Bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Transkript

1 Karen Marie Mathisen, Førsteamanuen sis Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Hjortevilt og Skogbruk Fagseminar, Notodden, 8/4-216

2 Bakgrunn Milner et al 212 En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker + Skog Elg - Varaldsskogen 1987, Skog 1/12

3 Elgboblen som brast Økning, så nedgang Nedgang i kalv per ku Nedgang i areal ungskog Høyde over havet Mindre furu og løvtrær Mer gran Reduksjon i løvtrær pga sprøyting Lav fôrtilgang % reduksjon sammenlignet Med 196 Milner et al Utvikling i elgpoplasjon, ungskogsareal og artsfordeling

4 Sett elg per jegedøgn Slaktevekt (kg) Hedmark vs Telemark,6 85,55, Hedmark Hannkalv,45,4,35 Hedmark Telemark Hedmark Hunnkalv Telemark Hannkalv Telemark Hunnkalv,

5 Beiteskader koster samfunnet ca. 1 milliard i året i Hedmark samtidig er elg og elgjakt en viktig verdi -> hvordan finne en optimal balanse? Foto: Floris Smeets

6 % pine shoots browsed Utfordringer variasjon i beitetrykk 1 Situasjonen i Stor-Elvdal, Hedmark i BITES/SHOOTS 3 % 4 % 6 % furu hadde toppskuddsbeite 33 % sideskuddsbeite 23 trær per ha 7 uskadde trær per ha 5 Distance from feeding station (km) Eks 21, Stor-Elvdal: Variasjon i % beita skudd av tilgjengelige (snitt per bestand, 67 furubestand)(mathisen et al. 214) På lengre sikt er det et mål å redusere beiteuttaket av furu ned mot 4 % av årsskuddene. Bestandsplan Stor-Elvdal

7 Prosjekt Skog-Elg Tester ut om vi kan produsere flere uskadde furustammer ved øke produksjonen av attraktivt elgfôr på landskapsnivå Forutsetning: holde elgstammen konstant Prøve ut ulike tiltak for å produsere naturlig elgfôr Undersøker kostnader og inntekter Trysil kommuneskoger Private grunneiere

8 En mer integrert forvaltning av elg og skog kan gi mer optimal utnyttelse av ressursene i landskapet Alternativer 1) Redusere elgbestand så den tilsvarer akseptable beiteskader i vinterområdet 2) Bruke inntekter fra elgjakt i hele årsleveområdet til fôrproduserende tiltak i vinterområdet Mer optimal utnyttelse av både skog og elg

9 Landskapskala forvaltning vs. bestandskala - to måter å tenke på Bestand Redusere beiteskader i min skog - > elgen vil forårsake skade hos noen andre Minske beitetilgang (løv, rydding) mindre attraktiv -> mindre elg -> behov for mer presis avskytning Landskap Inntekter i årsleveområdet kan brukes til tiltak i vinterbeiteområdet -> mer fôr, høyere elgtetthet -> høyere avkastning skog & elg på større skala Samarbeid nødvendig

10 Tiltak vi har prøvd ut i Skog-Elg Tilrettelegging av hogstavfall ved vinterhogst Toppkapping ved ungskogspleie Økt intensitet av markberedning Økt bredde på skogsbilveikanter

11 Formål med tiltakene Produsere mer elgfôr av god kvalitet Mer attraktivt enn furutopper Øke tetthet av uskadde furustammer Eks vinterhogster Gravberget 215

12 Produsert fôr Å skape et mer fôrrikt landskap Forutsetter at fôrproduksjon sees i sammenheng over store areal Behandle et visst areal/bestand hvert år Over tid vil bæreevne for elg/uskadde stammer øke År Krever lang tid, og samarbeid mellom grunneiere Kartlegging av fôr - dokumentasjon

13 Antall behandlinger for å skape et forrikt landskap i Skog-Elg prosjektet Vinterhogster Sum Tilrettelagt Kontroll Sum Markberedning Totalsum Tilrettelagt Kontroll Totalsum Toppkapping Tilrettelagt 1 Kontroll 1 Veikanter Tilrettelagt 5 Kontroll 1

14 Utfordringer Planlegging av skoglige tiltak i samarbeid Utfordringer: Samarbeid - Ujevn aldersfordeling - Tetthet (elgbeite) - Priser - Transport - Leveringsavtaler - Etc.

15 Hvilken skala bør man samarbeide på? Elg og skog forvaltes på ulike skala i tid og rom Elgtrekk -> vanskelig å forvalte elg på liten skala Årsleveområde Vinterområde Kommunegrense

16 Hvor er vinterområdet?

17 uskadde furustammer per daa Landskapseffekter etter 4 år? Har tiltak for å øke fôrmengden, og kvaliteten ført til en økning i uskadde furustammer i landskapet? - Litt for tidlig å vurdere - Få tiltak, ubalansert eksperiment/kontroll Kontroll Eksperiment Eksperiment Kontroll

18 Elgtetthet fra møkktellinger landskapseffekter? Kontroll Eksperiment Kontroll Eksperiment 3 2,5 Elg per km 2 2,5 2 1,5 1 Elg per km 2 2 1,5 1,5,5 Gravberget Ljørdalen Plassen Eksperiment Kontroll

19 Sum felte elg Sett elg per jegerdøgn Elgtetthet over 4 år,4 3, ,35,3,25 Ljørdalen viltstellområde Trysil Øst Elg per km 2 2,5 2 1,5 1,5 Gravberget Ljørdalen Plassen Møkktelling -> vintertetthet,2, Sve-Nord Gravberget Ljørdalen viltstellområde Trysil Øst Sve Nor Gravberget

20 Tilrettelegging av hogstavfall (furu) ved vinterhogster Reise topp (5 cm) (unngå nedsnøing) Greiner legges i haug (fryse fast, bitemotstand) Unngå å kjøre på hogstavfall Kan potensielt produsere kg elgfôr/daa (tørrvekt) Større topper og heltre gir mer hogstavfall, men ble vurdert som for kostbart

21 Elgfôr tilgjengelig (tørrvekt kg/daa) Hvor mye fôr produseres ved vinterhogst? F8/11 F14 Bonitet Kontroll Tilrettelagt Tilrettelegging: F 1,35 = 13,32, p <,1 Bonitet: F 1,35 = 4,94, p =,32

22 Biomasse beita (kg tørrvekt per daa) Biomasse beita (kg tørrvekt per daa) Biomasse beita (kg tørrvekt per daa) Bruker elgen tilrettelagt fôr? 1,2 1,8,6,4,2 Kontroll Tilrettelagt 1,5 1 2,5 2 1,5 Tilrettelegging: F 1,33 =,74, p=,394 Område: F 2,33 = 11,4, p<,1 År ( ) F 1,33 = 9,73, p=,4, ,5 Gravberget Ljørdalen Plassen

23 møkkhauger per 1 m2 møkkhauger per 1 m2 møkkhauger per 1 m2 Tiltrekker tilrettelegging mer elg? 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Kontroll Tilrettelagt 1,2 1,8,6,4, ,5 Tilrettelegging: F1,33 =,87, p=,359 Område: F2,33= 17,49, p<,1 År ( ) F1,33= 1,43, p=,3 1,5 Gravberget Ljørdalen Plassen

24 % biomasse utnytta av elg % biomasse beita Elgens utnyttelse (%) av hogstavfall Kontroll Tilrettelagt 5 Gravberget Ljørdalen Plassen Elgmøkk per 1m2 Tilrettelegging: F1,33 =,36, p=,555 Område: F2,33= 5,37, p=,1 Elgmøkk F1,33= 13,4, p<,1 Fôr spist Plassen Gravberget Type bestand Tilgjengelig kg/daa kg spist 6 % utnyttelse ha per vinterelg kg spist 2 % utnyttelse ha per vinterelg Kontroll 5,31, ,6 85 Tilrettelagt 9,84, ,97 46

25 % beita av tilgjengelig furukvist g biomasse beita Vinterhogst utnyttelse øker med høyde på haug Grein Topp < Høyde på kvist (m) Høyde på haug (m)

26 elgfôr tilgjengelig (kg) per topp Vinterhogst antall topper per haug 2,5 2 1,5 1, Topper i haugen

27 Furuvolum (m3) avvirket per time Furu (m3) avvirket per time Økonomi Slutthogst, 8% furu, 28 bestand, m 3 avvirket per time Volum/time Gjennomsnitt SE Antall Tilrettelagt 15,8 1,1 22 Kontroll 13,9 2, Område F 2,23 =4,36, p=,25 Tilrettelegging F 1,23 =,54, p=,469 Furu per m 3 F 1,23 =6,49, p=, Tilrettelagt Kontroll Furutrær per m3 Gravberget Ljørdalen Plassen

28 Foreløpige konklusjoner Enkel tilrettelegging kan produsere dobbelt så mye elgfôr som vanlig hogst til samme totalkostnad Elgens bruk av hogstavfall (både kg spist og % utnyttelse) øker med elgtettheten i området Bedre tilrettelegging kan øke elgens bruk av hogstavfallet

29 Økt markberedningsintensitet Økt tetthet av furu ved naturlig forynging Evt. økt tetthet av andre fôr-arter? (Mulige negative effekter på næringslekkasje & CO 2 utslipp) Økt tilgang på elgfôr Mulighet for flere valg ved ungskogspleie Eks toppkapping Spare skadde trær

30 Tetthet av furu øker som forventet Saursaunet, M. 216

31 Effekter på blåbær Dekke og biomasse av blåbær minket med økt markberedningsintensitet Blåbær er et viktig alternativt fôr for elgen høst (vinter) og vår, og er derfor viktig å ta hensyn til i skogbruket

32 Toppkapping ved ungskogspleie Trær som skal avstandsreguleres kappes ved ca 1-1,5 meter Over nederste greinkrans slik at treet fortsatt kan produsere elgfôr Kappa trær kan produsere store næringsrike skudd som vil tiltrekke elgen Hvis dette gjøres i et bestand, er det fare for beiteskader på hovedstammer. Hvis dette gjøres i hele landskapet, kan beiteskader minke Kun 1 bestand, lite resultat foreløpig

33 p(browsed/unbrowsed) Behold skada/beita/kappa trær ved ungskogspleie 1,8,6,4,2 AB AB 1 AB 2 AB 3

34 Utvidelse av veikanter langs skogsbilveier Vi utvidet veikantsonen fra 2 til 5 meter ved å kappe noe av skogen bak Tanken er at dette skal føre til økt lystilgang, bedre vekstvilkår for løvtrær (prefererte arter som rogn, osp, selje) Toppkapping kan føre til produksjon av store næringsrike skudd Bedre/mindre vedlikehold av veien, tørker opp fortere på våren Stort potensiale (mye skogsbilveier) 15 strekker, behandlet 215 Lite resultat foreløpig

35 Andre tiltak som ikke var inkludert Gjødsling (kraftgater, veikanter etc.) Veldig smakelig elgfôr, større produksjon Økt risiko for beiteskader Felling av heltrær eller stor topp Økt utnyttelse og biomasse Økte kostnader ved avvirkning Øke forekomst av ROS arter og blåbær i skogbruket Ta vare på kantsoner Planting av vier Krevende

36 Hva kan være nyttig for Telemark? Helhetlig tenkemåte på landskapsskala i et langsiktig perspektiv Integrere skog & elgforvaltning Tiltak som ungskogspleie med toppkapping, spare skadde trær, ta hensyn til blåbær, gjødsling, utvidelse av veikanter etc. Helhetlig planlegging over større skala Ulike alternativer 1) Tilpasse elgbestand til fôrtilgang 2) Tilpasse skogbruket til en konstant fôrtilgang

37 Takk for meg Spørsmål?