Presentasjon av Kystverket

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Presentasjon av Kystverket"

Frode Solberg
6 år siden
Visninger:

1 Presentasjon av Kystverket - Mål, oppgaver og grunnlag Jan Morten Hansen, regiondirektør

2 Kystverket En nasjonal etat for sjøsikkerhet, kystforvaltning og beredskap mot akutt forurensning. Et rådgivende og utøvende organ for Samferdselsdepartementet. Tilrettelegger for sjøtransport et effektivt, miljøvennlig og forutsigbart transportalternativ. Kystdirektør Kirsti Lovise Slotsvik

3 Kystverkets mål Bidra til effektiv sjøtransport Sikre trygg ferdsel i norske farvann og havområder Hindre / begrense miljøskade som følge av akutt forurensning

4 Maritim infrastruktur Trygg og effektiv ferdsel god bruk av sjøarealer Bygging, drift og vedlikehold av navigasjonsinnretninger. Utvikling og vedlikehold av fiskerihavner og farleder. Utredning og transportplanlegging sikkerhet, fremkommelighet og næringsutvikling i kystsonen. Akvakultur godkjenning og vilkår.

5 Maritime tjenester for økt sjøsikkerhet og effektiv sjøtransport Lostjeneste Sjøtrafikksentraltjenester Meldings- og informasjonstjenester

6 Høringspart, tiltakshaver og myndighetsutøver Planmedvirking Erfaringer fra Kystplan Troms Jan Olsen, seniorrådgiver Kystverket Troms og Finnmark

7 Transportplanlegging og kystforvaltning Jobber for sikkerhet og fremkommelighet i farleder Saksbehandling og konsekvensutretninger knyttet til tiltak i sjø Havnesikring Nasjonal Transportplan (NTP) tverretatlig samarbeid Planarbeid ivaretar interesser i sjø

8 Kystverkets rolle i planprosesser Fagmyndighet med ansvar for sikker og effektiv sjøtransport Sikre havne- og sjøtransportinteressene. Kystverket har rett og plikt til å medvirke i planarbeid for å ivareta våre interesser. Kystverket uttaler seg til planer som berører vårt ansvarsområde.

9 Planstrategier og samfunnsplaner Bidra med faktagrunnlag Oppfordre til planlegging og utarbeidelse av strategier for maritime tema Sjøtransport og havnestrategier Møte behovene til fiskeri, akvakultur, petroleum, mineral (utskipning)

10 Arealplaner Sikre områder til- og beskytte mot, ønsket eller uønsket aktivitet. Sikre arealer til ferdsel beskytte mot utbygging Sikre arealer til maritim næring beskytte mot boliger og annen permanent bruk som hinder industri Havn sikre fremkommelighet i sjøen og hensiktsmessige bakarealer på land

11 Kystplan Troms Sør- og Midt-Troms - Lenvik - Berg - Torsken - Tranøy - Sørreisa - Dyrøy - Ibestad - Salangen - Lavangen - Gratangen - Skånland - Harstad (Bjarkøy) - Kvæfjord Tromsøområdet - Tromsø - Karlsøy - Balsfjord - Målselv - Lyngen Kvænangen Skjervøy og Nordreisa Lyngenfjorden - Lyngen - Storfjord - Kåfjord

12 Krever god koordinasjon av prosjektleder, og kommunene må ha tillit til prosjektledelsen Både planleggere, folkevalgte, næringsliv og privatpersoner blir forvirret av begrepene Havn og farled har forskjellige betydning i plankart, havne- og farvannsloven og i praktisk virkelighet Maritim forståelse er måtelig Nødvendigheten av sammenhengen mellom sjø og land er ikke like opplagt for alle

13 Trekk ved planleggingen Ny bruk vs. tradisjonell bruk Egeninteresser vs. fellesinteresser Statiske virksomhet vs. dynamisk aktivitet Akvakultur sterk premissgiver på offensiven Tradisjonell bruk som fiskeri, sjøfart, naturbruk er på defensiven

behov for areal til ferdsel Fiskerihavner

14 Typiske konfliktområder Akvakultur Permanente etableringer hindrer ferdsel på sjøen Fiskerienes behov for areal til ferdsel Fiskerihavner Fritid/bolig/reiseliv på bekostning av fiskeriinteressenes prioritet

15 Fiskerihavner - Overgangen til regional forvaltning Jan Morten Hansen, regiondirektør

16 Regjeringens havnestrategi Gods fra veg til sjø Styrke sjøtransportens konkurranseevne Havnestrukturen Sterkere og mer robuste havner Utvikling av regelverk

17 Fiskerihavner I Prop. 84S ( ) side 75 Del II kap Fiskerihamneanlegg står det blant annet«såfremt det blir vedtak om rundt ti fylkeskommunar, vil eigerskap og ansvar for forvaltning, drift og vidare utbygging av statlege fiskerihamneanlegg overføring frå Samferdselsdepartementet til fylkeskommunane frå 1. januar 2020, etter avtale med den einskilde fylkeskommunen, I praksis vil det innebere at statens tinglyste rettar og eigerskap til dei statlege delane i fiskerihamneanlegga blir overtekne av fylkeskommunana. Samferdselsdepartementet vil samstundes overføre midlane til statlege fiskerihamneanlegg (post 30) og tilskottsmidlane til kommunane (post 60) til fylkeskommunane som frie inntekter gjennom rammetilskotet.» Dette ble vedtatt i Stortinget 8. juni 2017

18 Utfordringer og muligheter Det er uklart hvordan innretningen til slutt blir Sterkere regional politisk prioritering Prioritering av fiskerihavner målt opp mot andre regionale oppgaver Kontinuitet i prosessene fra havnekrav til utbygging Infrastruktur for en (kommune)grenseoverskridende næring Kompetanse på havneplanlegging

19 Status i dag Kystverket jobber mot 2020 for en overføring Porteføljen i 2018 og 2019 er ferdig planlagt Derfor blir det høyst sannsynlig ikke videre planlegging av fiskerihavnetiltak fra og med 2018 Hvordan overføringen i praksis skal skje, er ikke avklart.

20 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

Like dokumenter

Kystverkets ansvar for fiskerihavnene

Kystverkets ansvar for fiskerihavnene - Historisk og frem mot 2020 Kirsti L. Slotsvik, kystdirektør Jan Morten Hansen, regiondirektør Oslo, 9.11.2018 Kystverket En nasjonal etat for sjøsikkerhet, kystforvaltning