Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for Rissa og Leksvik kommune Høring nytt inntektssystem fra 1. januar 2017 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten bremser, ledigheten stiger Fokus på økt aktivitet og omstilling Økt kommunal gjeldsbyrde 2016 (og trolig årene fremover) vil bli preget av usikkerhet vil kunne slå inn på flere områder. Bl.a. vil skatteinngangen i landet virker inn på ALLE kommuners inntekter via skatteutjevningen 2

3 Hvordan vil det nye inntektssystemet fra 1. januar 2017 påvirke Rissa og Leksvik kommune? Rissa og Leksvik kommune har søkt om sammenslåing fra Kommunene vil få beregnet inndelingstilskuddet med utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Øvrige elementer i det nye inntektssystemet vil gjelde for alle kommuner og blir justert årlig ut fra befolkningsendringer og utvikling skatteinntekter Innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, skatteelementer, veksttilskudd, inntektsgarantiordningen ( INGAR) Derfor viktig å kjenne til regjeringens høringsforslag 3

4 Inntektssystem for de kommuner som vedtar å slå seg sammen innen Rissa og Leksvik kommune har søkt om sammenslåing fra Kommunene vil få beregnet inndelingstilskuddet med utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i I inndelingstilskuddet får da kommunene beholde basiskriteriet ( 13,2mill kr )og eventuelle regionalpolitiske tilskudd de mister som følge av sammenslåingen i 15 år uavkortet etter sammenslåingen, før tilskuddet trappes ned over 5 år. Dette vil gi forutsigbarhet og god tid til omstilling I tillegg gis reformstøtte og dekning av engangskostnader ved sammenslåingen 4

5 Inntektssystemet i overgang til ny kommune Inndelingstilskuddet slår inn fra dato ny kommune er etablert. For de som følger løp 1 -> For de som velger løp 2 -> senest Nytt inntektssystem vil gjelde for alle kommuner fra 1.januar Dvs. alle kommuner må forholde seg til det nye inntektssystem som kommer i 2017, selv om det er gjort vedtak om sammenslåing som gjør at de på et senere tidspunkt vi få inndelingstilskudd (med mindre det kommer noen nytt knyttet til overgangsperioden fram til den nye kommunen er etablert. 5

6 Hva inngår i høringen? I høringsnotatet presenteres forslag til: 1. Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom frivillig og ufrivillige smådriftsulemper 2. Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene 3. Oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet Høringsnotatet viser ingen endelig fordelingsvirkning av nytt inntektssystem. Formål med en høring er å få innspill på retningen og prinsipielle endringer som foreslås 6

7 Inntektssystemet (frie inntekter) Nye forslag Nye forslag Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevning for skatt Regionalpolitiske tilskudd og skjønn Inntektsgaranti 7

8 1. Utgiftsutjevningen 2016 Kommunene er svært ulike i størrelse, geografi, befolkningssammensetning. Dette påvirker behovet for og kostnadene ved å tilby tjenester. Målet med utgiftsutjevningen er å gi kommuner mulighet til å tilby samme likeverdige og gode tjenester. Ulike «kostnadsnøkler» skal fange opp endringer i sammensetning av befolkning, levekår, reiseavstander, og andre strukturelle forhold. Indeks beregnet utgiftsbehov Omfordeling i mill. kr Kommune Osen 1,48 22,8 Snillfjord 1,39 18,5 Roan 1,38 17,8 Agdenes 1,34 28,6 Tydal 1,29 11,7 Leksvik 1,26 44 Os 1,21 20,2 Rennebu 1,18 21,5 Rindal 1,17 16,6 Holtålen 1,15 14,7 Selbu 1,15 29,8 Åfjord 1,14 22,5 Meldal 1,12 22,4 Rissa 1,09 28,8 Bjugn 1,09 19,8 Midtre Gauldal 1,08 25,5 Frøya 1,08 18,7 Hitra 1,07 15,3 Hemne 1,05 9,8 Skaun 1,03 11,1 Røros 1,03 7,4 Oppdal 1,03 8,6 Orkdal 1,02 14 Melhus 1,02 11,8 Ørland 1,01 3,4 Klæbu 1,01 3,5 Malvik 0,98-16,1 Trondheim 0, * 1 er gj.snitt i landet

9 Ny kostnadsnøkkel for kommunene Kriterium Vekt 2015 Vekt forslag Endring Innbyggere 0-1 år 0,55 % 0,56 % 0,01 % Innbyggere 0-2 år 12,68 % 14,45 % 1,77 % Innbyggere 6-15 år 28,80 % 26,59 % -2,21 % Innbyggere år 2,10 % 2,33 % 0,23 % Innbyggere år 9,38 % 11,01 % 1,63 % Innbyggere år 4,53 % 5,49 % 0,96 % Innbyggere år 6,93 % 7,62 % 0,69 % Innbyggere 90 år og over 4,64 % 3,84 % -0,80 % Basiskriteriet 2,26 % 2,44 % 0,18 % Sone 1,32 % 1,01 % -0,31 % Nabo 1,32 % 1,01 % -0,31 % Landbrukskriteriet 0,29 % 0,22 % -0,07 % Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,83 % 0,71 % -0,12 % Flyktninger uten integreringstilskudd 0,47 % 0,76 % 0,29 % Dødelighetskriteriet 4,60 % 4,55 % -0,05 % Barn 0-15 år med enslig forsørger 1,15 % 1,59 % 0,44 % Lavinntektskriteriet 0,62 % 0,99 % 0,37 % Uføre år 0,46 % 0,58 % 0,12 % Opphopningsindeks 1,39 % 0,86 % -0,53 % Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 4,61 % 3,39 % -1,22 % Ikke-gifte 67 år og over 4,37 % 4,55 % 0,18 % Barn 1 år uten kontantstøtte 2,96 % 1,77 % -1,19 % Innbyggere med høyere utdanning 1,88 % 1,94 % 0,06 % Aleneboende år 1,74 % 1,74 % Urbanitetskriteriet 1,77 % -1,77 % Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,09 % -0,09 % SUM 100,00 % 100,00 % 0,00 % + 2,3 % 9

10 Hvorfor er psykisk utviklingshemmede vektet ned i forslaget til nytt inntektssystem? Kriteriet psykisk utviklingshemmede i kostnadsnøkkelen fanger opp at noen kommuner har høye utgifter til å gi pleie- og omsorgstjenester til personer med psykisk utviklingshemming. Kriteriet er vektet ned i den nye kostnadsnøkkelen i tråd med resultatene av statistiske analyser, som viser at kriteriet antall psykisk utviklingshemmede ikke påvirker kommunenes utgifter i så stor grad som vektingen i dagens system tilsier. Reduksjonen slår inn vesentlig for Leksvik kommune som har vesentlig flere PU over 16 år enn landsgj.snittet ( se senere lysark) En reduksjon i vektingen av kriteriet i utgiftsutjevningen vil imidlertid kunne gi økte tilskudd til kommunen gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, gitt dagens ordning. 10

11 Utslag kr per innbygger av revidert kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) Kilde: Tall fra KS 11

12 12 Rissa - Utslag kr per innbygger av revidert kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) Reduksjon på 427 pr innbygger (kr - 2,8 mill.) 2,4 mill kr skyldes endringer innen sektor grunnskole Herav - 1,3 mill: Endring i kriterieverdier og vekting av kriterier Herav - 1,1 mill: Endring som følge av at grunnskolens andel av utgiftene er redusert fra 28 % til 26 % Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

13 13 Rissa - Utslag kr per innbygger av revidert kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) Reduksjon på 427 pr innbygger ( - kr 2,8 mill.) Pr innbygger Totalt Endringer i kriterieverdier og vekting av kriteriene Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern Endringer i de ulike tjenestenes andel av samlede utgifter Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern Folk og samfunn Sum endring Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kilde: KS Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

14 14 Leksvik - Utslag kr per innbygger av revidert kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) Reduksjon på pr innbygger (kr 6,8 mill.) 3,1 mill. kr skyldes hovedsakelig endringer innen sektor pleie og omsorg. Særlig kriteriene for delkostnadsnøkkel innen «Pu over 16 år»» vil imidlertid kunne gi økte tilskudd til kommunen gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester 2,9 mill kr skyldes endringer innen sektor grunnskole Herav - 1,6 mill: Endring i kriterieverdier og vekting av kriterier Herav - 1,3 mill: Endring som følge av at grunnskolens andel av utgiftene er redusert fra 28 % til 26 % Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

15 Leksvik - Utslag kr per innbygger av revidert kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) Reduksjon på pr innbygger (kr 6,8 mill.) Pr innbygger Totalt Endringer i kriterieverdier og vekting av kriteriene Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern Endringer i de ulike tjenestenes andel av samlede utgifter Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern Sum endring Kilde: KS 15

16 2. Regionalpolitiske tilskudd De regionalpolitiske tilskuddene forenkles gjennom: - Ett distriktstilskudd for Sør-Norge og - Ett distriktstilskudd for Nord-Norge. Småkommunetilskuddet videreføres, men knyttes tettere opp til distriktspolitikken ved at satsene på tillegget differensieres i forhold til distriktsindeksen For at tilskuddene skal bli mer rettferdig og nøytralt i forhold til kommunestruktur foreslås det også at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per innbyggere, og mindre per kommune. 16

17 Distriktsindeksen Indeksen er et uttrykk for grad av distriktsutfordringer i en kommune Indikatorer i distriktsindeksen (DI) Geografi (40 %) Demografi (30%) Arbeidsmarked (20%) Levekår (10%) Jevnlig oppdatering av indeksen Indeksverdi opp til 46 gir i dag distriktstilskudd Sør-Norge ( Osen og Roan mottar ikke tilskudd her, men et småkommunetilskudd i stedet) Kommune Distriktsindeks 2014 grunnlag beregning 2016 Distriktsindeks 2015 grunnlag beregning 2017 Roan 19,7 13 Osen 12,7 17 Åfjord 24 23,4 Bjugn 25 24,4 Ørland 34 31,1 Leksvik 39,7 ( kr 3.235) 38,4 Rissa 47 (kr 0) 44,9 17

18 3. Omtale av skatteelementene i inntektssystemet Skatteelementene i inntektssystemet består i hovedsak av tre elementer: Fastsetting av skattens andel av de samlede inntektene, Hvilke skatter som skal tilfalle kommunene og Graden av utjevning av skatteinntekter mellom kommunene. De ulike elementene drøftes i høringsnotatet, men det foreslås ingen endringer i dette høringsnotatet. 18

19 Høringsnotatet viser ingen endelig fordelingsvirkning av nytt inntektssystem. Formål med en høring er å få innspill på retningen og prinsipielle endringer som foreslås Endelig modell vil bli presentert i kommuneproposisjonen 2017 dato 11. mai Merk: Høringsfristen er 1. mars

20 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedlegg Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

21 Hva inngår i basistilskuddet og hvorfor kommer det forslag om endring? Hva ligger i basistilskuddet? Basiskriteriet fanger opp variasjon i kommunenes utgifter til hovedsakelig administrasjon men også grunnskole og helsetjenester. Alle kommuner får med dagens system 13,2 mill kr. Det betyr at små kommuner med få innbyggere får veldig høye tilskudd pr innbygger, mens store kommuner får lave tilskudd pr innbygger. Dagens system innebærer at kommuner som slår seg sammen på sikt får mindre basistilskudd, målt per innbygger. Dagens ordning belønner dermed små kommuner og er ikke et insitament for å gjøres fornuftige endringer i kommunestrukturen. «Dette fører til at kommuner som slår seg sammen over tid taper inntekter. Vi vil gjøre systemet mer nøytralt og fjerne hindringer for kommunesammenslåing. Vi vil derfor skille mellom kommuner som er ufrivillig små på grunn av spredt bosetting og lange avstander, og kommuner som selv velger å være små» ( Kommunalminister Jan Tore Sanner) 21

22 22 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

23 Nytt strukturkriterie Et mål på bosettingmønsteret i kommunene og området rundt I kommuner med korte reiseavstander vil smådriftsulempene i større grad være frivillige enn i kommuner med lange reiseavstander. I høringsforslaget skisseres en modell hvor denne kompensasjonen graderes. Jo større avstand, jo mer er smådriftsulempene å anse som ufrivillig og jo høyere blir kompensasjonen. (Gitt ulik grenseverdier) 23

24 24 Gjennom-snittlig reise-avstand for å nå 5000 innb. Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet grenseverdi lik 25,4 km Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet Grenseverdi lik 16,5 km Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet grenseverdi lik 13,3 km Kommune km 1000 kr kr pr innb 1000 kr kr pr innb 1000 kr kr pr innb 441 Os 16, Meldal 11, Ørland 7, Klæbu 5, Oppdal 5, Bjugn 11, Røros 9, Rindal 19, Selbu 15, Hemne Skaun 6, Rissa 13, Orkdal 4, Midtre Gauldal 14, Malvik 3, Rennebu 21, Leksvik 20, Frøya 19, Melhus Hitra 22, Trondheim 1, Snillfjord 31, Agdenes Åfjord 31, Roan 51, Osen 47, Holtålen 26, Tydal 42, Kilde: KS

25 25 Finansieringsopplegg fra staten Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

26 26 Støtte fra staten Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

27 27 Småkommunetilskudd Kommune Innbyggere Pr Beløp i 1000 kr Beløp pr innbygger Kommuner med færre enn innbyggere Skatteinntekter lavere enn 120 % av landsgjennomsnittet Sats småkommunetilskudd 5,475 mill. kr per kommune uavhengig av innbyggertall Roan Snillfjord Osen Agdenes Holtålen Os Rindal Rennebu For at tilskuddene skal bli mer rettferdig og nøytralt i forhold til kommunestruktur vil det komme forslag på at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per innbyggere, og mindre per kommune. Småkommunetilskuddet foreslås tettere knyttet opp til distriktspolitikken, ved at satsene på tillegget differensieres i forhold til distriktsindeksen. 90 % av kommunene i Sør-Norge vil kunne få lavere tilskudd om tilskuddet innlemmes (KS) Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

28 28 Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet i inntektssystemet kompenserer sammenslåtte kommuner for en reduksjon i rammetilskuddet som følge av sammenslåingen. Kommunene gis full kompensasjon for tap av basistilskuddet, som er et fast beløp per kommune (13,2 mill. kr i 2016), og netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Den nye kommunen mottar fullt inndelingstilskudd i 15 år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år. Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

29 Delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg Kriterium Vekt Endr. Innbyggere 0-66 år 0, (0,0696) Innbyggere år 0, (0,0008) Innbyggere år 0, (0,004) Innbyggere 90 år og over 0, (0,0322) Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0, (0,0425) Ikke-gifte 67 år og over 0, (0,0018) Dødelighetskriteriet 0, (0.0018) Sone 0, (0,0005) Nabo 0, (0,0005) Basiskriteriet 0, (0,0063) Sum 1,

30 Delkostnadsnøkkel for barnevern Kriterium Vekt Endr. Justert! Barn 0-15 år med enslig forsørger 0, (0,0532) Personer med lav inntekt 0, (0,0651) Innbyggere 0-22 år 0, ( 0,1184) Sum 1,

31 Forslag til ny delkostnadsnøkkel for barnehage Kriterium Vekt Endr Barn 2-5 år 0, (0.076) Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1042) (0,076) Utdanningsnivå 0,1142 (0) Sum 1,0000 Alternativ delkostnadsnøkkel: Kriterium Vekt Barn 1-5 år 0,8093 Antall heltidsansatte år 0,1907 Sum 1,

32 Delkostnadsnøkkel for grunnskole Kriterium Vekt Endr. Fjernet! Innbyggere 6-15 år 0, (0,0166) Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0, (0,0013) Sone 0, (0,0067) Nabo 0, (0,0067) Basiskriteriet 0, (0,0013) Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0032 Sum 1,

33 Delkostnadsnøkkel for helse Kriterium Vekt Endr. Justert! Ny! Innbyggere 0-22 år 0, (0,0634) Innbyggere år 0, (0,147) Innbyggere over 67 år 0, (0,2911) Dødelighetskriteriet 0,0546 Sone 0, (0,0194) Nabo 0, (0,0194) Basiskriteriet 0, (0,0127) Sum 1,

34 Delkostnadsnøkkel for sosialhjelp Fjernet! Ny! Kriterium Vekt Endr. Urbanitetskriteriet 0, Aleneboende år 0,3371 +(0,3371) Innbyggere år 0, (0,0636) Opphopningsindeks 0, (0,1135) Flyktninger uten integreringstilskudd 0, (0,0511) Uføre år 0, (0,0202) Sum 1,

35 Splitting av kostnadsnøkkel for administrasjon, landbruk og miljø Forslag på egen ny delkostnadsnøkkel landbruk Kriterium Vekt Endr. Antall jordbruksbedrifter i kommunene 0,6790 Antall landbrukseiendommer i kommunene 0,2760 Kommunal areal 0,0450 Sum 1,0000 Forslag på ny delkostnadsnøkkel administrasjon og miljø Kriterium Vekt Endr. Antall innbyggere i alt 0, (0,0307) Basiskriteriet 0, ( 0,0003) Landbrukskriteriet 0,0310 Sum 1,