Implementering av utbyggingsprogram Troms

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Implementering av utbyggingsprogram Troms"

Margit Jensen
7 år siden
Visninger:

Implementering av utbyggingsprogram Troms SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.

1 Implementering av utbyggingsprogram Troms SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: NO MVA SAKSBEHANDLER / FORFATTER Vibeke Stærkebye Nørstebø Truls Flatberg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Skognæringa Kyst DATO GRADERING Åpen Resultatene i dette notatet er basert på forutsetningene i Infrastrukturprogrammet. Det vises blant annet til rapportens kap. 6 (Utbyggingsprogrammet). Rapporten finnes på 1 Oppsummering Ressursgrunnlaget i Troms fylke inkluderer både gran, furu og lauv. Modelleringen av tilgjengelig volum og avvirkningskostander her er ulik modelleringen av volumet sør for Saltfjellet (Se rapport for detaljer). Det skilles likevel ikke på produkt/treslag i modellkjøringen. Det vil si at noen av kundene kan motta treslag de normalt sett ikke ville ha mottatt. (Men etterspørselen er også fiktivt modellert med hensyn på volum, selv om den er plassert der kundene finnes i dag.) Når det gjelder skogsbilveiutbygging i Troms (nord for Saltfjellet generelt) antas det at den kan være på opptil 4000 m per kommune, og at utbygging av skogsbilveier reduserer avvirkningskostnad for hogstmoden skog. I Troms er det maksimalt tilgjengelig hogstmodent volum relativt jevnt gjennom hele tidshorisonten (en svak økning). Selve avvirkningen er relativ lav i første periode, og deretter relativ jevn (cirka en tredobling) i de neste periodene. Avvirkningen ender til slutt på en knapp tredel av tilgjengelig volum (dette skyldes store mengder lauvvirke som er hogstmodent). De kommunene som har høyest hogstvolum i de to første periodene er de samme som også har kunder; Tromsø, Harstad og Bardu. Det investeres ikke i noen nye kaier i fylket. Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av 7

2 Det prioriteres å bygge ut veistrekninger i første tidsperiode, men med relativt lavt innsparingspotensial (sammenlignet med andre fylker). Veistrekningene bygges ut for å bedre veiene inn mot kundene. 2 Avvirkningsvolum Tabellene under viser kvantum fordelt på kommuner i alle perioder, som hver er på 5 år. Maks tilgjengelig volum er et akkumulert tall for alle periodene frem til den aktuelle. (De som skiller seg litt ut med høy avvirkning i de første periodene er Tromsø, Harstad og Bardu.) Kommune Periode 1 Periode 2 Nummer Navn Hogstvolum Maks tilgjengelig Hogst (m 3 ) Maks tilgjengelig 1902 Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Sum av 7

3 Kommune Periode 3 Periode 4 Periode5 Nummer Navn Hogstvol um (m 3 ) Maks tilgjengelig Hogstvol um (m 3 ) Maks tilgjengelig Hogstvol um (m 3 ) Maks tilgjengelig 1902 Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Sum Figuren under illustrerer maks tilgjengelig akkumulert volum, og akkumulert avvirkning for Troms fra periode 1 til periode 5. 3 av 7

4 3 Skogsbilveiutbygging Tabellen under viser hvilken periode skogsbilveiutbygging prioriteres i for hver enkelt kommune. Antall meter er basert på hovedplan for skogsbilveier. Når det bygges ut i en gitt kommune så bygges alt ut på en gang. Kommune Periode 1 Periode 2 Periode 3 Periode 4 Periode Tromsø Harstad Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Sum av 7

5 4 Transport til kai og kunde Tabellene under viser hvor skogen transporters i første og siste periode, det vil si til hvilken kai eller til kunde. Det er modellert tre kunder i fylket; Kvitebjørn Varme i Tromsø, Statkraft og Forsvaret i Harstad og Sætermoen, forsvaret, i Bardu. Alt som avvirkes går til disse kundene. Etterspørselen i modellen er lagt inn slik at det finnes minst en kunde i hvert fylke. Denne er lagt til en kommune hvor det i dag finnes en kunde, men volumene er fiktive og kan representere mer enn dagens kunde. Minimum og maksimum etterspørsel for kundene i fylket er antatt å være som følger (per 5-årsperiode): Kunde, kommune Kvitebjørn Varme Tromsø Statkraft og Forsvaret Harstad Sætermoen, forsvaret, Bardu Etterspørsel, Etterspørsel, maksimum volum, m3 minimum volum, m3 Tromsø (1902) Stigende fra til Harstad (1903) Stigende fra til Bardu (1922) Stigende fra til Veitransport, periode 1 Fra kommune Til kommune/type Nummer Navn Nummer Navn Type Volum, m Tromsø 1902 Tromsø Kunde - Kvitebjørn Varme Harstad 1903 Harstad Kunde - Statkraft og Forsvaret Kvæfjord 1903 Harstad Kunde - Statkraft og Forsvaret Skånland 1903 Harstad Kunde - Statkraft og Forsvaret Lavangen 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Bardu 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Salangen 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Sørreisa 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Sum av 7

6 Veitransport, periode 5: Fra kommune Til kommune/type Nummer Navn Nummer Navn Type Volum, m Tromsø 1902 Tromsø Kunde - Kvitebjørn Varme Harstad 1903 Harstad Kunde - Statkraft og Forsvaret Kvæfjord 1903 Harstad Kunde - Statkraft og Forsvaret Ibestad 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Lavangen 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Bardu 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Salangen 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Sørreisa 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Tranøy 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Lenvik 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Balsfjord 1922 Bardu Kunde - Sætermoen, forsvaret Lyngen 1902 Tromsø Kunde - Kvitebjørn Varme Sum Transport og flaskehalser Kartet viser veinettverket for fylket (eksklusiv kommunale veier). Grønne streker er 50 -tonns veier, blå streker er 60 -tonns veier, og røde streker er 26 tonn. Tallene er antall kilometer mellom kommunesentrene. Oransje markering (fyllfarge) viser de fem veistrekningene med høyest innsparing ved å bygge ut. Jo sterkere oransje farge, jo høyere er innsparingen for den strekningen. Det er flere ting som påvirker hvilken strekning som gir høyest innsparing, først og fremst er det tømmervolumet som vil transporteres på strekningen, opprinnelig veikvalitet (tillatt totalvekt), og lengden på veien (som påvirker den totale transportkostnaden). Tabellen oppsummerer de veistrekningene med størst innsparingspotensial. Modellen er kjørt slik at det kan velges å investere i 1, 3, eller 5 strekninger, og tabellen viser resultatet for disse tre kjøringene. Type oppgradering, samt lengde på strekningene er gitt i tabellen. (Merk at endel veistrekninger er blitt godkjent for 60 tonns tømmertransport etter at data om vegnettverket ble hentet ut til bruk i Infrastrukturprogrammet.) Antall investeringer Veistrekning, periode Oppgradering Lengde, km 1 Bardu-Salangen (1) 50 -> 60 tonn > Harstad-Kvæfjord (1) 50 -> 60 tonn > Salangen-Dyrøy (1) 26 -> 60 tonn > Lavangen-Bardu (1) 50 -> 60 tonn > Bardu-Sørreisa (1) 50 -> 60 tonn > Transportvolum, 25 år, m 3, før og etter oppgradering 6 av 7

7 7 av 7

Like dokumenter

Implementering av utbyggingsprogram Nordland

Implementering av utbyggingsprogram Nordland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: