Faun rapport

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faun rapport"

Transkript

1 Faun rapport Elg og hjort i Vest-Agder 2012 Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer

2 Forord Vi vil takke Vest-Agder fylkeskommune for oppdraget med å skrive rapporten med fylkesvurdering for elg og hjort etter jakta Vi har forsøkt å vektlegge tema vi vurderer som nyttige for de fylkeskommunale målsetningene. Dette er for en stor del de samme temaene vi vektla i fjorårets rapport, men de nye fylkesvise målsettingene, som er vedtatt for perioden , gir også konkrete mål som resultatene kan knyttes opp mot. Også i år har vi skrevet rapport for begge Agder-fylkene, og der vi vurderer det som hensiktsmessig har vi sammenstilt data fra både Aust- og Vest Agder. Dette gjør at deler av rapporten er felles for begge fylkene. Vi håper rapporten kommer til nytte for alle elg- og hjorteforvaltere i Vest-Agder. «Skitt jakt» 2012, til alle elg- og hjortejegere! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto (øverst og nede til høyre): Sigurd Skomedal, fra elgjakta i Valle. Nede til venstre: Magnus Stenbrenden, Norsk Elghund Grå 2

3 Faun rapport : Tittel: Elg og hjort i Vest-Agder 2012 Forfatter: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Vurdering av elg og hjortebestanden i Vest-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta. Det er gjort vurderinger på fylkes, region og kommunenivå. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 93 Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 8 Materiale... 8 Metode... 9 Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Vest-Agder Resultat Hjortevilt og trafikk Flått og hjortelusflue Elg/hjort og skog Vest-Agder: Regionene Aldersregistrerte elg i Agder Hjort Aldersregistrerte hjort i Agder Diskusjon Konklusjon Kommunene Audnedal Farsund: Flekkefjord: Hægebostad: Kristiansand: Kvinesdal: Lindesnes Lyngdal: Mandal: Sirdal: Marnardal: Songdalen: Søgne: Vennesla: Åseral: Litteratur

5 Sammendrag Vurdering av elg og hjortebestanden i Vest-Agder er gjennomført med grunnlag i data samlet inn av elgjegere under jakta (sett- og felt elg/-hjort), aldersregistreringsdata fra noen kommuner, data for trafikkulykker, skogavvirkning m.m. fra Statistisk Sentralbyrå. Det er gjort vurderinger på fylkes-, region- og kommunenivå. Fellingsresultat I 2011 ble det ifølge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 893 elg i Vest-Agder. Fellingsresultatet er marginalt høyere enn i 2010 (885 stk.). Det ble felt 81 okse, 83 ku, 183 stk. 1,5-årige okser, 174 stk. 1,5-årige kyr, 215 eldre okser og 157 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av fellingen og 54 % av de felte elgene var hanndyr. Bestandsutvikling Sett per dag viser et jevnt fall i elgtetthet i Vest-Agder fra 1991 til godt ut på 2000 tallet. Sett per dag i 2011 på 0,39, indikerer at tettheten har holdt seg på omtrent samme nivå fra foregående år. I 2011 ble det observert 1,83 ku per okse, og verdiene har ligget nokså stabilt rundt dette nivået siden Bestandskondisjon Tvilling- og eraten viste en klart fallende trend fra 1984 til midt ut på 90-tallet. Fra 1995 holdt eraten seg stabil frem til ca for så igjen å falle noe frem til Etter dette har eraten ligget stabilt i underkant av 0,6 sett per ku, men var i 2011 igjen på et lavere nivå (0,54 per ku). I 2011 var tvillingraten på 12 %. Slaktevektene for og ungdyr viste en klart fallende trend i perioden Fra 1995 til ca var gjennomsnittsvektene stabile rundt 55 kg for og i underkant av 125 kg for ungdyr. I 2009, 10 og 11 har vektene igjen falt ned på et noe lavere nivå, og var i 2011 for og ungdyr hhv. 51 og 117 kg. Regionene Skogregionen ser fremdeles ut til å ha høyest elgtetthet, målt som bakgrunnsareal per felt elg. Per 2011 er det ingen store forskjeller mellom «sett elg per jegerdag» i de forskjellige regioner. De siste årene har «sett per dag» ligget rundt 0,4. Kjønnsforholdet er også på omtrent samme nivå, selv om det over tid har vært jevnest i «Skog». Kystregionen skiller seg ut ved å ha lavest erate. Denne har de siste årene vært høyest i «Fjell», men også her var det en liten nedgang i Tvillingraten er noe høyere i «Skog» enn i de andre regionene. De gjennomsnittlige slaktevektene på og ungdyr har vært lavest, men relativt stabile de siste årene, i «Kyst». I Skog synes fortsatt trenden å være svakt negativt, og vektene er marginalt høyere her. I 2011 var vektene høyest i «Fjell» med slaktevekter på og ungdyr på hhv. 52 og 121 kg. Hjortetettheten, målt som «sett per dag», er høyest i «Vest». Det er også her man har den tydeligste, og mest stabile veksten over tid. I alle regioner var det en reduksjon i «hjort sett per dag» i 2011 sammenliknet med Denne nedgangen var tydeligst i «Fjell». Mens det var en oppgang i fellingstallene i «Kyst» og «Vest», var det en nedgang i de andre regionene. 5

6 Aldersspesifikk vekst hos elg og hjort Ved bruk av data fra aldersbestemte elg i Agder, ser man at oksene vokser frem til en alder på 6-8 år, både med hensyn til slaktevekt og gevir. En gjennomsnittlig «Agder-okse» på denne alderen veier rundt 220 kg og har ca. 8 tagger i geviret. Kyrne vokser frem til de er 3-4 år gamle. De veier da ca kg. Stagnasjonen i vekst har sammenheng med at de begynner å produsere er. Drektighetsraten synes å være høyest ved 6-8 års alder, men er nokså jevn fra 5-11 års alder. Elg/ hjort og trafikk I perioden ble det felt 38 elg under jakt per trafikkdrepte elg i Vest-Agder. Av de trafikkdrepte ble 88 % drept langs veien. På kommunenivå er det store forskjeller med hensyn til trafikkproblemene knyttet til elg. Generelt ser man at problemene er størst i tettbebygde kommuner med mer veier og trafikk. Det drepes foreløpig svært få hjort i trafikken. Den registrerte avgangen har siden 2000 gjennomsnittlig vært mindre enn 2 drepte hjort årlig. Flått og Hjortelusflue Registreringer av flått og hjortelusflue på innsendte tannkonvolutter fra felt elg i Aust-Agder (Froland, Vegårshei, Risør, Lillesand og Gjerstad) viser at flått forekommer på godt over halvparten av individene. Forekomsten er i all hovedsak «få» individer. Det ble gjort funn av hjortelusflue på 7 av i alt 177 individer. Funnene er i all hovedsak gjort i Lillesand, der det kan se ut til at det er etablert merkbare tettheter av parasitten. Det ble også gjort funn av hjortelusflue på ett individ i Froland. For Vest-Agder har vi mottatt noen konvolutter fra Lindesnes, der flått var registrert på noen av de felte dyra. Årets resultater indikerer at hjortelusflua er i ferd med å spre seg, og antakelig kommer den til å øke i antall og utbredelse i årene som kommer. Elg og skogbruk Konfliktene mellom elg og skogbruk i Agder er på et relativt lavt nivå, selv om det i enkelte områder og for enkelte grunneiere helt sikkert er betydelig. Dette har sammenheng med at det i liten grad finnes typiske «vinterbeiteområder». I tillegg benytter elgen seg relativt lite av furu. I Vest-Agder så man et tydelig fall i avvirkningen (m 3 ) per felt elg i perioden Målt opp mot antall felte elg, har avvirkningen etter dette igjen blitt høyere, og sett med «elgøyne» har utviklingen vært positiv. Vi vil fortsatt anta at beitetrykket på prefererte arter (ROS) og eik, over store områder fortsatt ligger betydelig over hva man kan regne som bærekraftig. Sørlandet utgjør en sentral del av eikas utbredelsesområde i Norge. Selv om eika blir svært gammel vil også vegetasjons- og naturtyper hvor eik er viktig, være avhengig av at det rekrutteres nye grove eiketrær. Det er en vedtatt målsetting at «elg og hjort ikke skal utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn». Kunnskap om dette kan man få gjennom beitetakseringer, som etter vår mening i større grad bør gjennomføres for å få et bedre grunnlag for den pågående diskusjonen knyttet til elgens bestandskondisjon. Hvorfor lav bestandskondisjon i Agder? Gjennom de siste år har reduksjonen i elgtetthet, målt som sett per dag, vist en stabilisert/svakt synkende trend til tross for at jaktuttakene over tid har blitt redusert. Dette er en følge av stadig svekket kondisjon. Foruten tetthetsavhengige faktorer er det også andre 6

7 hypoteser som tidvis blir trukket frem for helt eller delvis å forklare nedgangen i bestandskondisjon man har opplevd. Dette kan være avskytingsmodell, kjønnsfordeling, andel eldre kuer/okser i bestanden, eller sykdommer. Vi finner fortsatt ikke noe godt faglig grunnlag for å påstå at noe av dette er av avgjørende betydning. Dersom kondisjonen skal bedres, er fortsatt vårt råd at tetthetene bør reduseres betydelig. Målt som «sett per jegerdag», er tettheten av elg i Agder fortsatt på et relativt høyt nivå, også sammenliknet med mange andre områder i Norge. Hjort Det ble i 2011 igjen nye fellingsrekord for hjort i Vest-Agder med 212 felte. Veksten i antall skutte hjort har imidlertid stagnert noe siden Det synes å være et mønster ved at tettheten er redusert i innlandet, mens den mot kysten har holdt seg bedre. Vi tror dette mønsteret har sammenheng med de siste års snøvintre. Hjortens kondisjon ser fortsatt ut til å være på et høyt nivå, og vi tror tettheten på sikt vil øke over hele fylket. Fylkeskommunale mål og målprosesser I samarbeid med jaktrettighetshaverne og kommunene, utarbeidet Fylkeskommunen nye målsetninger for perioden Overordnet målsetting: Vest-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring eller friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. I tillegg satte man seg 9 delmål. Dette var blant annet: Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til er og 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige henholdsvis 55 og 120 kg i Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden legge grunnlaget for å overvåke hjortens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for hjort. Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 2,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 25 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. Elg/ hjort og biologisk mangfold Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 7

8 Materiale og metode Materiale Sett elg Data fra sett elg i Agder-fylkene har fra og med jakta 2008 blitt lagt direkte inn i Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Dette gjelder både sett og felt elg, slaktevekter og sett hjort under elgjakt. Data for sett hare og skogsfugl har vi bare plottet i egne regneark siden hjorteviltregisteret ikke har noen registreringsmulighet for disse dataene. Data for tidligere år ligger også inne i Hjorteviltregisteret etter at de er overført fra elgbasen. For en mer detaljert beskrivelse av Hjorteviltregisteret vises det til deres hjemmeside (www.hjortevilt.no). Data til Statistisk Sentralbyrå Vi har mottatt kopier av kommunenes rapportering av felt elg og hjort til Statistisk Sentralbyrå. Disse tallene er gjengitt i egne tabeller for den enkelte kommune. Tellende areal for kommunene i Agder er også hentet fra disse rapportene. I tillegg har vi hentet data på på kommune og fylkesnivå for: -avvirkningen av tømmer (tabell og 06966) -antall elg og hjort drept på vei og jernbane (tabell 03501) Aldersregistreringsdata For en del kommuner har vi ved Faun Naturforvaltning gjennomført aldersregistreringer ved tannsnitt. Disse dataene har vi i en egen database. Siden figurene er ment å vise generelle trekk baserer de seg på data fra begge Agder-fylkene. For Agder-fylkene har vi aldersregistreringsdata (inkludert er og ungdyr fra i alt elg) fra følgende kommuner med antall i parentes: Valle (n = 2146), Vegårshei (n = 678), Froland (n = 524), Gjerstad (n = 426), Tvedestrand (n = 261), Vennesla (n = 103), Risør (n = 130), Grimstad (n = 116), Lindesnes (n = 87), Marnardal (n = 80), Audnedal (n = 53), Lillesand (n = 79), Songdalen (n = 23), Åseral (n = 9), Evje (n = 6), Arendal (n = 4), Sirdal (n = 2), Åmli (n = 2), Birkenes (n = 1) og Mandal (n = 1). Som man ser dominerer data fra Valle. Her kjenner man data fra og med For de andre kommunene er alle data fra 2000 tallet. For hjort benytter vi aldersregistreringsdata fra kommunene Grimstad (n = 15), Gjerstad (n = 38), Tvedestrand (n = 30), Froland (n = 4), Lillesand (n = 13), Evje og Hornnes (n = 1), Valle (n = 5) og Lindesnes (n = 6). Sett hjort Data for sett hjort fra sett elg-skjema er lagt inn i Hjorteviltregisteret siden Data for sett hjort i perioden er hentet fra egne data (vi har bare på kommunenivå), og er presentert for den enkelte kommune i tabellform i denne rapporten. Som i fjor er det for enkelte kommuner lagt inn egne «sett hjort» data. Dette gjelder kommunene Evje og Hornnes, Birkenes, Valle, Gjerstad, Bygland, Bykle, Flekkefjord og Lyngdal. Data fra disse kommunene kan imidlertid ikke betraktes som komplett. Felt hjort er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no) frem til For 2008 ligger ikke data på kommunenivå hos Statistisk Sentralbyrå. Totalt antall felte er derfor hentet fra egne data. For 2011 har vi brukt de tall kommunene har meldt inn til Statistisk sentralbyrå. 8

9 Metode Datapresentasjon Vi har igjen valgt å bruke svart og hvitt i figurene så langt det går an. For de figurer der det er hensiktsmessig, har vi brukt noe farge. Disse er ment å være i «utskriftsvennlig» layout. Tabellpresentasjon Vi har valgt å presentere dataene på liknende måte som i tidligere rapporter. Det er rådata og ikke ferdig utregnede indekser som er presentert i tabellene. Dette for å gjøre det etterprøvbart for andre. Alle data for kommune/ fylke/ region er presentert i en egen tabell. I den øverste delen av tabellen vises det opplysninger for de siste år. Det vises antall sett elg skjema som er samlet inn totalt. Fortsatt brukes det noe forskjellige typer registreringsskjema for sett elg. Enkelte har ikke mulighet for å registrere «sett hjort under elgjakt» eller «sett hare og skogsfugl». For de skjemaene som har mulighet for å registrere hjort, skogsfugl og hare, har vi ført opplysningene i egne regneark. Foruten antall observert, har vi kun satt 0- observasjoner der det er skrevet «0». Dersom det ikke er ført noen opplysninger har vi regnet disse som «ikke utfylt». Ut over at opplysningene for sett hare og skogsfugl er vist i tabellen, har vi ikke kommentert disse resultatene ytterligere. «Regionene» er de samme som tidligere. Kyst (kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal og Lindesnes), Skog (kommunene Vennesla, Marnardal, Audnedal og Songdalen), Vest (kommunene Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord og Hægebostad) og Fjell (kommunene Sirdal og Åseral). Songdalen kommune er i sin helhet er tatt med i Skog. Tidligere år var Greipstad Viltlag i Songdalen med i Kyst. Denne regioninndelingen gjelder for hele perioden som er vist i tabellene og figurene. I tabellene er det videre gitt rådata for sett elg. For Aust-Agder har man data for perioden , mens i Vest-Agder har man data for perioden Dersom ikke annet er nevnt er disse hentet direkte fra Hjorteviltregisteret. Antall sette hjort under elgjakt i perioden (Aust-Agder) og , unntatt 2001 (Vest-Agder), samt felte hjort fordelt på alder og kjønn er presentert i en egen tabell. Vi mangler fordelingen på kommunenivå for felte hjort i I høyre del av denne tabellen er det oppgitt gjennomsnittlige slaktevekter for elg (er og ungdyr, begge kjønn, samt eldre kyr og eldre okser). I Vest-Agder har en del kommuner disse dataene helt fra 1989, mens data i Aust-Agder går tilbake til Figurpresentasjon Det er presentert 8 figurer for hver kommune. De er satt opp i samme mønster for den enkelte kommune. For Aust-Agder viser figurene data for perioden , mens for Vest-Agder viser figurene data for perioden Slaktevektfigurene viser bare data for den perioden den enkelte kommune har data for, og dette varierer mellom kommunene. Felte elg. Øvre venstre figur viser antall felte elg fordelt på, ungdyr, eldre okser og eldre kyr. Kalv- og ungdyr er ikke fordelt på kjønn. Skutt av sett. Øvre høyre figur viser skutt av sett for henholdsvis okser, kyr og. Indeksen er presentert i % og viser rett og slett forholdet mellom antall skutte og antall «sette» elg i de tre kategoriene. Skutt av sett er et mål for jaktpress. Forskjellene i skutt av sett mellom de ulike kategoriene viser hvilke dyr som lever «farligst» under jakta. For å vurdere det totale jaktpresset må skutt av sett også vurderes i sammenheng med antall jegerdager. Under praktisk jakt er ikke en hver 9

10 observasjon en reell skuddsjanse. Når skutt av sett nærmer seg 50 % kan dette erfaringsmessig tolkes som at nær alle reelle skuddsjanser benyttes. Elgtetthet og trafikkdrepte. Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som sett per dag. Sett per dag = antall elg sett totalt dividert med antall jegerdagsverk. Samtidig vises antall trafikkdrepte elg fordelt på veg og jernbane i samme delfigur. På fylkes- og regionnivå vises ikke trafikktallene, men elgtetthet etter renteregningsmetoden. Kjønnsforhold. Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som ku sett per okse. Ku sett per okse = Antall sette kyr totalt dividert med antall sette okser. Kalverate. Nest nederste venstre figur viser eraten målt som sett per ku. Kalv sett per ku = Antall sette er dividert med totalt antall sette kyr (enslig ku, ku med en, og ku med 2 er). Nest nederste høyre delfigur viser per eku (tvillingraten) med 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). Kalv per eku = ((2*antall sette ku med 2 ) + antall sette ku med 1 )/ (antall sette ku med 2 + antall sette ku med 1 ). Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for er og ungdyr. Det er vist 95 % konfidensintervall (jamfør forklaring under). Nedre høyre delfigur viser hjortetetthet målt som sett hjort per elgjaktdag. Sett hjort per elgjaktdag = totalt antall sette hjort dividert med antall jegerdager på elg. I størst mulig grad har vi prøvd å la skalaen på sett hjort per dag tilsvare skalaen til sett elg per dag justert med en 10-gang. Anbefalinger/ kommunale mål Etter den nye hjorteviltforskriften, som trådte i kraft den 15. februar 2012, er kommunenes rolle i forvaltningen ytterligere fremhevet. De skal nå vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av hjortevilt, som også skal være etterprøvbare. Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. De fylkeskommunale målsettingene, som ble vedtatt for perioden , er videre sentrale som ramme for de vurderinger og anbefalinger vi gir. Disse tas i første rekke på bakgrunn av bestandskondisjon for elg og hjort, «sett elg» data, samt trafikkulykker med hjortevilt inkludert. På generelt grunnlag vurderes skogskader/beitepress både med tanke på økonomisk tap for grunneier, forringelse av fremtidig fôrproduksjon, og ut i fra et «biologisk mangfold» perspektiv. Andre momenter som kan være aktuelle er problematikken rundt hjortevilt- hjortelusflue og flått. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess sikrere blir datagrunnlaget. Dette fører igjen til at konfidensintervallene blir smalere. 10

11 Mål og retningslinjer for forvaltning av elg og hjort i Vest- Agder Vedtatt av Hovedutvalget for Samferdsel, Areal og Miljø 1. februar Overordnet målsetting: Vest-Agder fylke skal ha biologisk sunne bestander av elg og hjort som utgjør en berikelse i naturen. Bestandene skal være bærekraftige i forhold til beitetilgang og skal ikke medføre uakseptable konflikter med trafikk, landbruksnæring eller friluftsliv. Innenfor disse rammene skal elg og hjort forvaltes til beste for verdiskapning, lokale jegerinteresser og allmenne naturinteresser. Elgens bestandskondisjon og produksjonsevne skal forbedres slik at jaktutbyttet over tid er stabilt og betydelig. Hjortebestanden skal økes til en tetthet hvor hjorten bidrar som et viktig jaktobjekt over hele fylket. Delmål: 1) Fylkeskommunen som tilrettelegger og kontrollør Fylkeskommunen skal gi kommuner, organisasjoner og bedrifter bistand, råd og veiledning i saker om viltforvaltning. Fylkeskommunen skal aktivt bidra med faglige innspill til kommunene, bestandsplanområder og jegere, samt legge til rette for samarbeid og FoU arbeid i regionen. Alle kommunene skal innen 2013 benytte det nasjonale Hjorteviltregisteret til rapportering av fallvilt, sett elg/hjort og fellingsresultater. Sett hjort skal benyttes i alle kommuner med høyere fellingstall enn 30 hjort per år, men kan med fordel innføres ved lavere fellingstall. Fylkeskommunen har ansvar for at kommunene gjennomfører sine plikter i hjorteviltforvaltningen, med særlig vekt på å følge opp bruken av Hjorteviltregisteret. 2) Jaktorganisering Etablere en forvaltningsstruktur hvor jaktfeltene (jaktlagene) inngår i bestandsplanområder som kan drive reell stammevis forvaltning. Det er et mål at innen 2015 skal 60 % av tellende areal ligge i bestandsplanområder som utgjør en naturlig avgrenset enhet eller har et areal som er minst 30x minstearealet for elg. Grunneiere som organiserer jaktrettighetene i slike bestandsplanområder skal ha et reelt og betydelig handlingsrom i forvaltningen av elg og hjort. 3) Bestandskondisjon Elgens kondisjon skal forbedres i løpet av målperioden Jaktutbyttet skal på denne måten økes i forhold til antall dyr i vinterstammen. Slaktevekten til er og 1,5-årige elg felt i målperioden skal vise stigende tendens og overstige henholdsvis 55 og 120 kg i Hjortebestandens høye produktivitet skal opprettholdes. Man skal i løpet av målperioden legge grunnlaget for å overvåke hjortens bestandskondisjon ved å samle inn slaktevekter for hjort. 4) Elg/ hjort og trafikk Minst mulig påkjørsler av elg og hjort både på vei og jernbane. Målet er at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 2,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå, eller 10 % i 11

12 noen enkeltkommune, i perioden Uavhengig av jaktuttakets størrelse er målet at maksimalt 25 elg og hjort årlig drepes som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel i målperioden. Alle kommunene skal dokumentere og kartfeste trafikkulykker med elg og hjort i det nasjonale Hjorteviltregisteret. 5) Elg/ hjort og biologisk mangfold Elg og hjort skal ikke utgjøre noen trussel mot det biologiske mangfoldet. Beiting fra elg og hjort skal ikke i utilbørlig grad fortrenge nøkkelarter for biologisk mangfold i skog som eksempelvis osp, eik og rogn. 6) Elg/ hjort og parasitter (flått og hjortelusflue) Av hensyn til dyrehelse og friluftsliv skal tettheten av elg og hjort holdes på et nivå hvor de ikke gir vesentlige bidrag til uakseptabel ekspansjon av flått og hjortelusflue. 7) Elg/ hjort og skog/innmark Det lave konfliktnivået mellom elg og hjort og skader på skog og innmark i Vest-Agder skal opprettholdes. Dersom mindre enn 5 elg og hjort årlig felles i nødverge eller som skadedyr tas det som tegn på et akseptabelt konfliktnivå. 8) Elg/ hjort som næring Det er et mål at det tilbys et større spekter og omfang av jakttilbud. Jakttilbudet med høy grad av tilrettelegging og fokus på arbeidsplasser og inntjening for landbruksnæringen skal økes. Samtidig skal det være et godt tilbud av tradisjonell bygdejakt med lavere grad av tilrettelegging som aktivum for lokalbefolkningen. 9) Naturopplevelser og jegerrekruttering Elgjakta (og hjortejakta) skal være et høydepunkt for jegere og lokalsamfunn. Jakta skal ha stor samfunnsaksept og føre lokale jakttradisjoner videre. Det skal være god spredning i kjønn og alder blant jegerne. I 2015 er målet at det skal være minst 3500 elgjegere og 2500 hjortejegere i Vest-Agder. Elg og hjort skal gi friluftsfolket fine naturopplevelser. 12

13 Resultat Hjortevilt og trafikk På slutten av 80-tallet, frem mot tidlig 90-tall var det en tydelig økning i antall trafikkdrepte elg i Agder fylkene (Figur 1). I 1993 ble totalt 269 elg drept i møte med bil eller tog, og i Aust Agder ble 179 elg drept i trafikken. Dette tilsvarer nær 15 % av jaktuttaket i Aust Agder i Utover 90-tallet, og frem til i dag, faller antall ulykker jevnt i begge fylker. Utviklingen i antall trafikkulykker samsvarer godt med utviklingen i elgtetthet. Dette er som forventet og sammenhengen mellom elgtetthet og ulykkesfrekvens er godt dokumentert (Solberg m.fl. 2009). Utover tetthet vil også temperatur og snøforhold om vinteren, samt trafikkmengde være av betydning. I områder det samler seg mye elg vinterstid, kan problemene være ekstra store. Slike områder finner man i Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Buskerud (Hallingdal). Man har ingen slike utpregede områder i Agder og kostnadene knyttet til trafikk er mindre her, enn i de fleste andre fylker i Norge (Gangsei 2011). I forrige rapport sammenliknet vi forholdet mellom antall felt elg under ordinær jakt, og antall elg drept i trafikken, for alle kommuner i Agder fylkene for perioden samlet. Vi har i år gjort den samme fremstillingen for perioden (Figur 2). Man merker seg at det er store forskjeller mellom kommunene. Kystkommunene, og tett befolkede kommuner med mer trafikk, har mange påkjørsler i forhold til jaktutbyttet. I innlandskommuner er påkjørslene relativt sett mye færre per elg felt under jakt. I Vest Agder står togulykker naturlig nok for en liten andel av påkjørslene. Det gjelder også for Aust- Agder, men i Vegårshei, Froland og Birkenes kommuner, drepes det årlig i gjennomsnitt flere elg langs jernbanen en langs veiene. 180 Trafikkdrept elg Antall Aust Agder Vest Agder Figur 1. Totalt antall trafikkdrept elg (bil og tog) i Aust- og Vest Agder i perioden Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra Sett i forhold til målet om at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 2,5 % av jaktuttaket på fylkesnivå i perioden , lå man i 2010 innenfor målsettingen. Det ble til sammen felt 1084 elg og hjort under jakt, mens det ble drept 24 elg og hjort på vei og bane (1. april

14 mars 2011). Dette utgjorde 2,2 % av jaktuttaket. Målet om at maksimalt 25 elg og hjort drepes årlig, som følge av kollisjoner med bil og motorsykkel uavhengig av jaktuttakets størrelse, lå man innenfor i Gjennomsnittet for siste tiårsperiode er imidlertid 28 drepte elg og hjort av bil årlig. I 2008 og 2009 ble det drept hhv. 32 og 31 elg og hjort av bil : Felt elg per trafikkdrept 80 Bilandel Togandel 60 Antall : Felt elg per trafikkdrept Antall Bilandel Togandel Figur 2. Antall felt elg under jakt per trafikkdrepte for perioden for kommuner i Aust- (øvre delfigur) og Vest-Agder (nedre delfigur). Andel bildrepte med svart og andel togdrepte med grått. Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. Data fra 14

15 Sett i forhold til de fylkesvise målsettingene om at antall trafikkdrepte elg og hjort ikke skal overstige 10 % i noen enkeltkommune i perioden , er alle kommuner innenfor målet basert på gjennomsnittstallene for perioden Mens de fleste kommuner er godt innenfor målsetningen, har likevel enkelte kommuner et relativt lavt jaktutbytte i forhold til avgangen gjennom trafikk. Årvisse variasjoner gjør også at trafikkdrept elg og hjort i noen kommuner, har vært mer enn 10 % av jaktutbytte i enkelte år. Selv om antall felte hjort har passert antall felte elg i Norge, og den totale bestanden trolig er betydelig større, blir det fortsatt påkjørt om lag tre ganger så mange elg som hjort på landsbasis. Det blir også felt over tre ganger så mange hjort per trafikkdrepte elg. Samtidig vil en gjennomsnittlig personbilulykke ofte være av en mer alvorlig karakter dersom elg er innblandet. Mønsteret med færre trafikkulykker med hjort innblandet, enn elg, ble utførlig gjort greie for i fjorårets rapport (Gangsei 2011). En delvis forklaring kan være at hovedutbredelsen av hjort i Norge befinner seg i generelt mindre trafikkbelastede områder enn elgen. I Agder fylkene må uansett trafikkulykker med hjort involvert sies å være på et foreløpig lavt nivå (Figur 3). Både i Aust- og Vest Agder fylke som helhet har det i siste tiårsperiode gjennomsnittlig blitt drept mindre enn 2 hjort årlig, for vei og jernbane samlet. Den høye avgangen i 1994 (Aust- Agder), må trolig ses i sammenheng med mye snø på senvinteren («OL-vinteren»). 14 Trafikkdrept hjort Antall Aust Agder Vest Agder Figur 3. Totalt antall trafikkdrept hjort (bil og tog) i Aust- og Vest Agder i perioden Merk at årstalla ikke stemmer fullstendig, men følger jaktåret. Dvs. søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. Tall fra 15

16 Flått og hjortelusflue Flåtten og hjortelusflua har forskjellige livsløp, men felles for begge er at hjortevilt er viktige vertsarter. Hjortelusflua er mer spesialisert på hjortevilt enn flått, og særlig elg. Selv om flåtten også kan benytte både fugler og pattedyr som vertsart, er det rimelig å anta at det er en sammenheng mellom tettheten av hjortevilt og tetthet av parasittene. Likevel er sammenhengen mellom hjortevilt, forekomsten av flått og forekomsten av flåttbårne sykdommer, ikke entydig (www.flattogflue.no). Det er blant annet mange som mener at hjortevilt i liten grad overfører Borrelia eller skogflåttencefalitt-virus (TBEV) fra flått til flått. De fungerer som fortynningsverter, fordi de på denne måten senker andelen flått som bringer infeksjonen videre. Andre forskere hevder også at så sant det finnes større pattedyr i området, så er det smågnagerbestanden som avgjør mengden flått. Dette fordi den mest kritiske fasen for flåtten er overgangen fra larve til nymfe, og det å finne en vert er helt nødvendig for at larven skal kunne suge blod og utvikle seg videre. Selv om mye likevel tyder på at en stor hjorteviltbestand gir grunnlag for en stor flåttbestand, finnes lite dokumentasjon på hvordan hjorteviltet påvirker forekomsten av flåttbårne sykdommer hos folk og husdyr. Det mangler også kunnskap om hvordan hjorteviltet selv blir påvirket av flåtten og sykdommene den har med seg (www.flattogflue.no). Flåtten har for lengst meldt sin ankomst til store deler av Sør- og Østlandet. Den finnes i store mengder langs kysten, og et betydelig stykke innover landet i Agder (Gangsei 2011). Utbredelsen ser stadig ut til å øke. Også hjortelusflua har spredt seg vest for Oslofjorden og er dokumentert så langt sør som i Lillesand. Om en ser bort fra «ekstremtilfeller» av hjortelusangrep på elg, har vi ingen faglig dekning for å påstå at parasittene påvirker hjorteviltet negativt i betydelig grad. Dette finnes det som sagt heller ikke god dokumentasjon på. Derimot er det hevet over tvil at disse kan være til stort ubehag for jegere, turgåere og andre friluftsinteresserte. Antall mennesker som er blitt smittet av flåttbårne sykdommer er etterhvert blitt meget høyt (www.flattogflue.no). Fra og med 2010 la vi opp til muligheten for å dokumentere forekomst av flått og hjortelusflue på tannkonvoluttene. Vi har etter jakta 2011 mottatt flest tannkonvolutter fra Froland, Vegårshei, Risør, Lillesand og Gjerstad (Tabell 1). Fra Aust Agder har vi også mottatt noen tannkonvolutter fra Grimstad og Tvedestrand (få utfylte konvolutter) som ikke er gjengitt i tabellen. Det var her kun noen registreringer av «få» flått i Grimstad, hjortelusflue var ikke registrert. I Bygland har vi fått rapport fra kommunen om eventuelle funn av flått og hjortelusflue. I fjor var det ingen funn, mens det i år ble funnet flått på 3 elg. Fra Vest-Agder har vi mottatt noen konvolutter fra Lindesnes, som indikerer at flått der forekommer nokså vanlig på felte elg/hjort, mens hjortelusflue ikke er registrert. Antallet konvolutter er imidlertid meget begrenset. Det samlede resultatet av registreringene viser at flått forekommer på godt over halvparten av individene. Forekomsten er i all hovedsak «få» individer. Dette er omtrent som registreringene etter jakta 2010 viste (Gangsei 2011). Det ble gjort funn av hjortelusflue på 7 av i alt 177 individer. Funnene er i all hovedsak gjort i Lillesand, der det kan se ut til at det er etablert merkbare tettheter av parasitten. Det ble også gjort funn av hjortelusflue på ett individ i Froland. Foregående år ble det ikke registrert funn av hjortelusflue på innsendte konvolutter. Årets resultater viser at «flua» er i ferd med å spre seg. Vi antar at den også vil øke i antall og utbredelse i årene som kommer. 16

17 Tabell 1: Oversikt over registrerte flått og hjortelusflue på felt elg og hjort i Aust Agder i Froland Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) % % Få (1-20) % 1 2 % En del (21-100) 0 0 % 0 0 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg Vegårshei Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) % % Få (1-20) % 0 0 % En del (21-100) 1 1 % 0 0 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg Lillesand Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 3 10 % % Få (1-20) % 5 18 % En del (21-100) 6 21 % 1 4 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg. 2 4 Risør Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 7 28 % % Få (1-20) % 0 0 % En del (21-100) 2 8 % 0 0 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg Gjerstad Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) 3 21 % % Få (1-20) % 0 0 % En del (21-100) 0 0 % 0 0 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg Aust Agder Flått Hjortelusflue Antall Andel Antall Andel Ingen (0) % % Få (1-20) % 6 4 % En del (21-100) 9 4 % 1 0 % Mange > % 0 0 % % % Ikke reg

18 Elg/hjort og skog Beiteressurser I siste 50-årsperiode har vi i Norge hatt en voldsom vekst i våre hjorteviltstammer. Den store økningen i elgtetthet har vanligvis blitt gitt to hovedforklaringer. Innføring av rettet avskyting, og endringene i skogbruket som førte til en økning i beiteproduserende arealer. Imidlertid skjedde også en viktig endring i 1951, da det ble innført en ny viltlov som fastsatte kvoter for hvor mange dyr som kunne felles. Kvotene ble satt lavere enn netto årlig tilvekst, med det resultat at vi også felte mindre enn tilveksten (Hjeljord 2006). Dette gav en umiddelbar vekst i bestandene av både elg, hjort, reinsdyr og rådyr. Bestandsskogbruket hadde neppe innvirkning på verken villrein- eller hjortestammen (Hjeljord 2006). Etter hvert som elgtettheten ble høyere, bidro likevel bestandsskogbruket til å øke beiteproduserende arealer. Dette medførte en økning i den totale bæreevnen, og en økning i vekstraten i stammene. Da den naturlige dødeligheten er lav, er det imidlertid avskytningen som bestemmer utviklingen. Vi kan velge å holde stammen høy eller lav i forhold til miljøets bæreevne (Hjeljord 2006). I løpet av 80-tallet steg tømmeravvirkningen i begge Agder-fylkene (Figur 4). I Aust Agder ser man et markert fall i avvirkningen i perioden Deretter har avvirkningen falt mer eller mindre gradvis frem til i dag. I Vest-Agder har avvirkningen holdt seg mer stabil helt frem til i dag. I 2010 ble det avvirket over m 3, det høyeste i hele perioden. Felt elg per avvirket mengde tømmer «forsterker» mønsteret i Aust Agder (Figur 5). I perioden 1989 til 94 falt avvirkningen fra om lag 300, til 100 m 3 per felt elg. Jaktuttakene, og elgtettheten målt som sett per dag, har blitt redusert med rundt 60 % i Aust-Agder i perioden 1992/93 til Elgtettheten målt som m 3 avvirket tømmer per felt elg har dermed vært relativt stabil i Aust-Agder fra tidlig 90-tall frem til i dag. Man ser likevel nå tendenser til at avvirkningen er i ferd med å øke sammenliknet med fellingstallene. For Vest Agder er dette mønsteret tydeligere (Figur 5). Også her var det en tydelig nedgang i perioden Etter dette er bildet snudd. Om man ser bort fra 2010, skyldes dette først og fremst endringer i fellingstall, da avvirkningen har vært relativt stabil (Figur 4). Utviklingen i Vest- Agder sett med «elgøyne», må uansett sies å være positiv. Da det over tid har vært en mindre tømmeravvirkning per felt elg i Vest, enn i Aust-Agder og resten av Østlandet, viser dette at tømmeravvirkningen ikke er noen fullgod forklaringsvariabel for «bærenivået». Som vist i fjorårets rapport, er det potensielle produktive skogarealet i Vest-Agder mindre, og de potensielle bonitetene gjennomsnittlig høyere (Gangsei 2011). Sannsynligvis har store områder med potensielt god skogsmark, med lauvtreslag som har vært kommersielt lite lønnsomme, ført til en redusert avvirkning per felt elg. Som vi viste i fjor ligger det et relativt stort landareal, og tellende areal, bak hver felte elg i Agder, sammenliknet med de fleste andre fylker. Det produktive skogarealet bak hver felte elg er imidlertid på et gjennomsnittlig nivå. Dersom man legger til at jordbruksarealet er lite i Agder, innebærer det samtidig at mye av det tellende arealet i Agder er lavproduktivt areal (Gangsei 2011). 18

19 Avvirket mengde tømmer (m 3 ) Aust Agder m Avvirket mengde tømmer (m 3 ) Vest Agder m Figur 4. Totalt avvirket mengde tømmer (m 3 ) i perioden , for Aust-Agder (øvre del) og Vest Agder (nedre del). Data fra Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. 19

20 Avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg (Aust Agder) m Avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg (Vest Agder) m Figur 5. Avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg i perioden , for Aust-Agder (øvre del) og Vest Agder (nedre del). Data fra Merk forskjell i akseverdier for de to delfigurene. 20

21 Skogbrann I forrige rapport pekte vi på mulige virkninger av skogbrannen i Mykland sommeren I naturtilstand er skogbranner viktige faktorer for livsmiljøet og ut fra en generell betraktning bør en brann utløse økt næringstilgang for plantene. Vi spekulerte i om man fremover ville kunne spore en bedring i bestandskondisjonen i disse områdene. De to påfølgende år etter brannen kan man se en markant forbedret tvillingrate samlet sett for de lag som ligger helt eller delvis innenfor brannområdet (Figur 6). For 2011 er imidlertid tvillingraten tilbake på «normalt» nivå. Kalveraten har imidlertid ikke vist betydelige endringer sammenliknet med tidligere år. En forklaring vi tidligere har vært inne på kan være at det har vært en stor andel kviger (1,5-årige hodyr) i området etter brannen, som trekker ned eraten. Dersom fôrtilgangen virkelig har blitt bedret, er det rimelig å anta at det har kommet til «ny» elg og etablert nytt hjemmeområde. Det kan imidlertid ikke spores noen tydelige endringer i «sett per dag». Selv om skogbrannen var meget stor i norsk målestokk (ca daa), blir tallmaterialet fra sett elg og felt elg for lite til å gi statistisk signifikante forskjeller. Vi kommer til å følge utviklingen ennå litt videre, for å se om effekten av brannen er «brukt opp», eller om man kan spore videre forskjeller. 1,4 Tvillingrate Kalv per ku 1,3 1,2 1,1 1 "Brannjaktfelt" Resten av Mykland 0, Figur 6. Tvillingraten fra «sett elg» for alle jaktlag som ligger helt eller delvis innenfor brannområdet fra skogbrannen i Mykland sommeren 2008, sammenliknet med de øvrige jaktfelt fra Mykland storvald. Rød strek markerer tidspunktet for brannen 21

22 Vest-Agder: Tabell Vest-Agder 1: Rådata for Vest-Agder Data til SSB Statistikk om jaktfelt Elg Hjort Totalt Snitt per Totalt Antall Sett Elg jaktfelt skjema Sett Hjort Areal (daa) med data Sett småvilt Tillatt felt Felt hann Sett Hare Felt ho småvilt Skogsfugl Felt hann Felt hunn 1, Sett småvilt Hare Felt eldre hann per jaktfelt Skogsfugl Felt eldre hunn Bakgrunn Elg Felt sum areal (felte SSB) Hjort Sett og Felt elg År Jeger- Sette Elg Felte Elg Trafikk dagsverk Ku u. Kalv Sett 1,5 år okse 1,5 år ku Ku Felt Vei Jernba ne Sett og Felt hjort. Slaktevekter elg Sette Hjort Felte Hjort Gjennomsnittsvekter (kg) År Bukk Hind Kalv Ukj-ent Sett Ku 2 Ku 1 Kalv-er Ukjent Ku Bukk Hind Bukk Hind Felt År Kalv Ungdyr Ku n

23 23

24 Vurdering Vest-Agder Fellingsresultat I 2011 ble det ifølge fellingsrapportene til Statistisk sentralbyrå skutt 893 elg i Vest-Agder. Fellingsresultatet er marginalt høyere enn i 2010 (885 stk.). Det ble felt 81 okse, 83 ku, 183 stk. 1,5-årige okser, 175 stk. 1,5-årige kyr, 215 eldre okser og 157 eldre kyr. Kalv og ungdyr utgjorde 58 % av fellingen og 54 % av de felte elgene var hanndyr. Jaktpress Det ble i følge «sett elg» skjemaene lagt ned jegerdagsverk i Dette er nær gjennomsnittet for perioden , som er jegerdagsverk. Fra 1991 og frem til i dag har jaktpresset holdt seg svært jevnt, mens det i perioden var vesentlig lavere. Skutt av sett (øvre høyre delfigur i Vest Agder 1) viser at jaktpresset på oksene har steget noe i siste tiårsperiode. Sammenliknet med 2010, ser man også en liten økning i jaktpress på. Bestandsutvikling «Sett per dag» viser et markert fall i elgtetthet i Vest-Agder i perioden Siden 2005 har reduksjonen i «sett per dag» flatet noe ut. I 2011 ble det sett 0,39 elg per jegerdag, noe som er en liten oppgang fra 0,38 i Dette indikerer at tettheten er på omtrent samme nivå som foregående år. I 2011 ble det observert 1,83 ku per okse, og verdiene har ligget nokså stabilt rundt dette nivået siste periode. Bestandskondisjon Tvillingraten viser en klart fallende trend fra 1984 til ca Kalveraten falt tydelig i samme periode. Fra 1995 holdt eraten seg stabil frem til ca for så igjen å falle noe frem til Etter dette har eraten ligget stabilt i underkant av 0,6 sett per ku, men var i 2011 igjen på et lavere nivå (0,54 per ku). Også tvillingraten var noe lavere i 2011 enn i Slaktevektene for og ungdyr viste en klart fallende trend i perioden Fra 1995 til ca var gjennomsnittsvektene stabile rundt 55 kg for og i underkant av 125 kg for ungdyr. I 2009, 10 og 11 har vektene igjen falt ned på et noe lavere nivå, og var i 2011 for og ungdyr hhv. 51 og 117 kg. 24

25 Regionene «Kyst» Tabell Kyst 1: Rådata for Kyst Data til SSB Statistikk om jaktfelt Elg Hjort Totalt Snitt per Totalt Antall Sett Elg jaktfelt skjema Sett Hjort Areal (daa) med data Sett småvilt Tillatt felt Felt hann Sett Hare Felt ho småvilt Skogsfugl Felt hann Felt hunn 1, Sett småvilt Hare Felt eldre hann per jaktfelt Skogsfugl Felt eldre hunn Bakgrunn Elg Felt sum areal (felte SSB) Hjort Sett og Felt elg År Jeger- Sette Elg Felte Elg Trafikk Ku u. Kalv Ku 1 Ku 2 Sett 1,5 år okse 1,5 år ku Sett og Felt hjort. Ku Felt Vei Slaktevekter elg Sette Hjort Felte Hjort Gjennomsnittsvekter (kg) År Bukk Hind Kalv Ukj-ent Sett dagsverk Kalver Ukjent Ku Bukk Hind Bukk Hind Felt År Kalv Ungdyr Ku Jernb ane n

Mål. Virkemiddel Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring

Mål. Virkemiddel Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring 2016-2019 2012-2015 Mål Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring Virkemiddel Grunneiere Viltlag Viltnemnd og saksbehandlere Bestandsplan Øke tetthet Redusere tetthet Kalveskyting

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 012-2012 Elg og hjort i Aust-Agder 2012 Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer Forord Vi vil

Detaljer

Møteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED:

Møteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED: Evje og Hornnes kommune Møteprotokoll UTVALG: MØTESTED: Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: 21.02.2017 TIDSPUNKT: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Rune Telhaug Odd Helge Liestøl Følgende medlemmer

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2013 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Aust-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2014 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Vest-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2016 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Aktuelle saker fra fylkeskommunen

Aktuelle saker fra fylkeskommunen Samling for kommunal viltforvaltning 2012 Aktuelle saker fra fylkeskommunen Mål for forvaltning av elg og hjort i Aust-Agder. Kommunale planer for hjorteviltforvaltning. Kommunale viltfond og økonomi.

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune

Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune Mål for elg og hjort i Aust-Agder status Trafikk og vilt Datainnsamling sett Viltfondet Jakttidsendringer Nye mål for forvaltning

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 7-217 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 217 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Undertegnende vil på ny få takke Aust-Agder fylkeskommune v/

Detaljer

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Vedtatt 3. juni 2015, Fylkestinget i Østfold, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Foto: StudioCB Alle foto: Bjørn Aksel Bjerke Bakgrunn Ansvar Klima-

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kjell Trygve Grunnsvoll Ordfører SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Kjell Trygve Grunnsvoll Ordfører SP 1 Gjerstad kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: frivilligsentralen, Gjerstadsenteret Dato: 14.04.2015 Tid: 18:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Ragnhild Løvdal

Detaljer

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 2012-2015

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 2012-2015 Målsettinger for hjorteviltforvaltningen i Søgne kommune 212-215 Vedtatt Plan- og miljøutvalget i Søgne 12.12.212 Innledning (Forklaring på begreper slik de forstås av forskrift om forvaltning av hjortevilt

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012. Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur

Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012. Ny hjorteviltforskrift. -En veileder til kommunene i Vest-Agder. -vi jobber med natur Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning- Vest Agder 2012 Ny hjorteviltforskrift -En veileder til kommunene i Vest-Agder -vi jobber med natur Forord Den nye hjorteviltforskriften, «Forskrift om forvaltning

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: 20.04.2015 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: 11.06.2015 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Saksframlegg. Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder

Saksframlegg. Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder Søgne kommune Arkiv: K40 Saksmappe: 2012/3388-38040/2012 Saksbehandler: Wenche Anita Bergum Dato: 04.12.2012 Saksframlegg Behandling av forskrift om adgang til hjorteviltjakt i Søgne kommune, Vest-Agder

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 215/425-7 Arkiv: K46 Saksbeh: Frode Lindland Dato: 27.3.215 Endring av minsteareal for elg i Risør Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Vilt- og innlandsfiskenemnda

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN. 2012-2014 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON.... 3

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Valsøyfjord Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 51.800 2000 26 17-52

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2013 Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Faun rapport 003-2012

Faun rapport 003-2012 Faun rapport 003-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Froland etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Froland kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Undertegnede vil herved takke for oppdraget

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Viltnemnd Møtested: Kommunestyresalen, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 18:00

Møteinnkalling. Utvalg: Viltnemnd Møtested: Kommunestyresalen, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 18:00 Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnd Møtested: Kommunestyresalen, Administrasjonsbygget Dato: 15.06.2015 Tid: 18:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf. 37 17 02 00, post@vegarshei.kommune.no,

Detaljer

Ny målsetting om forvaltning av

Ny målsetting om forvaltning av Ny målsetting om forvaltning av hjortevilt i Averøy kommune Med ny forskrift om minsteareal for jakt på hjortevilt i Averøy kommune Dagens program Hvorfor målsetting? Hva skal målsettingen brukes til Lovhjemler

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12. SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

Faun rapport 010-2012

Faun rapport 010-2012 Faun rapport 010-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt

Detaljer

Bestandsplan for hjort. Lesja elgutvalg

Bestandsplan for hjort. Lesja elgutvalg Bestandsplan for hjort Lesja elgutvalg 2017-2021 Forord Bestandsplanen for 2017-2021 er en oppfølging av forrige bestandsplan. Målet for det meste av viltforvaltningen er å ha bestander som er stabile.

Detaljer

Faun rapport 022-2011

Faun rapport 022-2011 Faun rapport 22-211 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i ValHal etter jakta 21 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion

Detaljer

Notodden 24. april 2014

Notodden 24. april 2014 Notodden 24. april 2014 Totalt areal i kommunen er ca 914.700 daa. Heddalsvannet ligger på 16 moh, mens den høyeste toppen på Blefjell rager 1.306 moh. All forvaltning av elg og hjort har i mange år vært

Detaljer

Faun rapport 026-2010

Faun rapport 026-2010 Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive

Detaljer

Fluberg Vest Driftsplanområde

Fluberg Vest Driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Fluberg Vest Driftsplanområde Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Høring av forslag til endring av forskrift om minsteareal for hjortevilt og bever -

Høring av forslag til endring av forskrift om minsteareal for hjortevilt og bever - Mottakerliste Offentlig høring Deres dato: Vår dato: 20.03.2014 Saksbehandler: Ole Martin Aanonsen Deres ref: Vår ref: 14/930-1 Oppgis ved svar. Avdeling: Miljø og samferdsel K1- Høring av forslag til

Detaljer

Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag

Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Lerviklandet, Rodal og Engdal utmarkslag Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom,

Detaljer

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning «Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

Elgbeitetaksering i Vest-Agder Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Vest-Agder Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 022-2017 Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Elgbeitetaksering i Vest-Agder 2017 Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å rette en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Resultater fra storviltjakta 2015 Averøy kommune

Resultater fra storviltjakta 2015 Averøy kommune Resultater fra storviltjakta 05 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Tallmateriale fra jakta på hjort, rådyr og elg i Averøy kommune 05 Rapport utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand

Detaljer

SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014

SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014 SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014 Kommunale

Detaljer

Trøgstad kommune Viltnemnd

Trøgstad kommune Viltnemnd INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon

Detaljer