Faun rapport

Transkript

1 Faun rapport Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei

2 Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg og hjort i Hjartdal etter jakta Det er sett-elg/-hjort data sammen med fellingsstatistikken t.o.m som utgjør grunnlagsdataene for vurderingene gjengitt i rapporten. I tillegg til presentasjon av oppdaterte data med tilhørende bestandsvurderinger, omfattet oppdraget innlegging av sett-elg/sett-hjort skjemaer fra 2010 i Hjorteviltregisteret ( Vi ønsker å rette en spesiell takk til alle jegerne som har samlet inn data gjennom jakta, samt skogbrukssjef Harald Helliksen som har sortert og gjennomgått alle skjema før de ble overlevert til oss. Undertegnede vil benytte anledningen til å takke for oppdraget og håper rapporten kommer til nytte! Fyresdal den Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lars Erik Gangsei. 2

3 Faun rapport : Tittel: Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Forfatter: Lars Erik Gangsei Tilgjengelighet: Fri Oppdragsgiver: Hjartdal kommune v. Harald Helliksen Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Sett og felt elg/-hjort data fra 2010 er plotta i Hjorteviltregisteret ( Det er gjort beregninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden/hjortebestanden for perioden Analyse av data danner grunnlag for anbefalinger. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 28 Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: Telefax:

4 Innhold Sammendrag... 5 Bestandsvurdering for elg i Hjartdal... 6 Materiale... 6 Metode... 6 Resultat elg Hjartdal kommune... 7 Flått og flue Elg og trafikk Regionene Sauland Hjartdal Tuddal Anbefaling for elgjakta 2011 Hjartdal kommune Resultat hjort Hjartdal kommune Konklusjon hjort

5 Sammendrag Sett- og felt elg/-hjort data fra 2010 er plottet i Hjorteviltregisteret ( Vurderinger av tetthet, kondisjon, struktur og jaktpress er gjort med bakgrunn i sett- og felt elg/-hjort data, sammen med innsamla slaktevekter. Vurderingene som er gjort viser at elgbestanden i Hjartdal vokste gjennom 1990-tallet og nådde en topp rett før årtusenskiftet. Reduksjonsavskyting med årlig uttak i overkant av 200 elg i en 5-års periode fra bestandstoppen var nådd, reduserte bestanden med rundt 35%. Etter indikasjoner på ny vekst i har bestanden holdt seg tilnærmet stabil de siste fire årene. Trolig vil det økte jaktuttaket i 2010 på 157 elg føre til at elgtettheten stabiliseres eller reduseres noe. Sett elg data viser at det gjennom 1990-tallet var en markert nedgang i kalveproduksjonen i Hjartdal i likhet med resten av Telemark. Reduksjonsavskytingen som blei påbegynt rundt årtusenskiftet så ut til å stabilisere kalveproduksjon og vekter på et middels høyt nivå. Her lå en stabilt i snaue 10 år og håpet at kalveproduksjonen igjen skulle vise tegn til bedring. Talla for perioden -10 indikerer ytterligere nedgang og man har aldri tidligere observert så lav kalverate som i 2010, 0,54 kalv per ku. Slaktevekter for kalv og ungdyr var lavere i 2008 og 09 enn tidligere år. I 2010 var slaktevektene igjen noe bedre, henholdsvis 63 kg og 129 kg i gjennomsnitt for kalver og ungdyr. Ut fra en målsetting om å øke bestandskondisjonen anbefales å redusere bestanden betydelig. For å redusere bestanden bør uttaket i 2010 økes betydelig sammenlignet med sist år. Hvor mange elg som bør tas ut for å oppnå en reduksjon, vil avhenge av avskytingsprofil. Det ser ut til at felte elg, med høy andel kalv og ungdyr, ikke gir nevneverdig bestandsreduksjon. Vi opprettholder rådet om å øke avskytinga til opp mot 200 elg for å få en markert nedgang i elgtettheten. Ved å dele kommunen opp i 3 områder; Sauland, Hjartdal og Tuddal, ser en at det er lokale forskjeller. Sauland har vært området med høyest elgtetthet. Etter en bestandsreduksjon på ca 40% fra toppnivået i frem til 2004, så nedgangen i kalveproduksjonen ut til å stoppe opp. I og 10 ser elgtettheten ut til å være ytterligere redusert. Kalveraten i 2010 var svært lav. Om målet skal være å øke bestandskondisjonen bør bestanden fremdeles reduseres betydelig og jaktuttakene holdes oppe på dagens nivå eller noe høyere. Grenda Hjartdal skiller seg ut ved at en her hadde bestandstoppen allerede i første halvdel av tallet. Bestanden blei så redusert til et lavere nivå enn snittet for kommunen. Halvert uttak de siste åra har ført til ny vekst i bestanden. I 2010 økte jaktuttaket noe til 21 elg, noe som trolig vil stabilisere tettheten frem mot jakta Om målet skal være økt kalveproduksjon bør elgtettheten ikke tillates å øke. Man bør derfor holde jaktuttakene på elg årlig. Bestandsutviklingen i Tuddal ser ut til å ha fulgt snittet i kommunen frem til toppen i. Reduksjonsavskyting fra halverte bestanden frem til De siste åra har man sett en kraftig bestandsvekst, selv om sett per dag var høyere i enn i Bestandskondisjonen målt som kalverate er per dato brukbar. Dersom man skal unngå en langsiktig negativ utvikling i bestandskondisjonen bør elgtettheten i Tuddal høyst sannsynlig reduseres i forhold til dagens nivå. For å oppnå dette råder vi til å øke jaktuttakene til nivå opp mot 70 elg årlig. Indeksen sett hjort per jegerdagsverk i 2010 viser at den langsiktige trenden er at hjortetettheten øker i Hjartdal. Det var en liten knekk i sett hjort per elgjegerdag i 2008, trolig vil 2010 bli en tilsvarende knekk. Med bakgrunn i trenden fra de siste åra tror vi bestandsveksten vil vedvare. I tillegg til jakt vil erfaringsmessig snøforhold og hvor strenge vintrene er ha betydning for hjortebestandens videre utvikling. I likhet med sist høst tyder statistikken fra 2010 på at Hjartdal har en sunn hjortebestand. Men man observerte en lavere kalverate og en noe lavere andel bukk. 5

6 Bestandsvurdering for elg i Hjartdal Materiale Sett elg og felt elg data fra 2010 er benyttet som grunnlagsmateriale for bestandsvurderingene for elg i Hjartdal (se tabell 1 og -2). Sett-elg skjema for 2010 er plotta i Hjorteviltregisteret ( Her kan man hente ut sett elg data ned på jaktfeltnivå. Sett hjort er også plotta i Hjorteviltregisteret, samt at det er lagt inn slaktevekter for både elg og hjort. Metode Forklaring på ord og uttrykk fra sett elg Sett elg Brukes som betegnelse på registreringssystemet Sett elg. Alle observasjoner av elg under ordinær jakt registreres på eget skjema. Opplysningene samles inn årlig, bearbeides og brukes til å analysere utviklingstrekk i elgstammen. Kalv sett per kalveku Tvillingandelen blant kyr som har kalv. Hvis verdien av kalv sett per kalvku er 1,20, betyr det at 20 % eller hver femte ku med kalv har tvillinger. Kalv sett per ku Ku sett per okse Totalt antall kalver som er sett delt på totalt antall kyr 1,5 år og eldre som er sett. Denne indeksen er ett mål på den totale kalveproduksjonen. Totalt antall kyr 1,5 år og eldre som er sett, delt på totalt antall okser 1,5 år og eldre som er sett. Sett elg per dagsverk Totalt antall elg som er sett delt på antall jaktdagsverk. Utviklinga i sett elg per dagsverk sier noe om bestanden av elg øker eller minker. Sett elg per 8 t dag Felt av sett elg Bestandskondisjon Totalt antall elg som er sett delt på antall 8 timers jaktdagsverk. Dersom jaktlaga er nøye med å føre opp antall timer jakta per dag, er det antall 8 timers dagsverk som best viser utviklingen fra år til år. Alle felte elg delt på alle sette elg ganger hundre. Dersom felte av sette okser ligger på 33 % betyr det at vi skyter hver tredje okse vi ser. Blir vurdert ut fra slaktevekter på kalv og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. Det er vanlig å regne kalvevekter på minst 65 kg i snitt og ungdyrvekter på 130 kg i snitt som brukbart. Når det gjelder kalveproduksjon så regnes kalv sett per ku på 0,7 og kalv sett per kalveku (tvillingandelen) på 1,20 som brukbar kalveproduksjon. 6

7 Resultat elg Hjartdal kommune Rådata hentet fra sett- og felt elg er presentert i tabell 1 og 2. Figurene som følger i rapporten er utarbeidet med bakgrunn i data gjengitt i tabellene under. Tabell 1: Viser rådata hentet fra sett- og felt elg for Hjartdal kommune i perioden Hjartdal kommune Sett elg Okser Ku uten kalv Ku m/1 kalv Ku m/2 kalver Kalver Ukjent Sett totalt Sett dyr pr. jaktdagsverk 0,37 0,49 0,47 0,39 0,41 0,43 0,52 0,52 0,56 0,49 0,50 0,45 0,38 0,33 0,33 0,40 0,38 0,37 0,39 0,36 Sett per 8-timers jaktdag 0,41 0,50 0,52 0,43 0,48 0,50 0,63 0,54 0,55 0,50 0,50 0,45 0,38 0,40 0,41 0,48 0,48 0,48 0,49 0,41 Sett ku per okse 1,65 1,38 1,39 1,33 1,31 1,72 1,40 1,40 1,43 1,46 1,78 1,70 1,81 1,91 1,97 2,14 1,75 1,72 1,65 1,84 % kyr med kalv 66,7 60,8 63,2 57,9 59,1 55,7 54,1 58,8 56,3 58,0 53,6 55,4 52,5 55,8 52,4 51,9 49,7 51,1 55,3 47,6 Sett kalv per kalveku 1,23 1,16 1,21 1,12 1,13 1,11 1,14 1,16 1,11 1,10 1,10 1,09 1,06 1,08 1,13 1,13 1,09 1,02 1,07 1,08 % kalv av sette dyr 35,0 29,4 31,3 27,6 28,8 28,9 27,5 28,1 27,7 28,2 27,7 28,2 27,1 29,3 29,0 29,5 26,3 26,1 27,4 25,5 Sett kalv per ku 0,87 0,72 0,79 0,67 0,71 0,64 0,65 0,67 0,65 0,66 0,60 0,63 0,58 0,63 0,62 0,61 0,56 0,56 0,61 0,53 Felte elg Oksekalv Kukalv ,5 år okse ,5 år ku Eldre okse Eldre ku Sum felt % Kalv av felte dyr 17,1 18,3 27,5 31,6 29,3 29,8 31,1 29,8 26,7 23,3 30,7 28,4 29,5 27,7 22, ,2 20,8 16,8 19,7 % 1,5 åring av felte dyr 31,4 29,6 24,2 24,6 21,8 28,4 27,3 24,3 24,4 29,5 20,6 24,5 29,5 24,1 40,5 37,8 38,2 38,3 39,2 38,2 % Eldre okse av felte dyr 35,7 33,8 35,2 28,9 29,3 25,5 27,3 31,5 28,5 28,1 27, ,1 25,5 18,3 17,3 19,4 20,8 23,8 20,4 % Eldre ku av felte dyr 15,7 18,3 13,2 14,9 19,5 16,3 14,3 14,4 20, ,1 23,1 18,9 22, ,9 20,1 20,1 20,3 21,7 Tildelt % felt 93,3 93,4 90,1 91,9 92,4 82,9 94,7 88,7 95,3 82,4 85,5 81,3 73,6 68,3 77,4 79,7 74,1 80,1 Dyr felt per jaktdagsverk 0,05 0,06 0,06 0,07 0,06 0,06 0,08 0,09 0,11 0,09 0,09 0,10 0,08 0,06 0,06 0,06 0,07 0,07 0,06 0,07 Felt dyr av sett dyr 13,5 12,8 12,6 17,6 15,6 13,2 14,9 18,1 19,8 17,9 17,9 21,3 20,1 17,6 16,9 15,2 17,1 19,4 15,0 18,6 Felt kalv av sett kalv 7,5 8,7 12,2 22,5 17,7 15,3 19,1 22,1 22,0 17,3 22,9 24,2 24,5 18,8 14,8 15,5 16,4 17,3 10,9 16,6 Felt okse av sett okse 35,4 26,3 26,1 27,8 24,6 24,6 23,3 32,3 31,9 32,8 31,0 32,2 29,7 27,9 28,8 29,6 25,6 31,0 30,8 34,9 Felt kyr av sett kyr 9,7 8,6 6,5 11,7 11,7 8,9 10,9 11,8 17,0 15,2 13,6 19,2 17,4 16,5 17,3 13,3 17,5 18,7 14,0 16,7 Antall dagsverk jaktet Antall 8-timers dager jaktet Sett dyr per jaktdag 0,37 0,49 0,47 0,39 0,41 0,43 0,52 0,52 0,56 0,49 0,50 0,45 0,38 0,33 0,33 0,40 0,38 0,37 0,39 0,36 Sett dyr per 8-t dag 0,41 0,50 0,52 0,43 0,48 0,50 0,63 0,54 0,55 0,50 0,50 0,45 0,38 0,40 0,41 0,48 0,45 0,44 0,49 0,41 Tabell 2: Viser gjennomsnittlige slaktevekter i kg for kalv og ungdyr i Hjartdal i perioden Kun dyr med oppgitt vekt er benyttet som grunnlag Kalv 66,8 66,4 63,7 64,2 64,5 66,9 66,7 64,2 61,3 62,3 62,5 63,3 1,5 åring 133,5 137,9 133,3 130,8 132,1 137,9 131,3 134,5 132,9 122,6 125,2 129,3 7

8 Felt elg i Hjartdal Kalv 1 1/2-år Eldre okser Eldre kyr Figur 1: Viser antall felte elg i Hjartdal fordelt på alder og kjønn i perioden I 2010 ble det felt 157 elg i Hjartdal mot 143 dyr i. Kvoten var på 196 dyr noe som gir en fellingsprosent på 80%. Av de felte dyra i 2010 var 31 stk (20%) kalv, 60 stk (38%) 1,5 åringer, 32 stk (20%) eldre okse og 34 stk (22%) eldre ku. Felt elg i Hjartdal fordelt på alder og kjønn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kalv 1 1/2-år Eldre okser Eldre kyr Figur 2: Viser fordeling på alder og kjønn for felte elg i Hjartdal i perioden I 2010 utgjorde gruppen kalv + 1,5 åringer 58 % av det totale uttaket (fig.2), mot 56 % i, 59% i 2008, 60% i og 64% i

9 Felt elg i Hjartdal fordelt på kjønn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hanndyr Hunndyr Figur 3: Viser kjønnsfordeling for felte elg i Hjartdal i perioden Av de felte dyra i 2010 var det 79 stk hanndyr. Dette utgjør 50 % av de felte elgene mot 56% hanndyr i (fig.3). Overvekten av kyr i avskytingen i perioden har bidratt til å gi en høyere okseandel i elgbestanden. % 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Felt kalv av sett kalv Felt okse av sett okse Felt kyr av sett kyr Figur 4: Viser jaktpresset i form av andelen skutt av sett for kalv, okser og kyr i Hjartdal i perioden I likhet med de fleste andre områder, så er jaktpresset størst på okse i Hjartdal. I perioden 1998 ble rundt 30% av de observerte oksene skutt. I var jaktpresset noe lavere, mens jaktpresset i 2010 var høyere på okser enn i de foregående år. 35 % av de observerte oksene ble skutt i Fra til 2010 har skutt av sett ku variert mellom 14 og 19 %. I 2010 var jaktpresset på kyr middels (17 % skutt av sett)noe høyere enn tilsvarende indeks i (14 %). Jaktpresset på kalv var betydelig hardere i perioden 1994 til enn fra 2006 til 10. I 2010 ble 17 % av de observerte kalvene skutt, noe som er på nivå med perioden

10 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 Sett dyr per jaktdag KALV SETT PER KU Sett dyr per 8-t dag KALV SETT PER KALVEKU Elgbestanden i Hjartdal nådde en topp i Økt uttak av elg med en årlig avskyting på rundt 200 dyr i perioden -, reduserte bestanden med 30-35% i løpet av denne perioden. Etter har elgtettheten målt som sett per dag vært svært stabil. Talla for 2010 tyder på at elgtettheten i Hjartdal i alle fall ikke lenger øker svakt, snarere at elgtettheten er noe redusert etter jakt 2010 sammenlignet med etter jakt. Kalv sett per ku er et mål på den totale kalveproduksjonen. Talla fra Hjartdal viser nedgang i produktiviteten gjennom hele tallet. Nedgangen i kalveproduksjonen så ut til å stoppe opp i og stabilisere seg på rundt 0,6 kalv per ku. Talla for og 08 med 0,56 kalv per ku var de laveste registrerte frem til 2010 da man var nede i 0,53 kalv sett per ku. Selv om kalveraten var litt høyere i (0,61 kalv per ku) bekrefter indeksen fra 2010 at den langsiktige trenden er nedadgående. Om målet er økt produktivitet på sikt, må sannsynligvis elgtettheten reduseres betydelig. I likhet med kalv per ku viser andelen kyr med tvillingkalv en markert nedgang i hele perioden fra. Ut fra den positive økningen i andelen tvillingkalv som ble registrert i -06, så det ut til at den negative kondisjonsutviklingen kunne ha snudd. Tvillingraten for 2008 og 09 viser imidlertid at den langsiktige trenden er negativ. Det er en svak oppgang i andel tvillingkyr fra 2008 til 10 (fra 1,02 kalv per kalveku til 1,09 kalv per kalveku). 10

11 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, KU SETT PER OKSE I HJARTDAL SNITT SLAKTEVEKT KALV SNITT SLAKTEVEKT 1,5 ÅR I perioden til 2006 fikk man en stadig lavere andel okser i Hjartdal. De fire siste åra har man sett en positiv utvikling om målet er å øke andelen okser i Hjartdal. I 2010 ble det observert 1,84 ku per okse. Dette er noe skeivere enn i årene -09. Vi antydet i fjorårets rapport at dette var en sannsynlig utvikling siden det ble skutt en høy andel okser i. Trolig vil jaktuttaket i 2010 med et jevnt kjønnsforhold gi et relativt uendret kjønnsforhold frem til jakta Slaktevektene for kalv i Hjartdal har til å være i Telemark, holdt seg på et stabilt og brukbart nivå med snitt rundt 65 kg i hele perioden Fra har snittvektene vært noe lavere. Det er et positivt tegn at de gjennomsnittlige kalvevektene i alle fall har stabilisert seg, kanskje økt litt i perioden fra. I 2010 var gjennomsnittsvekta 63 kg, noe som er et relativt brukbart nivå. Ungdyrvektene lå i perioden - i likhet med kalvevektene på et stabilt høyt nivå i Telemark sammenheng, mellom kg. I 2008 derimot var snittvekta på ungdyr redusert til 122,6 kg noe som var 10 kg under snittvekta fra året før. I og 10 har man sett en gradvis økning fra nivået i Snittvekta på 129 kg fra 2010 er likevel noe lavere enn man registrerte i perioden -. DEL HANNKALV I % I områder hvor en har slitt med markert kondisjonsnedgang i elgbestanden, har en også sett en dreining i retning av at det blir født færre oksekalv. I en bestand med god kondisjon blir det normalt født en liten overvekt av hannkalv (ca 55%). For Hjartdal er det også en tendens til at utviklingen har gått i retning av lavere andel oksekalver. 11

12 Flått og flue For mer bakgrunnsinformasjon om hjortelusflue og flått viser vi til Fra og med 2010 har vi lagt opp til å registrere forekomsten av flått og hjortelusflue på tannkonvolutter i kommuner hvor vi aldersregistrerer elg og hjort. Disse registreringene videresender vi til Veterinærinstituttet. Vi kjenner lite til utbredelsen av flått og hjortelusflue i Hjartdal. Figurene 5 og 6 (kart) viser utbredelsen for de to artene i de kommunene hvor vi har aldersregistreringer. Det kan være et aktuelt tiltak i Hjartdal å gjøre systematiske innsamlinger av opplysninger om disse to parasittene på felte hjort og elg. Den enkelte jeger kan selv registrere opplysninger på (også for rådyr). 0-observasjoner, dvs. opplysninger om statusen til hjortevilt som er undersøkt og hvor det ikke er funnet flått og eller hjortelusflue, er av like stor interesse som opplysninger om at parasittene er observert. Flåtten og hjortelusflua har helt forskjellige livsløp. Felles for begge parasittene er at hjortevilt er en viktig vertsart og at man må regne med at det er sammenheng mellom tetthet av hjortevilt og tetthet av parasitter/ plagen parasitter vil utgjøre. Hjortelusflua er enda mer spesialisert på hjortevilt, særlig elg, enn det flåtten er. Følgende beskrivelse er et utdrag fra Fakta om Hjortelusflue på : De nyklekte voksne hjortelusfluene flyr omkring fra september til oktober på jakt etter en vert. Når dyrene oppdages, flyr fluene målbevisst, rettlinjet og raskt mot målet, der de straks tar tilhold i hår og pels. Om de ikke finner en vert innen fem dager vil de høyst sannsynligvis dø. Har de først funnet en vert, vil de tilbringe resten av sitt liv på denne. Vingene kastes umiddelbart etter landing, og lusflua kan aldri fly igjen. Bare noen korte vingestumper sitter igjen. Etter landing vil den søke næring ved å stikke verten for å suge blod. Etter ca. 14 dager er hjortelusflua kjønnsmoden. De parer seg på verten og overvintrer på den. Føder levende unger Lusfluene har en meget spesiell livssyklus. Som insekter kommer de nærmest til pattedyrenes løsning på fosterutviklingen. Lusflua har én larve av gangen som utvikles gjennom tre larvestadier inni i moren. Hun mater den med et næringsrikt sekret fra spesielle kjertler i sin livmor. Først når larven er ferdig utviklet vil den fødes i et slags forpuppestadium, der larven har en oval, noe flattrykt form. Hos hjortelusflua tar larveutviklingen bare tre dager, og hver hunn utvikler ca. 30 larver gjennom høsten, vinteren og våren. Etter fødselen går forpuppen i løpet av en time inn i det ekte puppestadium Denne puppen er 3 mm lang, eggformet, hard, blank og svart ( ). Den faller snart ut av pelsen og blir liggende på bakken eller snøen. Her blir den liggende helt fram til neste høst, hvor den klekker. Dødeligheten for de voksne, reproduserende lusfluene om vinteren er trolig lav, men de voksne lusfluene overlever ikke sommeren fram til høsten når den nye generasjonen klekker. Det er et viktig poeng at Hjortelusflua er en dårlig flyger. Den er derfor i svært liten grad i stand til å spre seg selv, men avhengig av å bli forflyttet av vertsdyret. 12

13 Figur 5: Oversikt over utbredelsen av flått i jaktfelt hvor samlet inn tannkonvolutter i

14 Figur 6: Oversikt over utbredelsen av hjortelusflue i jaktfelt hvor samlet inn tannkonvolutter i

15 Elg og trafikk S e t t p e r d a g 0,60 0,45 0,30 0,15 0, Elgtetthet - trafikkulykker Bildrepte Drept på jernbane Sett per dag Poly. (Sett per dag) Figur 7: Registrert antall bildrepte elg (på høyre akse) i Hjartdal i perioden -. Data fra Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte. Søylen for representerer tidsrommet 1. april til 31. mars 1992 osv. Sett per dag i tidsrommet - er vist med svarte ruter (venstre akse). Fallvilt er registrert hos Statistsk Sentralbyrå ( Figur 7 viser antall trafikkdrepte i Hjartdal. Som man ser av figuren følger den registrerte naturlige dødeligheten tetthetsutviklingen i bestanden noenlunde godt når man ser det hele over tid. Den årlige variasjonen er stor. I forhold til antall skutte elg er problemet med påkjørsler/ trafikkulykker relativt lite i Hjartdal. Det hersker liten tvil om at over tid vil antall trafikkulykker i Hjartdal samsvare godt med hvordan elgtettheten utvikler seg. M.a.o. dersom man halverer elgtettheten vil man forvente halvparten så mange trafikkulykker med elg som om elgtettheten var holdt stabil. Det vil selvfølgelig likevel være slik at reduksjon av tettheten som sogner til ulykkesutsatte områder (E 134) vil gi bedre effekt enn å redusere tettheten av elg som sogner til mindre ulykkesutsatte områder. Hjorteviltulykker og trafikk er et tema som blir stadig mer vektlagt i all offentlig forvaltning. I tillegg har nå fylkeskommunene fått ansvar både for en betydelig andel av veinettet og det jaktbare viltet. Det finnes aktive tiltak man kan sette i verk for å begrense antall trafikkulykker med hjortevilt. God og kontinuerlig siktrydding langs vegene er et viktig tiltak. Målrettet fôring er et annet tiltak som er brukt. Det vil være viktig å prioritere ressursbruken på de mest skadeutsatte strekningene. Gode registreringsrutiner for hvor ulykker skjer vil derfor være av stor betydning over tid. I Hjorteviltregisteret ( finnes det en fallviltfunksjon som sikrer registreringene A n t a l l t r a f i k k d r e p t e

16 Regionene For å se på eventuelle forskjeller i bestandsutviklingen innenfor kommunens grenser, har en i videre vurderinger delt kommunen i 3 regioner henholdsvis Sauland, Hjartdal og Tuddal. Sauland består av storvald 6 (Skårdal), storvald 7 (Himing/Heksfjell), storvald 10 (Tjønnås/Omnes), storvald 12 (Flatland, Gvammen Sør), samt jaktfelta Bøe og Kleppen i storvald 1 (Hogstul, Bøe, Hånådalen) og jaktfeltet Lonar i storvald 8 (Lonar/ Hågåvatn). Hjartdal består av storvald 3 (Hjartdal Nord), storvald 5 (Reinstul, Bjønntjønn, Lekkjenuten, Skrubberoe) og jaktfeltet Hågåvatn i i storvald 8 (Lonar/ Hågåvatn). Tuddal består av storvald 2 (Kovedalen), storvald 4 (Bondal/ Vikdalen), storvald 9 (Hovdemarken), storvald 11 (Bjørndalen), vald 13 (Kyrkjefjell) samt jaktfelta Hogstul/Haukås og Hånådalen i storvald 1 (Hogstul, Bøe, Hånådalen). 16

17 Sauland Tabell S 1: Tabellen viser rådata hentet fra sett- og felt elg for Sauland i perioden Data for er ikke komplette, her mangler data fra noen jaktlag. Sauland Sett elg Okser Ku uten kalv Ku m/1 kalv Ku m/2 kalver Kalver Ukjent Sett totalt Sett dyr pr. jaktdagsverk 0,37 0,51 0,54 0,51 0,49 0,52 0,70 0,68 0,73 0,67 0,66 0,54 0,56 0,53 0,42 0,48 0,43 0,43 0,36 0,35 Sett ku per okse 1,48 1,14 1,23 1,10 1,22 1,68 1,56 1,37 1,42 1,46 1,71 1,58 1,66 1,85 2,31 2,34 1,65 1,77 1,62 1,95 % kyr med kalv 62,5 60,0 63,6 62,2 60,5 46,4 53,1 55,0 57,1 56,6 54,9 51,9 52,8 52,4 53,1 46,9 46,6 46,2 54,5 38,6 Sett kalv per kalveku 1,18 1,11 1,26 1,10 1,12 1,05 1,11 1,10 1,09 1,04 1,07 1,09 1,04 1,04 1,10 1,10 1,04 1,01 1,03 1,05 % kalv av sette dyr 31,8 26,1 31,1 27,3 28,1 24,0 26,6 26,4 28,0 26,8 27,4 25,8 25,9 27,1 29,3 28,0 24,3 24,5 26,1 21,6 Sett kalv per ku 0,78 0,66 0,82 0,72 0,71 0,50 0,59 0,62 0,66 0,62 0,60 0,57 0,56 0,57 0,59 0,56 0,51 0,51 0,57 0,42 Felte elg Oksekalv Kukalv ,5 år okse ,5 år ku Eldre okse Eldre ku Sum felt % Kalv av felte dyr 15,8 17,9 26,5 31, ,5 28,4 30,4 25,4 23,6 29,1 26,7 30,5 35, ,5 18,8 23,3 18,3 17,9 % 1,5 åring av felte dyr 26,3 25,6 28,6 24, , ,1 26,2 27,4 22,3 26,7 29,5 15,5 47,5 37,5 42, ,2 35,9 % Eldre okse av felte dyr 36,8 33,3 34,7 27, ,1 23,9 29, ,1 30,1 26,7 22,1 26, ,8 23,2 19,2 % Eldre ku av felte dyr 21,1 23,1 10,2 16, ,1 14,8 14,1 16,4 17,9 18,4 19,8 17,9 22,5 17, ,8 18,9 18,3 26,9 Dyr felt per jaktdagsverk 0,05 0,08 0,07 0,09 0,07 0,08 0,10 0,11 0,14 0,11 0,11 0,10 0,10 0,08 0,07 0,07 0,07 0,09 0,06 0,07 Felt dyr av sett dyr 14,3 15,2 13,2 18,0 14,0 14,7 13,7 17,0 19,3 16,7 16,7 18,8 18,6 15,4 15,6 14,3 17,3 20,0 17,4 18,8 Felt kalv av sett kalv 8,0 11,1 12,0 23,1 15,6 18,3 16,6 22,6 19,5 16,8 20,4 22,5 24,4 23,1 6,0 16,3 15,1 21,2 13,8 17,7 Felt okse av sett okse 32,3 27,7 26,2 24,3 23,1 23,2 22,1 29,5 35,5 29,5 29,9 31,3 25,8 22,5 36,7 25,0 26,4 29,1 33,9 30,9 Felt kyr av sett kyr 11,5 9,5 6,1 13,4 9,5 11,7 10,6 10,5 12,9 13,2 12,2 15,1 15,6 12,2 15,9 13,2 17,5 19,0 14,1 18,0 Antall dagsverk jaktet Sett dyr per jaktdag 0,37 0,51 0,54 0,51 0,49 0,52 0,70 0,68 0,73 0,67 0,66 0,54 0,56 0,53 0,42 0,48 0,43 0,43 0,36 0,35 Bestandsutvikling Sett per dag KU SETT PER OKSE 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur S 1: Viser sett elg per jegerdagsverk og ku sett per okse fra sett-elg i Sauland i perioden Sett elg per jegerdagsverk i Sauland viser at bestanden vokste gjennom hele 1990-tallet frem til den nådde en topp rundt, da det i snitt ble observert 0,73 elg per jegerdagsverk. Uttak på drøye 100 elg i årene fra med snaue 20 % eldre kyr blant de felte dyra reduserte bestanden med ca 40%. Redusert jaktuttak etter dette har gitt en relativt stabil elgtetthet frem til I -10 observerte man henholdsvis 0,36 og 0,35 elg per jegerdag, noe som er en 17

18 ytterligere nedgang i forhold til perioden -08. Trolig er tettheten noe redusert som følge av relativt høye jaktuttak i -09 kombinert med en synkende kalverate i -08. Indeksen sett dyr per dag tyder på at elgtettheten er halvert siden toppnivået i. Etter en periode med reduksjon i okseandelen frem til 2006, viste indeksen ku sett per okse en økt andel okser i perioden -09. Som det ble spådd i fjorårets rapport gav jaktuttaket i med en klar overvekt av okser et noe skeivere kjønnsforhold i 2010 da det ble observert nær 2 ku per okse. I 2010 ble det felt mer kyr enn okser. Man må forvente at kjønnsforholdet holder seg ganske stabilt frem mot Kondisjon og jaktpress KALV SETT PER KU KALV SETT PER KALVEKU 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 Figur S 2: Viser kalv sett per ku og kalv sett per kalveku (tvillingraten) for Sauland i perioden % 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Antall jegerdagsverk Felt kalv av sett kalv Felt kyr av sett kyr Felt okse av sett okse Figur S 3: Viser felt okse av sett okse (firkant), felt ku av sett ku (trekant) og felt kalv av sett kalv (ruter), samt antall jegerdagsverk i perioden i Sauland. I likhet med snittet for hele kommunen falt kalveratene (kalveproduksjonen) tydelig gjennom hele 1990-tallet i Sauland. Etter å ha stabilisert seg på et lavt nivå i perioden , falt kalveraten ytterligere i / 08. I 2010 observerte man 0,42 kalv per ku, noe som er et svært lavt nivå. Til tross for den lille oppgangen man observerte i ser altså trenden fremdeles ut til å være negativ. Forvaltning Sauland Det er sannsynlig at jaktuttakene rundt 80 elg i og 10 vil gi redusert elgtetthet i Sauland, i alle fall med den lave kalveraten man observerte i Dersom man ønsker bedring i bestandskondisjonen vil vi antyde at man må ned i elgtettheter tilsvarende 0,25 elg sett per jegerdag. I 2010 var jakttrykket noe jevnere på kyr og okser enn det var i. Jegerne observerte mange kyr uten kalv. Vi vil råde til at man fremdeles legger opp til høye uttak av kyr for å redusere elgtettheten. Dersom man ikke ønsker et skeivere kjønnsforhold bør uttaket av okser begrenses. Jegerne kan gjerne, om de ønsker, skyte mer kalver. 18

19 Hjartdal Tabell H 1: Tabellen viser rådata hentet fra sett- og felt elg for grenda Hjartdal i perioden Grenda Hjartdal Sett elg Okser Ku uten kalv Ku m/1 kalv Ku m/2 kalver Kalver Ukjent Sett totalt Sett dyr pr. jaktdagsverk 0,57 0,64 0,44 0,28 0,25 0,31 0,28 0,29 0,27 0,21 0,35 0,30 0,19 0,16 0,18 0,24 0,26 0,21 0,26 0,27 Sett ku per okse 1,72 1,36 1,50 2,04 1,79 1,90 1,31 1,22 1,30 1,69 1,50 2,46 2,00 2,13 1,94 1,55 1,68 1,84 1,95 1,58 % kyr med kalv 79,1 71,7 77,8 55,1 64,7 59,3 55,3 64,0 54,2 59,1 64,0 74,6 56,5 47,1 45,2 58,1 67,3 60,0 48,8 56,1 Sett kalv per kalveku 1,29 1,29 1,19 1,07 1,00 1,09 1,00 1,09 1,04 1,12 1,10 1,07 1,08 1,25 1,21 1,17 1,09 1,00 1,05 1,04 % kalv av sette dyr 40,9 34,8 36,6 28,4 29,3 30,8 26,5 28,3 24,8 30,0 30,6 37,6 31,0 30,6 27,7 29,2 32,0 29,9 25,3 27,2 Sett kalv per ku 1,09 0,92 0,96 0,59 0,65 0,68 0,64 0,72 0,58 0,68 0,73 0,85 0,67 0,65 0,58 0,68 0,75 0,66 0,51 0,61 Felte elg Oksekalv Kukalv ,5 år okse ,5 år ku Eldre okse Eldre ku Sum felt % Kalv av felte dyr 10 16,7 31,3 35,3 34,8 31,8 35,7 29,7 28,2 15,2 32,5 30,6 22,2 14,3 42,9 42,9 47, ,6 % 1,5 åring av felte dyr 40 33,3 12,5 29,4 21,7 36,4 17,9 21,6 15,4 39,4 17,5 22,2 25, ,6 21,4 10,5 26,7 18,8 19 % Eldre okse av felte dyr 40 41,7 43,8 17,6 21,7 18,2 32,1 29,7 30,8 30, ,4 29,6 21,4 14,3 21,4 10, ,6 % Eldre ku av felte dyr 10 8,33 12,5 17,6 21,7 13,6 14,3 18,9 25,6 15, ,8 22,2 14,3 14,3 14,3 31,6 33,3 31,3 23,8 Dyr felt per jaktdagsverk 0,04 0,05 0,04 0,04 0,07 0,05 0,06 0,08 0,08 0,06 0,07 0,07 0,05 0,03 0,03 0,04 0,04 0,04 0,04 0,05 Felt dyr av sett dyr 7,7 7,6 10,1 14,4 27,4 14,7 22,4 25,7 29,3 27,0 19,5 24,8 25,0 17,1 18,9 17,1 13,9 17,2 13,6 18,6 Felt kalv av sett kalv 2,1 4,1 9,6 20,7 36,4 17,5 33,3 30,6 39,3 16,7 23,6 22,0 19,4 9,1 33,3 28,6 23,1 13,0 18,2 24,0 Felt okse av sett okse 28,0 23,1 25,0 20,8 42,1 32,3 30,6 36,6 35,1 61,5 34,0 37,5 39,1 43,8 31,3 20,0 12,9 21,1 27,3 34,6 Felt kyr av sett kyr 4,7 1,9 3,7 12,2 20,6 8,5 14,9 22,0 31,3 27,3 13,3 27,1 26,1 14,7 9,7 12,9 11,5 22,9 14,0 14,6 Antall dagsverk jaktet Sett dyr per jaktdag 0,57 0,64 0,44 0,28 0,25 0,31 0,28 0,29 0,27 0,21 0,35 0,30 0,19 0,16 0,18 0,24 0,26 0,21 0,26 0,27 Bestandsutvikling 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Sett per dag 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 KU SETT PER OKSE Figur H 1: Viser sett elg per jegerdagsverk og ku sett per okse fra sett-elg i Hjartdal i perioden Indeksen sett per dag tyder på lavere bestandstetthet i Hjartdal enn i resten av kommunen. Hjartdal hadde en bestandstopp på begynnelsen av 1990-tallet. Med bakgrunn i antallet felte elg, så var nok ikke bestandstoppen like markert som sett elg per jegerdag indikerer. Uttaket på elg med en økt andel eldre ku blant de felte dyra i åra rundt årtusenskiftet reduserte bestanden. De siste åra er uttaket halvert og trenden i sett elg per dag indikerer vekst i 19

20 elgtettheten fra ca Jaktuttaket økte til 21 elg i Dette vil trolig gi relativt stabil elgtetthet frem mot Andelen okser i bestanden minket også for Hjartdal sin del på begynnelsen av 2000-tallet. En bevisst sparing av okser de siste åra har gitt positivt utslag i form av økt andel okser. Fra 2006 til 09 så man en trend til lavere okseandel i bestanden igjen, noe som vanskelig kunne forklares ut fra jaktuttakene. I 2010 var det observerte kjønnsforholdet igjen noe jevnere, 1,5 ku per okse. Dette var som forventet. Kondisjon og jaktpress KALV SETT PER KU KALV SETT PER KALVEKU 1,25 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 Figur H 2: Viser kalv sett per ku og kalv sett per kalveku (tvillingraten) for Hjartdal i perioden % 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Antall jegerdagsverk Felt kalv av sett kalv Felt kyr av sett kyr Felt okse av sett okse Figur H 3: Viser felt okse av sett okse (firkant), felt ku av sett ku (trekant) og felt kalv av sett kalv (ruter), samt antall jegerdagsverk i perioden i Hjartdal. Etter en markert nedgang på starten av 1990-tallet har kalveproduksjonen holdt seg stabil fra 1994 frem til i dag. Kalveraten ligger på et lavt nivå, rundt 0,6 kalv per ku. Tvillingandelen er også svært lav. Selv om man observerte en noe høyere kalveandel i 2010 enn i 2008 og 09 er det langt fra sikkert at dette er noe sikkert tegn på bedret kalverate. Forvaltning Hjartdal Det ser ut til at jaktuttakene på noe under 20 elg årlig gir økt elgtetthet. Jaktuttaket på 21 elg i 2010 vil trolig stabilisere elgtettheten. Samtidig ser man indikasjoner på at bestandskondisjonen svekkes, eller i alle fall ser man ikke tydelige tegn på at kondisjonen bedres. Dersom bestandskondisjonen skal forbedres er det trolig nødvendig å holde elgtettheten på dagens nivå, eller helst noe lavere. Vi gjentar anbefalingene fra de siste årene om å holde et uttak på dyr og fremdeles holde på høyt uttak av kyr. 20

21 Tuddal Tabell T 1: Tabellen viser rådata hentet fra sett- og felt elg for Tuddal i perioden Tuddal Sett elg Okser Ku uten kalv Ku m/1 kalv Ku m/2 kalver Kalver Ukjent Sett totalt Sett dyr pr. jaktdagsverk 0,27 0,37 0,38 0,31 0,36 0,38 0,44 0,51 0,56 0,47 0,43 0,43 0,32 0,25 0,24 0,34 0,39 0,38 0,54 0,44 Sett ku per okse 2,04 2,03 1,67 1,56 1,38 1,72 1,16 1,56 1,51 1,42 2,08 1,65 2,03 1,94 2,18 1,92 2,09 1,57 1,62 1,78 % kyr med kalv 63,8 52,5 52,0 51,6 53,6 71,3 55,9 63,2 55,6 60,1 47,0 52,1 50,7 64,8 48,2 65,8 46,7 58,2 58,8 58,5 Sett kalv per kalveku 1,23 1,09 1,13 1,21 1,20 1,21 1,26 1,29 1,16 1,20 1,15 1,11 1,10 1,10 1,23 1,19 1,19 1,06 1,13 1,13 % kalv av sette dyr 35,8 29,5 27,3 27,6 30,3 35,8 29,9 31,0 28,2 30,1 26,8 27,9 27,7 32,6 30,1 33,9 27,3 27,7 29,8 30,2 Sett kalv per ku 0,83 0,62 0,60 0,63 0,75 0,88 0,79 0,74 0,65 0,73 0,54 0,62 0,57 0,73 0,63 0,78 0,56 0,63 0,69 0,67 Felte elg Oksekalv Kukalv ,5 år okse ,5 år ku Eldre okse Eldre ku Sum felt % Kalv av felte dyr 22, , ,6 36,1 33,3 28,8 28,3 26, ,6 30,9 21, ,2 17,5 15,9 11,1 19 % 1,5 åring av felte dyr 36, ,1 22,6 8,57 16,7 22,2 23,1 26,7 28, ,5 30,9 28, ,5 42,5 38,6 44,4 48,3 % Eldre okse av felte dyr 31, ,8 38,7 37,1 33,3 31,1 36, ,5 25,3 22,5 19, ,7 21,2 22,5 27,3 24,4 19 % Eldre ku av felte dyr 9, ,2 9,68 25,7 13,9 13,3 11, ,5 22,7 25,4 19, ,3 18,2 17,5 18, ,8 Dyr felt per jaktdagsverk 0,05 0,05 0,05 0,06 0,05 0,04 0,06 0,08 0,10 0,08 0,08 0,10 0,07 0,05 0,05 0,06 0,07 0,07 0,07 0,08 Felt dyr av sett dyr 17,9 14,3 13,8 18,8 14,9 10,2 14,6 16,6 17,0 17,1 19,1 24,2 20,9 21,7 21,8 16,8 18,9 19,0 12,4 18,4 Felt kalv av sett kalv 12,8 10,5 15,6 22,5 15,9 11,4 18,5 17,9 21,0 18,1 26,7 28,4 26,6 15,6 15,4 8,8 14,0 12,3 5,6 13,3 Felt okse av sett okse 52,2 26,7 26,7 41,5 23,0 24,0 22,7 35,6 23,2 30,7 31,3 31,9 33,8 33,3 44,7 47,4 32,6 37,9 27,2 40,6 Felt kyr av sett kyr 10,6 13,1 9,3 7,8 13,1 3,9 9,8 9,6 19,4 14,7 15,7 22,7 17,4 24,8 20,5 13,7 21,1 16,5 13,7 15,4 Antall dagsverk jaktet Sett dyr per jaktdag 0,27 0,37 0,38 0,31 0,36 0,38 0,44 0,51 0,56 0,47 0,43 0,43 0,32 0,25 0,24 0,34 0,39 0,38 0,54 0,44 Bestandsutvikling Sett per dag KU SETT PER OKSE 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur T 1: Viser sett elg per jegerdagsverk og ku sett per okse fra sett-elg i Tuddal i perioden Trenden i sett elg per dagsverk viser ny vekst i bestanden fra frem til i Selv om sett per dag var høyere i enn i 2010 ser trenden fra ut til å være en jevn oppgang. Etter en bestandstopp i ble bestanden i Tuddal halvert frem til. Årlige uttak på rundt 70 elg med opp i 25% eldre ku blant de felte dyra i perioden førte til markert bestandsnedgang. Elgtettheten i Tuddal per 2010 ser ut til å ligge på nivå godt over snittet for kommunen. Uttaket på 58 elg i 2010 vil trolig gi relativt stabil tetthet frem mot

22 Reduksjonsavskytingen i Tuddal førte i likhet med resten av kommunen til redusert andel okser fra rundt 1,5 ku per okse gjennom 90-tallet, til ca 2 ku per okse i perioden -. I 2008 til 2010 er det igjen sett flere okser (rundt 1,6 1,7 ku/okse), til tross for at en i Tuddal har opprettholdt relativt hardt jakttrykk på oksene. Dette støtter antagelsen om at elgtettheten øker. Kondisjon og jaktpress KALV SETT PER KU KALV SETT PER KALVEKU 1,25 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 Figur T 2: Viser kalv sett per ku og kalv sett per kalveku (tvillingraten) for Tuddal i perioden % 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Antall jegerdagsverk 0 Felt kalv av sett kalv Felt kyr av sett kyr Felt okse av sett okse Figur T 3: Viser felt okse av sett okse (firkant), felt ku av sett ku (trekant) og felt kalv av sett kalv (ruter), samt antall jegerdagsverk i perioden i Tuddal. I likhet med resten av kommunen ser det ut til å ha vært en nedgang i kalveproduksjonen i Tuddal i løpet av perioden fra -157, men nedgangen er ikke like markert som for Sauland og Hjartdal. Reduksjonen var mest markert i perioden Per 2010 ser kalveproduksjonen i Tuddal ut til å ligge betydelig høyere enn for resten av kommunen. Tvillingraten er lav, men også noe høyere enn i resten av Hjartdal. Man merker seg at til tross for at jaktuttaket i 2010 økte noe i forhold til tidligere år er skutt av sett indeksene svært lave for kyr og kalv, mens indeksen er høy for okser. Forvaltning Tuddal Det var bra at jaktuttaket økte betydelig i Tuddal i Det skal jegere/ rettighetshavere/ offentlig forvaltning ha ros for! Bestandskondisjonen i Tuddal er brukbar, i alle fall målt som kalv sett per ku. Dersom man skal opprettholde en brukbar bestandskondisjon, eller helst øke denne noe, råder vi til å holde elgtettheten på et vesentlig lavere nivå enn dagens. Et nivå tilsvarende nivå, dvs. under 0,3 elg sett per jegerdag er en naturlig målsetting. Vi gjentar derfor anbefalingen fra i 22

23 fjor om fremdeles å øke jaktuttakene, gjerne opp mot 70 elg og en betydelig andel kyr i uttaket. Anbefaling for elgjakta 2011 Hjartdal kommune Jaktuttaket i 2010 økte sammenlignet med de foregående år. Vi tror det var svært fornuftig. Trolig vil jaktuttaket fra 2010 gi en relativt stabil tetthet frem mot 2011, eller kanskje en noe redusert elgtetthet. Etter at elgtettheten i Hjartdal ble redusert med drøye 30% i perioden -, stoppet den negative kondisjonsutviklingen opp og lå stabil frem t.o.m på et høyt nivå i Telemarksammenheng. Resultatene fra sett elg og registrerte slaktevekter sist fire år viser ytterligere nedgang i bestandskondisjonen i Hjartdal, særlig kalveratene, men også for slaktevektene. Derfor holder vi på budskapet fra tidligere års rapporter: - Ut fra en målsetting om å øke bestandskondisjonen anbefales en betydelig bestandsreduksjon. For å få til en kraftig reduksjon i elgtettheten bør uttaket i 2011 økes ytterligere, også sammenlignet med Hvor mange elg som bør tas ut for å oppnå en reduksjon, vil selvfølgelig avhenge av avskytingsprofil. Om man ønsker å beholde samme avskytingsprofil som man har hatt de siste årene vil vi antyde at jaktuttaket i 2011 bør opp mot 200 elg for å gi en markert redusert elgtetthet. Av de tre regionene er det størst rom for å øke jaktuttakene i Tuddal og Sauland. I Tuddal er det tydelig at det er mye elg, mens Sauland har mer til felles med kommuner som har opplevd en kraftig reduksjon i elgtetthet uten at det har resultert i bedret bestandskondisjon. Man skal merke seg at selv om tetthetsreduksjonen har vært kraftig i Sauland er det ingenting mot de tetthetsreduksjonene man har sett i flere kommuner i Agder og Telemark. Mål om bedret bestandskondisjon hos elgen er vårt grunnlag for å anbefale en ytterligere bestandsreduksjon i Hjartdal. Med bakgrunn i økt fokus nasjonalt på problemer knytta til stigende antall viltpåkjørsler og økt tetthet av parasitter som flått og hjortelusflue, mener vi også dette er relevante problemstillinger å ta hensyn til når en skal vurdere hvilken elgtetthet en ønsker å ha i Hjartdal. Problemstillingen rundt hjortevilt og trafikk synes å være ytterligere aktualisert det siste året. Man må legge til grunn at det minst er proporsjonalitet mellom tettheten av elg og antall forventa trafikkulykker (med elg) i det lange løp. Enkeltår vil selvsagt snøforhold etc. gi betydelig effekt. Dersom målet skal være økt okseandel og produksjon av flere storokser, så bør en redusere jaktpresset på eldre okser ved i stedet å øke presset på hodyr. Videre bør en som i perioden 2002 frem til i dag opprettholde en overvekt av hodyr i uttaket. Dersom målet er å felle flest mulig elg eller ta ut flest mulig kilo elgkjøtt derimot, så er det ingen grunn til å arbeide mot økt okseandel. Dette temaet ble omtalt i fjorårets rapport. 23

24 Resultat hjort Hjartdal kommune Høsten 2008 startet for første gang flere av jaktlaga i Hjartdal med føring av sett-hjort skjema gjennom hele hjortejakta. For å opparbeide tidsserier med data som vil være til god hjelp i vurderingene av bestandsutviklingen fremover bør alle lag som etter hvert jakter hjort videreføre dette, sammen med registrering av slaktevekter på alle felte dyr. Dette ble i tilfredsstillende grad gjennomført i og 10. Da det for Hjartdal sitt vedkommende foreligger data fra sett-hjort i elgjakta tilbake til år 2000, har en her valgt å videreføre denne serien for å se på aktuelle endringer i bestanden. Under følger en oppsummering og vurdering av data en har for sett- og felt hjort i Hjartdal Tabell 1: Tabellen viser antall felte hjort i Hjartdal kommune i perioden Data hentet fra i perioden - og i Felte Hjort - Hjartdal bukke kalv hind kalv ,5 år bukk ,5 år hind Eldre bukk Eldre hind Sum felt % Kalv av felte dyr 0 16,7 22, ,7 0 33,3 33,3 11, , ,3 17, ,2 33,3 31,3 17,9 % 1,5 åring av felte dyr 0 16,7 33, , ,3 11,1 33,3 20 7, ,5 26,1 30, ,2 % Eldre bukk av felte dyr ,7 22,2 66, , ,3 33,3 44, , ,1 39,1 33,3 36, ,2 % Eldre hind av felte dyr ,2 33,3 0 16, ,2 11, , ,8 11,8 21,7 15, ,8 25,6 Tildelt % felt 6,25 37, , ,2 26,1 37,5 34,6 33,3 41,2 25, ,4 58,9 42,9 45,1 50,6 Felt hjort i Hjartdal Tildelt Felt Figur 1: Viser antall tildelte og felte hjort i Hjartdal i perioden

25 Felt hjort fordelt på alder og kjønn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kalv 1 1/2-år Eldre bukk Eldre hind Figur 2: Viser fordeling på alder og kjønn for felte hjort i Hjartdal i perioden Felt hjort i Hjartdal fordelt på kjønn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hanndyr Hunndyr Figur 3: Viser kjønnsfordeling for felte hjort i Hjartdal i perioden Totalt ble det felt 39 hjort i Hjartdal høsten 2010, noe som var en økning på 7 dyr fra, og ny rekordavskytningen. Med en kvote på 77 dyr ga dette en fellingsprosent på 51%. Av de felte dyra i 157 var 7 stk (18%) kalv, 11 stk (28%) 1,5 åringer, 11 stk (28%) eldre bukk og 10 stk (26%) eldre hind. I 2010 var andelen hanndyr i uttaket 59%, på nivå med tidligere år. 25

26 Bestandsutvikling hjort Sett hjort per 8-timers jaktdag i Hjartdal 0,2 0,15 0,1 0, Figur 4: Viser sett hjort per 8-timers jaktdag under elgjakta i perioden Data for -10 er lagt ut på hjorteviltregisteret Hind sett per bukk i Hjartdal 2 1,5 1 0, Figur 5: Viser hind sett per bukk under elgjakta i perioden I figur 5 har vi brukt antall sette hjorter fra sett hjort og antall 8-timersdager fra sett elg for å beregne indeksen de ulike årene. I Hjorteviltregisteret har vi lagt inn data for sett hjort også for de jaktfeltene som bare har levert sett elg. Vi har også lagt inn de dagene med hjortejakt som har skjedd kombinert med elgjakt. Siden jakttiden er lenger for hjort enn for elg blir det også flere jegerdager på hjortejakt. Ved å hente indeksen sett hjort per jegerdag fra Hjorteviltregisteret får man derfor litt lavere indekser enn det som er vist i figur 5. Siden vi har data for sett hjort bare for en kort periode har vi fremdeles valgt å bruke elgjaktdager i nevneren. Tidsserien blir lenger da. På sikt kan man absolutt vurdere å gå over til bare å bruke sett hjort. Indeksen sett hjort per 8-timers jaktdag under elgjakta for perioden , viser klart at hjortebestanden i Hjartdal har hatt en markert vekst i denne perioden. I 2010 ble det sett færre hjort per elgjaktdag enn i, henholdsvis 0,13 hjort per dag i 2010 mot 0,15 hjort per dag i. Trenden er at uansett at tettheten målt som sett per dag er økende (se fig.4). 26

27 Når det gjelder kjønnsforholdet viser hind sett per bukk fremdeles et jevnt kjønnsforhold. Men det vises en viss antydning til at kjønnsforholdet er i ferd med å bli skeivere. I 2010 ble det sett 1,4 hind per bukk mot 1,1 hind per bukk i (fig.5). Indeksen tyder på at jaktuttakene med overvekt av hanndyr begynner å gi en effekt ved at kjønnsforholdet i bestanden blir skeivere. Hjorten skiller seg fra elgen ved en langt mer klumpvis utbredelse, noe som bl.a. har sammenheng med at hjorten i større grad enn elgen er ett flokkdyr. Videre foretrekker hjorten typisk hjorteterreng med bratte lier og tilgang til dyrka mark i nærområdet. I Hjartdal er det spesielt i Lonargrenda hvor en har høy bestandstetthet, men de siste åra har hjorten også gradvis spredd seg ut til nye vald. Om en ser på de 3 grendene Sauland, Hjartdal og Tuddal (samme områder som vurdert for elg) så er det per dato bare Sauland som har en hjortebestand av betydning. Av de 39 felte hjortene i 2010 ble 37 stk skutt i Sauland. I ble alle hjortene felt i Sauland. I Sauland ble det sett 0,19 hjort per jegerdagsverk under elgjakta mot 0,2 i, 0,16 i 2008 og 0,19 i ( I Tuddal og Hjartdal ble det sett 13 hjort til sammen. Dette er betydelig mer enn i (2 stk). Kondisjon Kalv sett per hind i Hjartdal 1 0,75 0,5 0, Figur 6: Viser kalv sett per hind under elgjakta i perioden Data for er lagt ut på hjorteviltregisteret Tabell 1: Viser gjennomsnittelige slaktevekter i kg for hjort felt i 2008, 09 og 10. n = antall dyr i hver gruppe. Hunnkalv Hannkalv Hunn 1,5 år Hann 1,5 år Hunn eldre Hann eldre n = 2 n = 4 n = 4 n = 4 n = 5 n = 3 n = 1 n = 2 n = 2 n = 1 n = 6 n = 9 n = 3 n = 6 n = 10 n = 5 n = 6 n = 11 I 2010 ble det sett 0,54 kalv per hind mot 0,73 i og 0,86 i Når en vet at hjorten ikke får tvillingkalver indikerer den høye kalveproduksjonen i 2008 og 09 en bestand i meget god kondisjon. Selv om kalveproduksjonen var lavere i 2010 ser hjortebestanden i Hjartdal fremdeles ut til å være i god kondisjon, ikke minst var slaktevektene gode i 2010, jamfør 27