Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2012/2013

Transkript

1 Oktober 2013 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2012/2013 Reisaelva, Nordreisa kommune

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG ØKONOMISKE NØKKELTALL FRA BRUTTO TIL NETTO DRIFTSRESULTAT BRUTTO DRIFTSRESULTAT NETTO FINANS OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG LÅNEGJELD AKKUMULERT REGNSKAPSRESULTAT FRIE FOND LIKVIDITET UNDERLIGGENDE ØKONOMISK BALANSE UTFORDRINGER FOR KOMMUNEØKONOMIEN 28 2 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I DEN ENKELTE KOMMUNE I TROMS UTVIKLING I TJENESTEPRODUKSJONEN Demografisk utvikling Barnehager Grunnskole Pleie og omsorg Barnevern Sosialtjenesten FOLKETALLSUTVIKLING KILDER

3 INNLEDNING Fylkesmannen utarbeider årlig en rapport om den økonomiske utviklingen i kommunene i Troms. Målet med rapporten er å gi et bilde av den økonomiske situasjonen i Troms-kommunene, med fokus på utviklingen det siste året. Hovedfokuset er på utviklingen for fylket som helhet, men siden Tromsø kommune er så stor i forhold til de andre kommunene, vises alle gjennomsnittstallene også for Troms uten /Tromsø kommune. Alle indikatorer blir presentert på kommunenivå for å vise hva som ligger bak gjennomsnittet, og på den måten nyansere bildet. Kapittel 1 tar for seg de viktigste økonomiske nøkkeltallene og utviklingen i disse det siste året. I kapittel 2 er det gitt en verbal beskrivelse av den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune. Kapittel 3 omhandler utviklingen i tjenesteproduksjonen, mens vi i kapittel 4 viser den demografiske utviklingen i Troms de siste årene. Parallelt med denne rapporten er det utarbeidet faktaark pr. kommune som viser økonomiske nøkkeltall og tjenesterelaterte nøkkeltall pr. kommune i forhold til gjennomsnittet for landet, Troms og aktuell KOSTRA-gruppe. Dette kan være et nyttig supplement til rapporten. For å få en fullstendig beskrivelse av status for økonomi og tjenesteproduksjon i den enkelte kommune, viser vi til kommunenes regnskap og årsmelding og KOSTRA-tall på SSB sine hjemmesider. Fylkesmannen har også nylig laget en rapport med tittelen «Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling», der fokus er historisk og fremtidig demografisk utvikling, og den økonomiske utviklingen de siste 5 årene sett under ett. Rapporten bygger på tall fra KOSTRA 1. Endelige regnskapstall for 2012 ble publisert 17. juni Vi benytter i rapporten tall på konsernnivå, det vil si tall for hele kommunen, inkludert kommunale foretak, interkommunale samarbeid og interkommunale selskap. Kvaliteten på de data som er innrapportert fra kommunene til SSB danner grunnlaget for KOSTRA - nøkkeltallene. Gyldigheten i dataene som presenteres er avhengig av at kommunene har rapportert riktig. Det tas forbehold om eventuelle feil i innrapporterte data. Det mangler regnskapsdata i KOSTRA for alle år for Torsken kommune, og det mangler regnskapsdata for 2012 for Berg kommune. 1 KOSTRA står for KOmmune-STat-Rapportering. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. 3

4 SAMMENDRAG Økonomisk utvikling Netto driftsresultat betraktes som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere kommuneøkonomien. Regjeringen anbefaler at netto driftsresultat ligger på rundt 3 % av brutto driftsinntekter over tid for å ha en bærekraftig og robust kommuneøkonomi. Det var en positiv utvikling i driftsresultatene i Troms i 2012 i forhold til året før. Netto driftsresultat for kommunene i Troms sett under ett endte i 2012 på 2,4 % av brutto driftsinntekter, en økning på 1,0 prosentpoeng fra Resultatet er likevel under landsgjennomsnittet som ble 2,9 %. Dersom en ser bort fra Tromsø kommune ble resultatet for Troms 2,9 %, som landsgjennomsnittet. Dette er en klar forbedring i forhold til de to foregående årene. 3 kommuner fikk et negativt netto driftsresultat i 2012, mens 8 kommuner fikk et netto driftsresultat på over det anbefalte nivået på 3 %. Rapporten viser at styrkingen i driftsresultatet fra 2011 til 2012 både kan forklares med økt inntektsvekst, som har sammenheng med økte skatteinntekter på nasjonalt nivå ettersom økonomien i Norge gikk bedre enn forventet i 2012, men også med at utgiftsveksten var lavere fra 2011 til 2012 enn fra 2010 til De styrkete driftsresultatene i 2012 medførte at det ble satt av mer midler til disposisjonsfond. Troms-kommunene sett under ett økte disposisjonsfond fra 1,2 % av brutto driftsinntekter i 2011 til 1,6 % i Økningen var noe mindre enn økningen for landet, der disposisjonsfond økte fra 5,6 % til 6,1 %. Sett under ett har kommunene i Troms fremdeles klart minst frie fondsmidler av alle kommunene i landet. Fylkesmannen mener det er bekymringsfullt at nivået på frie fondsmidler er så lavt i Troms. Dette gjør kommunene svært eksponert for uforutsette utgifter og uventet svikt i inntektene, og gjør at risikoen for å pådra seg driftsunderskudd øker. Det var nedgang i lånegjelden fra 2011 til 2012, dersom en ser på lånegjelden i forhold til totale inntekter. Pr 2012 er lånegjelden i Troms på 89,3 %, en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra året før. På landsbasis var det også en nedgang i lånegjelden, fra 74 % i 2011 til 73,7 % i Lånegjelden i Troms ligger pr prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Mange kommuner i Troms har høy lånegjeld og er sårbar for renteøkninger. Forhold som lavt rentenivå, avdragsutsettelser og inntekter i form av positivt premieavvik knyttet til de særskilte reglene for regnskapsføring av pensjon har gjort at mange kommuner har kunnet holde driftsresultatene oppe. I 2012 ble det et spesielt stort positivt premieavvik på pensjon, noe som bidro til å doble netto driftsresultat for Troms-kommunene sett under ett. Pt. er det 3 kommuner fra Troms i ROBEK. Dette er kommunene Torsken, Nordreisa og Storfjord. Skjervøy og Karlsøy kommuner ble meldt ut nå i september Kommunene Harstad, Lenvik, Salangen og Ibestad har alle underskudd som må dekkes inn i regnskapet for 2013 for at de ikke skal bli oppført i registeret. 4

5 Utvikling i tjenesteproduksjonen De viktigste målgruppene for kommunale tjenester er barn og unge 1-15 år og innbyggere 67 år og over. I perioden ser vi at i Troms har antall barn 1-5 år holdt seg uendret, antall barn i grunnskolealder (6-15 år) er redusert med 1,9 % mens antall eldre 67 år og over har økt med 6,5 %. Produksjonen i barnehagesektoren har stabilisert seg de siste årene etter flere år med kraftig vekst. Antall barn i barnehage økte med 1,6 % fra , og totalt er det i barn med barnehageplass i Troms. Det har vært en relativt stabil situasjon i grunnskolesektoren de siste tre årene i Troms. Samlet elevtall har gått ned fra 2010 til 2012 med 1,9 %. Antall og andel elever med spesialundervisning gikk noe ned fra 2011 til 2012, og reduksjonen er størst for de eldste alderstrinnene. Innenfor pleie og omsorg har antall mottakere i hjemmetjenesten økt fra 2010 til 2012, og den største økningen er i antall mottakere under 67 år. Det har altså blitt flere yngre tjenestemottakere, noe som også er en trend på landsbasis. Antall beboere på institusjon har økt med 1,3 % de tre siste årene, og i 2012 er antall beboere på institusjon 1460 i Troms. Antall årsverk har økt med 156 (3,1 %) de tre siste årene. Barnevernstjenesten har økt i omfang de siste tre årene, noe som også er en trend på landsbasis. Dette har i første rekke sammenheng med økt statlig satsning gjennom øremerkete tilskudd til barnevernstjenesten. Både antall stillinger (årsverk), antall undersøkelser og antall barn som tar i mot hjelp fra barnevernet har økt i treårsperioden. Imidlertid har antall undersøkelser i alt sunket med 5,4 % siste år fra 2011 til I alt 2214 barn og unge i Troms mottok i 2012 hjelp fra barnevernet, en økning på 4,2 % fra Det har vært en nedgang i antall sosialhjelpsmottakere fra 2010 til 2012 på 7,7 %, og også en nedgang i antall årsverk med 3 % i samme periode. Folketallsutvikling Folketallet i Troms fortsatte å vokse det siste året, og veksten for fylket samlet sett de siste 12 månedene er på nivå med landet (1,2 %). Pr 1. juli 2013 er det innbyggere i Troms. Av disse bor i Tromsø kommune (44 %). I perioden 2008 og frem til i dag var det 12 kommuner i Troms med nedgang i folketallet, mens det de siste tre årene var 9 kommuner med befolkningsnedgang. De siste 12 månedene er det kun 6 kommuner med nedgang. Det er flere kommuner i Troms som over de siste 3 årene har hatt en mer positiv utvikling enn dersom en ser på de siste 5 årene. Eksempler er Ibestad, Målselv, Balsfjord, Kåfjord og Skjervøy. Troms, både med og uten Tromsø kommune i gjennomsnittet, har de siste årene har hatt en mer positiv utvikling enn tidligere, men likevel ikke like sterk som landsgjennomsnittet. Det er slik at dersom en ikke har en folketallsutvikling som holder tritt med utviklingen på landsnivå, vil det innebære reduserte overføringer fra staten når kommunerammen skal fordeles mellom kommunene. 5

6 1 ØKONOMISKE NØKKELTALL 1.1 FRA BRUTTO TIL NETTO DRIFTSRESULTAT To sentrale resultatbegrep i kommuneøkonomien er brutto driftsresultat og netto driftsresultat. Vi skal i dette kapittelet se litt nærmere på disse to begrepene, og forskjellen på brutto driftsresultat og netto driftsresultat. Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader korrigert for dobbeltføringer som blant annet fordelte utgifter og interne overføringer. Dette resultatet skal dekke rente- og avdragsutgifter, eventuelle pliktige avsetninger og andre nødvendige avsetninger ut fra prinsippet om god kommunal økonomiforvaltning. Mellom brutto driftsresultat og netto driftsresultat finner vi i regnskapet følgende poster: Renteinntekter, utbytte og eieruttak er sammen med kursgevinster på finansielle instrumenter det vi kaller eksterne finansinntekter. Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter er sammen med kurstap på finansielle instrumenter og avdragsutgifter det vi kaller eksterne finansutgifter. Motpost avskrivninger annullerer avskrivninger, som inngår i brutto driftsresultat, slikt at en får netto driftsresultat. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det altså i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Avskrivninger, som er et uttrykk for verdiforringelsen på kommunale anleggsmidler, føres i driftsregnskapet, men blir eliminert før regnskapsmessig resultat fastsettes. Kommunene har et finansielt orientert regnskapssystem. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter for å ha en sunn og robust kommuneøkonomi. Alle tallene måles i forhold til brutto driftsinntekter for å gjøre dem sammenlignbare mellom kommuner, fylker etc. Brutto driftsinntekter er de totale driftsinntektene til kommunene. Inntekter fra rammetilskudd, skatt på inntekt og formue, brukerbetalinger, eiendomsskatt, andre salgs- og leieinntekter, overføringer med krav om motytelse og andre overføringer er inkludert i brutto driftsinntekter. Renteinntekter, utbytte og gevinst fra finansielle instrument er ikke inkludert. Figur 1 viser alle postene fra brutto driftsresultat til netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter for årene , for kommunene i Troms sett under ett. 6

7 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % 3,8 % 2,7 % 3,8 % Brutto driftsresultat Netto renter -2,1 % -2,2 % -2,4 % 0,009 % 0,004 % 0,005 % Netto finansielle instrument Avdrag -3,2 % -3,5 % -3,5 % 4,1 % 4,3 % 4,5 % Motpost avskrivninger 2,6 % Figur 1: Fra brutto driftsresultat til netto driftsresultat , kommunene i Troms sett under ett 1,4 % 2,4 % Netto driftsresultat Netto driftsresultat var på 2,4 % av brutto driftsinntekter i Dette er en økning på 1 prosentpoeng fra 2011, mens det er 0,2 prosentpoeng svakere enn resultatet fra Resultatet i 2012 ligger noe under det anbefalte nivå på 3 %. Hovedårsaken til at netto driftsresultat ble sterkere i 2012 enn året før er at brutto driftsresultat ble styrket. Brutto driftsresultat endte på 3,8 % i 2012, som i 2010, med andre ord en økning 1,1 prosentpoeng fra nivået i Resultatet er på nivå med resultatet i Figuren viser videre at renteutgiftene har økt noe det siste året (fra 2,2 % til 2,4 %), mens avdragsutgiftene er på samme nivå (3,5 %). Kommunene i Troms betalte i ,0 prosentpoeng mindre i avdrag enn de har i avskrivninger, hvilket er en økning på 0,2 prosentpoeng fra Dette gir et positivt bidrag til netto driftsresultat, men det innebærer samtidig at kommunene betaler mindre ned på lånene sine enn verditapet (reflektert gjennom avskrivningene) på investeringene de har gjort. Mange kommuner i Troms benytter seg av muligheten til å utsette avdragsbetalingene, og ligger på eller i nærheten av laveste nivå som kommuneloven tillater 2. Ettersom over 4 av 10 tromsværinger bor i Tromsø kommune, vil naturligvis resultatene i Tromsø kommune sterkt påvirke gjennomsnittstallene for Troms (KOSTRA-tallene for fylket er et veid gjennomsnitt). Det er derfor interessant å gjøre samme analyse for kommunene i Troms eksklusiv Tromsø kommune. 2 Kommuneloven 50 nr. 7a slår fast at gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Kravet innebærer ikke at minimumsavdrag må tilsvare årlige avskrivninger (ved full lånefinansiering). 7

8 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % 2,8 % 1,8 % 3,8 % Brutto driftsresultat Netto renter -1,9 % -1,8 % -2,2 % 0,008 % 0,012 % -0,002 % Netto finansielle instrument Avdrag -3,1 % -3,3 % -3,2 % 4,0 % 4,1 % 3,6 % Motpost avskrivninger Figur 2: Fra brutto driftsresultat til netto driftsresultat, kommunene i Troms u/ Tromsø 1,4 % 0,4 % 2,9 % Netto driftsresultat Figur 2 viser at netto driftsresultat for kommunene i Troms u/ Tromsø endte på 2,9 % i 2012, altså 0,5 prosentpoeng høyere enn for Troms inkl. Tromsø kommune. Resultatet ble betydelig bedre enn i 2011 og 2010, og er på nivå med det anbefalte resultat på 3 %. Brutto driftsresultat styrket seg med 2 prosentpoeng i 2012, fra 1,8 % i 2011 til 3,8 % i 2012, som forklarer hvorfor netto driftsresultat har styrket seg. Videre gikk renteutgiftene noe ned, mens avdragsutgiftene holdt seg på samme nivå. Kommunene betalte i ,8 prosentpoeng mindre i avdrag enn de har i avskrivninger. Differansen er den samme som i BRUTTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat er de totale driftsinntektene fratrukket utgiftene som er knyttet til den årlige driften av kommunen. Et godt brutto driftsresultat kan benyttes til å svare for høye rente- og avdragsutgifter som følge av høy lånegjeld, til egenkapital i investeringer eller til å håndtere uforutsette utgifter eller svikt i inntektene. I brutto driftsresultat inngår også avskrivninger, som elimineres før netto driftsresultat fastsettes. Figur 3 viser gjennomsnittlig brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter de tre siste år på landsog fylkesnivå. 8

9 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, gj.snitt på lands- og fylkesnivå 3,4 % 2,2 % Figur 3: Brutto driftsresultat på lands- og fylkesnivå, sett under ett Figuren viser at det bare to fylker som i gjennomsnitt har høyere brutto driftsresultat enn Troms (Akershus og Sør-Trøndelag). Det er likevel slik at brutto driftsresultat i Troms ikke er tilstrekkelig til å sikre et godt nok netto driftsresultat på grunn av høye rente- og avdragsutgifter, som vi skal komme inn på seinere. Tabell 1 på neste side viser tallene for kommunene i Troms. 9

10 Harstad (t.o.m. 2012) 0,1 % -0,8 % 4,3 % Tromsø 5,6 % 4,2 % 3,9 % Kvæfjord 2,5 % 0,7 % -1,6 % Skånland 3,0 % 3,7 % 3,8 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) -3,2 % -4,4 % -5,3 % Ibestad 0,1 % -1,8 % 3,3 % Gratangen 0,6 % 3,9 % 1,7 % Lavangen 10,6 % 5,1 % 7,9 % Bardu -2,7 % 1,8 % 5,4 % Salangen 0,9 % 0,7 % 4,1 % Målselv 5,5 % 2,4 % 3,3 % Sørreisa 6,0 % 6,5 % 6,6 % Dyrøy 3,4 % 5,9 % 3,5 % Tranøy 6,1 % 4,3 % 1,2 % Torsken Berg 8,5 % 6,9 % Lenvik 5,2 % -0,9 % 2,2 % Balsfjord 6,7 % 5,8 % 3,9 % Karlsøy 6,5 % 3,2 % 4,7 % Lyngen 15,4 % 12,4 % 5,6 % Storfjord -5,6 % -0,2 % -0,3 % Gáivuotna Kåfjord -1,3 % -0,4 % -0,6 % Skjervøy -1,5 % -0,7 % 3,0 % Nordreisa 0,4 % 3,9 % 5,3 % Kvænangen -2,0 % 2,7 % 21,4 % Troms 3,8 % 2,7 % 3,8 % Troms u/ Tromsø 2,8 % 1,8 % 3,8 % Landet u/ Oslo 1,8 % 2,2 % 2,5 % Tabell 1: Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, kommuner fikk et forbedret brutto driftsresultat i 2012 i forhold til 2011, mens 11 kommuner fikk et svakere resultat. Størst forbedring fikk Kvænangen kommune med en økning på 18,7 prosentpoeng. Denne kraftige forbedringen har sammenheng med ekstraordinære skatteinntekter til kommunen som følge av salget av oppdrettsselskapet Jøkelfjord Laks AS. Størst nedgang hadde Lyngen kommune med -6,8 prosentpoeng. 4 kommuner (Kvæfjord, Bjarkøy, Storfjord og Kåfjord) fikk et negativt brutto driftsresultat i 2012, mot 7 i 2011 og 6 i Kommunene Bjarkøy, Storfjord og Kåfjord har hatt negative brutto driftsresultat i alle de tre siste årene, mens Skjervøy hadde negativt brutto driftsresultat både i 2010 og

11 Når en kommune får et negativt brutto driftsresultat, vil det si at driftsutgiftene har oversteget driftsinntektene. I en slik situasjon er en avhengig av et positivt bidrag fra finanstransaksjonene eller oppsparte midler fra tidligere år for å unngå regnskapsmessig merforbruk. Ved å se på den prosentvise endringen i inntekter og utgifter kan en få et bilde på hva som forklarer endringen i brutto driftsresultat. Tabell 2 viser prosentvis endring i brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter fra 2010 til 2011 og fra 2011 til Prosentvis endring brutto driftsinntekter Prosentvis Prosentvis endring brutto endring brutto driftsutgifter driftsinntekter Tabell 2: Prosentvis årlig endring i brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter Prosentvis endring brutto driftsutgifter Harstad (t.o.m. 2012) 3,5 % 4,5 % 8,4 % 2,9 % Tromsø 9,1 % 10,7 % 3,5 % 3,8 % Kvæfjord 3,3 % 5,2 % 1,6 % 4,0 % Skånland 2,5 % 1,7 % 3,4 % 3,2 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 6,7 % 8,0 % 7,7 % 8,6 % Ibestad 11,5 % 13,6 % 7,4 % 2,0 % Gratangen 1,8 % -1,6 % 1,8 % 4,1 % Lavangen -0,8 % 5,3 % 8,4 % 5,2 % Bardu 7,1 % 2,4 % 0,1 % -3,6 % Salangen 7,2 % 7,4 % 7,3 % 3,6 % Målselv 6,3 % 9,7 % 4,5 % 3,6 % Sørreisa 6,5 % 5,9 % 7,8 % 7,7 % Dyrøy 9,4 % 6,7 % 5,0 % 7,6 % Tranøy 4,7 % 6,7 % 7,8 % 11,3 % Torsken Berg 11,4 % 13,4 % Lenvik 0,2 % 6,6 % 8,0 % 4,7 % Balsfjord 6,1 % 7,2 % 4,6 % 6,7 % Karlsøy 1,4 % 5,0 % 9,5 % 7,8 % Lyngen 0,5 % 4,0 % 0,3 % 8,0 % Storfjord 12,7 % 7,3 % 1,0 % 1,0 % Gáivuotna Kåfjord 1,6 % 0,6 % 3,9 % 4,2 % Skjervøy 4,1 % 3,4 % 4,7 % 0,8 % Nordreisa 4,7 % 1,1 % 7,9 % 6,3 % Kvænangen 5,4 % 0,5 % 27,4 % 2,9 % Troms 5,8 % 7,0 % 5,1 % 3,9 % Troms u/ Tromsø 4,1 % 5,1 % 4,8 % 2,7 % Landet u/ Oslo 5,1 % 4,6 % 5,8 % 5,5 % Av tabellen ser vi at inntektene økte mer enn utgiftene for landet som helhet fra 2010 til 2011, men ikke for Troms sett under ett. Fra 2011 til 2012 økte imidlertid inntektene mer enn utgiftene for både 11

12 landet og Troms, og forskjellen mellom veksten i inntekter og veksten i utgifter var større i Troms enn på landsbasis. I 2012 hadde Troms en inntektsvekst på 5,1 % i forhold til året før, som er svakere enn veksten på landsbasis. Utgiftene på sin side vokste med 3,9 % fra 2011 til 2012, noe som er betydelig lavere enn for landet som helhet. Fra 2010 til 2011 var bildet omvendt ved at utgiftsveksten var 7 % i Troms mot 4,6 % for landet. Fra 2010 til 2011 var det 10 kommuner i Troms som hadde større inntektsvekst enn utgiftsvekst. Fra 2011 til 2012 var dette antallet økt til 13 kommuner. Tallene indikerer at styrkingen i brutto driftsresultat fra 2011 til 2012 både kan forklares med økt inntektsvekst, som har sammenheng med økte skatteinntekter på nasjonalt nivå ettersom økonomien i Norge gikk bedre enn forventet i 2012, men også med at utgiftsveksten var lavere fra 2011 til 2012 enn fra 2010 til NETTO FINANS OG AVDRAG Resultatbegrepet netto finans og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente- og avdragsbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andel fremmedkapital, nedbetalingstid o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, og her tas det bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/-inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc.) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen, i tillegg til utlån og mottatte avdrag på utlån (for eksempel på lån som kommunene tar opp i Husbanken til videreformidling). Figur 4 viser fylkesvise sammenligninger av netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter som et gjennomsnitt de siste tre årene. Tallene er vist med negativt fortegn for å illustrere at kommunene i gjennomsnitt har en nettoutgift knyttet til finans og avdrag. 12

13 Nord-Trøndelag Troms Finnmark Akershus Møre og Romsdal Østfold Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Nordland Landet u/ Oslo Hedmark Buskerud Hordaland Vestfold Vest-Agder Aust-Agder Rogaland Telemark Oppland Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, gj.snitt ,0 % -0,5 % -1,0 % -1,5 % -2,0 % -2,5 % -3,0 % -3,5 % -4,0 % -4,5 % -5,0 % -5,5 % -6,0 % -5,6 % Figur 4: Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter, gj.snitt 3 siste år på lands- og fylkesnivå Vi ser at Troms sammen med Nord-Trøndelag har høyest nettoutgifter knyttet til finans og avdrag, med et gjennomsnitt på 5,6 % av brutto driftsinntekter de siste tre år. For Troms er dette en økning på 0,2 prosentpoeng fra forrige treårsperiode ( ). Landsgjennomsnittet er på 3,8 %. Neste tabell viser tallene på kommunenivå. -3,8 % 13

14 Harstad (t.o.m. 2012) -5,0 % -6,3 % -5,0 % Tromsø -5,7 % -6,1 % -7,4 % Kvæfjord -1,7 % -2,1 % -1,8 % Skånland -4,1 % -4,6 % -4,2 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 2,1 % 0,9 % 1,9 % Ibestad -0,7 % -1,8 % -1,0 % Gratangen -4,9 % -5,0 % -5,9 % Lavangen -3,4 % -3,1 % -4,3 % Bardu -5,4 % -5,1 % -6,1 % Salangen -7,0 % -5,2 % -5,0 % Målselv -4,9 % -6,2 % -5,2 % Sørreisa -7,6 % -7,7 % -7,3 % Dyrøy -5,7 % -4,8 % -5,6 % Tranøy -5,6 % -5,1 % -4,9 % Torsken Berg -6,4 % -5,5 % Lenvik -5,4 % -6,0 % -4,6 % Balsfjord -5,4 % -5,3 % -6,2 % Karlsøy -6,2 % -6,1 % -5,3 % Lyngen -6,3 % -7,9 % -9,1 % Storfjord -6,5 % -6,6 % -7,0 % Gáivuotna Kåfjord -3,4 % -2,7 % -2,8 % Skjervøy -4,3 % -3,4 % -5,5 % Nordreisa -5,6 % -5,3 % -5,7 % Kvænangen -2,0 % -1,1 % -2,5 % Troms -5,2 % -5,6 % -5,9 % Troms u/ Tromsø -4,9 % -5,3 % -4,9 % Landet u/ Oslo -3,3 % -4,2 % -3,8 % Tabell 3: Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter De aller fleste kommunene har en nettoutgift i finanstransaksjonene (minus foran tallet). Kun Bjarkøy kommune hadde en nettoinntekt i finanstransaksjonene i Kommuner med netto utgift i finanstransaksjonene er avhengig av å ha et positivt resultat fra den årlige driften (brutto driftsresultat) eller oppsparte midler fra tidligere år for å dekke finansutgiftene. Kommunene i Troms har i gjennomsnitt høyere netto finansutgifter enn landet u/ Oslo. Høye finansog avdragsutgifter gjør at det blir mindre inntekter igjen til tjenesteproduksjon. Troms u/tromsø har noe lavere nettoutgifter enn Troms inkl. Tromsø, ettersom Tromsø kommune har et meget høyt gjeldsnivå. Nettoutgiften økte med 0,3 prosentpoeng for Troms samlet, mens det for Troms u/ Tromsø og landet u/ Oslo ble en reduksjon på 0,4 prosentpoeng. Høyest nettoutgift i 2012 av kommunene i Troms har Lyngen med -9,1 %, Tromsø med -7,4 % og Sørreisa med -7,3 %. Bjarkøy hadde nettoinntekt på 1,9 %. Lavest nettoutgift hadde Ibestad med -1 % og Kvænangen med -2,5 %. 14

15 11 kommuner fikk en reduksjon i netto finans- og avdragsutgifter, mens 12 kommuner fikk en økning. Størst nedgang fikk Lenvik med 1,4 prosentpoeng, mens Skjervøy kommune fikk størst økning. 1.4 NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter at alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Dersom en kommune får et negativt netto driftsresultat, må dette dekkes ved å benytte tidligere avsatte midler og/eller stryke budsjetterte avsetninger (overføringer til investeringsregnskapet, til fond og evt. inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk). Dersom resultatet fremdeles er negativt får kommunen et regnskapsmessig merforbruk i driften som må dekkes inn iht. reglene i kommuneloven 48 nr. 4. Kommunestyret må ved fastsettelsen av årsregnskapet avgjøre hvordan (i hvilke(t) år) merforbruket skal dekkes inn. Dersom inndekning skjer over mer enn to år, eller kommunen ikke klarer inndekning som forutsatt av kommunestyret, vil kommunen bli meldt inn i ROBEK. Regjeringen anser et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode som et tegn på en sunn og robust kommuneøkonomi. Det er imidlertid viktig å understreke at et slikt resultat ikke er et overordnet mål i seg selv, slik det vil være i en profittmaksimerende bedrift. Det overordnete målet for kommunene er å ha et høyest mulig nivå på velferdstjenestene som tilbys til befolkningen innenfor de fastsatte økonomiske rammene. «Bunnlinjen» (det økonomiske resultatet) er i kommuneregnskapet en kontrollpost som viser om kommunen har brukt mer eller mindre enn kommunestyret som bevilgende myndighet har vedtatt å bruke. Et mindreforbruk (overskudd) vil ikke nødvendigvis være utelukkende positivt for en kommune, da det eksempelvis kan innebære at kommunen ikke har nådd uttalte mål innenfor tjensteproduksjonen. Hva som er et tilstrekkelig nivå på netto driftsresultat kan variere fra kommune til kommune, og må særlig sees i sammenheng med lånegjeld, fremtidig investeringsbehov/lånebehov, nedbetalingstiden på lånegjelden og nivået på disposisjonsfond. For en kommune som står foran en periode med store investeringer bør netto driftsresultat være høyt for å gi kommunen mulighet til øke egenkapitalandelen i investeringer. Dersom en kommune betaler mye mer enn minimumsavdrag etter kommuneloven, vil den likevel kunne ha et tilstrekkelig netto driftsresultat selv om dette er under 3 %. Dersom kapitalslitet er høyere enn betalte avdrag, så stiller det høyere krav til et godt netto driftsresultat for å ha en sunn og robust økonomi. Figur 5 viser gjennomsnittlig netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter de tre siste årene på lands- og fylkesnivå. 15

16 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, sett under ett 2,5 % 2,1 % Figur 5: Netto driftsresultat på lands- og fylkesnivå, gjennomsnitt for Kommunene i Troms har samlet sett et netto driftsresultat på 2,1 % av brutto driftsinntekter for årene sett under ett. Resultatet for Troms er i gjennomsnitt under det anbefalte nivå, men fremstår ikke som alarmerende svakt. 7 fylker har et svakere netto driftsresultat enn Troms, mens 10 fylker har et bedre resultat. Figur 6 viser gjennomsnittlig netto driftsresultat de siste tre årene for kommunene i Troms. Gjennomsnittlig netto driftsresultat Salangen Harstad (t.o.m. 2012) Storfjord Dyrøy Balsfjord Sørreisa Tromsø Skånland Landet uten Oslo Ibestad Troms Karlsøy Tranøy Troms u/ Tromsø Lenvik Bjarkøy (t.o.m. 2012) Nordreisa Gratangen Målselv Gáivuotna Kåfjord Kvæfjord Bardu Skjervøy Figur 6: Gjennomsnittlig netto driftsresultat siste 3 år ( ), kommunene i Troms Lyngen Lavangen Kvænangen -4% -3% -2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 10% 11% 16

17 Gjennomsnittlig netto driftsresultat for Troms u/ Tromsø de siste tre årene er på 1,6 % av brutto driftsinntekter, dvs. 0,5 prosentpoeng svakere enn for Troms inkludert Tromsø. 7 kommuner har et gjennomsnittlig netto driftsresultat over 3 % de siste tre årene: Kvænangen, Lavangen, Lyngen, Dyrøy, Balsfjord, Sørreisa og Tromsø. Disse 7 kommunene samt Skånland ligger over landsgjennomsnittet. De øvrige 16 kommunene har et gjennomsnittlig netto driftsresultat under landsgjennomsnittet. Kommunene Storfjord, Harstad og Salangen har i gjennomsnitt hatt et negativt netto driftsresultat i Innenfor et gjennomsnitt for fylket vil det kunne være store variasjoner. Tabell 4 viser netto driftsresultat på kommunenivå i Troms Harstad (t.o.m. 2012) -1,0 % -3,6 % 2,9 % Tromsø 4,7 % 2,9 % 1,6 % Kvæfjord 3,0 % 0,8 % -1,1 % Skånland 2,6 % 2,6 % 3,2 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 3,0 % 0,7 % 0,5 % Ibestad 2,2 % -1,0 % 5,2 % Gratangen -0,3 % 3,3 % 0,5 % Lavangen 10,9 % 6,5 % 8,0 % Bardu -3,9 % 1,7 % 4,4 % Salangen -2,5 % -1,1 % 2,2 % Målselv 0,4 % 0,3 % 2,4 % Sørreisa 2,8 % 3,1 % 3,4 % Dyrøy 2,5 % 6,3 % 3,5 % Tranøy 3,4 % 2,4 % -0,4 % Torsken Berg 8,0 % 5,7 % Lenvik 4,0 % -2,1 % 2,2 % Balsfjord 4,9 % 4,6 % 1,8 % Karlsøy 3,6 % -0,4 % 2,4 % Lyngen 11,7 % 8,4 % 2,3 % Storfjord -5,7 % -1,3 % -1,4 % Gáivuotna Kåfjord -0,5 % 1,0 % 2,3 % Skjervøy -1,6 % 0,3 % 1,6 % Nordreisa -1,6 % 2,2 % 3,1 % Kvænangen -0,8 % 4,4 % 21,9 % Troms 2,6 % 1,4 % 2,4 % Troms u/ Tromsø 1,4 % 0,4 % 2,9 % Landet uten Oslo 2,5 % 2,1 % 2,9 % Tabell 4: Netto driftsresultat for Gjennomsnittlig netto driftsresultat for kommunen i Troms endte i 2012 på 2,4 % av brutto driftsinntekter. Dette er under landsgjennomsnittet som ble 2,9 %. Resultatet for Troms u/tromsø endte på 2,9 %, som landsgjennomsnittet. 17

18 Dersom en ser bort fra det sterke resultatet i Kvænangen kommune, som har sammenheng med ekstraordinære skatteinntekter til kommunen som følge av salget av oppdrettsselskapet Jøkelfjord Laks AS, er netto driftsresultat for Troms i 2012 på 2,1 %. Med andre ord påvirker lille Kvænangen kommune sitt sterke netto driftsresultat fylkessnittet med 0,3 prosentpoeng, selv om kommunen bare står for 1,4 % av de samlete brutto driftsinntektene i kommune-troms. 3 kommuner fikk et negativt netto driftsresultat i 2012 (Kvæfjord, Tranøy, Storfjord). I 2011 var det 5 kommuner som hadde et negativt netto driftsresultat, mens i 2010 fikk hele 10 kommuner et negativt netto driftsresultat. Storfjord kommune har som eneste kommune negative driftsresultat alle de tre siste årene. Harstad og Salangen hadde negativt driftsresultat i både 2010 og 2011, men fikk i 2012 positive resultat. 8 kommuner fikk i 2012 et netto driftsresultat på over det anbefalte nivået på 3 %. Netto driftsresultat utvikler seg ulikt mellom kommunene. 14 kommuner fikk et bedre netto driftsresultat i 2012 i forhold til 2011, mens 9 kommuner fikk et svakere resultat. Best resultat i 2012 fikk Kvænangen med 21,9 %, Lavangen med 8 % og Ibestad med 5,2 %. Svakest resultat fikk Storfjord med -1,4%, Kvæfjord med -1,1 % og Tranøy med -0,4 %. 1.5 INVESTERINGER OG LÅNEGJELD Brutto investeringsutgifter Tabell 5 viser brutto investeringsutgifter i % av brutto driftsinntekter for Samlete brutto investeringsutgifter er i hovedsak kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen, renteutgifter og lønnsutgifter i investeringsprosjekter. Sagt med andre ord er dette utgiftene i investeringsregnskapet fratrukket utlån, avdragsutgifter, avsetninger, dekning av tidligere års udekket forbruk i investeringsregnskapet og kjøp av aksjer og andeler. Ved å legge til de nevnte utgiftene, får en finansieringsbehovet det aktuelle året. 18

19 Harstad (t.o.m. 2012) 15,4 % 13,8 % 11,1 % Tromsø 16,3 % 13,1 % 8,1 % Kvæfjord 5,4 % 7,6 % 7,4 % Skånland 22,9 % 21,6 % 8,9 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 4,2 % 2,2 % 34,8 % Ibestad 9,1 % 4,5 % 3,5 % Gratangen 16,2 % 34,3 % 6,0 % Lavangen 34,9 % 11,9 % 21,1 % Bardu 6,8 % 9,5 % 6,5 % Salangen 4,2 % 4,0 % 13,6 % Målselv 9,2 % 8,4 % 6,4 % Sørreisa 9,3 % 3,2 % 5,1 % Dyrøy 5,9 % 16,3 % 14,1 % Tranøy 12,8 % 9,5 % 11,6 % Torsken Berg 13,6 % 7,6 % Lenvik 24,2 % 9,0 % 8,8 % Balsfjord 10,9 % 5,4 % 7,0 % Karlsøy 4,4 % 4,8 % 13,0 % Lyngen 47,2 % 27,6 % 6,0 % Storfjord 11,7 % 16,1 % 13,1 % Gáivuotna Kåfjord 9,2 % 10,6 % 12,5 % Skjervøy 10,8 % 1,9 % 4,3 % Nordreisa 11,3 % 9,8 % 11,1 % Kvænangen 8,0 % 8,2 % 20,9 % Troms 15,2 % 11,7 % 9,2 % Troms u/tromsø 14,6 % 10,8 % 9,8 % Landet u/ Oslo 13,8 % 12,9 % 12,3 % Tabell 5: Brutto investeringsutgifter i % av brutto driftsinntekter, Investeringsnivået i Troms sett under ett viser en fallende trend de siste tre årene. Trenden på landsbasis er også fallende, men ikke så sterk som for Troms. Investeringsnivået i Troms var lavere enn landsgjennomsnittet både i 2012 og 2011, mens det var noe høyere enn landsgjennomsnittet i Tallene for Troms u/ Tromsø viser det samme bildet. For enkeltkommuner er det naturligvis til dels store svingninger i investeringsnivået fra år til år. 8 kommuner i Troms har hatt et investeringsnivå de tre siste årene som ligger over landsgjennomsnittet. Lyngen, Lavangen og Gratangen har hatt høyest investeringsnivå de tre siste årene. Ibestad, Skjervøy og Sørreisa har hatt lavest investeringsnivå de tre siste årene. 19

20 Netto lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er ansett som et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Lånefinansierte investeringer i VARsektoren (vann, avløp og renovasjon) er med i indikatoren, men kapitalkostnadene ved slike lån er i de fleste kommuner finansiert gjennom VAR-gebyrene, og påfører ikke kommunene nettoutgifter ved at de er selvfinansierende lån. Videre er en del av lånegjelden knyttet til rentekompensasjonsordninger for skole, kirker, sykehjem og transporttiltak. Figur 7 viser gjennomsnittlig lånegjeld for de tre siste årene, på lands- og fylkesnivå. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 90,4 % Gjennomsnittlig netto lånegjeld ,5 % Figur 7: Gjennomsnittlig netto lånegjeld , lands- og fylkesnivå Vi ser at Troms-kommunene i gjennomsnitt har hatt høyest netto lånegjeld av kommunene i landet, de tre siste årene sett under ett, med 90,4 %. Tabell 6 viser tallene for de enkelte årene. 20

21 Østfold 74,0 % 75,4 % 75,8 % Akershus 82,8 % 83,3 % 82,2 % Hedmark 67,1 % 66,0 % 63,2 % Oppland 56,0 % 54,0 % 55,7 % Buskerud 60,6 % 61,1 % 61,4 % Vestfold 70,8 % 67,4 % 62,5 % Telemark 72,3 % 71,5 % 72,4 % Aust-Agder 85,5 % 85,3 % 85,1 % Vest-Agder 85,4 % 90,1 % 91,4 % Rogaland 56,6 % 60,0 % 61,7 % Hordaland 57,3 % 62,7 % 64,3 % Sogn og Fjordane 73,5 % 74,1 % 74,3 % Møre og Romsdal 87,7 % 89,9 % 88,5 % Sør-Trøndelag 88,5 % 88,9 % 87,5 % Nord-Trøndelag 78,8 % 80,6 % 77,3 % Nordland 66,9 % 68,6 % 68,0 % Troms 91,5 % 90,4 % 89,3 % Finnmark 85,7 % 89,9 % 90,7 % Landet uten Oslo 72,6 % 74,0 % 73,7 % Tabell 6: Netto lånegjeld , lands- og fylkesnivå Vi ser at Troms i gjennomsnitt har hatt høyest gjeldsnivå i perioden. I 2010 og 2011 var Troms på topp, men i 2012 har Vest-Agder og Finnmark passert Troms. Gjeldsnivået i Troms er pr snaut 16 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Vi ser at forskjellen mellom Troms og landsgjennomsnittet har gått ned ved at den i 2010 var på 19 prosentpoeng. Gjeldsnivået for Troms har gått ned med 2,2 prosentpoeng i perioden, mens den på landsbasis har økt med 1,1 prosentpoeng. Størst økning fra 2010 til 2012 er det i Hordaland, Vest-Agder, Rogaland og Finnmark. Størst nedgang er det i Vestfold og Hedmark. Tabell 7 viser netto lånegjeld for kommunene i Troms de tre siste årene. 21

22 Harstad (t.o.m. 2012) 97,2 % 103,0 % 99,9 % Tromsø 109,1 % 101,5 % 100,7 % Kvæfjord 36,9 % 40,7 % 42,8 % Skånland 86,1 % 89,2 % 90,3 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 32,2 % 29,9 % 54,9 % Ibestad 45,7 % 42,8 % 40,1 % Gratangen 80,6 % 95,5 % 95,8 % Lavangen 51,5 % 51,9 % 58,1 % Bardu 75,3 % 79,4 % 78,5 % Salangen 70,7 % 64,8 % 70,3 % Målselv 72,9 % 74,1 % 72,2 % Sørreisa 103,2 % 100,3 % 91,7 % Dyrøy 67,9 % 71,8 % 75,0 % Tranøy 59,0 % 61,7 % 64,1 % Torsken Berg 81,2 % 73,1 % Lenvik 92,1 % 92,6 % 88,6 % Balsfjord 87,9 % 84,5 % 80,5 % Karlsøy 83,0 % 75,2 % 75,0 % Lyngen 119,8 % 134,8 % 134,9 % Storfjord 71,7 % 79,4 % 82,1 % Gáivuotna Kåfjord 51,5 % 56,4 % 64,2 % Skjervøy 90,2 % 85,5 % 79,8 % Nordreisa 85,3 % 87,9 % 86,6 % Kvænangen 45,0 % 47,4 % 57,0 % Troms 91,5 % 90,4 % 89,3 % Troms u/tromsø 81,6 % 83,7 % 82,5 % Landet u/ Oslo 72,6 % 74,0 % 73,7 % Tabell 7: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Lånegjelden i % av brutto driftsinntekter har som vi har sett gått noe ned for Troms det siste året (-1,1 prosentpoeng fra 2011 til 2012). Dette er også tilfelle dersom en ser på gjennomsnittet for Troms u/ Tromsø, der nedgangen var 1,2 prosentpoeng det siste året. Lyngen kommune har klart høyest lånegjeld % av brutto driftsinntekter pr 2012 av kommunene i Troms med 134,9 %. 3 Deretter følger Tromsø, Harstad, Gratangen og Skånland. Ibestad, Kvæfjord og Bjarkøy hadde lavest lånegjeld pr Målt i absolutte tall økte imidlertid lånegjelden også fra 2011 til 2012 i Troms, fra 10,6 milliarder kroner til 11,1 milliarder kroner. For Troms u/ Tromsø økte netto lånegjeld fra 6,1 mrd. kroner til 6,4 mrd. kroner. På landsbasis økte den fra 211 mrd. kroner til 225 mrd. kroner. Kun 3 kommuner i Troms reduserte lånegjelden i absolutte tall (Sørreisa, Skjervøy og Lyngen). 3 Kun 2 kommuner på landsbasis av de som har rapportert KOSTRA-tall for 2012 (Hammerfest med 162,7 % og Ulstein med 148,1 %) hadde høyere netto lånegjeld pr 2012 enn Lyngen. Stranda kommune har ikke rapportert tall for 2012, men hadde desidert høyest lånegjeld i landet pr 2011 med 224,5 %. 22

23 11 Troms-kommuner fikk en reduksjon i netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter fra 2011 til Størst nedgang hadde Sørreisa, Skjervøy, Lenvik og Balsfjord. 12 kommuner fikk en økning, og størst økning hadde Bjarkøy, Kvænangen og Kåfjord. 1.6 AKKUMULERT REGNSKAPSRESULTAT Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler (fond). Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbruk må dekkes inn gjennom bruk av fond eller ved å disponere et positivt netto driftsresultat til formålet. Akkumulert regnskapsmessig resultat viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og regnskapsmessig mindreforbruk. Indikatoren kan således si noe om behovet for tilpasning i driften og hvilke økonomiske utfordringer kommunen står overfor Østfold 0,4 % -0,1 % 0,2 % Akershus 1,7 % 1,5 % 1,4 % Hedmark 0,2 % 0,5 % 0,8 % Oppland 1,8 % 1,3 % 1,1 % Buskerud -0,3 % 0,2 % 1,0 % Vestfold -0,1 % -0,3 % 0,5 % Telemark 0,2 % 0,2 % 0,2 % Aust-Agder 0,7 % 0,4 % 0,5 % Vest-Agder 1,2 % 0,5 % 0,8 % Rogaland 0,7 % 1,2 % 1,0 % Hordaland 0,5 % 0,3 % 0,4 % Sogn og Fjordane -2,2 % -2,3 % -2,1 % Møre og Romsdal 0,1 % -0,9 % -0,1 % Sør-Trøndelag 1,0 % 1,2 % 0,9 % Nord-Trøndelag 1,0 % 0,9 % 0,7 % Nordland -1,0 % -0,4 % -0,4 % Troms 0,4 % -0,1 % 0,1 % Finnmark -0,1 % 0,1 % 0,2 % Landet u/ Oslo 0,5 % 0,4 % 0,5 % Tabell 8: Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekter, lands- og fylkesnivå 23

24 Tabellen viser at Troms pr 2012 har et akkumulert regnskapsresultat på 0,1 % av brutto driftsinntekter. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. En del fylker har i gjennomsnitt negativt akkumulert regnskapsresultat, som Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland. Tabell 9 viser akkumulert regnskapsresultat på kommunenivå Harstad (t.o.m. 2012) 0,2 % -3,2 % -2,0 % Tromsø 1,3 % 1,1 % 1,0 % Kvæfjord 0,8 % 0,9 % -0,8 % Skånland 1,1 % 1,2 % 1,9 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 2,6 % 3,7 % 4,7 % Ibestad 0,4 % -1,4 % 2,7 % Gratangen 0,6 % 0,8 % 0,6 % Lavangen 1,6 % 1,5 % 1,8 % Bardu -0,2 % 2,8 % 1,4 % Salangen 0,0 % -1,3 % -0,7 % Målselv -0,9 % 0,0 % 1,3 % Sørreisa 0,4 % 2,1 % 0,8 % Dyrøy 1,6 % 2,6 % 0,8 % Tranøy 1,6 % 3,3 % 0,0 % Torsken Berg 3,6 % 3,9 % Lenvik 1,4 % -1,6 % -1,0 % Balsfjord 2,0 % 3,7 % 3,0 % Karlsøy -0,5 % -0,6 % 0,0 % Lyngen 0,7 % 1,5 % 0,3 % Storfjord -4,2 % -5,6 % -8,8 % Gáivuotna Kåfjord -0,6 % -1,0 % 0,7 % Skjervøy -0,8 % -0,2 % 1,7 % Nordreisa -9,3 % -7,4 % -4,4 % Kvænangen -0,1 % 0,0 % 0,0 % Troms 0,4 % -0,1 % 0,1 % Troms u/ Tromsø -0,1 % -0,7 % -0,4 % Landet u/oslo 0,5 % 0,4 % 0,5 % Tabell 9: Akkumulert regnskapsresultat , kommunenivå Troms u/ Tromsø har pr 2012 et uinndekket merforbruk på 0,4 %. Kommunene Storfjord, Nordreisa, Harstad, Lenvik, Kvæfjord og Salangen har alle et uinndekket merforbruk pr I tillegg har Torsken kommune et merforbruk som ikke fremkommer av KOSTRA-tallene. 24

25 1.7 FRIE FOND Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Ubundne investeringsfond kan bare benyttes til å finansiere investeringer. Årsaken til dette er kommunelovens prinsipp om formuesbevaring, som innebærer at en kommune ikke skal finansiere løpende drift ved for eksempel salg av eiendom. Slike fondsmidler har dermed sin opprinnelse i midler som er kommet fra investeringsregnskapet. Eksempler på dette kan være salgsinntekter fra salg av fast eiendom. Figur 8 viser gjennomsnittlig disposisjonsfond og ubundne investeringsfond for på fylkesog landsnivå. 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Disposisjonsfond (venstre vertikale akse) Ubundne investeringsfond (høyre vertikale akse) Figur 8: Disposisjonsfond og ubundne investeringsfond i % av brutto driftsinntekter, gj.snitt Figuren viser at Troms i gjennomsnitt har lavest disposisjonsfond av alle fylker med 1,4 %. Landsgjennomsnittet er 5,7 %. Mht. ubundne investeringsfond er det kun Nord-Trøndelag som har lavere gjennomsnitt enn Troms. Troms har 0,8 %, mens landsgjennomsnittet er 7,1 %. Sett under ett har kommunene i Troms klart minst frie fondsmidler av alle kommunene i landet. Fylkesmannen mener det er urovekkende at nivået på frie fondsmidler er så lavt i Troms. Dette gjør kommunene svært eksponert for uforutsette utgifter og uventet svikt i inntektene, og gjør at risikoen for å pådra seg driftsunderskudd øker. Med lite egenkapital vil kommunene måtte ta opp nye lån for å gjennomføre investeringer. Dette vil føre til økte rente- og avdragsutgifter, og eksponere mange kommuner ytterligere for renterisiko. 25

26 Tabellen på neste side viser utviklingen i disposisjonsfond og ubundne investeringsfond på kommunenivå. Disposisjonsfond Ubundne investeringsfond Harstad (t.o.m. 2012) 1,1 % 0,1 % 0,1 % 0,9 % 1,9 % 1,9 % Tromsø 1,1 % 1,8 % 2,6 % 0,6 % 0,4 % 0,5 % Kvæfjord 1,2 % 0,7 % 0,1 % 2,2 % 1,6 % 0,5 % Skånland 1,6 % 1,4 % 2,0 % 2,4 % 1,0 % 1,3 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 8,6 % 6,4 % 2,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Ibestad 0,9 % 0,4 % 0,3 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Gratangen 7,2 % 2,5 % 2,3 % 2,0 % 1,8 % 1,8 % Lavangen 0,1 % 1,3 % 4,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Bardu 4,7 % 1,8 % 4,5 % 1,8 % 1,6 % 1,8 % Salangen 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,5 % 1,4 % 2,8 % Målselv 0,1 % 1,3 % 0,4 % 1,7 % 2,0 % 1,0 % Sørreisa 0,1 % 0,4 % 2,8 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Dyrøy 9,0 % 8,2 % 8,4 % 0,7 % 1,1 % 0,8 % Tranøy 1,0 % 1,5 % 1,3 % 0,9 % 0,0 % 0,0 % Torsken Berg 4,3 % 6,2 % 0,2 % 0,0 % Lenvik 0,4 % 0,4 % 0,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Balsfjord 0,5 % 0,9 % 1,8 % 0,1 % 0,4 % 0,4 % Karlsøy -1,1 % -1,9 % -1,8 % 0,0 % 0,1 % 0,7 % Lyngen 0,7 % 1,3 % 2,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Storfjord 0,1 % 0,1 % 1,2 % 1,7 % 0,1 % 1,5 % Gáivuotna Kåfjord 0,1 % 0,1 % -1,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Skjervøy 0,2 % 0,1 % 0,1 % 1,4 % 0,4 % 0,0 % Nordreisa 0,1 % 0,1 % -0,9 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Kvænangen 0,1 % 1,0 % -1,0 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % Troms 1,2 % 1,2 % 1,6 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % Troms u/tromsø 1,2 % 0,9 % 1,1 % 0,9 % 0,9 % 1,0 % Landet u/ Oslo 5,5 % 5,6 % 6,1 % 7,7 % 7,2 % 6,5 % Tabell 10: Disposisjonsfond og ubundne investeringsfond for kommunene i Troms Troms-kommunene sett under ett økte disposisjonsfondet fra 1,2 % i 2011 til 1,6 % i Økningen var noe mindre enn økningen for landet. Ubundne investeringsfond er uendret i Troms, mens det var en reduksjon for landet som helhet. Mange kommuner har lite eller ingen midler stående på disposisjonsfond og/ eller ubundne investeringsfond. Eksempler er Harstad, Kvæfjord, Salangen og Kåfjord. Kommunene Dyrøy, Lavangen og Bardu har mest disposisjonsfond av kommunene i Troms. 11 kommuner i Troms økte disposisjonsfondet fra 2011 til 2012, mens 6 kommuner økte investeringsfondet. Størst økning hadde Lavangen med 3,5 prosentpoeng, Bardu med 2,7 prosentpoeng og Sørreisa med 2,4 prosentpoeng. 26

27 1.8 LIKVIDITET Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Dette måles som arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Under omløpsmidler i balansen finner vi også «positivt premieavvik» som er knyttet til kommunenes regnskapsføring av pensjonskostnader, se kap. 1.9 for nærmere om dette. Premieavviket representerer ikke likvide midler, og bør trekkes fra for å finne «reell likviditet». Videre må det understrekes at likviditetstallene som her vises er hentet fra balansene. Med andre ord viser tallene et stillbilde av den situasjonen ved utgangen av det enkelte år, og dette er ikke nødvendigvis representativt for den likviditetsmessige situasjonen gjennom året. Tabellen under viser likviditeten de tre siste årene for kommunene i Troms. 27

28 Harstad (t.o.m. 2012) 3,2 % -0,7 % 5,7 % Tromsø 2,5 % 0,7 % 5,8 % Kvæfjord 3,2 % 0,0 % -9,0 % Skånland 8,9 % 4,2 % 6,2 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 24,7 % 23,4 % 21,5 % Ibestad 3,1 % 4,3 % 9,3 % Gratangen 18,9 % 9,4 % 14,3 % Lavangen 9,1 % 10,3 % 6,0 % Bardu 15,2 % 20,1 % 20,2 % Salangen -0,3 % 5,0 % -1,9 % Målselv 12,5 % 4,7 % 6,0 % Sørreisa -6,1 % 2,0 % 3,3 % Dyrøy 8,6 % 16,7 % 7,0 % Tranøy 4,8 % 10,6 % -3,5 % Torsken Berg 8,8 % 15,9 % Lenvik 0,4 % -1,6 % 0,3 % Balsfjord 4,8 % 10,6 % 7,8 % Karlsøy 4,3 % -1,4 % -1,6 % Lyngen 4,8 % -2,7 % -1,1 % Storfjord 30,2 % 13,4 % 9,4 % Gáivuotna Kåfjord -1,8 % 3,7 % 5,3 % Skjervøy 4,0 % 2,7 % -0,3 % Nordreisa 2,5 % 6,6 % 4,5 % Kvænangen 17,2 % 30,5 % 31,0 % Troms 4,6 % 3,3 % 5,5 % Troms u/ Tromsø 5,8 % 4,8 % 5,3 % Landet uten Oslo 18,4 % 16,9 % 14,8 % Tabell 11: Likviditet målt som arbeidskapital ekskl. premieavvik i % av brutto driftsinntekter Tabellen viser at kommunene i Troms gjennomgående har svakere likviditet enn landsgjennomsnittet. I 2012 var likviditeten i Troms på 5,5 % mot 14,8 % for landet. Enkelte kommuner i Troms har betydelig svakere likviditet enn landsgjennomsnittet. Her kan nevnes Kvæfjord, Salangen, Tranøy, Karlsøy og Lyngen. Flere kommuner i Troms er avhengig av dyre likviditetslån for å kunne ivareta sine løpende forpliktelser. 1.9 UNDERLIGGENDE ØKONOMISK BALANSE UTFORDRINGER FOR KOMMUNEØKONOMIEN Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter blir som nevnt sett på som viktigste enkeltindikatoren i KOSTRA for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. 28

29 Det er imidlertid en del faktorer som en bør ta hensyn til når en vurderer netto driftsresultat, og den økonomiske situasjonen som kommunen er i. Rentenivået Rentenivået har vært gjennomgående lavt de siste tre årene, hvilket har ført til lavere renteutgifter for kommunene. Dette forholdet er spesielt viktig å ta hensyn til for kommuner med høy lånegjeld. Med fremdeles uro i den internasjonale økonomien vil det være usikkerhet rundt framtidig rentenivå. Regjeringen har i Kommuneproposisjonen for anslått at gjelden der renteutgiftene netto belaster kommunenes budsjett og regnskap kan anslås til ca. 50 % av samlet gjeld. Dersom en tar hensyn til at kommunene også har rentebærende plasseringer, anslår Regjeringen at kommunenes renteeksponerte gjeld samlet sett utgjør om lag 30 % av driftsinntektene. Kommunene har imidlertid også betydelige pensjonsmidler plassert i fond (livselskaper og andre pensjonsinnretninger), som motsvares av tilsvarende pensjonsforpliktelser. Kommunene har på dette området fordel av høyere rente. Troms-kommunene hadde i 2012 brutto driftsinntekter på drøyt 12,4 milliarder kroner, og har i gjennomgående høyere lånegjeld enn landsgjennomsnittet. Ut fra metoden ovenfor kan en estimere at renteeksponert lånegjeld i Troms-kommunene utgjør ca. 4 milliarder kroner. Dette innebærer at 1 prosentpoeng høyere rente isolert sett vil belaste kommuneøkonomien i Troms med 40 millioner kroner, før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger. Dette tilsvarer årsverk i kommunene, eller 0,5 % av antall årsverk totalt i kommune-troms. Avdragsutsettelser Økonomibestemmelsene i kommuneloven bygger på prinsippet om at løpende utgifter skal finansieres av løpende inntekter, også omtalt som formuesbevaringsprinsippet. Hensynet bak dette er at kommunene ikke skal legge seg på et høyere aktivitetsnivå i den løpende driften enn det som kan finansieres av løpende inntekter. Gjennom krav til årlige avdrag fordeles nedbetalingen av investeringer over flere år. Avdrag på lån knyttet til investeringer vil som hovedregel være å regne som løpende driftsutgifter. Under visse vilkår vil avdrag likevel kunne føres i investeringsregnskapet uten at det kommer i konflikt med formuesbevaringsprinsippet. Mange kommuner i Troms benytter seg av muligheten til å utsette avdragsbetalingene, og ligger på eller i nærheten av laveste nivå som kommuneloven tillater 5. Dette vil ha stor betydning for resultatvurderingen for kommuner med høy lånegjeld. Kravet innebærer ikke at minimumsavdrag må tilsvare årlige avskrivninger (ved full lånefinansiering). I KOSTRA finnes det ikke en indikator som viser hvor mye kommunene betaler i avdrag i forhold til minimumsavdraget. Det kan likevel være interessant å se på forholdet mellom avdrag og avskrivninger. 4 Prop. 146 S ( ) s Kommuneloven 50 nr. 7a slår fast at gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Kravet innebærer ikke at minimumsavdrag må tilsvare årlige avskrivninger (ved full lånefinansiering). 29