Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Transkript

1 Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell

2 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter Kommuneopplegget for 2019 RNB 2018 Aktuell kommunaløkonomisk dokumentasjon 2

3 «Status» fra 2017 korrigerte frie inntekter Kommune Ekskl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. og fordel DA Sone arbeidsgiveravgift Porsgrunn I Skien I Notodden I Siljan I Bamble I Kragerø I Drangedal Nome Bø I Sauherad I Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Telemark Sone I: 14,1 % Sone 2: 10,6 % 3

4 Kommuneopplegget 2019 Vekst i samlede inntekter 1-2 mrd. kr. Anslaget for veksten i samlede inntekter er lavere enn veksten i frie inntekter. Dette skyldes at kommunesektoren i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018 er foreslått tildelt om lag 2,4 mrd. kr som følge av vekst i oppdrettsnæringen. Dette er engangsinntekter og bidrar dermed til lavere vekst fra 2018 til Vekst i frie inntekter 2,6-3,2 mrd. kr Kommuner 2,6-3,2 mrd. kr Fylkeskommuner -0,1-0,1 mrd. kr Økt handlingsrom (reell realvekst) Mrd. kr Vekst i frie inntekter 2,6-3,2 - Merkostnader demografi (=2,5-0,5-0,4) 1,6 - Merkostnader pensjon 0,65 - Satsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3 Økt handlingsrom (reell vekst) 0,1-0,7 + Effektiviseringskrav på 0,5 % 1,2 4

5 Satsinger innenfor veksten i frie inntekter 2019 (fordeling basert på kostnadsnøkkel 2018) Opptrappingsplanen for Opptrappingsplan for rusfeltet habilitering og rehabilitering Totalt I makro 1000 kr Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Telemark

6 Effektivisering Regjeringen ønsker å synliggjøre effektivitetspotensiale som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å effektivisere med 0,5 prosent, tilsvarer det 1,2 mrd. kr i 2019 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Statlige virksomheter er pålagt en effektivisering på 0,7 prosent i 2018 SØF har laget et anslag for effektiviteten innenfor barnehage, grunnskole og omsorgstjenestene for den enkelte kommune. Analysene viser at det samlede effektiviseringspotensialet innen disse tre sektorene kan anslås til om lag 13 prosent. 6

7 Effektivisering, Telemark Dersom en kommune får verdien 70 innenfor et tjenesteområde, tilsier dette at kommunen er 30 prosentpoeng mindre effektiv enn den mest effektive kommunen Kommune Barnehage Grunnskole Pleie og Pleie og Endring Samlet Barnehage Grunnskole Samlet omsorg omsorg Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje

8 Demografikostnader 2018 En oppdatert beregning basert på den faktiske befolkningsutviklingen i 2017 anslår de samlede merutgiftene (demografikostnadene) for kommunesektoren i 2018 til å bli 1,7 mrd. kr, dvs. 1,0 mrd. kr lavere enn anslaget i 2017 (i kommmunepropen 2018). Demografikostnader 2018, kommunesektoren Framskriving 2017 (MMMM) Endelige innbyggertall 2017 Mer-/mindreutgift Mer-/mindreutgift % endring 2018 (mill. kr) % endring 2018 (mill. kr)* 0-5 år 0, , år 0, , år 0, , år 3, , år 0, , år og eldre 1, ,2 29 Sum 1, , *):Hvorav 1,4 mrd. kr belaster de frie inntektene Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et utrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. 8

9 Demografikostnader 2019 TBU estimerer at den demografiske utviklingen i 2018 (framskrivingsalternativ MMML) vil medføre merutgifter (demografikostnader) for kommunesektoren på om lag 2,0 mrd kr i Av dette kan merutgiftene som må finansieres av de frie inntektene, anslås til om lag 1,6 mrd. kr i SSB kommer til å publisere nye framskrivinger i juni I etterkant av dette vil utvalget utarbeide et oppdatert anslag for hvordan den demografiske utviklingen påvirker kommunesektorens utgifter i Flere barn i grunnskolealder og flere eldre vil trekke i retning av økte utgifter for kommunene i Demografikostnader 2019, kommunesektoren Personer % Demografikostnader (mill. Kr) Herav frie inntekter (mill. kr) 0-5 år 554 0, år , år , år , år , år og eldre 730 1, Sum ,

10 Demografikostnader 2019 (alt. MMML), Telemark Demografikostnader 2019, kommunesektoren Personer % Demografikostnader (mill. kr) Herav kommunene Herav fylkeskommunen 0-5 år -65-0,6-17,2-17,1-0, år 61 0,3 9,9 9,4 0, år -45 0,0-40,5-1,4-39, år 523 2,4 30,7 29,6 1, år 75 1,1 14,2 14,0 0,1 90 år og eldre 22 1,2 7,9 7,9 0,0 Sum 571 0,3 5,0 42,5-37,5 Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er et utrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. 10

11 Demografikostnader (alt MMML), Telemark (kommunene) år år år år år år og eldre Totalt år år og eldre (frie inntekter) 0-5 år år år år år år og eldre Sum år år og eldre

12 Inntektssystemet Revidert distriktsindeks og regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet Dagens metode for beregning av distriktsindeksen videreføres Bruken av den reviderte distriktsindeksen i inntektssystemet vurderes fram mot kommuneproposisjonen for 2020 Rus og psykisk helse i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet Departementet vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt PU-kriteriet Departementet vil arbeide videre med problemstillingen fram mot neste helhetlige revisjon av kostnadsnøkkelen Beregning av samlet utgiftsbehov for kommunene Departementet foreslår at samlet utgiftsbehov for kommunene fra og med 2019 beregnes på bakgrunn av konsernregnskapstall og ikke på grunnlag av kommunekassetall Kommunereformen og inntektssystemet Bosettingskriteriene sone og nabo videreføres Inndelingstilskuddet videreføres 12

13 Anslag regionalpolitiske tilskudd 2019 Distriktstilskudd Sør-Norge Distriktstilskudd Sør-Norge - (over innb.) småkommunetillegg Vekstkommunetilskudd Anslag Anslag Anslag Kommune DI 2016 DI Endring Endring Endring Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Telemark

14 Anslag regionalpolitiske tilskudd med bruk av revidert distriktsindeks Distriktstilskudd Sør-Norge (over innb.) Distriktstilskudd Sør-Norge - småkommunetillegg DI 2017 Anslag Anslag Kommune DI 2016 (revidert) Endring Endring Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje Telemark

15 RNB 2018 Nedjustering av skatteanslaget med 0,450 mrd. kr, hvorav 0,343 mrd. kr på kommunene (nominell vekst på 1,0 istedenfor 1,3 %) Lavere lønnsvekst Deflator uendret på 2,6 % Lønnsvekstanslaget nedjustert fra 3,0 til 2,8 % Høyere prisvekst på varer og tjenester, i hovedsak økte energipriser Reell nedgang i de frie inntektene på 2,6 mrd. kr (NB2018 anslo en reduksjon på 0,2 mrd. kr) Nedgangen i frie inntekter må ses i sammenheng med at de ekstra skatteinntektene i 2017 ikke videreføres, samt nedjusteringen av skatteanslaget for 2018 med knapt 0,5 mrd. kr. Som følge av økte skatteinntekter i 2017 går kommunesektoren inn i 2018 med et høyt inntektsnivå. Øremerkede tilskudd øker med 2,8 mrd. kr, hvorav 2,4 mrd. kr er vederlag til kommunesektoren for tildeling av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen. Lavere demografikostnader (basert på endelige innbyggertall for 2017) Fra 2,7 til 1,7 mrd. kr. 15

16 Oppdatert skatteanslag (fra 1,3 til 1,0 %) effekt på frie inntekter Oppdatert skatteanslag (fra 1,3-1,0 %) Porsgrunn Skien Notodden -774 Siljan -144 Bamble -869 Kragerø -641 Drangedal -249 Nome -403 Bø -394 Sauherad -266 Tinn -389 Hjartdal -99 Seljord -181 Kviteseid -147 Nissedal -93 Fyresdal -81 Tokke -153 Vinje -266 Telemark Landet

17 Skatteinngangen 2018 (etter april) Skatteinngangen for (primær-)kommunene for perioden januar-april var på 48,227 mrd. kr, dvs. 4,6 prosent høyere enn samme periode i Etter mars var skatteveksten på 3,9 prosent. For april isolert var skatteveksten på 29,5 prosent. Fra staten er inngangen på årsbasis etter RNB2018 anslått til 1,0 prosent. Kommunenes skatteinntekter 2018 %-vis endr månedlig 2018 månedlig 2017 akkumulert 2018 akkumulert 2017 månedlig akkumulert Januar ,91 4,91 Februar ,02 4,59 Mars ,42 3,93 April ,44 4,61 Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Skatteinngang 2018 %-vis endring Anslag NB ,3 % Anslag RNB ,0 % 17

18 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Skatteinngangen ,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Akkumulert skattevekst 2017, % 9,6 9,8 6,9 6,4 3,9 3,7 3,9 3,9 4,4 4,5 4,0 4,0 Skatteinngang 2017 %-vis endring Anslag NB ,5 % Anslag RNB ,0 % Anslag NB ,3 % Endelig ,5 % 18