Elg og hjort i Aust-Agder Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur"

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur

2 Forord Utviklingen til bestandene av elg og hjort i Agder er ganske ulik. Mye av fokuset rettet mot elg har i mange år dreid seg om å bedre en svekket bestandskondisjon, og tetthetene er kraftig redusert. For hjort er situasjonen annerledes. Selv om tetthetene av hjort fremdeles er lave i mange områder, er bestanden på vei opp, og kondisjonen er god. Det er imidlertid elgen som utvilsomt er den mest betydningsfulle arten, og som vekker sterkest engasjement og følelser. Slik vil det også være i mange år enda. Det er likevel ikke til å komme utenom at mange har vært frustrerte over utviklingen man har opplevd siden 90-tallet, og at det fortsatt er delte meninger om veien videre. Vi jobber med elg og elgforvaltning i mange ulike områder, og utfordringene man står overfor varierer. Av og til får vi et inntrykk av at bekymringene og det «negative» fokuset kan få litt for stort spillerom. Vi vil derfor understreke at det ikke er noen grunn til å se for mørkt på fremtida. Både elg og hjort vil helt sikkert være en kilde til mange positive opplevelser, både for jegere og andre friluftsinteresserte, i åra som kommer! Vi må få takke Aust-Agder fylkeskommune for oppdraget med å sammenfatte den årlige rapporten om elg og hjort i Aust-Agder. En spesiell takk til Hans Fløystad, som har vært vår kontaktperson. Da vi skriver tilsvarende rapport for Vest-Agder, er som tidligere deler av rapporten felles for de to fylkene. Som vanlig vil vi også ønske alle jegere i Aust-Agder skitt jakt i 2013! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Magnus Stenbrenden Faun Naturforvaltning AS 2

3 Faun rapport : Tittel: Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Vurdering av elg- og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes, region og kommunenivå. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 84 Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: Telefon: Telefaks: Faun Naturforvaltning AS 3

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 7 Materiale... 7 Metode... 8 Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Resultater Hjortevilt og trafikk Flått og hjortelusflue Aust-Agder: Vurdering Aust-Agder Regionene Kyst Skog Setesdal Sammenlikninger med øvrige fylker i Norge Hjort Skogsfugl og hare Diskusjon Konklusjon Kommunene Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand: Valle Vegårshei: Åmli Faun Naturforvaltning AS 4

5 Sammendrag Vurdering av elg og hjortebestanden i Aust-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegerne under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes-, region- og kommunenivå. Fellingsresultat I 2012 ble det i følge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 1129 elg i Aust-Agder. Dette er en nedgang på 118 dyr fra Det ble felt 112 oksekalv, 121 kukalv, 241 stk. 1,5- årige okser, 173 stk. 1,5-årige kyr, 239 eldre okser og 243 eldre kyr. Dette gir en andel kalv på 20,5 %, en andel ungdyr på 37 %, en andel eldre okse på 21 % og en andel eldre ku på 21,5 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 54 %. Bestandsutvikling Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i Aust-Agder fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. De siste år ser man en tendens til noe mer stabilisering, selv om tettheten fortsatt er svakt fallende. I 2012 ble det sett 0,35 elg per dag, mens det i 2011 og 10 ble sett 0,38 elg per jegerdag. Kjønnsforholdet har vært relativt stabilt siden I 2012 ble det observert 1,72 ku per okse. Bestandskondisjon Den observerte kalv- og tvillingraten var i 2012 på hhv. 0,53 og 1,08. Siden tusenårskiftet har kalveratene holdt seg nokså stabile, men årets verdier viser en ytterligere nedgang fra Slaktevektene for kalv og ungdyr økte litt fra foregående år, med en gjennomsnittlig slaktevekt på hhv. 54 og 116 kg. Kalvvektene er de høyeste siden 2002, mens ungdyrvektene kun har vært på lavere nivå i 2010 og 11. Elg/ hjort og trafikk Utviklingen i antall trafikkulykker samsvarer godt med utviklingen i elgtetthet. Antall påkjørsler av elg blir stadig redusert, og i 2011/12 ble det drept 32 elg i Aust-Agder langs vei og jernbane til sammen. Dette er det laveste antallet trafikkdrept elg i hele perioden Til sammenlikning ble det i perioden drept gjennomsnittlig 117 elg årlig langs vei og jernbane i Aust-Agder. Målet om at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå i perioden , lå man per 2011 innenfor. Det ble til sammen felt 1504 elg og hjort under jakt, mens det ble drept 39 elg og hjort på vei og bane (1. april mars 2012). Dette utgjorde 2,6 % av jaktuttaket. Målet om at maksimalt 60 elg og hjort drepes årlig, som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel uavhengig av jaktuttakets størrelse, var man også godt innenfor i Gjennomsnittet for de tre siste årene er 52 drepte elg og hjort. Få hjort drepes i trafikken. I siste tiårsperiode er det gjennomsnittlig påkjørt og drept 2,6 hjort per år, for vei og jernbane samlet. Flått og Hjortelusflue Etter jakta 2012 har vi per dato mottatt tannkonvolutter for felt elg og hjort fra kommunene Risør, Grimstad, Froland og Vegårshei. Av disse er det kun gjort funn av hjortelusflue på ett felt dyr i Froland. Også i fjor ble det gjort et funn av hjortelusflue i Froland. Flått forekommer relativt vanlig, og er registrert på litt over halvparten av de felte dyra. Faun Naturforvaltning AS 5

6 Hjort I 2012 ble det ifølge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå felt 264 hjort. Av de felte dyra utgjorde kalv og ungdyr 48 %, voksen bukk 27 % og voksen hind 25 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 55 %. I 2012 er det registrert 5419 jegerdager, og 725 observasjoner gjennom egne «sett hjort» skjemaer. Dette gir 0,13 hjort sett per jegerdag. Kalveraten var på 0,53 kalv per kolle, mens det ble sett 1,43 hind per bukk. Hjorten i Aust Agder har gode vekter. Slaktevektmaterialet viser gjennomsnittsvekter for kalv på 30 kg, hunndyr på 1,5 år 42 kg, spissbukk 61 kg, voksen bukk 85 kg og voksen hind 62 kg. Vi understreker at slaktevektmaterialet fortsatt er noe begrenset, da det er lagt inn vekter for til sammen 78 dyr. Blant regionene ser man at bakgrunnsarealet bak hver felte hjort er klart lavest i «kyst». Antallsmessig er økningen i antall felte størst i «skogregionen», mens tettheten av hjort synes å ha stagnert i «Setesdal». Konklusjon Nedgangen i bestandskondisjon for elg synes for fylket samlet sett å være mer eller mindre stabilisert de siste årene. Selv om kalveratene var lave i 2012, viste slaktevektene for kalv og ungdyr en liten oppgang fra forrige år. I enkelte områder nærmer man seg tettheter vi tidligere har anbefalt som nødvendige for å bedre den generelle bestandskondisjonen. For fylket samlet anbefaler vi fremdeles å opprettholde et høyt jaktuttak, inntil man ser tydeligere tegn til en positiv trend i bestandskondisjon. Tiltak for å fremme en positiv jegerseleksjon, kan gjerne gjennomføres parallelt. Konfliktnivået mellom elg og trafikk er siden tidlig 90-tall kraftig redusert, og er innenfor de målsetningene man har satt som akseptable. Det blir stadig drept færre elg langs vei og jernbane i Aust-Agder. Tettheten av hjort synes stadig å øke, men fellingstallene har i perioden etter 2009 stagnert noe, trolig som følge av tøffe vintre. Dette gjelder særlig i indre strøk av fylket. Hjortebestanden synes å være i god kondisjon. Dagens jaktpress ser ut til å sørge for en kontrollert vekst i bestandene, samtidig som jaktuttaket, og de verdiene hjortejakta representerer, stadig øker. Faun Naturforvaltning AS 6

7 Materiale og metode Materiale Sett elg Data fra sett elg i Agder-fylkene har fra og med jakta 2008 blitt lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Dette gjelder både sett og felt elg, slaktevekter og sett hjort under elgjakt. Data for sett hare og skogsfugl er plottet i egne regneark siden hjorteviltregisteret ikke har noen registreringsmulighet for disse dataene. I 2012 er de samlede resultatene for sett skogsfugl og hare på kommunenivå plottet av fylkeskommunen og oversendt oss. Data for tidligere år ligger også inne i Hjorteviltregisteret etter at de ble overført fra elgbasen. For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres hjemmeside (www.hjortevilt.no). Data til Statistisk sentralbyrå Rapportering av felt elg og hjort til Statistisk sentralbyrå er gjort gjennom hjorteviltregisteret. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene i Agder er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data på på kommune og fylkesnivå for: -antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 03501). -utbytte av småviltjakta (tabell 03886). Sett hjort Data for sett hjort fra sett elg-skjema er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden Data for sett hjort i perioden er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. Som i fjor er det for enkelte kommuner lagt inn egne «sett hjort» data. Dette gjelder kommunene Arendal, Vegårshei, Lillesand, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Valle og Bykle. Felt hjort er hentet fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) frem til For 2008 ligger ikke data på kommunenivå. Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. For 2012 har vi brukt de tall kommunene har meldt inn til Statistisk sentralbyrå. Faun Naturforvaltning AS 7

8 Metode Datapresentasjon Vi har igjen valgt å bruke svart og hvitt i figurene så langt det går an. For de figurer og kart der det er hensiktsmessig, har vi brukt noe farge. Disse er ment å være i «utskriftsvennlig» layout. Tabellpresentasjon Vi har valgt å presentere dataene på liknende måte som i tidligere rapporter, men oppsettet er noe forandret. Det er rådata og ikke ferdig utregnede indekser som er presentert i tabellene. Dette for å gjøre det etterprøvbart for andre. Alle data for kommune/ fylke/ region er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises det opplysninger for sette og felte elg (hentet fra Hjorteviltregisteret), samt registrert avgang langs vei og jernbane fordelt på år (hentet fra SSB). Under sette og felte elg, er SSB talla for tellende areal, antall fellingstillatelser og de offisielle fellingstallene oppgitt. Disse kan avvike noe fra fellingstallene oppgitt i Hjorteviltregisteret, dersom ikke alle «sett elg» skjema er lagt inn. I tabellene er det videre gitt rådata for sett elg. For Aust-Agder har man data for perioden , mens i Vest-Agder har man data for perioden Dersom ikke annet er nevnt er disse hentet direkte fra Hjorteviltregisteret. Antall sette hjort under elgjakt i perioden (Aust-Agder) og , unntatt 2001 (Vest-Agder), samt felte hjort fordelt på alder og kjønn er presentert i en egen tabell. Vi mangler fordelingen på kommunenivå for felte hjort i I høyre del av denne tabellen er det oppgitt gjennomsnittlige slaktevekter for elgkalver og ungdyr av elg (begge kjønn). I Vest-Agder har en del kommuner disse dataene helt fra 1989, mens data i Aust-Agder går tilbake til Nederst vises antall sett elg», «sett hjort» og «sett småvilt» skjema som er samlet inn i perioden Fortsatt brukes det noe forskjellige typer registreringsskjema for sett elg. Enkelte har ikke mulighet for å registrere «sett hjort under elgjakt» eller «sett hare og skogsfugl». Oversikt over antall «sett skogsfugl og hare», er oversendt oss fra fylkeskommunen. Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune. De er satt opp i samme mønster for den enkelte kommune. For Aust-Agder viser figurene data for perioden , mens for Vest-Agder viser figurene data for perioden Slaktevektfigurene viser bare data for den perioden den enkelte kommune har data for, og dette varierer mellom kommunene. I fellingstallfigurene har vi benyttet SSB-tall for felte elg i perioden Og bare SSB-tall for felte hjort med unntak av 2008 hvor egne (totale tall) er benyttet. Felte elg. Øvre venstre figur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre okser og eldre kyr. Kalv- og ungdyr er ikke fordelt på kjønn. Skutt av sett. Øvre høyre figur viser skutt av sett for henholdsvis okser, kyr og kalv. Indeksen er presentert i % og viser forholdet mellom antall skutte og antall «sette» elg i de tre kategoriene. Skutt av sett er et mål for jaktpress. Forskjellene i skutt av sett mellom de ulike kategoriene viser hvilke dyr som lever «farligst» Faun Naturforvaltning AS 8

9 under jakta. For å vurdere det totale jaktpresset må skutt av sett også vurderes i sammenheng med antall jegerdager. Under praktisk jakt er ikke en hver observasjon en reell skuddsjanse. Når skutt av sett nærmer seg 50 % kan dette erfaringsmessig tolkes som at nær alle reelle skuddsjanser benyttes. Elgtetthet og trafikkdrepte. Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som sett per dag. Sett per dag = antall elg sett totalt dividert med antall jegerdagsverk. Samtidig vises antall trafikkdrepte elg fordelt på veg og jernbane i samme delfigur. Kjønnsforhold. Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ku sett per okse. Ku sett per okse = Antall sette kyr totalt dividert med antall sette okser. Kalverate. Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som kalv sett per ku. Kalv sett per ku = Antall sette kalver dividert med totalt antall sette kyr (enslig ku, ku med en kalv, og ku med 2 kalver). Nest nederste høyre delfigur viser kalv per kalveku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). Kalv per kalveku = ((2*antall sette ku med 2 kalv) + antall sette ku med 1 kalv)/ (antall sette ku med 2 kalv + antall sette ku med 1 kalv). Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver og ungdyr. Det er vist 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). Nedre høyre delfigur viser hjortetetthet målt som sett hjort per elgjaktdag, og antall felte dyr. Sett hjort per elgjaktdag = totalt antall sette hjort dividert med antall jegerdager på elg. De felte dyra er vist fordelt etter antall eldre hind, eldre bukk, ungdyr og kalv. I størst mulig grad har vi prøvd å la skalaen på sett hjort per dag tilsvare skalaen til sett elg per dag justert med en 10-gang. Anbefalinger/ kommunale mål Etter den nye hjorteviltforskriften, som trådte i kraft den 15. februar 2012, er kommunenes rolle i forvaltningen ytterligere fremhevet. De skal nå vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av hjortevilt, som også skal være etterprøvbare. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. De fylkeskommunale målsettingene, som ble vedtatt for perioden , er videre sentrale som ramme for de vurderinger og anbefalinger vi gir. Disse tas i første rekke på bakgrunn av bestandskondisjon for elg og hjort, «sett elg» data, samt trafikkulykker med hjortevilt inkludert. På generelt grunnlag vurderes skogskader/beitepress både med tanke på økonomisk tap for grunneier, forringelse av fremtidig fôrproduksjon, og ut i fra et «biologisk mangfold» perspektiv. Andre momenter som kan være aktuelle er problematikken rundt hjortevilt- hjortelusflue og flått. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess sikrere blir datagrunnlaget. Dette fører igjen til at konfidensintervallene blir smalere. Faun Naturforvaltning AS 9

10 Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder Overordnet målsetting: Aust-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring og friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. Delmål: 1. Fylkeskommunen som tilrettelegger og kontrollør Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner og bedrifter bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal aktivt bidra med faglige innspill til kommunene, bestandsplanområder og jegere, samt legge til rette for samarbeid og FoUarbeid i regionen. Alle kommunene skal innen 2013 benytte det nasjonale Hjorteviltregisteret til rapportering av fallvilt, sett elg/sett hjort og fellingsresultater. Sett hjort skal benyttes i alle kommuner med høyere fellingstall enn 30 hjort per år. Fylkeskommunen skal kontrollere at kommunene gjennomfører sine plikter i hjorteviltforvaltningen, med særlig vekt på å følge opp bruken av Hjorteviltregisteret. 2. Jaktorganisering Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i bestandsplanområder som kan drive reell stammevis forvaltning. Det er et mål at innen 2015 skal 75 % av tellende areal ligge i bestandsplanområder som dekker hele kommunen, utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har et areal som er minst 30x minstearealet for elg. Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike bestandsplanområder skal ha et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg og hjort. 3. Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige 120 kg i Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden legge grunnlaget for å overvåke hjortens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for hjort. Faun Naturforvaltning AS 10

11 4. Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 60 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. 5. Elg/ hjort og skog/innmark Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Aust-Agder skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå. 6. Elg/ hjort som næring Det er et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser og inntjening for landbruksnæringen skal økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av tradisjonell bygdejakt med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. 7. Elg/ hjort og biologisk mangfold Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 8. Naturopplevelser og jegerrekruttering Elgjakta (og hjortejakta) skal være et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i kjønn og alder blant jegerne. I 2015 er målet at det skal være minst 3000 elgjegere og 2000 hjortejegere i Aust-Agder. Elg og hjort skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser. Faun Naturforvaltning AS 11

12 Resultater Hjortevilt og trafikk Den høyeste avgangen av elg drept langs vei og jernbane hadde man på første halvdel av 90-tallet (Figur 1). I perioden ble det i gjennomsnitt drept 117 elg årlig langs vei og jernbane i Aust-Agder. I 1993 ble totalt 269 elg drept i møte med bil eller tog i Agder, hvorav 179 i av disse i Aust-Agder. Utviklingen i antall trafikkulykker samsvarer godt med utviklingen i elgtetthet. Utover tetthet vil også snødybde om vinteren, samt trafikkmengde være av betydning for antall påkjørsler mellom år og over tid. I 2011/12 ble det til sammen drept 32 elg i Aust-Agder og 15 elg i Vest-Agder som følge av påkjørsler. Samlet sett er dette det laveste antallet trafikkdrept elg i hele perioden , og utgjør kun 17 % av antall trafikkdrept elg i Agder-fylkene i 1993/94. Figur 1. Totalt antall trafikkdrept elg (bil og tog) i Aust- og Vest Agder i perioden Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra I foregående rapporter har vi sammenliknet forholdet mellom antall felt elg under ordinær jakt, og antall elg drept i trafikken. Vi har i år gjort den samme fremstillingen for siste treårsperiode, dvs. perioden (Figur 2). Man merker seg at det er store forskjeller mellom kommunene. I Aust-Agder utmerker kommunene Bygland, Birkenes og Åmli seg, med et høyt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrepte elg. I Vest-Agder er det kommunene Åseral, Marnardal, Farsund og Audnedal som har det relativt sett laveste konfliktnivået. I de to sistnevnte kommunene er det ikke registrert elg drept i trafikken i siste treårsperiode. I Vest-Agder står togulykker naturlig nok for en liten andel av påkjørslene. Det gjelder også for Aust-Agder, men i Vegårshei, Gjerstad, Froland, Birkenes og Åmli, er det i siste treårsperiode drept flere elg langs jernbanen enn langs veiene. Faun Naturforvaltning AS 12

13 Antall Antall Sett i forhold til målet om at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 3 % av jaktuttaket på fylkesnivå i perioden , lå man i 2011 innenfor målsettingen. Det ble til sammen felt 1504 elg og hjort under jakt, mens det ble drept 39 elg og hjort på vei og bane (1. april mars 2012). Dette utgjorde 2,6 % av jaktuttaket. Målet om at maksimalt 60 elg og hjort drepes årlig, som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel uavhengig av jaktuttakets størrelse, var man også godt innenfor i Gjennomsnittet for de tre siste årene er 52 drepte elg og hjort i trafikken : Felt elg per trafikkdrept Bilandel Togandel : Felt elg per trafikkdrept Bilandel Togandel Figur 2. Antall felt elg under jakt per trafikkdrepte for perioden for kommuner i Aust- (øvre delfigur) og Vest-Agder (nedre delfigur). I kommunene Farsund og Audnedal i Vest-Agder er det ikke registrert trafikkdrept elg i perioden. Andel bildrepte med svart og andel togdrepte med grått. Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. Data fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). Faun Naturforvaltning AS 13

14 Sett i forhold til de fylkesvise målsettingene om at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 10 % i noen enkeltkommune i perioden , er nær alle kommuner innenfor målet basert på gjennomsnittstallene for perioden I Iveland utgjør antall trafikkdrept elg 13 % av jaktutbyttet i denne perioden. Dette skyldes hovedsakelig et høyt antall trafikkdrepte elg i Mens de fleste kommuner er godt innenfor målsetningen, har likevel enkelte kommuner fortsatt et relativt lavt jaktutbytte i forhold til avgangen gjennom trafikk. Årvisse variasjoner gjør også at trafikkdrept elg og hjort i noen kommuner, har vært mer enn 10 % av jaktutbytte i enkelte år. I takt med at hjortetetthetene øker over tid, kan det være interessant å se på den registrerte avgangen av hjort langs vei og jernbane (Figur 3). Foreløpig er antall trafikkulykker med hjort involvert på et lavt nivå. I Aust- og Vest Agder har det i siste tiårsperiode gjennomsnittlig blitt drept hhv. 2,6 og 1 hjort årlig, for vei og jernbane samlet. Man merker seg likevel at antall påkjørsler i Aust-Agder viser indikasjoner på en økning i siste periode. Figur 3. Totalt antall trafikkdrept hjort (bil og tog) i Aust- og Vest Agder i perioden Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra Faun Naturforvaltning AS 14

15 Flått og hjortelusflue Per dato har vi mottatt og lagt inn tenner til aldersanalyse fra elg og hjort felt i 2012 for kommunene Risør, Grimstad, Froland og Vegårshei (Tabell 1). Av disse er det kun gjort funn av hjortelusflue på ett individ felt i Froland. Også i fjor ble det gjort funn av hjortelusflue i Froland, men også da kun på en felt elg. Flått forekommer på litt over halvparten av de felte dyra, der forekomst/eventuelt ikke forekomst, er registrert. Nytt i fjor, var at hjortelusflua syntes å ha etablert seg i Lillesand, der den forekom på flere felte dyr. Per dato har vi ikke mottatt tannkonvolutter derfra etter jakt Vi kan derfor ikke si noe om den videre forekomsten på bakgrunn av registreringer på felte dyr. For mer informasjon om flått og hjortelusflue, viser vi til samt tidligere rapporter 1 2. Tabell 1: Oversikt over registrerte flått og hjortelusflue på felt elg og hjort i Aust Agder i 2012, som er innlevert til Faun Naturforvaltning AS for aldersanalyse. Risør Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%) Ingen Få En del Mange Sum Ikke reg. 2 2 Grimstad Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%) Ingen Få En del Mange Sum Ikke reg Vegårshei Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%) Ingen Få En del Mange Sum Ikke reg Froland Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%) Ingen Få En del Mange Sum Ikke reg Aust-Agder Flått Andel (%) Hjortelusflue Andel (%) Ingen Få En del Mange Sum Ikke reg Gangsei, L.E Elg og hjort i Aust-Agder Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 2 Stenbrenden, M Elg og hjort i Aust-Agder Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 15

16 Aust-Agder: Faun Naturforvaltning AS 16

17 Faun Naturforvaltning AS 17

18 Vurdering Aust-Agder Fellingsresultat I 2012 ble det i følge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 1129 elg i Aust-Agder. Dette er en nedgang på 118 dyr fra Det ble felt 112 oksekalv, 121 kukalv, 241 stk. 1,5- årige okser, 173 stk. 1,5-årige kyr, 239 eldre okser og 243 eldre kyr. Dette gir en andel kalv på 20,5 %, en andel ungdyr på 37 %, en andel eldre okse på 21 % og en andel eldre ku på 21,5 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en andel hanndyr på 54 %. Det ble i Aust-Agder felt 264 hjort i Jaktpress I 2012 ble det i følge «sett elg» skjemaene lagt ned jegerdagsverk. Dette er den laveste jaktinnsatsen siden Jaktpresset på okser er noe redusert de to siste årene, og «skutt av sett» ligger i underkant av 30 %. I perioden ble jaktpresset på kyr svakt redusert, og i 2012 ble om lag 14 % av de sette kyrne skutt. Jaktpresset på kalv økte svakt i 2012 til om lag 15 % «skutte av sette». Bestandsutvikling Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i Aust-Agder fra 1991 til godt ut på 2000-tallet. De siste år ser man en tendens til noe mer stabilisering, selv om tettheten fortsatt er svakt fallende. I 2012 ble det sett 0,35 elg per dag, mens det i 2011 og 10 ble sett 0,38 elg per jegerdag. Kjønnsforholdet har vært relativt stabilt siden I 2012 ble det observert 1,72 ku per okse. I perioden hadde man et skjevere kjønnsforhold (>2 ku per okse). Bestandskondisjon Den observerte kalv- og tvillingraten var i 2012 på hhv. 0,53 og 1,08. Siden tusenårskiftet har kalveratene holdt seg nokså stabile, men årets verdier viser en ytterligere nedgang fra Slaktevektene for kalv og ungdyr økte litt fra foregående år, med en gjennomsnittlig slaktevekt på hhv. 54 og 116 kg. Kalvvektene er de høyeste siden 2002, mens ungdyrvektene kun har vært på lavere nivå i 2010 og 11. Gjennomsnittsvektene for eldre kyr og okser har vært relativt stabile i siste 10-års periode, riktignok med årlige variasjoner. I 2012 veide de eldre oksene i snitt 186 kg, mens kyrne hadde en snittvekt på 162 kg. Sett hjort i elgjakta I perioden ser man en forholdsvis jevn stigning i «sett hjort i elgjakta», men tettheten målt som sett per dag har aldri vært over 0,06. Både tettheten, målt som sett per dag, og fellingstallene har stagnert noe de to siste åra, selv om det fortsatt er en økning. Basert på egne «sett hjort data» ble det i 2012 sett 725 hjort, fordelt på 5419 jegerdager, noe som gir en sett per dag verdi på 0,13. Faun Naturforvaltning AS 18

19 Regionene Vi har fortsatt med den samme regioninndelingen fra tidligere år. «Kyst» består av kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør, skog av kommunene Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes, Froland, Åmli, Vegårshei og Gjerstad og Setesdal av kommunene Bygland, Valle og Bykle. Kart over Aust-Agder fylke, med kommunenes beliggenhet og antall felt elg per 10 km 2 i 2012, er oversendt oss fra Aust Agder fylkeskommune (Figur 4). Vi gjør oppmerksom på at vi mangler data for sette og felte elg i Bygland i 1997, og for Arendal i 1991/92. Dette vil i noen grad påvirke resultatene for hhv. regionene «Setesdal» og «Kyst», samt Aust-Agder fylke som helhet de aktuelle årene. Figur 4. Kart over Aust-Agder fylke, med kommunegrenser og antall felt elg per km 2 i Kartet er oversendt oss fra Aust-Agder Fylkeskommune. Faun Naturforvaltning AS 19

20 Kyst Faun Naturforvaltning AS 20

21 Faun Naturforvaltning AS 21

22 Skog Faun Naturforvaltning AS 22

23 Faun Naturforvaltning AS 23

24 Setesdal Faun Naturforvaltning AS 24

25 Faun Naturforvaltning AS 25

26 Vurdering Vi har de siste årene påpekt at regionene ser ut til å bli likere og likere, både med hensyn til elgtetthet, jaktpress og kalverater. Jaktuttaket har relativt sett vært mest stabilt over tid i «Setesdal». Samtidig har man her det største fallet i antall skutte de siste årene. I siste tiårsperiode har man hatt et noe høyere jakttrykk på okser i «Setesdal». Per 2012 blir færre enn 30 % av de observerte oksene skutt i alle regioner. Jaktpresset på kyr og kalv tilsvarer mellom 10 og 15 % «skutte av sette» i alle regioner, og er dermed på et jevnt nivå. I «Kyst» hadde man i perioden et stabilt kjønnsforhold, på et noe jevnere nivå, enn i «Skog» og «Setesdal». Men i 2012 fikk man her et noe skjevere kjønnsforhold enn i de andre regionene. Også tvillingraten falt til lavere nivå i «Kyst» i Per 2012 var slaktevektene for kalv og ungdyr som følger; «Kyst», hhv. 50 og 114 kg, «Skog», hhv. 53 og 114 kg, og «Setesdal» hhv. 58 og 122 kg. I Kyst var slaktevektene på samme nivå som i 2011, mens man i «Skog» og «Setesdal» så en liten oppgang for både kalver og ungdyr. Kalveraten synes fortsatt å være fallende i «Kyst», mens den i «Skog» og «Setesdal» synes å være stabilisert. Trenden i «sett hjort per jegerdag» synes å ha stagnert i «Setesdal», mens man i større grad ser en fortsatt stigende trend i «Kyst» og «Skog». Den samme utviklingen ser man i fellingstallene. I 2012 ble det felt 67 hjort i «Kyst», 162 hjort i «Skog» og 35 hjort i «Setesdal». Bakgrunnsarealet for hver felte hjort er klart lavest i «Kyst», med ca daa bak hvert felte dyr. Faun Naturforvaltning AS 26

27 Sammenlikninger med øvrige fylker i Norge For 2012 har vi sammenliknet «sett per dag», kalverate, kjønnsforhold og slaktevekter for kalv i Aust-Agder med tilsvarende gjennomsnittsverdier for andre fylker i Norge (Figur 5 og 6). Elgtettheten, målt som «sett per dag, ser per 2012 ut til å ligge på et lavere nivå i Aust- Agder, sammenliknet med landet for øvrig. «Sett per dag» verdien er på omtrent samme nivå som i Vestfold, Telemark og Vest-Agder. Det er nå i Trøndelagsfylkene, sammen med Nordland og Troms det observeres flest elg per jegerdag. De tyngste kalvene finner man i Østfold og Troms (hhv. 69 og 70 kg). Så følger Akershus, Hedmark og Nordland. Vestfold, Agder-fylkene og Telemark hadde de laveste slaktevektene for kalv i Kjønnsforholdet er «skjevest» i Hedmark og Trøndelagsfylkene. I disse fylkene ser man 2 kyr eller mer per okse. Finnmark utmerker seg med et jevnt kjønnsforhold. Det ble her observert 1,05 ku per okse i Aust-Agder ligger «midt på treet» med ca. 1,7 ku per okse. Når det gjelder kalvrater ser man at Østfold ligger klart høyere enn alle andre fylker. Nærmest følger Akershus, Nordland og Troms, alle med kalv per ku verdier over 0,7. Vestfold, Telemark og Agder-fylkene hadde de laveste kalvratene i Det er viktig å merke seg at resultatene fremstilt i Figur 5 og 6, kun gir et øyeblikksbilde per Historien har selvsagt mye å si for hvordan verdiene bør tolkes. Vi synes det er et viktig poeng at man i Østfold i stor grad har hatt stabilitet over tid, dette gjelder både «sett per dag», kalvrater, kjønnsforhold og slaktevekter. Elgtettheten, målt som sett per dag, har endret seg betydelig i de ulike fylkene gjennom siste 20-årsperiode. Generelt ser man at elgtettheten er redusert på Øst- og Sørlandet, mens tetthetene er på vei opp nord i landet. For 20 år siden hadde man langt høyere tettheter av elg på Øst- og Sørlandet enn i de nordligste fylkene. Faun Naturforvaltning AS 27

28 Figur 5: «Sett elg per jegerdag» (øvre delfigur) og slaktevekter for kalv (nedre delfigur) i utvalgte fylker i Norge i Verdier fra Aust-Agder markert med vannrett, rød strek. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Faun Naturforvaltning AS 28

29 Figur 6: Kalvrate/kalv per ku (øvre delfigur) og ku per okse (nedre delfigur) i utvalgte fylker i Norge i Verdier fra Aust-Agder markert med vannrett, rød strek. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Faun Naturforvaltning AS 29

30 Antall Hjort Fellingstallene for hjort på «Østlandet» fortsetter å stige i et nokså jevnt tempo, selv om veksten i antall felte dyr stagnerte noe i 2011 (Figur 7). Den samlede avskytningen i fylkene Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest Agder viser at det ble felt 1952 hjort i De endelig fellingstallene for 2012 er ikke klare Skutte hjort "Østlandet" Figur 7: Antall skutte hjort på Østlandet (fylkene Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder) i perioden etter data fra I perioden , lå det årlige fellingstallet for hjort i Aust Agder under 50 felte dyr. Etter en liten økning i neste treårsperiode, så man en kraftig vekst i avskytningen frem til og med 2009 (Figur 8). I perioden etter 2009 har veksten i avskytningen stagnert, men viser fortsatt en økning. I 2012 ble det ifølge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå felt 264 hjort. Dette er nok en ny fellingsrekord for Aust-Agder og det 7. året på rad at avskytningen øker. Av de felte dyra utgjorde kalv og ungdyr 48 %, voksen bukk 27 % og voksen hind 25 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 55 %. «Sett hjort» materialet lagt inn i Hjorteviltregisteret får et stadig større omfang. I 2012 er det registrert 5419 jegerdager, og 725 observasjoner. Dette gir 0,13 hjort sett per jegerdag. Kalveraten var på 0,53 kalv per kolle, mens det ble sett 1,43 hind per bukk. Faun Naturforvaltning AS 30

31 Antall 300 Felte hjort Aust Agder Eldre bukk Eldre hind Ungdyr Kalv Figur 8. Felte hjort i Aust-Agder i perioden fordelt på kalv, ungdyr, eldre hind og eldre bukk. Data fra Som man ser er hjortetettheten i Agder fortsatt på et svært lavt nivå samlet sett, om man sammenlikner med de store «hjortefylkene» på Vestlandet (Figur 9). I Aust-Agder ser man omtrent like mange hjort per dag som i Telemark, mens Buskerud ligger noe høyere. I Vest- Agder gikk «sett per dag» en del opp i Selv om tettheten for fylket samlet synes lav, vil den store variasjonen i utbredelse gi store lokale forskjeller. Enkelte steder i Agder har man betydelige tettheter per i dag. Man ser tydelig at Østlandshjorten er i god kondisjon, og slaktevektene for både kalv og voksen bukk ligger betydelig høyere enn i vestlandsfylkene. Også hjorten i Aust Agder må sies å ha gode vekter (Figur 9). Slaktevektmaterialet viser gjennomsnittsvekter for kalv på 30 kg, hunndyr på 1,5 år 42 kg, spissbukk 61 kg, voksen bukk 85 kg og voksen hind 62 kg. Vi understreker at slaktevektmaterialet fortsatt er noe begrenset, da det er lagt inn vekter for til sammen 78 dyr. De aller tyngste hjortene har man per 2012 i Buskerud, der de gjennomsnittlige kalvvektene i 2012 var på 32 kg, og de voksne bukkene i snitt veide 103 kg. Aust-Agder ser ut til å ligge i en mellomstilling, men vektene må alt i alt sies å være på gode nivå. Per 2012 har vi vekt og aldersdata for 60 bukker 2,5 år eller eldre felt i Aust-Agder i perioden Bukker på 4,5 år eller eldre har en gjennomsnittsvekt på 106 kg, og fra 3,5 års alder og oppover ligger taggantallet på i gjennomsnitt. Av de eldre bukkene i Aust-Agder ser det derfor ut til å være en høy andel «trofedyr». Faun Naturforvaltning AS 31

32 Figur 9. «Sett hjort per dag» (øvre delfigur), slaktevekter for kalv (midtre delfigur) og slaktevekter for voksen bukk (nedre delfigur) i utvalgte fylker i Norge i Verdier for Aust-Agder markert med rød, vannrett strek. Data hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Faun Naturforvaltning AS 32

33 Skogsfugl og hare Data for sett skogsfugl og hare er samlet inn gjennom de ordinære sett elg skjemaene i både Aust og-vest-agder. Vi har data fra og med sesongen I tidligere rapporter har vi ikke kommentert disse videre, ut over at resultatene er presentert i oversiktstabeller på fylke, region og kommunenivå. Vi er bedt om å gi en kort presentasjon av tallene, samt gi en generell vurdering av verdien knyttet til innsamling av disse. Vi har valgt å presentere tallene for de respektive fylker som helhet, da det gir et noe mer «robust» grunnlag for sammenlikning. Tallene er også presentert direkte som antall observasjoner. Det er med andre ord ikke tatt høyde for jaktinnsats (jegerdagsverk) eller antall skjema med innrapporterte observasjoner. Dette er trolig heller ingen stor feilkilde. Som man ser er det et godt samsvar mellom antall observasjoner av både hare og skogsfugl i Aust- og Vest Agder (Figur 10). Trenden er også den samme over tid i begge fylker. Høsten 2010 peker seg ut med et høyt antall observasjoner. Deretter faller antall observasjoner til lavere nivå i 2011 og 12. Fellingsstatistikken til Statistisk sentralbyrå i perioden følger det samme mønsteret. I 2010 ble det felt flest skogsfugl, i alt stk. fordelt på i Aust- og i Vest-Agder. Resultatene indikerer at det sannsynligvis er mulig å skaffe til veie en brukbar indeks for utviklingen i småviltbestandene over tid, gjennom observasjoner gjort under elgjakta. Spørsmålet videre er om dette er verdt det ekstra arbeidet, og om dette gir kunnskap som ellers ikke ville vært skaffet til veie. På den en siden kan man argumentere for at ekstra arbeidet med å føre observasjoner over sett hare og skogsfugl, ikke er stor. Det er også «synd» å slutte med dette når man først er i gang, og har et visst materiale. Samtidig kan man sette spørsmålstegn ved verdien av disse dataene, da det er stor variasjon i kvaliteten og innsatsen som legges ned i å samle inn observasjoner, både mellom kommuner og mellom vald i de enkelte kommuner i begge fylker. Videre er spørsmålet hvordan dataene kan komme til nytte? Om man velger å kutte ut «sett hare og skogsfugl» i fremtiden vil man hovedsakelig miste en potensielt troverdig indeks/dokumentasjon for utviklingen og svingninger i bestandene over tid. Om man velger å fortsette med denne datainnsamlingen må man sørge for at: 1) Alle jaktfeltene får utdelt de samme «sett elg» skjemaene, hvor rapporteringsmulighet for skogsfugl og hare finnes. I dag benyttes ulike typer skjemaer. 2) Man oppfordrer til en konsekvent innrapportering av observasjoner. Dette forutsetter igjen at det er vilje og interesse blant flertallet av jegerne for å bidra med slike registreringer. Dette vil sørge for at kvaliteten og troverdigheten til dataene bedres, noe som er nødvendig dersom man ønsker å fortsette med ordningen. Faun Naturforvaltning AS 33

34 Figur 10. Antall sett hare (øvre delfigur) og skogsfugl (nedre delfigur) under elgjakt i Aust- og Vest-Agder i perioden Data samlet inn fra sett elg skjema. I nedre delfigur vises også antall felte skogsfugl (storfugl og orrfugl samlet) i begge Agder-fylkene i perioden (tall fra Statistisk sentralbyrå, Faun Naturforvaltning AS 34

35 Slaktevekt (kg) kalv 2012 Diskusjon Situasjonen i Aust-Agder synes å være inne i en relativt stabil fase. Elgtettheten synes fortsatt å vise en svakt synkende tendens, mens nedgangen i bestandskondisjon samlet sett mer eller mindre synes å være stabilisert. Tettheten, målt som «sett per dag», plasserer Aust-Agder i nedre sjikt blant fylkene i Norge. Om en ser bort fra Trøndelagsfylkene, Nordland og Troms, er det imidlertid ikke store forskjeller i «sett per dag» på fylkesnivå. Som bemerket til verdiene vist i Figur 5, sier ikke disse noe om den historiske utviklingen. For å illustrere dette kan man sammenlikne utviklingen i Aust-Agder og Østfold, hvor man per i dag ser hhv. 0,35 og 0,40 elg per jegerdag. I Aust-Agder har man de siste 20 årene hatt en jevn nedgang i elgtetthet, mens man i Østfold har hatt 20 år med mer eller mindre sammenhengende økning. Gitt de samme kalvratene ville man kommet ut nokså likt i «sett per dag» i disse to fylkene i Om man ser på gjennomsnittlige «sett per dag» verdier for fylkene på Sør- og Østlandet i perioden , og slaktevekter for kalv per 2012, kan man se en synkende tendens for kalvvektene med økende tetthet i foregående periode. Det synes klart at mønsteret man ser i dag, i stor grad er en følge av tidsforsinkede effekter, etter nedgangen i bestandskondisjon man opplevde på 90-tallet Slaktevekter kalv og "sett per dag" ,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 Gjennomsnittlig "sett per dag" Figur 11. Gjennomsnittlig antall elg «sett per dag» i perioden , og gjennomsnittlige slaktevekter for kalv i 2012 for fylkene Østfold, Akershus, Hedmark Oppland, Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest-Agder. Ett punkt per fylke. Agder fylkene merket med rødt. Data hentet fra Hjorteviltregisteret, I 2012 publiserte NINA sin oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt Her gis en oversikt over utviklingen til elg, hjort og villrein på ulike geografiske nivå, samt avskytning, bestandstetthet og bestandsstruktur. Her drøftes også ulike faktorer 3 Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstrøm, F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno, M Hjortevilt Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport s. Faun Naturforvaltning AS 35

36 som kan tenkes å forklare den utviklingen man har sett. Selv om ikke Aust-Agder inngår i Overvåkingsprogrammet, kan man trekke store likhetstrekk med Vest-Agder, som har vært med i programmet siden Data er samlet inn fra felte dyr i kommunene Songdalen, Marnardal, Audnedal og Vennesla. Noen av resultatene er kort oppsummert som følger: For perioden har det vært en økning i gjennomsnittsalder for skutte eldre okser, men kyrnes gjennomsnittsalder er noe redusert. Gjennomsnittsalderen blant skutte kyr er likevel høy i Vest-Agder, sammenliknet med andre områder. Det samme er tilfellet i Vestfold/Telemark. Slaktevektene for kalv og ungdyr viser en nedgang gjennom perioden tilsvarende hhv. 0,58 og 0,54 kg pr. år. Mens man for kyr ser en nedgang i gjennomsnittsvekter tilsvarende 0,31 kg pr. år, ser man ingen lineær nedgang i oksevektene. Eggstokkanalysene viser at tilnærmet alle kyr (> 95 %) i aldersklassen 5-12 år kommer med kalv hvert år, men færre enn 10 % av alle 2-åringer gjør det samme. Tvillingratene som registreres fra eggstokkene er relativt lave, og samsvarer med tvillingratene som registreres av jegerne under jakta. Det var ingen statistisk sikker trend i andelen kalveproduserende kyr gjennom overvåkingsperioden. Dette indikerer at kyrne i Vest-Agder får eggløsning ved en lavere vekt nå enn tidligere. For nær alle overvåkingsområdene i Norge har man sett en nedgang i slaktevekter og rekrutteringsrater siden Et unntak er i Oppland og delvis i Troms. Årsakene til den generelle nedgangen i vekter og rekrutteringsrater drøftes. Forskerne tror de viktigste årsakene til de observerte endringene skyldes endringer i klima og bestandstetthet. At mye av variasjonen fra år til år i slaktevekter og rekrutteringsrater kan forklares av varierende værforhold og start på vekstsesongen, er sannsynlig. Det er derimot usikkert hvorvidt klimavariasjon også kan forklare den omfattende nedgangen i bestandskondisjon man har sett over tid. Den generelle trenden med økende sommertemperatur, vil i utgangspunktet være negativt, da dette er antatt å føre til at plantenes veksthastighet øker, og tilsvarende reduserer perioden plantene er lettfordøyelige. Samtidig er det slik at en tidlig vår er positivt for å oppnå gode vekter om høsten. Dette har sannsynligvis sammenheng med at elgen tidligere kan gå over fra vintertil sommerbeite. En optimal sommer for en elg vil således være en tidlig start på vekstsesongen, etterfulgt av en kjølig sommer som strekker ut perioden plantene er i vekst. Det konkluderes med at betydningen av disse motstridende effektene og andre klimatiske forhold på vekst og reproduksjon i overvåkingsprogrammene bør vies mer detaljerte analyser. For mer informasjon om resultatene fra Overvåkingsprogrammet, vil vi henvise til denne rapporten 3. Vi er opptatt av rådgivning rundt hvilken elgtetthet man bør holde seg med. I tillegg til at elgtettheten er avgjørende for bestandskondisjonen og produksjonsevnen, vil den også påvirke kostnadene den påfører andre samfunnsinteresser. Med et bærekraftig beitepress over tid, vil med stor sannsynlighet også kostnadene holdes på et akseptabelt nivå. Hvilken avskytningsprofil man ønsker kan variere mellom områder, og innenfor de rammene kommunene setter, ligger dette også innenfor rettighetshavernes og bestandsplanområdenes handlingsrom. Vi har ingen klare oppfatninger av hva som er Faun Naturforvaltning AS 36

37 «riktig» kalvandel, kjønnsforhold osv., noe vi utførlig har gjort greie for i tidligere rapporter 4. Man kan allikevel ha en bevisst strategi ut i fra hva en ønsker med bestanden for øvrig, og vi synes også det kan være riktig å velge det man har «tro på». Andre tiltak for å stimulere til positiv jegerseleksjon, kan også gjennomføres. Dette kan være skrapdyrordninger, takkebegrensninger for okser, mm. Etter vårt syn er det imidlertid noen forutsetninger som bør ligge til grunn for at dette skal være hensiktsmessig. For det første bør slike tiltak gjennomføres over større områder. Alle kjenner til det klassiske eksempelet; «om ikke jeg skyter storoksen, så faller den hos naboen». Videre bør det være vilje og tro på å gjennomføre de mål om uttak man setter seg, selv om det kan koste litt ekstra jaktinnsats å få det til. Vi er også tilhengere av «enkle» avskytingsregimer. En jeger bør aldri være i tvil om et dyr er tillatt felt eller ikke. Tiltakene bør etter vår mening derfor i minst mulig grad komplisere og vanskeliggjøre jakta. I 2012 ble det en ny nedgang i «sett per dag» for Aust-Agder fylke som helhet. For enkelte kommuner nærmer man seg nå tettheter, målt som «sett per dag», som vi tidligere har anbefalt som nødvendige for å bedre den generelle bestandskondisjonen. Her kan man nok stabilisere bestandsstørrelsen, snarere enn en videre reduksjon, da man sannsynligvis nærmer seg tettheter som er «bærekraftige» over tid. Med en bedret bestandskondisjon på sikt, kan man ha samme vinterstamme som i dag, men ha noe høyere fellingstall over tid. Selv om man per i dag har en fornuftig elgtetthet, vil det ta tid før dette gir seg utslag i merkbart bedret kondisjon. Som referert fra «Overvåkingsprogrammet for hjortevilt», ser man indikasjoner på at kyrne i Vest-Agder får eggløsning ved en lavere vekt nå enn tidligere. En situasjon der «små dyr avler små dyr» vil forsterke virkningen og varigheten av kondisjonsnedgangen man har opplevd. I hvor stor grad dette «setter seg» i stammen, og hvordan dette f.eks. påvirker utviklingen videre gitt en økt næringstilgang, er uvisst. Likedan er det også uvisst hvordan dette allerede i dag påvirker situasjonen man er vitne til. Kalveratene for fylket samlet sett var lave i 2012, men man legger merke til at vektene viste en liten oppgang, og man må tilbake til 2005 for å finne bedre vekter for kalv og ungdyr samlet. Selv om oppgangen er beskjeden, og det ennå er litt for tidlig å kalle det en trend, er det et positivt signal. Dette underbygges også av at man i Vest-Agder i enda større grad kan se tegn til en positiv utvikling. Både kalvratene og slaktevektene for kalv og ungdyr, bedret seg her betydelig fra 2011 til Til slutt nevner vi at vi fra fylkeskommunen har fått oversendt resultater av sporstoffanalyser av lever fra elg samla inn i Tvedestrand høsten Analysene er utført av Veterinærinstituttet. Bakgrunnen for prøvetakingen er at det i 2002 ble gjort tilsvarende undersøkelser som avdekket et lavt nivå av selen og kopper i prøvene fra elg i Tvedestrand. Resultatene fra 2012 (totalt 37 prøver) viser at sporstoffnivåene var gjennomgående høyere enn i 2002, og både dekningen av selen og kopper var tilfredsstillende. Det ble også tatt analyser av blyinnhold i lever, og de viste lave konsentrasjoner. I følge Veterinærinstituttet indikerer dette at sporstoffmangel trolig spiller en mindre rolle når det gjelder nedgangen i slaktevekter som er registrert over tid og at dette i hovedsak har andre årsaker. 4 Stenbrenden, M Elg og hjort i Aust-Agder Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 5 Stenbrenden, M., Gangsei, L.E., Roer, O Elg og hjort i Vest-Agder Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 37

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Mål. Virkemiddel Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring

Mål. Virkemiddel Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring 2016-2019 2012-2015 Mål Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring Virkemiddel Grunneiere Viltlag Viltnemnd og saksbehandlere Bestandsplan Øke tetthet Redusere tetthet Kalveskyting

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Aust-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Møteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED:

Møteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED: Evje og Hornnes kommune Møteprotokoll UTVALG: MØTESTED: Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: 21.02.2017 TIDSPUNKT: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Rune Telhaug Odd Helge Liestøl Følgende medlemmer

Detaljer

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2014 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Vest-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 012-2012 Elg og hjort i Aust-Agder 2012 Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer Forord Vi vil

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 013-2012 Elg og hjort i Vest-Agder 2012 Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer Forord Vi vil

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2016 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Aktuelle saker fra fylkeskommunen

Aktuelle saker fra fylkeskommunen Samling for kommunal viltforvaltning 2012 Aktuelle saker fra fylkeskommunen Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder. Kommunale planer for hjorteviltforvaltning. Kommunale viltfond og økonomi.

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune

Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune Mål for elg og hjort i Aust-Agder status Trafikk og vilt Datainnsamling sett Viltfondet Jakttidsendringer Nye mål for forvaltning

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 7-217 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 217 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Undertegnende vil på ny få takke Aust-Agder fylkeskommune v/

Detaljer

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 2012-2015

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 2012-2015 Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 212-215 Vedtatt Plan- og miljøutvalget i Søgne 12.12.212 Innledning (Forklaring på begreper slik de forstås av forskrift om forvaltning av hjortevilt

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Vedtatt 3. juni 2015, Fylkestinget i Østfold, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Foto: StudioCB Alle foto: Bjørn Aksel Bjerke Bakgrunn Ansvar Klima-

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012. Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012. Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012 Ny hjorteviltforskrift -En veileder til kommunene i Vest-Agder -vi jobber med natur Forord Den nye hjorteviltforskriften, «Forskrift om forvaltning

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kjell Trygve Grunnsvoll Ordfører SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kjell Trygve Grunnsvoll Ordfører SP 1 Gjerstad kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: frivilligsentralen, Gjerstadsenteret Dato: 14.04.2015 Tid: 18:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Ragnhild Løvdal

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN. 2012-2014 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON.... 3

Detaljer

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Saksframlegg. Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder

Saksframlegg. Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder Søgne kommune Arkiv: K40 Saksmappe: 2012/3388-38040/2012 Saksbehandler: Wenche Anita Bergum Dato: 04.12.2012 Saksframlegg Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: 20.04.2015 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: 11.06.2015 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Valsøyfjord Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 51.800 2000 26 17-52

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 28-214 Oppdragsgiver: Flesberg kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta 214 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Gjennom jegernes egne observasjoner (sett

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12. SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale

Detaljer

Ny målsetting om forvaltning av

Ny målsetting om forvaltning av Ny målsetting om forvaltning av hjortevilt i Averøy kommune Med ny forskrift om minsteareal for jakt på hjortevilt i Averøy kommune Dagens program Hvorfor målsetting? Hva skal målsettingen brukes til Lovhjemler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Smøla Kommune Bygg og forvaltning Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Skrevet av Andreas G. Leistad Januar 2012 Presentasjon av innsamlet data fra hjortejakta frem til 2011 vist i tabellform.

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 215/425-7 Arkiv: K46 Saksbeh: Frode Lindland Dato: 27.3.215 Endring av minsteareal for elg i Risør Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Vilt- og innlandsfiskenemnda

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Bestandsplan for hjort. Lesja elgutvalg

Bestandsplan for hjort. Lesja elgutvalg Bestandsplan for hjort Lesja elgutvalg 2017-2021 Forord Bestandsplanen for 2017-2021 er en oppfølging av forrige bestandsplan. Målet for det meste av viltforvaltningen er å ha bestander som er stabile.

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

Statistikk hjorteviltforvaltning Hemne

Statistikk hjorteviltforvaltning Hemne 15/122-4 K40 Statistikk hjorteviltforvaltning 2014 - Hemne (Oppsett av fellingsresultatene ut over det som rapporteres inn til Statistisk Sentralbyrå. Det som rapporteres inn til SSB er totaltallene fra

Detaljer

SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014

SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014 SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014 Kommunale

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning «Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

Fluberg Vest Driftsplanområde

Fluberg Vest Driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Fluberg Vest Driftsplanområde Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning

Detaljer