakgrunnsarealet per felte hjort var i 2015 for «Vest» ca daa, for «Fjell» ca daa, for «Skog» ca daa, og for «Kyst» ca daa. Faun Naturforvaltning AS 26

28 Vest-Agder i Norgessammenheng For å sette bestandssituasjonen i Vest-Agder i perspektiv med situasjonen i andre deler av landet, har vi sammenlignet gjennomsnittlige verdier for «sett elg per jegerdag», «ku per okse», «kalv per ku», «kalv per kalvku» og kalvevekter i siste treårsperiode, med tilsvarende verdier for andre fylker (Figur 5 og 6). Vi har også sammenlignet fordelingen i avskytingen (Figur 5). Det er viktig å være klar over at figurene kun gir et øyeblikksbilde av situasjonen og ikke sier noe om verdiene er inne i en positiv eller negativ «trend». Elgtettheten, målt som sett per dag, må sies å være på et jevnt nivå i alle fylker sør for Trøndelag (Figur 5, øvre del). Verdiene varierer fra 0,33 sett elg per dag i Telemark til 0,44 sett elg per dag i Oppland. Nord-Trøndelag og Nordland skiller seg ut med høye sett per dag verdier. Vi understreker at «sett elg per dag» ikke nødvendigvis er egnet til å sammenligne elgtetthet på tvers av områder, da oppdagbarheten kan variere med blant annet terreng, topografi og jaktform. Det er stor variasjon i det observerte kjønnsforholdet, og det er særlig Nord-Trøndelag og Østfold som skiller seg ut med det skeiveste kjønnsforholdet i siste treårsperiode med hhv. 2,4 og 2,2 ku observert per okse (Figur 5, midtre del). I sterk kontrast har Finnmark et jevnt kjønnsforhold på om lag 1 ku per okse. Øvrige fylker har et kjønnsforhold i størrelsesorden 1,5-2 ku per okse. Vest-Agder plasserer seg på et gjennomsnittlig nivå, med ca. 1,8 ku per okse. Variasjon i jaktuttaket kan si noe om alders- og kjønnsstrukturen i bestanden, samt mål om ulike avskytingsstrategier. Det er liten variasjon mellom fylkene med hensyn til fordeling, men Trøndelagsfylkene skiller seg ut med et høyere kalveuttak. Fordelingen i jaktuttaket er i gjennomsnitt på 25% kalv, 35 % ungdyr, 25 % okse og 15 % ku blant alle fylkene. De høyeste kalveratene finner en i Østfold, Nordland og Troms, med hhv. 0,73, 0,72 og 0,70 kalv per ku (Figur 6, øvre del). Telemark og Aust-Agder ligger lavest med 0,54 kalv per ku. Tvillingraten følger i store trekk det samme mønsteret, og er aller høyest i Troms med en tvillingandel på 35 %. I både Buskerud, Telemark og Aust-Agder er tvillingraten under 10 % i siste treårsperiode, mens tvillingraten i Vest-Agder var på 14 % (Figur 6, midtre del). Kalvevektene fordeler seg stort sett som kalve- og tvillingratene, men med enkelte unntak (Figur 6, nedre del). For eksempel må kalvevektene i Hedmark betegnes som svært gode (67 kg) til tross for lavere kalverater (0,59). Aust- og Vest-Agder skiller seg ut med de laveste kalvevektene, hhv. 51 og 54 kg. Vi har sammenlignet elgtetthet med produktivt skogareal og andelen avvirket tømmer per felte elg for å illustrere variasjonen i ressursgrunnlaget i fylkene. Blant annet ser en at tvillingraten er høyere i fylker som har avvirket en større andel tømmer per felte elg (Figur 7, øvre del). Det kan i midlertid fremstå som noe overaskende at andelen produktiv skog per felte elg er høyest for fylkene som i utgangspunktet har den laveste bestandskondisjonen (Figur 7, midtre del). Dette skyldes at en stor del av det produktive skogarealet i Agder er av dårlige «elgboniteter» sammenlignet med eksempelvis Østfold som har et betydelig høyere innslag av høyproduktiv skogsmark, som igjen gir større tilvekst og tømmeravkastning. Faun Naturforvaltning AS 27

29 Ku per okse Sett per dag Antall felte elg per trafikkdrept elg varierer betydelig mellom fylkene, og Vest-Agder skiller seg her positivt ut med et høyt jaktutbytte per trafikkdrepte elg (Figur 7, nedre del). 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett elg per jegerdag ( ) 2,5 Sett ku per okse ( ) 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 5. Gjennomsnittlige verdier for «sett elg per dag» (øvre delfigur), «sett ku per okse» (midtre delfigur) og felt elg fordelt på alder og kjønn (nedre delfigur) i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i perioden Vest-Agder uthevet med grå farge. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Faun Naturforvaltning AS 28

30 kg Kalv per kalvku Kalv per ku 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Kalv per ku ( ) 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Kalv per kalvku ( ) 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kalvevekter ( ) Figur 6. Gjennomsnittlige verdier for «kalv per ku» (øvre delfigur) og «kalv per kalvku» (midtre delfigur) og kalvevekter (nedre delfigur) i fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør Trøndelag, Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i perioden Vest-Agder uthevet med grå farge. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Faun Naturforvaltning AS 29

31 Antall daa Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg ( ) 1,3 1,25 1,2 m ,15 1,1 1,05 0 Telemark Aust-Agder Buskerud Vest-Agder Oppland Østfold Hedmark Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg ( ) Østfold Buskerud Oppland Hedmark Telemark Aust-Agder Vest-Agder Felt elg per trafikkdrept ( ) Hedmark Oppland Østfold Aust-Agder Buskerud Telemark Vest-Agder Figur 7. Tømmeravvirkning bak hver felt elg med andel avvirket tømmer på venstre akse og tvillingraten vist med linje og røde firkanter høyre akse (øvre delfigur), produktivt skogareal (midtre delfigur) og felt elg per trafikkdrept i fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Aust-Agder, samt Vest-Agder i perioden (snittverdier). Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) og Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Faun Naturforvaltning AS 30

32 Antall Antall Hjort Utviklingen i antall felte hjort i Agderfylkene og Telemark har økt kraftig siden starten av 2000-tallet (Figur 8). Utviklingen har vært relativt lik i begge Agder fylkene, men mens veksten de siste årene har avtatt noe i Aust-Agder, synes det fortsatt å være vekst i hjortestammen i Vest-Agder målt ut fra antall felte dyr. Fellingstallene har økt fra fjoråret i alle tre fylkene og i 2015 ble det i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark felt hhv. 302, 281 og 544 hjort. Hjortene felt i Vest-Agder i 2015 fordelte seg på 25 % kalv, 30 % ungdyr, 28 % eldre bukk og 17 % eldre kolle (Figur 9). Fordelingen i uttaket har over tid svakt dreid seg fra et relativt høyt uttak av eldre dyr, til et uttak der kalv og ungdyr utgjør en stadig større andel Felte hjort Aust Agder Vest Agder Telemark Figur 8. Utviklingen i antall felte hjort i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark i perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) og hjorteviltregisteret. 350 Felte hjort Vest-Agder Eldre kolle Eldre bukk Ungdyr Kalv 50 0 Figur 9. Felte hjort i Vest-Agder i perioden fordelt på kalv, ungdyr, eldre bukk og eldre kolle. Data fra Faun Naturforvaltning AS 31

33 Sett per dag sette hjort Innlevert "sett hjort" skjema Bruk og omfang av «sett hjort» skjema øker stadig i Vest-Agder, og årlig settes det «rekord» for antall innleverte skjemaer (Figur 10). Fra kun 28 leverte «sett hjort» skjema i 2011, har antall innleverte skjema økt til 198 i jakta Økningen har skjedd parallelt med økte fellingstall for hjort i fylket. Hoveddelen av observasjonene av hjort er nå basert på registreringer i forbindelse med «ren» hjortejakt. Kun basert på «sett hjort» skjema ser en at hjortetettheten, uttrykt som sett hjort per jegerdag, fremstår som betydelig høyere sammenlignet med andelen «hjort sett i elgjakt og under hjortejakt samlet». I 2015 ble det sett 0,4 hjort per jegerdag ifølge «sett hjort»-skjema. Ved å inkludere sett hjort i elgjakta, ligger verdien på 0,14 hjort per jegerdag. Selv om disse verdiene selvsagt ikke er sammenlignbare, ser en at indeksene i stor grad følger den samme stabile utviklingen i perioden Omfang av "sett hjort" data sette hjort Antall skjema levert Figur 10. Antall innleverte «sett hjort» skjema (høyre y-akse), samt totalt antall sette hjort (venstre y-akse) i Vest-Agder i perioden Data hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 0,6 0,5 0,4 Sett hjort per jegerdagsverk 0,3 0,2 0, Sett hjort i hjortejakta Sett hjort i "elgjakta" og hjortejakt Figur 11. «Sett hjort per jegerdag» i Vest-Agder i perioden Data hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) og SSB. Faun Naturforvaltning AS 32

34 Kalverate og kjønnsforhold er nedenfor basert på observasjoner gjort under hjortejakt, dvs. ut i fra «sett hjort»-skjema. Kalveraten, uttrykt som antall kalv observert per kolle, har ligget på et stabilt nivå i Vest- Agder, og i 2015 ble det observert 0,54 kalv per kolle (Figur 12, øvre del). Tiden vi har data for er i midlertid begrenset i Vest-Agder ( ). I likhet med kalveraten, har kjønnsforholdet, uttrykt som antall kolle observert per bukk også vært ganske stabil, men med tegn til å bli noe skeivere perioden sett under ett (Figur 12, midtre delfigur). I 2015 ble det sett 2,1 kolle per bukk. Til sammenligning ble det sett 1,4 koller per bukk i Aust-Agder i 2015 og 1,6 koller per bukk på nasjonalt nivå. Slaktevektene er fortsatt gode i Vest-Agder for alle kategorier dyr (Figur 12, nedre del). Gjennomsnittlige slaktevekter i 2015 for kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen kolle, var på hhv. 30 kg, 51 kg, 88 kg og 64 kg. Det synes som om kalvevektene har hatt en svak økning, mens ungdyrvektene har avtatt noe i perioden De årlige variasjonene er imidlertid små. Vektutviklingen for voksen bukk og kolle sier mindre om endringer i bestandskondisjon, men kan gi et bilde på hvilke årsklasser som utgjør hoveddelen av uttaket for eldre dyr. Svak nedgang i slaktevektene for eldre bukk, kan indikere at en større andel yngre bukk utgjør hoveddelen av uttaket. Det er samtidig viktig å være klar over at slaktevektene for eldre bukk kan variere kraftig avhengig av når i jakta bukkene blir felt. Dette fordi vekta avtar betydelig i løpet av brunsten i medio oktober. Som tidligere bemerker vi at tallene må tolkes med noe varsomhet. Hvert år kommer det til «sett hjort» skjema fra nye områder, og det geografiske området dataene omfatter er derfor ikke likt fra år til år. Samtidig er det selvfølgelig flott at innsamlingen stadig blir bedre, og de fleste slaktevektene fra felte dyr blir registrert i Hjorteviltregisteret. I 2015 er det vektdata for 204 hjort av 302 felte totalt (68 %) tilgjengelig i Hjorteviltregisteret. Faun Naturforvaltning AS 33

35 Kg Kolle per bukk Kalv per kolle Sett kalv per kolle 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Sett kolle per bukk 3 2,5 2 1,5 1 0, Slaktevekter hjort Vest-Agder Kalv Ungdyr Eldre bukk Eldre kolle Figur 12. Sett kalv per kolle (øvre delfigur) og kolle per bukk (midterste delfigur) i perioden Gjennomsnittlige slaktevekter for hjort fordelt på kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen kolle i perioden i nedre delfigur. Data hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) Faun Naturforvaltning AS 34

36 kg kg Vi har sammenlignet slaktevektene for kalv og ungdyr i Agder-fylkene med de to «hjortefylkene» Sogn og Fjordane og Hordaland (Figur 13). Det synes klart at slaktevektene for kalv og ungdyr er betydelig høyere i Agderfylkene sammenlignet med vestlandsfylkene. Dette er ikke overraskende, da resultatene gjennom overvåkingsprogrammet på hjort på Vestlandet, har vist en klar sammenheng mellom fallende slaktevekter og økende bestandstettheter 4. For eksempel var skutte kalver i Hordaland (n = 504) 15 % lettere enn kalver skutt i Vest-Agder (n = 54) i Vi understreker for ordens skyld at tallmaterialet fra Agder-fylkene er begrenset sammenlignet med Sogn og Fjordane og Hordaland. Det er likevel liten tvil om at dagens bestander av hjort i Agderfylkene er i god kondisjon Slaktevekt kalv Vest-Agder Aust-Agder Sogn og Fjordane Hordaland Slaktevekt ungdyr Vest-Agder Aust-Agder Sogn og Fjordane Hordaland Figur 13. Slaktevekt for kalv (øvre delfigur) og ungdyr (nedre delfigur) av hjort i fylkene Vest- Agder, Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Hordaland. Data hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 4 Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. R., Solem, M. I., Holmstrøm, F., Jordhøy, P., Nilsen, E. B., Granhus, A. & Eriksen, R Hjortevilt : Framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport s. Faun Naturforvaltning AS 35

37 Kommunevurderinger Generelle betraktninger Vurderingene av hver enkelt kommune følger i stor grad samme oppsett som tidligere, og er ment å gi en kort og konsis fremstilling av bestandssituasjonen. Tabellene gir en oversikt over alle innsamlede data, både sette og felte dyr, irregulær avgang m.m. Man har derfor et enkelt og greit «oppslagsverk», og et godt utgangspunkt om en ønsker å se nærmere på tall og statistikk fra egen eller andres kommune(r). Selve kommunevurderingene er kort sammenfattet, uten detaljerte forslag til videre forvaltning. Rådene er basert på en helhetsvurdering gitt ut fra snittverdier for den enkelte kommune. Vi er selvsagt klar over at det kan være lokale forskjeller innad i en kommune. Vårt hovedfokus er rettet mot en bedring i elgens bestandskondisjon, og fremdeles anser vi en regulering av elgtettheten som det viktigste virkemiddelet vi som jegere og forvaltere aktivt selv kan påvirke og styre. Våre erfaringer fra bestandsvurdering og tetthetsberegninger av elg i en rekke kommuner i Norge, tilsier at «sett elg per dag» er et godt mål på utvikling i elgtetthet over tid. Vi mener også, som en tommelfingerregel, at en dobling av elgtettheten, medfører om lag en dobling i «sett per dag», og vice versa. Ved vurdering av bestanden er det viktig å være klar over at nøyaktigheten av indeksene (ku pr. okse, sett elg pr. jegerdagsverk m.fl.) fra sett- og felt elg varierer. Det anbefales minimum hhv. 500 og 1000 observasjoner for henholdsvis antall sett elg og antall jegerdager for å sikre statistisk nøyaktighet. I tillegg øker ikke antall dyr skutt eller sett proporsjonalt med jaktinnsatsen (antall jegerdager) 5. Det vil ofte innebære at veksten i bestandstetthet underestimeres av «sett per dag» verdien når jaktinnsatsen øker, og overestimeres når jaktinnsatsen synker. Samtidig understreker vi at indeksen ikke nødvendigvis er direkte sammenliknbar mellom alle kommuner. Åpne fjellterreng, og fragmenterte skogområder i kulturlandskapet, kan trolig gi andre verdier enn i rene skogsområder, selv om den faktiske elgtettheten er den samme. Hovedfokuset i rapporten er fremdeles rettet mot elg, men hjort har fått stadig økt fokus. Et typisk trekk for hjorten er at den opptrer i varierende tettheter, lokalt som regionalt. I Vest-Agder felles det nå et høyere antall hjort enn elg i flere kommuner, og vi har god grunn til å tro at hjorten som jaktobjekt vil bli stadig viktigere i tiden fremover. En oppfordring er at man allerede nå fastsetter klare og etterprøvbare aktuelle mål for fremtidig størrelse og struktur i hjortestammen. Her er det mye å lære fra den utviklingen man har sett i andre landsdeler, for ikke å snakke om egne erfaringer fra den utviklingen man har opplevd med elgbestanden i Agderfylkene i løpet av 90-tallet. Som opplyst i region-kapittelet, stemmer ikke «Kyst» og «Skog» i hjorteviltregisteret overens med rapporten fra 2013 på grunn av administrative endringer (flytting av jaktfelt) mellom kommunene Marnardal og Lindesnes. Endringene har skjedd nylig og «flytting» av jaktfelt har medført at alle historiske data også er flyttet. Endringene er såpass ubetydelige at de har minimal innflytelse på kommunenivå, men vi nevner det for ordens skyld. 5 Solberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M., Ueno, M., Nilsen, E. B., Gangsei, L. E., Stenbrenden, M. & Libjå, L. E Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial. NINA Rapport s. Faun Naturforvaltning AS 36

38 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Kommunene Audnedal Tabell «Audnedal»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 59 Fellingsprosent: 76 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: 5343 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 46 Fellingsprosent: 52 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 37

39 Figur «Audnedal». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 38

40 Fellingsresultat Det ble felt 45 elg i Audnedal i 2015, mot 41 elg i Fellingstallene har vært stabile i perioden etter 2005, men med en svak nedgang de siste årene. Kalv og ungdyr utgjorde 60 % av uttaket. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt 51 % hanndyr. Det ble felt 24 hjort i 2015, noe som ny fellingsrekord og nær en dobling fra fjoråret. Jaktpress I 2015 ble det lagt ned 667 jegerdager. Jaktinnsatsen har i siste tiårs periode vært svakt avtagende. «Skutt av sett» indeksen for okser har falt kraftig over tid, men har siden 2013 gått opp igjen til i overkant av 30 %. For kyr og kalv har «skutt av sett» verdiene vært relativt stabile de siste årene. Bestandsutvikling Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden Fra 2006 har «sett per dag» ligget nokså stabilt, men med tendenser til en svak økning de siste årene. Kjønnsforholdet var svært skeivt rundt 1995, med ca. 3 ku per okse. I 2012 var man helt nede i 0,87 ku per okse, mens det ble observert et «normalt» kjønnsforhold på 1,83 ku per okse i Elg og trafikk I perioden ble det felt 66 elg per trafikkdrepte elg i Audnedal. Det er registrert en trafikkdrept elg i Audnedal i Det siste året er det ikke registrert trafikkdrepte elg i Audnedal. Utviklingen i retning av færre påkjørsler er positiv og viser god sammenheng med redusert bestandstetthet. Bestandskondisjon Kalveraten viste en fallende trend frem til et stykke ut på 2000-tallet. Siden 2006 kan man se tegn til at trenden synes å være snudd og både kalve- og tvillingratene har økt jevnt, men med årlige variasjoner. Utviklingen de siste 2-3 årene har vært positiv og i 2015 ble det sett 0,71 kalv per ku og 1,20 kalv per kalvku. En må helt tilbake til 1994 for å finne tilsvarende kalverate i Audnedal. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr var på hhv. 41 og 112 kg i De relativt lave slaktevektene for kalv og ungdyr må sies å være overraskende lave, spesielt sett i sammenheng med de høye kalve- og tvillingratene i kommunen. Tilrådning Jaktuttaket har holdt seg relativt stabilt de siste årene med hensyn til antall og struktur i uttaket. «Sett per dag» ligger noe høyere enn fylkesgjennomsnittet. Jaktuttaket kan med fordel holdes rundt 55 dyr slik at elgtettheten reduseres noe. Det vil være viktig å hindre vekst i bestanden på kort sikt, for å legge til rette for en økning i bestandskondisjonen. Hjort Det ble satt fellingsrekord i 2015 i Audnedal, med et uttak på 24 felte dyr. Det ble felt 52 % av tildelte dyr, og hjortebestanden synes å være i god vekst. Vi anbefaler å holde jakttrykket oppe for å ha kontroll med bestandsveksten, samtidig som en fortsetter med et balansert uttak på alder og kjønn. Vi anbefaler også at kommunen starter med å registrere hjortejakt i egne «sett hjort»-skjemaer. Faun Naturforvaltning AS 39

41 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Farsund Tabell «Farsund»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 24 Fellingsprosent: 58 % Felt: SSB Areal: daa Areal per felte dyr: daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 52 Fellingsprosent: 64 % Areal per felte dyr: 6864 daa Faun Naturforvaltning AS 40

42 Figur «Farsund». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 41

43 Fellingsresultat I 2015 ble det felt 14 elg i Farsund. Dette er en svak økning sammenlignet med tidligere år. 79 % av uttaket var hanndyr. Det ble felt 33 hjort, noe som er nok en ny fellingsrekord. Fellingstallene for hjort fortsetter å stige og det har siden 2008 blitt felt mer hjort enn elg i kommunen. Jaktpress Jaktpresset har økt noe i 2015 sammenlignet med foregående år. I 2015 ble det jaktet 432 jegerdagsverk i Farsund, godt under gjennomsnittet for perioden med 535 årlige jegerdagsverk. Jaktpresset målt ut fra «skutt av sett» økte noe i 2015 for okse og kalv, mens trykket avtok noe på kyr i forhold til sist høst. Bestandsutvikling Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden I perioden økte «sett per dag», samtidig som jaktuttakene var relativt lave. Tettheten synes per dags dato å være tilbake på samme nivå som i I 2015 ble det sett 0,27 elg per jegerdag. Observert kjønnsforholdet er noe redusert de siste årene, og i 2015 ble det sett 1,9 ku per okse. Elg og trafikk I perioden ble det felt 153 elg per trafikkdrepte elg, og det er ikke registrert trafikkdrept elg de siste årene. Farsund er den kommunen i Agder hvor konflikten mellom elg og trafikk har vært lavest over tid. Samfunnsøkonomisk er dette svært positivt. Bestandskondisjon Kalveratene var svært lave i perioden , men har siden økt noe. Kalveraten har de siste 3 årene ligget på om lag 0,4 kalv per ku. Tvillingraten må sies å være høy i 2015 med 1,29 sett kalv per kalvku. Slaktevektene for kalv og ungdyr var i 2015 på hhv. 53 og 121 kg. Tilrådning Etter en periode med lavere elgtetthet, ser elgbestanden igjen til å ha en svak økning. Vi anbefaler at jaktuttaket holdes oppe for å hindre en ytterligere økt tetthet. Dette vil legge til rette for økning i bestandskondisjonen på lengre sikt. Det ble felt en overvekt av hanndyr i 2015 (79 %). Vi anbefaler at man tilstreber å ha noenlunde jevnt uttak av hann- og hodyr for at okse/ku-forholdet skal holde seg stabilt. Hjort Det settes stadig fellingsrekord for hjort i Farsund, og 2015 var ingen unntak. Med en fellingsprosent på 64 % og i underkant av 6900 daa per felte hjort synes bestanden fortsatt å være i vekst. Jevn økning i «sett hjort per jegerdag» underbygger dette. Føring av egne sett-hjort skjema får stadig økt tilslutning i Farsund og kombinert med «sett hjort i elgjakta» ble det sett 0,49 hjort per jegerdag. De årlige uttakene virker stadig å være under tilveksten og vi anbefaler å holde jakttrykket oppe for å ha kontroll med veksten i hjortebestanden. Faun Naturforvaltning AS 42

44 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Flekkefjord Tabell «Flekkefjord»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 123 Fellingsprosent: 42 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: 8668 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 95 Fellingsprosent: 57 % Areal per felte dyr: 8290 daa Faun Naturforvaltning AS 43

45 Figur «Flekkefjord». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 44

46 Fellingsresultat I 2015 ble det felt 52 elg i Flekkefjord, mot 49 elg i Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av uttaket. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 73 %. Det ble felt 54 hjort i 2015, en soleklar fellingsrekord for kommunen. Kalv og ungdyr utgjorde 67 % av felte dyr. Jaktpress Antall jegerdager økte en del fra de to foregående årene, fra 606 jegerdager i 2014 til 826 jegerdager i Dette er over gjennomsnittet på 721 jegerdager for hele perioden 1991 frem til i dag. Andelen skutt av sett kyr er svakt redusert de siste 4 årene, og var i 2015 på om lag 10 %. Andelen skutt av sett kalv er også redusert fra 32 % i 2014 til 12 % i Jakttrykket på okser er holdt jevnt høyt rundt 40 % de siste årene. Bestandsutvikling Sett per dag viser et svært markert fall i elgtetthet i perioden I senere år har sett elg per jegerdag ligget jevnt mellom 0,32-0,38. Kjønnsforholdet var i 2015 på 1,5 ku per okse og synes å ha blitt noe jevnere de siste to årene. Elg og trafikk I perioden ble det felt 17 elg per trafikkdrepte elg og konflikten mot trafikk var høy. I siste femårsperiode er imidlertid antall elg drept i trafikken redusert kraftig med kun 4 elg registrert drept; 3 langs vei og en langs jernbane. Bestandskondisjon Kalve- og tvillingratene har hatt en gledelig økning de siste 3 årene, og var i 2015 på hhv. 0,58 og 1,08. Kalveraten er omtrent som fylkessnittet, mens tvillingraten er noe lavere. Slaktevektene for kalv og ungdyr var også like under fylkessnittet, med kalve- og ungdyrvekter i Flekkefjord på hhv. 53 og 117 kg. Slaktevektene synes å ha vært noe bedre de siste fem årene enn for 10 år siden, da bestanden var en del høyere. Tilrådning Den positive utviklingen i observert kalverate i Flekkefjord etter 2012 illustrerer at bestandsreduksjonen har vært helt nødvendig. Beiteundersøkelser fra 2014 tyder også på at beitetrykket i skogen er på et lavt nivå for de fleste av indikatorartene 6. Vi anbefaler derfor at jaktuttaket opprettholdes rundt 50 dyr. Uttaket av hodyr kan med fordel også økes noe for å forhindre at kjønnsforholdet blir ytterlige forskjøvet. I 2014 og 2015 ble det felt en hanndyrandel (1,5 år og eldre) på hhv. 71 og 73 %. Hjort Fellingstallene for hjort økte fra 32 felte dyr i 2014 til 54 felte dyr i 2015, og for første gang ble det felt et høyere antall hjort enn elg i Flekkefjord. Til tross for dette har «sett hjort per dag» stabilisert seg de siste 2-3 årene i området 0,15-0,25 sett hjort per jegerdag. I 2015 ble det sett 0,18 hjort per jegerdag (sett hjort i hjortejakta og sett hjort i elgjakta kombinert). Vi anbefaler at jakttrykket på hjort opprettholdes. Fortsatt utgjør hanndyrene hoveddelen av jaktuttaket i Flekkefjord. Dersom det er ønskelig å øke alderen på eldre hanndyr, kan andelen hodyr i uttaket økes noe. 6 Libjå, L.E. & Stenbrenden, M Elgbeitetaksering i Flekkefjord Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, 3870 Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 45

47 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Hægebostad Tabell «Hægebostad»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 110 Fellingsprosent: 48 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: 7352 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 183 Fellingsprosent: 9 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 46

48 Figur «Hægebostad». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 47

49 Fellingsresultat Jaktuttaket ble i Hægebostad redusert med 19 dyr, fra 72 felte elg i 2014 til et uttak på 53 elg i Det ble felt 34 % kalv, 34 %, ungdyr og 32 % voksne dyr, og et jevnt kjønnsuttak. Det ble felt 16 hjort, noe som er en betydelig nedgang fra tidligere år. Jaktpress I 2015 ble det lagt ned 979 jegerdager, noe som er over gjennomsnittet på 840 jegerdager i hele perioden Antall jegerdager har holdt seg temmelig uendret i Hægebostad de siste 3 årene. Jaktpresset, målt som «skutt av sett», er redusert for alle kategorier (okse, ku, kalv) sammenlignet med fjoråret. Særlig er andelen skutt av sett okser avtatt mye fra 38% i 2014 til 24 % i Bestandsutvikling Elgtettheten, målt som «sett per dag», synes å være nær stabilisert i siste treårs periode. I 2015 ble det sett 0,4 elg per jegerdag. Kjønnsforholdet har de siste årene ligget skjevere enn fylkessnittet (1,8 ku per okse i 2015), og i 2015 ble det observert et kjønnsforhold på 2,4. Elg og trafikk I perioden ble det felt 68 elg per trafikkdrepte, og konfliktene var utelukkende knyttet til vei. I perioden er det felt 98 elg per trafikkdrepte og det er registrert 3 trafikkdrepte elg ifølge SSB. Antall påkjørte elg i Hægebostad er på et moderat til lavt nivå i Agder-sammenheng. Bestandskondisjon Både kalveraten og kalvevektene har økt noe sammenlignet med fjoråret, og var på hhv. 0,66 kalv per ku og 56 kg. Tvillingraten gikk noe ned sammenlignet med i fjor og er nå på om lag samme nivå som fylkessnittet. Ungdyrvektene viser tegn til nedgang de siste fem årene. Tilrådning Jaktuttaket de siste årene har vært stabilt, sett bort fra en nedgang i felte dyr i Det reduserte uttaket i 2015 vil mest sannsynlig medføre bestandsvekst. Vi anbefaler derfor at jaktuttaket økes til om lag 65 dyr i 2016 og at fordelingen i jaktuttaket videreføres. Vi er overbevist om at bestandskondisjonen vil øke i årene framover så fremt elgbestanden fortsatt holdes lav. Hjort Hægebostad har «tradisjonelt» vært en av de større hjortekommunene, men hadde i år en nedgang i fellingstallene. Dette til tross for en økning i andelen «sett hjort per jegerdag». Disse tallene baseres likevel på få registreringer og er derfor usikre. Vi oppfordrer fortsatt kommunen til å ta i bruk «sett hjort» skjema for at vurderingene av hjortebestanden skal få økt presisjon. Vi har foreløpig ingen grunn til å tro at bestandsveksten har avtatt i og med at de fleste nabokommunene til Hægebostad fortsatt er i vekst. Dette til tross for det lave fellingstallet i Faun Naturforvaltning AS 48

50 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Kristiansand Tabell «Kristiansand»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 31 Fellingsprosent: 58 % Felt: SSB Areal: daa Areal per felte dyr: daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 14 Fellingsprosent: 57 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 49

51 Figur «Kristiansand». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 50

52 Fellingsresultat I 2015 ble det ifølge SSB felt 18 elg i Kristiansand, og er en svak økning i antall felte dyr sammenlignet med fjoråret (14 dyr). Det ble felt 44 % kalv og ungdyr og en overvekt av hanndyr i uttaket (54 %). Det ble felt 8 hjort i 2015, med jevn fordeling på alderskategorier og kjønn. Jaktpress Det ble jaktet i 443 jegerdager i 2015, og jaktinnsatsen er betydelig lavere nå enn snittet i perioden (711 jegerdager). Jaktpresset, målt som «skutt av sett», var unormalt høyt i 2013, men har de to siste årene vært rundt 20 % for kalv og 10 % for kyr. Sammenliknet med økte igjen jakttrykket noe på okse. Bestandsutvikling Elgtettheten, målt som «sett per dag», falt frem til 2006, men har deretter holdt seg stabilt mellom 0,2-0,3 elg sett per dag frem mot i dag. Det ble i 2015 observert 0,19 elg per jegerdag. De siste årene har kjønnsforholdet holdt seg rundt 2 ku per okse og vil trolig holde seg på dette nivået dersom dagens fordeling i uttaket opprettholdes. Elg og trafikk I perioden er det registrert 29 trafikkdrepte elg i Kristiansand der trafikkdrept elg langs jernbanen utgjør 21 % av ulykkene. Til tross for relativt høyt konfliktnivå er det likevel positivt at det ikke er registrert trafikkdrept elg i Kristiansand de to siste årene. I forhold til antall felte dyr, er påkjørselfrekvensen fortsatt relativt stor i siste 4 års periode. Bestandskondisjon Bestandskondisjonen har vist en nedgang helt frem til om lag 2011, spesielt gjelder dette kalve- og tvillingratene. De siste 3-4 årene har kalveratene hatt en jevn økning, selv om tvillingraten sank noe for Det ble observert 0,65 kalv per ku og 1,10 kalv per kalvku i Kristiansand i Vi har kun vektdata for et ungdyr på 132 kg (et dyr med vekt på 204 som var registrert som undyr ble eksludert). Slaktevektene for kalv i 2015 må fortsatt betegnes som svært lave (45 kg), men består kun av 3 dyr og er derfor i likhet med ungdyrvektene usikre i forhold til om de er representative for snittverdiene i bestanden. Tilrådning Elgbestanden synes å være stabilisert på et fornuftig nivå i Kristiansand. Vi vurderer det som positivt at mengden trafikkdrept elg har avtatt i senere år. Vi anbefaler at fellingstallet og fordelingen i uttaket holdes oppe i Økningen i kalve- og tvillingraten de siste årene tyder på at bestandskondisjonen er i ferd med å øke og i den sammenheng er det viktig at elgtettheten ikke økes før en ser tydeligere varige forbedringer i slaktevektene. Hjort Fellingstallene har i løpet av få år etablert seg rundt 6-8 dyr årlig. I 2015 ble det observert 0,2 hjort per jegerdagsverk, noe som underbygger at hjortestammen er i vekst. Vi anbefaler at dagens jaktuttak holdes oppe for å sikre en kontrollert vekst i bestanden. Faun Naturforvaltning AS 51

53 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Kvinesdal Tabell «Kvinesdal»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 166 Fellingsprosent: 63 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: 6443 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 134 Fellingsprosent: 19 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 52

54 Figur «Kvinesdal». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 53

55 Fellingsresultat I 2015 ble det ifølge SSB felt 105 elg i Kvinesdal med en fellingsprosent på 63 %. Fellingstallet var en liten økning fra Kalv og ungdyr utgjorde 62 % av jaktuttaket i Hanndyrandelen for dyr 1,5 år eller eldre utgjorde 54 %. Det ble felt 25 hjort i 2015 og dette var nær en tangering av «fellingsrekorden» fra 2011, da det ble felt 26 dyr i Kvinesdal. Jaktpress Det ble lagt ned en betydelig jaktinnsats i 2015 med totalt 1913 jegerdager, og dette er godt over snittet i perioden (1671 jegerdager). Skutt av sett indeksen viser en fallende tendens for okser over tid, men har de siste årene stabilisert seg rundt %, Jaktpresset på kyr og kalv har vært stabilt i flere tiår, men med årlige variasjoner. I 2015 ble 13 % av observerte kalver og 11 % av observerte kyr skutt. Bestandsutvikling Elgtettheten, målt som sett per dag, har hatt en jevn nedgang siden «toppårene» rundt starten av 90-tallet. De siste 2-3 årene har denne verdien variert rundt ca. 0,4 elg sett per jegerdagsverk. I 2015 ble det sett 0,38 elg per jegerdagsverk. Kjønnsforholdet har holdt seg stabilt de siste 15 årene og holdt seg rundt 2 sette kuer per okse. I 2015 ble det sett 1,95 ku per okse. Elg og trafikk I perioden ble det felt 29 elg per trafikkdrept i Kvinesdal, og jaktutbyttet per trafikkdrept elg er blant det laveste av kommunene i Vest-Agder for samme periode. Antall trafikkdrepte elg synes likevel å ha avtatt siden forrige treårsperiode, men kostnadene knyttet til påkjørsler er fortsatt relativt store i Kvinesdal. Bestandskondisjon Slaktevektene har over tid vært relativt stabile, men hadde en svak nedgang i 2015 med kalve- og åringvekter på hhv. 57 og 114 kg. Kalvevektene må sies å være brukbare sammenlignet med fylkessnittet på 55 kg. Vektene på åring er noe lavere enn snittet for Vest-Agder (118 kg). Kalveratene må karakteriseres som gode med 0,7 kalv observert per ku og en tvillingrate på 1,18. Spesielt viser kalveratene en lovende utvikling de siste årene og årets kalverate er høyt over fylkessnittet (0,58). Tilrådning Bedring i kalve- og tvillingraten de siste årene gir indikasjoner på at bestandskondisjonen i Kvinesdal viser tegn til forbedring. Det er således viktig at elgtettheten ikke økes før en også ser at slaktevektene for kalv og ungdyr responderer positivt. Vi anbefaler at Kvinesdal opprettholder et årlig uttak på i overkant av 100 dyr, med et jevnt uttak på kalv, ungdyr og voksne dyr. Hjort Fellingstallene for hjort øker år for år i Kvinesdal, og 2015 ble ingen unntak med 25 felte dyr. Det ble observert 0,12 hjort per jegerdagsverk og en fellingsprosent på 19 %. Bestandskondisjonen blant felte dyr er meget høy, selv om datagrunnlaget er lavt. Eldre dyr utgjør hoveddelen av uttaket (52 %). Vi anbefaler at Kvinesdal holder oppe jakttrykket. Faun Naturforvaltning AS 54

56 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Lindesnes Tabell «Lindesnes»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 60 Fellingsprosent: 45 % Felt: SSB Areal: daa Areal per felte dyr: 8708 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 46 Fellingsprosent: 50 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 55

57 Figur «Lindesnes». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 56

58 Fellingsresultat I 2015 ble det felt 27 elg i Lindesnes, en nedgang fra 2014 da det ble felt 37 elg. Kalv og ungdyr utgjorde 48 % av årets uttak. Hanndyrandelen i uttaket for elg 1,5 år og eldre var på 67 %. Det ble felt 23 hjort i 2015, der eldre dyr utgjorde størstedelen av uttaket (70 %). Fellingsrekorden på 29 felte hjort skriver seg fra Jaktpress I 2015 ble det lagt ned 616 jegerdagsverk, noe lavere enn gjennomsnittlig årlig jaktinnsats på 749 jegerdagsverk for kommunen i perioden Jaktpresset målt som «skutt av sett» er redusert for kyr og kalv de siste åra, mens trykket på okse er opprettholdt på et gjennomsnittlig nivå rundt 30 %. Bestandsutvikling Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden Siden 2010 har «sett elg per dag» hatt en svak økning, men synes å være stabilisert de siste par-tre årene. Kjønnsforholdet har de siste årene holdt seg rundt 2 ku per okse, men viser tegn til ytterligere skeivhet i 2015, med 2,4 ku per okse. Elg og trafikk I perioden ble det registrert 22 trafikkdrepte elg i trafikken i Lindenes. Siden den gang er det ikke registrert trafikkdrepte elg i kommunen og utviklingen har således vært gledelig med hensyn på trafikkulykker. Bestandskondisjon Kalve- og tvillingraten er på lave nivåer, særlig er kalveraten historisk lav i Lindenes med 0,34 kalv per ku observert i jakta. Dette er noe overraskende i lys av at ungdyrvektene var svært gode i 2015 (132 kg, n = 10). Til sammenligning er fylkessnittet for ungdyr på 118 kg. Kalvevektene har hatt en svak nedgang de siste årene og var i 2015 på beskjedne 47 kg. Tilrådning I lys av de lave slaktevektene for kalv og lav- kalv og tvillingrate, anbefaler vi at uttaket for 2016 økes noe sammenlignet med Vi anbefaler et uttak på 35 elg i 2016 for å hindre kortsiktig bestandsvekst. For å motvirke et stadig skjevere kjønnsforhold kan hodyrandelen med fordel økes noe i uttaket. Hjort Fellingstallene i 2014 og 2015 ble rekordår for Lindesnes med hhv. 29 og 23 felte hjort. «Sett hjort per jegerdag» har også økt betraktelig de siste to årene. I 2015 ble det sett 0,21 hjort per jegerdag. Med bakgrunn i dette anbefaler vi at jakttrykket holdes oppe for å sikre en kontrollert bestandsvekst i hjortestammen. Faun Naturforvaltning AS 57

59 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Lyngdal Tabell «Lyngdal»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 82 Fellingsprosent: 61 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: 7170 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 131 Fellingsprosent: 41 % Areal per felte dyr: 6180 daa Faun Naturforvaltning AS 58

60 Figur «Lyngdal». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 59

61 Fellingsresultat Det ble felt 50 elg i Lyngdal i Dette tilsvarer en reduksjon fra 2014 på 22 dyr. Kalv og ungdyr utgjorde 48 % av uttaket. Det ble felt en hanndyrandel av dyr 1,5 år eller eldre på 58%. Det ble igjen satt fellingsrekord på hjort i Lyngdal, med 54 felte dyr. Kalv og ungdyr utgjorde 67 % av uttaket. Jaktpress Det ble jaktet 1003 jegerdager i 2015 og dette tilsvarer om lag det årlige gjennomsnittet for kommunen i perioden (1035 jegerdager). «Skutt av sett» indeksene viser at jaktpresset på okser falt kraftig gjennom første halvdel av 2000-tallet, men viser en stigende tendens de siste årene. I 2015 sank jaktpresset på okser til 25 % «skutt av sett». Jaktpresset på kyr har holdt seg stabilt rundt 10 % de siste tre årene, mens presset på kalv sank noe i 2015, etter tre år med relativt hardt jakttrykk. Bestandsutvikling Sett per dag har i likhet med andre kommuner i Vest-Agder hatt et kraftig fall i elgtetthet i perioden Etter 2004 har reduksjonen avtatt noe og blitt redusert i et jevnt tempo. Fra 2011 har elgtettheten, målt som «sett elg per jegerdag», holdt seg stabilt i størrelsen 0,32-0,36. Kjønnsforholdet, målt som sett ku per okse lå i 2015 på 1,8 og ligger på samme nivå som gjennomsnittet for Vest-Agder. Ku per okse-andelen synes å ha økt noe siden 2011 og frem til i dag. Elg og trafikk I perioden ble det registrert 27 trafikkdrepte elg i Lyngdal. Utviklingen de siste 4 årene har vært utelukkende positiv, med ingen registrerte trafikkdrepte elg i kommunen. Bestandskondisjon Kalve- og tvillingraten har hatt en jevn nedgang siden starten av 90-tallet, men nedgangen synes å ha avtatt fra Fra 2012 har kalveratene økt jevnt hvert år, men hadde en nedgang sist høst. Fortsatt er kalv- og tvillingraten lav i Lyngdal med hhv. 0,42 kalv per ku og 1,07 kalv per kalvku observert i jakta Slaktevektene for kalv og ungdyr er relativt sett bedre enn kalveratene. Både slaktevektene for kalv og ungdyr har hatt en jevn økning siden 2010, men med årlige variasjoner. I 2015 var kalv- og ungdyrvektene på hhv. 54 og 122 kg. Tilrådning Uttaket i 2015 ble noe redusert i forhold til tidligere år og dette vil mest sannsynlig føre til en økning av elgtettheten. Vi anbefaler at jaktuttaket for 2016 økes til minimum 60 dyr og at det relativt jevne kjønnsuttaket opprettholdes. For at bestandskondisjonen skal øke bør det ikke legges til rette for vekst i elgbestanden på nåværende tidspunkt. Hjort Lyngdal er blant de største «hjortekommunene» i Vest-Agder og i 2015 ble det felt et større antall hjort enn elg i kommunen. Tall fra sett-hjort data indikerer at bestandsveksten har flatet ut de siste årene, og i 2015 ble det observert 0,2 hjort per jegerdagsverk. Med utgangspunkt i utviklingen i Vest-Agder for øvrig er det liten tvil om at hjortebestanden fortsatt er i vekst og at jaktuttaket bør holdes oppe. Kjønnsforholdet har blitt noe jevnere de siste årene og etter tall fra «sett hjort i elgjakta» og hjortejakta samlet, ble sett 2,6 kolle per bukk. Dersom det ønskes et jevnere kjønnsforhold kan uttaket av hodyr økes noe. Faun Naturforvaltning AS 60

62 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Mandal Tabell «Mandal»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 56 Fellingsprosent: 25 % Felt: SSB Areal: daa Areal per felte dyr: daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 23 Fellingsprosent: 22 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 61

63 Figur «Mandal». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 62

64 Fellingsresultat I 2015 ble det felt 14 elg i Mandal, mot 22 i Kalv og ungdyr utgjorde 43 % av jaktuttaket. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 54 %. Det ble felt 5 hjort i 2015 i Mandal. Fellingsrekorden på 6 hjort ble satt i Jaktpress Jaktinnsatsen er betydelig redusert de siste årene og i 2015 ble det jaktet 258 jegerdager. Til sammenligning er det årlige snittet for perioden på 462 jegerdager. Jaktpresset på kalv, illustrert som «skutt av sett» er noe redusert de siste årene og i 2015 ble kun 5 % av sette kalver skutt. Jakttrykket på okse har ligget høyt de siste årene hvor nær alle reelle skuddsjanser er benyttet. Jaktpresset på kyr ligger på et gjennomsnittlig nivå. Bestandsutvikling Det ble i 2015 observert 0,34 elg per jegerdag, en liten økning sammenlignet med Elgbestanden synes å ha stabilisert seg rundt dette nivået. Kjønnsforholdet synes å ha forskjøvet seg noe de siste par årene, men med årlige variasjoner. I 2015 ble det observert 2,3 ku per okse. Elg og trafikk I perioden ble det registrert 27 trafikkdrepte elg i Mandal. Selv om det antallsmessig er registrert få trafikkdrepte elg de siste fire årene (3 stk) er jaktutbyttet per trafikkdrept elg relativt lavt i Mandal grunnet få felte dyr. Bestandskondisjon Det ble observert 0,45 kalv per ku og 1,06 kalv per kalvku i Selv om kalveratene er forbedret siden midten av 2000-tallet, må verdiene betegnes som lave. Til sammenligning var snittet i Vest-Agder på 0,58 kalv per ku og 1,16 kalv per kalvku. Ungdyrvektene er relativt gode med 125 kg i snitt i 2015, men tallmaterialet er her meget begrenset (n = 5). Tilrådning Jaktuttaket i 2015 ble noe redusert fra fjoråret og dette vil mest sannsynlig føre til en økning i elgtettheten. Vi anbefaler at jaktuttaket for 2016 økes til minimum 20 dyr. Ønskes det jevnere kjønnsforhold, kan uttaket av hodyr økes noe. For at bestandskondisjonen skal øke bør det ikke legges til rette for vekst i elgbestanden på nåværende tidspunkt. Hjort De siste 5 årene er det årlig felt mellom 4-6 dyr i Mandal. Det ble observert en økning i sett hjort per jegerdag i 2015, men nivået ligger fortsatt lavt (0,08 sett hjort per dag). Bestandsveksten i Mandal synes fortsatt å være relativ beskjeden sammenlignet med kystkommunene lenger vest i fylket. Faun Naturforvaltning AS 63

65 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Marnardal Tabell «Mandal»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB 2015: Fellingstill: 111 Fellingsprosent: 61 % Felt: SSB Areal: daa Areal per felte dyr: 5941 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 80 Fellingsprosent: 23 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 64

66 Figur «Marnardal». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 65

67 Fellingsresultat I 2015 ble det felt 68 elg i Marnardal, mot 74 elg i 2014 og fellingstallene har avtatt noe de siste årene. Kalv og ungdyr utgjorde 56 % av uttaket i Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 65 %. Det ble felt 18 hjort i Marnardal i Hoveddelen av jaktuttaket var eldre dyr (72 %). Jaktpress Det ble jaktet 1488 jegerdagsverk i 2015 i Marnardal. Jaktinnsatsen har gradvis avtatt de siste årene. Det årlige snittet for perioden ligger på 1906 jegerdager. Skutt av sett indeksen for kyr har aldri vært lavere enn i 2015, da kun 8 % av sette kyr ble skutt. Jakttrykket på okse og kalv gikk også noe ned fra 2014, men lå på mer gjennomsnittlige verdier. Bestandsutvikling Sett per dag viser et svært kraftig fall i elgtetthet i perioden I perioden lå verdien stabil på rundt 0,35, for deretter å gradvis avta ned til 0,27 i I 2015 økte indeksen igjen til 0,37 sett elg per jegerdagsverk. Kjønnsforholdet har vist tegn til økning siden I 2015 ble det observert 1,7 ku per okse. Elg og trafikk I perioden er det registrert 22 trafikkdrepte elg. I siste fireårs periode er det kun registrert 3 trafikkdrepte elg, alle på jernbanen. Jaktutbyttet (antall felte elg) i forhold til antall trafikkdrepte elg i Marnardal er blant de høyeste i Vest-Agder i perioden og det er svært positivt at kostnadene knyttet til trafikkuhell og vilt er betydelig redusert. Bestandskondisjon Fortsatt er bestandskondisjonen redusert siden 90-tallet, men både kalv- og tvillingratene viser tegn til forbedring etter 2006, spesielt de siste 3-4 årene. I 2015 var kalveratene på hhv. 0,58 og 1,20 og dermed bedre enn snittet for Vest-Agder. Slaktevektene har holdt seg noe mer stabile over lengre tid og kalv- og ungdyrvektene var i 2015 på hhv. 55 og 118 kg. Tilrådning Nedgangen i antall felte dyr og oppgang i sett elg-verdiene indikerer at elgbestanden i Marnardal er i ferd med å øke noe. Vi anbefaler at jaktuttaket økes til 80 dyr i 2016 for å hindre ny bestandsvekst på kort sikt. Uttaket av hodyr kan med fordel økes noe dersom et jevnere kjønnsforhold er ønskelig. De positive trekkene i bestandskondisjon en har sett over tid, tilsier at reduksjonen i tetthet har vært nødvendig for å legge til rette for økning i produktiviteten. Jaktpresset, illustrert som skutt av sett, har avtatt for alle kategorier siden fjoråret og en svak økning i uttaket bør være gjennomførbart. Hjort Det er ikke lagt inn sett hjort-data i hjorteviltregisteret de siste to årene for Marnardal. Fellingstallene tilsier likevel en bestand i vekst selv om fellingstallene de to siste årene har avtatt noe. Vi anbefaler at jakttrykket fortsatt holdes tilstrekkelig høyt. Som for alle kommuner med hjortebestander i kraftig vekst, oppfordrer vi også Marnardal til å komme i gang med registrering av egne «sett-hjort»-skjemaer. Faun Naturforvaltning AS 66

68 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Sirdal Tabell «Sirdal»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 85 Fellingsprosent: 54 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 59 Fellingsprosent: 29 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 67

69 Figur «Sirdal». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 68

70 Fellingsresultat I 2015 ble det ifølge SSB felt 46 elg i Sirdal og med en fellingsprosent på 54 %. Kalv og ungdyr utgjorde 72 % av fellingen. Hanndyrandelen av dyr 1,5 år eller eldre utgjorde 74 %. Det ble felt 17 hjort, mot 7 i Fellingsrekorden på 19 dyr ble satt i Jaktpress Antall jegerdager har avtatt over tid i Sirdal og i 2015 ble det lagt ned 647 jegerdagsverk. «Skutt av sett» indeksene har holdt seg relativt stabil over lengre tid, men viser en fallende trend for okser. «Skutt av sett» for kyr og kalver har de siste årene ligget rundt %, men hadde et markert fall i 2015 for kyr (5 %). Bestandsutvikling «Sett per dag» verdiene i Sirdal viser en synkende tendens i elgtetthet i perioden De siste årene har bestanden holdt seg noenlunde stabil, men med en svak økning i 2015 da det ble sett 0,47 elg per jegerdagsverk. Til sammenligning ble det sett 0,35 elg per jegerdagsverk på fylkesnivå i Vest-Agder. Det observerte kjønnsforholdet har de siste 15 årene blitt skjevere og i 2015 ble det observert 1,7 ku per okse som er om lag gjennomsnittlig kjønnsforhold i Vest-Agder per i dag. Elg og trafikk Sirdal har aldri hatt særlig store konflikter mellom elg og trafikk. I perioden ble registrert 12 trafikkdrepte elg. De siste 4 årene er kun en elg registrert som trafikkdrept. Jaktutbyttet for elg i Sirdal er høyt sammenlignet med andelen trafikkdrepte elg. Bestandskondisjon Slaktevektene for kalv og ungdyr var i 2015 på hhv. 49 og 116 kg, mens det ble observert 0,49 kalv per ku og 1,17 kalv per kalvku. Bestandskondisjonen har holdt seg stabilt, men på et relativt lavt nivå. Vi tolker det som positivt at tvillingraten har hatt en jevn økning de siste par årene. Tilrådning Elgtettheten i Sirdal synes å være noe høyere enn i de fleste Agder-kommuner, og dette ble også bekreftet gjennom beitetakseringene i Sirdal fra Ut ifra jaktpresset, «skutt av sett» er det fortsatt rom for å øke jaktuttaket noe. Vi anbefaler et uttak på minimum 50 elg. Uttaket av hodyr kan også med fordel økes noe. Hjort Fellingstallene for hjort har de siste åra stabilisert seg mellom dyr. Unntaket var 2014 da det bare ble registrert 7 felte dyr. Det blir stadig observert økt mengde dyr, og ifølge «sett hjort per jegerdag» ble det i 2015 sett 0,16 hjort per jegerdag i elgjakta og hjortejakta samlet. Sirdal har over flere år hatt god oppslutning om registrering av «sett hjort»- skjemaer, og det er positivt. 7 Stenbrenden, M Elgbeitetaksering i Sirdal Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, 3870 Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 69

71 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Songdalen Tabell «Songdalen»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 41 Fellingsprosent: 71 % Felt: SSB Areal: daa Areal per felte dyr: 7451 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 20 Fellingsprosent: 50 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 70

72 Figur «Sogndalen». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 71

73 Fellingsresultat I Songdalen ble det felt 29 elg i 2015, og dette var en økning på 4 dyr sammenlignet med Kalv og ungdyr utgjorde 79 % av uttaket. Hanndyrandelen av elg 1,5 år eller eldre utgjorde 55 % av jaktuttaket. Det ble i 2015 felt 10 hjort, mot 6 felte dyr i Jaktpress Det ble jaktet 616 jegerdager i 2015, og jaktinnsatsen har holdt seg noenlunde stabil de siste årene. Jaktpresset, målt som «skutte av sett», har vist en oppgang for kalv de siste 3 årene med en andel skutt av sett for kalv på 13 % i Jaktpresset på okser har derimot avtatt og var i 2015 på 21%. Bestandsutvikling Elgtettheten i Songdalen har holdt seg stabil siden Etter et par år med en noe lavere tetthet, kan det virke som at bestanden har hatt en jevn svak økning de siste par årene. I 2015 ble det sett 0,37 elg per jegerdag. Kjønnsforholdet var svært skeivt rundt 1995; opp mot 4 ku per okse. Senere har andelen ku per okse jevnet seg ut og holdt seg noenlunde stabilt, men med en svak økning. I 2015 ble det observert 1,7 ku per okse. Elg og trafikk I perioden er det registrert 22 trafikkdrepte elg i Songdalen. I siste 4 års periode er det registrert 6 trafikkdrepte elg. Det er selvsagt positivt at andelen trafikkulykker med elg har avtatt i senere år, men fortsatt er antall påkjørsler på et relativt høyt nivå sammenliknet med jaktutbyttet. Bestandskondisjon Kalve- og tvillingraten er svært høye i 2015 med verdier på hhv. 0,76 kalv per ku og 1,38 kalv per kalvku. Tvillingraten i 2015 er den høyeste registrerte i Songdalen i perioden Dette til tross for at både kalv- og tvillingraten var lave i Slaktevektene for kalv og ungdyr er også over snittet i Vest-Agder med vekter på hhv. 58 og 119 kg. Det må likevel nevnes at vektene for kalv (n = 9) og ungdyr (n = 12) består av få dyr. Tendensene til en bedret bestandskondisjon i Songdalen synes likevel å være til stede. Tilrådning Songdalen har opprettholdt jaktuttaket over tid selv om andelen felte elg har avtatt noe de siste par årene. Som et resultat av fellingsnedgangen har «sett elg per dag» verdiene økt noe de to siste årene. Vi anbefaler en svak økning i jaktuttaket for 2016 til drøye 35 dyr, for å stabilisere elgbestanden ytterligere. De relativt gode kalvratene gjør at man kan opprettholde et brukbart jaktutbytte, selv ved en noe lavere elgtetthet. Som vi har gjort rede for i tidligere rapporter, er vi overbevist om at en vil merke en klar økning i bestandskondisjonen dersom elgtettheten holdes lav nok over tid. Hjort Vi har ikke tall for «sett hjort» i 2014 og 2015 for Songdalen, men fellingstallene har holdt seg stabilt mellom 6-13 felte hjort de siste 3-4 årene. Dagens jaktuttak ser ut til å gi kontrollert vekst i bestanden. Uttaket er også balansert med hensyn på kjønns- og aldersfordeling. Faun Naturforvaltning AS 72

74 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Søgne Tabell «Søgne»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: Ukjent Fellingsprosent: Ukjent Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 11 Fellingsprosent: 36 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 73

75 Figur «Søgne». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 74

76 Fellingsresultat I 2015 ble det ifølge hjorteviltregisteret felt 4 elg i Søgne, mot 9 elg i Det ble felt 1 kalv, 1 ungdyr og 2 eldre okser. Det ble felt 4 hjort i 2015; 1 ungdyr og 3 eldre koller. Jaktpress I 2015 ble det lagt ned 197 jegerdagsverk, noe som er godt under gjennomsnittet på 342 jegerdager for hele perioden Skutt av sett indeksen for okser har sunket betydelig over tid, men økte kraftig i I 2015 ble 38 % av de observerte oksene skutt. Skutt av sett indeksene varierer mye fra år til år, som følge av et relativt begrenset fellingstall og antall observasjoner. Bestandsutvikling Elgtettheten, uttrykt som «sett elg per dag» har vært synkende over lang tid. I 2015 var indeksen på 0,14 elg sett per jegerdag og er en del lavere enn snittet i Vest-Agder (0,35). Kjønnsforholdet har hatt til dels kraftige årlige variasjoner grunnet begrenset tallmateriale og var i 2015 på 1,5 ku sett per okse. Elg og trafikk Konfliktene knyttet til elg og trafikk har avtatt kraftig de siste årene. I perioden er det registrert 7 trafikkdrepte elg, mens det i siste fireårs periode ikke er registrert trafikkdrept vilt i Søgne. De lave konfliktene knyttet til trafikkdrept elg er selvsagt utelukkende positive. Bestandskondisjon Den negative trenden i kalvrater synes å være stabilisert men verdiene er fremdeles lave, med en observert kalverate på 0,42 i Slaktevektene for kalv og ungdyr fremstår likevel som positive. Da antall elgobservasjoner, jegerdager og antall felte elg er svært begrenset, må likevel årets resultater tolkes varsomt. Tilrådning Elgtettheten synes å ha blitt redusert jevnt frem mot i dag. På grunn av en lav andel elgobservasjoner og jegerdager i Søgne i 2015, vil «sett per dag» indeksen være usikker. Vi anbefaler som et minimum at jaktuttaket økes til 10 dyr i 2016 for å stabilisere tettheten rundt dagens nivå. Hjort Som for mange andre kommuner i Vest-Agder ble det også i Søgne satt ny fellingsrekord på hjort i 2015, med 4 felte dyr. Vi har god grunn til å tro at veksten i hjortestammen vil øke og anbefaler at jaktuttaket holdes oppe og at kommunen stimulerer til at jegerne starter med innsamling av egne «sett hjort» skjema i tiden framover. Faun Naturforvaltning AS 75

77 Årstall Bukk Hind Kalv Ukjent Hannkalv Hunnkalv Bukk 1,5 Hind 1,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. 1 kalv Ku m. 2 kalv Kalver Ukjent Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Vennesla Tabell «Vennesla»: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sette elg Felte elg Trafikk SSB-2015: Fellingstill: 78 Fellingsprosent: 47 % Felt: SSB-Areal: daa Areal per felte dyr: 9531 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felte hjort kg n kg n kg n kg n SSB-2015: Areal: daa Fellingstill: 33 Fellingsprosent: 24 % Areal per felte dyr: daa Faun Naturforvaltning AS 76

78 Figur «Vennesla». Sett elg per jegerdag (øvre venstre delfigur), sett ku per okse (øvre høyre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). Faun Naturforvaltning AS 77

Mål. Virkemiddel Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring

Mål. Virkemiddel Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring 2016-2019 2012-2015 Mål Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring Virkemiddel Grunneiere Viltlag Viltnemnd og saksbehandlere Bestandsplan Øke tetthet Redusere tetthet Kalveskyting

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Møteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED:

Møteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED: Evje og Hornnes kommune Møteprotokoll UTVALG: MØTESTED: Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: 21.02.2017 TIDSPUNKT: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Rune Telhaug Odd Helge Liestøl Følgende medlemmer

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2016 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2014 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Vest-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Aust-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2013 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Saksframlegg. Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder

Saksframlegg. Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder Søgne kommune Arkiv: K40 Saksmappe: 2012/3388-38040/2012 Saksbehandler: Wenche Anita Bergum Dato: 04.12.2012 Saksframlegg Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder

Detaljer

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 2012-2015

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 2012-2015 Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 212-215 Vedtatt Plan- og miljøutvalget i Søgne 12.12.212 Innledning (Forklaring på begreper slik de forstås av forskrift om forvaltning av hjortevilt

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 013-2012 Elg og hjort i Vest-Agder 2012 Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer Forord Vi vil

Detaljer

Trøgstad kommune Viltnemnd

Trøgstad kommune Viltnemnd INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 7-217 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 217 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Undertegnende vil på ny få takke Aust-Agder fylkeskommune v/

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 012-2012 Elg og hjort i Aust-Agder 2012 Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer Forord Vi vil

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Vedtatt 3. juni 2015, Fylkestinget i Østfold, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Foto: StudioCB Alle foto: Bjørn Aksel Bjerke Bakgrunn Ansvar Klima-

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012. Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012. Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012 Ny hjorteviltforskrift -En veileder til kommunene i Vest-Agder -vi jobber med natur Forord Den nye hjorteviltforskriften, «Forskrift om forvaltning

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kjell Trygve Grunnsvoll Ordfører SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kjell Trygve Grunnsvoll Ordfører SP 1 Gjerstad kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: frivilligsentralen, Gjerstadsenteret Dato: 14.04.2015 Tid: 18:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Ragnhild Løvdal

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: 20.04.2015 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Mosvik kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

Aktuelle saker fra fylkeskommunen

Aktuelle saker fra fylkeskommunen Samling for kommunal viltforvaltning 2012 Aktuelle saker fra fylkeskommunen Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder. Kommunale planer for hjorteviltforvaltning. Kommunale viltfond og økonomi.

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast)

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Bardu kommune forvaltningsområde. Kommunal målsetting for elgforvaltning 2013-2015. Side 1 Innhold Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering... 4

Detaljer

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Namsos kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Fluberg Vest Driftsplanområde

Fluberg Vest Driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Fluberg Vest Driftsplanområde Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning

Detaljer

Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune

Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune Mål for elg og hjort i Aust-Agder status Trafikk og vilt Datainnsamling sett Viltfondet Jakttidsendringer Nye mål for forvaltning

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT. Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal

MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT. Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal MÅL OG RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING AV: HJORTEVILT Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal 2013-2018 2 FORORD I ny Forskrift om forvaltning av hjortevilt (Hjorteviltforskriften) skal kommunen vedta målsettinger

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Alle foto: Oppdal kommune 2000-2014 Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet

Detaljer

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12. SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

Grane kommune

Grane kommune sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Smøla Kommune Bygg og forvaltning Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Skrevet av Andreas G. Leistad Januar 2012 Presentasjon av innsamlet data fra hjortejakta frem til 2011 vist i tabellform.

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 17-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Elgjegerens drøm; høst i de nordtrønderske skogene! Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123 Fra: Eli Moe Sendt: 29. oktober 2014 19:20 Til: Ås kommune Kopi: Ellen Hougsrud Emne: Målsetting for hjortevilt i Ås kommune - høring. Deres ref 14/00123 Vedlegg: 14-03776-1

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Jakta i år 2010 samt årene 2001 2010 Baserer seg på nøkkeltall fra: es (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst es 3 vald 1 Elgregionråd Øst 2 fylker

Detaljer

Elgdata fra Tokke kommune

Elgdata fra Tokke kommune Elgdata fra Tokke kommune 1999 2013 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Sverre Bakke Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Øvre Sunndal Hjorteviltlag

Øvre Sunndal Hjorteviltlag Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer