Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet
|
|
- Ludvig Rød
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen 1
2 Skatteinngangen for januar-august 2014 sett under ett Den samlete skatteinngangen for januar til og med august i 2014 viser en økning på 1,1 % for Troms, 0,7 % for Troms u/ Tromsø og 2,0 % for landet, i forhold til samme periode i Veksten på landsbasis til nå i 2014 er over 30 % svakere enn det som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett (RNB) Det er først når det endelige ligningsoppgjøret foreligger i oktober og korrigeringer av fordelingene mellom skattekreditorene kommer at en kan se hvordan den endelige skatteinngangen blir. Skatteutviklingen er altså usikker, men hvis veksten på årsbasis blir på samme nivå som i perioden januar-august, kan kommune-norge få inntil 1,2 mrd. kr. mindre i skatteinngang enn det som fremgikk av anslaget i mai i RNB Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt for januar-august kommunene i Troms og landet Skatteinngang januar-august 2014 (tusen kr.) Skatteinngang januar-august 2013 (tusen kr.) Skatteinngang jan-august 2014 i % av landsgj.snittet Årsbudsjett 2014 (tusen kr.) Innbetalt skatt pr 31. juli 2014 i % av budsjett Endring skatteinngang jan-august i % Skatteinntekter i 2013 (tusen kr.) Differanse budsjett regnskap 2013 Kommune Tromsø ,6 % 92,4 % ,6 % ,5 % Harstad ,3 % 84,0 % ,7 % ,5 % Kvæfjord ,7 % 66,2 % ,4 % ,2 % Skånland ,0 % 74,2 % ,9 % ,5 % Ibestad ,5 % 75,7 % ,6 % ,7 % Gratangen ,7 % 65,0 % ,4 % ,7 % Lavangen ,9 % 59,4 % ,1 % ,9 % Bardu ,2 % 96,7 % ,7 % ,6 % Salangen ,1 % 66,7 % ,2 % ,9 % Målselv ,6 % 89,0 % ,7 % ,1 % Sørreisa ,3 % 75,4 % ,9 % ,1 % Dyrøy ,2 % 68,5 % ,4 % ,6 % Tranøy ,7 % 67,9 % ,5 % ,2 % Torsken ,0 % 78,7 % ,0 % ,4 % Berg ,2 % 82,4 % ,5 % ,1 % Lenvik ,9 % 75,9 % ,5 % ,6 % Balsfjord ,3 % 67,9 % ,5 % ,3 % Karlsøy ,5 % 71,7 % ,1 % ,2 % Lyngen ,4 % 69,7 % ,1 % ,5 % Storfjord ,0 % 82,8 % ,2 % ,9 % Kåfjord ,2 % 71,2 % ,4 % ,8 % Skjervøy ,5 % 68,5 % ,4 % ,1 % Nordreisa ,5 % 72,0 % ,3 % ,7 % Kvænangen ,7 % 86,6 % ,3 % ,0 % Troms ,1 % 84,2 % ,5 % ,6 % Troms u/ Tromsø ,7 % 77,8 % ,5 % ,9 % Alle landets kommuner ,0 % 100,0 % ,0 % ,0 % 2
3 Veksten i skatteinntekter på landsbasis På nasjonalt nivå er det iht. RNB anslått at kommunenes skatteinntekter vil øke med 3,0 % i 2014 i forhold til det faktiske nivået i I statsbudsjettet for 2014 var dette tallet 3,3 % (da målt mot det antatte nivået i 2013 siden de faktiske inntektene ikke var kjent på dette tidspunktet). Målt mot faktisk skatteinngang i 2013 var skatteveksten i 2014 iht. statsbudsjettet antatt å være 3,7 %. Skatteinngangen for landet samlet sett for januar til og med august 2014 er 2,0 % høyere enn for samme periode i Til sammenligning var dette tallet 2,4 % gitt den akkumulerte skatteinngangen pr. april, 1,5 % for skatteinngangen pr. mai, 2,3 % for skatteinngangen pr. juni og 2,1 % for skatteinngangen pr. juli. Veksten i skatteinntektene pr. august er altså noe svakere enn hva tallene pr. juni og juli tilsa. 63,0 % av de budsjetterte skatteinntektene på nasjonalt nivå har nå blitt innbetalt. Skatteanslaget for 2014 for kommunene samlet sett i statsbudsjettet for 2014 var på 131,1341 mrd. kr. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble skatteanslaget for kommunene samlet sett nedjustert til 130,160 mrd. kr. Dersom skatteveksten for 2014 samlet sett skulle holde seg på 2,0 %, og ikke 3,0 % som forutsatt i RNB, vil skatteinngangen bli 128,95 mrd. kr., eller ca. 1,2 mrd. kr. lavere enn nivået anslått i RNB. I så tilfellet vil dette innebære reduserte inntekter fra inntektsutjevningen for de aller fleste kommunene i Troms, noe det er viktig å være oppmerksom på. Veksten i skatteinntekter på kommunenivå Til nå i 2014 er skatteinngangen i Troms noe lavere enn det kommunenes budsjetter legger opp til. Skatteinngangen pr. august 2014 er 1,1 % høyere enn i samme periode i 2013 og 0,7 % for Troms u/ Tromsø. Kommunenes årsbudsjetter legger opp til en vekst i skatteinntektene på 1,6 % målt mot regnskapsførte skatteinntekter i 2013, og 0,9 % for Troms u/ Tromsø. 11 kommuner har større økning i egen skatteinngang til nå i 2014 enn det budsjettene tilsier, mens 13 kommuner har svakere utviklingen i skatteinngangen til nå i år enn det som er lagt grunn i budsjettet. Kommunene med størst økning i budsjetterte skatteinntekter for 2014 i forhold til regnskapsførte inntekter i 2013 er Skånland (5,5 %), Torsken (5,4 %), Målselv (5,1 %), Salangen (4,9 %) og Berg (4,1 %). Alle disse kommunene har lavere skatteinngang til nå i 2014 enn hva budsjettet legger opp til. Kommunene med størst nedgang i budsjetterte skatteinntekter for 2014 i forhold til regnskapsførte inntekter i 2013 er Kvænangen (-7 %), Bardu (-2,6 %) og Gratangen (- 1,7 %). De to sistnevnte kommunene har bedre skatteinngang til nå i 2014 enn hva som er lagt til grunn i budsjettet, mens Kvænangen kommune har svakere skatteinngang i 2014 enn det som er forutsatt i budsjettet. Kommunene i Troms har pr. august i gjennomsnitt fått inn 62,5 % av de budsjetterte skatteinntektene i Tallet er det samme for Troms u/tromsø. Kåfjord kommune og Storfjord 3
4 kommune har høyest skatteinngang målt opp mot årsbudsjettet, ved at hhv. 67,4 og 67,2 % av de budsjetterte skatteinntektene har blitt innbetalt, mens Sørreisa kommune har lavest skatteinngang med 58,9 % av budsjetterte inntekter. Ibestad kommune har høyest prosentvis økning i skatteinngangen for januar-august i 2014 målt mot samme periode i 2013, med 9,5 %, fulgt av Karlsøy med 5,5 %. 7 kommuner har større vekst i skatteinngangen for januar-august 2014 i forhold til 2013 enn landsgjennomsnittet. 1 kommune har samme vekst, mens 16 kommuner har svakere utvikling enn landsgjennomsnittet. Kvænangen (-12,7 %), Torsken (-4,0 %), Tranøy (-3,7 %), Berg (-3,2 %), Lenvik (-1,9 %)Kvæfjord (-1,7 %), Sørreisa (-1,3 %), Målselv (-0,6 %) og Lyngen (-0,4 %) har nedgang i skatteinngangen til nå i 2014 sammenlignet med tilsvarende periode i Skatteinngang pr måned i 2014 sammenlignet med 2013 Tabellen under viser den prosentvise endringen i månedlig skatteinngang til nå i 2014 (januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august og de 8 første månedene av 2014 sett under ett) for Troms, Troms u/ Tromsø og landet som helhet, fra nivået i tilsvarende måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sum januaraugust Troms 3,8 % -7,7 % 3,7 % -32,9 % 0,8 % 48,0 % 1,3 % -49,3 % 1,1 % Troms u/ Tromsø 2,7 % -9,6 % 3,2 % -22,9 % -0,2 % 34,3 % 0,1 % -15,7 % 0,7 % Landet 3,5 % -7,3 % 3,0 % -12,3 % 0,2 % 69,8 % 1,2 % -2,0 % 2,0 % I januar 2014 var skatteinngangen 3,8 % høyere enn i januar 2013 for Troms, mens tallet for Troms u/tromsø er 2,7 %. På landsbasis økte skatteinngangen med 3,5 % i januar. I februar 2014 ble skatteinngangen 7,7 % lavere enn i februar 2013 for Troms, og 9,6 % lavere for Troms u/ Tromsø. På landsnivå ble nedgangen på 7,3 %. I mars 2014 økte skatteinngangen i Troms med 3,7 % i forhold til mars 2013, og 3,2 % for Troms u/ Tromsø. For landet som helhet økte skatteinngangen med 3,0 %. I april 2014 gikk skatteinngangen ned med 32,9 % i Troms sammenlignet med april For Troms u/ Tromsø var nedgangen 22,9 % og på landsbasis var nedgangen 12,3 %. I mai 2014 økte skatteinngangen i Troms med 0,8 % sammenlignet med mai For Troms u/ Tromsø var det en nedgang på 0,2 %, mens det for kommune-norge samlet var en økning på 0,2 %. 4
5 I juni 2014 økte skatteinngangen i Troms med 48 % sammenlignet med juni For Troms u/ Tromsø var det en økning på 34,3 %, mens det for kommune-norge samlet var en økning på 69,8 %. I juli 2014 ble skatteinngangen i Troms 1,3 % høyere enn i juli 2013, og 0,1 % høyere for Troms u/ Tromsø. På landsbasis ble økte skatteinngangen med 1,2 %. I august 2014 gikk skatteinngangen i Troms ned med 49,3 % sammenlignet med august i For Troms u/ Tromsø var nedgangen på 15,7 %. På landsbasis var skatteinngangen i august 2 % lavere enn i august Samlet sett har skatteinngangen til nå i 2014 (pr. august) økt med 1,1 % for Troms, 0,7 % for Troms u/ Tromsø og 2,0 % for landet, fra nivået i Noen måneder er «skattetunge», mens andre måneder ikke har så stor betydning for totalen. Januar, mars, mai og juli er måneder med stor skatteinngang, mens de andre månedene til nå i år er «skattelette». Skatteinngangen på landsbasis var spesielt mye svakere enn forutsatt i mai og juli. Det er først når det endelige ligningsoppgjøret foreligger i oktober og korrigeringer av fordelingene mellom skattekreditorene kommer at en kan se hvordan den endelige skatteinngangen blir. Skatteutviklingen er altså usikker, men hvis veksten på årsbasis blir på samme nivå som i perioden januar-august, kan kommunene få inntil 1,2 mrd. kr. mindre i skatteinngang enn anslaget som ble gitt i mai i RNB Tabellen på neste side viser skatteinngangen for januar-august i 2014 og 2013, og den prosentvise endringen i skatteinngangen for den enkelte kommune, Troms, Troms u/ Tromsø og landet pr måned i 2014 målt fra tilsvarende måned i
6 Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr måned i 2014 sammenlignet med kommunene i Troms (tall i tusen kr. og %) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sum januar-august Kommune Endring Endring Endring Endring Endring Endring Endring Endring Endring Tromsø ,0 % ,4 % ,2 % ,0 % ,8 % ,1 % ,5 % ,4 % ,6 % Harstad ,1 % ,2 % ,4 % ,5 % ,0 % ,4 % ,6 % ,5 % ,3 % Kvæfjord ,4 % ,7 % ,5 % ,4 % ,4 % ,0 % ,3 % ,7 % ,7 % Skånland ,2 % ,6 % ,7 % ,2 % ,4 % ,1 % ,5 % ,0 % ,0 % Ibestad ,8 % ,4 % ,1 % ,1 % ,4 % ,1 % ,5 % ,3 % ,5 % Gratangen ,5 % ,6 % ,6 % ,7 % ,2 % ,8 % ,6 % ,0 % ,7 % Lavangen ,9 % ,4 % ,8 % ,5 % ,8 % ,0 % ,8 % ,0 % ,9 % Bardu ,2 % ,9 % ,7 % ,2 % ,5 % ,7 % ,0 % ,0 % ,2 % Salangen ,2 % ,2 % ,9 % ,9 % ,2 % ,2 % ,3 % ,4 % ,1 % Målselv ,1 % ,6 % ,6 % ,2 % ,3 % ,1 % ,7 % ,9 % ,6 % Sørreisa ,5 % ,4 % ,3 % ,6 % ,2 % ,7 % ,7 % ,7 % ,3 % Dyrøy ,5 % ,8 % ,2 % ,8 % ,2 % ,2 % ,3 % ,2 % ,2 % Tranøy ,2 % ,8 % ,3 % ,6 % ,7 % ,8 % ,4 % ,1 % ,7 % Torsken ,4 % ,9 % ,9 % ,5 % ,6 % ,1 % ,2 % ,7 % ,0 % Berg ,7 % ,4 % ,1 % ,5 % ,1 % ,9 % ,3 % ,0 % ,2 % Lenvik ,7 % ,1 % ,1 % ,5 % ,3 % ,7 % ,6 % ,5 % ,9 % Balsfjord ,8 % ,8 % ,2 % ,5 % ,9 % ,5 % ,4 % ,0 % ,3 % Karlsøy ,7 % ,0 % ,7 % ,6 % ,0 % ,6 % ,7 % ,1 % ,5 % Lyngen ,4 % ,6 % ,2 % ,1 % ,1 % ,7 % ,3 % ,2 % ,4 % Storfjord ,0 % ,4 % ,4 % ,0 % ,5 % ,0 % ,5 % ,4 % ,0 % Kåfjord ,8 % ,0 % ,8 % ,4 % ,3 % ,3 % ,0 % ,5 % ,2 % Skjervøy ,4 % ,0 % ,2 % ,7 % ,3 % ,2 % ,2 % ,4 % ,5 % Nordreisa ,4 % ,4 % ,6 % ,7 % ,9 % ,6 % ,6 % ,2 % ,5 % Kvænangen ,6 % ,7 % ,6 % ,7 % ,7 % ,5 % ,0 % ,1 % ,7 % Troms ,8 % ,7 % ,7 % ,9 % ,8 % ,0 % ,3 % ,3 % ,1 % Troms u/ Trom ,7 % ,6 % ,2 % ,9 % ,2 % ,3 % ,1 % ,7 % ,7 % Landet ,5 % ,3 % ####### 3,0 % ,3 % ,2 % ,8 % ,2 % ,0 % ,0 % 6
7 Neste tabell viser skatteinngangen i % av landsgjennomsnittet for de 8 første månedene i 2014 sammenlignet med Skatteinntekter i % av landsgjennomsnittet Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Januar-august Kommune Tromsø 100,8 % 100,0 % 40,5 % 37,9 % 95,9 % 95,3 % 35,3 % 64,9 % 91,4 % 90,6 % 75,2 % 78,3 % 96,5 % 95,8 % 16,3 % 86,1 % 92,4 % 93,3 % Harstad 88,6 % 90,3 % 16,9 % 18,4 % 85,9 % 85,1 % 35,1 % 33,1 % 82,0 % 83,5 % 65,3 % 47,9 % 89,2 % 89,2 % 85,0 % 76,3 % 84,0 % 84,1 % Kvæfjord 71,9 % 72,4 % 12,6 % 23,6 % 69,9 % 70,1 % 14,4 % -15,3 % 64,3 % 68,7 % 50,0 % 33,3 % 73,8 % 76,3 % -9,4 % 51,9 % 66,2 % 68,5 % Skånland 78,5 % 78,9 % 61,0 % 26,9 % 74,8 % 75,2 % 45,1 % 27,1 % 68,5 % 69,1 % 47,5 % 38,7 % 83,3 % 83,2 % 75,6 % 68,7 % 74,2 % 73,6 % Ibestad 82,3 % 77,5 % 32,1 % 69,6 % 70,3 % 70,9 % 27,4 % 33,9 % 76,6 % 61,7 % 61,2 % 116,9 % 79,8 % 77,2 % 111,5 % 86,4 % 75,7 % 70,5 % Gratangen 66,3 % 65,3 % 32,2 % 59,4 % 64,6 % 63,8 % 33,3 % 80,7 % 62,1 % 57,7 % 72,4 % 143,2 % 71,0 % 76,4 % 86,2 % 97,3 % 65,0 % 66,0 % Lavangen 61,4 % 64,2 % 21,9 % 30,7 % 57,8 % 57,4 % 29,5 % 18,5 % 56,9 % 52,9 % 85,0 % 51,1 % 67,5 % 65,2 % 49,9 % 127,3 % 59,4 % 58,9 % Bardu 92,1 % 98,6 % 696,0 % 610,3 % 91,8 % 80,5 % 288,8 % 490,1 % 87,7 % 81,1 % 16,3 % 47,7 % 79,5 % 82,2 % 49,8 % 45,3 % 96,7 % 97,6 % Salangen 71,3 % 72,1 % 20,7 % 34,1 % 68,3 % 68,4 % 16,6 % 32,7 % 65,1 % 63,8 % 51,4 % 23,6 % 72,9 % 71,4 % 41,7 % 59,8 % 66,7 % 66,7 % Målselv 99,1 % 99,4 % 121,9 % 185,1 % 84,7 % 86,8 % 89,7 % 120,2 % 88,5 % 84,9 % 26,3 % 50,9 % 86,9 % 88,5 % 101,2 % 77,3 % 89,0 % 90,3 % Sørreisa 83,1 % 82,3 % 36,2 % 32,2 % 76,2 % 76,8 % 35,0 % 47,7 % 72,0 % 72,4 % 34,4 % 319,0 % 81,9 % 80,8 % 60,0 % 63,7 % 75,4 % 78,0 % Dyrøy 70,3 % 69,7 % 24,0 % 9,8 % 67,6 % 66,3 % 31,5 % 13,6 % 68,6 % 62,4 % 51,4 % 26,1 % 78,0 % 76,5 % 33,8 % 39,4 % 68,5 % 65,2 % Tranøy 73,0 % 72,2 % 39,3 % 49,0 % 67,3 % 68,5 % 37,4 % 42,3 % 59,3 % 67,9 % 127,5 % 105,3 % 76,9 % 81,1 % 70,1 % 66,3 % 67,9 % 70,9 % Torsken 79,5 % 80,8 % 53,1 % 93,2 % 81,6 % 80,6 % 85,5 % 34,3 % 65,1 % 77,1 % 33,6 % 54,5 % 98,6 % 98,3 % 101,4 % 109,7 % 78,7 % 82,5 % Berg 77,8 % 83,0 % 125,7 % 164,3 % 84,5 % 87,3 % 128,4 % 148,4 % 79,6 % 71,2 % 84,3 % 95,1 % 88,5 % 91,9 % 13,2 % 127,1 % 82,4 % 85,2 % Lenvik 84,8 % 84,4 % 47,5 % 71,0 % 79,3 % 79,1 % 40,4 % 68,6 % 74,2 % 75,9 % 65,1 % 87,7 % 86,0 % 86,3 % -94,9 % -4,4 % 75,9 % 78,8 % Balsfjord 72,0 % 72,7 % 53,2 % 35,3 % 66,7 % 68,4 % 43,8 % 41,7 % 63,3 % 63,7 % 78,2 % 80,3 % 72,5 % 72,6 % 92,7 % 77,8 % 67,9 % 67,9 % Karlsøy 74,7 % 74,9 % 85,5 % 117,9 % 68,4 % 66,4 % 66,5 % 48,1 % 64,9 % 62,3 % 111,7 % 137,3 % 76,2 % 69,3 % 120,9 % 109,0 % 71,7 % 69,0 % Lyngen 81,7 % 78,7 % 107,4 % 100,3 % 67,6 % 66,3 % 22,7 % 53,0 % 58,9 % 58,0 % 68,0 % 134,5 % 77,4 % 78,7 % 88,8 % 112,6 % 69,7 % 70,0 % Storfjord 76,6 % 78,3 % 483,3 % 488,4 % 75,0 % 67,3 % 478,4 % 384,1 % 64,2 % 64,6 % 32,2 % 15,2 % 76,9 % 78,1 % 84,4 % 61,2 % 82,8 % 81,0 % Kåfjord 68,7 % 65,6 % 423,3 % 390,2 % 57,8 % 57,6 % 328,2 % 312,8 % 61,4 % 56,0 % 34,8 % 50,2 % 67,4 % 65,9 % 80,3 % 45,6 % 71,2 % 68,7 % Skjervøy 79,1 % 76,9 % 26,1 % 32,1 % 75,3 % 66,0 % 27,8 % 27,4 % 56,1 % 57,6 % 47,0 % 24,1 % 76,2 % 74,6 % 61,0 % 58,9 % 68,5 % 65,5 % Nordreisa 78,6 % 74,2 % 88,3 % 69,0 % 68,0 % 68,9 % 78,3 % 107,4 % 69,0 % 63,4 % 43,8 % 49,5 % 74,9 % 73,0 % 90,1 % 70,9 % 72,0 % 69,5 % Kvænangen 89,3 % 70,4 % 662,8 % 631,7 % 71,2 % 90,4 % 468,3 % 418,2 % 67,1 % 91,2 % 37,4 % 71,2 % 72,6 % 90,0 % 96,2 % 82,4 % 86,6 % 99,2 % Troms 91,2 % 90,9 % 81,9 % 82,2 % 85,9 % 85,2 % 63,7 % 83,2 % 81,4 % 80,9 % 65,1 % 74,6 % 88,4 % 88,2 % 38,3 % 73,8 % 84,5 % 85,2 % Troms u/ Trom 83,6 % 83,7 % 114,7 % 116,7 % 77,9 % 77,3 % 86,2 % 97,4 % 73,6 % 73,4 % 57,1 % 71,7 % 81,9 % 82,3 % 55,7 % 64,3 % 78,3 % 78,8 % Landet 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Til nå i 2014 er det ingen kommuner i Troms som har hatt høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Det er to kommuner (Bardu og Tromsø) som har en skatteinngang på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet. De resterende 22 kommunene har en skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet pr. august Litt om inntektsutjevningen og effekten av endrete skatteinntekter lokalt og nasjonalt Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). 7
8 Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I inntektsutjevningen benyttes det innbyggertall pr 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret ved beregning av inntektsutjevningen. Det er viktig å være oppmerksom på eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og utviklingen nasjonalt. Inntektsutjevningen beregnes 10 ganger pr år, og kommer som et tillegg/fradrag på de terminvise utbetalingene av rammetilskuddet til kommunene. En kommune med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet vil kun få beholde seg 5 % av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 % av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. Systemet med inntektsutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. Både i 2011, 2012 og 2013 ble de faktiske skatteinntektene for kommunene betydelig høyere enn det som ble lagt til i de respektive statsbudsjett, noe tabellen på neste side viser. 8
9 Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) Anledning Tidspunkt Statsbudsjettet Oktober året før budsjettåret 108, , , ,134 Revidert statsbudsjett Mai i budsjettåret 109, , , ,160 Statsbudsjettet for året etter Oktober i budsjettåret 110, , ,950 Faktiske, regnskapsførte skatteinntekter Februar året etter budsjettåret 111, , ,421 Skatteanslaget er gjenstand for vurdering i løpet året, vanligvis i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai i budsjettåret, og i oktober i tilknytning til statsbudsjettet for påfølgende år. Som vi ser oppjusterte departementet det nasjonale skatteanslaget alle disse årene. I 2011 og 2012 ble skatteinntektene til slutt høyere enn det som ble antatt ved siste anslag. I 2013 ble imidlertid de faktiske skatteinntektene noe lavere enn det siste anslaget tilsa. Til nå i år er som sagt veksten i skatteinntektene på bare 2/3 av det budsjetterte nivået. Dette vil kunne innebære at inntektene fra inntektsutjevningen blir lavere enn budsjettert. På grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning er det viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. 9
Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet
August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet
Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet
Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet
November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms
Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2015
Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2015
Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2015
Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2016
April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2016
Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2015
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett
DetaljerSkatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet
Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2015
Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2016
Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert
DetaljerSkatteinngangen pr. juli 2015
August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen
DetaljerSkatteinngangen pr. august 2016
september 2016 en pr. august 2016 I revidert nasjonalbudsjett for 2016 er skatteanslaget for hele kommunesektoren oppjustert med 0,7 mrd. kr. Isolert for kommunene utgjør dette 0,575 mrd. kr sammenlignet
DetaljerSkatteinngangen pr. februar 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2017
Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2016
oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2016
november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen
DetaljerSkatteinngangen pr. november 2015
Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2015
November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2015
Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2013
Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017
Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2014
April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016
Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2016
Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Pr. 1. oktober var det 166 322 innbyggere i Troms. Det har vært en økning på 101 innbyggere i 3. kvartal, eller 0,06 %. Dette er under landsgjennomsnittet
DetaljerKommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009
Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:
DetaljerKommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene
Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene Marianne Winther Riise, seniorrådgiver, fmtrmwr@fylkesmannen.no Innhold Økonomisk status og utvikling Befolkningsutvikling Statsbudsjettet
DetaljerJanuarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien
Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien Økonomisk status i Troms-kommunene Utfordringene fremover Fordeling av skjønnsmidler 2013 Kommuneøkonomien i Troms har blitt svekket Netto driftsresultat
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Troms Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene.
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018
Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var 167 202 innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det 75 863 innbyggere, dette var
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019
August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø,
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2017 Statssekretær Per-Willy Amundsen Tromsø, 12.10.2016 Flere jobber, bedre velferd, trygg hverdag Styrker velferden i dag og trygger Norge for
DetaljerFordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak
DetaljerHVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?
HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS? PLANLEGGER KOMMUNENE FOR DEN RIKTIGE UTVIKLINGEN? Asle Tjeldflåt, økonomirådgiver fmtratj@fylkesmannen.no
DetaljerØkonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015
Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonomisk utvikling Innhold Tjenesteproduksjon noen utviklingstrekk Gjeldsutviklingen Demografisk utvikling Økonomisk status i kommunene
DetaljerKommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle
Kommunereformen veien videre Fylkesmannens rolle Innbyggertall 75.000 + Tromsø 20.000-25.000 Alta, Harstad 10.000-12.000 Sør-Varanger, Hammerfest, Lenvik 5.000-7.000 Vadsø, Balsfjord, Målselv, Nordreisa
DetaljerTroms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2017 2017/4213 331.2 Deres dato Deres ref. 15.06.2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep
DetaljerFylkesmannens faglige tilrådning
Pågående reformer Kommunereformen Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner Endring av inntektssystemet Regionreformen Oppgavene til regionene Fylkesmannsstrukturen Fylkesmannens faglige tilrådning
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.09.2018 2018/1398 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen
DetaljerInntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.
1. Løpende inntektsutjevning Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter, og har derfor stor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Gjennom inntektsutjevningen
DetaljerFordelingsmodell for basisrammen
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 24.09.2013 2013/4293-2 331.2 Deres dato Deres ref. Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Unntatt etter
DetaljerInntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.
1. Løpende inntektsutjevning Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter og 54 prosent av sektorens frie inntekter. Skatteinntektene har derfor stor betydning for inntektsnivået
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal -prosent 6,8 7,3 6,5 7,0 6,5-8,1 1901 Harstad 6,7 7,3 6,7 1902 Tromsø 6,4 6,9 6,3 6,7 6,2-7,3 1903 Harstad 6,8 6,8-0,4
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 14.09.2015 2015/3830-2 331.2 Deres dato Deres ref. 29.06.2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112
DetaljerLokal Energiutredning 2009 Vedlegg
Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
DetaljerMøteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Foramannskapsalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Sak 36/15 41/15
Møteinnkalling Nordreisa formannskap Utvalg: Møtested: Foramannskapsalen, Rådhuset Dato: 08.10.2015 Tidspunkt: 09:00 Sak 36/15 41/15 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 07 10, eller til postmottak@nordreisa.kommune.no
DetaljerLokal Energiutredning 2007 Vedlegg
Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
DetaljerØkonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner
Mars 2017 Økonomiske nøkkeltall i Troms 2016 Analyse av regnskapsresultatet 2016 Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner 2017-2020 Kilder: SSB/KOSTRA (tall publisert 15. mars 2017)
DetaljerØkonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014
Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt Økonomisk utvikling Innhold Utvikling i tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling Kommunereformen Økonomisk status
Detaljer978-82-7401-786-3 Næringsmessig: Omstillingsbehov Demografisk: Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling i næringslivet Nyetableringer Lønnsomhet Vekst i omsetning Dynamiske indikatorer: Endres
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerOm tabellene. Juli 2019
Om tabellene Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden "Hovedtall
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 19.09.2014 2014/4208-3 331.2 Deres dato Deres ref. 08.07.2014 14/3665-5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: MELDING OM SKATTEINNGANG FOR SEPTEMBER 2014
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-14/13737-1 91754/14 06.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 21.10.2014 Stavanger
DetaljerØkonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 08.10.2014 2014/3063-12 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned
Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om
DetaljerUtvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014
Mai 2014 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014 Økonomiske nøkkeltall basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2013 Tall fra kommunenes budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017 Kilder: SSB/KOSTRA
DetaljerHøye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt
Saksbehandler Telefon Asle Tjeldflåt 77 64 20 45 22. mars 2013 Foreløpige KOSTRA-tall for 2012: Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt
DetaljerLokal Energiutredning 2011 Vedlegg
Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.
DetaljerHvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet
Hvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet Tromsø Elisabeth Munch-Ellingsen 22.11.2017 Hva sa dere sist? Nå har jeg nye tanker om innhold i program Forstår vi må ha økt fokus på KVP Ble inspirert
DetaljerKommunereformen i Troms status og veien videre
Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Regjeringen har tillagt fylkesmennene et prosessansvar i
DetaljerForslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012
Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis
DetaljerUtvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall)
April 2016 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall) Økonomiske nøkkeltall basert på foreløpige KOSTRA-tall for 2015 Tall fra kommunenes budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019
DetaljerStatus - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen
Status - kommunereformen fylkesmann Bård M. Pedersen «Primærhelsemeldingen er kommunereformens siamesiske tvilling»(helse- og omsorgsminister Bent Høie) «Kommunereformen går ikke over, fordi utfordringene
DetaljerSSBs befolkningsframskrivinger
1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels
DetaljerUtvikling i økonomiske nøkkeltall for Troms og Finnmark i 2018
April 2019 Utvikling i økonomiske nøkkeltall for Troms og Finnmark i 2018 Foto: Kamøyvær fiskerihavn, Vigdis Johnsen Kilder: Ureviderte tall publisert 15. mars 2019 fra SSB/KOSTRA (reviderte tall publiseres
DetaljerImplementering av utbyggingsprogram Troms
Implementering av utbyggingsprogram Troms SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:
DetaljerKommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen
Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen
DetaljerKommunereform Troms - organisering
Kommunereform Troms - organisering Prosjekteier Fylkesmannen i Troms Styringsgruppe fylkesmannen Prosjektkoordinator Fylkesleder KS Troms Regiondirektør KS Nord-Norge Leder av Rådmannsutvalget Fylkesmannens
DetaljerEffektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune
Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet
DetaljerRegionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform
Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform Om endring.. Det eneste som ikke kan endres, er at endringer alltid vil finne sted.(s.a.jessen) Hva skjer? 18 embeter er blitt til 16 Agder ett
DetaljerKommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 12.5.2016 Espen Nordby 77 64 20 85 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016
DetaljerElektronisk utveksling av helseopplysninger
Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider FUNNKe OSO Finnsnes 22.05.2013 Innhold 1. Mål
DetaljerEt blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling
Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling September 2013 1 Innhold Forord... 3 1. DEMOGRAFISKE UTVIKLINGSTREKK... 4 1.1. Nedgang i folketallet i 17 av kommunene de siste 15 årene
Detaljer1 Kommuneøkonomien i 2017
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 12.10.2017 2017/3579-0 112 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Statsbudsjettet 2018 og det økonomiske opplegget
DetaljerNytt fra Fylkesmannen
Nytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 2018, 27.-28. september Kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Seniorrådgiver Marianne Winther Riise Utgangspunktet for det nye Troms og Finnmark fylkesmannsembete
DetaljerPlansatsing 2016 Status og veien videre. Andreas Einevoll Reguleringsplankonferansen Tromsø 27. april 2017
Plansatsing 2016 Status og veien videre Andreas Einevoll Reguleringsplankonferansen Tromsø 27. april 2017 Plansatsing 2016 10 millioner gitt over Statsbudsjettet 2016 til digitalisering av plandata. Mål:
DetaljerStatsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS
Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS Norge, annerledeslandet men på en ny måte 2 Hos NAV viser et klart flertall av fylkene nedgang i ledigheten, men i AKU viser nesten alle økt ledighet prj makroøkonomi
DetaljerErfaringer og betraktninger som Trygt lokalsamfunn i en fylkeskommune Kristina Forsberg Folkehelserådgiver Harstad
Erfaringer og betraktninger som Trygt lokalsamfunn i en fylkeskommune 2014 2018 Kristina Forsberg Folkehelserådgiver Harstad 5.9.2018. Politisk vedtak mars 2007 Fylkestinget ønsker at Troms fylke skal
DetaljerNasjonalt og regionalt verdifulle kulturlandskap i Troms
Nasjonalt og regionalt verdifulle kulturlandskap i Troms 18.12.08 Under følger en oversikt over kulturlandskapsområder i Troms som er registrert som nasjonalt eller regionalt verdifulle. Utvelgelsen er
DetaljerVegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Februar Foto: Steinar Skaar
Vegliste 2017 MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Februar 2017 Troms www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Skaar VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE FOR MODULVOGNTOG Troms fylke
DetaljerØkonomiinfo 2/ Statsbudsjettet 2014
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 14.10.2013 2013/2390-5 330 Asle Tjeldflåt 77642045/41208260 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 2/2013 - Statsbudsjettet 2014 Regjeringen
DetaljerVegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet
Vegliste 2017 MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Troms www.vegvesen.no/veglister Foto: Tonje Tjernet Innholdfortegnelse Innledning om modulvogntog 3 Forskrift om tillatte vekter og dimmensjoner
DetaljerUtvikling i kommuneøkonomien i Troms 2012/2013
Oktober 2013 Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2012/2013 Reisaelva, Nordreisa kommune Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 4 1 ØKONOMISKE NØKKELTALL... 6 1.1 FRA BRUTTO TIL NETTO DRIFTSRESULTAT...
DetaljerGod skatteinngang i 2016 KLP
God skatteinngang i KLP Skatt og rammetilskudd januar april Skatteveksten i Nasjonalbudsjettet er anslått til 6,0 % (des. 2015) Januar Regnskap Januar Januar Avvik Endring 15-16 Endring landet Skatt 71
DetaljerKompetanse Tromsbarnehagene 2014. Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD
Kompetanse Tromsbarnehagene 2014 - Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD Utfordringer knyttet til kompetanseheving 2013 2014 Økonomi 85
DetaljerVegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Troms. Foto: Jarle Wæhler
Vegliste 2018 MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Troms April 2018 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Jarle Wæhler Innholdfortegnelse Innledning om modulvogntog 3 Forskrift om tillatte vekter
DetaljerSentral FKB-lagring og overgang til FKB 4.6. Merethe Rødum, Geovekstsamling for Troms
Sentral FKB-lagring og overgang til FKB 4.6 Merethe Rødum, Geovekstsamling for Troms 2016-11-30 Film om Sentral lagring av FKB-data http://video.kartverket.no/ sentral-lagring-av-fkb-data Agenda 1.Sentral
Detaljer12/100 SPESIALTRANSPORT
Vegliste 2018 12/ SPESIALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Oktober 2018 Troms www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken Innhold Innholdsfortegnelse.. 2 Troms fylke.. 3 Innledning.. 3 Aksellast
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
Detaljer