Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur"

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur

2 Forord På vegne av, vil undertegnede takke Østfold fylkeskommune ved Pål Erik Jensen for oppdraget med aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Vi vil også benytte anledningen til å takke alle jegere som har bidratt med innsamling av elgtenner til aldersregistreringene, og de respektive kommuner for oversendelse av disse. Elgen i Østfold har fortsatt en god bestandskondisjon, og utsiktene for en fortsatt sunn og produktiv stamme er gode. Vi ønsker skitt jakt i 2013, og håper rapporten og de utførte aldersregistreringene av felt elg kommer til nytte! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: «Elg i farta» (). 2

3 Faun rapport : Tittel: Forfatter: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Med grunnlag i sett elg data og aldersregistreringer er det gjennomført beregninger av elgtettheten i Østfold fylke i perioden 1986 til Vi har og sett på utvikling i slaktevekter, kalvrater og vekt/gevirutvikling med alder. Det er gjort kortfattede vurderinger for hver enkelt kommune. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 85 + vedlegg Det er beregnet en elgtetthet etter jakt i 2012 på ca elg. Tettheten er sannsynligvis den høyeste i hele perioden , men tettheten har vært relativt stabil siden Bestandskondisjonen hos elg i Østfold er fremdeles god. Kalveratene viser en svak nedgang over tid, men er fortsatt på gode nivå. Det er også slaktevektene. For fylket samlet vil vi anbefale at man vurderer en svak reduksjon i elgtettheten. Dette vil sannsynligvis sikre en god bestandskondisjon, samtidig med at øvrige samfunnskostnader reduseres. Etter vår oppfatning vil dette generelt være mest aktuelt i de vestre og nordlige delene av Østfold. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Materiale og metode... 6 Materiale... 6 Metode... 7 Konfidensintervall... 8 Resultat... 9 Fellingsresultat Utvikling med alder Elgtetthet og kjønnsforhold Bestandskondisjon Elg og trafikk Flått og hjortelusflue Sammenlikninger med øvrige fylker i Norge Diskusjon Konklusjon Kommunevurderinger Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvedt Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Vedlegg Flått og hjortelusflue på felt elg fordelt på kommuner og år 4

5 Sammendrag Materiale og metode Vurderingene bygger på sett elg hentet fra Hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no), fellingstall fra Statistisk Sentralbyrå (www.ssb.no) og aldersregistreringer fra ulike kommuner i Østfold i perioden Dataene er brukt på ulike måter, blant annet er det gjennomført kohortsanalyse, med tetthetsberegninger for perioden , for hele Østfold samlet. Det er gjort kortfattede vurderinger av utviklingen på kommunenivå. Elgtetthet og bestandsstruktur Elgtettheten i Østfold er beregnet til ca elg etter jakta i Etter våre beregninger er tettheten den høyeste i hele perioden Den kraftigste veksten i stammen hadde man i perioden , og utviklingen stemmer godt med utviklingen i «sett per dag». Etter jakt i 1994 var tetthetene etter beregningene på om lag elg, mens det etter jakt i 2002 er beregnet en tetthet på ca elg. Sidene den gang har tettheten vært relativt stabil, med en svak tendens til økning de senere år. Bestandskondisjon De gjennomsnittlige slaktevektene var i 2012 for kalv og ungdyr hhv. 69 og 146 kg. Dette er høye nivå, og man kan ikke se tegn til en negativ trend for slaktevektene. Den observerte kalv- og tvillingraten var i 2012 på hhv. 0,8 og 1,3 (30 % tvillingandel). Fra om lag midt på 90- tallet kan man se tegn til noe fallende verdier, både for kalv- og tvillingraten. I perioden etter 2002 har man hatt enkelte år med noe lavere observerte verdier. Kalveraten har imidlertid aldri vært lavere enn 0,7 (2011), mens tvillingraten aldri har vært lavere enn 1,27 (også det i 2011). Flått og hjortelusflue Hjortelusflue forekommer på flertallet av felte elg i Østfold, mens en noe lavere andel blir registrert med forekomst av flått. Hjortelusflue ble registrert på tannkonvolutter fra felt elg på 83, 92 og 83 % av de felte dyra i hhv. 2010, 11 og 12. Tilsvarende tall for flått er 34, 34 og 33 % i hhv. 2010, 11 og 12. Både for hjortelusflue og flått viser de fleste registreringene «få» individ (1-20) på de skutte dyra, mens kun et fåtall blir registrert med «mange» individ (>100). Utfordringer i Østfold Etter forrige rapport, som ble skrevet etter jakta 2010, synes elgtettheten i Østfold sett under ett, å vise en svak trend til fortsatt økning. Det må konkluderes med at man fremdeles har en god bestandskondisjon i Østfold, selv om man ser indikasjoner på noe reduserte kalvrater over tid. Det synes som kommunene med høyest elgtetthet per 2012, ligger i de nordvestre delene av fylket. De vestre delene av fylket er generelt tettere befolket. Dette gir en lavere terskel for konflikter knyttet til trafikk og skader på innmark. For fylket samlet vil vi anbefale at man vurderer en svak reduksjon i elgtettheten. Dette vil sannsynligvis sikre en god bestandskondisjon, samtidig med at øvrige samfunnskostnader reduseres. Etter vår oppfatning vil dette generelt være mest aktuelt i de vestre og nordlige delene av Østfold. 5

6 Materiale og metode Materiale Elg De tidligste aldersregistreringene av elg i Østfold stammer fra kommunene Halden, Sarpsborg, Rakkestad, Eidsberg og Marker. I perioden ble det her aldersbestemt elg annethvert år. I 2008 ble det i tillegg gjennomført aldersregistreringer i Aremark, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad, Våler og Rømskog. I Rømskog er der også noen registreringer fra Aldersregistreringene er gjennomført ved ulike institusjoner. Disse institusjonene er Utmarksavdelingen Akershus og Østfold, Universitetet for Miljø og Biovitenskap og Faun Naturforvaltning AS. I perioden etter 2008 har de samme kommunene fortsatt med aldersregistreringer, i tillegg til at en del elg i kommunene Fredrikstad, Aremark, Rømskog, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Skiptvedt, Våler og Hobøl er aldersbestemt ulike år (Tabell 1). Fra 1986 til 2012 er det etter tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Hjorteviltregisteret (HVR) felt elg i Østfold. Fra de nevnte aldersregistreringene har vi opplysninger om alder, vekt etc. fra individer i vår aldersdatabase. Tabell 1. Elg med alders- og vektdata i ulike kommuner i Østfold, fordelt på fellingsår. 6

7 Metode Vi har vurdert perioden fra og med 1986 hvor man finner gode data for antall felte elg hos Statistisk Sentralbyrå (SSB, Det er få kommuner som har komplette sett elg data for samme periode liggende inne på Hjorteviltregisteret (HVR, Vi har brukt felt elg data fra frem til og med For 2012 er data hentet fra HVR. Vektopplysninger er hentet fra HVR og vektdata vi har i vår database gjennom innsendte konvolutter. For år der vektdata finnes både i HVR og vår database, er basen med flest opplysninger valgt. Tall for trafikkdrept elg og avvirket mengde tømmer er hentet fra SSB (www.ssb.no). Aldersregistrering Alderen til elgene blir bestemt ved hjelp av tannsnitt. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca. 1/3 opp på tannhalsen (Figur 1). Emaljen blir ikke brukt. Deretter settes tennene i rennende vann i minst et døgn for å fjerne syrerester fra tennene. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av årringer i kalklaget (Figur 1). Alle objektglass med ferdige tannsnitt blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en database, der vi senere kan hente ut dataene for å lage tabeller fra ulike kommuner, vald, etc. Figur 1. Det er området fra rotspissen og ca. 1/3 opp på tannhalsen som benyttes ved aldersregistreringen (venstre bilde). På ferdige fargede snitt kan man lese av årringer i kalklaget (høyre bilde). 7

8 Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år, men prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Østfold før eller senere bli skutt. For de aldersbestemte elgene som er skutt i Østfold vet vi i hvilken periode de har levd og hvilken alder de til enhver tid har hatt. For årene tidlig i perioden er en stor del av alle elger som levde skutt, ergo kjenner vi også bestandens sammensetning. For de siste åra blir beregningene mer usikre siden det fremdeles er mange elg i live etter jakta Programmet som brukes i kohortsanalysen, WinBugs, gjetter på en elgbestand etter jakta Ved å bruke dette gjettet og legge til antall skutte elg i 2012 finner man elgbestanden før jakt. Neste steg er å addere antall elg som er naturlig døde fra jaktslutt 2011 til jaktstart WinBugs beregner antall naturlig døde ut fra at hvert enkelt individ har 5 % sjanse for å dø naturlig i perioden mellom jaktslutt og jaktstart. Samme prosedyre gjentas for alle år og aldersklasser tilbake til Etter at WinBugs har regna gjennom hele regnestykket beregnes det hvor sannsynlig gjettet er. Dette gjøres ved å sammenligne med informasjon som er lagt inn i programmet, jaktinnsats, sett elg etc. Prosessen starter da på nytt ved at WinBugs gjør en ny «gjetning og regner gjennom det samme på nytt. Dersom den nye gjetningen er mer sannsynlig enn den første, gjøres neste gjetning med utgangspunkt i den siste gjetningen og vice versa. Slik fortsetter man inn til gjetningene ikke lenger endrer seg. For perioden har vi ikke aldersdata. Grunnprinsippet i metoden er likevel den samme. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervalla yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innom. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervalla. Konfidensintervalla viser også at ved kohortsanalyser er man mest usikker på beregningene for siste år. Dette er helt naturlig siden en stor del av elgbestanden fremdeles er i live. 8

9 Antall Resultat Fellingsresultat 2012 Etter tall fra HVR ble det i 2012 felt elg i Østfold (Figur 2). Disse var fordelt på 320 kalv (25 %), 430 kyr og 556 okser (åringer inkludert). For dyr eldre enn kalv gir dette en andel hanndyr i jaktuttaket på 56 %. I perioden hadde man en meget kraftig vekst i avskytningen. Antall fellinger steg fra 313 i 1970 til 2099 i 1982, altså nær en syv-dobbelt økning på 12 år. På 90-tallet lå det gjennomsnittlige fellingstallet på ca elg årlig. I perioden har det gjennomsnittlige fellingstallet vært ca elg Felt elg i Østfold Totalt ( ) Okse Ku Kalv Figur 2. Antall felte elg i Østfold i perioden For perioden vises kun totalt felte dyr, mens for perioden vises antallet fordelt på kalv, ku (1,5 år eller eldre) og okse (1,5 år eller eldre). Data fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) ( ) og fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret) ( ). 9

10 Utvikling med alder Vekt og gevirstørrelse hos okser Ved ca. 8 års alder synes oksene i Østfold å ha nådd sitt potensiale, både med hensyn til vekt og gevirstørrelse målt som antall tagger (Figur 3 og 4). En gjennomsnittsokse i Østfold på denne alderen har en slaktevekt på ca. 250 kg, og har rundt 10 tagger i geviret. Ut i fra vårt materiale er den tyngste aldersklassen okser 6,5 år, med en gjennomsnittsvekt på 257 kg (n = 61), mens okser på 8,5 år har flest tagger med 10,3 i snitt (n = 66). Som vi ser reduseres både kroppsvekten og gevirstørrelse betydelig ved alder over 8,5 år. Dette kan delvis skyldes svært få individer i disse aldersgruppene, noe som gjør grunnlagsmaterialet spinkelt. I andre områder (med større datamateriale) synes oksene å holde seg godt i alle fall frem til 10 års alder. Vekt og produktivitet hos kyr Kyrne i Østfold har en utholdende vekst frem til ca. 3 års alder. Gjennomsnittsvekta er da på ca. 180 kg. Deretter er den gjennomsnittlige vektøkningen for eldre aldersklasser liten. Allerede ved 2,5 års alder er gjennomsnittsvekta ca. 170 kg. I områder med god kondisjon, som i Østfold, vil derfor andelen kjønnsmodne kyr være høy ved denne alderen. Kyr som bedekkes og får frem kalv, forsaker egen kroppsvekst for å få frem kalven(e). Derfor vil vektutviklingen med alder til en viss grad følge drektighetsraten. I områder med dårlig bestandskondisjon ser vi at kyrne har en utholdende vekst til en høyere alder. Dette pga. at flertallet av hodyra bruker lenger tid på å nå kjønnsmoden alder. Dette innebærer igjen at andelen kalvkyr i yngre aldersklasser (2,5-3,5 år) er lav. I Østfold ser drektighetsraten ut til å øke frem til 5-6 års alder (Figur 6). Deretter holder den seg ganske stabil på et høyt nivå frem til i alle fall ti års alder. Deretter blir antall aldersregistrerte dyr i eldre aldersklasser mindre, slik at statistikkgrunnlaget er mer usikkert. Da drektighetsraten er beregnet ut i fra felte kyr som hadde kalv og/eller melk i juret ved felling, må man regne med at de reelle verdiene er høyere, da kyr med kalv vil være mindre utsatt for å bli skutt enn kyr uten kalv. Kurven gjenspeiler likevel med stor sannsynlighet den innbyrdes drektighetsandelen mellom ulike aldersklasser. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen til felte kyr og okser (2,5 år eller eldre) var i 2012 hhv. 5,4 og 3,8 år. For okser har snittalderen ligget på et relativt stabilt, lavt nivå i hele perioden frem til i dag. Årsaken til dette er det relativt harde jaktpresset på okser, ved at man opprettholder et nokså skjevt kjønnsforhold. For oksenes del, innebærer dette at de færreste får anledning til å vokse ut sitt potensial. Man ser tegn til en noe høyere snittalder i siste periode for okser. Dette fremkommer likevel mye tydeligere for kyrne. Trolig kan den observerte økningen i snittalder for kyr, i alle fal delvis, forklares med utviklingen i tetthet i samme periode. Generell teori tilsier at gjennomsnittsalderen vil være lav for bestander i vekst, noe som absolutt var tilfellet for elgbestanden i Østfold i perioden frem til 2002 (Figur 8). Deretter stagnerte bestandsveksten noe, før den igjen viser tegn til økning i siste periode. Således stemmer dette godt med utviklingen i gjennomsnittsalder. Vi understreker likevel at disse tallene bør tolkes med forsiktighet. 10

11 Figur 3: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for okser skutt i Østfold i perioden med svarte ruter (n = 2 991). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for okser felt i 2012 (n = 490) vist med røde kryss. Figur 4: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Østfold i perioden med svarte ruter (n = 2 773). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for antall tagger til de samme aldersklassene. Gjennomsnittlig antall tagger for okser felt i 2012 (n = 299) vist med røde kryss. 11

12 Figur 5: Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for kyr skutt i Østfold i perioden med svarte ruter (n = 2 330). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for kyr felt i 2012 (n = 315) vist med røde kryss. Figur 6: Andel skutte elgkyr i ulike aldersklasser (2,5 år eller eldre) i Østfold som hadde kalv(er) og/eller melk i juret ved felling i perioden (n = 646). 95 % konfidensintervall med grå streker. 12

13 Figur 7: Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n = 1 637) og okser (svarte punkter, n = 1 368) minst 2,5 år gamle felt i Østfold i perioden

14 Elgtetthet og kjønnsforhold Elgtettheten i Østfold er beregnet til ca elg etter jakta i 2012 (Figur 8). Etter våre beregninger er tettheten den høyeste i hele perioden etter jakt. Den kraftigste veksten i stammen hadde man i perioden , og utviklingen stemmer godt med utviklingen i «sett per dag». Etter jakt i 1994 er det beregnet en tetthet på om lag elg, mens det etter jakt i 2002 er beregnet en tetthet på ca elg. Man merker seg også den svake reduksjonen i perioden etter 2002, frem til etter jakt Beregningene av elgtetthet stemmer godt med beregningene gjort etter jakt i I hele perioden har man hatt et relativt skjevt kjønnsforhold i Østfold (Figur 9). Ut i fra de observerte «sett elg» verdiene har kjønnsforholdet ligget på 2-2,5 ku per okse. Over tid kan man se en svak tendens til et noe jevnere kjønnsforhold i siste tiårsperiode, sammenliknet med verdiene på 90-tallet. Tidlig i perioden er det dårlig samsvar mellom våre beregninger og det observerte kjønnsforholdet. Vi er usikre på grunnen til dette, men det kan skyldes at vi har dårligere grunnlagsmaterialet for perioden før Uansett velger vi å vektlegge de observerte verdiene fra denne perioden, da disse høyst sannsynlig er mer reelle. Generelt gjelder at kjønnsforholdet vil endre seg gjennom jakta, forutsatt at man (som vanlig er) tar ut flere okser enn kyr. Om en også har en større vinterstamme av kyr, blir det relative uttaket (jaktpresset) av okser og kyr forskjellig, selv om en også tar ut det samme antallet av hver kategori. Innen «rimelige grenser» har vi ingen bestemt oppfatning av hvor kjønnsforholdet bør ligge, selv om et kjønnsforhold rundt 1,5 ku per okse ofte anbefales i forvaltningen. Grunnleggende bør man likevel ta et bevisst valg for hvilket kjønnsforhold man ønsker, ut i fra hvilke målsetninger man har for bestanden forøvrig. Om det viktigste er å maksimere antall fellinger, kan man ha et skjevt kjønnsforhold, og skyte en høy andel kalv. Som vist er gjennomsnittsalderen for felte okser relativt lav, mens oksene er «på topp» ved 6-8 års alder. Om man over tid vil høste en større andel store okser, bør man holde seg med et relativt jevnt kjønnsforhold. Dette vil redusere jaktpresset på den enkelte okse, og føre til at flere får anledning til å vokse seg store. Den generelt gode bestandskondisjonen i Østfold, gjør også at man har et godt potensiale for å få frem store okser. 1 Gangsei, L.E Bestandsvurdering for elg i Østfold etter jakta Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal. 16 s. 14

15 Figur 8: Beregnet elgtetthet etter jakt i Østfold i perioden med svarte firkanter. 95 % -konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. Sett per dag med røde kryss. Figur 9: Observert kjønnsforhold (sett ku per okse) i Østfold i perioden med røde kryss. Beregnet kjønnsforhold «midt i jakta» i perioden med svarte firkanter. 95 % -konfidensintervall med grå streker. 15

16 Bestandskondisjon Kalv- og tvillingrate Den observerte kalv- og tvillingraten var i 2012 på hhv. 0,8 og 1,3 (30 % tvillingandel). Dette er isolert sett meget gode verdier. Fra om lag midt på 90-tallet kan man se tegn til fallende verdier, både for kalv- og tvillingraten (Figur 10 og 11). I perioden etter 2002 har man hatt enkeltår med noe lavere observerte verdier. Kalveraten har imidlertid aldri vært lavere enn 0,7 (2011), mens tvillingraten aldri har vært lavere enn 1,27 (også det i 2011). Det er vanlig å samholde utviklingen i kalverater opp mot gjennomsnittsalderen til kyrne i bestanden. Som vist i Figur 7 har gjennomsnittsalderen til felte kyr vært økende i Østfold i årene etter Den svake nedgangen i kalverater skyldes derfor svært lite sannsynlig en endring i aldersfordelingen blant eldre kyr. Generelt er vår klare oppfatning også at kalveratene i mye større grad er knyttet opp mot den generelle bestandskondisjonen, enn gjennomsnittsalderen på felte kyr. Vi understreker samtidig at kalveratene fremdeles må sies å være meget gode i Østfold, til tross for en negativ trend over tid. Kalv, ungdyrvekter og hannkalvandel De gjennomsnittlige slaktevektene var i 2012 for kalv og ungdyr hhv. 69 og 146 kg (Figur 12 og 13). Både kalv- og ungdyrvektene har holdt seg på høye, stabile nivå over tid. Særlig ungdyrvektene synes å være meget stabile. For kalv kan man kanskje ane svak nedgang over tid. De gjennomsnittlige kalvvektene tidlig i perioden, for de åra vi har vektdata fra (1994, 96, 98 og 00) var på 73 kg. Nedgangen er uansett meget beskjeden. Generelt vil vi tolke en høy andel hannkalv som et positivt tegn. Andelen hannkalv som blir født vil også påvirke rekrutteringen av okser i bestanden. I den grad man kan se en trend, er andelen hannkalv svakt fallende i Østfold (Figur 14). I perioden ble det gjennomsnittlig felt en hannkalvandel på 56 %. I perioden var tilsvarende tall 52 %. Hannkalvandelen i 2012 var på 53 %. Vekter hos eldre dyr I årets rapport har vi sett på gjennomsnittsvektene for de ulike aldersklassene av felte kyr (Figur 15) og okser (Figur 16) i de årene vi har aldersdata fra. For hvert år har vi regnet ut gjennomsnittsvektene til kalver, «åringer», dyr på 2,5, 3,5, 4,5, 5,5 og 6,5 år av begge kjønn. Til slutt vises gjennomsnittsvektene for dyr «7,5 år eller eldre», samlet. Det er vanskelig å tolke en trend ut i fra vektene til eldre dyr. I det store og hele synes vektene for alle aldersgrupper av begge kjønn å holde seg på stabile høye nivå. Det er imidlertid årlige variasjoner for ulike aldergrupper av begge kjønn, både i positiv og negativ retning. Dette bør tolkes med forsiktighet grunnet et beskjedent utvalg, særlig da for elg i de eldre aldersklassene. 16

17 Figur 10: Kalv per ku fra sett elg i Østfold i perioden med røde kryss. Estimert kalverate i samme periode med svarte firkanter. 95 % konfidensintervall med grå streker. Figur 11: Kalv per kalvku/tvillingrate fra sett elg i Østfold i perioden

18 Figur 12: Gjennomsnittsvekter for kalver skutt i Østfold i perioden med svarte ruter (n = 1 919). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Figur 13: Gjennomsnittsvekter i forhold til årstall for ungdyr skutt i Østfold i perioden med svarte ruter (n = 3 372). Grå streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt i tilsvarende periode. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. 18

19 Figur 14. Kjønnsforhold blant de skutte kalvene i Østfold i perioden % konfidensintervall med grå streker. 19

20 Figur 15: Gjennomsnittsvekter for felte kyr i aldersklassene 0,5-6,5 år gamle, samt 7,5 år eller eldre i perioden i Østfold. 20

21 Figur 16: Gjennomsnittsvekter for felte okser i aldersklassene 0,5-6,5 år gamle, samt 7,5 år eller eldre i perioden i Østfold. 21

22 Elg og trafikk De samfunnsmessige kostnadene knyttet til hjortevilt gjør seg gjeldende blant annet gjennom viltulykker på vei og jernbane. Påkjørsler av elg (og annet hjortevilt) med bil eller motorsykkel, vil i tillegg til de materielle skadene, kunne medføre personskader, dødsfall og lidelser for dyra. Dyr som drepes i trafikken kan naturligvis heller ikke felles under jakta. Selv om det er et komplisert regnestykke, indikerer undersøkelser fra Skandinavia at èn ulykke mellom elg og bil koster samfunnet, omreknet til dagens pengeverdi, over kr i gjennomsnitt 2. Konflikter knyttet til hjortevilt og trafikk er derfor noe man ikke kommer utenom i den offentlige forvaltning, og arbeidet med konfliktdempende og avbøtende tiltak må pågå kontinuerlig. Den viktigste faktoren for å forklare antall påkjørsler i større skala, synes ikke uventet å være bestandstettheten av hjortevilt. I Østfold ser vi at antall elg drept i trafikken, samsvarer bra med utviklingen i bestandstetthet, selv om antall trafikkdrept elg er redusert de to siste åra (Figur 17). I perioden ble det i gjennomsnitt påkjørt og drept 58 elg årlig i Østfold. Tilsvarende tall for perioden var 84 elg årlig. I siste treårsperiode er det blitt drept 186 elg av bil og tog, som gir et gjennomsnitt på 62 per år. Uten at vi har tall på dette, kan antallet ha blitt noe redusert som følge av ny E6 (siste parsell åpnet november 2008), med sammenhengende viltgjerde gjennom Østfold. Enkelte år utmerker seg med et høyere antall trafikkdrept elg, dette er særlig årene 92/93 og 00/01. Det er godt dokumentert at særlig snøforholdene vil ha stor påvirkning på trafikkfaren vinterstid. Figur 17: Registrert avgang av elg i trafikken i Østfold i perioden på venstre y- akse. Data fra Beregnet elgtetthet etter jakt er vist på høyre y-akse. Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte. Søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 2 Sivertsen, T.R., Gundersen, H., Rolandsen, C.M., Andreassen, H.P., Hanssen, F. Hanssen, M.G. & Lykkja, O Evaluering av tiltak for å redusere elgpåkjørsler på veg. Høgskolen i Hedmark oppdragsrapport nr

23 Flått og hjortelusflue Fra og med 2010 har vi gitt mulighet for å registrere forekomst av flått og hjortelusflue på tannkonvoluttene. Vi får hvert år inn et betydelig antall tannkonvolutter fra store deler av Sør- og Østlandet, og dette bidrar til å kartlegge parasittenes utbredelse og spredningsmønster. Det generelle inntrykket er at både flått og hjortelusflue sakte, men sikkert, sprer seg til nye områder. At flått, og særlig hjortelusflue kan forekomme i høye tettheter i Østfold, er velkjent. Det er her man har hatt de fleste «ekstremangrepene» på elg, som også har fått en del mediedekning. I verste fall ender det med dødelig utgang for elgen. Om en ser bort fra slike ekstremtilfeller av hjortelusangrep på elg, finnes ikke god dokumentasjon for at parasittene påvirker hjorteviltet negativt i betydelig grad. Derimot er det hevet over tvil at parasittene kan være til stort ubehag for jegere, turgåere, bærplukkere og andre friluftsinteresserte. Det er etterhvert mange mennesker som er blitt smittet av flåttbårne sykdommer. Selv om flåtten kan benytte både fugler og pattedyr som vertsart, er det rimelig å anta at det er en sammenheng mellom tettheten av hjortevilt og tetthet av parasittene. Likevel er sammenhengen mellom hjortevilt, forekomsten av flått og forekomsten av flåttbårne sykdommer, ikke entydig (www.flattogflue.no). Det er blant annet mange som mener at hjortevilt i liten grad overfører Borrelia eller skogflåttencefalitt-virus (TBEV) fra flått til flått. De fungerer som fortynningsverter, fordi de på denne måten senker andelen flått som bringer infeksjonen videre. Andre forskere hevder også at så sant det finnes større pattedyr i området, så er det smågnagerbestanden som avgjør mengden flått. Dette fordi den mest kritiske fasen for flåtten er overgangen fra larve til nymfe, og det å finne en vert er helt nødvendig for at larven skal kunne suge blod og utvikle seg videre. Selv om mye likevel tyder på at en stor hjorteviltbestand gir grunnlag for en stor flåttbestand, finnes lite dokumentasjon på hvordan hjorteviltet påvirker forekomsten av flåttbårne sykdommer hos folk og husdyr. For mer informasjon knyttet til flått og hjortelusflue viser vi til På tannkonvoluttene vi sender ut i forkant av jakta, har vi lagt opp til at man kan krysse av for forekomst av flått og hjortelusflue på felte dyr. Her kan man krysse av for «ingen», «få» (1-20), «en del» (21-100) eller «mange» (>100). Dersom det ikke er krysset av for noen av delene, blir de regnet som «ikke registrert». Man må altså krysse av for «ingen» dersom dette skal telle som en «0-observasjon». På de fleste feltene elgene i Østfold blir det funnet hjortelusflue, mens en noe lavere andel blir registrert med forekomst av flått (Figur 18). På en god del av de innsendte konvoluttene blir forekomst av parasittene ikke registrert. Av de konvoluttene der det aktivt er krysset av for ett av alternativene viser statistikken at det ble funnet hjortelusflue 83, 92 og 83 % av de felte dyra i hhv. 2010, 11 og 12. Tilsvarende tall for flått er 34, 34 og 33 % i hhv. 2010, 11 og 12. Både for hjortelusflue og flått viser de fleste registreringene «få» individ (1-20), mens kun et fåtall blir registrert med «mange» individ (>100). Fullstendig oversikt over registreringer av flått og hjortelusflue oversendt Faun Naturforvaltning fra de ulike kommuner i Østfold, er vist i vedlegg 1. 23

24 350 Hjortelusflue på felt elg Ingen Få En del Mange Ikke reg. 400 Flått på felt elg Ingen Få En del Mange Ikke reg. Figur 18. Forekomst av hjortelusflue (øvre delfigur) og flått (nedre delfigur) på felt elg i Østfold i 2010, 11 og 12. Registreringene er gjort på dyr der tennene er sendt til aldersregistrering hos. 24

25 Sammenlikninger med øvrige fylker i Norge For 2012 har vi sammenliknet «sett per dag», kalverate, kjønnsforhold og slaktevekter for kalv i Østfold med tilsvarende gjennomsnittsverdier for andre fylker i Norge (Figur 19 og 20). Elgtettheten, målt som «sett per dag, ser per 2012 ut til å ligge på et gjennomsnittlig nivå i Østfold, sammenliknet med landet for øvrig. Det er nå i Trøndelagsfylkene, sammen med Nordland og Troms det observeres flest elg per jegerdag. Når det gjelder kalvrater ser man at Østfold ligger klart høyere enn alle andre fylker. Nærmest følger Akershus, Nordland og Troms, alle med kalv per ku verdier over 0,7. Vestfold, Telemark og Agder-fylkene hadde den laveste kalvraten i Utenom Østfold, er kjønnsforholdet «skjevest» i Hedmark og Trøndelagsfylkene. I disse fylkene ser man 2 kyr eller mer per okse. Finnmark utmerker seg med et jevnt kjønnsforhold. Det ble her observert 1,05 ku per okse i De tyngste kalvene finner man i Østfold og Troms. Så følger Akershus, Hedmark og Nordland. Vestfold, Agder-fylkene og Telemark hadde de laveste slaktevektene for kalv i Det er viktig å merke seg at resultatene fremstilt i Figur 19 og 20, kun gir et øyeblikksbilde per Historien har selvsagt mye å si for hvordan verdiene bør tolkes. Selv om vi ikke går nærmere inn på dette i denne omgang, er det et viktig poeng at man i Østfold i stor grad har hatt stabilitet over tid, dette gjelder både «sett per dag», kalvrater, kjønnsforhold og slaktevekter. Elgtettheten, målt som sett per dag, har endret seg betydelig i de ulike fylkene gjennom siste 20-årsperiode. Generelt ser man at elgtettheten er redusert på Øst- og Sørlandet, mens tetthetene er på vei opp nord i landet. For 20 år siden hadde man langt høyere tettheter av elg på Øst- og Sørlandet enn i de nordligste fylkene. 25

26 Figur 19: «Sett elg per jegerdag» (øvre delfigur) og kalv per ku (nedre delfigur) i utvalgte fylker i Norge i Verdier fra Østfold markert med vannrett, rød strek. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 26

27 Figur 20. Observert ku per okse (øvre delfigur) og slaktevekter for kalv (nedre delfigur) i utvalgte fylker i Norge i Verdier fra Østfold markert med vannrett, rød strek. Data fra Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no). 27

28 Diskusjon Tetthet Modellen vi bruker bygger på en naturlig dødelighet mellom jaktsesongene på 5 %, da dette er ansett som et realistisk tall for norske elgbestander. Nyere arbeid utført på Ringerike (upublisert) tyder på at den naturlige dødelighetsraten her var større en 5 % i perioden på tidlig 90-tall. Også merkeprosjekt utført i Vegårshei ( ) viste at den naturlige dødeligheten her med stor grad av sikkerhet var høyere enn 5 %. I områder hvor den naturlige dødeligheten er høyere enn 5 % vil våre beregninger av den historiske elgtettheten bli for lave, og vice versa. Det kan også være andre forutsetninger i modellen som er feilaktige, i den forstand at de gir systematiske feil. Alt i alt tror vi vurderingene og beregningene for Østfold som helhet likevel er gode og pålitelige. Bestandskondisjon og elgtetthet Vi er i hovedsak opptatt av rådgivning rundt hvilken elgtetthet man bør holde seg med. I tillegg til at elgtettheten er avgjørende for bestandskondisjonen og produksjonsevnen i elgbestanden vil den påvirke kostnadene den påfører resten av samfunnet. Med et bærekraftig beitepress over tid, vil med stor sannsynlighet også kostnadene holdes på et akseptabelt nivå. Det har vært fundert en del på årsakene til de store forskjellene man finner i elgens bestandskondisjon i Østfold sammenliknet med andre områder, f.eks i Vestfold, rett på andre siden av fjorden 3. I Østfold foretok man rundt 1980 en tøff reduksjonsavskyting før tetthetene rakk å nå de aller største høydene, og før bestandskondisjonen ble svekket 4. Dette er etter vår oppfatning hovedforklaringen på de forskjellene man ser i dag. Gjennom hele 90-tallet hadde man en langt lavere tetthet, målt som «sett per dag» enn Vestfold, Telemark og Agder-fylkene. Det finnes få gode eksempler fra andre (større) områder, hvor man har fått til en like «tøff» reduksjonsavskytning på et tidlig tidspunkt. I de nevnte fylkene på vestsida hadde man også en relativt høy tømmeravvirkning på 80- tallet, med dertil redusert avvirkning ut over 90-tallet. Dette inntraff omtrent samtidig med at elgtetthetene var på sitt høyeste, og de tydelige signalene på et kraftig overbeite hadde begynt å gjøre seg gjeldene. Det er ingen tvil om at foryngelsesflater skaper en økt produksjon av elgfôr. Man havnet derfor i en situasjon hvor det ble mindre mat til flere elger. I Østfold har man derimot holdt en meget stabil tømmeravvirkning i hele perioden frem til i dag. Man har snarere hatt en svak økning i tømmeravvirkningen, og dermed opprettholdt arealet med fôrproduserende ungskog (Figur 21). Så er det også mulig man har en «kvalitetskomponent» i Østfold, selv om dette ikke synes å være tilfellet 3. Et høyt innslag av innmarksarealer, og gode boniteter for fôrproduksjon, kan likevel tenkes å være en faktor som gir naturgitte forhold for storvokst elg. 3 Wam, H.K., Hjeljord, O., Solberg, E.J Stadig nye mysterier i elgforskningen! Artikkel i Hjorteviltet s. 4 Vi har ikke data som kan dokumentere elgens bestandskondisjon før 1980, så det kan hende den var enda bedre før den tid. Uansett stod man igjen med en god bestandskondisjon etter reduksjonsavskytningen. 28

29 Men selv om man skulle ha en høyere bæreevne i Østfold, er vi ikke i tvil om at det er fullt mulig å svekke bestandskondisjonen også her. Forskjellen er i så fall bare at dette inntreffer ved en litt høyere bestandstetthet enn i andre områder Tømmeravvirkning (m 3 ) Østfold m Furu og lauvtre Gran Figur 21. Totalt antall avvirket mengde tømmer (m 3 ) i Østfold i perioden Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no). har tidligere gjennomført beitetakseringer for Østfold fylke, forrige gang i De viktigste konklusjonene som ble trukket den gangen var: «Dersom man beholder dagens elgtetthet og beitetrykk er det sannsynlig at den gode bestandskondisjonen i Østfold kan beholdes fylket sett under ett. Imidlertid ser man klare indikasjoner på økt beitetrykk i Østfold Vest. Man bør derfor redusere elgtettheten i disse kommunene for å sikre en fremdeles høy bestandskondisjon. I Østfold Øst skiller den sørligste delen med Halden og Sarpsborg seg ut med lavere beitetrykk. I kommunene lenger nord i Østfold Øst bør man også redusere elgtettheten og beitetrykket dersom man skal sikre en god bestandskondisjon i fremtiden». Vi har igjen fått oppdraget med å gjennomføre beitetakseringer i Østfold vår/sommer Disse vil øke kunnskapen om status på, og utviklingen i beitepresset i fylket. Utfordringer i Østfold Etter forrige rapport, som ble skrevet etter jakta 2010, synes elgtettheten i Østfold sett under ett, å vise en svak trend til fortsatt økning. De beregnede tetthetene de siste åra er de høyeste man har hatt siden før bestandsreduksjonen på tidlig 80-tall. Det må konkluderes 5 Gangsei, L.E. m.fl Elgbeitetaksering i Østfold Faun rapport , Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal 29

30 med at man fremdeles har en god bestandskondisjon i Østfold, selv om man ser svake indikasjoner på reduserte kalvrater over tid. Bildet vi har av forskjellene innad i fylket, er i store trekk de samme. De sørøstre og mer sentrale delene av fylket ser ut til å ha god stabilitet i bestandsstørrelse. Det synes som kommunene med høyest elgtetthet per 2012, ligger i de nordvestre delene. Vi understreker at «sett per dag» indeksen ikke nødvendigvis er direkte sammenliknbar. De skogdominerte kommunene i øst, kan gi lavere verdier enn jordbrukskommunene i vest. Et viktig poeng er likevel at de vestre delene også er tettere befolket. Dette vil sannsynligvis gi en lavere terskel for konflikter knyttet til trafikk og skader på innmark. Kommunevurderinger Vi gir våre råd basert på en helhetsvurdering. Jegerinteressene må veies opp mot øvrige samfunnsinteresser, men det behøver heller ikke bety at disse er uforenlige. I det lange løp vil kondisjonen og produktivitet i stammen være av større betydning for hvor mange elg man kan høste, en elgtettheten på et gitt tidspunkt! Vi er opptatt av å fokusere på viktigheten av å beholde den gode bestandskondisjonen i Østfold. All erfaring tilsier at det tar lengre tid å bygge opp en god bestandskondisjon, enn å svekke den. Våre erfaringer tilsier at en vintertetthet rundt 1 elg (eller lavere) per km 2 produktivt skogareal, er fornuftige nivå for å opprettholde en brukbar kondisjon, samtidig som kostnadene holdes på et rimelig nivå, over tid. Dette tilsvarer gjerne 0,2-0,3 elg sett per dag. Dette gjelder hovedsakelig i «skogdominerte» områder, og er naturligvis ikke absolutt. Områder med høyereliggende areal eller innmarksareal, synes av og til å kunne gi en høyere bæreevne, og kan være knyttet til produksjon av kvalitetsfôr sommerstid. I slike områder kan man opprettholde høyere tettheter enn nevnt ovenfor, og samtidig bevare en god bestandskondisjon. Slike områder ser det ut til at man har også i Østfold. Da kommer i større grad hensynet til de samfunnsøkonomiske kostnadene inn, som en avgjørende faktor for hvilke tettheter man aksepterer. I tillegg kan elgens rolle i et «biomangfold-perspektiv», samt betydning for utbredelse av flått og hjortelusflue også være relevante forhold. Våre anbefalinger er videre gitt på grunnlag av det tallmaterialet som er tilgjengelig i HVR og SSB. Kvaliteten på dataene innlagt i Hjorteviltregisteret varierer en del fra kommune til kommune. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til vurderingene av dataene. Særlig er slaktevektdataene stedvis noe mangelfulle. Vi har heller ikke lokal kjennskap til hvordan arbeidet med konfliktdempende og avbøtende tiltak lang vei og jernbane prioriteres. Selv om vi anbefaler å ha fokus på slike tiltak i enkelte kommuner, er det derfor godt mulig at man selv har tatt tak i dette allerede. Vi kjenner også til at etablering av ulverevir i Østfold vil kunne ha påvirkning på elgstammer i enkelte områder. Vi går imidlertid ikke nøye inn på dette i denne rapporten, men henviser til rapporten skrevet etter jakta 2010, der dette ble grundigere gjennomgått 6. Man har lokalt bedre kjennskap til hvordan tilstedeværelsen av ulv påvirker elgstammene. Våre anbefalinger må derfor naturligvis vurderes i lys av egen lokalkunnskap. 6 Gangsei, L.E Bestandsvurdering for elg i Østfold etter jakta Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal. 30 s. 30

31 Konklusjon Det er beregnet en bestand på ca elg etter jakt 2012 i Østfold. Dette er den høyeste beregnede tettheten i hele perioden Siden 2002 har imidlertid tettheten vært på et nokså stabilt nivå Østfold sett under ett. Kjønnsforholdet har ligget stabilt på 2-2,5 ku per okse i hele perioden, med en svak tendens til et noe jevnere kjønnsforhold etter årtusenskiftet. Bestandskondisjonen hos elg i Østfold er fremdeles på et meget godt nivå. For fylket samlet, var den observerte kalv- og tvillingraten i 2012 på hhv. 0,8 og 1,3, og gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr på hhv. 69 og 146 kg. Slaktevektene synes å være på stabile nivå over tid, mens kalvratene viser en svak negativ utvikling. For fylket samlet vil vi anbefale at man vurderer en svak reduksjon i elgtettheten. Dette vil sikre en god bestandskondisjon, samtidig med at øvrige samfunnskostnader reduseres. Etter vår oppfatning vil dette generelt være mest aktuelt i de vestre og nordlige delene av Østfold. 31

32 Kommunevurderinger Halden 32

33 33

34 Fellingsresultat I 2012 ble det skutt 145 elg i Halden, mot 119 elg i Fellingstallet i 2011 var det laveste i hele perioden Etter de høye fellingstallene på slutten av 80-tallet, ble det frem til 2001 felt ca. 150 elg årlig. Deretter steg fellingstallene til snaue 200 i I 2012 utgjorde kalv og ungdyr 72 % av fellingen og 66 % av de felte elgene var hanndyr. Jaktpress I 2012 ble det lagt ned jegerdagsverk, noe som er en liten nedgang sammenliknet med foregående år. Skutt av sett indeksen for okser har falt jevnt og trutt i nær hele perioden For kyr og kalver har «skutt av sett» de siste årene ligget i underkant av 10 %. Særlig for kyr og kalver, har man isolert sett et lavt jaktpress. Bestandsutvikling Sett per dag viser en markert økning gjennom 90-tallet. Dette stemmer godt med at man reduserte avskytningen betydelig i forkant av dette. Etter en liten topp rundt årtusenskiftet, ga den økte avskytningen i perioden en noe redusert tetthet. Mens man i 2010 så i underkant av 0,3 elg per jegerdag, har dette steget til i overkant av 0,4 i Kjønnsforholdet har i nær hele perioden ligget på 2-2,5 ku per okse. I 2012 ble det imidlertid observert i underkant av 2 ku per okse. Elg og trafikk Årene 1992 og 2000 utmerker seg med en særskilt høy avgang av elg i trafikken. Siden 2005 er det årlig drept 3-9 elg i trafikken, og disse er hovedsakelig drept ved kollisjon med bil. Man ser tegn til at antall ulykker følger den generelle elgtettheten. Rundt år 2000 var konfliktene elg-trafikk noe høyere. Utviklingen de siste årene har imidlertid vært positiv. Bestandskondisjon Kalv og tvillingraten var i 2012 på hhv. 0,8 og 1,3. Dette er gode nivå. Man ser likevel tegn til at både kalv og tvillingraten viser en negativ utvikling de siste ti år sett under ett. De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv- og ungdyr var henholdsvis 65 og 144 kg i Slaktevektmaterialet er noe begrenset i enkelte år. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til trendene. Vektene synes allikevel å være stabile på gode nivå, selv om man ser indikasjoner på svakt reduserte kalvvekter over tid. Ungdyrvektene er relativt sett bedre enn kalvvektene. Tilrådning Det ser ut til å være en god sammenheng mellom jaktpress, jaktuttak og bestandsutvikling i Halden. Dette stemmer med at bestandskondisjonen har vært relativt god og stabil over tid. Kalvratene viser tegn til noe fallende verdier siden tusenårsskifte. Ulvens predasjon av elgkalv kan være en medvirkende årsak til dette 7. For å sikre en god bestandskondisjon, ser det ut til at en tetthet tilsvarende 0,3-0,35 elg sett per dag kan være passende. «Skutt av sett» indeksene viser at jaktpresset er blitt redusert over tid, og at økte jaktuttak er mulig uten å heve jaktinnsatsen betydelig. Om man ønsker det vil trolig jaktuttak på dyr gi en svak reduksjon i tetthet. Varierende grad av ulvepredasjon utgjør en utfordring for elgforvaltningen i kommunen. 7 Gangsei, L.E Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Halden etter jakta Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal 34

35 Moss 35

36 36

37 Fellingsresultat Moss er en liten elgkommune, og datamaterialet er derfor spinkelt, og tilsvarende vanskelig å vurdere selvstendig. Fellingstallene har siden 2001 ligget stabilt mellom 8 og 11 elg årlig. I 2012 ble det til sammen felt 11 dyr, fordelt på 3 kalv, 1 ungdyr, 5 eldre okse og 2 eldre ku. Jaktpress I 2012 ble det lagt ned 93 jegerdagsverk, noe som er nær gjennomsnittet for perioden Skutt av sett indeksen for okser har falt i tilsvarende periode, men jaktpresset på kyr og kalv har vært nokså stabilt. Bestandsutvikling Både sett per dag og fellingstallene indikerer en økende tetthet over tid. Kjønnsforholdet varierer som følge av et begrenset datamateriale, men ligger i snitt i overkant av 1,5 ku per okse i siste 5 års periode. I 2012 ble det observert 2,1 ku per okse. Elg og trafikk Siden 2003 er det drept 0-4 elg i trafikken årlig i Moss. Disse er i all hovedsak knyttet til vei. I 2010, da 4 elg omkom i trafikken, utgjorde dette 40 % av jaktuttaket. Tid- og stedfestede data for viltulykker (fallviltfunksjonen i Hjorteviltregisteret), kan være et hjelpemiddel for å kartlegge eventuelle problemstrekninger. Bestandskondisjon Som for de andre bestandsparametere, er grunnlaget for å vurdere kondisjonen noe spinkelt. Vi har kun vektdata for kalv og ungdyr i De tre kalvene hadde en snittvekt på 59 kg, noe som er godt under snittet for Østfold. Kalvraten har vært god, mens tvillingraten har vært noe lavere. Tilrådning Utvikling i tetthet, kondisjon og trafikkulykker bør ses i sammenheng med utviklingen over et større område. For Moss gjelder dette særlig de tilgrensende kommunene Rygge og Våler. For Moss isolert sett må også lokalkunnskap legges til grunn for forvaltningen. Man har over tid hatt en stabil avkastning, som gir mulighet til å høste et titalls elg årlig. Grunnet det relativt lave totaluttaket vil tilfeldigheter kunne spille inn på kjønnsforhold, avskytning og slaktevekter det enkelte år. Vi anbefaler å holde frem med jaktuttak rundt dagens nivå, eller øke disse noe. 37

38 Sarpsborg 38

39 39

40 Fellingsresultat I 2012 ble det skutt 107 elg i Sarpsborg, mot 123 elg i I perioden hadde man en stigende avskytning. «Toppnoteringen» skriver seg fra 2007 med 129 felte elg. I 2012 utgjorde kalv og ungdyr 64 % av fellingen og 52 % av de felte elgene var hanndyr. Jaktpress I 2012 ble det lagt ned jegerdagsverk, noe som er omtrent som gjennomsnittet for siste 5-års periode. Siden tusenårsskifte har jaktpresset for okser samlet sett holdt seg stabilt, selv om det er årvisse variasjoner. For kyr og kalver kan man se en svak økning i jaktpress i tilsvarende periode. Dette stemmer godt overens med utviklingen i kjønnsforhold og jaktuttak over tid. Bestandsutvikling Sett per dag verdiene økte mot slutten av 90-tallet. I 1998 så man 0,45 elg per jegerdag. Deretter ser de økte jaktuttakene til å ha redusert bestanden, og sett per dag synker gradvis frem til 0,29 i Kjønnsforholdet ble i perioden betydelig utjevnet, fra om lag 2,5 til om lag 1,5 ku per okse. De siste årene ser man tendens til et noe skjevere kjønnsforhold og det ble i 2012 observert 1,9 ku per okse. Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk har over tid vært relativt stor i Sarpsborg, og ulykkene er i all hovedsak knyttet til vei. Både i 2001 og 2006 ble det drept 18 elg i ulykker med bil. Utviklingen er imidlertid positiv, og antall trafikkdrept elg er redusert siden tusenårsskiftet. Dette stemmer godt overens med utviklingen i tetthet, målt ut i fra sett per dag. Fokus på problemstrekninger, samt forebyggende og avbøtende tiltak bør likevel prioriteres. Bestandskondisjon Sarpsborg er en av kommunene i Østfold med best «sett elg» data. I 2012 var kalv og tvillingraten på hhv. 0,75 og 1,27, mens slaktevektene var 66 kg for kalv og 143 kg for ungdyr. Isolert sett er verdiene gode, og på gjennomsnittlige nivå for fylket som helhet. Både kalveratene og slaktevektene viser imidlertid en svak negativ utvikling over tid. Tilrådning Vi mener man har gjort det godt i Sarpsborg gjennom å redusere tetthetene gjennom siste tiårsperiode. Den positive utviklingen man ser ved reduksjon i antall trafikkulykker, har med stor sannsynlighet sammenheng med en redusert tetthet. Selv om man per 2012 har en god bestandskondisjon, ser man indikasjoner på negative trender både i kalvrater og slaktevekter. For å opprettholde den positive utviklingen i trafikkostander, samt legge til rette for fortsatt god bestandskondisjon, anbefaler vi å holde jaktpresset oppe. En tetthet tilsvarende dagens nivå, i underkant av 0,3 elg sett per jegerdagsverk, kan etter vår mening se ut til å være passende i Sarpsborg. 40

41 Fredrikstad 41

42 42

43 Fellingsresultat I 2012 ble det skutt 43 elg i Fredrikstad, mot 45 elg i Det høyeste fellingstallet hadde man i 2002 med 57 felte elg. Frem til 2010 falt fellingstallet til 32, før det igjen har steget de to siste årene. I 2012 utgjorde kalv og ungdyr 77 % av fellingen og 70 % av de felte elgene var hanndyr. Jaktpress I 2012 ble det lagt ned 901 jegerdagsverk, den største jaktinnsatsen siden Jaktpresset på okser har over tid blitt redusert, mens «skutt av sett» indeksene for kyr og kalv har vært nokså stabilt. Bestandsutvikling Sett per dag verdiene økte på siste halvdel av 90-tallet, og det ble i 1999 observert 0,53 elg per jegerdagsverk. Deretter falt tetthetene noe frem til 2006, før tetthetene igjen ser ut til å ha økt noe. Når det gjelder kjønnsforholdet er det en del «støy» i dataene. Verdiene varierer forholdsvis mye fra år til år, men trenden indikerer at kjønnsforholdet gradvis er blitt jevnere siden tusenårsskifte. Det ble i 2012 observert ca. 1,5 ku per okse, og har aldri vært jevnere. Den klare overvekten av hanndyr i jaktuttaket siste år, vil sannsynligvis føre til et skjevere kjønnsforhold frem til jakta i Elg og trafikk Konflikten mellom elg og trafikk er i all hovedsak knyttet til vei. De siste 10 årene har det blitt drept ca. 6 elg årlig som følge av bilpåkjørsel. Antall felt elg under ordinær jakt per trafikkdrept, er dermed på et nokså lavt nivå. Fokus på problemstrekninger, samt forebyggende og avbøtende tiltak bør prioriteres. Bestandskondisjon Utviklingen i kalverater viser en fin positiv utvikling over tid. De observerte kalve- og tvillingratene i 2012 var på hhv. 0,98 og 1,64. Dette er særdeles høye verdier! Vektdataene er noe mangelfulle bakover i tid, men i 2012 var gjennomsnittlig slaktevekt for kalv og ungdyr hhv. 73 og 145 kg. Dette er også gode verdier og over snittet for Østfold fylke. Tilrådning Bestandskondisjonen synes å være stabilt god, på et meget høyt nivå. Foruten hensynet til bestandskondisjon, må elgtettheten vurderes opp mot trafikkfare, samt skader på skog/innmark. Med bakgrunn i en helhetlig vurdering vil vi anbefale en tetthet tilsvarende 0,3-0,35 elg sett per dag. Dette er en liten reduksjon sammenlignet med dagens nivå. Dette er like mye grunnet de samfunnsmesssige kostnadene, som av hensyn til bestandskondisjonen, som synes å være meget god. Med en så god produksjon, og en høy andel kalv/ungdyr i jaktuttaket, kan man også ha et høyt jaktutbytte uten å redusere tetthetene. 43

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2013 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi vil

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2015 Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale.

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale. Fau un rappo ort 004 2 2013 Oppdraagsgiver:: Notodd den Komm mune Alde ersregisstrerin ng og b bestan ndsvurderingg av elgg i Notodd N den ettter jakkta 201 12 Maggnus Ste enbrend den vi jjobber med d

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Faun rapport 003-2012

Faun rapport 003-2012 Faun rapport 003-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Froland etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Froland kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Undertegnede vil herved takke for oppdraget

Detaljer

Faun rapport 010-2012

Faun rapport 010-2012 Faun rapport 010-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2013 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2014 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Vest-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Faun rapport 026-2010

Faun rapport 026-2010 Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Aust-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2015 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Undertegnede

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Faun rapport 022-2011

Faun rapport 022-2011 Faun rapport 22-211 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i ValHal etter jakta 21 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 010-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Drangedal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Drangedal for

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 28-214 Oppdragsgiver: Flesberg kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta 214 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Gjennom jegernes egne observasjoner (sett

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2016 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 013-2012 Elg og hjort i Vest-Agder 2012 Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei, Anne Engh Nylend, Monica Sølyst & Ole Roer Forord Vi vil

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Faun rapport 023-2012

Faun rapport 023-2012 Faun rapport 023-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Drangedal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfattere: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden 1 Forord

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2016 Oppdragsgiver: Notodden kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord takker Notodden kommune

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Faun rapport 015-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er

Detaljer

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Faun rapport 7-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 5 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005 Faun rapport 7-26 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 25 Oppdragsgiver: Ringerike kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Faun rapport 017-2008 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Oppdragsgiver:

Detaljer

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15

Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 2005 Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 25 Oppdragsgiver: Drangedal kommune www.at.skog.no atpost@at.skog.no www.fnat.no post@fnat.no I samarbeid med: Peter C. A. Köller & Lars Erik

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Trøgstad kommune Viltnemnd

Trøgstad kommune Viltnemnd INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 021-2013 Oppdragsgiver: Åseral kommune Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2012 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2012 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 22 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 23 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Vedtatt 3. juni 2015, Fylkestinget i Østfold, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Foto: StudioCB Alle foto: Bjørn Aksel Bjerke Bakgrunn Ansvar Klima-

Detaljer

Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg

Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg Slaktevekter hva forteller de og hvorfor bruke dem? Christer Moe Rolandsen & Vebjørn Veiberg Kort oversikt Hva gir slaktevekter egentlig et mål på? Resultater Overvåkingsprogrammet Oppsummering Hva er

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2014 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2014 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 24 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt, 1991-2011 Trender og dagens status Elg

Detaljer

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Faun rapport 020-2015 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Nordre Land

Detaljer

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2006. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2006. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 6 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade, trafikkskade

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2016 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 013-2016:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 013-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2008 Oppdragsgjevar: -Vinje kommune Forfattar: Lars Erik Gangsei Føreord Vi ønskjer å takke jegerane i Vinje for

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014

SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014 SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014 Kommunale

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen

SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen SETT-ELG RAPPORT 2012 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen Innhold 1. Innledning... 3 2. Resultater... 5 2.1 Jaktinnsats... 5 2.2 Bestandsstørrelse...

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY 2003. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY 2003. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY 2003 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade og

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet

Detaljer

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12. SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale

Detaljer

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer