Utbygging av infrastrukturen - et bidrag til effektiv utnyttelse av skogressursene og utvikling av lønnsomme verdikjeder i skognæringen i Kyst-Norge

Transkript

1 Kystskogkonferansen 16. april 2015 Utbygging av infrastrukturen - et bidrag til effektiv utnyttelse av skogressursene og utvikling av lønnsomme verdikjeder i skognæringen i Kyst-Norge Prosjekt for Skognæringa Kyst, av Skogkurs, SINTEF, Skog og Landskap og Bygdeforskning Presentert av Vibeke Stærkebye Nørstebø, SINTEF Teknologi og Samfunn 1

2 Hva er oppdragsgivers behov? Få fremskaffet nødvendig informasjon for å skissere et utbyggingsprogram som gir de beste samfunnsøkonomiske effekter og samtidig ivaretar ressursutnyttelsen på beste måte En helhetlig analyse av hvordan en ekstraordinær utbygging av infrastrukturen i kystskogbruket kan gjennomføres Informasjon om: Når Hvor for å maksimere lønnsomhet Foto: Helge Kårstad 2

3 Bakgrunn og utfordringer i skognæringa i Kyst-Norge Dagens transport-infrastruktur (offentlig veinett, skogsbilveier og tømmerkaier) langs kysten er en flaskehals og vil ikke kunne håndtere de store skogressursene fra kulturskogene som blir hogstmoden de nærmeste tiårene Skogbruk og skognæringen i Norge er en svært transport-intensiv sektor Transport av tømmer og tømmerprodukter er spesielt utfordrende og dyrt i kystfylkene. Lange transportdistanser Begrensninger på hvor store tømmer-/lastebiler som kan benyttes på veinettet Likevel blir mye av tømmertransporten utført ved bruk av lastebiler, helt fra skogen til sluttbruker Trenger tilpassede og oppgraderte kaier for tømmer 3

4 Bakgrunn og utfordringer i skognæringa i Kyst-Norge Bratt og ulendt terreng gir dyr og vanskelig hogst Manglende skogsbilveger Flere ikke-tradisjonelle skogfylker. Behov for økt kompetanse om og et veiledningsapparat for effektiv skogsdrift Foto: Helge Kårstad 4

5 Hvordan løse utfordringene? Økt bruk av sjøen som transportvei Utbygging av tømmerkaier Finne løsninger for effektiv bruk av kaiene Koordinering med skip Forbedring av det offentlige veinettet er nødvendig for effektiv bruk av tømmerkaiene å få til kostnadseffektiv transport En infrastruktursatsing vil ha betydning for mange samfunnssektorer, både lokalt, regionalt og nasjonalt, og må sees i sammenheng med den tilhørende verdikjedene Alternative løsninger: taubane, lektere, og mobile kaifronter Foto: Helge Kårstad 5

6 Hvordan gjennomføres prosjektet? Flere aktører: Skognæringa Kyst: Oppdragsgiver, diskusjonspartner Skogkurs: Prosjektleder, diskusjonspartner Skog og Landskap: Modellering av skogressursdata og skogsbilveger SINTEF: Utvikle modell for investering i infrastruktur, basert på skogressursdata, veinettet, osv. Utføre kvantitative analyser for ulike scenarioer Bygdeforskning: Bidrar Skogkurs med tilrettelegging for økt avvirkning - Fokus på kompetanse, veiledning, planlegging, og kommunikasjon 6

7 Hvordan gjennomføres prosjektet? Skogressurser og skogsbilveier Rammebetingelser Det offentlige veinettet og flaskehalser Utvikling av en modell Helhetlige analyser av ulike scenarioer over 25 år Utbyggingsplan Kompetanse og veiledning 7

8 Skogressurser og skogsbilveier Skogressurser Flere datakilder Framskrivinger Aggregering Kostnadsberegninger Avvirkning og framkjøring (terrengtransport) Terrengavhengig Kostnadsbasert volum Skogsbilveier Eksisterende Hovedplan veg Veibasert volum Miljø og verneområder 8

9 Eksempel - område på Vestlandet

10 Skogressurskart fra ulike kilder

11 Granskog, m 3 per dekar (for 2020)

12 Hogstklasse (for 2020)

13 Kostnader terrengtransport, uten nye skogsbilveier

14 Kostnader terrengtransport, med planlagte skogsbilveier

15 Veinettverket Modellering av veinettverket basert på data fra NVDB Avstand Maks totalvekt tømmertransport Bruksklasse Høydebegrensning Nabokommuner og korteste vei Metodikk: Aggregere opp et veinett med strekninger fra kommune til kommune En strekning har en maks tillatt totalvekt, avstand, eventuelle ferger, bommer og høydebegrensninger En transportrute går fra en tilførselsnode til en kai-/etterspørsels-node, og består av flere veistrekninger. Kan følge "tømmerflyten" fra kommune til kommune ved kjøring av modell Foto: Helge Kårstad

16 Veinettverket Kartutsnitt av veinettet (Europa-, Riks-, og Fylkesveier) 16

17 Veinettverket Modellert nettverk (Nord Trøndelag ) - Farge indikerer maks totalvekt for kjøretøy på strekning - Tall indikerer avstand, km - Stiplet linje indikerer ferge 17

18 Veinettet og flaskehalser Flaskehalsene kan være av ulike typer, eks: Lastbegrensning (totalvekt) Høydebegrensning (tunneler, underganger) Tidskostnader (ferger, kø, veistandard/-utforming) Flaskehalser inngår som en integrert del av hele optimeringsmodellen Spesifikke scenarier som fokuser på flaskehalsproblematikk og utbedring 18

19 Tømmerkaier Tømmerkaier er en del av infrastrukturen Oppgraderte og utbygde kaier i nyere tid Tømmerkaier helt/delvis i bruk, men med potensiale/behov for oppgradering Kaier for mottak av tømmer (kunder) Oppgradering krever investering (og har en høy kostnad) Kai har ulike driftskostnader Kaileie Vedlikehold Fremkjøring fra baklager Vilkår for oppgradering/investering i kai, eksempler: Tømmervolum Flerbruk og samfinansiering Forankring hos aktører Foto: Helge Kårstad 19

20 Tømmerkaier 20

21 Rammebetingelser Utenforliggende faktorer som påvirker skogsdriften (aktivitet/avvirkning). Inngangsdata, og grunnlag for utvikling av ulike framtidsscenarioer Markedssiden (lokalisering, volum, kostnad/priser, fremtidsprognoser) Kaier (eksisterende, planlagte, størrelser, tilgang, anvendelighet, kostnader) Skipstransport (størrelse, tilgjengelighet, kostnader) Lastebiltransport (kapasitet, kostnader) Statlige reguleringer, støtteordninger og lovverk Hvordan ser fremtiden ut et tidsperspektiv på 25 år De mest sentrale rammebetingelsene kan føres tilbake til modellapparatet som kan beregne konsekvensene av endringer 21

22 Modell Kunde ved sjø Tømmerkai (utskiping) Kunde innenlands Flaskehals Investeringsbeslutninger Skogsbilvei 22

23 Modellering og resultater fra modellen Utvikle matematiske modeller for å oppnå kostnadseffektiv transport på land og sjø og i skogen, samt ivareta ressursene, og utnytte de effektivt. Kompleks Robust Fleksibel Helhetlig Flerperiodisk Modellene vil gi resultater knyttet til: Plan for lokalisering og prioritering av utbygginger i tid Hogst Transportstrømmer (Fra til) Kombinasjonen av transport og investering i et flerperiodisk perspektiv gir ekstremt komplekse matematiske problemer Modellene kan brukes til å måle effekten av ulike rammebetingelser og endringer i disse og ellers i nettverket (veier og aktører) 23

24 Scenarioanalyser og usikkerhet Tidshorisonten på 25 år er en utfordring fremtiden er usikker For å håndtere dette gjøres ulike analyser for endrede betingelser Markeder Transportkostnader Oppgradering av veinettverket Fjerning av flaskehalser Skogressurser Skogsbilveier Kaikostnader Finansieringsordninger Foto: Per Arne Rakha 24

25 Kompetanse, planlegging og skogeieren Kvantitative analyser Veiledningsapparat Entreprenører Planlegger/Pådriver Kommunikasjon Skogeier 25

26 Hva kan resultatene brukes til? Beslutningsstøtte Informasjon til å skissere en utbyggingsplan Grunnlag for å fordele eventuelle tildelte midler Informasjon om effekter av eksisterende eller endrede rammebetingelser, slik som statlige reguleringer, støtteordninger og lovverk Foto: Helge Kårstad 26

27 Videre muligheter Utviklingsmuligheter i forhold til veinettverket og flaskehalser Grundigere analyser på "mindre problem" (F.eks mindre geografiske områder) Investering i og bruk av alternativ teknologi (taubane, lektere ) Analyser i forhold til lønnsom videreforedling av tømmer Investering i næringsvirksomhet Bærekraftig industri Nye produkter Verdiskapning og ringvirkningsanalyser og beslutninger på grunnlag av dette Nettverksanalyser Takk for meg! 27