Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise Espen Nordby Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016 Fylkesmannen viser til Prop. 123 S ( ) Kommuneproposisjonen 2017, lagt frem 11. mai Vi ønsker med dette å gi en kortfattet oversikt over de viktigste momentene i det økonomiske opplegget for kommunene for 2016 og Sammendrag I revidert nasjonalbudsjett legges det opp til økt handlingsrom for kommunene, dette skyldes i hovedsak økt anslag for skatteinntektene i 2016 og nedjustering av lønnsveksten. For 2017 legger regjeringen opp til at kommunene får mellom 3,45 og 3,7 mrd. kr vekst i frie inntekter, dette utgjør ca. 1,2 pst. Dette er et noe svakere anslag på realveksten i forhold til 2015 og En del av veksten i frie inntekter er bundet opp i økte demografi og pensjonskostnader. I tillegg er 300 mill. kr. bundet opp i regjeringens opptrapping på rusfeltet. Regjeringen ønsker å synliggjøre et effektivitetspotensiale som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektivitetskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kr. i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Forslag til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2017 er i tråd med avtalen mellom regjeringspartnerne, Venstre og høringsutkastet. De foreslåtte endringene i basistilskuddet er halvert i forhold til det opprinnelige forslaget. 8 kommuner i Troms vil få reduksjon i basistilskuddet som følge av dette. Veksten i anslåtte frie inntekter (inkl. endringer i nytt inntektssystem og inntektsgarantiordningen) for kommunene i Troms i 2017 er anslått på linje med veksten i landet forøvrig. 13 kommuner i Troms har anslått høyere vekst i frie inntekter enn gjennomsnittet for landet. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen

2 Side 2 av Revidert Nasjonalbudsjett 2016 Stortingets budsjettvedtak for 2016 (saldert budsjett) innbar at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter ble anslått til 8,7 mrd. kr. tilsvarende 2,0 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 4,7 mrd. kr. tilsvarende 1,4 pst. Etter at statsbudsjettet ble vedtatt har det kommet ny til informasjon av betydning for kommunesektorens inntekter i Foreløpige regnskapstall for 2015 viser at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt og formue ble 2,4 mrd. kr. høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet for Dette har betydning for anslagene av skatteinngangen for Skatteanslaget for 2016 er oppjustert med 700 mill. kr. sammenlignet med anslaget i nasjonalbudsjettet for For 2016 er lønnsveksten nedjustert fra 2,7 pst. til 2,4 pst. Nedjusteringen bidrar til å trekke ned kostnadsveksten i kommunesektoren. Oppjustering av konsumprisindeksen fra 2,5 til 2,8 pst. trekker i motsatt retning. Samlet sett er kostnadsdeflatoren for kommunesektoren nedjustert med 0,1 pst. Isolert sett bidrar dette til økning av den reelle inntektsveksten i 2016 med vel 400 mill. kr. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslås det tilleggsbevilgninger som bidrar til å trekke opp inntektsveksten med om lag 600 mill. kr. Etter dette kan realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i revidert nasjonalbudsjett for 2016 anslås til 8,3 mrd. kr. tilsvarende 1,9 pst. Realveksten i frie inntekter i 2016 anslås til 3,4 mrd. kr. tilsvarende 1 pst. Inntekstveksten anslås noe lavere enn i saldert budsjett for 2016 (8,7 mrd. kr.). Dette skyldes i hovedsak at økningen i skatteinntektene andre halvår i 2015 bare delvis videreføres i 2016.

3 Side 3 av 11 Tabellen under viser kommunesektorens frie inntekter i 2015 og anslag i 2016 i nominelle priser. Anslag på inntektene for 2015 er korrigert for oppgave endringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. slik at inntektsnivået i 2015 og 2016 er sammenlignbart Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2016 Samtidig med kommuneproposisjonen legger Finansdepartementet frem revidert nasjonalbudsjett for 2016, med forslag til bevilgningsendringer i Prop. 132 S ( ). Engangstilskudd til kommunalt vedlikehold på Sørlandet og Vestlandet Regjeringen foreslår et engangstilskudd på 250 mill. kr. til kommuner på Sørlandet og Vestlandet til vedlikehold og rehabilitering. Midlene fordels med et fast beløp pr. innbygger til kommuner som har arbeidsledighet over landsgjennomsnittet. Disse midlene kommer i tillegg til realveksten i kommunesektorens inntekter. Bostøtte til bokollektiv Det forventes at kommunene skal bosette flere flytninger som har fått lovlig opphold i Kommunene må ha mulighet til å utnytte boligmassen fleksibelt for å skaffe bolig til flere flytninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen foreslår å utvide bostøtteordningen, slik at det kan gis bostøtte individuelt til personer i bokollektiv ut i fra helse og sosialformål, forutsatt at kommunen har godkjent boligen. Det er foreslått en økning i bevilgningen på 21 mill. kr. til formålet. Gratis kjernetid i barnehage for barn i asylmottak Regjeringen foreslår at det gis gratis kjernetid med 20 timer pr. uke for 2- og 3- åringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor på asylmottak. Det forutsettes at 4- og 5- åringer fortsatt vil få mulighet til ordinær barnehageplass dekket over vertskommunetilskuddet. Regjeringen foreslår en økning i bevillingen på 3,6 mill. kr. for å finansiere tiltaket.

4 Side 4 av 11 Integreringsmottak Regjeringen skal etablere integreringsmottak for personer med beskyttelsesbehov og prøve ut ulike modeller for slike mottak. De første integreringsmottakene skal etableres innen utgangen av Formålet er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltagelse for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn. Det foreslås totalt 5,4 mill. kr. til tiltaket i Midlene bevilges over ulike poster på justis og beredskapsdepartementets budsjett. 2. Kommuneproposisjon Kommuneopplegget 2017 Sterke kommuner er en viktig del av grunnmuren i et godt norsk samfunn. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens (kommuner og fylkeskommuner) samlede inntekter på mellom 3,25 til 4 mrd. kr. i Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3,75 til 4 mrd. kr. I statsbudsjettet for 2017 vil regjeringen komme tilbake med endelige forslag til inntektsrammer. Den varslede inntektsveksten må sees i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter på 2,5 mrd. kr i 2017 knyttet til den demografiske utviklingen, hvor av 2,1 mrd. kr. må finansieres innenfor de frie inntektene. Gitt disse forutsetningene, er anslagene et uttrykk for hva det vil koste å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. I tillegg er det rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektivitetspotensialet i sektoren, vil det kommunale tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektivitetspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektivitetskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kr. i 2017 som kan brukes til styrking av tjenestene, i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Tabellen under viser kommunesektorens (kommuner og fylkeskommuner) handlingsrom med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst. Anslag Regjeringen legger opp til at kommunene får mellom 3,45 og 3,7 mrd. kr av veksten i frie inntekter. Av denne veksten er 300 mill. kr. begrunnet med opptrappingsplanen på rusfeltet.

5 Side 5 av Skatteinntekter På vanlig måte fastsettes skattøret ved behandling i statsbudsjettet for I kommuneproposisjonen for 2016 ble det varslet at kommunene ville få tilbakeført en andel av selskapsskatten fra og med Regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten. Regjeringen vil komme tilbake til dette ved kommuneproposisjonen for Pensjonskostnader Det har de siste årene vært en sterk vekst i pensjonspremiene som kommunene betaler inn til pensjonsordningene. Nivået må sees i sammenheng med høy lønnsvekst, lave rentenivå og behov for å styrke soliditeten i pensjonsordningene. Premieavviket som oppsto i 2015 var betydelig lavere enn amortiseringskostnadene samme år. Dette førte til en reduksjon i det akkumulerte premieavviket i 2015, som ved utgangen av året var på om lag 30 mrd. kr. Størrelsen på det akkumulerte premieavviket i 2015 vil ikke medføre vekst i pensjonskostnadene fra Forventinger til en moderat lønnsvekst i 2016 gir grunn til å tro at veksten i pensjonspremiene vil være lavere i 2016 enn tidligere. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil stramme inn noe på beregningsforutsetningene for regnskapsåret KMD s vurdering er at parameteret for avkastning på pensjonsmidlene bør reduseres ytterligere med 0,1 pst. fra 2016 til Effekten av innstrammingen anslås til om lag 500 mill. kr. i økte pensjonskostnader. I tillegg til effekten av innstrammingen i beregningsforutsetningene, vil også amortiseringskostnadene øke i Denne økningen anslås til 350 mill. kr. KMD s anslag innebærer at vekten i kommunesektorenes samlede pensjonskostnader vil være i størrelses orden 850 mill. kr. i Anslaget for kommunene isolert sett vil være noe lavere. Anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet Skjønnstilskudd KMD fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene etter skjønn. KMD foreslår at den samlende skjønnsrammen blir satt til mill. kr. herav 1,651 kr. til kommunene og 709 mill. kr. til fylkeskommunene. Dette er en reduksjon på 153 mill. kr. sammenlignet med Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet, basisrammen til kommunene settes til mill. kr., dette er en reduksjon på 100 mill. kr sammenlignet med Siden 2011 har om lag 400 mill. kr i skjønnsmidler blitt benyttet til å kompensere kommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i I 2017 innføres nytt inntektssystem, slik at tapskompensasjonen fra 2011 avvikles fra Disse midlene, om lag 400 mill. kr., foreslås omdisponert. For det første foreslås det å flytte 100 mill. kr. fra skjønnsrammen til en ny tilskuddsordning. Denne tilskuddordningen vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. For det andre, ved innføring av nytt inntektssystem i 2017, vil kommuner som har gjort vedtak om sammenslåing kunne få redusert basistilskudd. Kommuner som slår seg sammen i kommunereformperioden er garantert inndelingstilskudd på bakgrunn av

6 Side 6 av 11 inntektssystemet i For å unngå at disse kommunene får en midlertidig reduksjon i rammetilskuddet før sammenslåingen trer i kraft, settes det av 300 mill. kr. av skjønnsmidlene i 2017 til kompensasjon for dette tapet. Kommunesammenslåinger vedtas først i 2017, så omfanget av kommuner som skal kompenseres vil være ukjent ved inngangen til Disse kommunene vil derfor kompenseres i I 2018 og 2019 legges denne kompensasjonen inn i innbyggertilskuddet. Kompensasjonen gis høsten Det ble satt av 50 mill. kr. til en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak til kommuner som søker sammenslåing innen 1. juli Tilskuddsordningen ble utlyst i februar For Troms er skjønnsrammen på 128,6 mill. kr og er uendret fra Veksttilskudd 2017 Veksttilskuddet tildeles i dag kommuner som har en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst høyere enn 1,5 pst. de siste tre årene. En noe lavere befolkningsvekst de siste årene innebærer at færre vil kvalifisere til veksttilskudd i 2017 hvis dagens vekstgrense opprettholdes. Med en uendret vekstgrense vil en samlet bevilgning over veksttilskuddet gå ned med i overkant av 100 mill. kr. fra 2016 til 2017 og antall kommuner som mottar tilskuddet vil reduseres fra 64 til 54. For å opprettholde det samlede tilskuddet på dagens nivå foreslår departementet å justere vekstgrensen til 1,4 pst. For kommunene i Troms er det kun Tromsø kommune som mottar veksttilskudd. Forslaget innebærer en reduksjon i veksttilskuddet for Tromsø kommune på om lag 5 mill. kr. på grunn av nedgang i befolkningsveksten. 3. Nytt inntektssystem for kommunene Forslag til endringer i nytt inntektssystem for kommunene ble sendt på høring før jul Det er kommet inn over 400 høringsuttalelser, hvorav 330 fra kommuner. Det ble inngått en avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i Stortinget 21.april om endringer i nytt inntektssystem. Forslag til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen for 2017 er i tråd med denne avtalen og den retningen som ble skissert i høringsnotatet.

7 Side 7 av Hovedpunkter for de foreslåtte endringene i inntektssystemet Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper ikke lenger samme beløp til alle kommuner. Modellen for gradert basistilskudd er noe moderert i forhold til forslaget i høringsnotatet. Endringer i regionalpolitiske tilskudd, i hovedsak som i høringsutkastet. Tre tilskudd blir til to: Nord-Norge: Nord-Norge- og Namdalstilskuddet + småkommunetilskuddet og Sør-Norge: Distriktstilskudd Sør-Norge + småkommunetilskuddet. Dagens tilskudd videreføres, men målrettes mer mot kommuner med reelle distriktsutfordringer. Større andel fordeles per innbygger, mindre per kommune. Ny, oppdatert kostnadsnøkkel. I hovedsak som i høringsnotatet, men avventer endring av PU-kriteriet. I tillegg noen nye punkter, bl. a, innføring av en ny tilskuddsordning til mellomstore kommuner som slår seg sammen og utgjør et sterkere tyngdepunkt i regionen I tråd med avtalen med Venstre i Stortinget foreslås det ingen endringer i skatteandel eller skatteutjevning nå, men regjeringen kan vurdere dette senere Kompensasjon for smådriftsulemper: basistilskuddet I dag: full kompensasjon for smådriftsulemper 13,2 mill. i basistilskudd til alle kommuner uansett størrelse Små kommuner får mye per innbygger, store får lite per innbygger I dagens system vil kommuner som slår seg sammen på sikt tape tilskuddet I tråd med forslaget i høringsnotatet foreslås det nå å innføre en modell der man skiller mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper der man fortsatt kompenserer fullt ut de smådriftsulempene som ses på som ufrivillige. For å differensiere basistilskuddet benyttes strukturkriteriet som er et mål på bosettingsmønster, uavhengig av kommunegrenser. SSB har oppdatert dette kriteriet med nye tall (2015). Kriteriet måler gjennomsnittlig reiseavstand for innbyggerne i kommunen for å nå innbyggere. I tråd med avtalen som er inngått i Stortinget fastsettes den øvre grenseverdien til 25,4 km i gjennomsnittlig reiseavstand for å nå innbyggere. I modellen for gradert basistilskudd i høringsnotatet var det en gradering mellom fullt basistilskudd og ned til null. Jf. avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre er det lagt inn et minimumsnivå på basistilskuddet ved at basistilskuddet graderes mellom halvt og et fullt basistilskudd. Dvs. at alle kommuner er sikret et halvt basistilskudd, og deretter graderes tilskuddet mellom 0,5 og fullt.

8 Side 8 av 11 Oppsummert endringer i basistilskuddet Alle kommuner får 50 % basistilskudd, deretter graderes tilskuddet for kommuner i tettbygde strøk (kommuner med lave verdier på strukturkriteriet). Kommuner i spredtbygde områder får fortsatt fullt basistilskudd (grensen er 25,4 km for å nå 5000 innbyggere), mens kommuner i tettbygde strøk som velger å være små ("frivillig små") ikke lenger får full kompensasjon for dette Overgangsordning gradert basistilskudd I henhold til avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre heter det at: «Kommuner som vedtar å slå seg sammen med andre i reformperioden skal få videreført basistilskuddet på 2016-nivå gjennom en overgangsordning frem til de mottar inndelingstilskudd som en del av en ny kommune». Kompensasjon for endringer i basistilskuddet vil bli gitt gjennom skjønnstilskuddet. Endelig modell presenteres i statsbudsjettet Inndelingstilskudd vil bli beregnet på grunnlag av inntektssystemet i Ny, oppdatert kostnadsnøkkel Kostnadsnøkkelen (kriteriene og vektingen av disse) bør oppdateres jevnlig for å få en mest mulig riktig omfordeling gjennom utgiftsutjevningen. De foreslåtte endringene i kostnadsnøkkelen i kommuneproposisjonen er en oppfølging av dette (ble sist endret i 2011). Kostnadsnøkkelen innføres som foreslått i høringsnotatet, med ett unntak. Det skal foretas ytterligere utredninger av verdien på kriteriet antall psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. I påvente av dette beholdes vektingen av dette kriteriet uendret i forhold til i dagens delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. Fra og med 2017 vil sektorvektene bli oppdatert årlig med de nyeste tilgjengelige utgiftstallene (fra KOSTRA). I høringsrunden var det støtte til dette, blant annet fra KS. En årlig oppdatering av sektorvektene basert på de faktiske regnskapstallene vil føre til at kostnadsnøkkelen på en bedre måte fanger opp den faktiske fordelingen mellom sektorene, og kostnadsnøkkelen vil dermed kunne gi en mer riktig utjevning enn i dag ved at endringer i kommunesektorens utgifter (i makro) fanges opp raskere enn i dag Regionalpolitiske tilskudd Tre tilskudd blir til to: Nord-Norge: Nord-Norge- og Namdalstilskuddet + småkommunetilskuddet. Nord- Norge- og Namdalstilskudd blir videreført med uendrede satser. Sør-Norge: Distriktstilskudd Sør-Norge + småkommunetilskuddet. Dagens småkommunetilskudd videreføres som et småkommunetillegg innenfor nytt distriktstilskudd Sør-Norge og Nord-Norge. Tilskuddet målrettes mot kommuner med reelle distriktsutfordringer og satsene differensieres ut fra distriktsindeksen. Alle

9 Side 9 av 11 kommuner i Troms har en verdi på distriktsindeksen som er lavere enn grensen for at småkommunetillegget reduseres. Det innføres en ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Ordningen skal også omfatte kommuner som blir fra innbyggere etter sammenslåing. Det er satt av 100 mill. kr. til ordningen i 2017 (200 mill. i 2018). Nærmere kriterier for tildeling og innretning vil regjeringen komme tilbake til i statsbudsjettet for Storbytilskuddet videreføres. Det skal fram mot statsbudsjettet 2017 utredes en modell der tilskuddet tildeles etter flere kriterier enn antall innbyggere. Det skal også vurderes hvordan tilskuddet kan styrke storbyer som rammes av oljeprisfall og omstilling av økonomien (herunder Bergen og Stavanger). Også kommunesammenslåinger og eventuelle endringer i kriteriene for tilskuddet kan føre til at tilskuddet blir utvidet til å omfatte flere kommuner (eks. Kristiansand). Vekstkommunetilskuddet videreføres, men vekstgrensen reduseres fra 1,5 til 1,4 pst. fra 2017.

10 Side 10 av Fordelingsvirkninger av endringer i inntektssystemet Tabellen under viser fordelingsvirkningene av endringer i inntektssystemet for enkeltkommuner. Tallene som vises her er foreløpige, og den endelige fordelingen av rammetilskuddet for 2017 vil ikke foreligge før i statsbudsjettet til høsten. Fordelingsvirkningene er oppgitt i 1000 kr. pr. kommune, basert på innbyggertall per Fordelingsvirkninger nytt inntektssystem Innbyggere pr Anlag frie inntekter 2016 Virkning ny kostnadsnøkkel Virkning gradert basistilskudd Virkning regionalpolitiske tilskudd Virkning INGAR (Inntektsgarantiordning Vekst frie inntekter 2017 (kr 668 pr. innbygger) Samlet anslag vekst frie inntekter 2017 (Sum kolonne ) Prosentvis vekst anslag frie inntekter 2017 i forhold til anslag frie inntekter 2016 kol.1 kol.2 kol. 3 kol. 4 kol. 5 kol. 6 kol. 7 kol. 8 kol Tromsø ,3 % 1903 Harstad ,7 % 1911 Kvæfjord ,1 % 1913 Skånland ,6 % 1917 Ibestad ,7 % 1919 Gratangen ,0 % 1920 Lavangen ,0 % 1922 Bardu ,6 % 1923 Salangen ,7 % 1924 Målselv ,6 % 1925 Sørreisa ,6 % 1926 Dyrøy ,6 % 1927 Tranøy ,2 % 1928 Torsken ,6 % 1929 Berg ,7 % 1931 Lenvik ,8 % 1933 Balsfjord ,0 % 1936 Karlsøy ,9 % 1938 Lyngen ,1 % 1939 Storfjord ,4 % 1940 Kåfjord ,7 % 1941 Skjervøy ,9 % 1942 Nordreisa ,2 % 1943 Kvænangen ,4 % Sum Troms ,4 % Hele landet ,3 % Kolonne 1 viser innbyggertall per Kolonne 2 viser anslag på frie inntekter, etter saldert budsjett Kolonne 3 viser den samlede fordelingsvirkningen av forslaget til ny kostnadsnøkkel for kommunene, ekskl. virkningene av gradert basistilskudd. Fordelingsvirkningene er beregnet på kriteriedata og utgiftsbehov fra Kolonne 4 viser den isolerte effekten av modellen for gradering av basiskriteriet. I sum vil et lavere beløp bli fordelt gjennom basistilskuddet enn i dag, og det resterende beløpet er tilbakeført til alle kommuner med et likt beløp per innbygger. Dette er en illustrasjon av hvordan effektene av forslaget vil bli. Kolonne 5 viser fordelingsvirkningene av forslag til endringer i Distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge- og Namdalstilskuddet og småkommunetilskuddet. I beregningene er det tatt

11 Side 11 av 11 utgangspunkt i de regionalpolitiske tilskuddene i De tre tilskuddene er foreslått samlet i to tilskudd, ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Småkommunetilskuddet videreføres Kolonne 6 viser den isolerte effekten av inntektsgarantiordningen, inkludert finansiering. Kommuner som isolert sett taper mer enn 300 kroner per innbygger, vil få kompensert det de taper ut over denne grenseverdien. Ordningen finansieres med et likt beløp per innbygger for alle kommuner, anslått til 48 kroner per innbygger. Kolonnen gir et anslag på tilskudd gjennom inntektsgarantiordningen, begrenset til endringene i inntektssystemet. Andre forhold, slik som befolkningsendringer, endringer i befolkningssammensetning eller andre kriteriedata, oppgaveendringer og innlemminger, vil påvirke endelig beløp i inntektsgarantiordningen for Dette vil ikke være endelig kjent før i statsbudsjettet til høsten. Kolonne 7 viser anslått vekst i frie inntekter (samlet 3,45 mrd. for landet). Veksten er fordelt med et likt beløp per innbygger (668 kroner per innbygger). Kolonne 8 viser en illustrasjon av førsteårsvirkningen av endringene i inntektssystemet, inkludert inntektsgarantiordningen og anslått vekst i frie inntekter. Det er lagt til grunn en anslått vekst i frie inntekter på 3,45 mrd. kroner, og denne veksten er fordelt med et likt beløp per innbygger (668 kroner per innbygger). Dette gir en illustrasjon av hvordan effekten for den enkelte kommune vil bli i 2017, men hvordan kommunene kommer ut i alt vil i tillegg avhenge av endringer i befolkningstall og øvrige kriteriedata, utgiftsbehovet for kommunene og veksten i de frie inntektene for Stortinget vedtar kommunenes økonomiske rammer i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017, og departementet vil på vanlig måte publisere endelige tall for rammetilskudd og anslag på vekst i frie inntekter for den enkelte kommune i forslag til statsbudsjett for Kolonne 9 viser prosentvis vekst i anslag frie inntekter 2017 i forhold til anslag frie inntekter Kommunene i Troms kommer på landsgjennomsnitt mht. vekst i anslag i frie inntekter for Vi minner om at en del av veksten i frie inntekter er bundet opp i økte demografi og pensjonskostnader. I tillegg er 300 mill. kr. bundet opp i regjeringens opptrapping på rusfeltet på landsbasis. Enkelte kommuner kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet og vil kunne få en strammere økonomi jf. tabellen ovenfor. Fylkesmannen svarer gjerne på spørsmål rettet til kommuneopplegget for 2016 og Med vennlig hilsen Jan- Peder Andreassen kommunaldirektør Espen Nordby saksbehandler