Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur"

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Flesberg kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta 214 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur

2 Forord Gjennom jegernes egne observasjoner (sett elg), samt beitetakseringer over mange år, har man et godt beslutningsgrunnlag for elgforvaltningen i Flesberg. Et av våre mål med denne rapporten er å fremstille disse dataene på en god og oversiktlig måte for lokale rettighetshavere og beslutningstakere. Vi gir honnør til Flesberg kommune og alle involverte for arbeidet som er lagt ned i gjennomføringen av beitetakseringer. Vi ønsker også å trekke frem positive utviklingstrekk, som kan være til inspirasjon i det videre arbeidet med hjorteviltforvaltningen i Flesberg. I den sammenheng er det lett å peke på den positive utviklingen i beitepress man kan dokumentere ved hjelp av de gjennomførte beitetakseringene. Gjennom reduserte kostnader for skogbruket, og forhåpentligvis bedre beitebetingelser for hjorteviltet, vil dette gi grunnlag for en bedre helhetlig forvaltning på sikt. Vi takker for oppdraget med bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta 214, og ønsker skitt jakt i 215! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Elgku og kalv i Fyresdal sommeren 214 (Faun Naturforvaltning AS). Faun Naturforvaltning AS 1

3 Faun rapport : Tittel: Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta 214 Forfatter: Magnus Stenbrenden ISBN Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Flesberg kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Bestandsvurdering av elg er gjort på bakgrunn av fellingstall og «sett elg» data, samt gjennomførte beitetakseringer over flere år. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 28 Med bakgrunn i fellingstall for hjort er det gitt kortfattede vurderinger av bestandssituasjonen. Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Internet: E-post: Kontaktopplysninger forfatter: Klokkarhamaren 6, 387 FYRESDAL Navn: Magnus Stenbrenden E-post: Telefon: Faun Naturforvaltning AS 2

4 Innhold Sammendrag... 4 Materiale og metode... 5 Forklaring på ord og uttrykk fra sett elg... 5 Resultat... 6 Fellingsresultat og jaktpress... 6 Bestandskondisjon... 8 Valdinndeling... 1 Jaktinnsats og datagrunnlag... 1 Hjort Irregulær avgang av elg Flesberg i «Østlandssammenheng» Elgbeitetakseringer i Flesberg Flesberg og nabokommunene Diskusjon Konklusjon Litteratur Faun Naturforvaltning AS 3

5 Sammendrag Fellingsresultat 214 Etter tall fra Hjorteviltregisteret ble det i 214 felt 25 elg i Flesberg. Fordelingen viser at det ble felt 24 kalv (12 %), 15 ungdyr (51 %), 3 eldre okse (15 %) og 46 eldre ku (22 %). Fordelingen i jaktuttaket er på linje med tidligere år; tradisjonelt har man i Flesberg hatt en relativt lav andel kalv i jaktuttaket, med dertil høy andel ungdyr. Det er registrert 4 felte hjort i 214. Siden fellingsrekorden ble satt i 29 med 16 hjort, har fellingstallene vist en nedgang. Elgtetthet og bestandsstruktur I perioden lå de observerte «sett per dag» verdiene på et stabilt nivå rundt,8. I samme periode økte også jaktuttakene på ny, og dette har igjen gitt seg utslag i en redusert elgtetthet de siste årene. Siden 211 har «sett per dag» verdien vist en merkbar nedgang, og i 214 ble det observert,6 elg per jegerdag. Fra et ku-okseforhold på 2,5-3, på midten av 9-tallet ble dette gradvis jevnere frem til 25-7, da det ble observert om lag 1,7 ku per okse. Kjønnsforholdet har deretter igjen blitt skjevere, og i 214 ble det observert ca. 2,1 ku per okse. Det noe reduserte uttaket av eldre okser i 214, sikrer trolig at kjønnsforholdet holder seg stabilt, eller blir noe jevnere frem til neste års jakt. Bestandskondisjon og beitetakseringer I 214 ble det observert en kalv- og tvillingrate på hhv.,61 og 1,9 (9 % tvillingandel). I perioden har slaktevektene for kalv og ungdyr ligget på et stabilt nivå, uten klare tegn til verken en stigende eller synkende tendens. Snittvektene var i 214 på hhv. 63 og 129 kg for kalv og ungdyr. Bestandskondisjonen i Flesberg synes samlet sett å være på et brukbart nivå, sammenliknet med mange andre Sør- og Østlandskommuner. Det bør likevel være et betydelig potensial for å øke både slaktevekter og kalv/tvillingraten. De gjennomførte beitetakseringene utført i 214, indikerer et fortsatt redusert beitepress. De samlede uttaksprosentene var for furu 25 %, bjørk 9 %, ROS 46 %, einer 8 % og gran 6 %. Selv om ROS artene fortsatt er noe overbeitet, og presset på furu i enkelte bestand fortsatt er høyt, nærmer man seg et nå et langt mer bærekraftig beitepress enn tidligere. Videre forvaltning For neste år anbefaler vi at man opprettholder et jaktuttak på rundt 2 elg, med en balansert kjønnsfordeling av eldre dyr. Med oppfølgende beitetakseringer vil man ha et godt styringsverktøy og holde kontroll med utviklingen i beitepress. Hjorten opptrer fortsatt i beskjedne tettheter og det er per i dag vanskelig å drive en målrettet forvaltning av hjort. Vi oppfordrer til at man i størst mulig grad fyller ut «sett hjort» skjema, og registrerer sette og felte dyr, samt slaktevekter, i Hjorteviltregisteret. Faun Naturforvaltning AS 4

6 Materiale og metode Sett og felt elg Data fra jegernes egne «sett elg» skjemaer er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) har vi hentet tallmateriale om irregulær avgang av elg (tabell 351), skogavvirkning (tabell 3895) og produktivt skogareal (tabell 7366). Også enkelte års fellingstall er hentet herfra (tabell 3432). Mer eller mindre komplette «sett elg» data er tilgjengelig for perioden (www.hjortevilt.no), mens slaktevektdata er lagt inn i Hjorteviltregisteret fra og med 29. Hjort For hjortens del begrenser materialet seg i all hovedsak til fellingstall fordelt på alder og kjønn det enkelte år. Fra og med 21 er noe «sett hjort» materiale lagt inn i Hjorteviltregisteret. Antall jaktfelt som har registrert observasjoner i perioden varierer fra 2 til 1. Det er også lagt inn noen få slaktevekter for felte dyr i samme periode. Forklaring på ord og uttrykk fra sett elg Sett elg Brukes som betegnelse på registreringssystemet Sett elg. Alle observasjoner av elg under ordinær jakt registreres på eget skjema. Opplysningene samles inn årlig, bearbeides og brukes til å analysere utviklingstrekk i elgstammen. Kalv per kalveku Tvillingandelen blant kyr som har kalv. Hvis verdien av kalv sett per kalvku er 1,2, betyr det at 2 % (eller hver femte) av kyrne med kalv har tvillinger. Kalv sett per ku Totalt antall kalver som er sett delt på totalt antall kyr 1,5 år og eldre som er sett. Denne indeksen er ett mål på den totale kalveproduksjonen i bestanden. Ku sett per okse Totalt antall kyr 1,5 år og eldre som er sett, delt på totalt antall okser 1,5 år og eldre som er sett. Et kjønnsforhold på 1, betyr at det er sett like mange kyr som okser. Det er imidlertid svært vanlig med et ujevnt kjønnsforhold, bestående av en overvekt kyr, f.eks 1,5-2, ku per okse. Sett elg per dag Totalt antall elg som er sett delt på antall jegerdager. En «sett per dag» verdi på,5 betyr at man ser,5 elg per jegerdag, ergo at en jeger i snitt må være ute to dager for å se en elg osv. Utviklinga i sett elg per jegerdag sier noe om bestanden av elg øker eller minker over tid, forutsatt at man i det samme geografiske området gjennomfører jakta på en sammenliknbar måte fra år til år. Felt av sett elg Alle felte elg delt på alle sette elg ganger hundre. Dersom felte av sette okser f.eks. ligger på 33 %, betyr det at vi skyter om lag hver tredje okse vi ser. Bestandskondisjon Er et mål på stammens samlede produktivitet og kvalitet. Blir hovedsakelig vurdert ut fra slaktevekter på kalv og ungdyr, samt de observerte kalv- og tvillingratene. Faun Naturforvaltning AS 5

7 Felte elg Sett per dag Resultat Fellingsresultat og jaktpress I takt med en stigende elgtetthet, økte avskytingen i Flesberg fra 1-15 felte dyr årlig midt på 8-tallet, til 3-35 fellinger årlig i perioden (Figur 1). Fellingsrekorden ble satt i 1993 med 366 felte elg. Fra og med 1992 er det registrert «sett elg» data, og disse viser svært høye verdier for «sett per dag» i perioden (1,6-1,7). Etter høye jaktuttak frem til tusenårsskiftet, ble også elgtettheten gradvis redusert. I perioden lå de observerte «sett per dag» verdiene på et stabilt nivå rundt,8. I samme periode økte også jaktuttakene på ny, og dette har igjen gitt seg utslag i en redusert elgtetthet de siste årene. I perioden etter 211 har «sett per dag» verdien sunket, og i 214 ble det observert,6 elg per jegerdag. I 214 ble det felt 25 elg i Flesberg. Fordelingen viser at det ble felt 24 kalv (12 %), 15 ungdyr (51 %), 3 eldre okse (15 %) og 46 eldre ku (22 %). Fordelingen i jaktuttaket er på linje med tidligere år; tradisjonelt har man i Flesberg hatt en relativt lav andel kalv i jaktuttaket, med dertil høy andel ungdyr. I 214 er også uttaket av eldre okser på et relativt lavt nivå, noe som kan bidra til en økt andel eldre okse i vinterbestanden, og dermed også «før jakt» bestanden neste år Felte elg Flesberg 1,8 1,5 1,2,9,6, Kalv Ku (1,5 år og eldre) Okse (1,5 år og eldre) Sett per dag Figur 1. Felte elg i Flesberg i perioden , fordelt på kalv, kyr (1,5 år og eldre) og okse (1,5 år og eldre), med antall på venstre loddrett akse. «Sett per dag» i perioden vist med røde sirkler, verdi på høyre loddrette akse. Data fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) og Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Faun Naturforvaltning AS 6

8 % Dette ser en også ved at tendensen til et stadig høyere jaktpress på okser, ble reversert i 214 (Figur 2). Jaktpresset på oksene økte gradvis i perioden 25-13, da nær 3 % av de observerte oksene ble felt. Dette innebærer i praksis at de fleste reelle skuddsjanser blir benyttet. I 214 falt «skutt av sett» verdien for okser til om lag 23 %. Som vi var inne på i forrige avsnitt har man tradisjonelt hatt en lav andel kalv i jaktuttaket i Flesberg. Dette ser man tydelig ved at «skutt av sett» verdien for kalv holder seg rundt 5 % i hele perioden (Figur 2). Dette innebærer at man feller om lag hver 2. observerte kalv. For kyr ligger verdien også relativt stabilt, men på et noe høyere nivå. Gjennomsnittlig «skutt av sett» verdi for kyr i hele perioden ligger på ca. 11 %. Samtidig ser en at «skutt av sett» verdiene for kyr tenderer mot noe høyere verdier i de samme årene med høye jaktuttak (f.eks. 1993, 1997, samt perioden 21-12). Dette er en følge av en ønsket og bevisst reduksjonsavskyting. Uttak av eldre kyr er et effektivt virkemiddel om en ønsker å redusere bestanden. Vi understreker at 1,5 år gamle dyr er inkludert i «skutt av sett» verdiene for kyr og okser Jaktpress (skutt av sett) Okse Ku Kalv Figur 2. Jaktpress (skutt av sett) for de ulike kategorier dyr (okse, ku og kalv) i Flesberg i perioden Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Det observerte kjønnsforholdet i bestanden varierer noe over tid, og er jevnere i dag enn på første halvdel av 9-tallet (Figur 3). Fra et ku-okseforhold på 2,5-3, på midten av 9-tallet ble dette gradvis jevnere frem til 25-7, da det ble observert om lag 1,7 ku per okse. Frem til 213 ble kjønnsforholdet igjen noe skjevere. I 214 ble det observert ca. 2,1 ku per okse. Det lave uttaket av eldre okser i 214, sikrer trolig at kjønnsforholdet holder seg stabilt, eller noe jevnere frem til neste års jakt. Man ser også at utviklingen i det observerte kjønnsforholdet over tid, stemmer godt overens med utviklingen i jaktpress på de ulike kategorier dyr (som vist i Figur 2). Faun Naturforvaltning AS 7

9 3,5 Kjønnsforhold (sett ku per okse) 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Figur 3. Kjønnsforholdet i bestanden (sett ku per okse) i Flesberg i perioden Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Bestandskondisjon De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv og ungdyr var i 214 på hhv. 63 og 129 kg. I perioden ligger både kalv- og ungdyrvektene på et relativt stabilt nivå, uten tegn til verken en fallende eller stigende tendens (Figur 4, øvre del). For eldre dyr ser en i samme periode tegn til en svakt fallende trend, men dette inntrykket svekkes av noe bedrede verdier i 214 (Figur 4, midtre del). På generelt grunnlag vil de gjennomsnittlige slaktevektene være et resultat av de reelle vektene i bestanden, samt jegernes evne til å selektere ut dyr. Dette kan enten være et ønske om å felle store dyr (for kjøttets eller trofeets skyld), eller et ønske om å felle små dyr ut i fra et forvaltningsperspektiv («positiv» jegerseleksjon). Den noe reduserte okseandelen i 214, kan f.eks. ha gitt seg utslag i at man har vært mer selektiv med hvilke okser man har valgt å felle, og således være en forklaring på de noe høyere vektene siste år. I tillegg gir færre fellinger et tynnere statistisk grunnlag, som igjen kan medføre utslag på gjennomsnittsvektene fra et år til et annet. Den observerte kalv- og tvillingraten viste en betydelig nedgang gjennom første halvdel av 9- tallet (Figur 4, nedre del). Deretter lå de observerte verdiene på et relativt stabilt nivå frem til 27/8, men har i den siste 6-7 års perioden vist tegn til en ny, svak nedgang. I 214 ble det observert en kalv- og tvillingrate på hhv.,61 og 1,9 (9 % tvillingandel). Dette er de laveste observerte verdiene siden 1996, da både kalv og tvillingraten var på et nær identisk nivå med årets verdier. Utviklingen i Flesberg følger hovedsakelig det samme mønsteret som en har sett i en rekke andre Øst- og Sørlandskommuner i tilsvarende periode. Selv om man mangler data for å dokumentere utviklingen i slaktevekter over lengre tid, er det sannsynlig at man også i Flesberg opplevde den største nedgangen i slaktevekter i perioden rundt 199. Faun Naturforvaltning AS 8

10 Kg Kg 14 Slaktevekter kalv og ungdyr Kalv Ungdyr Slaktevekter eldre dyr (2,5 år og eldre) Ku Okse , Kalvrater 1,25 1,,75,5,25, Tvillingrate Kalvrate Figur 4. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr (øvre delfigur), og eldre kyr og okser (2,5 år eller eldre, midtre delfigur) i Flesberg i perioden Nedre delfigur viser den observerte kalv- og tvillingraten i perioden Tall hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Faun Naturforvaltning AS 9

11 Jegerdager Valdinndeling Jaktinnsats og datagrunnlag Vi sammenstiller data for de tre valdene Flesberg Øst, Flesberg Vest og Lyngdal. I Hjorteviltregisteret finnes data på valdnivå tilbake til 1992 for Lyngdal, mens det for Flesberg Øst og Vest ligger «sett elg» data fra og med 22. Vi har derfor valgt perioden som sammenlikningsgrunnlag. Flesberg Øst består av 9 jaktfelt og har i perioden et gjennomsnittlig antall jegerdager på 778 årlig. Tilsvarende består Flesberg Vest av 6 jaktfelt med 854 jegerdager i samme periode, mens Lyngdal består av 8 jaktfelt som i perioden har lagt ned en jaktinnsats på i gjennomsnitt 1169 jegerdager årlig. For Flesberg Vest, og Lyngdal spesielt, ser en tendenser til at jaktinnsatsen økte i hele perioden (Figur 5). Siste år (214) falt imidlertid jaktinnsatsen i begge disse valdene. Med unntak av en betydelig lavere jaktinnsats i 23 og 5, ligger jaktinnsatsen relativt stabilt gjennom perioden (ingen trend mot økt eller redusert jaktinnsats over tid) i Flesberg Øst. I 214 økte også jaktinnsatsen marginalt i dette valdet. 1 8 Jaktinnsats Flesberg Vest Lyngdal Flesberg Øst Figur 5. Årlig jaktinnsats i valdene Flesberg Vest, Lyngdal og Flesberg Øst i perioden Tall hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Per 214 er fellingstallet på et relativt jevnt nivå de tre valdene imellom. I Lyngdal økte man uttaket kraftig i perioden 24-1, og hadde særlig i perioden 21-12, et langt høyere fellingstall enn de øvrige vald. Flesberg Vest følger den samme trenden, men mindre markert. Flesberg Øst utmerker seg derimot med stabile fellingstall i hele perioden fra og med 26 til og med 214 (Figur 6). Reduksjonen i fellingstall fra 213 til 14 i Flesberg, fant hovedsakelig sted i Lyngdal, samt Flesberg Vest. Faun Naturforvaltning AS 1

12 Antall felte elg 14 Felte elg Flesberg Vest Lyngdal Flesberg Øst Figur 6. Antall felte elg i valdene Flesberg Vest, Lyngdal og Flesberg Øst i perioden Tall hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Når det gjelder elgtettheten, målt som «sett per dag», og kjønnsforholdet i bestanden, ser en at det er visse ulikheter på tvers av valdgrensene (Figur 7). «Sett per dag» verdien ligger gjennomgående høyest i Lyngdal, med Flesberg Øst i en mellomstilling, og noe lavere i Flesberg Vest. Gjennomsnittlig sett per dag verdi for de tre siste år er for Lyngdal,82, for Flesberg Øst,6 og for Flesberg Vest,45. En ser imidlertid at trenden over tid, som forventet, er relativt lik. Som vist i Figur 5, var den samlede jaktinnsatsen i Flesberg Øst på et noe lavere nivå enn i de andre valdene tidlig i perioden. Dette bidrar til at de observerte verdiene også varierer mer fra år til år, og er en helt naturlig følge av et mindre datagrunnlag. Dette er likevel ikke til hinder for at man får et godt inntrykk av utviklingen over tid, men man må samtidig tolke enkeltverdier de ulike år med noe varsomhet (for eksempel den høye «sett per dag» verdien i Flesberg Øst i 25). En tommelfingerregel for tolkning av «sett per dag» verdien på lokalt nivå, er at denne gjerne vil øke i år med lav jaktinnsats, og synke i år med høy jaktinnsats 1. I år med høy jaktinnsats vil man derfor gjerne måtte «jobbe mer» per elgobservasjon enn i år med lav jaktinnsats, og vice versa. Det observerte kjønnsforholdet er gjennomgående skjevere i Lyngdal enn i de to andre valdene, selv om forskjellene var små i perioden Etter et kjønnsforhold på om lag 3 kyr per okse i Lyngdal i 213, jevnet dette seg noe ut siste år. Som tidligere bemerket vil trolig det reduserte jaktpresset på okser i 214 (særlig i Lyngdal), føre til at denne trenden vedvarer for kommunen sett under ett frem mot neste jakt. Verken kalv eller tvillingraten viser markante forskjeller eller entydige trender innad i de tre valdene (Figur 8). Unntaket er kanskje tvillingraten i Flesberg Øst, som år om annet var på et godt nivå tidlig i perioden, men som de senere år har falt til lave nivå. Flesberg Vest har kanskje hatt de mest stabile kalvratene for perioden sett under ett. Mens både kalv og tvillingraten i perioden 22-8 lå noe under snittet for kommunen, er verdiene i siste periode på et gjennomsnittlig nivå. I 214 hadde Flesberg Vest den høyeste tvillingraten med 1,14 (14 %), og den laveste kalvraten med,54. 1 Solberg mfl Faun Naturforvaltning AS 11

13 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, Sett per dag Flesberg Vest Lyngdal Flesberg Øst 3, Kjønnsforhold (ku per okse) 2,5 2, 1,5 1, Flesberg Vest Lyngdal Flesberg Øst Figur 7. Sett elg per jegerdag (øvre delfigur) og kjønnsforhold (sett ku per okse, nedre delfigur) i valdene Flesberg Vest, Lyngdal og Flesberg Øst i perioden Tall hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Faun Naturforvaltning AS 12

14 1, Kalvrate,8,6,4,2, Flesberg Vest Lyngdal Flesberg Øst 1,5 Tvillingrate 1,4 1,3 1,2 1,1 1, Flesberg Vest Lyngdal Flesberg Øst Figur 8. Sett kalv per ku (øvre delfigur) og kalv per kalvku (nedre delfigur) i valdene Flesberg Vest, Lyngdal og Flesberg Øst i perioden Tall hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). Faun Naturforvaltning AS 13

15 Antall Hjort Fellingstallene for hjort på «Østlandet» stiger stadig i et nokså jevnt og raskt tempo (Figur 9). Selv om veksten i avskytingen stagnerte noe i 211, steg fellingstallene igjen merkbart i 212 og 13 (de endelige fellingstallene for 214 er ikke klare). I fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agderfylkene havnet den samlede avskytingen i 213 på 2 4 hjort. Av disse er de største hjortefylkene per i dag Oppland og Telemark, med hhv. 728 og 493 felte dyr i 213. Fellingsrekorden i Flesberg skriver seg fra 29 med i alt 16 felte hjort. Felte hjort "Sør- og Østlandet" samlet og i Flesberg "Sør- og Østlandet" Flesberg Figur 9. Antall skutte hjort på Østlandet (fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder) i perioden (tall for 214 er ennå ikke tilgjengelige) på venstre loddrette akse, og tall fra Flesberg kommune i perioden på høyre loddrette akse. Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). Sett hjort data Flesberg Tallene for «sett hjort» i Flesberg, samt slaktevektdata er begrenset. Dette gjør det også vanskelig å vurdere utviklingstrekk i hjortestammen. Fellingstallene indikerer en økning i hjortetetthet over tid, men at den markante bestandsveksten lar vente på seg. Etter toppnoteringen med 16 felte hjort i 29, har fellingstallene de siste sesongene også gått ned. I 214 er det registrert fire felte hjorter (en hannkalv, to 1,5 års bukk og en eldre bukk). Det er lagt inn «sett hjort» skjema for i alt 6 jaktfelt og det er videre registrert 1 observasjoner fordelt på 67 jegerdager. Slaktevektdataene er svært begrenset, men de vektene som er registrert er gjennomgående høye. Det er grunn til å tro at den generelle bestandskondisjonen er på et bra nivå, i likhet med landsdelen for øvrig. Både observasjons- og slaktevektmateriale er for begrenset til at det er hensiktsmessig å sammenstille dette grafisk. Noen kommentarer til hjort og kommende forvaltning er gitt i diskusjonsdelen avslutningsvis i rapporten. Faun Naturforvaltning AS 14

16 Antall Irregulær avgang av elg Oversikten over elg registrert omkommet av andre årsaker enn jakt, viser relativt stabile verdier i Flesberg over tid (Figur 1). I siste tiårsperiode er i gjennomsnitt 6,6 elg drept i trafikken årlig, og dette er identisk med gjennomsnittet for tiårsperioden Det er godt dokumentert at antall påkjørsler av elg over tid har sammenheng med elgtetthet, vinterklima (snødybde og temperatur) og trafikkbelastning 2. Ut i fra nedgangen i elgtetthet i siste periode ville man også forvente en større reduksjon i antall påkjørsler. Utviklingen kan tenkes å ha sammenheng med for eksempel en større trafikkbelastning i samme periode. Samtidig legger en merke til det høye antallet påkjørsler i 1993 («OL-vinteren» 93/94). Dette var en vinter med mye snø, og høy elgtetthet. 25 Irregulær avgang av elg Trafikkdrept Andre årsaker Figur 1. Antall elg registrert omkommet utenom ordinær jakt i Flesberg i perioden «Trafikkdrept» elg inkluderer bil og tog, mens «andre årsaker» inkluderer sykdom og selvdøde dyr, ulovlig jakt og skadefelling. Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte. Søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). Fallviltfunksjonen i Hjorteviltregisteret gir muligheter for å hente ut alle registrerte fallvilthendelser. I perioden til dags dato er det registrert i alt 144 påkjørsler av elg i kommunen, hvorav en snau tredjedel endte med dødelig utfall for de påkjørte dyra. Det er med andre ord en overvekt av påkjørsler hvor elgen ikke blir funnet død eller avlivet etter ettersøk, og dermed heller ikke registrert som trafikkdrept. Kostnadene vil likevel være høye ved alle påkjørsler. Det kan dreie seg om materielle skader, kostnader ved gjennomføring av ettersøk, påkjenninger for de involverte m.m. Når en skal gjøre overslag over hvor mye påkjørsler medfører i samfunnskostnader, er det derfor viktig at en ikke bare ser på antall trafikkdrept elg. Dette synes også å være et relevant poeng i Flesberg. 2 Solberg mfl. 27. Faun Naturforvaltning AS 15

17 Flesberg i «Østlandssammenheng» Elgen finner mye av de tilgjengelige beiteressursene i ungskog, og aktiviteten i skogbruket kan derfor brukes som en grov pekepinn på utviklingen i tilgjengelig beiteareal. Siden elgtettheten heller ikke er konstant, må man samtidig ta høyde for utviklingen i elgtetthet over tid. Samlet tømmeravvirkning per felt elg viser en betydelig nedgang gjennom første halvdel av 9-tallet, etterfulgt av en liten oppgang frem til tusenårsskiftet (Figur 11, øvre del). I siste 2-3 årsperiode viser tallene en tendens til en ny nedgang, og sammenliknet med andre Østlandsfylker er tømmeravvirkningen per felt elg i Flesberg på et lavt nivå per i dag (Figur 11, midtre del). Det samme er tilfellet i Telemark og Aust-Agder. I denne sammenhengen kan man si at Telemark, Aust-Agder og Flesberg feller flest elg i forhold til produksjonen av nye beiteareal. Bildet blir noe annerledes om man ser på produktivt skogareal bak hver felte elg (Figur 11, nedre del). Flesberg ligger riktignok også her i samme enden av skalaen, med et lavt bakgrunnsareal per felt elg. Aust-Agder derimot, som har en lav tømmeravvirkning per felte elg, har et stort areal produktiv skog bak hver felte elg. I Østfold er bildet motsatt. En mulig forklaring på denne forskjellen kan være at arealene i Østfold har et høyere innslag av høyproduktiv skogsmark, som igjen gir større tilvekst og tømmeravkastning, samt at de også (i alle fall i siste periode) driver et mer aktivt og stabilt skogbruk. Vi har videre sammenlignet «sett elg» data fra Flesberg med tall fra de samme fylkene på Østog Sørøstlandet (Figur 12). Vi har brukt gjennomsnittstall fra Flesberg i siste treårsperiode (212-14), mens vi for de ulike fylker har brukt perioden Grunnen til dette er at tall for inneværende jaktsesong ennå ikke er komplette for de respektive fylker. Dette påvirker imidlertid verdiene i liten grad, da utslag fra et år til et annet er svært små på fylkesnivå. «Sett per dag» verdien i Flesberg ligger relativt høyt, med et gjennomsnitt på,65 i siste treårsperiode. Nærmest følger Oppland med et snitt på,46, mens Østfold, Hedmark og Buskerud ligger på om lag,4 elg sett per dag. Telemark og Aust-Agder ligger noe lavere. Kalvraten er høyest i Østfold, og lavest i Telemark og Aust-Agder. De øvrige fylkene samt Flesberg ligger i en mellomstilling. Når det gjelder det observerte kjønnsforholdet (sett ku per okse), ligger Flesberg skjevest (2,25 ku per okse) etterfulgt av Østfold (2,17 ku per okse). Deretter følger Hedmark, mens de øvrige fylker har et noe jevnere kjønnsforhold. Tallene i Figur 11 og 12 peker i retning av at Flesberg har en relativt høy elgtetthet i forhold til produksjonsgrunnlaget. Likevel er det naturligvis slik at det ikke bare er de produktive skogområdene som produserer elgfôr. Det finnes flere eksempler på at man over tid kan opprettholde en god bestandskondisjon, selv om uttaket av kvistbeite (vinterbeite) ligger høyere enn hva man regner som «bærekraftig». Dette vil på generelt grunnlag neppe være mulig uten at man har tilstrekkelig med arealer som produserer et godt sommerbeite, som igjen kompenserer for høy næringskonkurranse vinterstid. Siden elgen uansett også må ha mat om vinteren, er utfordringen ofte at det blir et høyt beitepress i lavereliggende ungskogområder, og en stor belastning på den framtidige tømmerskogen. Der hensynet til skogbruket har høy prioritet, blir det nødvendig å redusere elgtettheten ved overbeiting av vinterbeite, selv om bestandskondisjonen er opprettholdt på et brukbart nivå. Faun Naturforvaltning AS 16

18 daa 6 Tømmeravvirkning (m 3 ) per felt elg Flesberg m Tømmeravvirkning (m 3 ) per felte elg (211-13) Østfold Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Flesberg 35 Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg (211-13) Østfold Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Flesberg Figur 11. Samlet tømmeravvirkning per felt elg i Flesberg i perioden (øvre delfigur), samlet tømmeravvirkning per felt elg (midtre delfigur) og produktivt skogareal per felt elg (nedre delfigur) i fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Aust-Agder fylke, samt Flesberg i perioden (gjennomsnitt). Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). Faun Naturforvaltning AS 17

19 ,7 Sett elg per jegerdag,6,5,4,3,2,1 Østfold Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Flesberg,8,7,6,5,4,3,2,1 Kalvrate (kalv per ku) Østfold Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Flesberg 2,5 Kjønnsforhold (ku per okse) 2 1,5 1,5 Østfold Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Flesberg Figur 12. Gjennomsnittlige verdier for «sett elg per jegerdag» (øvre delfigur), «kalv per ku» (midtre delfigur) og «ku per okse» (nedre delfigur) i fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Aust-Agder i perioden (tall for 214 ikke endelige), samt tilsvarende tall for Flesberg i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Faun Naturforvaltning AS 18

20 Elgbeitetakseringer i Flesberg Vi har i alt mottatt 26 beitetakstskjemaer fra Flesberg i 214. Disse fordelte seg på 8 bestand i Flesberg Øst, 8 bestand i Flesberg Vest, og 1 bestand i Lyngdal. Samlet for kommunen ble det i gjennomsnitt funnet 167 furu, 33 bjørk, 121 ROS, 14 einer og 24 gran per daa. Plantetettheten stemmer godt overens med resultatene fra tidligere takseringer. ROS-artene skiller seg noe ut fra de andre indikatorartene ved at den viser en klar nedgang i tetthet gjennom takseringsperioden De gjennomsnittlige plantehøydene i 214, stemmer også godt overens med tidligere takseringer, noe som også er som forventet. For ROS-artene spesielt, vil beitepresset i stor grad påvirke de gjennomsnittlige høydene. Det samme kan også være tilfellet for de andre indikatorartene, men også tilfeldigheter i bestandsutvelgelsen vil kunne ha betydning. De mest interessante resultatene er det registrerte beitepresset. Det er gledelig å se den positive utviklingen i Flesberg over tid. I de to foregående takseringene har man sett tegn til et redusert beitepress, og den samme trenden forsterket seg i 214. De samlede uttaksprosentene var for furu 25 %, bjørk 9 %, ROS 46 %, einer 8 % og gran 6 %. Selv om ROS artene fortsatt er noe overbeitet, og uttaket av furu i enkelte bestand fortsatt er høyt, synes det klart at beitepresset er redusert i siste treårsperiode. Denne utviklingen stemmer godt overens med den observerte utviklingen i elgtetthet. Også nedgangen i møkktetthet (Figur 13, øvre del) underbygger dette inntrykket. Antall bestand per vald er begrenset, og burde ideelt sett vært noe høyere for fullgode sammenlikninger. Både planteantall, høyder og beitepress vil være sårbare for tilfeldigheter i bestandsutvalget med et begrenset statistisk grunnlag. Med bakgrunn i utviklingen i både beitepress og elgtetthet over tid, samt kjennskap til de lokale forhold, kan en sammenlikning likevel være interessant. Plantetettheten varierer noe, og i Flesberg Øst er for eksempel tettheten av bjørk langt høyere enn i de andre valdene. Flesberg Vest har samlet sett en noe lavere plantetetthet, og tilbudet av ROS er begrenset. Også gjennomsnittshøydene varierer mellom indikatorartene og de ulike vald. Det samlede uttaket av kvist, indikerer et gjennomgående høyere beitepress i Lyngdal enn i Flesberg Øst- og Vest. Dette er særlig tydelig for furu og bjørk, og uttaket av furu på 33 %, er tett opp mot grensen for hva som regnes som overbeite. I tillegg hadde Lyngdal også innslag av granbeiting, samt en høyere møkktetthet. Som vist tidligere ligger også elgtettheten gjennomgående høyere målt som «sett per dag». Samlet gir dette nokså entydige signaler om en høyere elgtetthet og et høyere beitepress i Lyngdal. Dette forhindrer imidlertid ikke at utviklingen i beitepress over tid, og i siste periode spesielt, er vel så positiv i Lyngdal som i de andre valdene. Faun Naturforvaltning AS 19

21 % dm Antall per daa 6 Plante- og møkktetthet Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk per ha Gjennomsnittshøyder (dm) Furu Bjørk ROS Einer Gran Beitepress (uttak i %) Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 13. Gjennomsnittlig plante (per daa) og møkktetthet (per ha, øvre delfigur), gjennomsnitthøyder (midtre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for Flesberg samlet i perioden Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. Faun Naturforvaltning AS 2

22 % dm Antall per daa Plante- og møkktetthet Flesberg Vest Lyngdal Flesberg Øst Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha) Gjennomsnittshøyder (dm) 25 Flesberg Vest Lyngdal Flesberg Øst Furu Bjørk ROS Einer Gran Beitepress (uttak i %) 6 Flesberg Vest Lyngdal Flesberg Øst Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 14. Gjennomsnittlig plante (per daa) og møkktetthet (per ha, øvre delfigur), gjennomsnitthøyder (midtre delfigur) og uttaksprosent (nedre delfigur) for valdene Flesberg Vest, Lyngdal og Flesberg Øst i Flesberg kommune i 214. Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. Faun Naturforvaltning AS 21

23 Flesberg og nabokommunene I forrige revidering av hjorteviltforskriften ble det satt noe skjerpede arealkrav til vald som ønsker å utforme bestandsplaner. Et «nytt» begrep ble også innført i forskriften; bestandsplanområder. Dette vil i praksis bety en sammenslutning av flere vald som går sammen om å lage en felles bestandsplan. Samarbeid over større areal, og gjerne også på tvers av kommunegrenser, er stadig et aktuelt diskusjonstema i forvaltnings- og jegermiljø. Etter ønske fra Flesberg kommune drøfter vi i det følgende noen generelle betraktninger rundt dette temaet. Om man ønsker en reell stammevis forvaltning, er det en forutsetning at forvaltningsenhetene omfatter tilstrekkelig store areal, og hele årsleveområder. Poenget med større forvaltningsenheter må være at den avskytingspolitikken man fører, påvirker og former bestanden man skal forvalte, alt etter hva en ønsker å oppnå. Hvis dette ikke er oppfylt, vil forvaltningstiltakene ha en begrenset effekt. Hvor store forvaltningsenheter som kreves vil for det første avhenge av om man forvalter «stasjonære» eller «trekkende» bestander. I områder med trekkende elg som benytter store årsleveområder, vil dette kunne by på utfordringer. For stasjonære stammer, altså elg som i stor grad lever innenfor det samme området sommer som vinter, kan enheter med 5-2 årlige fellinger anses tilstrekkelig for en bestandsrettet forvaltning 3. Siden jaktuttakenes størrelse og sammensetning er våre viktigste virkemidler i forvaltningen, vil samkjøring av avskytingsprofiler også ha betydning for vår måloppnåelse. Dersom et større område består av mange, små bestandsplanområder (ned mot minstekravet på 2 årlige fellingstillatelser) som har ulike avskytingsprofiler og ønsker for bestandsutviklingen, sier det seg selv at det enkelte område ikke kan forvente noen særlig effekt av «sin» forvaltning. Om man i det samme området derimot har en felles oppfatning om hvilken avskytingsprofil og f.eks. kjønnsforhold man ønsker, er man allerede langt på vei. Behovet for å inngå et felles, forpliktende samarbeid er da også mindre. Større forvaltningsenheter er et virkemiddel for å bedre effekten av målrettede tiltak, og ikke et mål i seg selv. Vi har sammenliknet tall fra Flesberg med nabokommunene Sigdal, Øvre Eiker, Rollag, Kongsberg og Notodden (Figur 15). Vi har sammenliknet «sett elg per jegerdag» (som et mål på elgtetthet) samt kjønnsforhold og andel kalv og ungdyr i avskytingen (avskytingsprofil). Vi har valgt disse parameterne, siden disse utgjør sentrale punkt å enes om ved et eventuelt samarbeid. Mål på bestandskondisjon (slaktevekter og kalvrater) er i denne sammenhengen utelatt. For det første er de på et relativt jevnt nivå i de ulike kommunene. For det andre vil det «alltid» være et mål å øke kvaliteten på stammen. Uenighetene består som regel av hvilke virkemidler man skal ta i bruk for å nå denne målsetningen. Som sammenlikningsgrunnlag har vi benyttet data fra femårsperioden Tall for 214 er per dato ikke komplett tilgjengelig i Hjorteviltregisteret. «Sett elg per jegerdag» viser at man ligger på et jevnt nivå perioden sett under ett i Øvre Eiker, Rollag og Kongsberg. Trenden er imidlertid noe ulik, slik at man sist år lå lavere i Kongsberg enn 3 Solbraa 214 Faun Naturforvaltning AS 22

24 i de andre kommunene. Sigdal og Notodden ligger noe høyere, mens Flesberg har de aller høyeste verdiene. Trenden i alle disse kommunene er imidlertid nedadgående, slik at forskjellen gjennom perioden er betydelig utjevnet. Når det gjelder det observerte kjønnsforholdet er forskjellene nokså små. Trenden i flere av kommunene går imidlertid mot et noe skjevere kjønnsforhold, uten at utviklingen er dramatisk. Flesberg hadde det skjeveste kjønnsforholdet i 213, med 2,5 ku per okse, men dette viser nå igjen tegn til å jevne seg ut. Når det gjelder avskytingsprofil er forskjellene mellom de ulike kommunene noe større. For perioden har alle kommunene et jaktuttak bestående av mellom 51 (Sigdal) og 61 % (Rollag og Flesberg) kalv og ungdyr samlet. Sigdal, Kongsberg og Notodden har alle en kalvandel på ca. 2 % og en ungdyrandel på ca. 3 %. Rollag og Øvre Eiker har en nokså jevn andel kalv og ungdyr på om lag 3 % hver, mens Flesberg skiller seg ut med en lav andel kalv (11 %) og en høy andel ungdyr (5 %). Ved et eventuelt samarbeid på tvers av kommunegrenser er det alltid noen som må ta det første initiativ. Alle parter som er åpne for et samarbeid må dernest melde seg på. Kunnskap om naturlige og/eller velegnede geografiske enheter må dernest drøftes og avklares. Herunder vil kunnskap om lokale eller regionale trekk være viktig, særlig i grenseområder mellom en eller flere kommuner. En utfordring kan være at dess større enhetene blir, dess flere aktører kommer på banen, og dess flere blir de potensielle uenighetene. For å oppnå suksess er det vår oppfatning at det kun er et forpliktende samarbeid som gir resultater. «Elgregioner», som inngår et uforpliktende samarbeid, og gjerne møtes en eller to ganger i året for å presentere tall, statistikk og meningsutvekslinger behøver ikke være bortkastet. Dette kan være både hyggelig, sosialt og interessant, men fører sjelden til endringer i den praktiske forvaltningen. Faun Naturforvaltning AS 23

25 %,9,8,7,6,5,4,3,2,1 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Sett elg per jegerdag Sigdal Øvre Eiker Rollag Kongsberg Notodden Flesberg Sett ku per okse Sigdal Øvre Eiker Rollag Kongsberg Notodden Flesberg Andel kalv og ungdyr i jaktuttaket (29-13) Andel kalv (%) Andel ungdyr (%) Sigdal Øvre Eiker Rollag Kongsberg Notodden Flesberg Figur 15. «Sett elg per jegerdag» (øvre delfigur) og «sett ku per okse» (midtre delfigur) i kommunene Sigdal, Øvre Eiker, Rollag, Kongsberg, Notodden og Flesberg i perioden Nedre delfigur viser gjennomsnittlig andel kalv og ungdyr i jaktuttaket i den samme perioden i de samme kommunene. Tall fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Faun Naturforvaltning AS 24

26 Diskusjon Elgtetthet og bestandskondisjon Gjennom gode observasjonsdata (sett elg), systematisk innsamlede slaktevekter, samt gjennomførte beitetakseringer over mange år, har man et godt beslutningsgrunnlag for kommende elgforvaltning. Utviklingen i elgtetthet og bestandssammensetning over tid, stemmer godt overens med jaktuttak/jaktpress i samme periode. Etter historisk høye bestandstettheter på tidlig 9- tall, og en aktiv reduksjonsavskyting, stabiliserte elgtettheten seg noe i perioden Frem til 211 økte man gradvis jaktuttakene på ny. Etter hvert ble jaktuttakene høyere enn tilveksten, og i siste 3-års periode ser man klare tegn til at elgtettheten igjen er redusert. Det er derfor gledelig at man nå også ser klare tegn til at beitepresset er redusert. Utviklingen i siste periode er etter vår oppfatning derfor positiv, og i tråd med anbefalingene vi gav i vår forrige rapport i For Flesberg sett under ett, synes det som nedgangen i bestandskondisjon (målt som slaktevekter og kalvrater) er stabilisert. Selv om både kalv- og tvillingraten var på et lavt nivå i 214, er trenden nokså stabil sett over lengre tid. Slaktevektene for kalv og ungdyr synes også å være stabile på et nivå noe over gjennomsnittet for fylket. Utviklingen i beitepress tilsier også at bestandskondisjonen trolig vil holde seg på et brukbart nivå i kommende periode. Spørsmålet er snarere om nedgangen i beitepress er tilstrekkelig til å sikre en bedret bestandskondisjon på sikt, noe som også er en målsetting. Man kan peke på flere positive sider ved utviklingen i Flesberg, og vi synes det er viktig å understreke disse. Beitepresset er redusert i siste periode, og konfliktene knyttet til skogbruk og beiting i furuforyngelser er lavere enn på mange år. Elgens bestandskondisjon er opprettholdt på et brukbart nivå, og sammenliknet med en rekke andre kommuner på Øst- og Sørlandet er dermed også avkastningen av elgstammen relativt god. Sett med jegerøyne er elgtettheten i Flesberg relativt høy, og «sett per dag» verdien ligger godt over både fylkes- og landsgjennomsnittet. Man skal være varsom med å bruke «sett per dag» verdien som et direkte mål på elgtetthet på tvers av kommuner og fylker. Som vist i figur 11, peker imidlertid også andre forhold/sammenlikningsgrunnlag i retning av at elgtettheten i Flesberg fremdeles må betraktes som relativt høy. Valdene og jaktuttak i 215 Jaktuttakene i siste periode har etter vår oppfatning vært gode og nødvendige for å nærme seg målsetningen om en redusert elgtetthet og et mer bærekraftig beitepress. I takt med en redusert elgtetthet, er det også som forventet at jaktuttaket i 214 falt noe sammenliknet med foregående år. Hvordan dette vil påvirke elgtettheten frem mot neste års jakt for Flesberg sett under ett, er vanskelig å forutse eksakt. Med bakgrunn i tidligere års fellingstall, samt utviklingen i elgtetthet og kalverater, er det likevel sannsynlig at jaktuttak rundt 2 elg per i dag ligger nær årlig tilvekst. Vi forventer derfor en relativt stabil elgtetthet frem mot jakta i 215. For denne planperioden (212-14) var det en målsetning at «sett ku per okse» skulle stabiliseres rundt 1,8. Etter at utviklingen først gikk i feil retning, ble det i 214 observert om 4 Stenbrenden 211 Faun Naturforvaltning AS 25

27 lag 2,1 ku per okse. Selv om man manglet noe på målsettingen, ble andelen eldre okse i jaktuttaket også redusert i 214. Jakttrykket («skutt av sett») indikerer at dette var en bevisst jegerseleksjon. Om dette vil resultere i et merkbart jevnere kjønnsforhold i 215, vil neste års «sett elg» materiale vise. Det fremstår som sannsynlig at kjønnsforholdet i alle fall ikke vil bli skjevere i 215. På generelt grunnlag vil et kjønnsforhold i intervallet 1,5-2,5 ku per okse, hovedsakelig være en avveining mellom hva en ønsker å produsere og høste av bestanden. Skjevt kjønnsforhold øker produksjonspotensialet i stammen (flere kyr i vinterstammen), mens et jevnt kjønnsforhold gir flere okser å jakte på. Kjønnsforholdet må trolig være skjevere enn 2,5 ku per okse, før oksenes kapasitet er den begrensende faktoren for en vellykket bedekning. Solbraa (213) mener at et kjønnsforhold også på 3 kyr per okse i så måte er tilfredsstillende. Som vist i figur 15, er kjønnsforholdet gjennomgående jevnere i nabokommunene. Således ligger det til rette for at man kan oppnå målsetningen på om lag 1,8 ku per okse i Flesberg, ved små justeringer i eget jaktuttak. Resultatene på valdnivå indikerer noen forskjeller i både elgtetthet, kjønnssammensetning og beitepress innad i kommunen. På sett og vis er disse resultatene i overenstemmelse med hverandre. Flesberg Øst- og Vest, ligger på et relativt jevnt nivå både med tanke på elgtetthet (sett per dag), kjønnssammensetning og beitepress. I Lyngdal ligger «sett per dag» noe høyere, «ku per okse» noe skjevere, og beitepresset er litt høyere. Vi understreker igjen at antall takserte bestand i de ulike vald ideelt sett burde vært noe høyere for statistisk sikrere resultater. Likevel er hovedtallene entydige, og beitepresset for furu og bjørk (som begge er gode indikatorarter) peker i retning av et høyere beitetrykk i Lyngdal. Med bakgrunn i en helhetlig vurdering synes det derfor naturlig at man opprettholder jaktuttak på dagens nivå, både med tanke på størrelse og sammensetning. For å sikre en stabil eller fortsatt noe redusert tetthet, bør man i alle fall ikke redusere uttaket i 215. Da er det bedre og enklere å justere stammen noe opp igjen senere, om det skulle vise seg at man tok i for hardt. Det reduserte uttaket av okser i 214, særlig i Lyngdal, vil trolig jevne ut kjønnsforholdet i dette valdet i 215. En noe lavere elgtetthet i Lyngdal, samt fokus på utviklingen i kjønnsforholdet i kommende periode, synes å være naturlig for å nå målsetningene som er satt på kommunalt nivå, samtidig som det er aktuelt om man ønsker å jevne ut forskjellene innad i kommunen. Avslutningsvis vil vi nevne bruk av vektgrenser i forvaltningen, da dette også er hyppig debattert i jegerkretser. Bakgrunnen for bruk av vektgrenser er åpenbar; man vil spare de største og beste produksjonsdyra. Positiv jegerseleksjon er bra, og noe alle kan enes om. Vi kan derfor ikke påstå at bruk av vektgrenser er feil. Det er imidlertid hvordan man etterlever dette i praksis som er avgjørende, og vår erfaring er at bruk av vektgrenser sjelden fører til ønsket resultat. Først og fremst fordi vektgrensene ofte benyttes til klassifisering etter at dyret er felt, og ikke før skuddet går. Det er sikkert flere grunner til dette, men en årsak er at det rett og slett kan være vanskelig å vurdere ulike dyr i ulike situasjoner. Evner og vilje vil derfor være avgjørende for å lykkes med å selektere ut de «rette» dyra, og gjelder uavhengig om man innfører bruk av vektgrenser eller ikke. Faun Naturforvaltning AS 26

28 Hjort Utviklingen i hjortetetthet ser ut til å ha stagnert, og et spinkelt grunnlag over felte og observerte hjort gjør vurderingene usikre. Det synes per i dag vanskelig å drive en målrettet forvaltning etter planlagt uttak fordelt på alder og kjønn. Den videre utviklingen vil avhenge av hva man ønsker å oppnå med hjorten i kommunen. Om man ønsker å holde tettheten nede på et lavt nivå, og først og fremst betrakter hjorten som et «bonusvilt» som innbyr til en og annen felling under annen jakt, er det for så vidt ikke noe galt i dette. Om en ønsker å legge til rette for en økt tetthet, bør et forsiktig uttak rettes mot kalv og ungdyr. I områder der hjorten etablerer seg lokalt, bør man trolig være forsiktig med uttak av eldre dyr, inntil de lokale bestandene har fått tid til å etablere seg. Hjortejakta begynner allerede 1. september, og jaktsesongen er lang. Det er dermed god tid til å utnytte hjorten som jaktobjekt, også utenom elgjakta. Våre erfaringer fra «Østlandet» er at hjortens arealbruk kan variere stort gjennom høsten. Lokal kjennskap til beiteområder og arealbruk gjennom høsten, kan dermed gi muligheter for vellykket jakt, selv om den generelle tettheten av dyr er lav. Den viktigste kilden til kunnskap om bestandsutviklingen over tid skaffes til veie gjennom jegernes observasjoner. Vi oppfordrer derfor til at man i størst mulig grad fyller ut «sett hjort» skjema, og registrerer opplysningene i Hjorteviltregisteret. I dag bør det være en selvfølge at man veier alle felte dyr. Disse opplysningene bør derfor også registreres. Faun Naturforvaltning AS 27

29 Konklusjon Etter en relativt stabil elgtetthet i Flesberg sett under ett i perioden 26-11, er tettheten de tre siste årene redusert. I 214 ble det observert,6 elg per jegerdag. Også fellingstallet ble redusert i 214, med i alt 25 felte elg. De gjennomførte beitetakseringene viser en god sammenheng mellom utvikling i elgtetthet og beitepress. Skadeomfanget av elgbeiting i furuskog varierer lokalt, men er nå samlet sett innenfor hva man definerer som et «bærekraftig» nivå. Selv om uttaket av ROS fortsatt er noe høyere enn ønskelig, nærmet man seg i 214 målsetningene som er satt med hensyn til beitepress. Elgens bestandskondisjon, målt som gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr, samt observerte kalvrater er på et relativt stabilt nivå. Snittvektene for kalv og ungdyr var i 214 på hhv. 63 og 129 kg. Kalv og tvillingraten var på hhv.,61 kalv per ku, og 1,9 kalv per kalvku, en liten nedgang fra foregående år. Med bakgrunn i tidligere års fellingstall, samt utviklingen i elgtetthet og kalverater, er det sannsynlig at jaktuttak rundt 2 elg per i dag ligger nær årlig tilvekst. Vi anbefaler at man som et minimum opprettholder et jaktuttak på dette nivået også i 215. Om dette fører til en videre reduksjon i elgtetthet, og beitetakseringene viser et ytterligere redusert beitepress, kan man deretter justere uttaket noe ned. Kjønnsfordelingen blant eldre dyr i jaktuttaket, bør inntil videre holdes jevnt, eventuelt med en fortsatt overvekt av kyr, for å nå målsetningene knyttet til ønsket ku-okseforhold. Med oppfølgende beitetakseringer vil man ha et godt styringsverktøy og holde god kontroll med utviklingen i beitepress. Resultatene herfra bør vektlegges når man etter hvert skal stabilisere elgbestanden på et ønsket nivå. Faun Naturforvaltning AS 28

30 Litteratur 1) Solberg, E. J., Veiberg, V., Rolandsen, C. M., Ueno, M., Nilsen, E. B., Gangsei, L. E., Stenbrenden, M. & Libjå, L. E Sett elg- og sett hjort overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial. NINA rapport s. 2) Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M. 27. Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk- ulykker i perioden NINA rapport 463. Norsk Institutt for Naturforskning. 3) Solbraa, K Elgjakt og elgforvaltning. Oplandske bokforlag. 224 s. 4) Stenbrenden, M Elgbeitetaksering i Flesberg 211. Faun rapport Faun Naturforvaltning, Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 19 s. Faun Naturforvaltning AS 29

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2014 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Vest-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Aust-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 021-2013 Oppdragsgiver: Åseral kommune Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2015 Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2016 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2013 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Faun rapport 020-2015 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Nordre Land

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2015 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Undertegnede

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Notodden 9. april 2016 Om Faun Naturforvaltning AS 4 Fagområder: Viltforvaltning Aldersbestemmelse av hjortevilt Elgbeitetaksering Rådgivning/bestandsvurdering

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Faun rapport 042-2009

Faun rapport 042-2009 Faun rapport 042-2009 Elgbeitetaksering i Froland og Arendal 2009 Oppdragsgiver: Arendal og Froland kommuner Lars Erik Gangsei & Lars Egil Libjå Forord Undertegnende ønsker å takke Arendal og Froland kommuner

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2013 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi vil

Detaljer

Faun rapport 004-2009

Faun rapport 004-2009 Faun rapport 004-2009 Beitetaksering i Gjerstad 2008 Oppdragsgiver: -Gjerstad Viltlag Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til Gjerstad Viltlag ved Helge Rød for oppdraget med å behandle data fra beitetakseringa

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Alle foto: Oppdal kommune 2000-2014 Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2013 Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen

SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen SETT-ELG RAPPORT 2012 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen Innhold 1. Innledning... 3 2. Resultater... 5 2.1 Jaktinnsats... 5 2.2 Bestandsstørrelse...

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123

Vi viser til høring av forslag til målsettinger for hjortevilt i Ås kommune. Deres ref. 14/00123 Fra: Eli Moe Sendt: 29. oktober 2014 19:20 Til: Ås kommune Kopi: Ellen Hougsrud Emne: Målsetting for hjortevilt i Ås kommune - høring. Deres ref 14/00123 Vedlegg: 14-03776-1

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2012 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2012 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 22 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18

BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 Bestandsplan for Porsanger bestandsplanområde 1.0. Grunnlag 1.1. Avgrensning Bestandsplanen omfatter Porsanger bestandsplanområde, som

Detaljer

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER

Detaljer

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12. SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 23 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Målsetting for elgforvaltningen

Målsetting for elgforvaltningen Målsetting for elgforvaltningen Vefsn kommune 14 17 Foto: Ivar Rystad Vedtatt av Vefsn kommunestyre dato Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: post@vefsn.kommune.no Side 1 Innledning Forskrift

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Faun rapport 010-2012

Faun rapport 010-2012 Faun rapport 010-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Faun rapport 026-2010

Faun rapport 026-2010 Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019 Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 05-09 Bilde tatt av Øystein Kanstad Målsettinger utarbeidet av: TIL RETTIGHETSHAVERE AV ELGJAKT Innhold: Målsetting for hjorteviltforvaltningen...

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

TINN KOMMUNE. Foto: Stein Øyvind Bystrøm. Forslag til. Målsettinger for elgforvaltningen i Tinn kommune

TINN KOMMUNE. Foto: Stein Øyvind Bystrøm. Forslag til. Målsettinger for elgforvaltningen i Tinn kommune TINN KOMMUNE Foto: Stein Øyvind Bystrøm Forslag til Målsettinger for elgforvaltningen i Tinn kommune 2013-2015 Innhold 1 Innledning.... 3 2 Overordna rammer for den lokale forvaltningen.... 3 2.1 Lovgrunnlag...

Detaljer

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2014 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2014 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 24 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke - Foto: Rune Hedegart Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Kommune Område Begrunnelse Vurdering

Kommune Område Begrunnelse Vurdering Søknader om utvidet jakttid på elg i Nordland fylke 2015 Oppsummering: Det har kommet inn 9 søknader fra til sammen 11 kommuner i Nordland. 1 søknad realitetsbehandles ikke (se beslutningsdokument). 3

Detaljer

Driftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2013-2015 April 2013 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Vurdering av elgbestandene i Troms

Vurdering av elgbestandene i Troms Vurdering av elgbestandene i Troms Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Geir Flakken Christer Moe Rolandsen Erling Solberg 2014 1986 Felte elg Troms Felte elg Norge 7.1 Felte elg i Troms fra 1986-2013 Elgbestanden

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Elgdata fra Stjørdal kommune

Elgdata fra Stjørdal kommune Elgdata fra Stjørdal kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Børge Wahl Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Målsetting for hjorteviltforvaltningen Skiptvet kommune 2017-2019 Høringsutkast Høring i perioden 16.12.16 15.01.17 Merknader sendes Skiptvet kommune innen 15.01.17 Besøksadresse: Postadresse: Telefon:

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale.

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale. Fau un rappo ort 004 2 2013 Oppdraagsgiver:: Notodd den Komm mune Alde ersregisstrerin ng og b bestan ndsvurderingg av elgg i Notodd N den ettter jakkta 201 12 Maggnus Ste enbrend den vi jjobber med d

Detaljer

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...

Detaljer