SETT-ELG RAPPORT Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter. Lierne kommune. Foto: Ann Cathrin Aasen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SETT-ELG RAPPORT Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter. Lierne kommune. Foto: Ann Cathrin Aasen"

Transkript

1 SETT-ELG RAPPORT 2009 Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Ann Cathrin Aasen Lierne kommune

2 Innhold 1. Innledning Resultater Jaktinnsats Bestandsstørrelse Produktivitet Kjønnssammensetning Avskyting Irregulær avgang Jakttrykk Slaktevekter Bakgrunnsmaterial Sammendrag Nøkkeltall for Litteratur Foto: Lars Erik Lindahl 2

3 1. Innledning For å kunne gjennomføre en målrettet bestandsforvaltning av elgen kreves det at man har kunnskap om tre forhold: I. Bestandsutviklingen fram til i dag. II. Dagens bestandsstatus. III. Konkrete mål for den framtidige bestandsutviklingen. Fellingsstatistikken er et av verktøyene som kan benyttes som et mål på bestandsstørrelsen. Dette betinger imidlertid at jaktinnsatsen er stabil, d.v.s. at det skytes et fast antall elg hvert år. Uten en oversikt over eksakt hvor mange levende elg det er i skogen kan vi ikke vite dette. Vi antar at jakttrykket er relativt stabilt når bestanden er i vekst, men mindre enn tilveksten. Likeledes når bestandstettheten avtar, men da er uttaket større enn tilveksten. Det største problemet med å benytte fellingsstatistikken som mål for bestandsutviklinger oppstår når man ønsker å stabilisere bestanden eller i overgangen mellom bestandsøkning og bestandsreduksjon. Ved en bestandsreduksjon økes fellingstallene bevist til et høyre nivå enn tilveksten, for å oppnå en reduksjon. I slike tilfeller vil det være nødvendig og kombinere flere kunnskapsbaser. Sett-Elg vil være et nyttig tilleggsverktøy ved en slik reduksjonsavskytning. Gjennom antall sett elg per jegerdagsverk vil man kunne registrere nedgangen tidligere enn ved kun å benytte fellingstallene (se figur 1). Denne forsinkelsen vil kunne medvirke til at man flater ut avskytningen noen år for seint, og dermed reduserer bestanden til et lavere nivå enn det som var målsetningen i utgangspunktet. Figur 1. Figuren viser utviklingen i antall felte elg og antall elg sett per jegerdagsverk i perioden De stiplede linjene viser hvilket år en kan observere bestandsnedgang ved å benytte sett elg per jegerdagsverk og fellingstallene som indekser på bestandsstørrelsene. Sett elg tallene viser bestandsnedgangen 3 år før avskytningstallene. En tilsvarende figur for Audnesdal kommune i Vest-Agder viser en forsinkelse på 4 år (Kilde: Hjorteviltet 2008, Sett og felt hjortevilt, - Muligheter og begrensninger?, Vebjørn Veiberg, Christer Moe Rolandsen & Erling J. Solberg, NINA.) 3

4 Når jaktuttaket nærmer seg eller overstiger tilveksten i bestanden vil også behovet for mer eksakt kunnskap om kjønns- og alderstrukturen i bestanden øke. Den faktiske bestandssammensetningen er i stor grad et resultat av tidligere forvaltningspraksis (avskytningsmodeller). Et generelt problem er at etter mange års skjev kjønnssammensetning i jaktuttaket er eldre okser en mangelvare i norske skoger. En tilsynelatende god kjønnsbalanse i dagens avskytning vil kunne medføre at man går fra vondt til verre, hvis jaktuttaket er stort nok. Sett elg er ikke en presis nok metode for å ha en god oversikt over utviklingen i de eldre aldersklassene. For å få en best mulig oversikt vil det være nødvendig med mer eksakt aldersbestemmelse, jfr. overvåkningsprogrammet for hjortevilt. Sett elg gir ikke et eksakt mål på hvor elgbestanden er, men en rekke indekser som beskriver bestandssituasjonen. Sett elg baserer seg på jegerobservasjoner som samles inn gjennom hele jaktperioden. Tanken bak dette er at sammenstillingen av et stort antall observasjoner av elg skal gi et representativt bilde av kjønns- og alderssammensetningen i bestanden. Sett elg metoden forutsetter konstant oppdagbarhet for alle dyrekategorier uavhengig av jaktform og sesongtidspunkt. Denne forutsetningen gir åpenbart en rekke utfordringer, som knytter seg til tolkningen av resultatet: I. Alders- og kjønnssammensetningen endrer seg gjennom jakta. II. Ulike alders- og kjønnsgrupper kan ha forskjellig oppdagbarhet. III. Oppdagbarheten kan endre seg gjennom jakta. IV. Enkelte jeger/jaktlag jakter mer enn andre, som vil kunne føre til betydelige skjevfordeling av antall jegerdagsverk innen kommunen. På tross av disse utfordringene har erfaringene vist at indeksene som utarbeides fra sett elg observasjonene har stor nytteverdi. Fordelen med metoden er at den generer store datamengder, bruk av lik systematikk over en lang tidsperiode, og at dataene i hovedsak omfatter de levende elgene i bestanden. Sett elg observasjonene kan også brukes som bakgrunnsdata for enkle og mer avanserte statistiske beregninger, bl.a. i form av bergninger av prognoser for bestandsutvikling ved ulike typer avskytningsmodeller. VIKTIG! Kvaliteten på de bearbeidede resultatene av sett elg dataene blir aldri bedre enn det innsamlende datagrunnlaget. Dvs. at kvaliteten på de indeksene som presenteres i denne rapporten ikke har en høyere kvalitet enn det de innsendte observasjonene fra jegerne innehar. Derfor er det viktig at alle jegere/jaktlag tar sett elg på alvor og utfører en best mulig innsamling og innrapportering av sine observasjoner. Husk også på at det ikke er kommunen man lurer ved å slurve med sett elg registreringen, men seg selv og alle de andre jegerne. Derfor er det viktig at den enkelte jeger, det enkelte jaktfelt og de enkelte vald fokuserer på at et viktig element i elgforvaltningen er en best mulig gjennomført sett elg registrering. Det er absolutt et forbedringspotensial i Lierne, og valdene må klart gi uttrykk for at det ikke er akseptabelt å slurve med dette arbeidet. Samtidig er det viktig å understreke at mange av sett elg skjemaene vitner om en grundig og samvittighetsfull oppslutning om sett elg som forvaltningsverktøy. 4

5 I de vurderingene som er gjennomført ved bearbeiding av de ulike indekser og diagrammer er det ikke benyttet stastistiske beregningsmetoder eller andre vitenskapelige metoder. Under vurderingen av resultatene er disse vurdert opp mot deler av tilgjengelig litteratur. Deler av vurderingene må derfor sees på som hypoteser og ikke konklusjoner. Deler av sett elg materialet for Lierne kommune bør være interessant for forskningen, gjennom at resultatene ikke umiddelbart framstår som logiske. Det er selvfølgelig en mulighet at den lokale kompetansen ikke er stor nok til å tolke alle sider av resultatene. Foto: Ann Cathrin Aasen Foto: Kaare Daniel Totland Mat er viktig for å kunne telle rett. Foto: Jorunn Granheim Mattias og Texas med en elgkrok. 5

6 2. Resultater 2.1 Jaktinnsats Det vil være flere ulike faktorer som vil påvirke jaktinnsatsen. Antall fellingstillatelser, tettheten i elgbestanden (hvor enkelt det er å finne skytbare dyr), jegernes kunnskap og effektivitet, vilje til å prioritere elgjakt, økonomi (pris, betalingsvilje/-evne), m.m. Figur 2. Figuren viser at variasjonen i jaktinnsatsen målt i jegerdagsverk (en jeger jaktet i 8 timer) er sammenfallende med antall (fellings-tillatelser)/felte elger (se figur 20 over felte dyr på s. 12). Sammenligner vi jaktinnsats med indeksen for sett elg per jegerdagsverk er det en klar tendens til at jaktinnsatsen øker de årene hvor det er sett relativt mindre elg enn i andre år. Dette tyder på at jegerne tilpasser jaktinnsatsen til tilgjengeligheten av elg. 2.2 Bestandsstørrelse Sett elg per jegerdagsverk uttrykker den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antall elg i bestanden. Som vist i figur 1 vil man gjennom sett elg registrere endringer i bestandstettheten på et tidligere tidspunkt enn i forhold til fellingsstatistikken. Figur 3. Figuren viser bestandstetthetsutviklingen i perioden 1987 og til og med Det er lagt inn en lineær trendlinje i figuren som viser er en økning i bestandstettheten, selv om figuren viser en nedgang de 5 siste årene. I perioden er det relativt store variasjoner fra år til år. Dette kan skyldes tilfeldigheter, eller spesielle forhold under jakta som kan forklare variasjonene. 6

7 Figur 4. I denne figuren ser en bare på de siste ti årene. Her er det også lagt inne en lineær trendlinje, som viser at man er inne i periode med en svak nedgang i bestandstettheten. Det kraftige avviket i 2002 kan skyldes tilfeldigheter eller spesielle forhold under jakta. Den gjennomsnittelige indeksen for sett elg per jegerdagsverk de ti siste årene er 0,7, med 0,50 som laveste verdi og 0,86 som høyeste verdi. I 6 av 10 år ligger verdien i mellom 0,6 og 0,7. Disse små variasjonene som svinger litt opp og ned kan skyldes tilfeldigheter. Ved en målsetning om å stabilisere elgbestanden på dagens nivå vil det være viktig å følge med på utviklingen og iverksette tiltak hvis trenden fortsetter å peke nedover. Figur 5. Figuren viser indeksen for sett elg per jegerdagsverk for Nordli (Alle vald i Nordli, med unntak av statsallmenningen) de 6 siste årene. Trenden for indeksen peker entydig svakt nedover. Indeksen har gått ned fra 0,7 i 2004 til 0,59 i 2009, som gir en nedgang på 0,11. Figur 6. Figuren viser indeksen for sett elg per jegerdagsverk for Sørli (tildelingsområde, inklusiv Nordli statsallmenning) de 6 siste årene. Trenden for indeksen peker entydig nedover. Indeksen har gått ned fra 0,74 i 2004 til 0,46 i 2009, som gir en nedgang på 0,24. Årsaken til at det bare er de 6 siste årene er at før 2004 er sett elg dataene lagt inn samlet for hele kommunen, og kan derfor ikke splittes opp i mindre geografiske områder. Fra 2004 kan vi splitte og lage indekser helt ned på jaktfeltnivå, men dette er ikke hensiktsmessig da datagrunnlaget bak hver indeks vil bli for snevert og dermed mer utsatt for tilfeldigheter. Enkelt observasjoner og/eller enkelt feil vil bli langt mer utslagsgivende. Sammenligner man indeksene for Nordli og Sørli med hele Lierne er trenden sammenfallende, med små 7

8 variasjoner mellom Nordli og Sørli. Indeksen i Nordli ligger litt høyere enn for hele kommunen, mens den i Sørli ligger litt under. Som det framkommer i indeksene har nedgangen vært dobbelt så kraftig i Sørli som i Nordli. Det er derfor grunnlag for å vurdere ulike tiltak i Nordli og Sørli, eller kraftigere tiltak i Sørli enn i Nordli. 2.3 Produktivitet Med bakgrunn i sett elg data er det utviklet fire rekrutteringsindekser, sett kalv i prosent av totalbestanden (totalt sette dyr), sett kalv per ku, sett kalv per kalvku (tvillingraten) og prosent ku med kalv av alle kyr. Disse parameterne viser seg å sammenfalle med uavhengige data på kalv/ku forholdet i bestanden. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av sette kyr har tvillingkalver indikerer dette at en stor andel kyr ligger i aldersklassen 4 år og eldre (Kilde: Sett elg, Lierne kommune , NINA naturdata as). Figur 7. Figuren viser kalv i prosent av totalbestanden og uttrykker utviklingen i andelen kalv av observerte dyr i totalbestanden. Den lineære trendlinjen viser en jevn nedgang i prosentandelen kalv i bestanden. I løpet av en 23 års periode har det vært en nedgang på ca. 5 prosent, som gir en årlig nedgang på ca. 0,2 prosent. Detter er ikke dramatisk, spesielt ikke hvis årets oppgang på 3 prosent ikke bare er et forbigående fenomen men faktisk medfører en endring i trenden. Figur 8. Den lineære trendlinjen viser en nedgang i produktiviteten fra ca. 0,8 til ca. 0,7. Det er relativt store svingninger i perioden , som kan skyldes tilfeldigheter. Hvis utviklingen for indeksen stabiliserer seg rundt 0,7 vil Lierne fremdels være blant de kommunene med høyest andel sett kalv per ku, jf. artikkel i Hjorteviltet 2009, side 49. 8

9 Indeksen for de ti siste årene er sammenfallende med indeksen for hele perioden, men med en noe sterkere nedgang i trenden p.g.a. den lave indeksen for Sammenligner vi indeksene for Nordli og Sørli i perioden viser de to forskjellige grader av samme utviklingstrend. Nedgangen i Nordli er relativt liten, men med store årlige variasjoner. I Sørli er utvikling mer stabil og gir en kraftigere nedadgående trend. Figur 9. Figuren viser sett kalv per ku i Nordli for perioden Figur 10. Figuren viser sett kalv per ku i Sørli tildelingsområde (inkl. Nordli statsallmenning) for perioden Det vil ikke være unaturlig å tro at det vil være en hvis sammenheng mellom sett kalv per ku og antall bjørn i området, og antall sau på beite og antall tapt sau på beite. I de samlede tapstallene er alle typer tapsårsaker på beite inkludert. Figuren under understøtter ikke teorien om at bjørn tar mer elgkalver når det er lite sau på beite og lite tap. Figur 11. Figuren viser at det er en lavere andel sett kalv i de årene hvor det er høye tapstall for sau på beite, og motsatt i år med lave tapstall. Dette indikerer at det er flere faktorer som påvirker kalveproduksjon. Foto: Ove Gjertsås 9

10 Figur 14. Figuren viser hvor mange prosent av kyrne i bestanden som er observert med kalv. Gjennomsnittet for hele 23 års perioden er 54,7 prosent. Høyest prosentandel var det i 1991 med 62 prosent og lavest i 2008 med 46 prosent. Figur 13. Figuren viser indeksen for sett kalv per kalvku (tvillingraten), som gir uttrykk for andelen av tvillingfødsler i bestanden, for perioden Den lineære trendlinjen viser er jevn og svak nedgang i andelen tvillingfødsler, fra ca. 1,4 til ca.1,3. Gjennomsnittet for hele 23 års perioden er 1,35. Figur 14. Figuren viser en tilnærmet lik utvikling for ti års perioden, , som for hele 23 års perioden. Men gjennomsnittelig indeks er noe lavere, 1,31 kalv per kalvku. Dette skyldes bl.a. en lavere utgangsverdi. Det kan være flere årsaker til den trenden man ser gjennom hele 23 års perioden. Bjørn som tar kalver er faktor, men i tillegg vil bl.a. kondisjonen til kyrne i bestanden være avgjørende. Små og unge kyr vil gi en lavere andel tvillingfødsler. Årsaken kan også ligge hos oksene. En lav andel eldre okser vil også kunne gi færre tvillingfødsler, gjennom at små og unge okser som blir tvunget til å delta i parringen av kyrne, som igjen vil føre til seinere brunst og fødsel, som igjen medfører kortere sommerbeitesesong for kalven, som igjen blir mindre av vekst, som igjen fører til en negativ spiral, som på lengre sikt vil gi kyr som føder færre tvillingkalver. 2.4 Kjønnssammensetning Kjønnssammensetningen er en viktig faktor når det gjelder den totale produktiviteten i bestanden, ikke minst når det gjelder kvaliteten. Er det en målsetning om å ha en bestand av dyr med høy vekt og relativt mange fullvoksne okser å jakte på, bør man ikke ha mer enn 1,5 ku per okse, og kanskje ned mot 1. Dette vil medføre en lavere produktivitet målt i antall fødte kalver, p.g.a. av færre kyr i bestanden. Er målet å produsere flest mulig kalver må 10

11 andelen kyr økes opp mot 2 kyr per okse. Ku/okseforholdet bør ikke overstige 2. Forskning har vist at et ku/okseforhold som ikke overstiger 2,0, gjør at man unngår de fleste problemer som følger med en lav okseandel i bestanden. I Lierne ligger ku/okseforholdet og svinger rundt 2, med 1,96 i gjennomsnitt for de ti siste årene (se figur 17.). Ser vi på hele 22 års perioden fra er gjennomsnittet noe høyere, 2,06 og med 1,5 som laveste verdi og 3 som høyeste verdi. Det bør være en målsetning om å komme ned på et stabilt nivå rundt 1,5 kyr per okse. Figur 15. Figuren viser at i perioden før år 2000 var det periodiske store variasjonen i ku/okseforholdet. Fra 1998 har ku/okseforholdet ligget rundt 2, med en variasjon i mellom 1,75 og 2,1. Figur 16. Det ser ut som at det er en direkte sammenheng mellom andelen felte okser av sette okser og ku/okseforholdet. Figur 17. Figuren viser at ku/okseforholdet har ligget relativt stabilt rundt 2,0 (1,97 i gj.snitt.) i de ti siste årene, men er stigende (over 2 i 08 & 09). Lierne er derfor en av 3-4 kommuner i Trøndelag som har en ku/oksefordeling som er lavere enn 2. Ser man på Nordli og Sørli separat har begge områdene den samme svake oppadgående trendutviklingen i indeksen. Gjennomsnittsnivået er imidlertid lavere i Nordli med 1,75 mot som er et mer ønskelig nivå enn i Sørli med 2,19, (figur 18 og 19). 11

12 Figur 18. Sett ku per okse i Nordli for perioden Figur 19. Sett ku per okse i Sørli for perioden Ku/okseindeksen viser at det er hensiktsmessig å sette ku/okseforholdet på dagsorden. Det bør fastlegges en framtidig målsetning/strategi for dette viktige forholdet i elgforvaltningen. Resultatene viser at de siste år har vært en lang berg- og dalbanetur. De siste fire årene viser en tendens til at man på nytt er på vei mot et høyere nivå, over Avskyting Ved å kombinere opplysningen fra fellingsstatistikken og irregulær avgang med sett elg indekser vil man ha et godt grunnlag for kommende års målsetninger og strategier for avskytningen. Figur 20. Figuren viser antall felte elg i Lierne i perioden Uttaket har vært jamt stigende med to topper med påfølgende nedgang. En årsak til nedgangene etter toppene kan være at man i kortere perioder har hatt en høyre avskytning enn årlig tilvekst. Høsten 2009 ble det felt 386 elg i Lierne. Foto: Jorunn Granheim Siste skyss. 12

13 Figur 21. Figuren viser antall felte dyr og fellingsprosent per vald, og for alle valdene i Nordli samlet, og Lierne totalt. Figur 22. Figuren viser kjønns- og aldersammensetningen i avskytningen, for perioden God kjønnsbalanse i kalveuttaket, mens det er en overvekst av okser i uttaket på voksne dyr. Figur 23. Kjønns- og aldersammensetningen i avskytningen høsten 2008 og Se for øvrig tabell 1 for Tabell 1. Tabellen viser den prosentvise fordelingen av de felte dyrene under jakta høsten 2009, se figur 23. Okse 1,5 Ku 1,5 Eldre Eldre Oksekalv Kukalv år år okse ku ,5 19,7 18,4 8,0 20,7 10,6 Kalv 1,5 åringer Voksne dyr Sum 42,2 26,4 31,3 13

14 Med mindre det er andre årsaker enn jaktdødelighet som regulerer kjønnssammensetningen, vil en slik skjevhet i uttaket på sikt føre til endringer i kjønnssammensetningen i bestanden. Figur 24. Figuren viser den totale prosentfordelingen som kalver, 1 ½ åringer og hva disse kategoriene samlet har utgjort av det totale fellingsresultatet for hele kommunen i perioden Figur 25. Figuren viser tilsvarende prosentfordeling for okser og ku 1 ½ år og eldre i samme periode. Figur 26. Viser antall felte oksekalver, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i Figur 27. Viser antall felte kukalver, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i Figur 28. Viser antall felte okser 1,5 år, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i Figur 29. Viser antall felte kyr 1,5 år, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i

15 Figur 30. Viser antall felte eldre okser, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i Figur 31. Viser antall felte eldre kyr, og hvor mange prosent dette utgjør av totalt antall felte dyr i Figur viser det prosentvise uttaket av hver enkelt kjønns- og aldersgruppe, for hele kommunen og fordelt på områdene Sørli tildelingsområde (inkl. Nordli statsallmenning) og Nordli. 2.6 Irregulær avgang Figur 32. Viser antall elg som er registrert død som følge av en annen årsak enn jakt, trafikk, rovdyr, m.m. Det hefter en usikkerhet rundt verdien for jaktåret Rapporteringsperioden er Jakttrykk Figur 33. Figuren viser hvor hardt jakttrykket har vært og er på de enkelte alders- og kjønnsgrupper. De sorte linjene viser utviklingen i trenden, når det gjelder jakttrykket. For hele 23 års perioden viser trenden at felte okser av sette okser har gått jevn nedover, for så å flate ut. Når det gjelder kalv og ku har det vært en jevn økning i jakttrykket, med størst økning på kalv (ca. 5 %). Utviklingen i jakttrykket på ku har gått i litt forskjellig retning i 3-5 års perioder. 15

16 Figur 34. Figuren viser at det har vært ca. 5 % økning i jakttrykket på kalv de ti siste årene. Dette er sammenfallende med utviklingen for hele 23 års perioden fra og med 1987 (se figur 33). Figur 35. Figuren viser at jakttrykket på kyr har økt med ca. 2 % de siste ti årene. Dette er sammenfallende med utviklingen for hele 23 års perioden fra og med 1987 (se figur 33). Figur 36. Figuren viser et økt jakttrykk på sette okser de ti siste årene. Jakttrykket varierer litt fra år til år, men trendutviklingen viser økende jakttrykk. Dette er motsatt at utviklingen for hele 23 års perioden fra og med 1987 (se figur 33). Hvis utviklingstrendene for ku og okse får fortsette i samme retning, som de siste 10 årene, vil dette føre til en ytterligere ubalanse mellom ku- og okseandelen i bestanden. 16

17 2.8 Slaktevekter Slaktevekter brukes som en indikator på kondisjonen i bestanden. Siden det er naturlige forskjeller i slaktevekter fra område til område, p.g.a. naturgitte faktorer, er det viktig at man forholder seg til endringer i vektene og ikke vektnivået. Figur 37. Figuren viser gjennomsnittsvekter for alle veide dyr i årene Færre veide dyr enn 30 i hver kjønns- og aldersgruppe gir dårligere statistisk sikkerhet enn ved flere enn 30 veide dyr, se tabell 2. Tabell 2. Tabellen viser gjennomsnittlige vekter og antall veide dyr (i parentes) innen hver kjønns- og aldersgruppe, for perioden Hannkalv Hunnkalv Hann 1½ år Hunn 1½ år Eldre hann År Eldre hunn (antall) (antall) (antall) (antall) (antall) (antall) ,3 (49) 66,0 (45) 142,0 (29) 132,4 (24) 220,6 (38) 175,4 (26) ,0 (45) 66,7 (42) 152,5 (42) 137,2 (13) 226,1 (42) 183,9 (18) ,4 (92) 68,9 (66) 151,8 (47) 140,7 (35) 224,0 (72) 181,9 (43) Figur 38. Figuren viser gjennomsnittsvekter for kalver og 1 ½ åringer, fordelt på okse og ku. 17

18 En negativ utvikling i slaktevektene kan være en indikasjon på at bestandstettheten er større enn det beitgrunnlaget tilsier at tettheten bør være. Reduksjon i slaktevektene kan også skyldes en uballanse i alders- og kjønnssammensetningen i bestanden. Avvikende slaktevekter for enkelt år kan skyldes beitekvaliteten det enkelte år. Dette gjelder spesielt for kalv og ungdyr. Kjølig og fuktig sommer gir en høyere kvalitet på sommerbeitet enn en tørr og varm sommer. Likeledes vil kalver skutt seint i jakta være yngre enn de som er skutt tidlig. Okser skutt i begynnelsen av jakta vil være tyngre enn okser skutt etter brunsten. Jo flere variabler som påvirker vekta og jo færre veide dyr man har veid i hver kategori, jo mer usikret blir resultatet. For å oppnå en rimelig sikkerhet for gjennomsnittsvektene er det bare veide dyr det skal oppgis vekt på. For å oppnå tilfredsstillende statistisk sikkerhet bør det veies minst 30 dyr i hver kategori. Har man ikke vekt som kan veie hele dyret, må alle delene veis. Deler man elgen i 2 veies begge delene, deler man i 6 deler veies alle 6 delene, også videre. Det er også hensiktsmessig at alle dyr veies etter like mange døgn etter felling (p.g.a. vektreduksjon). Foto: Leo Lyngstad 18

19 3. Bakgrunnsmaterial Tabell 3. Tabellen viser jaktinnsatsen, antall sette dyr og antall sette elg, samt gjennomsnitt for hele 22 års perioden. År Jaktinnsats Sette dyr i antall Skutte dyr i antall Jaktdager Jegerdagsverk Timer jaktet Okse Ku Ku + 1 kalv Ku + 2 kalver Alle kalver Gj.s Ukjent Sum Okse kalv Ku kalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku Sum Antall skjema

20 Tabell 4. Tabellen viser de ulike indeksene som er beregnet på bakgrunn av sett elg. År Sett elg per jegerdagsverk Sett ku per okse Sett kalv per ku Sett kalv per kalvku %ku m/kalv av alle kyr % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr Antall skjema ,22 2,47 0,77 1,33 56,83 37,84 18,73 6, ,31 2,22 0,82 1,36 58,94 26,58 12,69 2, ,38 1,91 0,66 1, ,16 16,29 2, ,39 1,65 0,85 1,43 59,27 26,84 17,23 2, ,43 1,95 0,9 1,45 61,96 23,75 13,39 4, ,49 1,55 0,82 1,43 56,72 25,85 15,21 7, ,46 1,8 0,77 1,35 56,05 31,4 18,85 6, ,41 2,87 0,87 1,45 58,9 34,63 17,01 6, ,37 2,67 0,72 1,36 52,54 36,63 19,5 6, ,43 2,77 0,73 1,4 51,18 27,12 15,58 6, ,46 2,85 0,7 1,34 50,46 24,83 16,94 2, ,48 1,75 0,7 1,31 52,11 18,82 15,81 2, ,63 2,12 0,8 1,36 57,22 20,66 13,05 2, ,52 2 0,67 1,31 50,56 21,11 18,48 5, ,67 1,91 0,79 1,34 58,03 20,97 16,8 4, ,86 1,8 0,82 1,35 60,46 20,06 15,35 4, ,66 2,02 0,79 1,38 55,37 23,51 19,38 7, ,72 1,75 0,75 1,32 55,95 21,17 20,48 7, ,62 2,03 0,68 1,32 50,2 26,05 21, ,63 2,05 0,68 1,29 51,95 22,15 20,33 5, ,62 1,98 0,77 1,31 57,46 20,66 18,85 6, ,57 2,04 0,56 1,19 46,28 25,79 22,53 5, ,5 2,1 0,67 1,3 50,63 24,19 21,84 7,26 47 Gj.s. 0,51 2,10 0,75 1,35 54,74 25,51 17,63 5,

21 Tabell 5. Tabellen viser antall felte dyr i hele 23 års perioden , fordelt på kjønn og alder, og antall tildelte fellingstillatelser og fellingsprosent. År Oksekalv Kukalv Okse 1,5 år Ku 1,5 år Eldre okse Eldre ku Felt totalt Tildelt Fellings % ,6 % ,3 % ,0 % ,1 % ,5 % ,3 % ,1 % ,3 % ,9 % ,0 % ,9 % ,5 % ,6 % ,7 % ,6 % ,7 % ,0 % ,9 % ,3 % ,0 % ,7 % ,0 % ,7 % Gj.s ,3 % Tabell 6. Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter, fordelt på kjønn og alder, samt totalt antall kilo kjøtt (gjelder bare veide dyr hvor vekt er oppgitt). n = antall veide dyr Hann Hunn Eldre Eldre Sum År Hannkalv n Hunnkalv n n n n n 1½ år 1½ år hann hunn kjøtt Gj.s ) Beregnet kjøttverdi for perioden : kg * 70 kr/kg = kr / 6 år 3,5 million kr/år 1) Samlet vekt for perioden

22 Beregnet kjøttverdi synliggjør verdien på den ressursen elgen faktisk utgjør. Den beregnede verdien er en minimumsverdi, siden den ikke omfatter alle skutte dyr og bare kjøttverdien. I tillegg til kjøttverdien vil det tilkomme verdier som genereres gjennom jakta, videreforedling, m.m. 4. Sammendrag Det framkommer ingen direkte alarmerende momenter i resultatene. Det er imidlertid et moment som framstår litt ulogisk. Sett ku per okse indeksen viser en stabil trend rundt 2,0, men felte okser av sette okser øker og felte kyr av sett kyr reduseres. Logisk sett skulle dette medføre økt skjevhet i forholdet ku per okse. Årsaken til at det ikke framkommer en slik utvikling i materialet kan være den samme årsaken som man fant under en undersøkelse i Vefsn-dalføret. Ved et skjevt ku/okseforhold i sett elg viste det seg at det virkelige forholdet var enda skjevere. Dette trolig p.g.a. at oksene er mer aktive når det er mange kyr per okse. Oksene blir derfor sett oftere. Dette er ikke entydige resultater, da det også er funnet motsatt effekt. Sett elg gir ingen absolutte tall for de ulike forholdene i elgbestanden, men metoden gir verdifull kunnskap om bestanden. Hovedkonklusjonen er imidlertid at sett elg er et enkelt, billig og godt redskap til bruk i elgforvaltningen. Dette betinger at materialet for en god og riktig behandling hele veien fra jegerens observasjoner via bearbeidingen av dataene til presentasjon. Derfor er det viktig at det kontinuerlig er en konstruktiv og kritisk evaluering av hele gjennomføringen av sett elg. 22

23 5. Nøkkeltall for tall i parentes Totalt antall jaktdager: 810 (764) Antall jegerdagsverk: 5012 (4991) Timer jaktet: 5147 (5035) Sett elg per jegerdagsverk: 0,5 (0,57) Sett ku per okse: 2,1 (2,04) Sett kalv per ku: 0,67 (0,56) Sett kalv per kalvku: 1,3 (1,19) % ku m/kalv av alle kyr: 50,63 (46,28) % okse felt av sette okser: 24,19 (25,70) % kalv felt av sette kalv: 21,84 (22,53) % ku felt av sette kyr: 7,26 (5,66) Antall fellingstillatelser: 443 (479) Totalt antall felte dyr: 375 (393) Fellingsprosent: 84,7 (82,0) Oksekalv: 95 (87) Kukalv: 71 (76) Okse 1,5 år: 50 (70) Ku 1,5 år 36 (31) Eldre okse 78 (89) Eldre ku 45 (40) 6. Litteratur - HJORTEVILTET, 2009, Sett og felt hjortevilt Muligheter og begrensninger? Vebjørn Veiberg, Christer Moe Rolandsen & erling J. Solberg, NINA - Målrettet ELGFORVALTNING bedre ressursutnytting, Kurt Jerstad, Knut Solbraa og Svein Knutsen, Landbruksforlaget SETT ELG Lierne kommune , NINA naturdata as 23

24 Foto: Kaare Daniel Totland 24

SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen

SETT-ELG RAPPORT 2012. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen SETT-ELG RAPPORT 2012 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Irregulær avgang Slaktevekter Foto: Roy Nilsen Innhold 1. Innledning... 3 2. Resultater... 5 2.1 Jaktinnsats... 5 2.2 Bestandsstørrelse...

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Grane kommune

Grane kommune sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Narvik kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Narvik kommune 1987 8 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Røyrvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Røyrvik kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Geir Flakken Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er

Detaljer

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Mosvik kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Mosvik kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra NINA naturdata as

sett elg Namsos kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra NINA naturdata as sett elg Namsos kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å

Detaljer

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Nord-Trøndelag fylke 1997-2011 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Nord-Trøndelag fylke 17-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Elgjegerens drøm; høst i de nordtrønderske skogene! Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Alle foto: Oppdal kommune 2000-2014 Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Tolga kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

SETT ELG Holtålen kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Holtålen kommune Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Holtålen kommune 1987 8 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling

Detaljer

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Malvik kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Malvik kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Malvikvollmyra fra Jervfjellet - Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

SETT ELG Midt-Troms Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Midt-Troms Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Midt-Troms 1985 26 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Balsfjord og Lenvik fastland Foto: Werner Hansen Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

Tydal kommune 1996-2010

Tydal kommune 1996-2010 sett elg Tydal kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Smøla Kommune Bygg og forvaltning Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Skrevet av Andreas G. Leistad Januar 2012 Presentasjon av innsamlet data fra hjortejakta frem til 2011 vist i tabellform.

Detaljer

SETT ELG Troms fylke 1985 2006 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter

SETT ELG Troms fylke 1985 2006 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter SETT ELG Troms fylke 1985 26 Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter Foto: Therese Sigurdsen Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av Sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015 Elgrapport for Nord-Trøndelag Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Elgdata fra Tokke kommune

Elgdata fra Tokke kommune Elgdata fra Tokke kommune 1999 2013 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Sverre Bakke Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

sett elg Stjørdal kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as

sett elg Stjørdal kommune 1996-2010 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra Naturdata as sett elg Stjørdal kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Jaktlaget av 198 har kaffepause. Foto: Gunnar Børset Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Tema. Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune - Foto: Rune Hedegart Tema Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Vestfold fylke 1995-2009

Vestfold fylke 1995-2009 sett elg Vestfold fylke 1995-2009 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Elgdata fra Inderøy kommune

Elgdata fra Inderøy kommune Elgdata fra kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database som

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke

Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke Elgdata fra Nord-Trøndelag fylke 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Steinar Johansen Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer

Elgdata fra Namsos kommune

Elgdata fra Namsos kommune Elgdata fra Namsos kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Tor Aursand Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister

Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Lanseringspresentasjon av nytt nasjonalt Hjorteviltregister Hjorteviltregisteret en forutsetning for en moderne og framtidsrettet hjorteviltforvalting? Odd N. Lykkja NINA naturdata as Røyrvikkonferansen

Detaljer

Tema. Elgrapport for Bardu kommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Bardu kommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Bardu kommune - Foto: Inger Kristin Hognestad Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

Elgdata fra Stjørdal kommune

Elgdata fra Stjørdal kommune Elgdata fra Stjørdal kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Børge Wahl Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Tema. Elgrapport for Sømna kommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Sømna kommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Sømna kommune - Slakting i Mardal jaktfelt. Foto:Trond Grønmo Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke

Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke Elgrapport for Nord-Trøndelag fylke - Foto: Rune Hedegart Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

JAKT STATISTIKK Kløverstukveld

JAKT STATISTIKK Kløverstukveld JAKT STATISTIKK 2014. Kløverstukveld 02.03.2015 VÅRTELLING - HJORT 2014. Vårtelling av hjort i 2014 ble utført: 1. April (16. April i 2013) Kl. 21.00-23.00 8. April (30. April i 2013) Kl. 21.00-23.00.

Detaljer

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige

Detaljer

Statistikk hjorteviltforvaltning Hemne

Statistikk hjorteviltforvaltning Hemne 15/122-4 K40 Statistikk hjorteviltforvaltning 2014 - Hemne (Oppsett av fellingsresultatene ut over det som rapporteres inn til Statistisk Sentralbyrå. Det som rapporteres inn til SSB er totaltallene fra

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Denne presentasjonen er lagt til rette av

Denne presentasjonen er lagt til rette av Denne presentasjonen er lagt til rette av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 17 21 Sett hjort-metoden er eit hjelpemiddel for å oppnå ei kunnskapsbasert hjorteforvalting.

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

Elgdata fra Malvik kommune

Elgdata fra Malvik kommune Elgdata fra Malvik kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Hokjølen. Foto: Stian Almestad Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt, 1991-2011 Trender og dagens status Elg

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Elgrapport for Namsskogan kommune

Elgrapport for Namsskogan kommune Elgrapport for Namsskogan kommune Foto: Margrethe Jønsson 2000 - Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

sett HJORT Otterøya i Namsos kommune

sett HJORT Otterøya i Namsos kommune sett HJORT Otterøya i Namsos kommune 1995-2009 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Et produkt fra NINA naturdata as Sett hjort er et relativt nytt hjelpemiddel

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Elgdata fra Namdalseid kommune

Elgdata fra Namdalseid kommune Elgdata fra Namdalseid kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Storokse i Hallåsmarka. Foto: Svein Tore Kolstad Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no)

Detaljer

Elgdata fra Namsskogan kommune

Elgdata fra Namsskogan kommune Elgdata fra Namsskogan kommune 1999 13 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: SKG Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database som ivaretar

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø 24.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? E. J. Solberg, V. Veiberg & C. Rolandsen Sett elg og sett hjort: Bærebjelkene i norsk elg- og hjorteforvaltningen Landsdekkende Stort materiale Involverer

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Grong kommune

Grong kommune sett elg Grong kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Elgkalv Neselvveien. Foto: Ragnar Holm Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering

Detaljer

Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden

Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden 2002-2004 Geir Elvebakk Kai Mathisen Grunneierlag Desember 2004 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 2 2. Målsetning... 2 3. Planforutsetninger

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Bestandsplan for elg i Sørli tildelingsområde

Bestandsplan for elg i Sørli tildelingsområde Bestandsplan for elg i Sørli tildelingsområde 2017 2020 Sørli tildelingsområde Innholdsfortegnelse Forord... 2 1 Innledning... 3 1.2 Organisering av elgforvaltningen i Norge... 3 1.2 Beskrivelse av Sørli

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Elgrapport for Rødøy kommune

Elgrapport for Rødøy kommune Elgrapport for Rødøy kommune - Foto: Harald Erichsen Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter

Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter Praktisk bruk av sett elg/hjort styrker og svakheter Vebjørn Veiberg og Christer Moe Rolandsen Kort oversikt Kort om metodikk Resultat fra evalueringsarbeid Hjort Elg Oppsummering Formål Innsamling av

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18

BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 Bestandsplan for Porsanger bestandsplanområde 1.0. Grunnlag 1.1. Avgrensning Bestandsplanen omfatter Porsanger bestandsplanområde, som

Detaljer

Elgdata fra Røros kommune

Elgdata fra Røros kommune Elgdata fra Røros kommune 1999 213 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Elglokk. Foto: Tronda Are Berge Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal

Detaljer