Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland

Transkript

1 Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Notodden 9. april 2016

2 Om Faun Naturforvaltning AS 4 Fagområder: Viltforvaltning Aldersbestemmelse av hjortevilt Elgbeitetaksering Rådgivning/bestandsvurdering Prosjektarbeid Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte ISO sertifisert av Veritas Kontor i Fyresdal Oppdrag over heile landet. 50/50 private/offentlige

3 Tema for presentasjonen Utvikling i elgtetthet i Sør-Norge Lovverk og samfunnshensyn Elgtetthet og bæreevne Beitegrunnlaget i Telemark Har næringstilbudet økt? Tømmeravvirkning Bestandsstatus i andre fylker Hvor stor bør elgbestanden være?

4 «Elgeksplosjonen» Figur hentet fra SSB.no

5 Utvikling i elgtetthet 1,4 Sett per dag 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Vest-Agder Aust-Agder Østfold Telemark

6 Elgtetthet og bæreevne Bæreevneprinsippet et grunnleggende utgangspunkt Indikatorer: Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Alder for kjønnsmodning Fruktbarhet/kalveproduksjon hos kyr (kalve/tvillingrater) Dødelighet hos kalv og ungdyr Voksendødelighet

7 Et tankeeksperiment Kuas evne til å produsere kalv (produktivitet) er i stor grad vekt- og aldersavhengig påvirkes av tetthet/mattilgang Høyere produktivitet gir høyere tilvekst, høyere jaktuttak og lavere belastning av beitene (lavere vinterbestand) Antall kyr Kalv per ku Antall kalv , , , ,5 100

8 «Handlingsrommet» i elgforvaltninga

9 Lovverk Skogbrukslova 9 : Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert. Hjorteviltforskriften 1: «ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold..forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.» Grunnloven 112: «..Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Naturmangfoldsloven: «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden..»

10 Hvor stor er elgbestanden? Hvilke metoder kan vi styre etter? Jegerobservasjoner (sett elg-indeks) Bestandsestimat (antall elg i vinterstammen) Aldersanalyse/kohortanalyse Fysiske tellinger Møkktellinger Beiteskader (%-uttak av siste års beiteskudd) Sett/felt elg per km2

11 Elgbeitetakseringer Et «øyeblikksbilde» på tilgjengelig vinterbeite Overvåkingstakst etter Solbraa-metoden Indikatorarter (furu, bjørk, ROS(rogn, osp, selje) Registrering av: o Planteantall (plantetetthet) o Plantehøyde o Beitegrad (1-4) o Elgmøkk (vintermøkk) Biologisk bæreevne Nyttig beslutningsgrunnlag kombinert med «sett elg» og fellingsstatistikk.

12 Elgtetthet og beitetrykk Økende beitetrykk på bjørk ved økende elgtetthet for kommuner i Sør-Norge Sett per dag-beitegrad bjørk % ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 Sett per dag

13 Beitesituasjonen i Telemark Beitepress i ulike områder i Telemark våren 2014/2015 Generelt lavt beitepress på furu og bjørk (om lag 10%). ROS-artene fortsatt overbeita (>35%) Beitepress Notodden 2015 Hjartdal 2015 Fyresdal 2015 % Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Drangedal Furu Bjørk ROS Gran

14 Beitesituasjonen i Telemark Møkktetthet varierer fra ca møkkhauger per hektar. Sammenfaller med elgtetthet for de ulike områdene (sett elg per dag) 350 Plantetetthet og møkk Antall per daa Notodden 2015 Hjartdal 2015 Fyresdal 2015 Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Drangedal Furu Bjørk ROS Gran Møkk (ha)

15 Notodden - et konkret eksempel Utvikling i elgtetthet sammenlignet med utviklingen i beitepress Beitepress Notodden % Furu Bjørk ROS Einer Gran

16 Møkktetthet i Notodden Tett sammenheng mellom utvikling i møkktetthet og beitepress 350 Plantetetthet og møkk Notodden 300 antall per daa Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha)

17 Elgtetthet i Notodden Redusert elgtetthet i perioden har gitt et synlig redusert beitetrykk

18 Utvikling i Telemarksbestanden Økende elgtetthet Næringsbegrensning Redusert bestandskondisjon Reduksjon i elgtetthet Redusert beitetrykk Økt næringstilbud?

19 Skogbruksaktivitet Telemark Tømmeravvirkning et mål på fremtidige tilgjengelige beiteressurser (ungskogandelen) Aktiviteten i skogbruket har avtatt over tid i fylket, særlig for gran Tømmeravvirkning (m³) i Telemark m³ Gran Furu

20 Avvirket tømmer per felte elg Mattilbudet (avvirket tømmer per felt elg) i Agder/Telemark er fortsatt på et lavere nivå sammenlignet med «høykondisjons» områder (Østfold). Svak økning for Telemark i senere år positivt for fremtidig produksjon av elgmat

21 Skogbruksaktivitet og kalvevekter Kalvevekter ( ) og gjennomsnittlig avvirket mengde tømmer per felte elg ( ) for 105 kommuner i Sør-Norge.

22 Elgtetthet i Norge Sett per dag 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Sett elg per jegerdag ( ) Sett per dag ikke alltid sammenlignbar (avhengig av topografi/jaktform)

23 Kjønnsforhold i Norge 2,5 Sett ku per okse ( ) 2,0 Ku per okse 1,5 1,0 0,5 0,0

24 Bestandskondisjon Kalv per ku kg 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kalv per ku ( ) Kalvevekter ( )

25 600 Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg ( ) 1, , ,2 m ,15 tvillingrate 200 1, , Telemark Aust-Agder Buskerud Vest-Agder Oppland Østfold Hedmark Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg ( ) 1 daa Østfold Buskerud Oppland Hedmark Telemark Aust-Agder Vest-Agder

26 Naturgitte næringsforhold Variasjon i «elgbonitet» ROS (rogn, osp, selje) er høykvalitetsfor Urterike vegetasjonstyper Tilgang til innmarksareal / høyereliggende områder Fra E. Solberg m.fl. Elgens beitegrunnlag i Norge (data fra Landsskogtakseringen )

27 Hva anbefaler forskerne? Persson m. fl (Sverige) = 0,6-1,6 elg per km2 (vinterbestand) for at ikke beiteproduksjon skal påvirkes negativt (landskapsnivå) Risto Heikkilä (Finland) = 0,2-0,5 elg per km2 Hvordan ligger Telemarkskommunene i forhold? (estimert vinterbestand fra kohortanalyse) Notodden 2015 (1,0 elg per km2) Hjartdal 2015 (0,7 elg per km2) Fyresdal 2013 (0,6 elg per km2) tellende elgareal

28 Hvor stor er elgbestanden i Telemark i dag? Porsgrunn: 0,19 sett elg per dag Tokke: 0,48 sett elg per dag 0,6 Sett elg per jegerdag ,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0

29 Hvor stor bør bestanden være? Ha realistiske målsettinger! Urealistisk med mål om høye bestander OG god bestandskondisjon «poseog-sekk mentalitet» Elgbestanden ligger nå på et fornuftig nivå i mange kommuner i Telemark Bør stabiliseres på dagens nivå Enkelte steder er elgbestanden fortsatt for høy. Tilpasse bestandsstørrelsen med utgangspunkt i tilgjengelige beiteressurser Avvirket 250 m3 per felte elg i snitt i Telemark Andre forhold (trafikk/infrastruktur etc)

30 Kondisjonsvekst i framtida? Bæreevnen er trolig redusert i elgbestandene (men i bedring! ) Årsklasse- og morseffekter «forsinkende fenomener» Individer født små, forblir små gjennom hele livet Tunge elgkuer produserer tyngre kalver enn kuer i dårligere hold Lang generasjonstid påvirker kondisjon negativt over en lang periode Tålmodighet er en dyd! Fellesnevnerne for høy kondisjon: Redusert tetthet av elg Høyt mattilbud

31 Region «Valdres» (kommunene Sør- Aurdal, Nord-Aurdal og Vestre Slidre)

32 Sett per dag Kommunene Audnedal og Songdalen i Vest-Agder 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Audnedal Songdalen Tvillingrate 1,5 1,45 1,4 1,35 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1, Audnedal Songdalen

33 Takk for oppmerksomheten Spørsmål?