Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Transkript

1 Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen 1

2 Skatteinngangen for januar-september 2014 sett under ett Den samlete skatteinngangen for januar til og med september i 2014 viser en økning på 1,5 % for Troms, 0,7 % for Troms u/ Tromsø og 2,0 % for landet, i forhold til samme periode i Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt for januar-september kommunene i Troms og landet Skatteinngang Endring skatteinngang jansept. Skatteinngang jan- Årsbudsjett Innbetalt skatt pr Skatte- Differanse jan.-sept i sept i % av 2014 (tusen 30. sept i % inntekter i 2013 budsjett Kommune (tusen kr.) % landsgj.snittet kr.) av budsjett (tusen kr.) regnskap 2013 Tromsø ,3 % 93,6 % ,7 % ,5 % Harstad ,2 % 84,8 % ,8 % ,5 % Kvæfjord ,3 % 67,4 % ,9 % ,2 % Skånland ,0 % 74,8 % ,9 % ,5 % Ibestad ,8 % 74,7 % ,5 % ,7 % Gratangen ,7 % 65,3 % ,7 % ,7 % Lavangen ,6 % 59,9 % ,8 % ,9 % Bardu ,0 % 93,6 % ,7 % ,6 % Salangen ,6 % 67,5 % ,1 % ,9 % Målselv ,8 % 89,0 % ,9 % ,1 % Sørreisa ,4 % 76,5 % ,0 % ,1 % Dyrøy ,0 % 69,2 % ,2 % ,6 % Tranøy ,1 % 68,3 % ,7 % ,2 % Torsken ,6 % 76,2 % ,6 % ,4 % Berg ,3 % 79,5 % ,3 % ,1 % Lenvik ,0 % 76,7 % ,0 % ,6 % Balsfjord ,5 % 68,4 % ,8 % ,3 % Karlsøy ,1 % 70,8 % ,8 % ,2 % Lyngen ,9 % 70,9 % ,7 % ,5 % Storfjord ,9 % 80,4 % ,0 % ,9 % Kåfjord ,5 % 69,3 % ,5 % ,8 % Skjervøy ,9 % 67,8 % ,4 % ,1 % Nordreisa ,0 % 71,7 % ,1 % ,7 % Kvænangen ,9 % 83,9 % ,3 % ,0 % Troms ,5 % 84,8 % ,1 % ,6 % Troms u/ Tromsø ,7 % 77,9 % ,6 % ,9 % Alle landets kommuner ,0 % 100,0 % ,5 % ,4 % I statsbudsjettet for 2015, lagt frem 8. oktober 2014, ble det nasjonale skatteanslaget for 2014 redusert med 0,75 mrd. kr. fra 130,16 mrd. kr. til 129,410 mrd. kr. Det betyr at en nå legger til grunn en vekst i de samlete skatteinntektene for kommunene på 2,4 % fra nivået i 2013, mot 3,0 % tidligere (da med utgangspunkt i skatteanslaget i revidert nasjonalbudsjett 2014 som kom i mai 2014). Veksten i skatteinntekter på landsbasis På nasjonalt nivå er det iht. nytt anslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 lagt til grunn at kommunenes skatteinntekter vil øke med 2,4 % i 2014 i forhold til det faktiske nivået i I 2

3 revidert nasjonalbudsjett var dette tallet 3,0 %. I statsbudsjettet for 2014 var tallet 3,3 % (da målt mot det antatte nivået i 2013 siden de faktiske inntektene ikke var kjent på dette tidspunktet). Målt mot faktisk skatteinngang i 2013 var skatteveksten i 2014 iht. statsbudsjettet antatt å være 3,7 %. Skatteinngangen for landet samlet sett for januar til og med september 2014 er 2,0 % høyere enn for samme periode i Til sammenligning var dette tallet 2,4 % gitt den akkumulerte skatteinngangen pr. april, 1,5 % for skatteinngangen pr. mai, 2,3 % for skatteinngangen pr. juni, 2,1 % for skatteinngangen pr. juli og 2,0 % pr. august. Veksten i skatteinntektene pr. september er altså den samme som pr. august. 80,5 % av de budsjetterte skatteinntektene på nasjonalt nivå har nå blitt innbetalt. Skatteanslaget for 2014 for kommunene samlet sett i statsbudsjettet for 2014 var på 131,1341 mrd. kr. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble skatteanslaget for kommunene samlet sett nedjustert til 130,160 mrd. kr. Nå i oktober er altså skatteanslaget på 129,410 mrd. kr. Dersom skatteveksten for 2014 samlet sett skulle holde seg på 2,0 %, og ikke 2,4 % som forutsatt i statsbudsjettet for 2015, vil skatteinngangen bli 128,95 mrd. kr., eller ca. 0, 475 mrd. kr. lavere enn det siste anslåtte nivået. I så tilfellet vil dette innebære reduserte inntekter fra inntektsutjevningen for de aller fleste kommunene i Troms, noe det er viktig å være oppmerksom på. Veksten i skatteinntekter på kommunenivå Til nå i 2014 er skatteinngangen i Troms noe lavere enn det kommunenes budsjetter legger opp til. Skatteinngangen pr. august 2014 er 1,5 % høyere enn i samme periode i 2013 og 0,7 % for Troms u/ Tromsø. Kommunenes årsbudsjetter legger opp til en vekst i skatteinntektene på 1,6 % målt mot regnskapsførte skatteinntekter i 2013, og 0,9 % for Troms u/ Tromsø. 12 kommuner har større økning i egen skatteinngang til nå i 2014 enn det budsjettene tilsier, og 12 kommuner har svakere utviklingen i skatteinngangen til nå i år enn det som er lagt grunn i budsjettet. Kommunene med størst økning i budsjetterte skatteinntekter for 2014 i forhold til regnskapsførte inntekter i 2013 er Skånland (5,5 %), Torsken (5,4 %), Målselv (5,1 %), Salangen (4,9 %) og Berg (4,1 %). Alle disse kommunene har lavere skatteinngang til nå i 2014 enn hva budsjettet legger opp til. Kommunene med størst nedgang i budsjetterte skatteinntekter for 2014 i forhold til regnskapsførte inntekter i 2013 er Kvænangen (-7 %), Bardu (-2,6 %) og Gratangen (- 1,7 %). De to sistnevnte kommunene har bedre skatteinngang til nå i 2014 enn hva som er lagt til grunn i budsjettet, mens Kvænangen kommune har svakere skatteinngang i 2014 enn det som er forutsatt i budsjettet. Kommunene i Troms har pr. september i gjennomsnitt fått inn 80,1 % av de budsjetterte skatteinntektene i For Troms u/tromsø er tallet 79,6 %. Kåfjord kommune og Ibestad kommune har høyest skatteinngang målt opp mot årsbudsjettet, ved at 83,5 % av de budsjetterte skatteinntektene har blitt innbetalt, mens Torsken kommune har lavest skatteinngang med 72,6 % av budsjetterte inntekter pr september. 3

4 Skjervøy kommune har høyest prosentvis økning i skatteinngangen for januar-september i 2014 målt mot samme periode i 2013, med 6,9 %, fulgt av Ibestad kommune med 5,8 %. 10 kommuner har større vekst i skatteinngangen for januar-september 2014 i forhold til 2013 enn landsgjennomsnittet, mens 14 kommuner har svakere utvikling enn landsgjennomsnittet. Kvænangen (-12,9 %), Torsken (-5,6 %), Berg (-3,3 %), Tranøy (-2,1 %), Kvæfjord (-1,3 %), Lenvik (-1,0 %), Målselv (-0,8 %) og Sørreisa (-0,4 %) har nedgang i skatteinngangen til nå i 2014 sammenlignet med tilsvarende periode i Skatteinngang pr måned i 2014 sammenlignet med 2013 Tabellen under viser den prosentvise endringen i månedlig skatteinngang til nå i 2014 (januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august, september og de 9 første månedene av 2014 sett under ett) for Troms, Troms u/ Tromsø og landet som helhet, fra nivået i tilsvarende måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Sum januarseptember Troms 3,8 % -7,7 % 3,7 % -32,9 % 0,8 % 48,0 % 1,3 % -49,3 % 2,8 % 1,5 % Troms u/ Tromsø 2,7 % -9,6 % 3,2 % -22,9 % -0,2 % 34,3 % 0,1 % -15,7 % 1,0 % 0,7 % Landet 3,5 % -7,3 % 3,0 % -12,3 % 0,2 % 69,8 % 1,2 % -2,0 % 2,0 % 2,0 % I januar 2014 var skatteinngangen 3,8 % høyere enn i januar 2013 for Troms, mens tallet for Troms u/tromsø er 2,7 %. På landsbasis økte skatteinngangen med 3,5 % i januar. I februar 2014 ble skatteinngangen 7,7 % lavere enn i februar 2013 for Troms, og 9,6 % lavere for Troms u/ Tromsø. På landsnivå ble nedgangen på 7,3 %. I mars 2014 økte skatteinngangen i Troms med 3,7 % i forhold til mars 2013, og 3,2 % for Troms u/ Tromsø. For landet som helhet økte skatteinngangen med 3,0 %. I april 2014 gikk skatteinngangen ned med 32,9 % i Troms sammenlignet med april For Troms u/ Tromsø var nedgangen 22,9 % og på landsbasis var nedgangen 12,3 %. I mai 2014 økte skatteinngangen i Troms med 0,8 % sammenlignet med mai For Troms u/ Tromsø var det en nedgang på 0,2 %, mens det for kommune-norge samlet var en økning på 0,2 %. I juni 2014 økte skatteinngangen i Troms med 48 % sammenlignet med juni For Troms u/ Tromsø var det en økning på 34,3 %, mens det for kommune-norge samlet var en økning på 69,8 %. I juli 2014 ble skatteinngangen i Troms 1,3 % høyere enn i juli 2013, og 0,1 % høyere for Troms u/ Tromsø. På landsbasis ble økte skatteinngangen med 1,2 %. 4

5 I august 2014 gikk skatteinngangen i Troms ned med 49,3 % sammenlignet med august i For Troms u/ Tromsø var nedgangen på 15,7 %. På landsbasis var skatteinngangen i august 2 % lavere enn i august I september 2014 var skatteinngangen i Troms 2,8 % høyere enn i september 2013, og 1,0 % høyere for Troms u/ Tromsø. For landet var skatteinngangen 2,0 % høyere i september 2014 enn september foregående år. Samlet sett har skatteinngangen til nå i 2014 (pr. september) økt med 1,5 % for Troms, 0,7 % for Troms u/ Tromsø og 2,0 % for landet, fra nivået i Noen måneder er «skattetunge», mens andre måneder ikke har så stor betydning for totalen. Januar, mars, mai, juli og september er måneder med stor skatteinngang, mens de andre månedene til nå i år er «skattelette». Skatteinngangen på landsbasis var spesielt mye svakere enn forutsatt i mai og juli. Tabellene på de to neste sidene viser skatteinngangen for januar-mai og juni-september i 2014 og 2013, og den prosentvise endringen i skatteinngangen for den enkelte kommune, Troms, Troms u/ Tromsø og landet pr måned i 2014 målt fra tilsvarende måned i

6 Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr måned i 2014 sammenlignet med kommunene i Troms (tall i tusen kr. og %) Januar Februar Mars April Mai Kommune Endring Endring Endring Endring Endring Tromsø ,0 % ,4 % ,2 % ,0 % ,8 % Harstad ,1 % ,2 % ,4 % ,5 % ,0 % Kvæfjord ,4 % ,7 % ,5 % ,4 % ,4 % Skånland ,2 % ,6 % ,7 % ,2 % ,4 % Ibestad ,8 % ,4 % ,1 % ,1 % ,4 % Gratangen ,5 % ,6 % ,6 % ,7 % ,2 % Lavangen ,9 % ,4 % ,8 % ,5 % ,8 % Bardu ,2 % ,9 % ,7 % ,2 % ,5 % Salangen ,2 % ,2 % ,9 % ,9 % ,2 % Målselv ,1 % ,6 % ,6 % ,2 % ,3 % Sørreisa ,5 % ,4 % ,3 % ,6 % ,2 % Dyrøy ,5 % ,8 % ,2 % ,8 % ,2 % Tranøy ,2 % ,8 % ,3 % ,6 % ,7 % Torsken ,4 % ,9 % ,9 % ,5 % ,6 % Berg ,7 % ,4 % ,1 % ,5 % ,1 % Lenvik ,7 % ,1 % ,1 % ,5 % ,3 % Balsfjord ,8 % ,8 % ,2 % ,5 % ,9 % Karlsøy ,7 % ,0 % ,7 % ,6 % ,0 % Lyngen ,4 % ,6 % ,2 % ,1 % ,1 % Storfjord ,0 % ,4 % ,4 % ,0 % ,5 % Kåfjord ,8 % ,0 % ,8 % ,4 % ,3 % Skjervøy ,4 % ,0 % ,2 % ,7 % ,3 % Nordreisa ,4 % ,4 % ,6 % ,7 % ,9 % Kvænangen ,6 % ,7 % ,6 % ,7 % ,7 % Troms ,8 % ,7 % ,7 % ,9 % ,8 % Troms u/ Tromsø ,7 % ,6 % ,2 % ,9 % ,2 % Landet ,5 % ,3 % ,0 % ,3 % ,2 % 6

7 Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr måned i 2014 sammenlignet med kommunene i Troms (tall i tusen kr. og %) Juni Juli August September Sum januar-september Kommune Endring Endring Endring Endring Endring Tromsø ,1 % ,5 % ,4 % ,7 % ,3 % Harstad ,4 % ,6 % ,5 % ,0 % ,2 % Kvæfjord ,0 % ,3 % ,7 % ,0 % ,3 % Skånland ,1 % ,5 % ,0 % ,1 % ,0 % Ibestad ,1 % ,5 % ,3 % ,4 % ,8 % Gratangen ,8 % ,6 % ,0 % ,6 % ,7 % Lavangen ,0 % ,8 % ,0 % ,3 % ,6 % Bardu ,7 % ,0 % ,0 % ,8 % ,0 % Salangen ,2 % ,3 % ,4 % ,2 % ,6 % Målselv ,1 % ,7 % ,9 % ,9 % ,8 % Sørreisa ,7 % ,7 % ,7 % ,9 % ,4 % Dyrøy ,2 % ,3 % ,2 % ,2 % ,0 % Tranøy ,8 % ,4 % ,1 % ,4 % ,1 % Torsken ,1 % ,2 % ,7 % ,9 % ,6 % Berg ,9 % ,3 % ,0 % ,8 % ,3 % Lenvik ,7 % ,6 % ,5 % ,3 % ,0 % Balsfjord ,5 % ,4 % ,0 % ,3 % ,5 % Karlsøy ,6 % ,7 % ,1 % ,9 % ,1 % Lyngen ,7 % ,3 % ,2 % ,4 % ,9 % Storfjord ,0 % ,5 % ,4 % ,5 % ,9 % Kåfjord ,3 % ,0 % ,5 % ,8 % ,5 % Skjervøy ,2 % ,2 % ,4 % ,8 % ,9 % Nordreisa ,6 % ,6 % ,2 % ,5 % ,0 % Kvænangen ,5 % ,0 % ,1 % ,8 % ,9 % Troms ,0 % ,3 % ,3 % ,8 % ,5 % Troms u/ Tromsø ,3 % ,1 % ,7 % ,0 % ,7 % Landet ,8 % ,2 % ,0 % ,0 % ,0 % Neste tabell viser skatteinngangen i % av landsgjennomsnittet for de 9 første månedene i 2014 sammenlignet med

8 Skatteinntekter i % av landsgjennomsnittet Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Januar-september Kommune Tromsø 100,8 % 100,0 % 40,5 % 37,9 % 95,9 % 95,3 % 35,3 % 64,9 % 91,4 % 90,6 % 75,2 % 78,3 % 96,5 % 95,8 % 16,3 % 86,1 % 97,9 % 96,0 % 93,6 % 93,8 % Harstad 88,6 % 90,3 % 16,9 % 18,4 % 85,9 % 85,1 % 35,1 % 33,1 % 82,0 % 83,5 % 65,3 % 47,9 % 89,2 % 89,2 % 85,0 % 76,3 % 87,8 % 88,1 % 84,8 % 85,0 % Kvæfjord 71,9 % 72,4 % 12,6 % 23,6 % 69,9 % 70,1 % 14,4 % -15,3 % 64,3 % 68,7 % 50,0 % 33,3 % 73,8 % 76,3 % -9,4 % 51,9 % 71,6 % 72,8 % 67,4 % 69,4 % Skånland 78,5 % 78,9 % 61,0 % 26,9 % 74,8 % 75,2 % 45,1 % 27,1 % 68,5 % 69,1 % 47,5 % 38,7 % 83,3 % 83,2 % 75,6 % 68,7 % 77,0 % 76,3 % 74,8 % 74,2 % Ibestad 82,3 % 77,5 % 32,1 % 69,6 % 70,3 % 70,9 % 27,4 % 33,9 % 76,6 % 61,7 % 61,2 % 116,9 % 79,8 % 77,2 % 111,5 % 86,4 % 71,0 % 77,3 % 74,7 % 72,0 % Gratangen 66,3 % 65,3 % 32,2 % 59,4 % 64,6 % 63,8 % 33,3 % 80,7 % 62,1 % 57,7 % 72,4 % 143,2 % 71,0 % 76,4 % 86,2 % 97,3 % 66,3 % 64,1 % 65,3 % 65,6 % Lavangen 61,4 % 64,2 % 21,9 % 30,7 % 57,8 % 57,4 % 29,5 % 18,5 % 56,9 % 52,9 % 85,0 % 51,1 % 67,5 % 65,2 % 49,9 % 127,3 % 61,5 % 59,0 % 59,9 % 58,9 % Bardu 92,1 % 98,6 % 696,0 % 610,3 % 91,8 % 80,5 % 288,8 % 490,1 % 87,7 % 81,1 % 16,3 % 47,7 % 79,5 % 82,2 % 49,8 % 45,3 % 82,5 % 88,5 % 93,6 % 95,7 % Salangen 71,3 % 72,1 % 20,7 % 34,1 % 68,3 % 68,4 % 16,6 % 32,7 % 65,1 % 63,8 % 51,4 % 23,6 % 72,9 % 71,4 % 41,7 % 59,8 % 70,3 % 71,8 % 67,5 % 67,8 % Målselv 99,1 % 99,4 % 121,9 % 185,1 % 84,7 % 86,8 % 89,7 % 120,2 % 88,5 % 84,9 % 26,3 % 50,9 % 86,9 % 88,5 % 101,2 % 77,3 % 89,0 % 91,4 % 89,0 % 90,6 % Sørreisa 83,1 % 82,3 % 36,2 % 32,2 % 76,2 % 76,8 % 35,0 % 47,7 % 72,0 % 72,4 % 34,4 % 319,0 % 81,9 % 80,8 % 60,0 % 63,7 % 80,5 % 79,8 % 76,5 % 78,4 % Dyrøy 70,3 % 69,7 % 24,0 % 9,8 % 67,6 % 66,3 % 31,5 % 13,6 % 68,6 % 62,4 % 51,4 % 26,1 % 78,0 % 76,5 % 33,8 % 39,4 % 71,9 % 69,1 % 69,2 % 66,0 % Tranøy 73,0 % 72,2 % 39,3 % 49,0 % 67,3 % 68,5 % 37,4 % 42,3 % 59,3 % 67,9 % 127,5 % 105,3 % 76,9 % 81,1 % 70,1 % 66,3 % 70,1 % 67,5 % 68,3 % 70,2 % Torsken 79,5 % 80,8 % 53,1 % 93,2 % 81,6 % 80,6 % 85,5 % 34,3 % 65,1 % 77,1 % 33,6 % 54,5 % 98,6 % 98,3 % 101,4 % 109,7 % 66,8 % 76,3 % 76,2 % 81,2 % Berg 77,8 % 83,0 % 125,7 % 164,3 % 84,5 % 87,3 % 128,4 % 148,4 % 79,6 % 71,2 % 84,3 % 95,1 % 88,5 % 91,9 % 13,2 % 127,1 % 68,9 % 71,8 % 79,5 % 82,3 % Lenvik 84,8 % 84,4 % 47,5 % 71,0 % 79,3 % 79,1 % 40,4 % 68,6 % 74,2 % 75,9 % 65,1 % 87,7 % 86,0 % 86,3 % -94,9 % -4,4 % 79,4 % 78,9 % 76,7 % 78,8 % Balsfjord 72,0 % 72,7 % 53,2 % 35,3 % 66,7 % 68,4 % 43,8 % 41,7 % 63,3 % 63,7 % 78,2 % 80,3 % 72,5 % 72,6 % 92,7 % 77,8 % 70,4 % 69,7 % 68,4 % 68,3 % Karlsøy 74,7 % 74,9 % 85,5 % 117,9 % 68,4 % 66,4 % 66,5 % 48,1 % 64,9 % 62,3 % 111,7 % 137,3 % 76,2 % 69,3 % 120,9 % 109,0 % 67,6 % 69,3 % 70,8 % 69,1 % Lyngen 81,7 % 78,7 % 107,4 % 100,3 % 67,6 % 66,3 % 22,7 % 53,0 % 58,9 % 58,0 % 68,0 % 134,5 % 77,4 % 78,7 % 88,8 % 112,6 % 75,4 % 68,3 % 70,9 % 69,7 % Storfjord 76,6 % 78,3 % 483,3 % 488,4 % 75,0 % 67,3 % 478,4 % 384,1 % 64,2 % 64,6 % 32,2 % 15,2 % 76,9 % 78,1 % 84,4 % 61,2 % 71,5 % 70,2 % 80,4 % 78,7 % Kåfjord 68,7 % 65,6 % 423,3 % 390,2 % 57,8 % 57,6 % 328,2 % 312,8 % 61,4 % 56,0 % 34,8 % 50,2 % 67,4 % 65,9 % 80,3 % 45,6 % 62,4 % 59,2 % 69,3 % 66,6 % Skjervøy 79,1 % 76,9 % 26,1 % 32,1 % 75,3 % 66,0 % 27,8 % 27,4 % 56,1 % 57,6 % 47,0 % 24,1 % 76,2 % 74,6 % 61,0 % 58,9 % 65,3 % 55,9 % 67,8 % 63,4 % Nordreisa 78,6 % 74,2 % 88,3 % 69,0 % 68,0 % 68,9 % 78,3 % 107,4 % 69,0 % 63,4 % 43,8 % 49,5 % 74,9 % 73,0 % 90,1 % 70,9 % 70,3 % 72,7 % 71,7 % 70,2 % Kvænangen 89,3 % 70,4 % 662,8 % 631,7 % 71,2 % 90,4 % 468,3 % 418,2 % 67,1 % 91,2 % 37,4 % 71,2 % 72,6 % 90,0 % 96,2 % 82,4 % 74,1 % 86,0 % 83,9 % 96,4 % Troms 91,2 % 90,9 % 81,9 % 82,2 % 85,9 % 85,2 % 63,7 % 83,2 % 81,4 % 80,9 % 65,1 % 74,6 % 88,4 % 88,2 % 38,3 % 73,8 % 87,0 % 86,2 % 84,8 % 85,1 % Troms u/ Tromsø 83,6 % 83,7 % 114,7 % 116,7 % 77,9 % 77,3 % 86,2 % 97,4 % 73,6 % 73,4 % 57,1 % 71,7 % 81,9 % 82,3 % 55,7 % 64,3 % 78,4 % 78,6 % 77,9 % 78,3 % Landet 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 8

9 Til nå i 2014 er det ingen kommuner i Troms som har hatt høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Det er to kommuner (Bardu og Tromsø) som har en skatteinngang på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet. De resterende 22 kommunene har en skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet pr. september Litt om inntektsutjevningen og effekten av endrete skatteinntekter lokalt og nasjonalt Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I inntektsutjevningen benyttes det innbyggertall pr 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret ved beregning av inntektsutjevningen. Det er viktig å være oppmerksom på eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og utviklingen nasjonalt. Inntektsutjevningen beregnes 10 ganger pr år, og kommer som et tillegg/fradrag på de terminvise utbetalingene av rammetilskuddet til kommunene. En kommune med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet vil kun få beholde seg 5 % av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 % av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. 9

10 Systemet med inntektsutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. Både i 2011, 2012 og 2013 ble de faktiske skatteinntektene for kommunene betydelig høyere enn det som ble lagt til i de respektive statsbudsjett, noe tabellen på neste side viser. Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) Anledning Tidspunkt Statsbudsjettet Oktober året før budsjettåret 108, , , , ,530 Revidert statsbudsjett Mai i budsjettåret 109, , , ,160 Statsbudsjettet for året etter Oktober i budsjettåret 110, , , ,410 Faktiske, regnskapsførte skatteinntekter Februar året etter budsjettåret 111, , ,421 Det nasjonale skatteanslaget er gjenstand for vurdering i løpet året, vanligvis i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai i budsjettåret, og i oktober i tilknytning til statsbudsjettet for påfølgende år. Som vi ser oppjusterte departementet det nasjonale skatteanslaget i , mens anslaget har blitt nedjustert i I 2011 og 2012 ble skatteinntektene til slutt høyere enn det som ble antatt ved siste anslag. I 2013 ble de faktiske skatteinntektene noe lavere enn det siste anslaget tilsa. Til nå i år er veksten i skatteinntektene på om lag 80 % av det budsjetterte nivået. Dette vil kunne innebære at inntektene fra inntektsutjevningen blir lavere enn budsjettert. På grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning er det viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. 10