Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007."

Transkript

1 Faun rapport Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf Fax Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere: Bamble kommune Drangedal kommune Porsgrunn kommune Siljan kommune Skien kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Lars Erik Gangsei

2 Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 27. Vi håper rapporten kommer til nytte. Skitt jakt 28! Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lars Erik Gangsei. Beita furukvist. 2

3 Faun rapport 14-28: Tittel: Forfatter: Tilgjengelighet: Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Lars Erik Gangsei Fritt Oppdragsgivere: Bamble kommune Drangedal kommune Porsgrunn kommune Siljan kommune Skien kommune Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Det er gjennomført beregning av utviklinga i elgtetthet og struktur i elgbestanden i Nedre Telemark for perioden på grunnlag av sett elg og aldersregistreringer fra Bamble. På kommunenivå er der gjort vurderinger ut fra sett elg. Elgtettheten i Nedre Telemark ser ut til å være redusert til rundt halvparten av toppnivået rundt årtusenskiftet. Etter jakta i 27 er der trolig i overkant av 25 elg i Nedre Telemark. Bestandskondisjonen er fremdeles svært lav, med lave kalv- og ungdyrvekter, samt lave kalvrater. Elgtettheten har vært, og er fremdeles, høy i Nedre Telemark sammenlignet med skogområder lenger øst i Norge som det er naturlig å sammenligne seg med. Tettheten av hjort ser fremdeles ut til å øke i Nedre Telemark. Sammendrag: Norsk Dato: Tal sider: 55 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 387 FYRESDAL Internet: Epost: Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: Telefon: Telefax:

4 Innhold Sammendrag...5 Materiale og metode...7 Materiale...7 Metode...8 Resultat Nedre Telemark...9 Vekt- og gevirutvikling med alder...9 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m Kondisjon...18 Jaktpress og jaktuttak...21 Hjort...22 Resultat kommunenivå...24 Drangedal...24 Skien...3 Siljan...36 Bamble...41 Porsgrunn...47 Diskusjon...53 Konklusjon...55 Vedlegg

5 Sammendrag Beregning av elgtettheten i Nedre Telemark, dvs. kommunene Drangedal, Bamble, Skien, Porsgrunn og Siljan viser en tetthet på i overkant av 25 elg etter jakta 27. Dette er rundt halve nivået av det man hadde i 1998/99. Kjønnsforholdet ser ut til ligge i underkant av 2 ku per okse. Bestandskondisjonen er gjennomgående svært lav i Nedre Telemark. Kalvene veide i kg i gjennomsnitt og åringene veide 11 kg i gjennomsnitt. Der ble sett,54 kalv per ku og tvillingraten var på 7 % (1,7 kalv per kalvku). Dette er svært lave indekser. I følge Statistisk Sentralbyrå ( er det totale landarealet i de fem kommunene i Nedre Telemark på 236 km 2. Den beregnede elgtettheten etter jakt ligger m.a.o. like i overkant av 1 elg per km 2 landareal etter jakt. Vi har sammenlignet Nedre Telemark med Randsfjord Vest, dvs. kommunene Søndre Land, Ringerike og Sør-Aurdal 1. Disse har et totalt landareal på 3154 km 2. Som i Nedre Telemark ligger det meste av arealet i Randsfjord Vest under 9 m.o..h. Elgtettheten i Randsfjord Vest og Nedre Telemark var relativt lik på tidlig 9-tall. Man satte da i gang kraftig reduksjonsavskytning frem mot årtusenskiftet i Randsfjord Vest. I Nedre Telemark kom man senere i gang med tetthetsreduksjonen. Fra siste del av 9-tallet ser det ut til at elgtettheten i Randsfjord Vest har ligget på rundt halvparten av elgtettheten man har hatt i Nedre Telemark. Per 27 ligger fremdeles den beregnede elgtettheten i Randsfjord Vest godt under den beregnede elgtettheten i Nedre Telemark. Vi sammenlignet også elgtettheten i Randsfjord Vest og Nedre Telemark med hensyn til aktiviteten i skogbruket. Forskjellene ble da enda klarere. I perioden avvirket man rundt 15 m 3 tømmer per elg i live etter jakt i Randsfjord Vest, mot rundt 5 m 3 tømmer i Nedre Telemark. Denne forskjellen er klarest i siste del av 11-års perioden. Bestandskondisjonen hos elgen i Randsfjord Vest viste akkurat de samme tegnene som bestandskondisjonen i Nedre Telemark. I årene etter årtusenskiftet ser man imidlertid tegn til forbedret bestandskondisjon i Randsfjord Vest. Bestandskondisjonen i Randsfjord Vest ligger betydelig høyere enn i Nedre Telemark. Utflatingen/ forbedringen i bestandskondisjon fikk man først etter å ha holdt elgtettheten rundt,8 elg per km 2 landareal i flere år. Vårt generelle råd for Nedre Telemark er derfor at man reduserer elgtettheten ytterligere og betydelig. Erfaringene fra Randsfjord Vest indikerer at elgtettheten i Nedre Telemark minst må reduseres med ytterligere 3 % og holdes på dette nivået over noen år dersom man skal forbedre bestandskondisjonen. Vi understreker at denne type overslag nødvendigvis innebærer betydelig usikkerhet. Aldersregistreringene fra Bamble viser at okser vokser frem til 6 til 7 års alder både med hensyn til vekt og antall tagger. Gjennomsnittsvektene for okser i de eldste aldersklassene 6-7 år ligger rundt 22 kg. Dette er betydelig lavere enn i bestander med god kondisjon hvor disse gjennomsnittsvektene ligger rundt 25 kg. Også antall tagger i geviret er i gjennomsnitt lavere i Bamble enn i områder med elg i bedre kondisjon. 1 Randsfjord Vest Elgregion blir vanligvis brukt om et noe annet område, hvor Ringerike, deler av Søndre Land og Sør-Aurdal inngår sammen med deler av kommunene Gran og Jevnaker. I denne rapporten bruker vi Randsfjord Vest om de tre kommunene Ringerike, Søndre Land og Sør-Aurdal. 5

6 Gjennomsnittsalderen til de felte eldre oksene er betydelig lavere enn for kyrne (henholdsvis rundt 4 og 7 år). Det går tydelig frem av aldersregistreringene at de fleste okser blir skutt før de når 6-7 års alder og dermed før de er ferdig utvokst. Dette skyldes overveiende sannsynlig høyere jaktpress på oksene. Data fra Bamble viser at kyrne vokser frem til 3-års alder. Etter 3 års alder øker ikke kyrne sin gjennomsnittlige slaktevekt. Dette faller sammen med at kyr som er 4-6 år gamle har større sjanse for å komme med kalv/ ha melk i juret enn 2-3 år gamle kyr. Det er rimelig å anta at kyrne sin kroppsvekst slutter når de begynner å produsere kalver. Datamaterialet for hjort i Nedre Telemark er foreløpig lite. Alle tall viser at tettheten av hjort er raskt økende. Der ble i 27 observert ca. 1 hjort per 1 elg. Dette sier noe om tetthetsforskjellen mellom hjort og elg, selv om den reelle tetthetsforskjellen godt kan avvike noe fra 1:1. Der er mellom 1,5 og 2 hind per bukk og rundt,5 kalv per hind. Kvotene på hjort er gjennomgående satt høyt. Det vil si at der er få hjort som blir spart under jakta på grunn av at jegerne ikke har flere på kvota. Til tross for dette synes hjortetettheten å øke. Vi synes det er et relevant spørsmål å spørre om dagens jegerkorps i Nedre Telemark (det gjelder helde det sentrale Østlandet) er i stand til å beskatte hjortebestanden så hardt at tettheten ikke lenger øker? En av de viktigste utfordringene med hensyn til hjorteforvaltningen er trolig å bygge opp et jegerkorps som er i stand til å beskatte hjorten i så stor grad at hjortetettheten kan styres gjennom de kvoter forvaltningen (rettighetshavere og/eller kommunal forvaltning) legger opp til. Per dato har forvaltningen begrensede muligheter til å påvirke utviklingen av hjortebestanden. Der er gjennomført vurderinger for de enkelte kommuner med grunnlag i sett elg. Hjort er også vurdert for den enkelte kommune. 6

7 Materiale og metode Materiale Aldersregistreringsmateriale Vi har aldersregistrert materiale fra Bamble i perioden 23 til 27. I tillegg har vi aldersregistreringer fra et vald i Drangedal i 27. Vi bruker dette materialet i figurene 1-5. I tillegg benytter vi aldersregistrert materiale fra Søndre Land i Oppland som sammenligningsgrunnlag. Materialet er samlet inn i samme periode som for Bamble. Aldersregistreringa skjer ved hjelp av tannsnitt. Fremtennene til skutte elg samles inn av jegerne under jakta og sendes inn til Faun i tannkonvolutter. Som en del av kvalitetssikringa har vi ved Faun laget en egen prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i de innsamlede tennene blir fjerna ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. For å fjerne syrerester fra tennene blir de satt i rennende vann minst 1 døgn. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 4 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikke brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av åringer i kalklaget. Sett elg og hjort Data fra sett og felt elg er benytta. For 27 har vi benyttet Hjorteviltregisteret ( til å plotte data. Her kan man hente ut sett elg data ned på jaktfeltnivå. For Drangedal, Skien og Porsgrunn kommuner har vi ved plotta dataene. Bamble og Siljan kommuner la inn dataene selv. Data fra perioden er hentet fra Elgbasen 2. Unntakene er Bamble og Siljan. For Bamble har vi benyttet data som vi har hatt fra tidligere års arbeid i kommunen. For Siljan brukte vi data fra Hjorteviltregisteret. For felt elg har vi for de historiske dataene benyttet offisielle tall fra statistisk sentralbyrå ( med unntak for Siljan i 27, da data fra Hjorteviltregisteret ble benyttet I Drangedal og Siljan kommuner har man med data fra kommunens administrative grenser, dvs. jaktfelt som ligger i vald som administreres fra andre kommuner er også med i datagrunnlaget. For Skien kommune er jaktfelt som administreres fra Skien, men som ligger i andre kommuner tatt med. For Porsgrunn kommune er felt elg for 27 dyr som er felt i vald som administreres fra Porsgrunn. De historiske dataene for felt elg er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. For hjort er det benyttet sett hjort under elgjakt. Data er kjent fra år 2. Data fra At-Skog sitt arkiv i perioden 2-6 er benyttet for sett hjort. For 27 er data plottet i Hjorteviltregisteret sammen med Sett elg. Felt hjort er hentet fra Statistisk Sentralbyrå sin databank i perioden , med unntak av Siljan hvor vi har mottatt data direkte fra 2 Elgbasen ble drevet av AT-Skog. Etter at 52 % av aksjene i ble kjøpt opp av AT- Skog har vi fått tilgang til Elgbasen. kommer i fremtiden til å benytte Hjorteviltregiteret. Ved innlegging av kommunene Drangedal, Skien og Porsgrunn prøvde vi etter beste evne å rydde opp i Vald- og jaktfeltstrukturen i Hjorteviltregisteret. 7

8 kommunen. For 27 har vi mottatt data direkte fra kommunene med hensyn til antall felte hjort i de ulike aldersklassene. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalver og ungdyr er hentet fra Hjorteviltregisteret ( For åra 25 og 26 er gjennomsnittlige slaktevekter på kommunenivå hentet fra AT-Skog sin rapport etter jakta Rådata fra sett og felt elg/ hjort er vist som rådata i tabellform i Vedlegg 1. Metode Kohortsanalyse Dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Nedre Telemark før eller senere bli skutt i Nedre Telemark. Dersom vi videre tenker oss at vi kjenner alderen til alle elger som er skutt i Nedre Telemark vet vi i hvilken periode de har levd og hvilken alder de har hatt de ulike årene. Siden vi bare kjenner aldrene for dyr i Bamble i perioden fra og med 23 har vi gitt de eldre dyra skutt før denne ei aldersfordeling ut fra aldrene til eldre dyr skutt i Bamble i perioden I og med at der dør noe elg naturlig er det lagt inn i beregningene at en elg har 5 % sjanse for å stryke med fra jaktslutt ett år til jaktstart neste år. Dersom vi hadde kjent det nøyaktige antallet dyr i ulike aldersklasser etter jakta 27 ville man lett finne bestanden før jakt ved å legge til jaktuttaket. Bestanden etter jakt 26 ville da være lik bestanden før jakt i år 27 + antall naturlig døde fra jaktslutt år 26 til jaktstart 27. Man må selvsagt korrigere aldersklassene med ett år for hvert år som går. Eksempelvis hører kalver født i 26 til i samme årsklasse (kohort, derav navnet) som åringene i 27 osv. Dessverre kjenner vi ikke antallet elg etter jakta 27. Ved å legge forutsetningene nevnt over inn i et dataprogram, WinBugs tilpasses en etter jakt bestand 27 som maksimerer sannsynligheten for tidligere års uttak. Denne bestanden bruker vi videre i beregningene. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervalla yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innom. Det større antall observasjoner som ligger bak, de smalere blir konfidensintervalla. Konfidensintervalla viser også at ved kohortsanalyser er man mest usikker på beregningene for siste år. Dette er helt naturlig siden en stor del av elgbestanden fremdeles er i live. 3 Köller, P.C.A. 27 Elg- og hjorteforvaltningen i Telemark 27- avskyting- bestandsutvikling- anbefalingar. Rapport AT-Skog. 8

9 Resultat Nedre Telemark Vekt- og gevirutvikling med alder Bamble Vekt-alder, okser Kg Alder Søndre Land Vekt-alder, okser Kg Alder 8 Figur 1: Vekt i forhold til alder for okser i alderskategoriene,5 til 7,5+ år skutt i Bamble i perioden 22-7 (n = 28) i øverste figur sammenlignet med okser skutt i Søndre Land i perioden 23-7 (n = 34). Gjennomsnittsvekt per aldersklasse med svarte ruter og enkeltobservasjoner med grått. 9

10 Bamble Gevir-alder 16, 12, Antall tagger 8, 4,, Alder Søndre Land Gevir-alder 8 16, 12, Antall tagger 8, 4,, Alder 8 Figur 2: Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser i alderskategoriene 1,5 til 7,5+ år skutt i Bamble i perioden 23-7 (n = 19) i øvre figur sammenlignet med Søndre Land i perioden 23-7 (n = 143). +/- ett standardavvik med grå streker. 1

11 Bamble Vekt-alder, kyr Kg Alder Søndre Land Vekt-alder, kyr Kg Alder Figur 3: Vekt i forhold til alder for kyr i alderskategoriene,5 til 7,5+ år skutt i Bamble (n = 253) i perioden 22-7 i øvre figur sammenlignet med Søndre Land i perioden 23-7 (n = 258). Gjennomsnittsvekt per aldersklasse med svarte ruter og enkeltobservasjoner med grått. 11

12 Bamble Drektighetsrate i forhold til alder 1 75 % Alder Søndre Land Drektighetsrate i forhold til alder 1 75 % Alder Figur 4: Andel elgkyr i ulike aldersklasser som var drektige året de ble skutt. Som drektige regnes kyr som hadde kalv(er) og/eller melk i juret. Grunnlaget er alle kyr med kjent alder minst 2,5 år og yngre enn 17 år felt i Bamble i perioden 23-7 (n=9) i øvre figur og Søndre Land i perioden (n = 152) i nedre figur. 12

13 Bamble Gjennomsnittsalder år stall Søndre Land Gjennomsnittsalder år stall Figur 5: Gjennomsnittsaldere for felte kyr (kryss, n = 12) og okser (ruter, n = 89) minst 2 år gamle felt i Bamble i perioden 23-7 i øvre delfigur. De samme faktorene for Søndre Land i nedre delfigur ( n = 153 for kyr og n = 169 for okser) 13

14 Figur 1 og 2 viser at okser vokser frem til 6 til 7 års alder både med hensyn til vekt og antall tagger. Dette gjelder både i Bamble og på Søndre Land som vi har valgt å sammenligne med. Man merker seg likevel at der er stor forskjell både i gjennomsnittlige slaktevekter og gevirstørrelse for oksene i de to områdene. Oksene på Søndre Land blir opp mot 3 kg tyngre i gjennomsnitt enn oksene i Bamble. Antall tagger i geviret blir også vesentlig flere. Vi fikk inn slaktevekter for okser i flere kommuner i Nedre Telemark i 27, via sett elg. Der er enkelte jaktfelt i Drangedal hvor der fremdeles felles flere okser med slaktevekt rundt 3 kg. Frekvensen av okser mellom 25 kg og 3 kg slaktevekt er likevel svært lav for de områdene vi har data for i Nedre Telemark. Man ser av figur 5 at gjennomsnittsalderen til de felte eldre oksene er betydelig lavere enn for kyrne. Det går tydelig frem av aldersregistreringene at de fleste okser blir skutt før de når 6-7 års alder og dermed før de er ferdig utvokst. Dette skyldes overveiende sannsynlig det høyere jaktpresset på oksene, jamfør figur 14. Man ser av figur 3 at kyrne vokser frem til 3-års alder. Etter 3 års alder øker ikke kyrne sin gjennomsnittlige slaktevekt. Dette faller brukbart sammen med figur 4 som viser at kyr som er 4-6 år gamle (og eldre) har større sjanse for å komme med kalv/ ha melk i juret enn 2-3 år gamle kyr. Det er rimelig å anta at kyrne sin kroppsvekst slutter når de begynner å produsere kalver. Merk at figur 4 baserer seg på skutte dyr. Der ligger også relativt få observasjoner til grunn, noe som gjør at kurva ikke er spesielt jevn. Trolig er kyr som kommer uten kalv mer utsatt for å bli skutt enn kalvførende kyr. Derfor er det også sannsynlig at de reelle drektighetsratene er noe høyere enn figur 4 indikerer. Det kan heller ikke utelukkes at noen kyr som blir skutt mot slutten av jakta kan ha hatt kalv inneværende år uten at dette blir registrert på tannkonvolutten i form av melk i juret. Gjennomsnittsalderne for kyr skutt i Bamble er høye (jamfør figur 5). Dette stemmer med grunnleggende teori som tilsier at i bestander hvor tettheten reduseres vil gjennomsnittsalderen øke! Det er rimelig å anta at aldersfordelinga i Bamble stemmer bra med aldersfordelinga i resten av Nedre Telemark. 14

15 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Elgtetthet 6,8 Antall etter jakt ,6,4,2 Sett per dag stall Figur 6: Beregnet elgtetthet i Nedre Telemarketter jakt med svarte ruter. Sett per dag med kryss. Kjønnsforhold etter jakt 2,5 2, Ku per okse 1,5 1,,5, Figur 7: Beregnet kjønnsforhold i nedre Telemark etter jakt med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med kryss. 15

16 Elgtetthet "Randsfjord Vest" - "Nedre Telemark" 2,5 2 Elg per km2 1,5 1, Figur 8: Sammenligning i beregnet elgtetthet per km 2 landareal etter jakt mellom Randsfjord Vest, (kryss) dvs. kommunene Ringerike, Søndre Land og Sør-Aurdal og Nedre Telemark, (svarte ruter) dvs. kommunene Drangedal, Skien, Siljan, Porsgrunn og Bamble. Skog - Elg 25 m3 avvirket per elg etter jakt Figur 9: Sammenligning mellom Randsfjord Vest, (svarte søyler) og Nedre Telemark, (hvite søyler) dvs. Figuren viser antall m 3 avvirka tømmer (fra statistisk sentralbyrå på dividert med beregnet antall elg etter jakt i perioden

17 Fellingsresultat I 27 ble det felt 729 elg i kommunene i Nedre Telemark fordel på 82 hannkalv, 86 hunnkalv, 7 halvtannetårige okser, 94 halvtannetårige kyr, 18 eldre okser og 217 eldre kyr. I perioden 1991 til 27 er det felt i gjennomsnitt 1195 elg årlig I toppåret 2 ble det felt 1553 elg innenfor Nedre Telemark. Bestandsutvikling Både sett per dag og kohortsanalysa viser at elgtettheten i Nedre Telemark nådde en topp rundt 1998/99. Det ser ut til at tettheten var oppe i rundt 45 elg etter jakt i Nedre Telemark. Etter dette er tettheten redusert jevnt og trutt. Etter kohortsanalysa ser det ut til at man er nede i en etter jakt tetthet på om lag 25 elg i 27. Elgtettheten ser med andre ord ut til å være nær halvvert over en 1 års periode. I følge Statistisk Sentralbyrå ( er det totale landarealet i de fem kommunene i Nedre Telemark på 236 km 2. Den beregnede elgtettheten etter jakt ligger m.a.o. like i overkant av 1 elg per km 2 etter jakt. Vi har valgt å sammenligne Nedre Telemark med Randsfjord Vest, dvs. kommunene Søndre Land, Ringerike og Sør-Aurdal 4. Disse har et totalt landareal på 3154 km 2. Som i Nedre Telemark ligger det meste av arealet i Randsfjord Vest under 9 m.o.h. Figur 8 viser beregnet elgtetthet i Randsfjord Vest sammenlignet med tettheten i Nedre Telemark. Som man ser var tettheten relativt lik på tidlig 9-tall. Man satte da i gang kraftig reduksjonsavskytning frem mot årtusenskiftet i Randsfjord Vest. I Nedre Telemark kom man senere i gang med tetthetsreduksjonen. Fra siste del av 9-tallet ser det ut til at elgtettheten i Randsfjord Vest har ligget rundt halvparten av elgtettheten man har hatt i Nedre Telemark. Per 27 ligger fremdeles elgtettheten i Randsfjord Vest godt under elgtettheten i Nedre Telemark. Markas produksjonsevne kan selvsagt være ulik fra område til område. Vi har og sammenlignet elgtettheten mellom Randsfjord Vest og Nedre Telemark med hensyn til aktiviteten i skogbruket. Figur 9 viser antall m 3 avvirket trevirke i perioden 1996 til 26 delt på beregnet antall elg etter jakt. Man ser at der er svært stor forskjell mellom Randsfjord Vest og Nedre Telemark. Forskjellen er en funksjon av både lavere elgtetthet i Randsfjord Vest og betydelig høyere aktivitet i skogbruket. Kjønnsforholdet ser ut til å ligge i underkant av 2 ku per okse for Nedre Telemark sett under ett. Kjønnsforholdet er skeivere etter jakt enn før jakt. 4 Randsfjord Vest Elgregion blir vanligvis brukt om et noe annet område, hvor Ringerike, deler av Søndre Land og Sør-Aurdal inngår sammen med deler av kommunene Gran og Jevnaker. I denne rapporten bruker vi Randsfjord Vest om de tre kommunene Ringerike, Søndre Land og Sør-Aurdal. 17

18 Kondisjon Tvillingrate 2 1,75 Kalv per kalvku 1,5 1, Figur 1: Kalv per kalvku/ tvillingrate fra sett elg i Nedre Telemark i perioden % konfidensintervall med grå streker. Kalv per ku før jakt 1,75 Kalv per ku,5, Figur 11: Kalv per ku før jakt etter kohortsanalysen (svarte ruter) med 95 % konfidensintervall. Kalv per ku fra sett elg (kryss). 18

19 Kjønnsforhold kalv 1 75 % hankalv Figur 12: Kjønnsforhold blant kalvene i Nedre Telemark i perioden % konfidensintervall med grå streker. Slaktevekter Kg Figur 13: Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv (n = 245) med ruter og ungdyr (n = 1763) med kryss i Nedre Telemark i perioden og 27. Data fra Hjorteviltregisteret. 19

20 Bestandskondisjonen i elgbestander måles i form av kalvrate, tvillingrate og slaktevekter for kalver og ungdyr. Det ser også ut til at bestander med høy bestandskondisjon ofte har en overvekt av hannkalver i kalvuttaket. Bestander med god bestandskondisjon kjennetegnes ved kalvrater rundt,8 kalv per ku, tvillingrater opp mot 4 % (kalv per kalvku opp mot 1,4) og slaktevekter for kalver og ungdyr rundt 7 kg og 14 kg i gjennomsnitt. Bestander med slik kondisjon finner man for eksempel i Østfold og Trøndelag. Man kjenner fra gamle data til at elgbestanden i Telemark/ Agder hadde bestandskondisjon på dette nivået et par tiår tilbake. Data for Nedre Telemark viser at bestandskondisjonen er svært lav. Kalvraten, tvillingraten og slaktevektene for kalv- og ungdyr er fallende og på lave nivå rundt,5 kalv per ku, rundt 1 % tvillingandel og slaktevekter rundt 5 kg og 11 kg i gjennomsnitt for kalver og ungdyr. Der er få positive tegn til bedret bestandskondisjon i Telemark. Det kan se ut til at kalvraten har flata ut fra årtusenskiftet. Det ser også ut til at hannkalvandelen ikke forverres. 2

21 Jaktpress og jaktuttak Bakgrunn Jaktpress okse 2 15 Jegerdager stall Jaktpress ku 2 15 Jegerdager stall Jaktpress kalv 2 15 Jegerdager Figur 14: Antall jegerdager i Nedre Telemark i perioden (likt i alle delfigurene). Svartskravert område med grå bakgrunn viser antall jegerdager multiplisert med skutt av sett. Ved skutt av sett på 5 % vil halve stolpen være skravert osv. stall Man merker seg at jaktpresset målt som antall jegerdager har vært relativt stabilt i perioden 1991 til 27. Der var høyt jaktpress spesielt på okser i Fra årtusenskiftet ser det ut til at jaktpresset er noe redusert fra år til år. 21

22 Hjort Bestandsutvikling og kondisjon Sett per dag,5,4 Sett per dag,3,2,1, Figur 15: Sett hjort per jegerdag i nedre Telemark i perioden 2-7. Hind per bukk 4, 3, Hind per bukk 2, 1,, Figur 16: Hind sett per bukk i Nedre Telemark i perioden 2-7. Kalv per hind 1,,8 Kalv per hind,6,4,2, Figur 17: Sett kalv per hind i nedre Telemark i perioden

23 I 27 ble det felt 98 hjort i kommunene i Nedre Telemark fordel på 11 hannkalv, 7 hunnkalv, 12 halvtannetårige bukker, 9 halvtannetårige hinder, 36 eldre bukker og 23 eldre hinder. Dette er ny rekord innenfor Nedre Telemark. Selv om der blir sett betydelig mindre hjort enn elg i Nedre Telemark (der blir observert ca. 1 hjort per 1 elg) er der ingen tvil om at tettheten av hjort øker sterkt i Nedre Telemark. Der ser ut til å være mellom 1,5 og 2 hind per bukk. I gjennomsnitt har hver hind rundt,5 kalv. Dette må ses på som brukbar, siden hjort ikke får tvillingkalv og siden der trolig er en høy andel yngre hinder i bestanden. 23

24 Resultat kommunenivå Drangedal Fellingsresultat elg I 27 ble det felt elg i Drangedal fordelt på 23 hannkalv, 18 hunnkalv, 37 halvtannetårige okser, 59 halvtannetårige kyr, 96 eldre okser og 116 eldre kyr. I perioden 1991 til 27 er det felt i gjennomsnitt 514 elg årlig. I toppåret 22 ble det felt 673 elg i Drangedal. Av de felte elgene i 27 utgjorde kalver og ungdyr 39 %. Hanndyrandelen i uttaket var på 45 %. Felt elg 1 75 Antall Figur DRA 1: Antall felte elg fordelt på kalv (hvitt), ungdyr (lysegrå) og eldre dyr (mørkegrå) i perioden Hunndyr er markert med prikker. Fellingsresultat hjort Det ble felt 4 hjort i Drangedal fordel på 5 hannkalv, 3 hunnkalv, 3 halvtannetårige bukker, 4 halvtannetårige hinder, 16 eldre bukker og 9 eldre hinder. Dette er ny rekord med hensyn til antall fellinger. 5 I statistikken til SSB er det oppgitt 345 elg. 24

25 Elg Bestandsutvikling Sett per dag,6 Sett per dag,3, Figur DRA 2: Sett elg per dag i Drangedal i perioden Ku per okse 2,5 2, Ku per okse 1,5 1,,5, Figur DRA 3: Ku per okse fra sett elg i Drangedal i perioden

26 Kondisjonsutvikling Kalv per ku 1,,8 Kalv per ku,6,4,2, Figur DRA 4: Kalv per ku fra sett elg i Drangedal i perioden Tvillingrate 2 1,75 Kalv per kalvku 1,5 1, Figur DRA 5: Kalv per kalvku med 95 % konfidensintervall i Drangedal i perioden Slaktevekter Kg Figur DRA 6: Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv (ruter) (n = 911) og ungdyr (kryss) (n = 146) i Drangedal i perioden

27 Jaktpress Jaktpress okse 1 75 Jegerdager stall Jaktpress ku 1 75 Jegerdager stall Jaktpress kalv 1 75 Jegerdager Figur DRA 7: Antall jegerdager i Drangedal i perioden (likt i alle delfigurene). Svartskravert område med grå bakgrunn viser antall jegerdager multiplisert med skutt av sett. Ved skutt av sett på 5 % vil halve stolpen være skravert osv. stall 27

28 Hjort Sett per dag,5,4 Sett per dag,3,2,1, Figur DRA 8: Sett hjort per dag i Drangedal i perioden 2-7. Hind per bukk 4, 3, Hind per bukk 2, 1,, Figur DRA 9: Hind per bukk i Drangedal i perioden 2-7. Kalv per hind 1,,8 Kalv per hind,6,4,2, Figur DRA 1: Kalv per hind i Drangedal i perioden

29 Vurdering elg i Drangedal Lav bestandskondisjon. Kalvrate og tvillingrate er stabilisert fra årtusenskiftet, men slaktevektene viser fremdeles en negativ trend. Markert tetthetsreduksjon fra årtusenskiftet. Relativt stabilt kjønnsforhold rundt 2 ku per okse Jaktuttaket på 349 elg i 27 vil trolig føre til redusert elgtetthet i 28. Selv om jaktuttaket var sterkt redusert antallsmessig utgjorde kalver og ungdyr en relativt liten del. Av figur DRA 7 ser man også at jaktpresset (med unntak for kalver) heller økte litt i 27 sammenlignet med 26. Dersom man ønsker å forbedre bestandskondisjonen må elgtettheten trolig reduseres ytterliger. Man bør derfor legge opp til et jaktuttak i 28 minst på størrelse med jaktuttaket i 27, helst noe høyere. Det høye jakttrykket på kyr i stedet for okser bør opprettholdes, siden kjønnsforholdet i elgbestanden fremdeles er relativt skeivt. Vurdering hjort Drangedal Tettheten ser fremdeles ut til å øke raskt, selv om endringa i sett per dag fra 26 til 7 var relativt liten. Kjønnsforholdet jevnes ut. Foreløpig ingen tegn til redusert bestandskondisjon. Dersom man skal stoppe veksten i hjortetetthet må trolig jaktuttaket økes betydelig. 29

30 Skien Fellingsresultat elg I 27 ble det felt 21 elg i Skien fordel på 31 hannkalv, 4 hunnkalv, 16 halvtannetårige okser, 12 halvtannetårige kyr, 42 eldre okser og 6 eldre kyr. I perioden 1991 til 27 er det felt i gjennomsnitt 329 elg årlig. I toppåret 1999 ble det felt 422 elg i Skien. Av de felte elgene i 27 utgjorde kalver og ungdyr 49 %. Hanndyrandelen i uttaket var på 44 %. Felt elg Antall Figur SKI 1: Antall felte elg fordelt på kalv (hvitt), ungdyr (lysegrå) og eldre dyr (mørkegrå) i perioden Hunndyr er markert med prikker. Fellingsresultat hjort Det ble felt 2 hjort i Skien fordel på 3 hannkalv, 2 hunnkalv, 2 halvtannetårige bukker, 2 halvtannetårige hinder, 6 eldre bukker og 5 eldre hinder. Dette er ny rekord med hensyn til antall fellinger. 3

31 Elg Bestandsutvikling Sett per dag,6 Sett per dag,3, Figur SKI 2: Sett elg per dag i Skien i perioden Ku per okse 2,5 2, Ku per okse 1,5 1,,5, Figur SKI 3: Ku per okse fra sett elg i Skien i perioden

32 Kondisjonsutvikling Kalv per ku 1,,8 Kalv per ku,6,4,2, Figur SKI 4: Kalv per ku fra sett elg i Skien i perioden Tvillingrate 2 1,75 Kalv per kalvku 1,5 1, Figur SKI 5: Kalv per kalvku med 95 % konfidensintervall i Skien i perioden Slaktevekter Kg Figur SKI 6: Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv (ruter) (n = 656) og ungdyr (kryss) (n = 357) i Skien i perioden og

33 Jaktpress Jaktpress okse 5 4 Jegerdager stall Jaktpress ku 5 4 Jegerdager stall Jaktpress kalv 5 4 Jegerdager Figur SKI 7: Antall jegerdager i Skien i perioden (likt i alle delfigurene). Svartskravert område med grå bakgrunn viser antall jegerdager multiplisert med skutt av sett. Ved skutt av sett på 5 % vil halve stolpen være skravert osv. stall 33

34 Hjort Sett per dag,5,4 Sett per dag,3,2,1, Figur SKI 8: Sett hjort per dag i Skien i perioden 2-7. Hind per bukk 4, 3, Hind per bukk 2, 1,, Figur SKI 9: Hind per bukk i Skien i perioden 2-7. Kalv per hind 1,,8 Kalv per hind,6,4,2, Figur SKI 1: Kalv per hind i Skien i perioden

35 Vurdering elg i Skien Lav bestandskondisjon. Noe høyere kalvrate enn gjennomsnittet i Nedre Telemark. Markert tetthetsreduksjon fra midten av 9-tallet. Kjønnsforholdet ser ut til å ha blitt jevnere og nærmet seg 1,5 ku per okse. Resultatet fra 27 skiller seg ut fra trenden ved å vise et noe skeivere kjønnsforhold igjen. Jaktuttaket på 21 elg i 27 vil trolig føre til relativt stabil, kanskje litt økende elgtetthet i 28. Utvikling i bestandskondisjonen vil være mye avhengig av suksessen i prosjektet Mer fôr, større elg hos Løvenskiold-Fossum og Fritzøe Skoger. Utviklingen i elgtetthet i Skien er svært avhengig av prosjektet Mer fôr, større elg. Vår vurdering er at prosjektet bør få styre elgtettheten med tanke på å oppnå de resultat man er ute etter. For areal som ikke inngår i prosjektet, er vår tilråding ytterligere reduksjon av elgtettheten. Dette for på sikt å kunne bedre bestandskondisjonen. For at tettheten skal reduseres ytterligere må nok jaktuttaket minst opp på 24-6 nivå. Det høye jakttrykket på kyr i stedet for okser bør opprettholdes. Vurdering hjort Skien Tettheten ser ut til å øke raskt, selv om endringa fra 25 til 7 har vært liten. Kjønnsforholdet jevnt på 2 hind per bukk. Kalvraten har økt. Kanskje som følge av at bestanden rundt årtusenskiftet var relativt nyetablert med mange unge dyr. Dersom man skal stoppe veksten i hjortetetthet må trolig jaktuttaket økes betydelig. 35

36 Siljan Fellingsresultat elg I 27 ble det felt 88 elg i Siljan fordel på 15 hannkalv, 18 hunnkalv, 7 halvtannetårige okser, 8 halvtannetårige kyr, 2 eldre okser og 2 eldre kyr. I perioden 1991 til 27 er det felt i gjennomsnitt 119 elg årlig. I toppåret 1993 ble det felt 174 elg i Siljan. Av de felte elgene i 27 utgjorde kalver og ungdyr 54 %. Hanndyrandelen i uttaket var på 45 %. Felt elg 2 15 Antall Figur SIL 1: Antall felte elg fordelt på kalv (hvitt), ungdyr (lysegrå) og eldre dyr (mørkegrå) i perioden Hunndyr er markert med prikker. Fellingsresultat hjort Det ble felt 14 hjort i Siljan fordel på 1 hannkalv, 1 hunnkalv, 2 halvtannetårige bukker, 3 halvtannetårige hinder, 4 eldre bukker og 3 eldre hinder. Dette er ny rekord med hensyn til antall fellinger. 36

37 Elg Bestandsutvikling Sett per dag 1,5 1,2 Sett per dag,9,6,3, Figur SIL 2: Sett elg per dag i Siljan i perioden Ku per okse 3, 2, Ku per okse 1,, Figur SIL 3: Ku per okse fra sett elg i Siljan i perioden

38 Kondisjonsutvikling Kalv per ku 1,,8 Kalv per ku,6,4,2, Figur SIL 4: Kalv per ku fra sett elg i Siljan i perioden Tvillingrate 2 1,75 Kalv per kalvku 1,5 1, Figur SIL 5: Kalv per kalvku med 95 % konfidensintervall i Skien i perioden Slaktevekter Kg Figur SIL 6: Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv (ruter) (n = 141) og ungdyr (kryss) (n = 64) i Siljan i perioden

39 Jaktpress Jaktpress okse 1 75 Jegerdager stall Jaktpress ku 1 75 Jegerdager stall Jaktpress kalv 1 75 Jegerdager Figur SIL 7: Antall jegerdager i Siljan i perioden (likt i alle delfigurene). Svartskravert område med grå bakgrunn viser antall jegerdager multiplisert med skutt av sett. Ved skutt av sett på 5 % vil halve stolpen være skravert osv. stall 39

40 Hjort Vi har bare data fra sett hjort fra 26 og 7. Tallmaterialet er svært lite og vanskelig å vurdere ut fra. Sett hjort per dag ligger på et nivå rundt,3. Dette er ganske nær snittet i Nedre Telemark. Avskytingen av hjort viser økning i 26 og 7 i forhold til tidligere år. Vurdering elg i Siljan Svært lav bestandskondisjon gjennom hele perioden. Den lave kalvraten kan delvis skyldes hardt jaktpress på kalv. Dette skiller Siljan fra de andre kommunene i Nedre Telemark. Mangler slaktevekter for 27. Men slaktevekter fra 25/6 sammen med en noe økt kalvrate i 27 kan tyde på at bestandskondisjonen i det minste ikke forverres lenger. Relativt stabilt kjønnsforhold i underkant av 2 ku per okse Jaktpresset økte i 27. Særlig ved at der ble skutt hardere på kyr og okser. Jaktpresset på kalv har vært høyt gjennom hele perioden. Jaktuttaket på 19 elg i 27 vil trolig føre til noe redusert elgtetthet i 28. Utvikling i bestandskondisjonen vil være mye avhengig av suksessen i prosjektet Mer fôr, større elg hos Løvenskiold-Fossum og Fritzøe Skoger. Utviklingen i elgtetthet i Siljan er svært avhengig av prosjektet Mer fôr, større elg. Vår vurdering er at prosjektet bør få styre elgtettheten med tanke på å oppnå de resultat man er ute etter. Dersom man ser bort fra dette prosjektet hadde vår tilråding vært ytterligere reduksjon av elgtettheten for på sikt å bedre bestandskondisjonen. Vurdering hjort Siljan Svært lite grunnlag å vurdere hjorten på. Data fra sett hjort sammen med fellingstall indikerer en hjortetetthet i Siljan på nivå med resten av Nedre Telemark. I perioden ble det årlig felt mellom 3 og 8 hjort i Siljan. I 26 og 7 ble det felt henholdsvis 1 og 14 hjort. Det er sannsynlig at de generelle trekkene for Nedre Telemark også gjelder i Siljan. Dvs. en hjortebestand hvor tettheten øker og bestandskondisjonen foreløpig er god. 4

41 Bamble Fellingsresultat elg I 27 ble det felt 8 elg i Bamble fordel på 9 hannkalv, 11 hunnkalv, 1 halvtannetårige okser, 13 halvtannetårige kyr, 17 eldre okser og 2 eldre kyr. I perioden 1991 til 27 er det felt i gjennomsnitt 168 elg årlig. I toppåret 2 ble det felt 216 elg i Bamble. Av de felte elgene i 27 utgjorde kalver og ungdyr 54 %. Hanndyrandelen i uttaket var på 45 %. Felt elg Antall Figur BAM 1: Antall felte elg fordelt på kalv (hvitt), ungdyr (lysegrå) og eldre dyr (mørkegrå) i perioden Hunndyr er markert med prikker. Fellingsresultat hjort Det ble felt 23 hjort i Bamble fordel på 2 hannkalv, 1 hunnkalv, 5 halvtannetårige bukker, halvtannetårige hinder, 1 eldre bukker og 5 eldre hinder. Dette er ny rekord med hensyn til antall fellinger. 41

42 Elg Bestandsutvikling Sett per dag,6 Sett per dag,3, Figur BAM 2: Sett elg per dag i Bamble i perioden Ku per okse 3, 2, Ku per okse 1,, Figur BAM 3: Ku per okse fra sett elg i Bamble i perioden

43 Kondisjonsutvikling Kalv per ku 1,,8 Kalv per ku,6,4,2, Figur BAM 4: Kalv per ku fra sett elg i Bamble i perioden Tvillingrate 2 1,75 Kalv per kalvku 1,5 1, Figur BAM 5: Kalv per kalvku med 95 % konfidensintervall i Bamble i perioden Slaktevekter Kg Figur BAM 6: Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv (ruter) (n = 323) og ungdyr (kryss) (n = 281) i Bamble i perioden

44 Jaktpress Jaktpress okse 4 3 Jegerdager stall Jaktpress ku 4 3 Jegerdager stall Jaktpress kalv 4 3 Jegerdager Figur BAM 7: Antall jegerdager i Bamble i perioden (likt i alle delfigurene). Svartskravert område med grå bakgrunn viser antall jegerdager multiplisert med skutt av sett. Ved skutt av sett på 5 % vil halve stolpen være skravert osv. stall 44

45 Hjort Sett per dag,1,8 Sett per dag,6,4,2, Figur BAM 8: Sett hjort per dag i Bamble i perioden 2-7. Merk at skalaen på Y-aksen for Bamble er noe ulike skalaen i de andre kommunene. Hind per bukk 4, 3, Hind per bukk 2, 1,, Figur BAM 9: Hind per bukk i Bamble i perioden 2-7. Kalv per hind 1,,8 Kalv per hind,6,4,2, Figur BAM 1: Kalv per hind i Bamble i perioden

46 Vurdering elg i Bamble Lav bestandskondisjon. Markert tetthetsreduksjon fra årtusenskiftet. Tettheten ble etter jakta 26 beregnet til i underkant av 45 elg før jakt 27 og at et uttak på rundt 8 elg ville stabilisere elgtettheten 6. Sett per dag var stabil fra 26 til 7, noe som kan tyde på at denne beregninga var relativt riktig. Tidligere år har Bamble hatt høy tvillingrate sammenlignet med andre kommuner i Nedre Telemark. Tvillingraten sank i 27. Kjønnsforholdet ser ut til å bli stadig jevnere og nærmer seg 1,5 ku per okse. Det ser ut til at jaktpresset ble noe redusert i 27, særlig jaktpresset på okser. Figurene 1-3 i den generelle delen viser at de eldre dyra i Bamble i gjennomsnitt har lavere slaktevekter og færre tagger i geviret enn elg fra Søndre Land. Dersom bestandskondisjonen hos elgen i Bamble skal forbedres tror vi det er nødvendig med ytterligere reduksjon av elgtettheten. Vi råder derfor til et uttak av i overkant av 1 elg i Bamble i 28. Vurdering hjort Bamble I 22 og 3 felte man henholdsvis 12 og 17 hjort i Bamble. Det kan se ut til at det førte til en stabilisering av hjortetettheten. I årene etterpå ble det felt færre hjort, frem til i 27 da man felte 23 stk. Bamble ligger per 27 på den høyeste observasjonsindeksen, dvs. hjort sett per dag i Nedre Telemark. Nivået gjennom perioden 2-7 er imidlertid svært likt resten av Nedre Telemark. Vi er usikre på utviklingen frem mot 28. Trolig vil det høye uttaket i 27 føre til at hjortetettheten i Bamble holdes ganske stabil frem til 28. Kjønnsforholdet er jevnt. Foreløpig ingen tegn til redusert bestandskondisjon. Den svært høye kalvraten man observerte i år 2 er trolig bare et resultat av statistiske tilfeldigheter. Dersom man skal stoppe veksten i hjortetetthet må trolig jaktuttaket holdes på 27- nivå. Denne vurderinga er svært usikker. 6 Gangsei, L.E. 27. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Bamble etter jakta 26. Faun Rapport , Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 19s. 46

47 Porsgrunn Fellingsresultat elg I 27 ble det felt 18 elg i Porsgrunn fordel på 3 hannkalv, hunnkalv, 1 halvtannetårige okser, 2 halvtannetårige kyr, 6 eldre okser og 6 eldre kyr. I perioden 1991 til 27 er det felt i gjennomsnitt 49 elg årlig. I toppårene 1991 og 1993 ble det felt 71 elg i Porsgrunn. Av de felte elgene i 27 utgjorde kalver og ungdyr 33 %. Hanndyrandelen i uttaket var på 55 %. Felt elg 1 75 Antall Figur POR 1: Antall felte elg fordelt på kalv (hvitt), ungdyr (lysegrå) og eldre dyr (mørkegrå) i perioden Hunndyr er markert med prikker. Fellingsresultat hjort Det ble felt 1 hjort i Porsgrunn. Dette var ei eldre hind. 47

48 Elg Bestandsutvikling Sett per dag,9,6 Sett per dag,3, Figur POR 2: Sett elg per dag i Porsgrunn i perioden Ku per okse 3, 2, Ku per okse 1,, Figur POR 3: Ku per okse fra sett elg i Porsgrunn i perioden

49 Kondisjonsutvikling Kalv per ku 1,,8 Kalv per ku,6,4,2, Figur POR 4: Kalv per ku fra sett elg i Porsgrunn i perioden Tvillingrate 2 1,75 Kalv per kalvku 1,5 1, Figur POR 5: Kalv per kalvku med 95 % konfidensintervall i Porsgrunn i perioden Slaktevekter Kg Figur POR 6: Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv (ruter) (n = 53) og ungdyr (kryss) (n = 6) i Porsgrunn i perioden

50 Jaktpress okse 25 2 Jegerdager stall Jaktpress ku 25 2 Jegerdager stall Jaktpress kalv 25 2 Jegerdager Figur POR 7: Antall jegerdager i Porsgrunn i perioden (likt i alle delfigurene). Svartskravert område med grå bakgrunn viser antall jegerdager multiplisert med skutt av sett. Ved skutt av sett på 5 % vil halve stolpen være skravert osv. stall 5

51 Hjort Sett per dag,5,4 Sett per dag,3,2,1, Figur POR 8: Sett hjort per dag i Porsgrunn i perioden Hind per bukk 4, 3, Hind per bukk 2, 1,, 24, , , ,5 Figur POR 9: Hind per bukk i Porsgrunn i perioden Kalv per hind 1,,8 Kalv per hind,6,4,2, Figur POR 1: Kalv per hind i Porsgrunn i perioden

52 Vurdering elg i Porsgrunn Svært lav bestandskondisjon. Dårligst bestandskondisjon i (Nedre) Telemark. Små datamengder. Trendene er likevel klare. Talla fra 27 viste en liten forbedring, men nivået for slaktevekter og kalvrater er fremdeles svært lavt. Markert tetthetsreduksjon rundt årtusenskiftet. Vanskelig å finne tegn til bestandsreduksjon fra 23 da jaktuttaket ble markert redusert. Jaktpresset er svært redusert fra tidlig 9-tall. Jegerne i Porsgrunn er svært forsiktige på avtrekkeren. Skutt ku av sett ku har bare vært over 1 % i 5 av de 17 siste årene. Relativt stabilt kjønnsforhold rundt mellom 1,5 og 2 ku per okse Jaktuttaket på 18 elg i 27 vil trolig føre til økt elgtetthet i 28. Dersom man ønsker å forbedre bestandskondisjonen må elgtettheten trolig reduseres betydelig og ned til et svært lavt nivå. Man bør derfor legge opp til et jaktuttak i 28 på rundt 4 elg. Man bør også beskatte eldre kyr hardere. For Porsgrunn sin del tror vi det er nødvendig å redusere elgtettheten svært kraftig og eventuelt begynne å bygge opp en ny sunn elgbestand med langt lavere tetthet enn man kjenner fra 199-tallet. Vurdering hjort Porsgrunn Svært lite data. Tetthet, kjønnsforhold og kalvrater ser ut til å ligge på nivå med resten av Nedre Telemark. 52

53 Diskusjon Elg Kondisjon Det er ingen tvil om at bestandskondisjonen hos elg i Nedre Telemark er svært lav. Høyest sannsynlig skyldes dette høy elgtetthet i forhold til markas bæreevne/ fôrproduksjonsevne. Det ser ut til at det er svært vanskelig å snu trenden med stadig dårligere bestandskondisjon. Vi sammenlignet Nedre Telemark med Randsfjord Vest og viser i figur 8 og 9 at elgtettheten i Nedre Telemark har vært betydelig høyere enn i Randsfjord Vest. Særlig dersom man legger til grunn aktiviteten i skogbruket. I Randsfjord Vest ser man tegn til at bestandskondisjonen forbedres. Det må understrekes at det går langsomt. Figur 18 viser utviklingen i kalv per ku for Randsfjord Vest og Nedre Telemark. Som man ser var utviklingen den samme tidlig i perioden, men Randsfjord Vest viser tegn til forbedret kalvproduksjon, mens det fremdeles går nedover i Nedre Telemark. Man merker seg at i utgangspunktet lå kalvproduksjonen på like nivå i de to områdene. Også slaktevekter for kalver og ungdyr, samt tvillingraten ligger per 27 vesentlig høyere i Randsfjord Vest sammenlignet med Nedre Telemark (kalvvekter rundt 65 kg i gjennomsnitt, ungdyrvekter i overkant av 13 kg i gjennomsnitt og tvillingrate på mellom 15 og 2 % i Randsfjord Vest). Kalv per ku: "Randsfjord Vest" - "Nedre Telemark" 1,75 Elg per km2,5, Figur 18: Sammenligning av kalv per ku mellom Randfjord Vest (kryss og stiplet trendlinje), med Nedre Telemark ( ruter og heltrukket trendlinje). Forbedringen/ utflatingen i bestandskondisjon i Randsfjord Vest har kommet ved elgtettheter under,8 elg per km 2 landareal etter jakt. Det er sannsynlig at man i Nedre Telemark i det minste må ned på dette nivået om bestandskondisjonen skal øke. Dette tilsvarer en ytterligere reduksjon på ca. 3 % i elgtetthet. 53

54 Solberg m.fl. 7 viste at elgtettheten i Telemark, Agder og deler av Buskerud og Vestfold (Lardal spesielt) har vært svært høy sammenlignet med primærproduksjonen i disse områdene målt som integrert NDVI (vi viser til Solberg m.fl. for en nærmere forklaring). Disse resultatene er helt i tråd med figur 8 og 9 i denne rapporten. Beitetakseringer Gjennom beitetakseringer i perioden 22-7 er det vist at beitepresset er redusert i Nedre Telemark 8. Dette gjelder særlig beitepresset på bjørk. Rogn, osp og selje (ROS) blir fremdeles holdt helt nede av beiting. Tetthet Beregningene av elgtettheten i Nedre Telemark er relativt usikker siden der er begrenset med aldersregistreringer som ligger bak. Beregningene viser god sammenheng med sett per dagindeksen, noe som tyder på at beregningene likevel er relativ riktige. Jaktuttak For å kunne gi råd om jaktuttak må vi i utgangspunktet kjenne til de mål som er satt i kommunene. Våre råd er gitt med bakgrunn i at man ønsker å bedre bestandskondisjonen. For å få til dette mener vi det er nødvendig med en ytterligere betydelig tetthetsreduksjon. Dette har vi begrunnet over. Dersom man ønsker å stabilisere elgtettheten må man selvfølgelig skyte mindre elg enn om man ønsker å redusere tettheten. Det er derfor viktig å se våre råd i sammenheng med at de er ment å skulle gi en tetthetsreduksjon. Hjort Datamaterialet for hjort i Nedre Telemark er foreløpig lite. Alle tall viser at tettheten av hjort er raskt økende. Vi kjenner til at en del jaktlag går på hjortejakt, men fremdeles oppfatter vi det slik at det meste av hjorten blir felt som bifangst under elgjakt. Kvotene på hjort er gjennomgående satt høyt. Det vil si at der er få hjort som blir spart under jakta på grunn av at man ikke har flere på kvota. Til tross for dette synes hjortetettheten å øke. Vi synes det er et relevant spørsmål å spørre om dagens jegerkorps i Nedre Telemark (dette gjelder hele det sentrale Østlandet) er i stand til å beskatte hjortebestanden så hardt at tettheten ikke lenger øker? En av de viktigste utfordringene med hensyn til hjorteforvaltningen er trolig å bygge opp et jegerkorps som er i stand til å beskatte hjorten i så stor grad at hjortetettheten kan styres gjennom de kvoter forvaltningen (rettighetshavere eller kommunal forvaltning) legger opp til. Per dato har forvaltningen begrensede muligheter til å påvirke utviklingen av hjortebestanden. 7 Solberg, E.J., Rolandsen, C.M., Heim, M., Grøtan, V., Garel, M., Sæther, B-E., Nilsen, E.B, Austerheim, G., Herfindal, I. 26. Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden NINA-rapport s. 8 Gangsei, L.E. 27. Elgbeitetaksering i Nedre Telemark Faun Rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 32s. 54

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 12-21 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 29 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Kristin Halvorsen

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Faun rapport 017-2008 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Oppdragsgiver:

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2014 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Faun rapport 015-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 2005 Bestandsvurdering for elg og hjort i Drangedal etter jakta 25 Oppdragsgiver: Drangedal kommune www.at.skog.no atpost@at.skog.no www.fnat.no post@fnat.no I samarbeid med: Peter C. A. Köller & Lars Erik

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Faun rapport 7-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 5 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 010-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Drangedal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Drangedal for

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005 Faun rapport -6 Fyresdal Næringshage 87 Fyresdal Tlf. 5 6 77 Fax. 5 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 5 Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland (Kommunene

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Faun rapport 022-2011

Faun rapport 022-2011 Faun rapport 22-211 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i ValHal etter jakta 21 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion

Detaljer

Faun rapport 003-2012

Faun rapport 003-2012 Faun rapport 003-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Froland etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Froland kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Undertegnede vil herved takke for oppdraget

Detaljer

Faun rapport 010-2012

Faun rapport 010-2012 Faun rapport 010-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 014-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til alle

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2013 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi vil

Detaljer

Fluberg Vest Driftsplanområde

Fluberg Vest Driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Fluberg Vest Driftsplanområde Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2015 Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne

Detaljer

Faun rapport 15-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 25 Oppdragsgiver: Vinje

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Faun rapport 023-2012

Faun rapport 023-2012 Faun rapport 023-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Drangedal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfattere: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden 1 Forord

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Faun rapport 026-2010

Faun rapport 026-2010 Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005 Faun rapport 7-26 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 25 Oppdragsgiver: Ringerike kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 007-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2013 Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 001-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Nok et år takk til Liv og Hans

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale.

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale. Fau un rappo ort 004 2 2013 Oppdraagsgiver:: Notodd den Komm mune Alde ersregisstrerin ng og b bestan ndsvurderingg av elgg i Notodd N den ettter jakkta 201 12 Maggnus Ste enbrend den vi jjobber med d

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Aust-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2014 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Vest-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2016 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale.

Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale. Faun rapport 010-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2006 Oppdragsgjevar:

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2013 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2015 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Undertegnede

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Elgregion Trysil Øst etter jakta Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Elgregion Trysil Øst etter jakta Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst Faun rapport 3-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Elgregion Trysil Øst etter jakta 5 Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 013-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2008 Oppdragsgjevar: -Vinje kommune Forfattar: Lars Erik Gangsei Føreord Vi ønskjer å takke jegerane i Vinje for

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 28-214 Oppdragsgiver: Flesberg kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta 214 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Gjennom jegernes egne observasjoner (sett

Detaljer

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 7-217 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 217 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Undertegnende vil på ny få takke Aust-Agder fylkeskommune v/

Detaljer

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Smøla Kommune Bygg og forvaltning Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Skrevet av Andreas G. Leistad Januar 2012 Presentasjon av innsamlet data fra hjortejakta frem til 2011 vist i tabellform.

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN. 2012-2014 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON.... 3

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2017 Oppdragsgiver: Sigdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Undertegnede vil få takke

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer