Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling

Transkript

1 Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling September

2 Innhold Forord DEMOGRAFISKE UTVIKLINGSTREKK Nedgang i folketallet i 17 av kommunene de siste 15 årene sett under ett Mer positiv befolkningsutvikling de siste årene Framtidig befolkningsutvikling Eldrebølgen Endring i antall grunnskolebarn og antall grunnskoler Endring i antall barn 0-5 år ØKONOMISK UTVIKLING Kommunenes rammebetingelser inntektsnivå Netto driftsresultat Lånegjeld Disposisjonsfond Likviditet Pensjonskostnader Eiendomsskattens betydning for kommuneøkonomien

3 Forord Målet med denne rapporten er å gi et bilde av den demografiske og økonomiske utviklingen i kommunene i Troms, og utfordringene som kommunene står overfor de neste årene. Siden Tromsø kommune er så stor i forhold til de andre kommunene, vises alle gjennomsnittstallene også for Troms fylke uten Tromsø kommune. Rapporten kan være aktuell lesning for politikere, ansatte i administrasjonen i kommunene, media og andre som er interessert i kommunenes økonomi. Rapporten viser at den demografiske utviklingen i flertallet av kommunene har vært negativ de 15 siste årene sett under ett. Det har vært en sterk nedgang i antall grunnskolebarn og antall barn 0-5 år i mange kommuner. Folketallsutviklingen har imidlertid vært mer positiv de siste 2-3 årene. Befolkningsframskrivingene viser et variert bilde, men der majoriteten av kommunene i Troms har en mer positiv utvikling enn den vi har sett til nå. Dette skyldes i stor grad at det fortsatt forventes sterk innvandring til Norge. Det vil bli en sterk vekst i antall eldre i årene som kommer, og antall yrkesaktive pr pensjonist vil gå merkbart ned de neste 15 årene i de aller fleste kommunene. Eldrebølgen vil uungåelig sette kommunenes velferdstjenester under press, og tvinge kommunene til å tenke nytt om hvordan tjenestene skal organiseres og produseres. For de yngste aldersgruppene vil det i følge framskrivingene bli en vekst samlet sett for fylket, noe som står i kontrast til den historiske utviklingen. Kommunene i Troms har jevnt over et høyt nivå på frie inntekter (skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og rammetilskudd) sammenlignet med landsgjennomsnittet. Den økonomiske situasjonen i kommune-troms er likevel generelt sett meget utfordrende. For svake driftsresultat og anstrengt likviditet, kombinert med høy lånegjeld, få eller ingen buffere og økende pensjonskostnader gjør at det for mange kommuner er vanskeligere og vanskeligere å finne balanse i budsjett/økonomiplan og regnskap. For 11 kommuner i Troms ville netto driftsresultat de siste 5 årene vært negativt dersom de ikke hadde hatt inntekter fra eiendomsskatt (næring og boliger/fritidseiendommer) 3. september 2013 Svein Ludvigsen Fylkesmann 3

4 1. DEMOGRAFISKE UTVIKLINGSTREKK Nedgang i folketallet i 17 av kommunene de siste 15 årene sett under ett Kart 1: Befolkningsutvikling i Troms siste 15 år Kommunene med mest positiv utvikling har grønn farge, mens kommunene med mest negativ utvikling har rød farge. Kartet viser at 17 av kommunene i Troms har hatt nedgang i folketallet de siste 15 årene sett under ett. Sterkest nedgang har det vært i Torsken, Ibestad, Berg, Kvænangen, Gratangen og Dyrøy. Tromsø kommune har hatt en sterk befolkningsvekst i perioden, nesten 9 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Kommunene Lenvik, Bardu, Harstad, Storfjord, Nordreisa og Sørreisa har hatt vekst i folketallet, men veksten er betydelig under landsgjennomsnittlig nivå. Utviklingen i Troms uten Tromsø kommune med i gjennomsnittet er negativ, med nedgang på 2,8 % i perioden Harstad og 1915 Bjarkøy kommune ble sammenslått til 1903 Harstad kommune med virkning fra 1. januar For enkelhets skyld er folketallet for perioden slått sammen for de to gamle kommunene. Videre er befolkningsframskrivingene basert på tallene for de to gamle kommunene, da det ennå ikke eksisterer tall for den nye kommunen 1903 Harstad kommune. 4

5 1.2. Mer positiv befolkningsutvikling de siste årene For å nyansere bildet av befolkningsutviklingen i kommunene i Troms viser vi utviklingen brutt opp i ulike perioder. Tabellen viser den prosentvise utviklingen i folketall fra , samt endringen de to siste år og endringen i inneværende år. De meste negative tallene i hver kolonne er farget med rødt, og de mest positive tallene er farget med grønt. Endring Endring Endring to Endring siste år hittil i 2013 Tromsø 10,6 % 10,6 % 3,6 % 0,9 % Harstad 1,3 % 4,6 % 1,3 % 0,2 % Kvæfjord -8,3 % 0,5 % 2,4 % 0,2 % Skånland -7,0 % 0,8 % 0,4 % 0,1 % Ibestad -14,4 % -12,8 % 2,0 % 1,4 % Gratangen -7,2 % -10,1 % -0,3 % -0,2 % Lavangen -2,5 % -2,2 % -0,1 % -0,1 % Bardu 0,4 % 3,5 % 0,3 % -0,4 % Salangen -5,4 % -1,9 % 2,3 % 1,2 % Målselv -7,3 % 0,8 % 1,5 % 0,5 % Sørreisa -1,1 % 2,6 % 1,5 % 0,3 % Dyrøy -7,6 % -8,1 % -1,7 % -0,4 % Tranøy -6,7 % -5,3 % -0,5 % 0,7 % Torsken -16,0 % -12,4 % -2,3 % 0,7 % Berg -13,1 % -7,2 % 2,0 % 0,2 % Lenvik 0,0 % 3,7 % 1,1 % 0,2 % Balsfjord -4,7 % -0,1 % 1,0 % 0,2 % Karlsøy -5,8 % -2,2 % -0,1 % 1,1 % Lyngen -5,6 % -4,7 % -1,9 % -0,5 % Storfjord 3,7 % 0,5 % 0,6 % -1,0 % Gáivuotna Kåfjord -8,8 % -2,3 % 1,6 % 1,3 % Skjervøy -0,2 % -2,2 % 0,4 % -0,1 % Nordreisa -1,3 % 1,6 % 1,7 % 0,2 % Kvænangen -8,1 % -10,2 % -3,9 % -0,6 % Troms 2,2 % 4,4 % 2,1 % 0,5 % Troms u/tromsø -3,1 % 0,1 % 0,9 % 0,2 % Hele landet 5,0 % 8,9 % 2,5 % 0,5 % Tabell 1: Befolkningsutviklingen i Troms siste 15 år, for ulike tidsperioder Av tabellen fremgår det at 18 kommuner hadde en mer positiv (eller i mange tilfeller mindre negativ) befolkningsutvikling i perioden i forhold til perioden før. Imidlertid er det verdt å merke seg at befolkningsveksten på landsbasis var langt sterkere mellom 2005 og 2012 enn fra 1998 til Både nasjonalt og lokalt har befolkningsveksten sammenheng med økt innvandring. Veksten har vært spesielt sterk de siste 3-4 årene. I kommunenes inntektssystem spiller 5

6 befolkningsutviklingen i den enkelte kommune relativt til utviklingen på landsbasis en avgjørende rolle. Troms sett under ett hadde betydelig sterkere befolkningsvekst fra 2005 til 2012 i forhold til perioden Tromsø kommune hadde samme vekst i begge periodene. Mens Troms u/ Tromsø kommune hadde en nedgang i folketallet på 3,1 % i perioden , holdt folketallet seg tilnærmet stabilt (+ 0,1 %) i perioden Videre er det kun 8 kommuner som har hatt nedgang i folketallet de to siste årene, og samme antall kommuner har hatt nedgang i folketallet hittil i år. De siste to årene har det vært en vekst på 0,9 % i Troms u/tromsø. Eksempler på kommuner der utviklingen har vært mer positiv de to siste årene og det har vært befolkningsvekst er Kvæfjord, Ibestad, Salangen, Balsfjord, Berg, Kåfjord og Skjervøy Framtidig befolkningsutvikling De langsiktige trendene mht. befolkningsutvikling og -sammensetning er grunnleggende faktorer som kommunene må ta hensyn til i planlegging og dimensjonering av tjenestetilbudet og prioritering av midler mellom de ulike sektorene. Kart 2 viser den prosentvise befolkningsendringen de neste 15 årene i kommunene i Troms. Tallene er hentet fra SSBs befolkningsframskrivinger som er ble utarbeidet i juni Prognosene er basert på SSBs hovedalternativ, også referert til som mellomalternativet (MMMM: nasjonale forutsetninger om middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting/mobilitet og innvandring). Disse framskrivingene tar utgangspunkt i innbyggertallet i kommunene pr 1. januar I kartet har vi brukt faktisk folketall pr 1. juli 2013 (siste tilgjengelige tall) og lagt til grunn SSBs prognose i Framskrivingene fanger dermed ikke opp befolkningsutviklingen det siste halvannet året ( ). For enkelte kommuner har endringene i denne perioden vært mer positive enn SSBs framskrivinger har i seg, og for andre kommuner er situasjonen motsatt. Det er viktig å understreke at SSBs framskrivinger angir en forventet utviklingsbane, men at det er usikkerhet knyttet til disse framskrivingene. Spesielt gjelder dette de nasjonale anslagene for innvandring. 6

7 Kart 2: Befolkningsprognose neste 15 år Kommunene med mest positiv utvikling har grønn farge, mens kommunene med mest negativ utvikling har rød farge. Vi ser at både Troms med og uten Tromsø kommune i gjennomsnittet ser ut til å få en befolkningsvekst de 15 årene. Veksten er svakere for Troms u/ Tromsø kommune. Den anslåtte veksten er også under veksten på landsbasis som er på 17,1 %. Kommunene Tromsø, Harstad, Sørreisa, Nordreisa, Målselv, Lenvik og Skånland har de mest positive prognosene, mens kommunene Ibestad, Torsken, Dyrøy, Berg og Gratangen har de mest negative prognosene. Ingen kommuner vil i følge framskrivingene få en vekst som er i nærheten av landsgjennomsnittet Eldrebølgen Figur 1 viser antall innbyggere i yrkesaktiv alder i forhold til antall pensjonister. Forholdstallet kan fortelles oss noe om det kommunale velferdstilbudets bærekraft. 7

8 Antall innbyggere i yrkesaktiv alder i forhold til antall pensjonister ,9 4,6 3,1 4,2 4,3 3,6 2,6 4,6 3,5 15 år siden I dag 2 Om 15 år 1 0 Troms Troms u Tromsø Landet Figur 1: Antall yrkesaktive (20-66 år) pr innbygger over 67 år Vi ser at Troms i dag har 4,6 innbyggere i yrkesaktiv alder i forhold til antall innbyggere over 67 år, som er på samme nivå som landet for øvrig. Tilsvarende tall for fylket uten Tromsø kommune er 3,6. Her har det også vært en nedgang fra 4,2 for 15 år siden. Om 15 år, altså i 2028, vil dette forholdstallet være redusert til 3,1 for Troms og 2,6 for Troms u/tromsø. På landsbasis vil det bli en nedgang til 3,5. Dette viser at eldrebølgen er en nasjonal utfordring, men ettersom det relativt sett er færre yrkesaktive pr pensjonist i Troms u Tromsø i dag enn for landet, er det mye som tyder på at eldrebølgen kan få større konsekvenser i Troms enn for landet som helhet. De neste tre kartene viser utviklingen i antall innbyggere i yrkesaktiv alder pr pensjonist for kommunene i Troms for 15 år, situasjonen i dag og situasjonen om 15 år iht. SSBs framskrivinger. 8

9 Kart 3: Antall yrkesaktive pr pensjonist for 15 år siden En del kommuner hadde allerede for 15 år siden en stor andel eldre i forhold til antall yrkesaktive. Eksempler er Ibestad, Gratangen og Lavangen som alle på dette tidspunktet hadde et forholdstall under 2,5. 9

10 Kart 4: Antall yrkesaktive pr pensjonist i dag Pr i dag er det like mange kommuner som i 1998 som hadde under 2,5 yrkesaktive pr pensjonist. Vi ser imidlertid at det har jevnt over har vært en nedgang, ettersom flere kommuner har fått gul og oransje farge. 10

11 Kart 5: Antall yrkesaktive pr pensjonist om 15 år Vi ser at av kart 5 at eldrebølgen vil gjøre seg gjeldende i alle kommunene. Om 15 år vil det kunne være 16 kommuner i Troms som har under 2,5 yrkesaktiv pr pensjonist, illustrert ved at majoriteten av kommunene i Troms nå har rød farge på kartet Endring i antall grunnskolebarn og antall grunnskoler Figuren viser prosentvis endring i antall grunnskolebarn de siste 15 årene, og forventet utvikling de neste 15 årene basert på SSBs fremskrivinger. 11

12 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% -25% -30% -13,2 % Endring i antall grunnskolebarn (6-15 år) 6,6 % 5,6 % -27,2 % Figur 2: Prosentvis endring i antall grunnskolebarn, siste 15 år og neste 15 år, for Troms og landet Vi ser at elevtallet har gått ned med litt over 13 % i Troms de siste 15 årene, mens nedgangen i fylket når Tromsø kommune holdes utenfor er på over 27 %. På landsbasis har det i samme periode vært en økning på snaut 10 %. Dersom en legger SSB sine framskrivinger til grunn vil elevtallet i Troms øke med 6,6 % de neste 15 årene, og med 5,6 % dersom en holder Tromsø kommune utenfor. På landsbasis vil økningen bli 17 %. 9,8 % Troms Troms u Tromsø Landet 17,0 % Endring siste 15 år Endring neste 15 år Det er store variasjoner i utviklingen mellom kommunene i Troms, noe neste tabell illustrerer. 12

13 Siste 15 år Neste 15 år Tromsø 15,1 % 7,7 % Harstad -6,5 % 14,8 % Kvæfjord -16,3 % 19,8 % Skånland -28,9 % 22,6 % Ibestad -31,6 % -32,0 % Gratangen -21,5 % -37,5 % Lavangen -4,8 % 5,0 % Bardu 3,6 % -1,5 % Salangen -13,2 % 25,0 % Målselv -5,6 % 10,5 % Sørreisa 1,8 % 4,3 % Dyrøy -30,2 % -30,8 % Tranøy -19,0 % 0,0 % Torsken -45,6 % -4,9 % Berg -47,3 % -5,6 % Lenvik 10,6 % 5,1 % Balsfjord -0,3 % -4,7 % Karlsøy -24,7 % -5,6 % Lyngen -13,1 % -23,6 % Storfjord 18,0 % -7,6 % Gáivuotna Kåfjord -26,6 % 19,1 % Skjervøy -11,2 % -1,9 % Nordreisa -8,5 % 13,0 % Kvænangen -17,7 % -16,7 % Troms -13,2 % 6,6 % Troms u/ Tromsø -27,2 % 5,6 % Hele landet 9,8 % 17,0 % Tabell 2: Prosentvis endring i antall grunnskolebarn, siste 15 år og neste 15 år, kommunene i Troms Kommunene Storfjord, Tromsø og Lenvik har hatt sterkest vekst i antall grunnskolebarn de siste 15 årene. Kommunene Berg, Torsken, Ibestad, Dyrøy, Skånland, Kåfjord og Karlsøy har alle hatt betydelig nedgang i elevtallet. For enkelte av disse kommunene vil utviklingen de neste 15 årene iht. SSBs prognoser fortsette i samme negative spor, mens for andre kommuner ser utviklingen ut til å bli mer positiv. Eksempler er Kåfjord, Kvæfjord og Salangen. Antall kommunale grunnskoler Antall kommunale grunnskoler i Troms har blitt redusert de siste årene, i takt med synkende elevtall. Neste tabell viser utviklingen i antall kommunale grunnskoler fra 2008 til

14 Harstad Tromsø Kvæfjord 3 3 Skånland 4 3 Ibestad 3 2 Gratangen 2 2 Lavangen 1 1 Bardu 5 4 Salangen 2 1 Målselv 7 7 Sørreisa 3 3 Dyrøy 1 1 Tranøy 2 2 Torsken 3 2 Berg 2 1 Lenvik Balsfjord 5 5 Karlsøy 4 3 Lyngen 4 3 Storfjord 3 2 Gáivuotna Kåfjord 3 3 Skjervøy 4 3 Nordreisa 5 4 Kvænangen 4 2 Troms Troms u/ Tromsø Landet Tabell 3: Antall kommunale grunnskoler i Troms i 2008 og 2012 Vi ser at det totalt for Troms har blitt 18 færre kommunale grunnskoler de siste 5 årene, eller en nedgang på 13 %. For Troms u/ Tromsø er det en nedgang på 15 skoler (15 %). I samme tidsrom har det vært en økning på 3 private grunnskoler i Troms. På landsbasis er nedgangen på 157 skoler, eller 5 % Endring i antall barn 0-5 år Figuren viser prosentvis endring i antall barn 0-5 år de siste 15 årene, og forventet utvikling de neste 15 årene basert på SSBs fremskrivinger. 14

15 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % -13,0 % Endring i antall barn 0-5 år 11,6 % 11,4 % Troms Troms u/ Tromsø -22,5 % 3,0 % 18,8 % Landet Endring siste 15 år Endring neste 15 år Figur 3: Prosentvis endring i antall barn 0-5 år, siste 15 år og neste 15 år, for Troms og landet Vi ser at antall barn 0-5 år har gått ned med 13 % (fra til ) de siste 15 årene. For fylket utenom Tromsø har nedgangen vært enda større, med 22,5 %. På landsbasis var det en økning på 3 %. De neste 15 årene vil det, i følge SSBs framskrivinger, bli en økning i antall barn 0-5 år på over 11 % i fylket. Økningen på landsbasis vil være større, med nesten 19 % økning fra dagens antall. 15

16 Siste 15 år Neste 15 år Tromsø -0,2 % 11,8 % Harstad -14,8 % 10,6 % Kvæfjord -30,0 % 27,8 % Skånland 7,3 % 2,6 % Ibestad -48,5 % 4,0 % Gratangen -39,4 % -15,8 % Lavangen 1,4 % -6,7 % Bardu -5,6 % -3,3 % Salangen -27,6 % 33,6 % Målselv -31,5 % 22,9 % Sørreisa -18,2 % 27,1 % Dyrøy -30,4 % -25,0 % Tranøy -22,8 % -2,3 % Torsken -47,8 % -25,0 % Berg -48,5 % -11,8 % Lenvik -13,2 % 6,7 % Balsfjord -31,3 % 18,4 % Karlsøy -42,7 % 11,8 % Lyngen -38,8 % -2,5 % Storfjord -28,9 % 11,1 % Gáivuotna Kåfjord -41,5 % 39,5 % Skjervøy -40,7 % 33,8 % Nordreisa -10,1 % 7,9 % Kvænangen -48,2 % 24,1 % Troms -13,0 % 11,6 % Troms u/ Tromsø -22,5 % 11,4 % Hele landet 3,0 % 18,8 % Tabell 4: Prosentvis endring i antall barn 0-5 år, siste 15 år og neste 15 år, kommunene i Troms Antall barnehager Tabellen under viser utviklingen i totalt antall barnehager (kommunale, private og statlige) fra 2004 til Det er valgt denne tidsserien etter barnehageforliket ble inngått i

17 Harstad Tromsø Kvæfjord 6 4 Skånland 4 4 Ibestad 3 2 Gratangen 3 3 Lavangen 3 3 Bardu 7 8 Salangen 5 5 Målselv 12 9 Sørreisa 7 5 Dyrøy 1 1 Tranøy 4 3 Torsken 3 2 Berg 2 2 Lenvik Balsfjord 8 9 Karlsøy 6 5 Lyngen 5 5 Storfjord 5 3 Gáivuotna Kåfjord 4 3 Skjervøy 4 5 Nordreisa 9 11 Kvænangen 3 2 Troms Troms u/ Tromsø Landet Tabell 5: Antall barnehager, alle eierformer Antall barnehager i Troms har økt med 8 fra 2004 til 2012 (3,3 %), mens det har vært stabilt for fylket for øvrig, til tross for en nedgang i antall barn i barnehagealder. Dette har sammenheng med barnehageforliket og den nå lovfestede retten til barnehageplass. På landsbasis har det vært en økning på 402 barnehager i perioden (6,7%). 17

18 2. ØKONOMISK UTVIKLING Her vises de viktigste økonomiske nøkkeltallene for kommuneøkonomien. For å gjøre fremstillingen mest mulig enkel er det i hovedsak benyttet gjennomsnittstall for perioden Det eksisterer ikke KOSTRA-tall for Torsken kommune, og det mangler tall for 2012 for Berg kommune. Vi har derfor brukt tall for for Berg kommune i gjennomsnittsberegningen. For beregning av frie inntekter er det for disse to kommunene gjort beregninger med utgangspunkt i endelige tall for 2012, selv om de ikke er rapportert i KOSTRA Harstad og 1915 Bjarkøy kommune ble sammenslått til 1903 Harstad kommune med virkning fra 1. januar I denne rapporten vises det kun økonomitall for 1901 Harstad kommune. Alle gjennomsnittstall for landet er uten Oslo, siden Oslo er både kommune og fylkeskommune Kommunenes rammebetingelser inntektsnivå Frie inntekter er inntekter som kommunene i utgangspunktet kan disponere fritt både til å utføre lovpålagte oppgaver og andre tiltak. De frie inntektene består, slik de er definert i KOSTRA, av inntekter fra skatt på inntekt og formue og naturessursskatt, og rammetilskudd (som består av et innbyggertilskudd og regionalpolitiske tilskudd slik som for eksempel Nord-Norge-tilskuddet). Skatteinntektene er gjenstand for utjevning fra skattesterke til skattesvake kommuner. Rammetilskuddet (dvs. innbyggertilskuddet) omfordeles fra lettdrevne til tungdrevne kommuner, slik at alle kommunene skal kunne settes i stand til å levere et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. I tillegg har mange kommuner inntekter fra eiendomsskatt. Dette er også frie inntekter som ikke er knyttet til spesielle tjenester, slik øremerkete midler er. For å få et mest mulig helhetlig bilde av kommunenes inntekter viser vi de samlete frie inntektene pr innbygger, det vil si inkludert eiendomsskatt. Figuren under viser nivået på de samlet frie inntektene i 2012 pr fylke. 18

19 Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gáivuotna Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Troms u/ Tromsø Landet uten Oslo Frie inntekter pr innbygger i 2012 (inkl. eiendomsskatt) Figur 4: Frie inntekter pr innbygger i 2012 inkl. eiendomsskatt, fylkesvise sammenligninger Vi ser at Troms-kommunene sett under ett har snaut 4000 kr mer i frie inntekter pr innbygger enn landsgjennomsnittlig nivå, eller 8 %. Dette utgjør totalt ca. 640 millioner kroner i merinntekt. Neste figur viser inntektsnivået for den enkelte kommune i Troms i (Tallene for frie inntekter for Torsken kommune og Berg kommune er ikke hentet fra KOSTRA, men fra KS sin modell for inntektssystemet. Tall for eiendomsskatt er estimert) Frie inntekter og eiendomsskatt pr innbygger i 2012 Frie inntekter pr innbygger Eiendomsskatt pr innbygger Figur 5: Frie inntekter og eiendomsskatt i 2012, pr kommune Av figuren fremgår det at alle kommunene i Troms, bortsett fra Tromsø kommune, hadde et høyere nivå på frie inntekter pr innbygger (inkl. eiendomsskatt) enn landsgjennomsnittet. I gjennomsnitt hadde Troms-kommunene 3941 kroner mer per innbygger i frie inntekter enn landsgjennomsnittet. Troms u/tromsø hadde 8914 kroner mer i frie inntekter pr innbygger enn landsgjennomsnittet. 19

20 Det høye inntektsnivået i Troms sammenlignet med landet har tre hovedforklaringer. For det første er Troms-kommunene beregnet av KRD til å være dyrere å drive enn landsgjennomsnittet. Derfor omfordeles en stor del av rammetilskuddet fra lettdrevne kommuner til tungdrevne kommuner. For det andre spiller regionalpolitiske tilskudd en viktig rolle, både småkommunetilskuddet og Nord- Norge-tilskuddet. Kommunene i Troms har jevnt over lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, men gjennom inntektsutjevningen kompenseres dette i stor grad. Det høye inntektsnivået i Kvænangen kommune i 2012 har sammenheng med ekstraordinære skatteinntekter til kommunen som følge av salget av oppdrettsselskapet Jøkelfjord Laks AS. Figuren viser også at flertallet av kommunene i Troms har inntekter fra eiendomsskatt, men at det er ulikt nivå på inntektene Netto driftsresultat Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter alle årets utgifter er trukket fra alle årets inntekter. Netto driftsresultat viser med andre ord hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat kan variere fra år til år. Regjeringen anser et netto driftsresultat ligger på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode som et tegn på en sunn og robust kommuneøkonomi. Det er viktig å understreke at et slikt resultat ikke er et overordnet mål i seg selv, slik det vil være i en profittmaksimerende bedrift. Det overordnete målet for kommunene er å ha et høyest mulig nivå på velferdstjenestene som de til befolkningen innenfor de fastsatte økonomiske rammene. «Bunnlinjen» (det økonomiske resultatet) er i kommuneregnskapet en kontrollpost som viser om kommunen har brukt mer eller mindre enn kommunestyret som bevilgende myndighet har vedtatt å bruke. Et mindreforbruk (overskudd) vil ikke nødvendigvis være utelukkende positivt for en kommune, da det eksempelvis kan innebære at kommunen ikke har nådd uttalte mål innenfor tjenesteproduksjonen. Hva som er et tilstrekkelig nivå på netto driftsresultat kan variere fra kommune til kommune, og må særlig sees i sammenheng med lånegjeld, fremtidig investeringsbehov/lånebehov og nedbetalingstiden på lånegjelden. Figuren under viser gjennomsnittlig netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter de fem siste årene på lands- og fylkesnivå. 20

21 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Gj.snittlig netto driftsresultat pr fylke de siste 5 år ( ) 2,1 % 1,7 % Figur 6: Gjennomsnittlig netto driftsresultat , fylkesvise sammenligninger Kommunene i Troms har et netto driftsresultat på 1,7 % av brutto driftsinntekter for årene sett under ett. Resultatet for Troms er svakere enn landsgjennomsnittet og langt under det anbefalte nivå. 5 fylker har et svakere netto driftsresultat enn Troms, mens 12 fylker har et bedre resultat. Kart 3 viser det gjennomsnittlige netto driftsresultatet for årene for kommunene i Troms. Kommunene med sterkest resultat er vist med grønt, mens kommunene med svakest resultat er markert med rødt. 21

22 Kart 6: Gjennomsnittlig netto driftsresultat , kommunene i Troms Kommunene Kvænangen, Lavangen, Lyngen, Dyrøy, Berg, og Balsfjord har alle et gjennomsnittlig netto driftsresultat som er over det anbefalte nivå (3%). I tillegg til disse ligger Tromsø og Tranøy over landsgjennomsnittlig nivå. Resten av kommunene, dvs. 16 kommuner eller 2/3 av kommunene i Troms, har et gjennomsnittlig netto driftsresultat som ligger under landsgjennomsnittet. Flere av kommunene har resultater som er for svake til å ha en sunn og bærekraftig økonomi på sikt. Det må legges til at gjennomsnittstallene blir trukket ned av at tallene for 2008 var meget svake for svært mange kommuner var et svart år for kommuneøkonomien på grunn av finanskrisen med påfølgende høye renter Lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån ( som for eksempel startlån i Husbanken) og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og sier noe om hvor krevende det kan bli å betale ned gjelden. Lånefinansierte investeringer i VAR-sektoren (vann, 22

23 avløp og renovasjon) er med i indikatoren, men kapitalkostnadene ved slike lån er i de fleste kommuner finansiert gjennom VAR-gebyrene, og påfører ikke kommunene nettoutgifter ved at de er selvfinansierende lån. Videre er en del av lånegjelden knyttet til rentekompensasjonsordninger for skole, kirker, sykehjem og transporttiltak. Figuren viser gjennomsnittlig netto lånegjeld de siste fem årene pr fylke. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 89,9 % Gj.snittlig netto lånegjeld ,5 % Figur 7: Gjennomsnittlig netto lånegjeld i % av driftsinntektene , fylkesvise sammenligninger Vi ser at Troms, de fem siste årene sett under ett, har hatt høyest lånegjeld av fylkene i landet de siste fem årene. Gjeldsnivået i Troms er 18,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Gjeldsnivået i Troms har vært rimelig stabilt de siste 5 årene, mens det har vært en økning på landsbasis. Kart 4 viser gjennomsnittlig netto lånegjeld i % av driftsinntektene for kommunene i Troms. Kommunene med lavest lånegjeld har grønn farge, mens kommunene med høyest lånegjeld har rød farge. 23

24 Kart 7: Gjennomsnittlig netto lånegjeld , kommunene i Troms Kommunene Lyngen, Tromsø, Sørreisa og Harstad har hatt høyest gjeldsnivå i gjennomsnitt de siste 5 årene. Kommunene Kvæfjord, Ibestad, Kvænangen og Lavangen har lavest lånegjeld. Vi ser også at gjeldsnivået i Troms er lavere dersom en holder Tromsø kommune utenfor gjennomsnittet, men det er fremdeles langt over landsgjennomsnittet. Renteeksponert gjeld Regjeringen har i Kommuneproposisjonen for 2014 anslått at gjelden der renteutgiftene netto belaster kommunenes budsjett og regnskap kan anslås til ca. 50 % av samlet gjeld. Dersom en tar hensyn til at kommunene også har rentebærende plasseringer, anslår Regjeringen at kommunenes renteeksponerte gjeld samlet sett utgjør om lag 30 % av driftsinntektene. Kommunene har imidlertid også betydelige pensjonsmidler plassert i fond (livselskaper og andre pensjonsinnretninger), som motsvares av tilsvarende pensjonsforpliktelser. Kommunene har på dette området fordel av høyere rente. Troms-kommunene hadde i 2012 brutto driftsinntekter på drøyt 12,4 milliarder kroner, og har i gjennomgående høyere lånegjeld enn landsgjennomsnittet. Ut fra metoden ovenfor kan en estimere at renteeksponert lånegjeld i Troms-kommunene utgjør ca. 4 milliarder kroner. Dette innebærer at 1 prosentpoeng høyere rente isolert sett vil belaste kommuneøkonomien i Troms med 40 millioner kroner, før det tas hensyn til eventuelle rentebindinger. Dette tilsvarer årsverk i kommunene, eller 0,5 % av antall årsverk totalt i kommune-troms. 24

25 2.4. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Figuren viser gjennomsnittlig nivå på disposisjonsfond de siste 5 årene. 12% Gjennomsnittlig nivå på disposisjonsfond % 8% 6% 5,7 % 4% 2% 1,3 % 0% Figur 8: Gjennomsnittlig disposisjonsfond i % av driftsinntektene , fylkesvise sammenligninger Sett under ett har kommunene i Troms klart minst frie fondsmidler av alle kommunene i landet, med kun 1,3 %. Landsgjennomsnittet er 5,7 %. Fylkesmannen mener det er bekymringsfullt at nivået på frie fondsmidler er så lavt i Troms. Dette gjør kommunene svært eksponert for uforutsette utgifter og uventet svikt i inntektene, og gjør at risikoen for å pådra seg driftsunderskudd øker. Med lite egenkapital vil kommunene måtte ta opp nye lån for å gjennomføre investeringer. Dette vil føre til økte rente- og avdragsutgifter, og eksponere mange kommuner ytterligere for renterisiko. Kart 5 viser tallene for kommunene i Troms. 25

26 Kart 8: Gjennomsnittlig disposisjonsfond , kommunene i Troms Vi ser at kun et fåtall kommuner de siste fem årene har hatt disposisjonsfond av betydning. Dette er kommunene Dyrøy, Bardu og Gratangen Likviditet Et sentralt nøkkeltall i kommuneøkonomien er kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Dette måles som arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Under omløpsmidler i balansen finner vi også «positivt premieavvik» som er knyttet til kommunenes regnskapsføring av pensjonskostnader. Premieavviket representerer ikke likvide midler, og bør trekkes fra for å finne «reell likviditet». Videre må det understrekes at likviditetstallene som her vises er hentet fra balansene. Med andre ord viser tallene et stillbilde av den situasjonen ved utgangen av året, og dette er ikke nødvendigvis representativt for den likviditetsmessige situasjonen gjennom året. Neste figur viser gjennomsnittlig likviditet de siste fem årene pr fylke. 26

27 35% Gjennomsnittlig likviditet % 25% 20% 15% 17,1 % 10% 5% 4,9 % 0% Figur 9: Gjennomsnittlig likviditet i % av driftsinntektene , fylkesvise sammenligninger Troms-kommunene har sett under ett klart svakest likviditet av kommunene i Norge, med 4,9 %. Landsgjennomsnittet er 17,1 %. Kart 6 viser situasjonen for kommunene i Troms mht. likviditet. Bildet er variert, men de fleste kommunene har en svakere likviditet enn landsgjennomsnittet. Enkelte kommuner har en anstrengt likviditetsmessig situasjon, og er avhengig av fordyrende likviditetslån for å kunne ivareta sine løpende økonomiske forpliktelser. 27

28 Kart 9: Gjennomsnittlig likviditet , kommunene i Troms 2.6. Pensjonskostnader Pensjonsforpliktelser Kommunenes pensjonsforpliktelser har økt betydelig de siste fem årene. Tabellen under viser pensjonsforpliktelsene i % av brutto driftsinntekter i 2008 og 2012 som gjennomsnitt pr fylke, samt endringen i prosentpoeng. 28

29 Fylke Endring Østfold 93,0 % 109,5 % 16,4 % Akershus 85,8 % 97,9 % 12,0 % Hedmark 106,0 % 115,0 % 9,0 % Oppland 101,1 % 115,8 % 14,7 % Buskerud 91,8 % 101,6 % 9,8 % Vestfold 98,1 % 112,2 % 14,1 % Telemark 100,5 % 116,5 % 16,0 % Aust-Agder 97,5 % 112,2 % 14,6 % Vest-Agder 91,5 % 105,3 % 13,8 % Rogaland 86,4 % 99,9 % 13,4 % Hordaland 89,9 % 106,0 % 16,1 % Sogn og Fjordane 96,4 % 112,0 % 15,6 % Møre og Romsdal 98,9 % 115,4 % 16,6 % Sør-Trøndelag 97,8 % 108,8 % 11,0 % Nord-Trøndelag 100,6 % 114,7 % 14,1 % Nordland 109,0 % 124,5 % 15,5 % Troms 99,1 % 116,4 % 17,3 % Finnmark 105,6 % 125,3 % 19,7 % Landet u /Oslo 95,3 % 109,4 % 14,1 % Tabell 6: Pensjonsforpliktelser 2008 og 2012, fylkesvise sammenligninger For Troms-kommunene i gjennomsnitt utgjør pensjonsforpliktelsene 116,4 % av driftsinntektene i 2012, dvs. 7 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Det er tre fylker (Finnmark, Nordland og Telemark) som i gjennomsnitt har større pensjonsforpliktelser enn Troms pr 2012, men kun Finnmark har hatt større økning de fem siste årene. Neste tabell viser tilsvarende tall pr kommune. 29

30 Endring Harstad 114,5 % 122,2 % 7,7 % Tromsø 77,0 % 94,6 % 17,5 % Kvæfjord 145,8 % 205,9 % 60,2 % Skånland 112,8 % 128,8 % 16,1 % Ibestad 136,9 % 131,4 % -5,5 % Gratangen 127,9 % 146,6 % 18,7 % Lavangen 115,3 % 120,9 % 5,6 % Bardu 99,9 % 123,9 % 23,9 % Salangen 99,6 % 118,5 % 18,9 % Målselv 91,4 % 114,5 % 23,1 % Sørreisa 100,8 % 129,8 % 29,0 % Dyrøy 118,5 % 140,9 % 22,4 % Tranøy 115,0 % 123,2 % 8,1 % Torsken Berg 126,2 % 122,1 % -4,1 % Lenvik 94,5 % 115,7 % 21,1 % Balsfjord 106,6 % 131,9 % 25,4 % Karlsøy 116,5 % 130,7 % 14,2 % Lyngen 119,7 % 127,6 % 7,9 % Storfjord 107,1 % 116,2 % 9,1 % Gáivuotna Kåfjord 111,0 % 143,6 % 32,5 % Skjervøy 118,6 % 135,0 % 16,4 % Nordreisa 140,2 % 143,5 % 3,3 % Kvænangen 110,8 % 114,4 % 3,5 % Troms 99,1 % 116,4 % 17,3 % Troms u/tromsø 112,2 % 129,4 % 17,2 % Landet u/ Oslo 95,3 % 109,4 % 14,1 % Tabell 7: Pensjonsforpliktelser 2008 og 2012 og endring i perioden, kommunene i Troms Enkelte kommuner som Kvæfjord (spesielt høye tall knyttet til at kommunen er vertskommune etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede), Gratangen, Kåfjord og Dyrøy har betydelig høyere pensjonsforpliktelser enn landsgjennomsnittet. Vi ser at pensjonsforpliktelsene er høyere for Troms u/tromsø enn for Troms samlet. Premieavvik pensjon Fra regnskapsåret 2002 ble prinsippet for føring av pensjonsutgifter i kommuneregnskapet endret. Bakgrunnen for endringen var et mål om å sikre en jevnere fordeling av pensjonskostnadene over tid. Før 2002 ble betalt premie utgiftsført i sin helhet i driftsregnskapet. Etter 2002 skal betalt pensjonspremie korrigeres for premieavvik som er differansen mellom årets premie og beregnet pensjonskostnad. Dersom kommunen betaler inn mer i pensjonspremie enn hva den årlige pensjonskostnaden er beregnet til å være av pensjonsselskapet, skal differansen premieavviket føres som inntekt i driftsregnskapet og som kortsiktig fordring i balanseregnskapet. I motsatt tilfelle blir det en utgiftsføring i driftsregnskapet og føring på kortsiktig gjeld i balanseregnskapet. Kommunene kan selv velge om dette skal korrigeres i påfølgende års regnskap, 30

31 eller om det skal amortiseres over 15 år. (For premieavvik oppstått i 2011 og seinere skal amortisering skje over 10 år). Pensjonspremien (regningen) er betalt, men belastes altså ikke driftsregnskapet i sin helhet det enkelte år. Kommuner med høyere betalt premie enn beregnet pensjonskostnad får en inntekt i driftsregnskapet som ikke er reell i den forstand at de allerede har brukt disse pengene. Dette er kun en teknisk føring som følger av reglene om regnskapsføring av pensjon. For mange kommuner representerer dette en likviditetsmessig utfordring. Dersom kommunene over tid har betalt en pensjonspremie som er høyere enn den beregnete pensjonskostnaden, vil de bygge opp et positivt premieavvik i balansen som skal dekkes inn i regnskapet. Flertallet av kommunene i Troms har valgt å gjøre dette over de neste 15/10 årene. Siden ordningen ble innført i 2002 har det kun vært ett år der beregnet pensjonskostnad har vært høyere enn betalt pensjonspremie, slik at kommunene har opparbeidet et betydelig positivt premieavvik som da vil bli en utgift i årene som kommer. Tabellen under viser det akkumulerte premieavviket pr 2008 og pr 2012 (tall i tusen kr.), samt endring i absolutte tall og prosentvis endring Endring Endring i % Harstad % Tromsø % Kvæfjord % Skånland % Ibestad % Gratangen % Lavangen % Bardu % Salangen % Målselv % Sørreisa % Dyrøy % Tranøy % Torsken Berg % Lenvik % Balsfjord % Karlsøy % Lyngen % Storfjord % Gáivuotna Kåfjord % Skjervøy % Nordreisa % Kvænangen % Troms % Troms u/ Tromsø % Landet u/ Oslo % Tabell 8: Akkumulert premieavvik, 2008 og 2012 og endring i perioden. Tall i tusen kr. 31

32 Vi ser at svært mange kommuner i Troms har opparbeidet et betydelig premieavvik, og at det har vært en stor økning i perioden Dette har sammenheng med at det i perioden har vært høy lønnsvekst og lav rente, som begge bidrar til høyere pensjonspremie Eiendomsskattens betydning for kommuneøkonomien Eiendomsskatten er en skatt som fastsettes lokalt. Det er opp til det enkelte kommunestyre å avgjøre hvorvidt det skal innkreves eiendomsskatt i kommunen. Minimumssatsen er i eigedomsskattelova satt til 2 promille, mens maksimal sats er 7 promille. Det er store variasjoner fra kommune til kommune mht. om det innkreves eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer, mens de fleste kommunene har eiendomsskatt for verker og bruk eller næring. I tabellen under vises den vedtatte promillesatsen for 2013 i den enkelte kommune i Troms. Promillesats for bolig og fritidseiendommer for 2013 Tabell 9: Sats for eiendomsskatt, 2013 Promillesats for verker og bruk el. næring for 2013 Kommune Tromsø 3,4 5,4 Harstad 4,66 7 Kvæfjord 0 7 Skånland 7 Ibestad 2 2 Gratangen 7 Lavangen 0 0 Bardu 4 7 Salangen 4 4 Målselv 7 7 Sørreisa 0 0 Dyrøy 0 0 Tranøy 3 3 Torsken 5,5 7 Berg 4 7 Lenvik 2,5 3 Balsfjord 7 7 Karlsøy 2 7 Lyngen 5 5 Storfjord 0 7 Gáivuotna Kåfjord 0 7 Skjervøy 7 7 Nordreisa 7 7 Kvænangen

33 15 kommuner har maksimal sats for verker og bruk eller næring for av 24 kommuner i Troms har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i 2013, men kun 4 kommuner (Målselv, Balsfjord, Skjervøy og Nordreisa) har maksimal sats for boliger og fritidseiendommer. Neste tabell viser inntektene fra eiendomsskatt for boliger og fritidseiendommer og de samlete inntektene fra eiendomsskatt (som også innbefatter eiendomsskatt fra verker og bruk eller næring) for perioden samlet sett. Videre vises samlet netto driftsresultat for samme periode. Alle tall er i tusen kr. (Tall i tusen kr.) Inntekter fra eiendomsskatt, boliger Samlete inntekter og fritidseiendommer, fra eiendomsskatt, Netto driftsresultat Harstad Tromsø Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Troms u/ Tromsø Landet u/ Oslo Tabell 10: Inntekter fra eiendomsskatt og netto driftsresultat Tall i tusen kr. Tabellen viser at inntekter fra eiendomsskatten gir et betydelig bidrag til netto driftsresultat. For 11 kommuner (Harstad, Tromsø, Bardu, Målselv, Lenvik, Balsfjord, Karlsøy, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy 33

34 og Nordreisa) var inntektene fra eiendomsskatt større enn netto driftsresultat i perioden. Det er interessant at av disse 11 kommunene finner vi de 7 største kommunene i Troms mht. innbyggertall. For kommunene Harstad, Målselv, Lenvik, Skjervøy og Nordreisa var inntektene fra eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer større enn netto driftsresultat i perioden. 34