SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger: Regjeringen la 11. mai fram kommuneproposisjonen for Nytt inntektssystem er en del av proposisjonen. Kommuneopplegget for 2017 Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3 ¾ og 4 mrd. kr. Inntektsveksten forutsetter å dekke følgende økte kostnader: Frie inntekter Demografikostnader Pensjonskostnader Opptrappingsplan rus Økt handlingsrom 3 ¾ - 4 mrd. kr 2,1 mrd. kr 0,85 mrd. kr 0,3 mrd. kr ½- 3/4 mrd. kr Det anslås at kommunesektoren kan få merutgifter i 2017 på om lag 2,5 mrd. kr knyttet til den demografiske utviklingen, hvorav 2,1 mrd. kr må finansieres innenfor de frie inntektene. Veksten i pensjonskostnader vil være i størrelsesorden 850 mill. kr utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Anslagene er svært usikre. Av veksten i frie inntekter er 300 mill. kr begrunnet med opptrappingsplanen på rusfeltet. Avhengig av det økonomiske handlingsrommet vil det fram mot statsbudsjettet vurderes om deler av veksten skal begrunnes med satsing på habilitering og rehabilitering. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunen får 0,3 mrd. kr av den foreslåtte veksten i frie inntekter.

2 Veksttilskudd Veksttilskudd tildeles til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst høyere enn 1,4 % de tre siste åra (mot tidligere 1,5 %). Krisepakke til Sør- og Vestlandet Det foreslås et engangstilskudd på 250 mill. kr til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg til kommuner på Sør- og Vestlandet med høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet Tapskompensasjon Ved forrige revisjon av inntektssystemet i 2011 fikk kommuner som tapte mest på omleggingen et årlig skjønnstilskudd som skulle ligge fast til neste revisjon av inntektssystemet. Når inntektssystemet nå revideres, legges det opp til at dette tapsskjønnet avvikles fra Til sammen 154 kommuner har mottatt denne kompensasjonen. Innlemming av øremerkede tilskudd Regjeringen foreslår at tilskuddet til frivilligsentraler innlemmes i kommunenes rammetilskudd fra Også to ulike tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid innlemmes i rammetilskuddet. Andre saker Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Det legges opp til å innføre aktivitetsplikt til mottakere av økonomisk stønad under 30 år i første omgang. Regjeringen vil fremme nytt lovforslag om dette, og saken vil bli fulgt opp i statsbudsjettet for 2017 med sikte på gjennomføring fra 1. januar Investeringstilskudd omsorgsboliger Regjeringen vil foreslå å endre dagens investeringstilskudd, slik at det fra 2019 utelukkende gis investeringstilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i 2017 og Øyeblikkelig hjelp rus og psykiatri Regjeringen vil innføre kommunal plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold for mennesker med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer fra Rammene for innføringen av ordningen vil bli nærmere omtalt i statsbudsjettet for 2017, herunder beløp som skal overføres fra helseforetakene til kommunene og fordeling av midlene på kommunene. Inntektssystemet Regjeringspartiene legger fram forslag til endringer i inntektssystemet. Forslaget bygger på avtale inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre 21. april Nytt inntektssystem for kommunene vil innføres fra og med 2017.

3 I sak 4/16 avga kommunestyret i Modum høringsuttalelse til inntektssystemet. I det følgende kommenteres punktene i forslag til inntektssystem etter samme mal som Modums høringsuttalelse: 1. Utgiftsutjevning - kostnadsnøkler Modums uttalelse: Modum kommune anbefaler den alternative modellen med bruk av antall heltidsansatte i stedet for utdanningsnivå i kostnadsnøkkelen for barnehage. Dette begrunnes med at denne modellen vil ha større legitimitet blant kommunene. Det samsvarer også bedre med de politiske prioriteringer som nylig er gjort innen barnehageområdet. Alle kostnadsnøkler for utgiftsutjevning er gjennomgått og oppdatert. Blant høringsinstansene som hadde merknad til delkostnadsnøkkelen for barnehage var det en noe høyere andel som ønsket departementets alternative modell enn andelen som støttet dagens nøkkel. På grunn av at dagens modell har best forklaringskraft, foreslår departementet at dagens modell (med utdanningsnivå som ett av kriteriene) videreføres. Departementet skal i henhold til avtalen med Venstre foreta en ytterligere utredning av verdien på kriteriet for psykisk utviklingshemmede. I påvente av dette beholdes vektingen av dette kriteriet uendret i forhold til dagens nøkkel. For øvrig innføres ny kostnadsnøkkel som foreslått i høringsnotatet. Departementet skal foreta en ytterligere utredning om kommunale veier kan inkluderes i kostnadsnøkkelen. Det skal også jobbes videre med nøkkelen for sosialhjelp, og blant annet vurdere om den kan fange opp utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Departementet foreslår at vektingen av de ulike delkostnadsnøklene oppdateres årlig fra Basistilskudd Modums uttalelse: Skisserte modell for endring av basistilskudd gir betydelige omfordelingsvirkninger ut over det som er formålet med endringene. Modellen bør revurderes. Det foreslås en justert modell for gradert basistilskudd. Hovedprinsippene i modellen er beholdt, men fordelingsvirkningene er mindre enn i den opprinnelige modellen. Med denne modellen for gradert basistilskudd sikres alle kommuner minimum 50 % av fullt basistilskudd, mens tilskudd mellom 50 og 100 % av fullt basistilskudd graderes ut fra strukturkriteriet. Kommuner som har så store avstander at de er ufrivillig små vil fortsatt få fullt basistilskudd. Grenseverdien er satt til 25,4 km. Som en del av avtalen mellom Venstre og regjeringspartiene innføres en ny regionalpolitisk tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Ordningen skal omfatte kommuner som blir fra innbyggere etter sammenslåing. 3. Regionalpolitiske tilskudd Modums uttalelse: Omfanget av regionalpolitiske tilskudd bør konkretiseres og sees i sammenheng med andre regionalpolitiske virkemidler.

4 Endringene i regionalpolitiske tilskudd er en konkretisering av det som ble varslet i høringsnotatet. Departementet legger fram forslag til endringer der de tre tidligere tilskuddene erstattes med to nye tilskudd, ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge. Dagens småkommunetilskudd som går til alle med under 3200 innbyggere, videreføres som eget småkommunetillegg innenfor de to nye tilskuddene. Det målrettes mer mot kommuner med reelle distriktsutfordringer, ved at det differensieres ut fra kommunens verdi på distriktsindeksen. 4. Storbytilskudd Modums uttalelse: Det bør vurderes om ordningen med storbytilskudd skal videreføres. Omfanget bør nedjusteres dersom det vedtas andre endringer i inntektssystemet som slår positivt ut for folkerike kommuner. Departementet skal utrede en modell der storbytilskuddet tildeles etter flere kriterier enn kun innbyggertall, og der tilskuddet dels gis som en andel pr kommune, og dels som en andel pr innbygger. I den forbindelse skal det særlig vurderes hvordan tilskuddet kan styrke storbyer som rammes av oljeprisfall og omstilling av økonomien. 5. Skjønnstilskudd Modums uttalelse: Skjønnstilskudd bør ikke benyttes som regionalpolitiske virkemiddel, men kun benyttes til forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen samt uforutsette hendelser. Skjønnsrammen bør dermed ha likere fordeling mellom fylker (pr innbygger). En del av forskjellene i skjønnstilskudd mellom fylker kan forklares med forskjeller i utgiftsbehov som ikke i tilstrekkelig grad fanges opp i rammetilskuddet. Men noe av forskjellene har ikke en objektiv begrunnelse. Det foreslås derfor å gradvis utjevne forskjellene i basisrammen mellom fylkene. 6. Skatteandel og inntektsutjevning Modums uttalelse: For å sikre likeverdige tjenester til innbyggere i alle kommuner, bør skatteandelen holdes lav og skatteinntekter utjevnes minst på nivå med dagens ordning: 1. Skatteandelen bør videreføres på 40 % av samlede inntekter 2. Skatteutjevningsgraden i den symmetriske delen av inntektsutjevningen bør være minst 60 %. I tråd med den inngåtte avtalen videreføres skatteandelen og graden av skatteutjevning på dagens nivå. Skattøren for 2017 fastsettes ved behandling av statsbudsjettet. Det legges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag av målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre 40 % av kommunens samlede inntekter. 7. Selskapsskatt Modums uttalelse: Det bør på nytt vurderes om vedtatt modell for selskapsskatt vil gi ønsket effekt. Regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten. For kommuner med et konjunkturutsatt næringsliv vil tilbakeføring av selskapsskatten i en situasjon med stor omstilling

5 i næringslivet kunne medføre økt usikkerhet på inntektssiden. Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for Vurdering Momentene i Modum kommunes høringsuttalelse er vurdert og omtalt i kommuneproposisjonen. De innarbeidede endringene går i retning av innspillene, selv om det ikke er fullt gjennomslag på alle punkter. Litt over halvparten av kommunene taper på det nye inntektssystemet. Blant vinnerne er folkerike kommuner, men også kommuner med store avstander og andre som har store distriktspolitiske utfordringer. Modellen for gradert basistilskudd er moderert. I høringsrunden var mange kritiske til at samtlige kommuner mellom og innbyggere tapte på omlegging av basistilskudd. Effekten for denne gruppen er dempet, men nesten samtlige kommer fortsatt ut i minus. Virkning for Modum Isolert sett vil endringene i inntektssystemet anslagsvis gi følgende virkning for Modum: Pr innbygger Sum Nye kostnadsnøkler +355 kr + 4,9 mill. kr Gradert basistilskudd -144 kr - 2,0 mill. kr Regionalpolitiske tilskudd +15 kr + 0,2 mill. kr Inntektsgarantiordning -48 kr - 0,7 mill. kr Sum +178 kr +2,5 mill. kr Anslag basert på endringene i inntektssystemet og foreslått vekst i frie inntekter gir følgende tall for Modum: (mill. kr) RNB Økning Rammetilskudd 366,0 369,9 3,8 Skatt 325,0 327,5 2,5 6,3 Det er forutsatt at vi får 2,5 mill. kr i skjønnsmidler også i Tapskompensasjonen Modum har fått siden 2011 bortfaller fra Dette utgjør 3,9 mill.kr, og dette forklarer den moderate veksten på bare 6,3 mill. kr for vår kommune.