Strategikonferanse Buskerud. Rune Bye, 26. januar 2016

Transkript

1 Strategikonferanse Buskerud Rune Bye, 26. januar 2016

2 Høringsnotat fra kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles mellom frivillig og ufrivillige smådriftsulemper Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene Oppsummering av skatteelementene i inntektssystemet

3 Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Jf. Nord-Norge-tilskuddet, småkommunetilskudd (regionaltilskuddet), tilskudd Namdalskommunene, distriktstilskudd Sør-Norge og deler av skjønnet Tilfører kommunesektoren inntekter Viktig supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller

4 Inntektssystemet for kommunene 2016 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetilskudd 124 mrd. kr mill.kr 1 612mill.kr 409 mill.kr 964 mill.kr Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Storbytilskudd 460 mill.kr 117,6 mrd.kr 441 mill.kr Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling 790 mill. kr Likt innbyggertilskudd, kr per innb.

5 Endringer i utgiftsutjevningen (utenom strukturkriteriet)

6 Utgiftsutjevningen Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Strukturelle kriterier Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr Gjennomsnitt Kommune A Kommune B

7 Kostnadsnøkler innen disse tjenesteområdene: Samlet utgiftsnivå for disse sektorene er for 2016 fastsatt til i alt 249,6 mrd. kroner

8 Kostnadsnøklene i inntektssystemet hva endres? Tjenesteområdene som omfattes av utgiftsutjevningen Landbruk som eget delkostnadsområde Kommunale veier?

9 De enkelte delkostandsnøklene - pleie og omsorg Innbyggere 0-66 år og basiskriteriet vektet opp Innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil også berøre toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

10 Pleie og omsorg Kriterieendringer (kroner per innbygger)

11 Delkostnadsnøkkel sosiale tjenester Urbanitetskriteriet erstattes av aleneboende år, med litt lavere vekt. Dette gjør også at øvrige kriterier endrer vekt: Opphopningsindeks vektes ned fra 0,28 til 0,17 Opphopningsindeksen består av antall skilte, ledige og fattige Innbyggere år, Flyktninger uten integreringstilskudd og Uføre vektes opp

12 Sosiale tjenester Kriterieendringer (kroner per innbygger)

13 Men det skjer også en revekting av delkostnadsnøklene (ut fra hvor mye som er brukt til tjenesteområdene i regnskapet for 2014) Vekt i dagens kostnadsnøkkel Vekt i ny kostnadsnøkkel Pleie og omsorg 33,0 % 34,8 % Grunnskole 28,8 % 25,9 % Barnehage 16,4 % 17,0 % Administrasjon, miljø og landbruk 9,3 % 8,4 % Sosialtjenester 5,0 % 5,2 % Kommunehelsetjenester 4,2 % 4,9 % Barnevern 3,2 % 3,9 % Når en delkostnadsnøkkel vektes ned vil kommunene med indeks >1 få lavere utgiftsutjevning, og kommunene med indeks < 1 får lavere trekk. At en delkostnadsnøkkel får høyere vekt betyr at kommunene med indeks > 1 får høyere utgiftsutjevning, og kommunene med indeks < 1 får høyere trekk

14 Utslag endret vekting av delkostn.nøklene (kroner per innbygger)

15 Samlet utslag av endringer i inntektssystemet

16 Buskerud utslag kr per innbygger av revidert kostnadsnøkkel 18

17 Nytt strukturkriterium KMD foreslår et nytt strukturkriterium, der kommuner som har smådriftsulempene som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i den delen av tilskuddet som knyttes til det såkalte basiskriteriet. 19

18 Hva er et strukturkriterium? Kriteriet skal være er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og området rundt. Kriteriet måler hvor mange km må man reise for å treffe innbyggere. Kommunene deles opp i grunnkretser Alle innbyggere i en grunnkrets flyttes så til det det stedet i sin grunnkrets hvor det bor flest personer Så ser man på hvor langt innbyggerne i en grunnkrets må reise for å møte minst innbyggere korteste veier innenfor og utenfor egen kommune (vei og rutenett, tillegg hvis behov for ferge) Kommunens strukturkriterium er gjennomsnittet for alle grunnkretsene i kommunen (innbyggervektet)

19 Hva er et strukturkriterium? Kommuner med spredt bosetting og store avstander for å møte andre personer får en høyere verdi på kriteriet enn tettbygde kommuner med små avstander og mange innbyggere Utfordring - For mange kommuner måler kriteriet spredtbygdhet innenfor egen kommune, og ikke om man er ufrivillig eller frivillig liten

20

21 Høring IS gradert basistilskudd Kommuner som har fullt nivå på basistilskudd Grenseverdi 25,4 km 108 kommuner

22 Høring IS gradert basistilskudd Kommuner som har fullt nivå på basistilskudd ved de to alternativene, henholdsvis 108 og 175 kommuner Grenseverdi 25,4 km Grenseverdi 16,6 km 108 kommuner 67 flere kommuner

23 Høring IS gradert basistilskudd Kommuner som har fullt nivå på basistilskudd ved de tre alternativene, henholdsvis 108, 175 og 207 kommuner Grenseverdi 25,4 km Grenseverdi 16,6 km Grenseverdi 13,5 km 108 kommuner 67 flere kommuner ytterligere 32 kommuner

24 Kroner per innbygger Kommuner med innbyggere netto utslag ved bruk av differensiert basis (grense 25,4 km), kroner per innb Innbyggere i kommunen 26

25 Kroner per innbygger Kommuner med innbyggere netto utslag ved bruk av differensiert basis (grense 25,4 km), kroner per innb Innbyggere i kommunen 27

26 Strukturkriteriet for Buskerud 28

27 Strukturkriterium grenseverdi 25,4 basistilskudd (1000 kroner) 29

28 Buskerud netto utslag av strukturkriteriet ved 25,4 km kr per innbygger 30

29 Strukturkriterium netto virkning tre alternativ (1000 kroner) Nettovirkning Kommune 25,4 km 16,5 km 13,3 km 0602 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvd

30 Nytt strukturkriterium Gir store omfordelingsvirkninger mellom kommunene a) kommuner som antas å være utenfor hovedmålgruppen frivillige eller ufrivillige små. b) Men også slik f.eks. at alle kommuner med innbyggere mellom taper på forslaget, mens de største kommunene kommer best ut. Sett i lys av dette kan det å være behov for å arbeide mer med operasjonaliseringen av strukturkriteriet For eksempel at strukturkriteriet kun benyttes til differensiering av basistilskuddet for kommuner hvor en ønsker å skille mellom ufrivillige og frivillige kostnadsulemper, mens kommuner over denne størrelse får beregnet basistilskudd som i dag 32

31 Regionalpolitiske tilskudd

32 Forslag endringer i regionalpolitiske tilskudd Småkommunetilskudd, Nord-Norge og Namdalen tilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås i høringsnotatet samlet i 2 nye tilskudd: Nord-Norge og Namdalen tilskuddet videreføres og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord- Norgetilskudd. Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de to tilskuddene; Nord-Norgetilskuddet og Sør- Norgetilskuddet. Satsene på småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (indeks for grad av distriktsutfordringer), slik at tilskuddet graderes på samme måte som satsene innenfor dagens Distriktstilskudd Sør-Norge. Det blir gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger.

33 Distriktsindeks kommuner med under innbyggere Kommune Innbyggere Distriktsindeks 2016 FLÅ HEMSEDAL KRØDSHERAD FLESBERG ROLLAG NORE OG UVDAL Kommuner med distriktsindeks 47, kan miste hele småkommunetilskuddet. Kommuner med indeks 35 er de som har høyest distriktstilskuddsatser i dag. 35

34 Eksempler på hvordan nytt småkommunetillegg kan påvirke kommunenes rammetilskudd Småkommunetilskuddet gis i dag med likt beløp per kommune til kommuner med under innbyggere (Forhøyet sats i Nord- Troms og Finnmark) Høringsforslaget inneholder ikke forslag til konkrete satser, men KS har laget tre eksempler for å illustrere mulige virkninger Eksempel a): Småkommunetilskudd erstattes av distriktstilskudd, samme satser som dagens distriktstilskudd Sør-Norge. Eksempel b): Som alternativ A, men med et eget småkommunetillegg på inntil 1 mill. kroner. Eksempel c): Som alternativ A, men med småkommunetillegg differensiert etter distriktsindeks. 36

35 Eksempler på hvordan nytt småkommunetillegg kan påvirke kommunenes rammetilskudd (forts.) Samlet sett gir hvert av disse eksemplene mill. kroner i lavere småkommunetilskudd. Denne reduksjonen er ikke refordelt da det er usikkerhet knyttet til dette. Det er videre i høringsnotatet ikke sagt noe om nivået på samlede regionalpolitiske tilskudd. 37

36 Utslag av eksemplene (i 1000 kroner) Kommune Dagens småkommunetilskudd (2016) Alternativ A - småkommunetilskudd etter distriktsindeks Alternativ B - ekstra småkommunetillegg Alternativ C - ekstra småkommunetilskudd gradert etter distriktsindeks FLÅ HEMSEDAL KRØDSHERAD FLESBERG ROLLAG NORE OG UVDAL

37 Distriktstilskudd Sør-Norge Distriktstilskudd Sør-Norge gis i dag til kommuner med over innbyggere med distriktsindeks lavere enn 47, skatteinntekter per innbygger under 120 pst av landsgjennomsnittet. Kommunene deles inn i 5 kategorier ut fra nivået på sin distriktsindeks, der kommunene med lavest distriktsindeks (størst distriktsutfordringer) får høyeste tilskuddssatser per kommune og per innbygger. Ingen konkrete forslag til endringer av satsene, men varsles at det vil bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger. KS har laget et eksempel der tilskudd per kommune er halvert i alle 5 kategorier. Frigjort beløp refordeles per innbygger, slik at samlet tilskuddsramme er uendret 39

38 Eksempel distriktstilskudd (i 1000 kroner) Knr Kommune Dagens distriktstilskudd Sør-Norge (2016) Eksempel- halvering av tilskuddet per kommune og økt tilskudd per innbygger 616 NES GOL ÅL

39 Eksempel på beregning av inndelingstilskudd

40 Forslaget til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet Grenseverdi strukturkriterium 25,4 Kommune Folketall Dagens utgiftsutjevning Rev utgiftsutjevning Rev utgiftsutjevning med GH 2016 herav basistilskudd før strukturkriterium herav basistilskudd strukturkriterium herav basistilskudd 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr RINGERIKE HOLE JEVNAKER SUM Endring sammenlignet med GH

41 Hva endres ved kommunesammenslåing? Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd: Ny kommune Sum for hva kommunene alene får i nytt inntektsystem Endring ved sammeslåing Basistilskudd ny kommune Opphopningskriteriet Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør Norge Nord-Norge tilskudd Veksttilskudd Inntektsutjevning Endringer i inntektssystem (fast)

42 Inndelingstilskudd og engangskostnader Inndelingstilskudd Vedtak om sammenslåing før Senere vedtak om sammenslåing Basistilskudd ny kommune Småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge og Nord-Norge tilskudd Inndelingstilskudd Tilskudd engangskostnader og reformstøtte Vedtak om sammenslåing før Ordinære regler Engangstilskudd og reformstøtte

43 Hvordan påvirker dette rammetilskuddet? (engangstilskudd ikke inkludert) Mulige økonomiske konsekvenser av å fatte vedtak om sammenslåing før , 1000 kr År 1-15: År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 og utover Endringer i inntektssystem (fast) Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved å slå seg sammen Eventuelle økonomiske konsekvenser av å fatte vedtak om sammenslåing senere (ordinære retningslinjer for inndelingstilskudd), 1000 kr År 1-15: År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 og utover Endringer i inntektssystem (fast) Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved å slå seg sammen

44 Skatt og inntektsutjevning 46

45 Høringsnotatet skatt og skatteutjevning Det gis en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevningen. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Høringsnotatet slår fast at ny selskapsskatt skal være en del av skatteutjevningen 47

46 Høringsnotatet skatt og skatteutjevning (forts) Målet om lokal forankring av skatteinntektene kan bidra til å styrke det lokale selvstyre og bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Av hensyn til lokal forankring er kommunal beskatningsrett viktig og en vesentlig andel av kommunesektorens inntekter bør derfor komme i form av høy skatteandel. Det er imidlertid betydelige forskjeller i kommunenes skatteinntekter og skattegrunnlag. I tillegg er det knyttet betydelig usikkerhet til skatteinntektene. Hensynet til utjevning/fordeling og forutsigbarhet er viktig i forhold til både den lokale og nasjonale stabiliseringspolitikk og trekker derfor i retning av en lavere skatteandel. 48

47 Dagens inntektsutjevning (skatt på inntekt og formue inkl. naturressursskatt) Skatt per innbygger i pst av landsgjennomsnitt % 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Trekk finansiering tilleggskomp. 35% 60% Uendret? Høyere? Kommune A Kommune B Kommune C = Nord-Odal

48 Andre saker Kommuner som fikk større reduksjoner i sitt rammetilskudd ved forrige revisjon av inntektssystemet fikk et skjønnstilskudd som delvis kompensasjon ligger fast til neste revisjon av inntektssyst. I alt 396,6 mill kr Skjønn - Kommune endringer i IS DRAMMEN - KONGSBERG RINGERIKE - HOLE - FLÅ 400 NES - GOL - HEMSEDAL - ÅL - HOL 700 SIGDAL 400 KRØDSHERAD 900 MODUM ØVRE EIKER - NEDRE EIKER - LIER RØYKEN - HURUM 500 FLESBERG - ROLLAG 800 NORE OG UVDAL - 50

49 Takk for meg

50 Buskerud illustrasjon av utslag ny kostnadsnøkkel og bruk av strukturkriteriet grenseverdi 25,4 km 52

51 Buskerud - netto omfordeling ved bruk av strukturkriteriet 0602 Drammen 1, Kongsberg 3, Ringerike 5, Hole 6, Flå 29, Nes 12, Gol 8, Hemsedal 22, Ål 12, Hol 14, Sigdal 19, Krødsherad 18, Modum 4, Øvre Eiker 3, Nedre Eiker 2, Lier 3, Røyken 3, Hurum 6, Flesberg 16, Rollag 26, Nore og Uvdal 30,

52 Knr. Buskerud - utslag ny kostnadsnøkkel og bruk av strukturkriteriet grenseverdi 25,4 km Kommune Utslag ny Revidert kostnadsnøkkel. Bruk av Samlet utslag ny nøkkel kostnads- strukturkriterium ved beregning av og strukturkriterium nøkkel basis (grenseverdi 25,4 km) 1000 kr kr per innb 1000 kr kr per innb 1000 kr kr per innb 0602 DRAMMEN KONGSBERG RINGERIKE HOLE FLÅ NES GOL HEMSEDAL ÅL HOL SIGDAL KRØDSHERAD MODUM ØVRE EIKER NEDRE EIKER LIER RØYKEN HURUM FLESBERG ROLLAG NORE OG UVDAL

53 Utslag endringer i utgiftsutjevningen (kroner per innbygger)

54 Strukturkriterium alternativ modell netto (1000 kroner) Nettovirkning 25,4 km 16,5 km 13,3 km 0602 Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal