Elg og hjort i Aust-Agder 2019 FAUN RAPPORT R Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Transkript

1 Elg og hjort i Aust-Agder 29 FAUN RAPPORT R7 29 Viltforvaltning Morten Meland & Ole Roer Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Foto: Birgith R. Lunden, Faun

2 Kolofon Tittel Elg og hjort i Aust-Agder 29 Rapportnummer R7-29 Forfattere Morten Meland & Ole Roer Årstall 29 Sammendrag I denne rapporten sammenstiller vi jegeropplysninger fra «sett elg og hjort» kombinert med slaktevektdata fra felte dyr. Vi har gjort en bestandsvurdering av elg for kommunene i Aust-Agder, samt for fylket samlet. Det er utarbeidet forslag og anbefalinger til jaktuttaket for 29. ISBN Tilgjengelighet Fritt Oppdragsgiver Aust-Agder fylkeskommune Prosjektansvarlig oppdragsgiver Hans Fløystad Prosjektleder i Faun Morten Meland Kvalitetssikret av Ole Roer Emneord Bestandsvurdering, elg, hjort, bestandskondisjon, jaktuttak, viltpåkjørsler Antall sider 72 2

3 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 5 Materiale og metoder... 7 Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Resultater... Aust-Agder... Hjortevilt og trafikk...4 Hjort...7 Kommunene...22 Arendal...23 Birkenes...26 Bygland...29 Bykle...32 Evje og Hornnes...35 Froland...38 Gjerstad...4 Grimstad...44 Iveland...47 Lillesand...5 Risør...53 Tvedestrand...56 Valle...59 Vegårshei...62 Åmli...65 Diskusjon...68 Konklusjon

4 Forord Vi vil rette en takk til Aust-Agder fylkeskommune v/ Hans Fløystad for bestilling av bestandsvurderingsrapport for elg og hjort i Aust-Agder etter jakta 28. Takk til kommunene i Aust-Agder for velvillighet og tilrettelegging av sett elg og hjort-data i hjorteviltregisteret, og tilbakemelding på bruk av sett elg/hjort-instruks. Årets rapport er noenlunde lik i oppbygning som fjorårets rapport. Nytt av året er endring av instruksen for sett elg og hjort. Hvilke konsekvenser dette vil få er problematisert i diskusjonskapittelet. Andre temaer som er viet oppmerksomhet er blant annet hjortevilt og trafikk, betydningen av vær og temperatur for hjorteviltet, samt utviklingen av hjortebestanden i fylket. Vi håper rapporten er av interesse! Fyresdal, Morten Meland 4

5 Sammendrag Elg Utviklingen i elg- og hjortebestanden i Aust-Agder er analysert på grunnlag av sett elg/hjort data, samt fellingstall og slaktevekter fra felt elg og hjort. Relevante samfunnshensyn knyttet til konfliktnivå mot trafikk og avvirket mengde tømmer er og presentert kommunevis. Basert på dette er det gjort bestandsvurderinger og gitt faglige råd på fylkes- og kommunenivå. Det ble felt 844 elg i Aust-Agder i 28, mot 745 dyr i 27. De felte elgene fordelte seg på oksekalv, 5 kukalv, 87,5-årige okser, 3,5-årige kyr, 83 eldre okser og 29 eldre kyr. Dette tilsvarer en kalveandel på %, ungdyrandel på 38 %, andel eldre okser på 22 % og en andel eldre ku på 5 %. Av dyr,5 år eller eldre ble det felt 59 % hanndyr. I 28 ble det sett,45 elg per jegerdag, en oppgang fra,38 i 27. Deler av oppgangen skyldes at noen (på langt nær alle) jaktlag har ført sett elg etter ny instruks i 28. Det ble sett,6 ku per okse. Kalveproduksjonen var lav med observert kalv- og tvillingrate i 28 på hhv.,48 og,5. Slaktevektene for kalv og ungdyr var hhv. 46 og 7 kg. Deler av nedgangen i kalveproduksjonen og slaktevekter har trolig sammenheng med en varm og tørr sommer i 28. Antall trafikkdrepte elg er redusert i seinere tid i samsvar med en redusert elgtetthet. Da bestanden på ny er i vekst i kombinasjon med snøvinteren 27, økte antallet elgpåkjørsler på ny. I perioden -27 er det registrert 95 trafikkdrepte elg i Aust-Agder, hvorav 3 drept på jernbanen. Målt mot jaktuttaket i samme periode tilsvarer dette 4,3 %. Lave uttak av elg etter 23 med liten andel eldre hodyr i uttaket, har gitt vekst i elgbestanden. Ut fra mål om en varig bedring i bestandskondisjon, anbefales en reduksjon av elgbestanden. For å oppnå dette bør det minimum felles 32 elg i 29. De mest sentrale parameterne for elg inkludert anbefalt utvikling i elgtetthet og jaktuttak for 29 på kommune- og fylkesnivå, følger av tabellen under: Fylke/Kommune Sett elg per dag Felt elg per dag * 28 Tildelt Felt % Felt/km2 5 Antall daa per felt elg 29 Anbefalt uttak 28 Anbefalt utvikling i elgtetthet Aust-Agder,45, , Reduksjon Arendal,47, , Reduksjon Birkenes,33, , Stabilisere Bygland,43, ,5 688 Svak reduksjon Bykle,62, , Svak reduksjon Evje og H,54, ,2 848 Reduksjon Froland,38, , Reduksjon Gjerstad,44, , Stabilisere Grimstad,36, , Svak reduksjon Iveland,55, , Svak reduksjon Lillesand,26, , Stabilisere Risør,5, , 5 3 Reduksjon Tvedestrand,52, , Reduksjon Valle,33, , 9376 Svak reduksjon Vegårshei,7, , Reduksjon Åmli,37, , Reduksjon

6 Hjort Det ble felt 349 hjort i Aust-Agder i 28, mot 348 dyr i 27. Siste års snøvinter kan ha bidratt til en knekk i bestanden i enkelte kommuner, men vi antar likevel bestanden vil vokse i årene som kommer. Kalv og ungdyr utgjorde 54 % av uttaket. For dyr,5 år eller eldre ble felt 63 % hanndyr. Gjennomsnittlige slaktevekter på kalv og ungdyr var hhv. 3 og 49 kg. Observert kjønnsforhold sist høst var,4 kolle per bukk. Vi anbefaler og holde oppe jakttrykket for å holde kontroll med bestandsveksten. Fellingsresultatet for hjort fra jakta 28 er oppsummert i tabellen under: Fylke/Kommune Tildelt Felt % Felt/km2 Antall daa per felt hjort Aust-Agder , Arendal 9 82,6 758 Birkenes , 32 Bygland 62 8, Bykle 8 2, Evje og H , Froland ,6 75 Gjerstad , Grimstad 56 8,4 242 Iveland 3 2, 8966 Lillesand , Risør 2 5, Tvedestrand ,2 575 Valle 7 5 2,3 352 Vegårshei 4, Åmli ,

7 Materiale og metoder Sett elg Data fra sett elg/hjort i fylket er lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret av hver enkelt kommune. Data for tidligere år ligger også inne i Hjorteviltregisteret etter at de ble overført fra «elgbasen». I denne rapporten er det hovedsakelig benyttet sett elg data for perioden For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres hjemmeside ( Data fra Statistisk sentralbyrå Rapportering av felt elg og hjort til Statistisk sentralbyrå er gjort gjennom Hjorteviltregisteret. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene i Aust-Agder er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data fra på kommune og fylkesnivå for: Antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 35), tømmeravvirkning (tabell 3895), produktivt skogareal (tabell 7366) og antall felte hjort (tabell 637). Siste års fellingstall for hjort (28) foreligger ikke i SSB og er derfor hentet fra jaktstatistikken i hjorteviltregisteret. Sett hjort Data for sett hjort i elgjakta fra «sett elg-skjema», er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden 8. Data for sett hjort i perioden 2-7 er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. Det er og ført egne «sett hjort» skjema (ikke komplette). Antall sett hjort per kommune er summen av hva som er observert i elgjakt, samt egen hjortejakt. Det nevnes likevel at andelen jaktfelt som har levert sett hjort skjema er lav for mange av kommunene. I de tilfeller det vises gjennomsnittlige slaktevekter og «sett hjort per dag» på fylkesnivå, er disse verdiene basert på samledata fra de nevnte kommuner. Felt hjort er hentet fra Statistisk sentralbyrå ( For 8 foreligger ikke data på kommunenivå. Totalt antall felte dyr er derfor hentet fra egne data. Der det er åpenbare mangler har vi benyttet data fra hjorteviltregisteret. Datapresentasjon Tabeller og figurer er i stor grad fremstilt i konturer av svart/hvit for å legge til rette for en «utskriftsvennlig» layout. For de figurer der det er hensiktsmessig, har vi brukt noe farge. Tabellpresentasjon Data er presentert på samme mal som i tidligere rapporter, der rådata og ikke ferdig utregnede indekser er presentert i tabellene. Dette for å gjøre beregningene etterprøvbare for andre. Alle data for den enkelte kommune og fylket samlet, er presentert i egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises opplysninger for sette og felte elg (hentet fra Hjorteviltregisteret), samt registrert avgang langs vei og jernbane fordelt på år (hentet fra SSB) i perioden Under sette og felte elg, er SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser, fellingstall, fellingsprosent og bakgrunnsareal for hver felte elg i 28 oppgitt. Disse kan avvike noe fra fellingstallene oppgitt i hjorteviltregisteret, dersom ikke alle «sett elg» skjema er lagt inn. Avvik kan også skyldes at sett-

8 elg skjemaer er lagt inn etter at vi har hentet ut tallene som er brukt i rapporten. I den nedre del av tabellen vises slaktevekter for elg, sett hjort og felte hjort fordelt på alder og kjønn i perioden -28. Vi mangler fordelingen for felte hjort i 8 for de fleste kommunene. Nederst i denne tabellen vises SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser, fellingsprosent og bakgrunnsareal bak hver felte hjort i 28. Dato for uthenting av sett og felt elg/hjort data presentert i rapporten er gjort fra og med. februar 29. Tall fra «sett hjort i elgjakta», samt «jegerinnsats på datonivå», ble tilgjengeliggjort gjennom Naturdatas supporttjeneste og oversendt oss den. februar 29. For noen få av kommunene har vi supplert datamaterialet i tilfeller der sett og felt-data er rapportert seint. Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune og for fylket samlet: ) Antall felte elg, felt og sett elg per jegerdag, 2) fordeling i jaktuttaket, 3) tømmeravvirkning per felt elg, 4) jaktpress, 5) kalveog tvillingrate, 6) slaktevekter for kalv, ungdyr, ku og okse, 7) trafikkdrept elg samt kjønnsforhold og 8) felt hjort og sett hjort per jegerdag. Figurene er satt opp i samme mønster for kommunene. Figurene viser hovedsakelig data for perioden For felte hjort benyttes SSB-talla for alle år, med unntak av 8 hvor egne (totale tall) er benyttet. Vi gjør oppmerksom på at tall for antall trafikkdrepte for jaktåret 28 ikke er tilgjengelig hos SSB; vi har benyttet tall til og med 27. 8

9 Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Overordnet målsetting: Aust-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring og friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. Delmål: ) Fylkeskommunen som tilrettelegger og kontrollør Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner og bedrifter bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal bidra til å vedlikeholde og øke kompetansen i privat og offentlig viltforvaltning, herunder legge til rette for samarbeid og FoU-arbeid i regionen. Det legges vekt på at resultatene fra GPS-merkeprosjektet «Sørhjort» tas i bruk i forvaltningen av hjort. Sett hjort -data og slaktevekter for felt hjort skal samles inn i alle kommuner. Fylkeskommunen skal vektlegge kommunenes ønsker og allmenne hensyn ved fastsettelse av lokale jakttidsforskrifter. 2) Jaktorganisering Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i vald (storvald/viltlag) eller bestandsplanområder (felles plan for flere vald) som er store nok til at det kan drives reell stammevis forvaltning. 75 % av tellende areal for elgjakt skal være bestandsplanbasert og organisert i områder som enten dekker hele kommunen, utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har et areal som er minst 3x minstearealet for elg. Fylkeskommunen vil bidra til kommuneoverskridende samarbeid om forvaltning av hjort, tilpasset resultatene av GPS-merkeprosjektet Sørhjort. Hjorteforvaltningen skal i økende grad gjøres bestandsplanbasert. Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike store bestandsplanområder skal ha et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg og hjort. 3) Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige 2 kg innen 29. Kommunene detaljerer egne mål for bestandskondisjon, men skal fortsatt åpne for fleksibilitet ved godkjenning av bestandsplaner så lenge disse er tilstrekkelig kunnskapsbasert. 9

10 4) Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller % i noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 6 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale hjorteviltregisteret. 5) Elg/ hjort og skog/innmark Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Aust-Agder skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et generelt akseptabelt konfliktnivå. 6) Elg/hjort som næring Det er et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser og inntjening for landbruksnæringen skal økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av tradisjonell bygdejakt med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. 7) Elg/hjort og biologisk mangfold Hjorteviltet skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 8) Naturopplevelser og jegerrekruttering Elgjakta og hjortejakta skal være et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i kjønn og alder blant jegerne. I 29 er målet at det skal være minst 3 elgjegere og hjortejegere i Aust-Agder. Elg og hjort skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser.

11 Årstall Bukk Hind Kalv Hannkalv Hunnkalv Bukk,5 Hind,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. kalv Ku m. 2 kalv Kalver Oksekalv Kukalv Okse,5 år Ku,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Resultater Aust-Agder Tabell Aust-Agder: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sett elg Felt elg Trafikk SSB-28: Fellingstill: 22 Fellingsprosent: 7 % Felt: Areal: daa Areal per felte dyr: daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felt hjort kg n kg n kg n kg n Hjort; SSB-28: Areal: daa Fellingstill: 89 Fellingsprosent: 43 % Areal per felte dyr: daa

12 Felt elg og sett elg per dag Kalv Ungdyr Okse Ku Sett per dag Felt per dag* Tømmeravvirkning per felt elg (m 3 ) ,2,8,6,4,2 % 8% 6% 4% 2% % Fordeling i jaktuttaket Oksekalv Kukalv Okse ½ år Ku ½ år Okse 2 ½ år og eldre Ku 2 ½ år og eldre Jaktpress (% skutt av sett) Okse Ku Kalv ,4,2,,8,6,4,2 Sett kalv pr. ku Kalvrater Sett kalv pr. kalvku, Trafikkdrept elg og kjønnsforhold (sett ku per okse) Påkjørt av bil Påkjørt av tog Sett ku per okse ,5 2,5,5 Slaktevekter Kalv Ungdyr Ku Okse Felt hjort og sett hjort per dag Kalv Ungdyr Bukk Hind Sett per dag 4,4 35,35 3,3,,2 5,5, 5, Figur Aust-Agder. Felte elg, sett elg per jegerdag, samt felt elg per jegerdag* (øvre venstre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (øvre høyre delfigur), tømmeravvirkning per felte elg (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg samt sett ku per okse (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). 2

13 Felt elg Det ble felt 844 elg i Aust-Agder i 28, mot 745 dyr i 27. De felte elgene fordelte seg på oksekalv, 5 kukalv, 87,5-årige okser, 3,5-årige kyr, 83 eldre okser og 29 eldre kyr. Dette tilsvarer en kalveandel på %, ungdyrandel på 38 %, andel eldre okser på 22 % og en andel eldre ku på 5 %. Av dyr,5 år eller eldre ble det felt 59 % hanndyr. Jaktpress Jaktinnsatsen i 28 besto av 76 jegerdagsverk, en oppgang fra 686 dagsverk fra året før. Til sammenligning ble det i perioden jaktet 228 dagsverk per år i gjennomsnitt. Jaktpresset på ku og okse var lavt for fjerde året på rad, mens jakttrykket på kalv har økt siste 5 år. Bestandsutvikling I 28 ble det sett,45 elg per jegerdag, en oppgang fra,38 i 27. Deler av oppgangen skyldes at flere jaktlag har ført sett elg etter ny instruks i 28. Sett per dag viser et bunnivå i 24. Påfølgende lave fellingstall med liten andel eldre hodyr i uttaket, har gitt bestandsvekst etter dette. Veksten i tetthet er imidlertid mindre enn forventet, og dette trolig som følge av høy kalvedødelighet våren/sommeren 28. Felt elg per dag viser i hovedtrekk samme utvikling som sett per dag. Observert kjønnsforhold i 28 var,6 ku per okse, men snittet for siste 5 årsperiode var,7 ku per okse. Bestandskondisjon Observert kalv- og tvillingrate i 28 var hhv.,48 og,5, mens slaktevektene for kalv og ungdyr var hhv. 46 og 7 kg. Snittvekt for eldre kyr og okser var 59 og 74 kg. For både kalveproduksjon og slaktevekter er dette en markert nedgang fra 27 og ny bunnotering for Aust-Agder. Deler av nedgangen kan ha sammenheng med en varm og tørr sommer siste året. Elg og tømmer Årlig avvirkning av tømmer målt mot antall felte elg har økt betydelig siste 3 år, noe som i utgangspunktet er positivt med tanke på fremtidig produksjon av elgbeite. Uttaket av elg antas imidlertid å være under årlig tilvekst i samme periode, og forholdene er ikke like gunstige som parameteren skulle tilsi. Elg og trafikk Antall trafikkdrepte elg er redusert i seinere tid i samsvar med en redusert elgtetthet. Da bestanden på ny er i vekst i kombinasjon med snøvinteren 27, økte antallet elgpåkjørsler på ny. I perioden -27 er det registrert 95 trafikkdrepte elg i Aust-Agder, hvorav 3 drept på jernbanen. Målt mot jaktuttaket i samme periode tilsvarer dette 4,3 %. Anbefaling elg Lave uttak av elg etter 23 med liten andel eldre hodyr i uttaket har gitt vekst i elgbestanden. Ut fra mål om en varig bedring i bestandskondisjon, anbefales en reduksjon av elgbestanden. For å oppnå dette bør det minimum felles 32 elg i 29. Hjort Det ble felt 349 hjort i Aust-Agder i 28, mot 348 dyr i 27. Siste års snøvinter kan ha bidratt til en knekk i bestanden i enkelte kommuner, men vi antar likevel bestanden vil vokse i årene som kommer. Kalv og ungdyr utgjorde 54 % av uttaket. For dyr,5 år eller eldre ble felt 63 % hanndyr. I 28 var observerte kalverate,58 kalv per kolle, mens gjennomsnittlige slaktevekter på kalv og ungdyr var hhv. 3 og 49 kg. Observert kjønnsforhold sist høst var,4 kolle per bukk. Vi anbefaler og holde oppe jakttrykket for å holde kontroll med bestandsveksten. For mer inngående vurdering av hjortebestanden vises det til kapittelet «Hjort» på side 7 i rapporten. 3

14 Hjortevilt og trafikk Avgangen av elg i trafikken sammenfaller godt med utviklingen i elgtetthet over tid (Figur, øvre delfigur). Dette er ikke overaskende da de viktigste faktorene som påvirker antall elgpåkjørsler er elgtetthet, vinterklima (snø og temperatur) og trafikkbelastning. Siden starten av 9-tallet da andelen trafikkdrept elg var høy, har det vært en jevn nedgang i antall registrert trafikkdrept elg, spesielt for ulykker knyttet til veg. Den viktigste årsaken til dette skyldes nedgang i elgtetthet. I siste «trafikkår» (perioden. april 27 3.mars 28) ble det registrert 46 trafikkdrepte elg i fylket, hvorav 3 langs veg og 6 langs jernbane. Dette tilsvarte nær en dobling av antall trafikkdrept elg sammenlignet med året før. Den snørike vinteren 27/8 i kombinasjon med at elgtettheten har vært svakt økende de siste årene, er sannsynligvis de to viktigste årsakene til økningen i antall trafikkdrepte elg sist vinter. I inneværende trafikkår (.april 28-3.mars 29) er det i skrivende stund registrert 33 trafikkdrepte elg i fylket (8 langs veg og 6 langs jernbane) ifølge foreløpige tall fra hjorteviltregisteret. Figur. Totalt antall trafikkdrept elg (bil og tog) og sett elg per jegerdag i perioden (øvre delfigur) og antall trafikkdrept hjort samt felte hjort (nedre delfigur) i perioden -28 i Aust-Agder. Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 987 representerer tidsrommet. april 987 til 3. mars 988 osv. Tall fra Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M. 7. Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk- ulykker i perioden NINA rapport 463. Norsk Institutt for Naturforskning. 4

15 Det blir påkjørt et betydelig lavere antall hjort enn elg i fylket (Figur, nedre delfigur). Dette skyldes at hjorten er mindre tallrik i deler av fylket, i tillegg til at hjorten i større grad enn elgen unngår å bli påkjørt. I forrige «trafikkår» (perioden. april 27 3.mars 28) ble det registrert trafikkdrepte hjort i Aust-Agder, hvorav 7 langs veg og 4 på jernbanen. I gjeldende fylkeskommunale mål for hjortevilt i Aust-Agder er det en målsetting at «antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller % i noen enkeltkommune i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 6 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden». I Aust-Agder utgjorde antall trafikkdrepte elg (n = 46) og hjort (n = ) 5,2 % av det totale jaktuttaket (n = 93) for jaktåret 27. Dette tilsvarer et jaktutbytte på 9 felte elg/hjort per trafikkdrept. Andelen trafikkdrept av felt dyr var betydelig høyere for elg (6,2%) enn hjort (3,2%) i 27. Konfliktene mellom hjortevilt og trafikk har vært høyere enn det en skulle forvente ut ifra dagens tetthet av hjortevilt, og skyldes i hovedsak mye snømengder vinteren 27/8. Konfliktnivået knyttet til elg og trafikk varierer mye mellom kommunene i Aust-Agder som følge av variasjon i elgtetthet, infrastruktur, trafikkmengde, topografi og snømengde (Figur 2 og 3). Vi har undersøkt hvordan jaktutbyttet i forhold til andelen trafikkdrept elg varierer de siste to årene for kommunene i fylket. For de to siste jaktårene (26-27) har jaktutbyttet vært spesielt lavt i Arendal, med kun 5 felte elg per trafikkdrept elg, hvorav andelen trafikkdrept elg utgjorde 9 % av antall felte elg. Bykle og Risør har også hatt et forholdsvis lavt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrepte dyr med hhv. 9 % og 8 % trafikkdrept av felt elg. Figur 2. Antall felt elg per trafikkdrept i snitt i periodene 26-7 for kommunene i Aust-Agder og fylket samlet (venstre figur). 5

16 Figur 3. Andelen trafikkdrept av felt elg i snitt i perioden Rød stiplet linje og heltrukken linje angir mål for hhv. maksimal andel påkjørt elg per felt per kommune (%) og fylkesmål (3%). I figur 4 er alle registrerte elg- og hjortepåkjørsler langs veg og jernbane i fylket kartfestet i perioden.april mars 28 (jaktårene 26 og 27). I sum er det registrert 98 og 8 påkjørsler av hhv. elg og hjort langs veg, samt 26 elgpåkjørsler og hjortepåkjørsler langs jernbanen. I jaktåret 27/8 (. april 27-3.mars 28) ble det påkjørt 62 elg og 4 hjort langs veg i tillegg til 9 elg og 7 hjort langs jernbanen. Tilsvarende tall for jaktåret 28 (per 5.mars) var 33 elg og hjort langs veg og 6 elg og 5 hjort langs jernbane (ikke vist i kart). Av større veger er det særlig riksveg 9 gjennom Setesdalen som utgjør en betydelig trafikkrisiko for hjorteviltet med forholdsvis høy trafikkmengde og store snømengder i vinterhalvåret. Det påkjøres også en del hjortevilt langs deler av E8. Foruten om disse vegene, utgjør Fv42 gjennom Froland, samt Fv45 mellom Åmli og Tvedestrand de mest utsatte strekningene for viltpåkjørsler de siste to årene. Figur 4. Antall registrerte viltpåkjørsler av elg (blå sirkler) og hjort (grønne sirkler) uansett utfall i Aust-Agder i perioden (jaktårene 26/7 og 27/8. Tall hentet fra 6

17 Hjort Fellingstall og bestandsutvikling Hjortebestanden i Agder og Telemark har økt jevnt og trutt de siste 3 år, målt etter fellingstall (Figur 5). Etter år har fellingstallene økt betydelig i samtlige av fylkene og tyder på at veksten har vært økende. I Aust-Agder og Telemark har den årlige økningen i antall felte hjort «flatet ut» de siste årene, mens fellingstallene i Vest-Agder har fortsatt å øke betydelig for hvert år. I 28 ble det i Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder felt hhv. 545, 52 og 349 hjort. Figur 5. Antall felte hjort i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark i perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregisteret ( I Aust-Agder fordelte jaktuttaket seg på 76 kalv (22 %), 2 ungdyr (32 %), 4 eldre bukk (3%) og 57 eldre hind (6 %) (Figur 6, venstre del). Av dyr,5 år eller eldre utgjorde hanndyrandelen 63% av uttaket i 28. Fra et uttak der voksne hanndyr har vært i overvekt på starten av - tallet, har avskytingen gradvis dreid mot et høyere uttak av kalv og ungdyr. De siste tre årene har kalv og ungdyr årlig utgjort ca. 55 % av jaktuttaket. Figur 6. Felte hjort i Aust-Agder i perioden -28 fordelt på kalv, ungdyr, eldre hind og eldre bukk (venstre figur), samt prosentfordeling i uttaket for kategoriene kalv, hanndyr,5 år, hodyr,5 år, eldre hind og eldre bukk (høyre figur). Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregisteret ( 7

18 Hjorten utgjør et stadig viktigere jaktobjekt i kommunene og i 28 ble det felt flere hjort enn elg i Tvedestrand og Lillesand (Figur 7). I Birkenes og Åmli ble det felt om lag 4 % hjort av det totale antall elg- og hjortefellinger. Figur 7. «Hjortebrøken 28» - antall felte hjort sammenlignet med antall felte elg i kommunene i Aust- Agder under jakta 28. De mest sentrale resultatene for hjort er oppsummert i tabell nedenfor. I fylket ble det totalt tildelt 89 hjort hvorav 349 ble felt. Dette resulterte i 43% felling. Tellende hjorteareal bak hver felling ble da om lag 7 8 daa eller,6 felte hjort per km 2. I antall ble det felt flest hjort i Birkenes (63) tett etterfulgt av Åmli (6). Iveland felte færrest hjort i 28 med 3 fellinger (8 daa bak hver felling). I forhold til tellende areal ble det felt flest hjort i Lillesand (29) med,27 hjort per km 2 og et areal på daa bak hver felling. Tvedestrand (38) følger like bak med,2 hjort per km 2 og et areal på 5 75 daa bak hver felling. Fellingsprosenten varierte fra 2 % (Iveland og Bygland) til 82 % (Arendal). På generelt grunnlag anbefaler vi alle kommunene om å vurdere behovet for nedjustering av minsteareal som tiltak for å ha kontroll med bestandsveksten av hjort i fylket. Tabell. Oversikt over situasjonen for hjort i 28 i kommunene i Aust-Agder mht. antall tildelt og felt hjort, fellingsprosent, felt hjort per km 2, og antall daa per felt hjort. Fylke/Kommune Tildelt Felt % Felt/km2 Antall daa per felt hjort Aust-Agder , Arendal 9 82,6 758 Birkenes , 32 Bygland 62 8, Bykle 8 2, Evje og H , Froland ,6 75 Gjerstad , Grimstad 56 8,4 242 Iveland 3 2, 8966 Lillesand , Risør 2 5, Tvedestrand ,2 575 Valle 7 5 2,3 352 Vegårshei 4, Åmli ,

19 Slaktevekter Bestandskondisjonen hos hjort har «tradisjonelt» vært svært god i Aust-Agder. Slaktevektene på kalv og ungdyr er fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med fylker med betydelig høyere tetthet av hjort som Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal (Figur 8). I 28 var de gjennomsnittlige slaktevektene for kalv, ungdyr, voksen bukk og voksen hind på hhv. 3 kg (n = 6), 49 kg (n = 88), 85 kg (n = 76) og 6 kg (n = 4). Utviklingen i slaktevekter i perioden viser en stabil trend. Det skal likevel bemerkes at ungdyrvektene viser tendenser til en svak negativ trend for perioden samlet. Dette tror vi primært kan skyldes økt fokus på fastsettelse av korrekt alder basert på kjeve (ungdyr eller eldre dyr), mer enn tetthetsavhengige effekter. Slaktevektene varierer en del mellom kommunene (Figur 9). I siste treårsperiode (26-28) finner vi de høyeste kalve- og ungdyrvektene i Lillesand med vekter på hhv. 34 og 55 kg. Bygland er kommunen med lavest kalvevekt (28 kg) mens Grimstad hadde de laveste ungdyrvektene i siste treårsperiode (47 kg). Variasjon i kalve- og ungdyrvekter mellom kommunene kan skyldes variasjon i næringsforhold, tetthetsavhengige faktorer eller variasjon i gjennomsnittlig fellingstidspunkt i jaktsesongen. Da antall registrerte vekter per kommune er begrenset, er det imidlertid mest sannsynlig at variasjonen i slaktevekter skyldes tilfeldigheter. Figur 8. Gjennomsnittlige slaktevekter for hjort i Aust-Agder fordelt på kalv, ungdyr, voksen hind og voksen bukk i perioden Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( Figur 9. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr for kommuner i Aust-Agder med minimum rapporterte slaktevekter av kalv og ungdyr i perioden (kommunene Bygland, Tvedestrand, Birkenes, Åmli, Froland, Evje og Hornnes, Grimstad og Lillesand). Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( 9

20 Registrering av slaktevekter på hjort er nyttig for å følge utviklingen i bestandskondisjon. Av hjort (og elg) er det kalv og ungdyr som responderer først på endringer i levevilkår/tetthet. Nytteverdien av registrering av slaktevekter er dermed størst for kalv og ungdyr. For kalv og ungdyr har andelen rapporterte slaktevekter vært økende for perioden samlet sett (Figur ). I 28 ble 75 % av felt hjort i Aust-Agder registrert med slaktevekt, mot 8 % i 27. Av de ulike kategoriene ble 76 % av kalvene, 79 % av ungdyra, 72 % av eldre hind og 73 % av bukkene registrert med slaktevekt sist høst. Det er positivt at en høy andel av vektene rapporteres, men vi vil fortsatt oppfordre til at flest mulig hjort rapporteres med slaktevekt for og kunne overvåke bestandskondisjonen i tiden som kommer. Figur. Andelen felt hjort rapportert med og uten slaktevekt i Aust-Agder i perioden 22-28, fordelt på kategoriene kalv, ungdyr, hind og bukk. Sett hjort Bruken av egne sett-hjort skjemaer har vært stadig økende i fylket, og 28 er intet unntak. (Figur, øvre venstre del). I 28 ble det rapportert 238 sette hjort fordelt på 35 sett-hjort skjemaer. Vi vil bemerke at Tvedestrand nå er i gang med registrering av sett hjort-data, noe som er positivt. Som omtalt i fjorårets rapport har evaluering av sett hjort-metodikken 2 avdekket stor variasjon i oppdagbarhet mellom innmarks- og utmarksjakt (ca. 5 ganger høyere observasjonsfrekvens per jaktet time for innmark). Vi har derfor fortsatt med å presentere sett hjort-data for både 2 Solberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M., Ueno, M., Nilsen, E. B., Gangsei, L. E., Stenbrenden, M. & Libjå, L. E. 24. Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial. NINA Rapport s. 2

21 innmarks- og utmarksjakt, der sistnevnte utgjør hoveddelen av jaktinnsatsen (>95%). Under gis en vurdering av utviklingen i de viktigste parameterne fra sett hjort: Sett hjort per jegerdagsverk. Som forventet blir det sett et høyere antall hjort per jegerdagsverk ved innmarksjakt sammenlignet med utmarksjakt (Figur, øvre høyre del). Sett hjort per jegerdag under utmarksjakt tyder på en svakt økende bestandstetthet for perioden samlet, med,27 sett hjort per jegerdagsverk i 28. Indeksen for sett hjort per dag for «innmarksjakt» avtok noe i 28, men består av lite tallmateriale og resultatet blir således usikkert. Sett kalv per hind. Kalveraten, uttrykt som antall kalv observert per hind viser svakt økende tendens for «utmarksjakt» i perioden I 28 ble det sett,55 kalv per hind under utmarksjakt (Figur, nedre venstre del). Under «innmarksjakt» er det konsekvent observert et høyere antall kalv per hind. Parameterne viser at kondisjonen på hjorten er god og siste års klimatiske utfordringer synes ikke å ha resultert i lavere vekter eller kalverate for hjorten. Sett hind per bukk. Kjønnsforholdet, uttrykt som antall hind observert per bukk har under «utmarksjakt» holdt seg på et jevnt nivå (Figur, nedre høyre del). Trenden de siste årene er at kjønnsforholdet er i ferd med å bli noe jevnere. I 28 ble det sett,4 hind per bukk under «utmarksjakt». Figur. Antall innleverte «sett hjort» skjema (høyre y-akse), samt totalt antall sette hjort (venstre y-akse) (øvre venstre figur), sett hjort per jegerdagsverk på innmarks- og utmarksjakt (øvre høyre figur), sett kalv per hind på innmarks- og utmarksjakt (nedre venstre figur) og sett hind per bukk (nederste høyre figur) i Aust-Agder i perioden Data hentet fra Hjorteviltregisteret ( 2

22 Kommunene Nedenfor har vi oppsummert de viktigste konklusjonene for bestandssituasjonen av elg i kommunene i Aust-Agder (Tabell 2). I den enkelte kommune er det redegjort for utvikling i fellingstall, sett elg per jegerdag, felt elg per dag, jaktpress, bestandskondisjon (kalveproduksjon og slaktevekter) og kjønnsstruktur. Vi har også undersøkt relevante samfunnshensyn som trafikk og tømmer og avslutningsvis gitt en anbefaling til jaktuttak for 29. I jaktåret 28 ble det tildelt 22 elg hvorav 844 elg ble felt. Dette gav en fellingsprosent på 7%. Antall felte elg varierte fra 4 elg i Risør til 99 felte elg i Froland. Målt etter tellende elgareal felles det flest elg på Vegårshei (35 daa bak hver felling) og i Iveland (4 daa bak hver felling). Åmli har det høyest arealet bak hver elgfelling med 6 daa. I snitt ble det felt en elg per 75 daa tellende elgareal i Aust-Agder i 28. Fellingsprosenten i kommunene varierte fra 38% i Risør til 93% i Iveland. Basert på utviklingen i fellingstall i kombinasjon med felt/sett elg per dag, synes det klart at elgtettheten er økende for Aust-Agder samlet. Som i fjor, anbefaler vi en bestandsreduksjon i kommuner med synlig økende elgtetthet. Disse er: Arendal, Evje og Hornnes, Froland, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. For kommunene Bygland, Bykle, Grimstad, Iveland og Valle anbefales en svak reduksjon i elgtetthet. For øvrige kommuner anbefales en stabilisering av elgtetthet på dagens nivå (Birkenes, Gjerstad, Lillesand). Tabell 2. Oversikt over situasjonen for elg i Aust-Agder mht. sett elg per dag, felt elg per dag*, antall felte elg i 28, fellingsprosent, felt elg per km 2, antall daa per felt elg, samt anbefaling til uttak for kommunene i fylket. Fylke/Kommune Sett elg per dag Felt elg per dag * 28 Tildelt Felt % Felt/km2 Antall daa per felt elg 29 Anbefalt uttak 28 Anbefalt utvikling i elgtetthet Aust-Agder,45, , Reduksjon Arendal,47, , Reduksjon Birkenes,33, , Stabilisere Bygland,43, ,5 688 Svak reduksjon Bykle,62, , Svak reduksjon Evje og H,54, ,2 848 Reduksjon Froland,38, , Reduksjon Gjerstad,44, , Stabilisere Grimstad,36, , Svak reduksjon Iveland,55, , Svak reduksjon Lillesand,26, , Stabilisere Risør,5, , 5 3 Reduksjon Tvedestrand,52, , Reduksjon Valle,33, , 9376 Svak reduksjon Vegårshei,7, , Reduksjon Åmli,37, , Reduksjon 22

23 Årstall Bukk Hind Kalv Hannkalv Hunnkalv Bukk,5 Hind,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. kalv Ku m. 2 kalv Kalver Oksekalv Kukalv Okse,5 år Ku,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Arendal Tabell Arendal: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sett elg Felt elg Trafikk SSB-28: Fellingstill: 43 Fellingsprosent: 49 % Felt: Areal: 9 46 daa Areal per felte dyr: 9 67 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felt hjort kg n kg n kg n kg n Hjort; SSB-28: Areal: daa Fellingstill: Fellingsprosent: 82 % Areal per felte dyr: 7 58 daa 23

24 5 Felt elg og sett elg per dag Kalv Ungdyr Okse Ku Sett per dag Felt per dag*,2 % Fordeling i jaktuttaket Oksekalv Kukalv Okse ½ år Ku ½ år Okse 2 ½ år og eldre Ku 2 ½ år og eldre 8% 5,8,6,4 6% 4%,2 2% Tømmeravvirkning per felt elg (m 3 ) % Jaktpress (% skutt av sett) Okse Ku Kalv Kalvrater Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku,4,2,,8,6,4,2, Trafikkdrept elg og kjønnsforhold (sett ku per okse) Påkjørt av bil Påkjørt av tog Sett ku per okse , , , Slaktevekter Kalv Ungdyr Ku Okse Felt hjort og sett hjort per dag Kalv Ungdyr Bukk Hind Sett per dag, 9,9 8,8 7,7 6,6 5,5 4,4 3,3 2,2, Figur Arendal. Felte elg, sett elg per jegerdag, samt felt elg per jegerdag* (øvre venstre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (øvre høyre delfigur), tømmeravvirkning per felte elg (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg samt sett ku per okse (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). 24

25 Felt elg Det ble felt 2 elg i Arendal i 28, mot 23 dyr høsten 27. Kalv og ungdyr utgjorde 38 % av de felte dyra, mens andelen hanndyr av dyr,5 år eller eldre utgjorde 75 % av uttaket. Med en kvote på 43 dyr resulterte dette i 49 % felling. Jaktpress I 28 ble det lagt ned 583 jegerdagsverk, en liten oppgang fra 549 dagsverk forrige høst. Snittet for perioden var 658 jegerdagsverk. Jaktpresset målt fra «skutt av sett» indeksene viser lavt jakttrykk på alle kategorier dyr. Trykket på kalv og kyr har aldri vært lavere med hhv. 2 og 4% skutte av sette dyr, som dels kan ha sammenheng med overgang til ny sett-elg instruks. Etter rekordlavt jakttrykk på okse forrige høst, økt trykke noe til 23 % av sette okser ble skutt i 28. Bestandsutvikling Det ble sett,47 elg per jegerdag i 28, mot,43 forrige høst. Sett elg er etter det vi kjenner til hovedsakelig ført etter gammel instruks og bør være ganske sammenlignbar med tidligere. Lave uttak etter 2 har resultert i bestandsvekst. Felt dyr per dag indeksen følger i hovedtrekk sett per dag med unntak av de siste tre åra. Avviket skyldes brå endring i jaktpress hvor f.eks. kalv og ku i praksis ble fredet sist høst. Det observerte kjønnsforhold var,8 ku per okse. Okseandelen har økt noe siden starten av -tallet. Lite datamateriale bidrar til store årlige variasjoner. Bestandskondisjon Observert kalv- og tvillingrate i 28 var på hhv.,56 og,3, mens gjennomsnittlige vekt på ungdyr var 2 kg. Det ble felt en kalv på 38 kg. Kalveraten viser en liten oppgang etter bunnoteringen sist høst, mens vektene har gått ned. Elg og tømmer Mye av den økte hogstaktiviteten i 24-6 skyldes hogst i forbindelse med bygging av ny E8, som vil kunne redusere beitegrunnlaget noe. Målt mot antall felte elg har avvirkningen økt de siste årene som en kombinasjon av hogstaktivitet og lave fellingstall. Lave fellingstall og en voksende bestand gjør utviklingen mindre positiv en forhåndstallet indikerer. Elg og trafikk I perioden -27 er det registrert trafikkdrepte elg i Arendal tilsvarende 3,5 % av jaktuttaket. Mye snø er trolig medvirkende til at 8 dyr ble trafikkdrept i 27. Konfliktnivået mot trafikk er fortsatt betydelig og arbeidet med konfliktdempende tiltak bør pågå kontinuerlig. Anbefaling elg Lave uttak etter 2 har resultert i bestandsvekst. Svekket bestandskondisjon med lave kalverater bidrar til at veksten går forholdsvis sakte. Det anbefales å redusere bestanden for å legge forholdene til rette for bedret kondisjon. For å oppnå dette anbefales et uttak på minimum 55 elg i 29. Hjort Det ble felt 9 hjort i 28, nok en ny fellingsrekord. De felte dyrene fordelte seg på 4 ungdyr, 3 eldre bukk og 2 eldre hind. Tildelt kvote var dyr, noe som gir 82 % felling. Arealet per felte hjort var ca. 7 5 daa. Både fellingstall og sett per dag indeksen tyder på at hjortebestanden er i vekst. Vi anbefaler å holde oppe jakttrykket og fortsette med balanserte uttak mht. alder og kjønn. Som tidligere minner vi om at det er viktig å registrere «sett hjort» data og slaktevekter for å ha best mulig styringsverktøy i den fremtidige forvaltningen av hjort i Arendal.

26 Årstall Bukk Hind Kalv Hannkalv Hunnkalv Bukk,5 Hind,5 E. bukk E. hind sum Årstall Jegerdager Okse Ku u. kalv Ku m. kalv Ku m. 2 kalv Kalver Oksekalv Kukalv Okse,5 år Ku,5 år Eldre Okse Eldre ku Bil Jernbane Birkenes Tabell Birkenes: Rådata fra SSB og Hjorteviltregisteret Sett elg Felt elg Trafikk SSB-28: Fellingstill: 39 Fellingsprosent: 59 % Felt: Areal: daa Areal per felte dyr: 8 83 daa Slaktevekter elg Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett hjort Felt hjort kg n kg n kg n kg n Hjort; SSB-28: Areal: daa Fellingstill: 9 Fellingsprosent: 7 % Areal per felte dyr: 32 daa 26

27 Felt elg og sett elg per dag Kalv Ungdyr Okse Ku Sett per dag Felt per dag* Tømmeravvirkning per felt elg (m 3 ) ,4,2,8,6,4,2 % 8% 6% 4% 2% % Fordeling i jaktuttaket Oksekalv Kukalv Okse ½ år Ku ½ år Okse 2 ½ år og eldre Ku 2 ½ år og eldre Jaktpress (% skutt av sett) Okse Ku Kalv Kalvrater Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku,4,2,,8,6,4,2, Trafikkdrept elg og kjønnsforhold (sett ku per okse) Påkjørt av bil Påkjørt av tog Sett ku per okse 2 3, , , , Slaktevekter Kalv Ungdyr Ku Okse Felt hjort og sett hjort per dag Kalv Ungdyr Bukk Hind Sett per dag 7,2,8 6,6 5,4 4,2, 3,8 2,6,4, Figur Birkenes. Felte elg, sett elg per jegerdag, samt felt elg per jegerdag* (øvre venstre delfigur), felte elg fordelt på alder og kjønn (øvre høyre delfigur), tømmeravvirkning per felte elg (nest øverste venstre delfigur), jaktpress («skutt av sett», nest øverste høyre delfigur), kalvrater (nest nederste venstre delfigur), gjennomsnittlige slaktevekter (nest nederste høyre delfigur), trafikkdrept elg samt sett ku per okse (nedre venstre delfigur) og felte hjort fordelt på alder og kjønn samt sett hjort per jegerdag (nedre høyre delfigur). 27

28 Felt elg I Birkenes ble det felt 82 elg i 28, mot 9 dyr forrige høst. Kalv og ungdyr utgjorde 59 % av uttaket. Av dyr,5 år eller eldre ble det felt 5 % hanndyr. Tellende areal bak hver felte elg sist høst var nær 8 daa. Jaktpress Jaktinnsatsen i 28 besto av 2423 jegerdagsverk, en nedgang fra 266 dagsverk fra året før. Snittet for perioden er 2952 jegerdager per år. Skutt av sett indeksene viser et særlig lavt jaktpress på ku og okse i 28 med hhv. 9 % og 3 % skutt av sett. For kalv ble 5 % av de observerte dyra skutt. Bestandsutvikling Det ble sett,33 elg per jegerdag i 28, mot,3 i 27. Liten endring i indeksen indikerer at sett elg er ført etter gammel instruks. Felt per dag følger i hovedtrekk samme utvikling og samlet indikerer dataene svak bestandsvekst, noe som ikke er uventet sett opp mot lave uttak de siste årene. Observert kjønnsforhold tyder på økt andel okser i løpet av de siste 3 års-periode. I 28 ble det sett,5 ku per okse, mot,8 ku per okse i 27. Bestandskondisjon Kalve- og tvillingratene i 28 var på,45 og,3, mens gjennomsnittlige slaktevekter for kalvog ungdyr var på 49 og 9 kg. Kalveratene har aldri vært lavere, og vektene også lå også på lave nivå i 28. En snørik vinter i kombinasjon med tørkesommeren 28 har trolig virket negativt. Elg og tømmer Årlig tømmeravvirkning målt mot antall felte elg har økt de siste årene, noe som i hovedsak er forårsaket av reduserte fellingstall for elg. Den årlige avvirkningen i Birkenes har variert mellom 2 til 64 m 3 siste år, uten noe klar tendens til økning i siste del av perioden. Elg og trafikk Reduksjonen i elgbestanden har gitt positive utslag i form av redusert antall elgpåkjørsler. I perioden -27 er det registrert 4 trafikkdrepte elg i Birkenes hvorav 2 dyr ble drept på jernbanen. Dette tilsvarte,5 % av jaktuttaket i samme periode. Konfliktnivået mot trafikk er per i dag på et lavt nivå. Anbefaling elg Lave uttak av elg i siste 5 års periode har resultert i svak bestandsvekst. Dette til tross for at kalveratene og er betydelig redusert. Ut fra en målsetting om å bedre bestandskondisjonen på sikt, anbefales å stabilisere elgtettheten. For å oppnå dette må det som et minimum felles 35 elg i 29 med et balansert uttak på alder og kjønn. Hjort Det ble felt 63 hjort i 28, noe som er ny fellingsrekord. Kalv og ungdyr utgjorde 62 % av uttaket. Av dyr,5 år eller eldre ble det felt 54 % hanndyr. Tildelt kvote var 9 dyr og tilsvarer 7 % felling. Både fellingstall og sett per dag indeksen tyder på at bestanden er i vekst. En markert økning i sett per dag i 28 kan og delvis være påvirket av at noen har ført sett hjort etter ny instruks. I 28 ble det observert,64 kalv per kolle, mens slaktevektene for kalv og ungdyr var på 29 og 47 kg. Til tross for noe lavere ungdyrvekter er bestanden fortsatt i god kondisjon. Observert kjønnsforhold i siste 3-års periode var,5 kolle per bukk i snitt. Vi anbefaler å holde oppe jakttrykket og fortsette med balanserte uttak på alder og kjønn, for å holde kontroll med bestandsveksten. 28