Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling Johan Solberg, NINA, m fl.

Transkript

1 Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt Erling Johan Solberg, NINA, m fl.

2 Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Erling Johan Solberg, NINA Dagsorden: 1. Bakgrunn 2. Noen trender i norsk natur relevante for elg og hjort 3. Forskningsplan, metode og sentrale spørsmål

3 Overvåking av hjortevilt i Norge Overvåkingsområder: Overvåkingsprogrammet for hjortevilt i Norge: Etablert i 1991 av DN for å overvåke utviklingen bestandskondisjon og leveforhold for elg, hjort og villrein Basert på jaktdata, jegerobservasjoner, flytellinger og bakke tellinger Ingen registrering av beiteforhold Variasjon i bestandskondisjon vil reflektere endringer leveforholdene Bidrar med lite informasjon om mekanismene bak

4 Elgens bestandskondisjon i Norge: Høy tetthet Matbegrensning Redusert kroppskondisjon Redusert reproduksjon

5 Forsinket utvikling i elgens bestandskondisjon: Buskerud Telemark Agder

6 Tidsforsinket respons i bestandskondisjon: Et kjent fenomen hos store planteetere (eks. hjortevilt), men Mekanismene lite kjent i detalj Mange hypotheser: De fleste relatert til variasjoner i næringsgrunnlaget (vegetasjonen) En følge av variasjon i tidligere beitetrykk? Annen ressursutnyttelse (skogbruk)?

7 Høyt beitetrykk ikke noe nytt fenomen i norsk utmark Metabolsk biomasse = Vekt korrigert for energibehov = Beitetrykk Halvering av beitetrykket fra husdyr Kveg og hest > sau 4-dobling av beitetrykket fra hjortedyr 55 % av beitetrykket fra hjortedyr i 1999 Metabolsk biomasse (kg) pr. km Endringer i beitetrykk i norsk utmark Elg Hjort Rådyr Geit Villrein Hest Tamrein Hjortevilt Storfe-ungdyr Geit KuHusdyr Hest Sau Storfe-ungdyr Ku Sau

8 Naturgeografiske regioner i Norge Kystkommuner Innlandskommuner Fjellkommuner Innland Hjortevilt Husdyr Kyst Hjortevilt Husdyr

9 Fjell Hjortevilt Husdyr Innland Hjortevilt Husdyr Kyst Hjortevilt Husdyr

10 Innføring av bestandsskogbruket: Foryngelsesareal Rolstad m. fl Viktig for produksjon av tilgjengelig næring og effektiv beiting Svært varierende andel flater Varierende bonitet og høyde over havet Synkende andel hogstflater Varierende aldersstruktur

11 Endringer i beitetrykk og skogutvikling de siste 60 årene: Redusert antall utmarksbeitende husdyr Metabolsk biomasse Akkumulering av næring 180 Hjortevilt Husdyr Foryngelsesareal Økende beitetrykk fra hjortedyr Introduksjon av et skogbruksregime som potensielt kan skape stor variasjon i beitetilbudet Økende beiteuttak i busk og tresjiktet, redusert uttak i feltsjiktet Vegetasjonssammensetning År Kronisk høye hjorteviltbestander

12 Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Hovedmål og -metode: 1. Å bedre grunnlaget for en mer økosystembasert forvaltning av elg, hjort og deres næringsressurser Ved å 2. Analysere utviklingen i både vegetasjon og hjorteviltbestander (elg, hjort) innen og mellom områder over tid 3. Eksperimentelle studier av vegetasjonsutviklingen i områder med varierende produktivitet og grad av beiting fra elg og hjort

13 Datamaterialet: 1. Overvåkingsdata for elg og hjort -aldersspesifikke slaktevekter og fruktbarhetsrater -sett elg- og sett hjort-data -jaktstatistikk 2. Data fra Landsskogtakseringen 3. Lokale elgbeitetakster (Solbraa + annet) - tilsvarende for hjort 4. Feltdata fra uthegningsforsøk

14 2. Landsskogtakseringen : Ressurs og miljødata fra skogarealene Prøveflatetakst på regionalt nivå Siden km 3 km 9 omdrev Stort antall prøveflater 250m 2 (siden 6. omdrev) / X X X GPS-lokalisert 5-10-års omdrev Elg (hjort) beitetakster i og

15 3. Lokale elgbeitetakster: Prøveflatetakst på lokalt nivå Utviklinget av Knut Solbraa på 1980-tallet Måling av beitetrykk på de 7 viktigste beitetreartene Fire graderinger Estimering av antall beitetrær Stratifisering (Hkl. II) Irregulær gjennomføring > 170 takster

16 4. Vegetasjonsdata basert på uthegning av elg og hjort Uthegninger + referanseflater 20 x 20 m Elg: 32 Hjort: 20 Varierende: Bonitet Snødekning Hjortevilttetthet

17 Fem prosjektkomponenter: 1. Hvor godt kan vi forutsi utviklingen i elgens bestandskondisjon basert på lokale og regionale elgbeitetakster? 2. Hva er de langsiktige konsekvenser av elg- og hjortebeiting for trerekruttering og skogsuksesjon? 3. Eksperimentelle effekter av elg- og hjortebeiting på vegetasjonsutviklingen i skogen 4. Forslag til bærekraftige tettheter av elg og hjort ved forskjellige forvaltningsmål 5. Endringer i overvåkingsdesign som kan fremme økosystembasert forvaltning av hjortevilt og skog

18 Fem prosjektkomponenter: 1. Hvor godt kan vi forutsi utviklingen i elgens bestandskondisjon basert på lokale og regionale elgbeitetakster? Beitetrykk Regionalt nivå Vintertetthet ROS =Rogn, osp og selje Kalv pr ku Beitetrykk

19 Fem prosjektkomponenter: 1. Hvor godt kan vi forutsi utviklingen i elgens bestandskondisjon basert på lokale og regionale elgbeitetakster? 2. Hva er de langsiktige konsekvenser av elg- og hjortebeiting for trerekruttering og skogsuksesjon? Antall trær pr ha Dbh = 5-10 cm Fylkesnummer

20 Fem prosjektkomponenter: 1. Hvor godt kan vi forutsi utviklingen i elgens bestandskondisjon basert på lokale og regionale elgbeitetakster? 2. Hva er de langsiktige konsekvenser av elg- og hjortebeiting for trerekruttering og skogsuksesjon? 3. Eksperimentelle effekter av elg- og hjortebeiting på vegetasjonsutviklingen i skogen 4. Forslag til bærekraftige tettheter av elg og hjort ved forskjellige forvaltningsmål 5. Endringer i overvåkingsdesign som kan fremme økosystembasert forvaltning av hjortevilt og skog

21 Fem prosjektkomponenter: 1. Hvor godt kan vi forutsi utviklingen i elgens bestandskondisjon basert på lokale og regionale elgbeitetakster? 2. Hva er de langsiktige konsekvenser av elg- og hjortebeiting for trerekruttering og skogsuksesjon? 3. Eksperimentelle effekter av elg- og hjortebeiting på vegetasjonsutviklingen i skogen 4. Forslag til bærekraftige tettheter av elg og hjort ved forskjellige forvaltningsmål 5. Endringer i overvåkingsdesign som kan fremme økosystembasert forvaltning av hjortevilt og skog

22 Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser FoU: E. J. Solberg, NINA, G. Austrheim, NTNU, R. Andersen, NTNU, B. Pedersen, NTNU, A. Mysterud, UiO, V. Veiberg, NINA, E. Meisingset, Bioforsk, T. Storaas, HH., L. E. Gangsei, Faun Naturforvaltning, K. Hobbelstad, Skog og Landskap, G. Hårstad, NKI Forvaltning: T. Punsvik, FM i V-Agder, E. Mauland, AT-Skog, B. Rangbru, FM i S-Trøndelag, P.H. Pedersen, FM i N-Trøndelag, V. Holthe, Norges Skogeierforbund Internasjonalt samarbeid: Allison Hester, UK, Jean-Pierre Tremblay, Canada, Anne Loison, France, SLU, Umeå, Sweden

23 Takk for oppmerksomheten!