Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur

2 Forord Vi ønsker å takke Nordre Land kommune ved Olaf Sæthre for oppdraget med elgbeitetakseringen i 2015, samt praktisk tilrettelegging i forbindelse med gjennomføringen av feltarbeidet. Det er første gang FAUN naturforvaltning AS gjennomfører beitetakst i Nordre Land kommune og vi mener beitetakseringer vil være et godt hjelpemiddel i forvaltningen. Beitetakseringen som er gjennomført viser at beitetrykket er betydelig i deler av kommunen. Vi er overbevist om at en bestandsreduksjon er nødvendig for at beitegrunnlaget skal ta seg opp. Dette vil gi positive effekter på elgvekter og kalverater, samtidig som ulempene for skogbruket reduseres. Vi håper rapporten kommer til nytte og at den kan inspirere til den videre elgforvaltning i Nordre Land. Fyresdal Morten Meland Forsidefoto: «Elgbeitetaksering i Nordre Land» (). 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Forfatter: Morten Meland ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgivere: Nordre Land kommune Prosjektleder: Morten Meland/Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraametoden er gjennomført på i alt 47 bestand i Nordre Land i Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 28 + vedlegg Beitetrykket per 2015 synes å være på et høyt nivå for de fleste av indikatorartene, spesielt for ROS-artene. De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader er samlet sett akseptable, men beitetaksten viser at enkeltbestand av gran er hardt beita. Tilsvarende beitetrykk over tid vil føre til negative konsekvenser sett i et skogbruksmessig perspektiv. Beitepresset og uttaket av kvist på de kvalitetsmessig beste artene (ROS) er høyere enn hva som regnes som biologisk optimalt. Fôrproduksjonen ROS-artene står for er hemmet av dagens, og tidligere års beitepress. Vi anbefaler Nordre Land kommune å redusere elgstammen fra dagens størrelse ned til et nivå der beitetrykket på furu og bjørk avtar vesentlig. Kontaktopplysninger : Post: Internett: E-post: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Morten Meland E-post: mm@fnat.no Telefon: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL post@fnat.no 3

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Bakgrunn for beitetakst Hvorfor beitetakst?... 6 Valg av beiteplanter og fôrbehov... 6 Elgbestanden i Nordre Land... 7 Metode Bestandsutvelgelse og feltarbeid Registeringer på prøveflatene Indikatorartene Presentasjon av resultater og utregninger Resultat Kartfigurer Hovedtrekk Fôrproduksjon og skogskader Valdnivå Sammenligning med andre områder Diskusjon Konklusjon Vedlegg 1. Resultater Nordre Land 2015 Vedlegg 2. Bestandsopplysninger Nordre Land 2015 Vedlegg 3. Gjennomsnittstall bestandsnivå Nordre Land

5 Sammendrag Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraametoden er gjennomført på i alt 47 bestand i Nordre Land i Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 11. mai til 1. juni av Magnus Stenbrenden. I beitetakseringen ble det i gjennomsnitt registrert 40 furu, 155 bjørk, 188 ROS, 1 einer og 129 gran per daa. Granmark dominerte blant de utvalgte bestandene. Einer opptrer i svært lave tettheter. Det ble funnet ca. 15 møkkhauger per daa. De gjennomsnittlige plantehøydene var for furu 8,8 dm, bjørk 12,1 dm, ROS 7,5 dm, einer 7,5 dm og gran 13,4 dm. Uttaksprosentene var for furu 48 %, bjørk 28 %, ROS 64 %, einer 20 % og gran 3 %. Beitetrykket var høyt for de fleste av indikatorartene. Selv om tettheten av furu var lav var beitetrykket såpass høyt at mye av tilgjengelig furuforyngelse blir nedbeitet. Beitetrykket på bjørk var under kritisk beitenivå, men var også relativt hardt beitet sammenliknet med mange andre områder vi har data fra. Beiting på gran forekom i kommunen, men i mindre grad. At gran stedvis blir beitet, indikerer et hardt beitetrykk med mangel på tilgjengelig høykvalitetsfor. Ut fra de gjennomførte beitetakseringene ble det trukket følgende konklusjon: «De gjennomførte beitetakstene i Nordre Land i 2015, viser et godt tilbud av bjørk og ROS på HK II. Furu opptrer i lave tettheter og i få bestand. Gran er det dominerende treslaget i de fleste bestand. Beitetrykket per 2015 synes å være på et høyt nivå for de fleste av indikatorartene, spesielt for ROS-artene. Furu og bjørk er også hardt beitet sammenliknet med resultater fra mange andre områder vi har data fra, dette til tross for at beitetrykket på bjørk ligger under kritisk beitenivå. Beiteskader på gran forekommer i flere takserte bestand i Nordre Land, om enn i lav grad, noe som også er klar indikasjon på hardt beitetrykk. De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader er samlet sett akseptable pga. dominans av granmark. Der det er aktuelt utgjør imidlertid dagens beitetrykk et problem i forhold til å få opp furuforyngelse av tilfredsstillende kvalitet. Lokalt kan en også få skader på gransforyngelse. Tilsvarende beitetrykk over tid vil føre til negative konsekvenser sett i et skogbruksmessig perspektiv. Beitepresset og uttaket av kvist på de kvalitetsmessig beste artene (ROS) er høyere enn hva som regnes som biologisk optimalt. Fôrproduksjonen ROS-artene står for er hemmet av dagens, og tidligere års, beitepress. Å gi en anbefaling om elgstammens størrelse ut fra beitetrykk og bestandskondisjon er i utgangspunktet enkelt, og ut fra taksten i Nordre Land vil det være å redusere elgstammen tilstrekkelig til et nivå der uttaksprosenten på ROS-artene kommer ned mot 35 %. Dette for å hindre framtidig nedgang i bestandskondisjon, samt forebygge ulemper for andre samfunnsinteresser. Et slikt tiltak krever høy grad av gjennomføringsvilje blant jegerne og kan være utfordrende i praksis. Vårt råd til Nordre Land kommune vil være å redusere elgstammen fra dagens størrelse ned til et nivå der beitetrykket på furu og bjørk avtar vesentlig. Vi er klar over at dette kan være utfordrende å oppnå i markerte 5

6 vinterbeiteområder. Her vil godt samarbeid over større areal være nødvendig. I den fasen man nå er inne i, vil det være nyttig å følge den videre utviklingen med oppfølgende takseringer på noen års sikt. På denne måten kan man følge utviklingen i beitetrykk over tid.» Innledning Bakgrunn for beitetakst 2015 Data fra sett- og felt elg er generelt det viktigste beslutningsgrunnlaget en har i dagens elgforvaltning. Slike data kombinert med beitetakseringer gjør at man samlet sett kan få et godt beslutningsgrunnlag for elgforvaltningen. Foruten å gi et «øyeblikksbilde» på dagens beitepress, vil periodevise beitetakseringer gi muligheten til å følge og dokumentere eventuelle endringer i beitepress parallelt med utviklingen i elgstammen for øvrig. Dette er bakgrunnen for at Nordre Land kommune ønsket å gjennomføre en beitetakst. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stort beitetrykket er. Nedgangen i bestandskondisjon, som man har opplevd mange steder på Øst- og Sørlandet siden tidlig 90-tall, har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken 1. Mens man i enkelte områder har klart å snu trenden, ser man mange steder fortsatt ikke tegn til bedret kondisjon, selv med betydelig reduserte tettheter. Elgtettheten kan økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene igjen er oppe i full produksjon. Ved overbeiting bør presset reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten 2. I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av beitepresset. Selv om metodikken til overvåkningstakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite mye på urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et 1 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden NINA Rapport s. 2 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 6

7 inntak på kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid. Vinterbeite består i hovedsak av trær og busker, men også blåbærlyng blir beitet i dette tidsrommet dersom den er tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS (rogn, osp, selje og vier) og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på mindre prefererte beiteplanter indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Elgens beiting vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom planter av lavere kvalitet, som bjørk, fortsatt vokser opp 3. Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse. Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer 4. Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Å være kresen i matfatet er noe elgen bare kan tillate seg under de aller beste forholdene 4. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. Generelt ser en at tilbudet av urter og bregner blir større nordover i landet, mens det på Sørlandet er blåbærlyng som dominerer 4. Sommerdietten består derfor av en større andel blader fra lauvtre i sør enn i nord, der urter utgjør en større andel av fôrtilbudet sommerstid. Vårt inntrykk er at man i områder med et betydelig innslag av «andre» areal enn rene skogbiotoper, som innmark og høyereliggende områder, har opprettholdt en god bestandskondisjon selv om uttaket av kvist vinterstid stedvis har vært på et meget høyt nivå. Det er nærliggende å anta dette skyldes tilgang på gode sommerbeiter. Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil også påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Ved tolkning av resultater fra beitetakseringer er derfor dette noe man også bør ha i bakhodet når man sammenlikner resultater fra år til år. Elgbestanden i Nordre Land Tall over sette og felte elg i Nordre Land er tilgjengelig i Hjorteviltregisteret ( fra og med Ut fra «elg sett per dag» og antall felte elg så var elgbestanden i vekst fra slutten av -80 tallet, gjennom begynnelsen av -90 tallet og frem til rundt 1997 da det ble observert 0,50 elg per jegerdag (Figur 1 øvre del). Elgtettheten i Nordre Land ble redusert fra midten av 1990 tallet og utover starten av 2000 tallet. Rekordavskytningen på 360 dyr stammer fra Fra 2003 så man en jevn nedgang fram til I takt med en redusert avskyting økte bestanden igjen fra 2006 til i dag. Økt uttak de siste årene ser imidlertid ut til å ha stabilisert bestanden. Sett elg per dag ser i dag ut til å være like i underkant av de nivåene som ble observert på slutten av -80 tallet. produktiv. 3 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 4 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 2012, s

8 Sett kalv per ku/kalvku Felte elg Sett elg per jegerdag Fra så langt tilbake som vi har tall fra hjorteviltregistre (1987) og frem til i dag har de observerte kalv- og tvillingratene holdt seg relativt stabilt, selv om siste års tvillingrate på 1,12 var tangering av laveste registrerte nivå fra 1998 (Figur 1 nedre del). Mens det i perioden ble observert en kalv- og tvillingrate på 0,75 og 1,21, ligger verdiene i perioden til sammenlikning på 0,69 og 1,17. Det må likevel understrekes, som figur 1 viser, at det er relativt store årlige variasjoner på kalveratene. Ut i fra dette er det ikke mulig å kunne si noe eksakt om trenden i utviklingen Felte og sette elg 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Sum felte elg Sett elg pr. jegerdag 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Kalverater Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Figur 1. Totalt antall felte elg (grå søyler, venstre y-akse) og sett elg per jegerdag (sorte kryss, høyre y-akse) i Nordre Land i perioden (øvre delfigur). Nedre delfigur viser kalv sett per ku (kalvrate) og kalv sett per kalvku (tvillingrate) for Nordre Land i samme periode. Data fra Hjorteviltregisteret ( 8

9 Kg Kg Gjennomsnittlige slaktevekter er registrert systematisk i hjorteviltregisteret ( fra og med Vektene har holdt seg ganske stabilt i løpet av denne tiden. I perioden var snittvekten 64 kg for kalv, mens den for ungdyr var på 133 kg. I siste treårsperiode var snittvektene på henholdsvis 65 kg for kalv og 136 kg for ungdyr. Ut fra slaktevektdata kan det derfor ikke leses tegn til endring i kondisjon i perioden. Det kan være vanskelig å forklare mekanismene som styrer vektutviklingen hos voksne dyr. Årsvariasjonen i vekt hos voksne dyr kan for eksempel gjenspeile endringer i avskytingsstrategier, for eksempel gjennom å spare store okser. Vekta på voksne kuer har vært temmelig stabil i perioden Oksene har hatt en variabel vektutvikling med en svak nedgang de siste 2-3 årene. I siste treårsperiode er de gjennomsnittlige vektene for eldre okser og kyr (2,5 år eller eldre) på hhv. 204 og 173 kg Slaktevekter kalv og ungdyr (1,5 år) Kalv Ungdyr Slaktevekter eldre dyr (2,5 år eller eldre) Eldre okse Eldre ku Figur 2. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr (øvre delfigur) og eldre okser og kyr (nedre delfigur) felt i Nordre Land i perioden Tall mangler for eldre okse for Tall fra Hjorteviltregisteret ( 9

10 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Bestandsutvelgelse og feltarbeid Utvelgelsen av bestand er utført av oppdragsgiver. Bestandene ble valgt ut tilfeldig fra kartgrunnlag, med bakgrunn i å tilstrebe en geografisk, jevn fordeling i valdene/kommunen. I tilfeller der utvalgte bestand var kommet for langt, ble det valgt et egnet bestand i passe alder i umidlerbar nærhet av forhåndsutvalgte bestand. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 11. mai til 1. juni av Magnus Stenbrenden fra. Registreringer på prøveflatene På hver prøveflate (Figur 3) ble antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom 0,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum 0,5 meter om de ikke var beitet teller med, og det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beitet med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom tilnærmet alle tilgjengelige skudd er beitet siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene i beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn 0,5 meter på grunn av beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid som følge av beiting. I tillegg til indikatorartene, ble antall møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på de takserte bestandene. Figur 3. Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestandene som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 30 prøveflater per bestand. 10

11 Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den skogbruksmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS plantene blir foretrukket av elgen både vinter og sommer. ROS plantenes produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er imidlertid den dominerende arten i gruppa. Gran Gran er i utgangspunktet ingen beiteplante for hjortevilt. Taksering av gran vil likevel gi en «gratis» oversikt over tilslaget av et kommersielt viktig treslag i ungskogen. Da det er meldt om tilfeller av betydelig granbeiting flere steder i Norge de siste årene, har vi ved Faun tatt med gran som indikatorart i de fleste områder vi utfører beitetaksering. På generelt grunnlag tilsier våre erfaringer at innslaget av granbeiting stiger i takt med økende beitepress. Einer Einer er en plante elgen ofte benytter seg av på ettervinteren. Tilgjengeligheten av einer varierer geografisk og einer opptrer kun i lave tettheter i bestandene i Nordre Land slik at den nok ikke har noen stor betydning som fôr. Den er likevel tatt med i sammenligningen. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i databasen vi benytter ved. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge, samtidig som vi lagrer dataene på en sikker måte. Alle resultater fra tidligere gjennomførte takseringer, kan når som helst hentes ut av databasen. 11

12 Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering 5. Plante- og møkktetthet Tettheten av de ulike treslagene, samt antall møkkhauger på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beitet siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (2014) er beitet i løpet av høst/ vinter 2014/15. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 100 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Kartfigurer Beitetrykk, beitepotensial og tetthet av møkkhauger er presentert ved kartfigurer. De enkelte bestand har fått navn etter løpenr. slik at de kan identifiseres i vedlegg 2 og 3. Møkktettheten er satt til «høy» ved en tetthet >30 møkkhauger per daa, «middels» ved en tetthet mellom 10 og 30 møkkhauger per daa og «lav» ved en tetthet <10 hauger per daa (Figur 4). Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom både furu og bjørk var overbeitet, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %, middels beitepress dersom uttaket på enten furu eller bjørk var over 35 %, og lite beitepress om verken furu eller bjørk hadde en uttaksprosent over 35 % (Figur 5). Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 600 ROS og bjørk per daa, middels dersom det er mellom 200 og 600 ROS og bjørk per daa og lite dersom det er mindre enn 200 ROS og bjørk per daa (Figur 6). 5 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 12

13 Resultat Kartfigurer Figur 4. Gjennomsnittlig møkktetthet for takserte bestand i Nordre Land i Mer enn 30 møkkhauger per daa er vist med rødt, mellom 10 og 30 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 10 møkkhauger per daa er vist med grønt. 13

14 Figur 5. Beitepress i takserte bestand for Nordre Land i Stort beitepress definert som overbeiting (uttak >35 %) på både furu og bjørk (vist med rødt), middels beitepress definert som overbeiting på enten furu eller bjørk (vist med gult), og lite beitepress definert som at verken furu eller bjørk er overbeita, vist med grønt. 14

15 Figur 6. Beitepotensialet i takserte bestand for Nordre Land i Områder med mer enn 600 bjørk + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 200 og 600 bjørk + ROS per daa vist med medium symboler, og mindre enn 200 bjørk + ROS per daa, vist med små symboler. 15

16 Hovedtrekk i Nordre Land I beitetakseringen i Nordre Land ble det i gjennomsnitt registrert 40 furu, 155 bjørk, 179 ROS, 1 einer og 135 gran per daa (Figur 7, øvre del). I årets beitetakseringer ble gran inkludert i tillegg til einer på grunn av at vi i andre områder der vi har utført takster, ser at granbeiting enkelte steder har økt. Vi antar at dette stedvis kan være forårsaket av en økt hjortebestand som vi ser på Østlandet, men dette har vi ikke bevis for, bare antakelser. Vi har også sett eksempler på at elgen beitet gran i områder med hardt beitetrykk. Den lave tettheten av furu i forhold til gran, viser at granmark dominerte blant de utvalgte bestandene. Einer fantes i svært lave tettheter. Det ble funnet ca. 15 møkkhauger per daa. Gjennomsnittshøydene til indikatorartene vil påvirkes noe av alderen på de takserte bestandene, men vil også kunne si noe om forskjellene i beitetrykk mellom de ulike artene. De gjennomsnittlige plantehøydene var for furu 8,8 dm, bjørk 12,1 dm, ROS 7,4 dm, einer 7,5 dm og gran 13,2 dm (Figur 7, midtre del). Det innbyrdes høydeforholdet stemte godt overens med tidligere resultater fra andre områder. En ser tydelig at ROS artene med høyt beitetrykk, har en lavere gjennomsnittshøyde enn furu, bjørk og gran. Gjennomsnittshøyden til furu indikerer også å være påvirket av et høyt beitetrykk. Uttaksprosentene var for furu 48 %, bjørk 28 %, ROS 66 %, einer 20 % og gran 2,5 % (Figur 7, nedre del). Beitetrykket var høyt for de fleste av indikatorartene. Selv om furu opptrer ved lave tettheter er beitetrykket såpass høyt at mye av tilgjengelig furuforyngelse blir nedbeitet. Beitetrykket på bjørk ligger under kritisk beitenivå, men var også relativt hardt beitet. Høy grad av beiting på bjørk indikerer mangel på beiteressurser av høyere kvalitet og dette ser ut til å være tilfelle på generelt grunnlag i Nordre Land. På kommunenivå var beitepresset høyere enn hva som er biologisk optimalt ut i fra et ønske om en optimal skuddproduksjon. I praksis innebærer dette at fôrproduksjonen ROS-artene står for er hemmet som følge av dagens beitepress. Beiting på gran forekom i kommunen, men i mindre grad. Dette er også en indikasjon på et hardt beitepress. 16

17 % dm antall per daa Plantetetthet og møkk Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk (ha) 14 Plantehøyder Furu Bjørk ROS Einer Gran Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 7. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Nordre Land i 2015 (n = 47). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 17

18 Uttak (%) Fôrproduksjon og skogskader Taksten utført i Nordre Land er gjennomført med henblikk i å kartlegge det samlede beitetrykket i området. Ut fra dette skal det være mulig å få en pekepinn på om en elgstamme har et størrelsesforhold som samsvarer med de beiteressursene som er til rådighet. En overvåkingstakst vil gi oss en viss oversikt over kostnadene som er knyttet til skader på skog forårsaket av elgbeite. Når vi snakker om skader på skog på grunn av et hardt beitetrykk av elg, er det først og fremst furu det gjelder. Kostnadene kan gjøre seg gjeldende ved: 1) Økt omløpstid som følge av at plantene blir holdt nede i beitehøyde. 2) Tapt produksjon som følge av redusert tetthet i foryngelsen/ treslagsskifte til dårligere produserende treslag. 3) Kvalitetsforringelse på trevirke som følge av beiting. Tettheten av furu var på et lavt nivå i Nordre Land, men tallet sier ikke så mye om eventuelle lokale variasjoner blant de takserte bestand. For å se nærmere på furubeiting i enkeltbestand, har vi plukket ut de bestandene som hadde tetthet av furu > 100 planter per daa. I Nordre Land var det kun 6 bestand som hadde tilsvarende tetthet av furu (Figur 8). Beitepresset var likevel i gjennomsnitt 40 % uttak for furu i disse bestandene. Det høyeste uttaket av furukvist fant vi i bestandet «Nordre Land 7». Her ble det registrert en tetthet av furu på 137 planter per daa, og et uttak på 62 %. Uttaket av furukvist i de øvrige bestandene lå på et moderat til høyt nivå. I tillegg bærer enkelte bestand fremdeles preg av tidligere års hard beiting. Så lenge trærne produserer beitbare skudd, ser vi imidlertid bort fra tidligere beiteskader jf. metodikken som benyttes ved «overvåkingstakst». Det er siste års beiting som blir tillagt vekt. Resultatene indikerer at furu utgjør en mindre del av elgens diett på vinteren i Nordre Land på grunn av lav andel furumark. Dagens harde beitetrykk gjør det i tillegg vanskelig å få opp furuforyngelse av god kvalitet på aktuelle lokaliteter Beitepress Furu (Bestand>100 furu pr daa) Figur 8. Uttak av furu på enkeltbestand med en plantetetthet > 100 furu per daa i Nordre Land i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek. 18

19 Uttak (%) Den samme fremstillingen for ROS gir et ganske annerledes bilde. Av de 47 takserte bestandene hadde 25 bestand en tetthet av ROS > 100 planter per daa (Figur 9). De høyeste tetthetene ble funnet i bestandet «Nordre Land 13», med 776 planter per daa og et uttak på 72 % av tilgjengelige skudd. Kun 2 av disse bestandene hadde et uttak av kvist lavere enn 35 %. 18 av disse hadde et uttak på 60 % eller mer. I slike bestand holdes plantene i stor grad nede, og den årlige fôrproduksjonen blir svært begrenset. 120 Beitepress ROS (Bestand>100 ROS pr daa) Figur 9. Uttak av ROS på enkeltbestand med en plantetetthet > 100 ros per daa i Nordre Land i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek. Gran er i utgangspunktet ingen beiteplante for elg. I utsatte områder med høyt beitetrykk av hjortevilt kan likevel granbeiting medføre betydelige skogbruksmessige kostnader. Årets resultat viser at beiteskader på gran forekom i flere takserte bestand i Nordre Land, om enn i lav grad. Likevel ser en at beitetrykket er opp mot 10 % i enkelte granbestand, selv i bestand med høye tettheter av gran (ca. 100 gran per daa). Lokalt medfører dette negative konsekvenser for foryngelsen sett i et skogbruksmessig perspektiv. Det er vanskelig å avgjøre om beiting på gran skyldes elg eller hjort. Ifølge hjorteviltregisteret ble det i 2014 felt 32 hjort i Nordre Land. Dette gir oss grunn til å tro at deler av granbeitingen skyldes elg pga. generelt høyt beitetrykk. Hvilken betydning en stadig økende hjortestamme vil ha på granbeiting i framtiden, vil kreve supplerende beitetakster på noen års sikt. 19

20 Valdnivå I Nordre Land ble det taksert i valdene Aust Torpa (n= 7), Nordsinni (n= 9), Nord-Torpa (n= 6), Vest-Torpa (n= 7), Veståsen (n= 9) og Østsinni (n= 9). 11 av de opprinnelige utvalgte bestandene ble pga. alder erstattet med egnede nærliggende bestand. Ut fra antall bestand er det statistisk vanskelig å trekke konklusjoner innenfor hvert enkelt vald. Likevel synes det å være store variasjoner i plantetetthet og beitetrykk på valdnivå (Figur 10). Aust-Torpa og Nord-Torpa hadde generelt lave plantetettheter for alle av planteartene og moderat beitetrykk på furu og bjørk. Aust-Torpa hadde høyt beitetrykk på ROS-artene. De takserte bestandene i Vest-Torpa hadde svært lave tettheter av furu og høye tettheter av ROS, med et høyt beitetrykk for begge gruppene. Nordsinni, Veståsen og Østsinni skiller seg ut ved høy plantetetthet og beitetrykk for furu, bjørk og ROS. Tettheten av møkk var klart høyest i Nordsinni. Einer opptrer i lave tettheter i alle vald og vi kan derfor anta at den er ubetydelig som elgfôr. Gran opptrer i høye tettheter i alle vald. Beitetrykket på gran varierte mellom 0,2-4 % i valdene. Nordsinni og Østsinni hadde et beitetrykk i underkant av 4 %. Beitetrykket på bjørk var nær opptil eller over kritisk beitenivå for alle vald med unntak av Nord-Torpa (9 %). Valdene med hardest beitetrykk synes å ha dalfører som fungerer som vinterbeiteområder, hvor det vinterstid trekker inn elg fra tilgrensende arealer. 20

21 % dm antall per daa Plantetetthet og møkk Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk Plantehøyder Aust-Torpa 2015 Nordsinni 2015 Nord-Torpa 2015 Vest-Torpa 2015 Veståsen 2015 Østsinni 2015 Aust-Torpa 2015 Nordsinni Nord-Torpa 2015 Vest-Torpa 2015 Veståsen 2015 Østsinni Furu Bjørk ROS Einer Gran Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Gran Aust-Torpa 2015 Nordsinni 2015 Nord-Torpa 2015 Vest-Torpa 2015 Veståsen 2015 Østsinni 2015 Figur 10: Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestandene i valdene Aust-Torpa (n =7), Nordsinni (n =9), Nord-Torpa (n = 6), Vest-Torpa (n =7), Veståsen (n = 9) og Østsinni (n = 9) i 2015 (n = 47). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 21

22 Sammenligning med andre områder Vi har sammenliknet resultatene med tall fra andre takster vi har gjennomført i 2015 og 2014 hhv. Hjartdal 2015, Nissedal 2015, Notodden 2015, Fritzøe Skoger 2014 og Drangedal 2014 (Figur 11). Tettheten av de ulike indikatorartene varierer noe mellom områdene, som igjen sannsynligvis gjenspeiler forskjellene i andel produktiv skog/ulike markslag. For eksempel ser en at tettheten av furu var lav i Nordre Land og Fritzøe Skoger. Notodden og Fritzøe skilte seg ut med høye tettheter av bjørk, mens Nissedal og Nordre Land hadde de laveste tetthetene. Tettheten av ROS arter var relativt lik i alle områdene. Når det gjelder gran så var tettheten betydelig høyere i Nordre Land og Fritzøe enn i resten av områdene. Dette stemmer godt med at det er granbestand som dominerer i de utvalgte bestandene i beitetaksten i Nordre Land. For øvrig ser man den samme trenden i alle områdene ved at bjørk dominerer antallsmessig, etterfulgt av ROS, deretter gran/furu (Figur 11, øvre del). Den registrerte møkktettheten var høyest i Nordre Land med drøye 14 hauger per daa, og lavest i Hjartdal og hos Fritzøe med ca. 3 møkkhauger per daa. Forskjellene i den registrerte møkktettheten samsvarer godt med det samlede beitepresset (uttaksprosentene) i de ulike områdene. Når det gjelder gjennomsnittlige plantehøyder er det også god samvariasjon mellom de ulike områdene. Ulike plantehøyder hos de ulike indikatorartene kan dels skyldes forskjeller i alder på de utvalgte bestand. Likevel merker man seg den klare tendensen i alle områder ved at ROS artene har en merkbart lavere gjennomsnitthøyde enn de øvrige indikatorartene (Figur 11, midtre del). All den tid ROS-artene er foretrukne beiteplanter, er dette resultatet selvsagt ikke overraskende, men indikerer likevel på en god måte hvordan varierende beitepress påvirker høydeveksten til de ulike plantene. Rogn, som er den dominerende arten i ROS-gruppa, er også trolig den arten som har det største vekstpotensialet av indikatoratene, gitt fravær av beiting fra hjortevilt. Beitepresset på furu og bjørk, målt som prosentandel beitede skudd, er per i dag på et relativt jevnt nivå i alle områdene, med unntak av Nordre Land der uttaksprosenten ligger på 48 % for furu og 28 % for bjørk. For de andre kommunene er det gjennomsnittlige uttaket av både furu og bjørk godt innenfor et bærekraftig nivå, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon disse artene står for. Granbeiting er lite utbredt i de fleste områder, selv om uttaksprosenten i Nordre Land er 2,5 %. Beiting på gran gir en klar indikasjon på generelt høyt beitetrykk. 22

23 % dm Antall per daa Plantetetthet og møkk Furu Bjørk ROS Gran Møkk (ha) Nordre Land 2015 Hjartdal 2015 Nissedal 2015 Notodden 2015 Fritzøe 2014 Drangedal Plantehøyder Furu Bjørk ROS Gran Beitepress Furu Bjørk ROS Gran Nordre Land 2015 Hjartdal 2015 Nissedal 2015 Notodden 2015 Fritzøe 2014 Drangedal 2014 Nordre Land 2015 Hjartdal 2015 Nissedal 2015 Notodden 2015 Fritzøe 2014 Drangedal 2014 Figur 11. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i takserte bestand i Nordre Land 2015 (n = 47), Hjartdal 2015 (n = 30), Nissedal 2015 (n =19), Notodden 2015 (n = 44), Fritzøe Skoger 2014 (n = 15), og Drangedal 2014 (n = 30). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 23

24 ROS artene er per definisjon overbeitet de fleste steder, men varierer en del mellom områdene, fra en uttaksprosent på 45 % hos Fritzøe til 68 % i Nissedal (Figur 11, nedre del). Av de seks områdene har vi gode tall over tid fra Drangedal 6, Fritzøe 7 og Notodden 8, i nevnte områder ser en markert reduksjonen i beitepress over tid. Uttaket av både furu, bjørk og ROS var her langt høyere for 5-10 år siden. Årsaken til nedgangen i beitepress i nevnte områder er naturlig nok en markert reduksjon i elgbestanden. Det er tilsynelatende først de siste årene at elgtettheten her er redusert tilstrekkelig til at også beitetrykket på ROS-artene er merkbart redusert. Diskusjon Takstmetodikk, takseringspersonell og bestandsutvelgelse Vi tror utvelgelsen og fordelingen av de takserte bestand, i stor grad er representativ og gir et godt bilde for Nordre Land som helhet. Det samlede antall bestand bør også statistisk være tilfredsstillende for å få et pålitelig resultat for kommunen samlet. For hvert vald blir imidlertid antall bestand noe begrenset i forhold til å kunne trekke ut sikre forskjeller. Tendensene er imidlertid klare ved at beitetrykket i Nord-Torpa er betydelig lavere enn i dalførene sør i kommunen. Takseringene i Nordre Land er gjennomført av samme takstmann og ulik individuell vurdering av beitegrad er derfor ikke en feilkilde av betydning. På generelt grunnlag vil en faktor som snøforhold vinterstid kunne virke inn på uttaket av kvist i et gitt område. Vi tenker da både på snødekkets varighet og dybde. Snøforholdene spiller en viktig rolle for varigheten av elgens opphold i eventuelle «sommer»- og «vinterområder», men er også av betydning for hvor lenge elgen må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Derfor er snøforholdene noe en også kan ta med i betraktningen når en vurderer uttaket et bestemt år. Vi har imidlertid ikke sett nærmere på dette i denne rapporten. Når det gjelder fordelingen av de takserte bestand, så er dette valgt ut av oppdragsgiver, men sett ut fra tømmeravvirkning og fordeling i området, fremstår denne som representativ for området som helhet. På generelt grunnlag anbefaler vi at beitetakseringen følges opp på noen års sikt, slik at man kan følge utviklingen i hvordan beitetrykket utvikler seg kombinert med utviklingen i elgbestanden. Elgens bestandskondisjon og utvikling i beitepress Elgtettheten i Nordre Land ble redusert fra midten av 1990 tallet og utover starten av 2000 tallet. Fra 2003 så man en jevn nedgang fram til I takt med en redusert avskyting økte bestanden igjen fra 2006 til i dag. Økt uttak de siste årene ser imidlertid ut til å ha stabilisert bestanden. 6 Gangsei, L. E Elgbeitetaksering i Drangedal Faun-rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 7 Stenbrenden, M Elgbeitetakseringer hos Fritzøe Skoger Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 8 Stenbrenden, M og Libjå, L. E Elgbeitetaksering i Notodden Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 24

25 Slaktevektene på kalv og ungdyr har vært relativt stabil i perioden , uten klare tegn til negativ utvikling. Det samme gjelder for kalv -og tvillingraten, selv om siste års tvillingrate på 1,12 var tangering av laveste registrerte nivå fra Til tross for at en ikke kan se markert nedgang i bestandskondisjonen ut fra registrerte kalverater og slaktevekter på kalv og ungdyr, antar vi at en ved å opprettholde dagens høye beitetrykk, kan forvente negativ utvikling over tid. Med dagens elgtetthet/beitetrykk vil det også kunne oppstå betydelige konflikter i forhold til andre samfunnsinteresser i form av skogskader og trafikkpåkjørsler. Furu og bjørk er sterkt beitet i tillegg til at ROS-artene er kraftig overbeitet. Mange planter bærer også preg av tidligere års beiting, og er i praksis satt ut av spill som følge av dette. Betydningen av ROS for elgens bestandskondisjon er ofte diskutert i rapporter fra andre områder 9. Sommerbeitene til elgen består hovedsakelig av lyng, busker og små trær, og de samme artene beites både sommer og vinter 10. I områder med et høyere innslag av urterike vegetasjonstyper, vil elgen også ha et bedre beitetilbud av arter som gir gode sommerbeiter. En mulig årsak til at bestandskondisjonen i Nordre Land synes å ha holdt seg stabil er at en finner innslag av «andre areal» enn rene skogbiotoper som spiller en viktig rolle for elgens kvalitetsbeite på sommerstid, eksempelvis innmarksarealer og høyereliggende områder. Furu spiller sannsynlig en mindre rolle som fôrprodusent, da bjørk og ROS-artene gir et langt større tilbud av tilgjengelig vinterbeite. Lokalt kan derimot furu utgjøre en verdifull vinterbeiteressurs. Solbraa 11 anbefaler, for områder med overbeite, at man raskt reduserer bestanden til et nivå som gir et beiteuttak for ROS og vier på maksimalt 35 %. I Nordre Land ligger beitetrykket betydelig høyere enn dette per 2014/2015 (Figur 7, nedre del). I tillegg kommer tiden det vil ta for plantene å komme opp i full produksjon igjen. Dette skjer parallelt med at beiteseleksjonen på de forskjellige indikatorartene endrer seg ved endret grad av næringskonkurranse. Dess lavere beitepress, dess mindre konkurranse om de beste beiteplantene. De gjenværende dyra vil da dreie over på en diett bestående av en større andel høykvalitetsarter. På denne måten vil beitepresset på disse artene holdes på et høyt nivå helt til elgtettheten reduseres til et nivå der heller ikke disse artene overbeites. Elgstammen i Nordre Land har ennå ikke fått merke en markert nedgang i bestandskondisjonen som andre områder. En situasjon der beitepresset er høyt over lengre tid vil føre til en markert kondisjonsnedgang. Erfaringer viser at det kan ta lang tid for å bedre kondisjonen i elgstammen når en slik overbeitesituasjon først har oppstått. Det kan gå flere generasjoner før en degenerert stamme har nådd sin tidligere status 12. I slike tilfeller anbefaler vi å være «føre-var» slik at man reduserer bestanden før en nedgang i bestandskondisjon inntreffer. Hogstaktiviteten er av meget stor betydning for produksjon av elgfôr i skogområdene, og denne er sjelden konstant. Tall på tømmeravvirkning kan derfor brukes som en «grov 9 Libjå, L. E. og L. E. Gangsei Elgbeitetaksering Nissedal Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 10 Solbraa, K Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr Solbraa, K Elgjakt og elgforvaltning. Oplandske bokforlag. 224 s. 25

26 indeks» på utviklingen i fôrproduserende areal. Tømmeravvirkningen i Nordre Land, viser at areal i hogstklasse II har holdt seg relativt stabil over tid i perioden , med en svak økning totalt sett og en svak nedgang de siste 3-4 årene (Figur 12). Ved å bruke fellingstallet for elg som et mål på elgtettheten, ser en at forholdstallet mellom tømmeravvirkning og elgtetthet de siste årene viser en synkende tendens (Figur 12). Nedgangen i tømmeravvirkning per felt elg i 2001 skyldes sannsynligvis en kombinasjon av økte fellingstall(360 felte elg) og redusert hogstaktivitet. Det er lett å tenke seg at den enkelte elgs fôrtilgang har endret seg radikalt siden tallet. Beregninger fra Fritzøe Skoger i Vestfold/Telemark viser at økt elgbestand i kombinasjon med mindre areal ungskog, i perioden ga en nedgang i foryngingsareal per elg på 93 % 12. Dette illustrerer at selv om en elgbestand isolert sett er kraftig redusert siden «toppårene», er bestandsreduksjonen heller liten sett i et større perspektiv, hvor man samtidig tar hensyn til utviklingen i foryngelsesarealene. I Nordre Land har man sammenliknet med Fritzøe skoger opprettholdt en relativt høy tømmeravvirkning målt opp mot avvirket kvantum per felte elg Tømmeravvirkning (m 3 ) i Nordre Land m Tømmeravvirkning (m 3 ) per felte elg i Nordre Land m Figur 12. Tømmeravvirkning totalt i Nordre Land i perioden (øvre figur). Tømmeravvirkning (m3) per felt elg i Nordre Land i perioden (nedre figur), Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregistret ( 12 Storaas, T., Milner, J. & Van Beest, F Hjorteviltet 2013:

27 Jaktuttak og avskytingsstrategier Vi er i hovedsak opptatt av rådgivning rundt hvilken elgtetthet som er fornuftig sett i forhold til beitegrunnlaget. I tillegg til at elgtettheten er avgjørende for bestandskondisjonen og produksjonsevnen i elgbestanden, vil den påvirke de samfunnsmessige kostnadene (skogskader, påkjørsler etc.). Beitetakseringene skal i første rekke gi kunnskap om dagens bestandsstørrelse i forhold til næringsgrunnlaget. Et stadig tilbakevendende diskusjonstema innen elgforvaltning er valg av avskytingsstrategi, som for eksempel kalvandel i jaktuttaket og kjønnsforhold i bestanden. Grunnleggende sett må valg av avskytingsstrategi velges med tanke på hva en ønsker å oppnå med forvaltningen, hvilke dyr en ønsker å høste, og hvilke dyr en ønsker å ha igjen etter jakt. I tillegg må planene før eller senere justeres eller endres i takt med endringer i bestanden, enten disse er tilsiktet eller ei. Valg av strategi bør derfor være et utslag av lokale ønsker, og etter vår oppfatning bør rettighetshaverne gis et betydelig handlingsrom med tanke på hvilke avskytingsregimer som tillates. Dette forutsetter imidlertid at forvaltningsenhetene er av en fornuftig størrelse og utforming. De fleste vil være enige om at de største dyra ideelt sett bør spares, på bekostning av mindreverdige dyr. Dette gjelder kanskje særlig kalv og ungdyr, som skal utgjøre kommende års elgbestand, men også dagens avlsdyr. Dess mer detaljerte og ambisiøse avskytingsplaner en setter seg fore, dess mer innsats og tid bør en imidlertid være villig til å legge ned i jakta. 27

28 Konklusjon De gjennomførte beitetakstene i Nordre Land i 2015, viser et godt tilbud av bjørk og ROS på HK II. Furu opptrer i lave tettheter og i få bestand. Gran er det dominerende treslaget i de fleste bestand. Beitetrykket per 2015 synes å være på et høyt nivå for de fleste av indikatorartene, spesielt for ROS-artene. Furu og bjørk er også hardt beitet sammenliknet med resultater fra mange andre områder vi har data fra, dette til tross for at beitetrykket på bjørk ligger under kritisk beitenivå. Beiteskader på gran forekommer i flere takserte bestand i Nordre Land, om enn i lav grad, noe som også er klar indikasjon på hardt beitetrykk. De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader er samlet sett akseptable pga. dominans av granmark. Der det er aktuelt utgjør imidlertid dagens beitetrykk et problem i forhold til å få opp furuforyngelse av tilfredsstillende kvalitet. Lokalt kan en også få skader på granforyngelse. Tilsvarende beitetrykk over tid vil føre til negative konsekvenser sett i et skogbruksmessig perspektiv. Beitepresset og uttaket av kvist på de kvalitetsmessig beste artene (ROS) er høyere enn hva som regnes som biologisk optimalt. Fôrproduksjonen ROS-artene står for er hemmet av dagens, og tidligere års, beitepress. Å gi en anbefaling om elgstammens størrelse ut fra beitetrykk og bestandskondisjon er i utgangspunktet enkelt, og ut fra taksten i Nordre Land vil det være å redusere elgstammen tilstrekkelig til et nivå der uttaksprosenten på ROS-artene kommer ned mot 35 %. Dette for å hindre framtidig nedgang i bestandskondisjon, samt forebygge ulemper for andre samfunnsinteresser. Et slikt tiltak krever høy grad av gjennomføringsvilje blant jegerne og kan være utfordrende i praksis. Vårt råd til Nordre Land kommune vil være å redusere elgstammen fra dagens størrelse ned til et nivå der beitetrykket på furu og bjørk avtar vesentlig. Vi er klar over at dette kan være utfordrende å oppnå i markerte vinterbeiteområder. Her vil godt samarbeid over større areal være nødvendig. I den fasen man nå er inne i, vil det være nyttig å følge den videre utviklingen med oppfølgende takseringer på noen års sikt. På denne måten kan man følge utviklingen i beitetrykk over tid. 28

29 Vedlegg 1. Resultater Nordre Land 2015 Navn Møkk Furu Bjørk ROS + vier Gran Antall prøveflat Tetthet Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % TetthetHøgd U % Aust - Torpa Nord - Torpa Nordsinni Vest - Torpa Veståsen Østsinni Nordre Land

30 Vedlegg 2. Bestandsopplysninger Nordre Land 2015 Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Nordre Land G *30 Nordre Land G *30 Nordre Land G *35 Nordre Land G *25 P Nordre Land G *20 P Nordre Land G *20 P Nordre Land F *30 P Nordre Land G *20 Nordre Land G *40 P Nordre Land G *30 P Nordre Land F/G *35 P Nordre Land F *30 P Nordre Land G *30 Nordre Land G *25 Nordre Land F *20 P Nordre Land F *20 Nordre Land G 10 20*20 Nordre Land G 7 15*20 P Nordre Land G 5 10*15 Nordre Land G *20 P

31 Nordre Land G *15 Nordre Land G *20 Nordre Land G *20 P Nordre Land G *20 P Nordre Land G *20 P Nordre Land G 5 10*15 Nordre Land G *15 Nordre Land G *20 Nordre Land G *30 P Nordre Land G *30 P Nordre Land G *20 P Nordre Land G *20 P Nordre Land G *20 Nordre Land G *30 Nordre Land G *15 Nordre Land G *40 P Nordre Land G 20 20*30 Nordre Land G 5 10*15 Nordre Land G *20 Nordre Land G *20 P Nordre Land G *20 Nordre Land G *20 Nordre Land G *20 P Nordre Land G *40 Nordre Land F *20 Nordre Land G *20 P Nordre Land G *30 P