Økonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner

Transkript

1 Mars 2017 Økonomiske nøkkeltall i Troms 2016 Analyse av regnskapsresultatet 2016 Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner Kilder: SSB/KOSTRA (tall publisert 15. mars 2017) Kommunenes budsjett og økonomiplan som er sendt til Fylkesmannen Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen

2 Side 2 av 20 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms Sammendrag Det har vært gode driftsresultater for de fleste kommunene i Troms i 2016, og samlet for fylket er netto driftsresultat mer enn fordoblet fra året før. Resultatene i Troms er imidlertid svakere enn landsgjennomsnittet, og kun 3 andre fylker har svakere netto driftsresultat. Lånegjelden i Troms økte svakt siste år og holder seg på et betydelig høyere nivå enn landsgjennomsnittet. Kun Møre og Romsdal av fylkene har større lånegjeld enn Troms. Etter mange år med svært lave nivå på disposisjonsfondene i fylket er det positivt at fondene ble doblet siste år. Troms har imidlertid fremdeles lavest disposisjonsfond av alle fylkene. Oppsummert kan man si at det er positivt at kommunene i Troms samlet sett har fått bedre netto driftsresultater i 2016, men begrensende fondsmidler og/eller høy lånegjeld gjør kommunene fortsatt sårbare for uforutsette utgifter eller svikt i inntektene. Det er viktig å merke seg at de gode driftsresultatene i stor grad skyldes ekstraordinære skatteinntekter. Disse kom som følge av tilpasninger i forkant av skattereformen, og har kun engangseffekt. Dette er altså ikke en varig økning av inntektsnivået som gir grunnlag for økning av driftsutgiftene framover. Analysen viser også at økte statlige overføringer, i forhold til hva kommunene har budsjettert, bidrar noe til resultatet. I tillegg er kostnader til rente og avdrag lavere enn budsjettert og bidrar i positiv retning. Troms har pr. i dag kun 3 kommuner i ROBEK, hvorav Kvæfjord med all sannsynlighet vil meldes ut når vedtak om regnskapet for 2016 foreligger. De foreløpige regnskapsresultatene viser imidlertid at Kåfjord har store økonomiske utfordringer. Kommunen pådro seg et regnskapsmessig underskudd i 2016 (ca. 4,4 mill. kroner) som må dekkes inn over de to kommende årene for å unngå innmelding i ROBEK. I budsjett og økonomiplanene for budsjetterer kommunene i Troms med for lave netto driftsresultater. Netto lånegjeld øker kraftig i forhold til inntektene, men det er store variasjoner i gjeldsutviklingen. Det er planlagt investeringer for 8,9 mrd. kroner for kommunene samlet i planperioden. Kommunene i Troms planlegger å styrke disposisjonsfondene fram mot Kun 2 av 24 kommuner fikk i 2016 et negativt netto driftsresultat i Troms. 18 kommuner fikk et netto driftsresultat over det anbefalte nivået (1,75 %) og 4 kommuner fikk bedre driftsresultat enn landsgjennomsnittet (Storfjord (4,7 %), Harstad (6,1 %), Nordreisa (7,6 %) og Lavangen (8,5 %). Kommunene Berg (-3,3 %) og Kåfjord (-5,8 %) fikk negative netto driftsresultater i I en slik situasjon er en avhengig av oppsparte midler fra tidligere år for å unngå regnskapsmessig merforbruk. Kåfjord hadde ikke fond eller mulighet til å stryke budsjetterte avsetninger, og ble stående med et regnskapsmessig underskudd på ca. 4,4 mill. kroner.

3 Side 3 av 20 Det er en positiv utvikling i disposisjonsfondene samlet sett for kommunene i Troms. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter for Troms har doblet seg fra 1,4 % i 2015 til 2,8 % i 2016, men er klart lavere enn landsgjennomsnittet på 8,0 %. Kommunene Torsken og Nordreisa har i praksis ingen fondsmidler, hvorav begge er ROBEK-kommuner. Kvænangen (8,4 %) og Lavangen (12,6 %) er de eneste kommunen i Troms med disposisjonsfond over landsgjennomsnittet pr Det har vært en svak økning siste år i netto lånegjeld målt i % av brutto driftsinntekter for Troms-kommunene sett under ett, fra 95,1 % i 2015 til 95,5 % i 2016, en økning på 0,4 prosentpoeng. For landet u/ Oslo sank lånegjelden med 0,6 prosentpoeng, til 81,7 %. Det er bekymringsfullt at Troms-kommunene samlet sett har et klart høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet. 13 av kommunene i Troms har høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet pr Lyngen kommune har i 2016 høyest lånegjeld av kommunene i Troms, med 130,7 %. Deretter følger Harstad kommune med 110,0 % og Tromsø kommune med 107,4 %. Kvæfjord kommune har lavest lånegjeld pr med 35,0 %, fulgt av Tranøy med 54,6 % og Lavangen kommune med 55,3%.

4 Side 4 av 20 Om rapporteringen og tallgrunnlaget SSB publiserte 15. mars 2017 foreløpige KOSTRA-tall 1 for Vi benytter i rapporten tall på konsernnivå 2. Tallene som er sendt inn er teknisk sett godkjent av SSB, men må sees på som ureviderte tall ettersom regnskapene til kommunene ikke er revidert ennå. De endelige, reviderte tallene blir publisert 15. juni Alle kommuner i Troms rapportert regnskapstall i KOSTRA i tide til å komme med i publiseringen av de foreløpige KOSTRA-tallene 15. mars. Dette er en positiv utvikling. I 2015 var det 2 kommuner som ikke rakk fristen og i 2014 var det 8 kommuner. På landsbasis var det kun 16 av 428 kommuner som ikke rapporterte foreløpige regnskapstall innen fristen. Ettersom ikke alle kommuner har rapportert, er lands- og fylkesgjennomsnitt basert på anslag der det beregnes tall for manglende kommuner. Dette betyr at lands- og fylkesgjennomsnitt vil kunne bli endret når alle kommunene kommer med i den endelige rapporteringen pr. 15. juni I tillegg vil tallene kunne endres på bakgrunn av endringer fra revisjonen og korreksjon av andre feil ved innrapporteringen til KOSTRA. De foreløpige KOSTRA-tallene må derfor tolkes med en viss forsiktighet. I dette notatet er Oslo holdt utenfor gjennomsnittsberegningen ettersom den både er kommune og fylkeskommune. I tabeller hvor det er brukt farger representerer grønt de sterkeste verdiene og rødt de svakeste verdiene. Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Dersom en kommune får et negativt netto driftsresultat, må dette dekkes inn ved å benytte tidligere avsatte midler og/eller stryke budsjetterte avsetninger (overføringer til investeringsregnskapet, til fond og evt. inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk). Dersom resultatet fremdeles er negativt får kommunen et regnskapsmessig merforbruk i driften som må dekkes inn iht. reglene i kommuneloven 48 nr KOSTRA står for KOmmune-STat-Rapportering. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. 2 Konsern består av kommuneregnskap og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og Interkommunale selskaper (IKS). Interkommunale samarbeider er inkludert i vertskommunens konsernregnskap. Regnskapene til IKS er fordelt på eierkommunene etter eierandeler hentet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund.

5 Side 5 av 20 Kommunestyret må ved fastsettelsen av årsregnskapet avgjøre i hvilket år merforbruket skal dekkes inn. Dersom inndekning skjer over mer enn to år, eller kommunen ikke klarer inndekning som forutsatt av kommunestyret, vil kommunen bli meldt inn i ROBEK. Det anbefalte nivået for netto driftsresultat er fra ,75 % av brutto driftsinntekter. Anbefalingen om nivå på netto driftsresultat gjelder i utgangspunktet for sektoren samlet (alle kommunene i Norge). Hva som vil være et tilstrekkelig nivå på netto driftsresultat kan variere fra kommune til kommune, og må særlig sees i sammenheng med lånegjeld, fremtidig investeringsbehov/lånebehov, nedbetalingstiden på lånegjelden og nivået på buffere/disposisjonsfond. Tabellen under viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i De foreløpige KOSTRA-tallene for 2016 viser at netto driftsresultat ble styrket for Tromskommunene samlet sett i forhold til året før, fra 1,4 % i 2015 til 3,4 % i 2016, dvs. en oppgang på 2 prosentpoeng. Troms u/tromsø har samme resultatet som Troms i 2016 på 3,4 %, og har en oppgang på 1,5 prosentpoeng fra året før. For landet u/oslo endte resultatet på 4,1 %, en oppgang på 1,2 prosentpoeng fra 2,9 % i Kun to kommuner fikk i 2016 et negativt netto driftsresultat. 18 kommuner fikk et netto driftsresultat over det anbefalte nivået (1,75 %). 4 kommuner i Troms fikk bedre driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Kommunene Storfjord (4,7 %), Harstad (6,1 %), Nordreisa (7,6 %) og Lavangen (8,5 %) fikk de høyeste netto driftsresultatene i Troms i 2016.

6 Side 6 av 20 Kommunene Berg (-3,3 %) og Kåfjord (-5,8 %) fikk negative netto driftsresultater. I en slik situasjon er en avhengig av oppsparte midler fra tidligere år for å unngå regnskapsmessig merforbruk. Kåfjord kommune fikk også et regnskapsmessig underskudd på ca. 4,4 mill. kroner i kommuner fikk et forbedret netto driftsresultat i 2016 sammenlignet med Lånegjeld og rente- og avdragsbelastning Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Lånefinansierte investeringer i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) er med i indikatoren, men kapitalkostnadene ved slike lån blir i de fleste kommuner dekket gjennom VAR-gebyrene, og påfører ikke kommunene nettoutgifter ved at de er selvfinansierende lån. Tabellen under viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter i perioden Kommune Tromsø 99,6 % 105,4 % 107,4 % Harstad 113,3 % 113,4 % 110,0 % Kvæfjord 38,5 % 36,0 % 35,0 % Skånland 91,3 % 87,0 % 86,2 % Ibestad 42,6 % 59,0 % 94,9 % Gratangen 79,9 % 74,3 % 69,1 % Loabák Lavangen 52,9 % 61,5 % 55,3 % Bardu 69,4 % 82,6 % 79,4 % Salangen 96,9 % 98,0 % 92,5 % Målselv 74,1 % 75,9 % 73,6 % Sørreisa 79,1 % 78,9 % 74,8 % Dyrøy 75,2 % 82,1 % 83,5 % Tranøy 59,3 % 58,6 % 54,6 % Torsken 67,6 % 64,9 % 65,3 % Berg 75,5 % 77,7 % 80,6 % Lenvik 93,8 % 98,1 % 94,5 % Balsfjord 84,3 % 85,2 % 86,5 % Karlsøy 85,6 % 83,2 % 90,4 % Lyngen 125,1 % 126,8 % 130,7 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 76,2 % 78,8 % 77,2 % Gáivuotna Kåfjord 61,0 % 67,7 % 70,9 % Skjervøy 79,6 % 82,9 % 83,6 % Nordreisa 92,7 % 91,1 % 90,6 % Kvænangen 58,8 % 61,1 % 63,8 % Troms 91,9 % 95,1 % 95,5 % Troms u/tromsø 87,2 % 88,9 % 88,0 % Landet u/ Oslo 80,0 % 82,3 % 81,7 %

7 Side 7 av 20 Tabellen over viser at det i løpet av det siste året har vært en svak økning i netto lånegjeld målt i % av brutto driftsinntekter for Troms-kommunene sett under ett, fra 95,1 % i 2015 til 95,5 % i 2016, dvs. en økning på 0,4 prosentpoeng. Troms u /Tromsø hadde en motsatt utvikling, her ble netto lånegjeld redusert fra 88,9 % til 88,0 %, dvs. 0,9 prosentpoeng. For landet u/oslo sank netto lånegjeld med 0,6 prosentpoeng, til 81,7 %. Det er bekymringsfullt at Troms-kommunene samlet sett har et klart høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet. 13 av kommunene i Troms har høyere gjeldsnivå enn landsgjennomsnittet pr Lyngen kommune har i 2016 høyest lånegjeld av kommunene i Troms, med 130,7 %. Deretter følger Harstad kommune med 110,0 % og Tromsø kommune med 107,4 %. Kvæfjord kommune har lavest lånegjeld pr med 35,0 %, fulgt av Tranøy med 54,6 % og Lavangen kommune med 55,3 %. 11 av kommunene i Troms fikk nedgang i lånegjelden i 2016 sammenlignet med året før, mens lånegjelden økte for 13 kommuner. Størst prosentvis nedgang var det i kommunene Målselv, Gratangen og Torsken. Kommunene som hadde størst økning var Ibestad, Bardu og Kåfjord. Mange kommuner i Troms er eksponert for renterisiko som følge av makroøkonomiske forhold. Selv om rentenivået gjennomgående har vært lavt over flere år er det viktig at kommunen tar høyde for at en eventuell økning i lånerenten for mange vil kunne gjøre store utslag på bunnlinjen i regnskapet. Troms har hatt en høy renteeksponering sammenliknet med resten av landet. Variabelen netto renteeksponering gir en indikasjon på hvor mye av kommunens netto renteeksponering som er igjen etter at VAR-lån, rentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket fra, målt i forhold til driftsinntektene. I 2015 hadde Troms den tredje høyeste netto renteeksponeringen i landet, 56,6 %, mot landsgjennomsnittet på 36,9 %. I 2016 har netto renteeksponering for Troms samlet økt til 60,1 %. Tallene for landet som helhet foreligger ikke ennå. Rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstid o.l. I netto finans og avdrag som vises her vil ikke ekstraordinære avdrag fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og her tas det bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet.

8 Side 8 av 20 Tabellen viser utvikling i netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, i Kommune Tromsø 6,5 % 6,4 % 6,0 % Harstad 5,7 % 6,6 % 5,8 % Kvæfjord 2,0 % 2,3 % 1,9 % Skånland 4,5 % 4,6 % 4,0 % Ibestad 1,2 % 2,3 % 1,5 % Gratangen 5,6 % 4,9 % 4,0 % Loabák Lavangen 4,6 % 3,8 % 3,7 % Bardu 5,2 % 4,8 % 5,5 % Salangen 4,1 % 5,3 % 5,8 % Målselv 5,0 % 5,0 % 4,6 % Sørreisa 6,2 % 5,6 % 5,9 % Dyrøy 4,8 % 5,7 % 5,1 % Tranøy 4,5 % 4,6 % 4,5 % Torsken 5,4 % 5,0 % 5,1 % Berg 4,4 % 4,6 % 4,8 % Lenvik 4,8 % 5,0 % 5,3 % Balsfjord 5,3 % 5,5 % 5,3 % Karlsøy 4,7 % 4,5 % 4,8 % Lyngen 7,1 % 7,2 % 7,0 % Storfjord Omasvuotna Omasvuono 5,6 % 5,2 % 4,7 % Gáivuotna Kåfjord 3,5 % 3,6 % 4,5 % Skjervøy 4,3 % 4,5 % 4,8 % Nordreisa 5,9 % 6,1 % 5,4 % Kvænangen 2,8 % 3,3 % 3,2 % Troms 5,5 % 5,7 % 5,4 % Troms u/tromsø 4,9 % 5,2 % 5,0 % Landet u/ Oslo 3,8 % 4,0 % 4,0 % Tabellen over viser at kapitalutgiftene (målt som netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter) er større i kommunene i Troms enn for landsgjennomsnittet. For 19 av kommunene i Troms er kapitalutgiftene større enn landsgjennomsnittet. En større andel av driftsinntektene i kommunene i Troms går således til å dekke kapitalutgifter, og dermed blir det mindre til løpende drift. Lyngen kommune (7,0 %) har høyst kapitalutgifter i prosent av brutto driftsinntekter i Troms, fulgt av Tromsø (6,0 %), Sørreisa (5,9 %), Salangen (5,8 %) og Harstad (5,8 %). Kapitalutgiftene har vært relativt stabile både på landsbasis og i Troms de siste årene. Siste år hadde Troms en nedgang på 0,3 prosentpoeng til 5,4 % mens landsnivået holdt seg uendret på 4,0 %. Mange kommuner i Troms benytter seg av muligheten som kommuneloven 50 nr. 7a gir til å utsette betalingen av avdrag, og en del kommuner opererer med tilnærmet minimumsavdrag. Dette gjør at de årlige avdragsutgiftene reduseres, men kommunene pådrar seg samtidig økte renteutgifter slik at de samlete kapitalutgiftene vil kunne øke.

9 Side 9 av 20 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har i sin løpende drift. Utviklingen i disposisjonsfond må sees i sammenheng med utviklingen i netto driftsresultat. Tabellen under viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i Troms i Det er en positiv utvikling i disposisjonsfondene samlet sett for kommunene i Troms. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter for Troms har doblet seg fra 1,4 % i 2015 til 2,8 % i Troms u/tromsø har også styrket disposisjonsfondene, og økt fra 1,7 % i 2015 til 3,2 % i På landsbasis var det en økning på 1,3 prosentpoeng fra 6,7 % i 2015 til 8,0 % i Kommunene i Troms har over tid hatt klart lavere nivå på disposisjonsfondene enn landsgjennomsnittet og er pr det fylket i landet som har lavest disposisjonsfond. Kommunene Torsken og Nordreisa har i praksis ingen fondsmidler, hvorav begge er ROBEKkommuner. Når det gjelder størrelsene på disposisjonsfondene i Troms i 2016 i absolutte tall, vises det til nest siste side i rapporten.

10 Side 10 av 20 Hva skyldes de gode netto driftsresultatene i 2016? Innledning Vi har analysert de foreløpige regnskapsresultatene og sammenlignet disse mot kommunenes årsbudsjett 2016 og regnskap Kommunene hadde budsjettert med netto driftsresultat på 0,3 % samlet sett, mens regnskapsresultatet viser et netto driftsresultat på 3,1 %. Vi har ikke tatt høyde for budsjettreguleringer i løpet av året, men vi forsøker å forklare hvorfor det foreløpige regnskapsresultatet er betydelig bedre enn budsjettert. Vi utfører analysen på aggregert nivå for alle kommunene samlet. Det vil være enkelte kommuner som avviker fra analysen, men vi ønsker å finne hovedforklaringen på det gode årsresultatet. Vi har benyttet regnskapstall fra kommunekassa i denne analysen og ikke konserntall som vi vanligvis bruker fordi dette sammenfaller med kommunenes budsjett. Vi forutsetter god kvalitet i kommunenes budsjetter. Tabellen under viser regnskap 2015, budsjett og regnskap 2016, samt differansen mellom budsjett og regnskap for alle kommunene i Troms pr Regnskap 2015 Budsjett 2016 Regnskap 2016 Differanse budsjett regnskap 2016 Differanse i prosent Alle kommuner i Troms Driftsinntekter Brukerbetalinger ,5 % Andre salgs og leie inntekter ,3 % Overføringer med krav til motytelse ,6 % Rammetilskudd ,9 % Andre statlige overføringer ,6 % Andre overføringer ,4 % Skatt på inntekt og formue ,0 % Eiendomsskatt ,3 % Andre direkte og indirekte skatter ,3 % SUM DRIFTSINNTEKTER ,8 % Driftsutgifter Lønnsutgifter ,0 % Sosiale utgifter ,1 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjeneste produksjon ,8 % Kjøp av tjenetser som erstatter tjeneste produksjon ,9 % Overføringer ,3 % Avskrivinger ,0 % Fordelte utgifter ,4 % SUM DRIFTSUTGIFTER ,1 % Brutto Driftsresultat Resultat eksterne finanstransaksjoner ,9 % Motpost avskrivninger ,0 % Netto driftsresultat Netto driftsresultat prosent 1,3 % 0,3 % 3,1 %

11 Side 11 av 20 Tallene viser vi at driftsinntektene på aggregert nivå har økt mer (10,8 %) enn driftsutgiftene (9,1 %). Dette fører til at brutto driftsresultat har økt med 251,9 mill. kroner i forhold til budsjett. Inntektssiden Tabellen viser at driftsinntektene har økt med 10,8 % sammenlignet med budsjett. Skatt på inntekt og formue har økt med hele 363, 3 mill. kroner sammenlignet med regnskapet Økningen utgjør 9,6 %, og er omtrent på linje med økning på landsbasis. Skatteinntektene i Troms fylke ligger på 90,5 % av landsgjennomsnittet pr. person. Dette er en økning på 0,6 prosentpoeng mot 2015 da gjennomsnittet var 89,9 %. Det er økning i egne skatteinntekter og ikke skatteutjevning som har hatt mest betydning for kommunene. Økning i egne skatteinntekter var på 363,3 mill. kroner, som nevnt ovenfor, mens økningen i skatteutjevning var på 19,7 mill. kroner. Tabellen under viser skatteinntekter inklusive naturressursskatt og skatteutjevning for kommunene i Troms Endring Kommune Skatt på inntekt og formue ink naturressurs skatt Utjevning Sum Skatt på inntekt og formue ink naturressurs skatt Utjevning Sum Skatt på inntekt og formue ink naturressurs skatt Utjevning Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Sum Troms

12 Side 12 av 20 Størst økning i skatteinntektene i hadde Tromsø 194,4 mill. kroner, mens Harstad hadde 42,5 mill. kroner og Lenvik 31,7 mill. kroner. Vi ser f.eks. at Tromsø, Lenvik og Skjervøy alle hadde nedgang i skatteutjevningen. Ikke alle kommuner hadde økning i skatteinntektene. Storfjord har nedgang på 1,3 mill. kroner, mens Kåfjord har en økning på kun kroner og Berg hadde en økning på kroner sammenlignet med skatteinntektene for Skattesvake kommuner blir kompensert i inntektssystemet gjennom skatteutjevningen. Tabellen viser at f.eks. Storfjord, Kåfjord og Berg fikk ble kompensert mer i skatteutjevningen i 2016 enn i Økningen i skatteinntektene skyldes endringer i reglene om utbytteskatt som medførte at aksjonærene tok ut større utbytte fra selskapene i 2016 enn normalt. Skatteøkningen er et engangstilfelle som ikke gir en varig økning av inntektsnivået, og derfor ikke gir grunnlag for økning av driftsutgiftene framover. Merinntektene fra skatt gir sterkt utslag på netto driftsresultat, fordi det ikke hefter motytelser til skatteinntektene. Økningen i skatteinntektene som enkeltfaktor forklarer forholdvis mye av økningen i netto driftsresultat for kommunene i Troms. Videre ser vi at overføringer med krav til motytelser har økt med 791 mill. kroner i forhold til budsjett. Dette består i refusjoner kommunene får fra staten for eksempelvis i forbindelse med ressurskrevende tjenester, refusjon fra NAV, kompensasjon for merverdiavgift, sykelønnsrefusjon med mer. Det følger kostnader med disse overføringene; blant annet lønnsutgifter og kjøp/ produksjon av varer og tjenester internt og eksternt, følgelig får ikke disse inntektene like stort utslag på netto driftsresultat som skatteinntektene. Diagrammet under viser hvilke inntektsposter som har økt mest sett i forhold til budsjett.

13 Side 13 av 20 Overføringer med krav til motytelser står for 52 % av økningen i regnskapsførte inntekter målt mot budsjett. Kostnadene som følger med slike overføringer gjør at effekten på netto driftsresultat er lav og dermed ikke like utslagsgivende som for skatteinntektene. Skatteinntektene utgjør 15 % av inntektsøkningen, men står for en relativt stor andel av økningen i netto driftsresultat. Premieavvik er differansen mellom årets pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad. For Tromsø kommune er premieavviket en positiv faktor og har bidratt til å øke netto driftsresultat, men for Troms/uten Tromsø har ikke premieavviket hatt betydning på resultatet. Utgiftssiden Driftsutgiftene har økt 9,1 % med sammenlignet med budsjett. Vi ser det var budsjettert med innsparinger i lønnskostnadene, men lønnskostnadene har likevel økt med 559,1 mill. kroner. Økningen utgjør 8,0 % sammenlignet med budsjett. Videre var det budsjettert med innsparinger til kjøp av varer og tjenester som inngår og som erstatter tjenesteproduksjon, men regnskapet viser at kostnadene har økt med tilsammen 706,4 mill. kroner i forhold til budsjett. Økningen utgjør ca. 22,3 %. Lønn og kjøp/produksjon av varer og tjenester utgjør 90,5 % av alle driftsutgiftene. Når det gjelder renter, avdrag, utlån og andre finanstransaksjoner er resultatet 104,3 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette utgjør en reduksjon i finanstransaksjoner med 11,9 % og bidrar positivt på resultatet. Konklusjon Oppsummert kan vi si at det gode regnskapsresultatet i stor grad skyldes økning i egne skatteinntekter, samtidig som skatteutjevningen har bidratt noe. Vi ser at statlige overføringer har økt, men disse er motsvart av økte lønnskostnader og økte kostnader til kjøp/produksjon av varer og tjenester. Dette har ikke like stor positiv effekt på resultatet som økte skatteinntekter. Premieavviket har ikke hatt betydning for regnskapsresultatene, bortsett fra Tromsø kommune der premieavviket en positiv faktor. Analyse av kommunenes budsjett 2017 og økonomiplaner Fylkesmannen har gjort en analyse basert på årsbudsjett 2017 og økonomiplan for kommunene i Troms. Analysen gir en indikasjon på budsjetterte resultater, nivå på investeringer og utviklingen i netto lånegjeld og disposisjonsfond. Kommunenes budsjett- og økonomiplaner oppdateres løpende i budsjettåret, men i denne analysen har vi tatt utgangspunkt i opprinnelig budsjett ved årets start. Det er ikke formelle formkrav til hvordan økonomiplanens år 2-4 skal stilles opp tallmessig. De fleste kommunene benytter imidlertid de samme budsjettskjemaene og økonomiske oversiktene som benyttes i årsbudsjettet. For de kommunene som ikke gjør dette, vil det kunne mangle tall i enkelte tabeller.

14 Side 14 av 20 I analysen av budsjett- og økonomiplan benytter vi KOSTRA-tall for kommunekassa. Dette er for å kunne sammenligne kommunens budsjettall direkte med regnskapstallene. Andre virksomheter, som f. eks. kommunale foretak er derfor holdt utenfor denne analysen. Budsjettert netto driftsresultat for Netto driftsresultat er den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunen. Netto driftsresultat viser hvor mye som er igjen etter at alle utgifter er trukket fra alle årets inntekter og er ut uttrykk for kommunens handlefrihet. Dersom kommunen får et negativt netto driftsresultat må dette dekkes av tidligere oppsparte midler eller strykninger av budsjetterte avsetninger (til fond, til investeringsregnskapet eller til dekning av tidligere års merforbruk). Det anbefales at kommunene budsjetterer med et netto driftsresultat på 1,75 % over tid. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, kommunekassa Foreløping Kommune regnskap 2016 Kommunekassa Budsjett Gjennomsnitt Tromsø 2,9 % 0,6 % 0,3 % 0,4 % 0,8 % 0,5 % Harstad 5,7 % 0,5 % 0,7 % 0,8 % 0,8 % 0,7 % Kvæfjord 3,8 % 0,3 % Skånland 3,4 % -0,3 % -0,4 % -0,2 % -0,3 % -0,3 % Ibestad 3,2 % 0,3 % 0,3 % Gratangen 2,8 % -0,3 % -0,3 % -0,3 % -0,3 % -0,3 % Lavangen 7,9 % 1,5 % 3,9 % 3,7 % 4,5 % 3,4 % Bardu 3,0 % -1,3 % 0,7 % 1,8 % 1,6 % 0,7 % Salangen 2,2 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % Målselv 2,6 % 0,2 % -0,5 % -0,8 % -0,9 % -0,5 % Sørreisa 4,1 % -0,4 % -0,4 % -0,4 % -0,5 % -0,4 % Dyrøy 1,4 % -0,4 % -0,5 % -0,5 % -0,4 % -0,4 % Tranøy 2,5 % -1,2 % -0,5 % -0,4 % -0,7 % Torsken 2,4 % 3,6 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Berg -3,5 % -0,3 % -0,2 % -0,2 % -0,2 % -0,2 % Lenvik 0,8 % -0,1 % 0,2 % 0,1 % 0,2 % 0,1 % Balsfjord 1,5 % -1,1 % 0,9 % 0,8 % 1,0 % 0,4 % Karlsøy 3,8 % 0,8 % -0,4 % 0,2 % -0,7 % 0,0 % Lyngen 3,0 % 0,4 % -0,8 % 2,0 % -0,4 % 0,3 % Storfjord 4,7 % 0,3 % 1,9 % 1,7 % 1,7 % 1,4 % Kåfjord -5,8 % 1,8 % Skjervøy 2,7 % -1,9 % 0,6 % 1,6 % 0,2 % 0,1 % Nordreisa 7,6 % 1,9 % 1,4 % 1,4 % 1,4 % 1,5 % Kvænangen 1,2 % 1,6 % 1,2 % 1,2 % 1,2 % 1,3 % Troms 3,1 % 0,4 % 0,4 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % Troms u/tromsø 3,3 % 0,2 % 0,5 % 0,7 % 0,5 % 0,5 % Landet u/oslo 7,1 % I planperioden er det i Troms budsjettert med for lave netto driftsresultater; 0,5 % i gjennomsnitt. Det er kun Lavangen og Torsken som budsjetterer med netto driftsresultater

15 Side 15 av 20 over det anbefalte nivået på 1,75 % i planperioden. Storfjord, Nordreisa og Kvænangen har alle budsjettert med netto driftsresultater over 1 %, mens Skånland, Gratangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy og Berg har budsjettert med negativt netto driftsresultat samlet sett i planperioden. Nordreisa og Tosken har store underskudd og må planlegge med tilstrekkelige store netto driftsresultater som tar høyde for inndekning av tidligere års underskudd. Utvikling i investeringer Tabellen nedenfor viser investeringer i årsbudsjettet og videre i økonomiplanperioden. Investeringer i anleggsmiddler ink. vann, avløp og renovasjon Sum i planperioden Investeringer i prosent av brutto driftsinntekter i planperioden Kommune Budsjett 2016 Budsjett Tromsø ,9 % Harstad ,5 % Kvæfjord ,1 % Skånland ,8 % Ibestad ,6 % Gratangen ,1 % Lavangen ,3 % Bardu ,8 % Salangen ,4 % Målselv ,4 % Sørreisa ,2 % Dyrøy ,6 % Tranøy ,8 % Torsken ,4 % Berg Lenvik ,9 % Balsfjord ,0 % Karlsøy ,9 % Lyngen ,9 % Storfjord ,8 % Kåfjord Skjervøy ,5 % Nordreisa ,8 % Kvænangen ,6 % Troms ,8 % Troms u/tromsø ,1 % I økonomiplanperioden skal det investeres for 8,9 mrd. kroner i kommunene i Troms. For Troms u/tromsø investeres det i underkant av 3,9 mrd. kroner. Tabellen viser at det er en avtakende investeringstakt mot slutten av planperioden. Dette skyldes sannsynligvis framtidige prosjekter som ikke er tatt inn i investeringsplanene ennå, men som vil bli tatt inn ved neste rullering av økonomiplan Ikke uventet er det Tromsø, Harstad og Lenvik som investerer mest i kroner, men også Målselv investerer mye med 369 mill. kroner i planperioden. I forhold til brutto inntekter er det Ibestad og Kvæfjord som investerer mest, men også Tromsø og Storfjord investerer tungt sett i forhold til inntektene.

16 Side 16 av 20 Utvikling av netto lånegjeld Investeringer har direkte sammenheng med utviklingen i lånegjelden. Vi har analysert utviklingen i netto lånegjeld basert på kommunenes budsjett- og investeringsplaner. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Forventet utvikling i lånegjeld blir i varierende grad synliggjort i kommunenes budsjett og økonomiplaner. Vi har regnet frem netto lånegjeld på bakgrunn av følgende formel: Netto lånegjeld i regnskapet pr Bruk av lånemidler 2017 (fra budsjettskjema 2A) - Utlån og forskutteringer 2017 (fra budsjettskjema 2A) - Avdrag på lån 2017 (fra økonomisk oversikt drift) = Netto lånegjeld for 2017, tilsvarende for årene Utvikling i netto lånegjeld ihht økonomplan, kommunekassa Netto lånegjeld foreløpig regnskap 2016 Budsjett 2017 Endring i lånegjeld Prosentvis endring Kommune Tromsø ,0 % Harstad ,5 % Kvæfjord ,6 % Skånland ,7 % Ibestad ,8 % Gratangen ,7 % Lavangen ,4 % Bardu ,2 % Salangen ,3 % Målselv ,4 % Sørreisa ,0 % Dyrøy ,8 % Tranøy ,0 % Torsken ,8 % Berg ,6 % Lenvik ,3 % Balsfjord ,9 % Karlsøy ,5 % Lyngen ,2 % Storfjord ,7 % Kåfjord ,2 % Skjervøy ,1 % Nordreisa ,8 % Kvænangen ,3 % Troms ,3 % Troms u/tromsø ,5 % Som det fremgår av tabellen er det Tromsø som øker sin netto lånegjeld desidert mest i kroner. I henhold til det foreløpige regnskapet for 2016 er netto lånegjeld på ca. 5,45 mrd. kroner og øker til ca. 7,4 mrd. kroner pr Økningen i perioden utgjør 36 % og henger sammen med tunge investeringer i samme periode som f.eks. Tromsøbadet, Otium og skoleutbygginger.

17 Side 17 av 20 For Troms u/ Tromsø øker netto lånegjeld med 568 mill. kroner. Kåfjord og Målselv har planlagt størst økning i lånegjelden relativt sett, mens Harstad øker lånegjelden mest i absolutte tall med 399 mill. kroner i planperioden. Nordreisa, Balsfjord, Berg, Lavangen og Torsken planlegger å redusere netto lånegjeld. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter, kommunekassa Kommune Regnskap 2016 Budsjett Tromsø 98,5 % 121,1 % 132,9 % 133,9 % 137,6 % Harstad 106,5 % 124,6 % 132,5 % 133,8 % 130,4 % Kvæfjord 34,1 % 40,9 % Skånland 85,2 % 99,0 % 104,5 % 107,3 % 104,2 % Ibestad 93,2 % 109,4 % Gratangen 66,8 % 77,5 % 77,5 % 76,0 % 74,1 % Lavangen 53,0 % 57,2 % 53,2 % 49,2 % 45,3 % Bardu 79,4 % 87,7 % 86,6 % 105,6 % 109,6 % Salangen 92,6 % 94,3 % 92,7 % 90,8 % 88,9 % Målselv 71,9 % 96,8 % 110,8 % 121,8 % 117,0 % Sørreisa 73,1 % 84,6 % 94,6 % 109,4 % 137,4 % Dyrøy 82,1 % 94,0 % 97,0 % 95,4 % 93,7 % Tranøy 52,5 % 58,1 % 68,0 % 72,4 % Torsken 63,3 % 72,4 % 70,1 % 66,6 % 63,1 % Berg 78,9 % 76,5 % 72,7 % 68,9 % 65,2 % Lenvik 93,5 % 106,5 % 115,1 % 114,7 % 111,9 % Balsfjord 76,8 % 81,9 % 81,9 % 78,1 % 74,4 % Karlsøy 90,4 % 95,0 % 94,5 % 97,1 % 92,9 % Lyngen 130,7 % 179,4 % 187,3 % 182,0 % 180,1 % Storfjord 77,3 % 99,8 % 114,0 % 119,6 % 122,9 % Kåfjord 70,9 % 117,9 % Skjervøy 83,7 % 96,9 % 99,3 % 96,9 % 95,0 % Nordreisa 90,7 % 97,0 % 97,5 % 94,1 % 89,7 % Kvænangen 63,8 % 80,2 % 91,3 % 87,4 % 83,3 % Troms 90,8 % 108,5 % 124,2 % 125,9 % 128,1 % Troms u/tromsø 86,1 % 101,0 % 118,5 % 120,5 % 121,5 % Landet u/oslo 73,1 % Som vi ser har kommunene i Troms pr vesentlig høyere netto lånegjeld enn landet u/oslo. Samlet har kommunene i Troms 90,8 % i netto lånegjeld målt i forhold brutto driftsinntekter, mens Troms u/tromsø har 86,1 %, og landet u/oslo har 73,1 %. Lyngen har desidert høyeste netto lånegjeld i fylket med 130,7 % pr Kun ni kommuner i landet har høyere netto lånegjeld enn Lyngen. Lyngen investerer for ca. 170 mill. kroner i planperioden, og netto lånegjeld øker dermed til 180,1 % av brutto driftsinntekter ved utgangen av Tromsø, Harstad, Skånland, Bardu, Målselv, Sørreisa, Lenvik og Storfjord planlegger å øke netto lånegjeld betraktelig, alle til over 100 % av brutto driftsinntekter.

18 Side 18 av 20 Fylkesmannen ser med bekymring på det høye gjeldsnivået i flere av kommunene i Troms. Enkelte kommuner betaler i dag kun minimumsavdrag på gjelden. Mange kommuner har tunge investeringer i økonomiplanene. Dette vil øke lånegjelden ytterligere framover og gir grunn til bekymring for den langsiktige balansen i kommunenes økonomi. Kvæfjord, Ibestad og Kåfjord har ikke oppgitt brutto driftsinntekter i økonomiplanene , og vi kan følgelig ikke analysere gjeldsnivået for disse kommunene. Disposisjonsfond Vi har analysert kommunenes avsetninger og bruk av disposisjonsfond på bakgrunn av kommunenes årsbudsjett og økonomiplaner. Tabellen viser disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter for 2016 og planlagt utvikling framover i perioden. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter, kommunekassa Regnskap 2016 Budsjett Kommune Tromsø 1,6 % 2,7 % 3,2 % 3,9 % 4,9 % Harstad 2,9 % 3,1 % 3,3 % 3,7 % 4,1 % Kvæfjord 1,6 % 2,4 % Skånland 2,1 % 1,7 % 1,2 % 1,0 % 0,6 % Ibestad 1,0 % 1,1 % Gratangen 4,1 % 3,9 % 3,6 % 3,3 % 2,9 % Lavangen 12,5 % 14,7 % 18,4 % 22,0 % 26,5 % Bardu 4,3 % 4,4 % 5,2 % 6,8 % 7,9 % Salangen 2,9 % 2,9 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % Målselv 2,6 % 2,0 % 1,7 % 1,5 % 1,2 % Sørreisa 2,0 % 1,7 % 1,4 % 1,1 % 1,3 % Dyrøy 2,9 % 3,6 % 4,1 % 4,6 % 5,1 % Tranøy 3,7 % 1,5 % 0,3 % 0,0 % Torsken 0,0 % 0,2 % 0,5 % 0,8 % 1,4 % Berg 6,4 % 6,4 % 5,5 % 4,5 % 3,5 % Lenvik 1,2 % 1,3 % 1,5 % 1,7 % 2,0 % Balsfjord 4,2 % 3,2 % 3,8 % 4,4 % 5,1 % Karlsøy 3,3 % 3,7 % 3,1 % 3,1 % 2,1 % Lyngen 5,0 % 5,3 % 4,2 % 5,8 % 5,1 % Storfjord 2,4 % 3,8 % 6,0 % 8,1 % 10,2 % Kåfjord 0,6 % 1,4 % Skjervøy 6,8 % 5,5 % 6,1 % 7,8 % 8,1 % Nordreisa 0,0 % 0,9 % 2,4 % 3,9 % 5,4 % Kvænangen 8,3 % 5,6 % 4,7 % 6,6 % 8,4 % Troms 2,4 % 2,8 % 3,3 % 3,9 % 4,7 % Troms u/tromsø 2,9 % 2,9 % 3,4 % 4,0 % 4,5 % Landet u/oslo 7,1 % Tabellen viser at kommunene i Troms har et vesentlig lavere nivå på disposisjonsfondene i 2016 enn landet u/oslo. Selv om kommunene i Troms planlegger å styrke disposisjonsfondene frem mot 2020 til 4,7 %, vil de også etter 2020 ligge langt under landsgjennomsnittet u/oslo (7,1 % pr. 2016)

19 Side 19 av 20 Tabellen under viser utviklingen av disposisjonsfond i kroner iht. kommunenes økonomiplaner. Utvikling av disposisjonsfond iht økonomiplan Kommune Regnskap 2016 Budsjett Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Troms u/tromsø De fleste kommuner i Troms planlegger å øke disposisjonsfondet, unntakene er Skånland, Gratangen, Målselv, Sørreisa, Tranøy, Berg, Karlsøy og Lyngen som planlegger å redusere disposisjonsfondene.

20 Side 20 av 20 Eiendomsskatt Eiendomsskatten fastsettes lokalt. Det er kommunestyret som vedtar om det skal innkreves eiendomsskatt i kommunen. Maksimal tillatt sats er 7 promille. Tabellen nedenfor viser vedtatte satser for eiendomsskatt i Troms for 2016 og Kommune Vedtatt sats 2016 Vedtatt sats 2017 Verker og bruk/næring Bolig Verker og bruk Annen næring Bolig Tromsø 7,0 5,0 7,0 7,0 5,0 Harstad 7,0 3,16 5,5 5,5 2,8 Kvæfjord 4,0 4,0 5,0 5,0 5,0 Skånland 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Ibestad 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Gratangen 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Lavangen 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Bardu 7,0 3,0 7,0 7,0 2,0 Salangen 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 Målselv 7,0 7,0 7,0 7,0 5,0 Sørreisa 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Dyrøy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tranøy 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Torsken 7,0 5,5 7,0 7,0 5,5 Berg 7,0 5,5 7,0 7,0 5,5 Lenvik 4,5 4,0 4,5 4,5 4,0 Balsfjord 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Karlsøy 7,0 6,5 7,0 7,0 6,5 Lyngen 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 Storfjord 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Kåfjord 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Skjervøy 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Nordreisa 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 Kvænangen 7,0 0,0 7,0 0,0 0,0 Det er kun Sørreisa og Dyrøy som ikke har innført eiendomsskatt. Skånland, Gratangen, Lavangen, Storfjord, Kåfjord og Kvænangen har ikke eiendomsskatt på bolig. Det er få endringer i eiendomsskatten. Harstad har redusert satsen på boliger med 0,4 promille og den generelle satsen er satt med 1,5 promille. Målselv har redusert satsen på boliger fra 7 til 5 promille. Bardu har redusert satsen på boliger med 1 promille, mens Kvæfjord har økt den generelle satsen med 1 promille.