Elgbeitetakseringer i Midt-Telemark Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Elgbeitetakseringer i Midt-Telemark 2014 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur

2 Forord Vi ønsker å takke Midt-Telemark Landbrukskontor ved Øystein Saga for oppdraget med elgbeitetaksering i kommunene Nome, Bø og Sauherad våren 2014, samt praktisk tilrettelegging i forbindelse med gjennomføringen av feltarbeidet. Vi mener beitetakseringer er et godt hjelpemiddel i forvaltningen, og vi håper disse kan bidra til en bedre og bredere forståelse for sammenhengen mellom elgtetthet, beitepress og elgens bestandskondisjon. Selv om elgtettheten er betydelig redusert sammenlignet med «toppårene», ser man fremdeles ikke klare tegn til bedrete, individuelle slaktevekter og kalvrater. Endringer krever imidlertid tid, men samtidig ser vi nå også klare tegn til at de reduserte elgtetthetene gir seg utslag i et redusert beitepress. Vi håper rapporten kommer til nytte og blir lest, og at den kan inspirere til den videre elgforvaltning i Midt-Telemark. Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Fra elgbeitetaksering i Midt-Telemark 2014 (). 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetakseringer i Midt-Telemark 2014 Forfatter: Magnus Stenbrenden ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgivere: Midt-Telemark landbrukskontor Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering etter SKI/Solbraametoden (overvåkingstakst) er gjennomført på i alt 39 bestand i Midt- Telemark i 2014, fordelt på 10 bestand i Bø, 10 bestand i Sauherad og 19 bestand i Nome. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 26 + vedlegg De gjennomførte beitetakstene i Midt-Telemark i 2014, viser et godt tilbud av furu, bjørk og ROS på HK II. Beitetrykket synes samlet sett å være på et moderat nivå, og de skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader synes å være på et akseptabelt og bærekraftig nivå. De kvalitetsmessig beste artene (rogn, osp og selje) er fremdeles noe overbeitet for Midt-Telemark sett under ett. Et lavt beitepress må opprettholdes over tid for at også ROS artene skal få utnyttet sitt potensial, og gi økt produksjon av kvalitetsfôr. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Hvorfor beitetakst?... 6 Elgbestanden i Midt-Telemark... 7 Metode... 9 Indikatorartene Presentasjon av resultater og utregninger Resultat Kartfigurer Hovedtall for Midt-Telemark Hovedtall på kommunenivå Kostnader for skogbruket Sammenligninger med andre områder Diskusjon Konklusjon Vedlegg 1. Grunnlagsopplysninger bestand Vedlegg 2. Resultat på bestandsnivå Vedlegg 3. Resultat på kommune og regionnivå Vedlegg 4. Noen bilder fra de gjennomførte takseringene med kommentarer 4

5 Sammendrag Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraa-metoden er gjennomført på i alt 39 bestand i Midt-Telemark, fordelt på 10 bestand i Bø, 10 bestand i Sauherad og 19 bestand i Nome. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 29. april til 16. mai 2014, av Magnus Stenbrenden og Lars Egil Libjå fra. I taksten ble det registrert 182 furu, 171 bjørk og 167 ROS (rogn, osp og selje) per daa. Det ble videre funnet 84 gran og ca. 1 einer per daa. De gjennomsnittlige plantehøydene var for furu 12,5 dm, bjørk 12,3 dm, ROS 8,2 dm, gran 14,3 dm og einer 7,3 dm. Den noe lavere gjennomsnittshøyden for ROS gjenspeiler et hardere beitetrykk over tid. Beitepresset, målt som % - andel beitede skudd for Midt-Telemark samlet, var for bjørk og furu hhv. 8 og 9 %, mens tilsvarende tall for ROS-artene var 51 %. Beitepresset på ROS ligger høyere enn hva som er biologisk optimalt og innebærer at disse artenes fôrproduksjon er svekket som følge av dagens beitepress. I de takserte bestand var beitetrykket høyest i Bø, med Sauherad i en mellomstilling og et noe lavere beitepress i Nome. Dette resultatet stemmer også godt overens med den registrerte møkktettheten i de ulike kommuner. Det ble i Bø registrert 11 møkkhauger per daa, mens tilsvarende tall for Sauherad og Nome var hhv. 7 og 2 hauger per daa. Ut fra de gjennomførte beitetakseringene ble det blant annet trukket følgende konklusjon: «De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader synes å være på et akseptabelt og bærekraftig nivå, og ser ut til å være et lite problem for foryngelse av og kvalitet på furuskog. Ut fra den gode tilgangen på furukvist er det også lite sannsynlig at mangel på vinterfôr i form av furubar er et problem. Beiteskader på gran forekommer så å si ikke. Med bakgrunn i elgstammens utvikling siden årtusenskiftet, er det sannsynlig at beitepresset i samme periode gradvis er redusert til dagens nivå. Fremdeles er de kvalitetsmessig beste artene noe overbeitet for hele området sett under ett, selv om elgtettheten nå er redusert så mye at beitepresset kan betegnes som bærekraftig i enkelte områder. Et lavt beitepress må opprettholdes over tid for at også ROS artene skal få utnyttet sitt potensial, og gi økt produksjon av kvalitetsfôr i Midt-Telemark. De gjennomførte takseringene gir indikasjoner på at man nærmer seg et mer bærekraftig beitepress, og vi anbefaler derfor å opprettholde jaktuttakene rundt dagens nivå. Vi fraråder å øke elgtettheten før en ser tegn til bedrede slaktevekter og kalvrater. Utviklingen i beitepress kan med fordel også følges og dokumenteres gjennom oppfølgende takseringer». 5

6 Innledning Bakgrunn for beitetakst 2014 Data fra sett- og felt elg er generelt det viktigste beslutningsgrunnlaget en har i dagens elgforvaltning. Aldersregistreringer av felt elg de siste årene, samt beitetakseringer i 2014, gjør at man samlet sett har et godt beslutningsgrunnlag for elgforvaltningen i Midt- Telemark. Foruten å gi et «øyeblikksbilde» på dagens beitepress, vil beitetakseringer med jevne mellomrom gi muligheten til å følge og dokumentere eventuelle endringer i beitepress parallelt med utviklingen i elgstammen for øvrig. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stort beitetrykket er. Den betydelige nedgangen i elgens bestandskondisjon, som man har opplevd de fleste steder på Øst- og Sørlandet siden tidlig 90-tall, har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken 1 (Solberg m.fl. 2008). Mens man i enkelte områder har klart å stabilisere eller snu trenden, opplever man mange steder en fortsatt fallende bestandskondisjon, på tross av en kraftig redusert elgtetthet. Elgtettheten kan på sikt økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene igjen er oppe i full produksjon. Ved overbeiting bør presset reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten 2. I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av elgtettheten. Selv om metodikken til denne type beitetakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite ulike urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et inntak på kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid. Vinterbeite består i hovedsak av trær og busker, men også blåbærlyng kan bli beitet i dette tidsrommet dersom den er tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS (rogn, osp og selje), vier og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på mindre prefererte beiteplanter indikerer et 1 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden NINA Rapport s. 2 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 6

7 hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Elgens beiting vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp 3. Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse. Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer 4. Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Å være kresen i matfatet er noe elgen bare kan tillate seg under de aller beste forholdene 4. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. Generelt ser en at tilbudet av urter og bregner blir større nordover i landet, mens det på Sørlandet er blåbærlyng som dominerer 4. Sommerdietten består derfor av en større andel blader fra lauvtre i sør enn i nord, der urter utgjør en større andel av fôrtilbudet sommerstid. Vårt generelle inntrykk er at man i områder med et betydelig innslag av «andre» areal enn rene skogbiotoper, som innmark og høyereliggende områder, ofte i større grad har opprettholdt en brukbar bestandskondisjon selv om uttaket av kvist vinterstid har vært på et meget høyt nivå. Det er nærliggende å anta at dette skyldes tilgang på gode sommerbeiter. Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil også påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Dette er derfor også noe man bør ta i betraktning når man sammenlikner resultater fra år til år. Elgbestanden i Midt-Telemark Elgtettheten, målt som «sett per dag», viste en stigende trend frem til siste halvdel av 90- tallet. Deretter har «sett per dag» verdiene vist en mer eller mindre jevn nedgang helt frem til i dag, men synes i siste periode å være noe stabilisert (Figur 1, øvre delfigur). I nær hele perioden ligger «sett per dag» verdiene høyere i Bø og Nome enn i Sauherad, men var i 2013 på et relativt jevnt nivå i de tre kommunene. Fellingstallet følger den samme utviklingen med en topp rundt årtusenskiftet. I perioden steg fellingstallet fra om lag 300 til ca. 550 elg årlig for Midt-Telemark samlet. I takt med en redusert elgtetthet er også fellingstallet gradvis redusert frem til i dag. I 2013 ble det til sammen felt 200 elg i Midt-Telemark. Som for Telemark fylke for øvrig, opplevde man en markert nedgang i både slaktevekter og kalvrater gjennom 90-tallet. Siden tusenårsskiftet har både kalv- og tvillingraten ligget på et relativt lavt, men stabilt nivå (Figur 1, nedre delfigur). I 2013 ble det observert 0,55 kalv per ku og 1,06 kalv per kalvku (6 % tvillingandel). 3 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 4 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 2012, s

8 Kalv per ku/kalvku Antall Sett per dag 0,8 Sett elg per jegerdag 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0, Bø Nome Sauherad Felte elg Bø Nome Sauherad Kalvrater 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Kalvrate Tvillingrate Figur 1. Sett elg per jegerdag (øvre delfigur) og fellingstall for elg (midtre delfigur) fordelt på kommunene Bø, Nome og Sauherad i perioden Nedre figur viser kalv sett per ku (kalvrate) og kalv sett per kalvku (tvillingrate) for Midt-Telemark (nome, Bø og Sauherad) samlet i samme periode. Data fra Hjorteviltregisteret ( 8

9 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Bestandsutvelgelse og feltarbeid Utvelgelsen av bestand ble på forhånd utført av oppdragsgiver etter instruks fra Faun Naturforvaltning AS. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 29. april til 16. mai 2014, av Magnus Stenbrenden og Lars Egil Libjå fra Faun. Under feltarbeidet ble noen av de utvalgte bestandene byttet ut, grunnet at de var uegnet for taksering (enten for lav eller høy gjennomsnittlig trehøyde). I disse tilfellene ble «første og beste» egnede bestand valgt ut nærmest mulig det opprinnelig valgte bestandet. Registreringer på prøveflatene På hver prøveflate (Figur 2) ble antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom 0,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum 0,5 meter om de ikke var beita teller med, og det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beita med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom tilnærmet alle tilgjengelige skudd er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene i beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn 0,5 meter på grunn av tidligere beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid som følge av beiting. I tillegg til indikatorartene, ble antall møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike indikatorartene på de takserte bestandene. Figur 2. Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestanda som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 30 prøveflater per bestand. 9

10 Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den skogbruksmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS plantene blir foretrukket av elgen både vinter og sommer. ROS plantenes produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er imidlertid den dominerende arten i gruppa. Gran Gran er i utgangspunktet ingen beiteplante for hjortevilt. Taksering av gran vil likevel gi en «gratis» oversikt over tilslaget av et kommersielt viktig treslag i ungskogen. Da det er meldt om tilfeller av betydelig granbeiting flere steder i Norge de siste årene, har vi ved Faun tatt med gran som indikatorart i de fleste områder vi utfører beitetaksering. På generelt grunnlag tilsier våre erfaringer at innslaget av granbeiting stiger relativt proporsjonalt med økende beitepress på de andre indikatorartene (eksempelvis furu og bjørk). Einer Einer er en plante som elgen ofte benytter seg av på senvinteren. Tilgjengeligheten av einer varierer geografisk, og i mange områder utgjør den kun en mindre andel av det tilgjengelige vinterfôret. Einer ble kun taksert i enkelte bestand i Midt-Telemark. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i databasen vi benytter ved. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge. 10

11 Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering 5. Plante- og møkktetthet Tettheten av de ulike treslaga, samt antall møkkhauger på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (2013) er beita i løpet av høst/ vinter 2013/14. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 100 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Kartfigurer Beitetrykk, beitepotensial og tetthet av møkkhauger er presentert ved kartfigurer. De enkelte bestand har fått navn etter løpenr. slik at de kan identifiseres i vedlegg 2 og 3. Møkktettheten er satt til «høy» ved en tetthet >20 møkkhauger per daa, «middels» ved en tetthet mellom 10 og 20 møkkhauger per daa og «lav» ved en tetthet <10 hauger per daa (Figur 3). Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom både ROS og bjørk var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %, middels beitepress dersom uttaket på enten ROS eller bjørk var over 35 %, og lite beitepress om verken ROS eller bjørk hadde en uttaksprosent over 35 % (Figur 4). Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 600 ROS og furu per daa, middels dersom det er mellom 200 og 600 ROS og furu per daa og lite dersom det er mindre enn 200 ROS og furu per daa (Figur 5). 5 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 11

12 Resultat Kartfigurer Figur 3. Gjennomsnittlig møkktetthet i de takserte bestand i Midt-Telemark i Mer enn 20 møkkhauger per daa er vist med rødt, mellom 10 og 20 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 10 møkkhauger per daa er vist med grønt. 12

13 Figur 4. Beitepress i de takserte bestand i Midt-Telemark i Stort beitepress definert som overbeiting (uttak >35 %) på både ROS og bjørk, middels beitepress definert som overbeiting på enten ROS eller bjørk, og lite beitepress definert som overbeiting på verken ROS eller bjørk. 13

14 Figur 5. Beitepotensialet i de takserte bestand i Midt-Telemark i Områder med mer enn 600 furu + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 200 og 600 furu + ROS per daa vist med medium symboler, og mindre enn 200 furu + ROS per daa, vist med små symboler. 14

15 Hovedtall for Midt-Telemark I taksten utført i 2014 ble det registrert 182 furu, 171 bjørk og 167 ROS per daa (Figur 6, øvre del). Tetthetene av disse viktigste beiteplantene det blir gjort registreringer av, synes dermed å være på et jevnt nivå i Midt-Telemark. Det ble videre funnet 84 gran og ca. 1 einer per daa. Som nevnt ble einer ikke konsekvent taksert i alle bestand. Selv om den reelle tettheten dermed er noe høyere, kan vi likevel fastslå at einer spiller en mindre rolle som fôrprodusent i hogstklasse II i Midt-Telemark. Det ble funnet 59 møkkhauger per ha, tilsvarende 5,9 hauger per daa. Møkktettheten for Midt-Telemark samlet må sies å være på et moderat nivå, som forventet ut ifra den observerte elgtettheten de siste år. I de ulike bestand varierte møkktettheten fra 0-27 hauger per daa (Vedlegg 2). Gjennomsnittshøydene til indikatorartene vil kunne påvirkes noe av alderen på de takserte bestanda, men vil også kunne si noe om forskjellene i beitetrykk mellom de ulike artene. De gjennomsnittlige plantehøydene var for furu 12,5 dm, bjørk 12,3 dm, ROS 8,2 dm og gran 14,3 dm (Figur 6, midtre del). Den noe lavere gjennomsnittshøyden for ROS gjenspeiler et hardere beitetrykk over tid. For einer var den gjennomsnittlige høyden 7,3 dm. Her skal det igjen nevnes at einer forekommer i langt lavere tettheter, og at tilfeldigheter i større grad vil spille inn. Det er også slik at einer nok har et lavere potensial for høydevekst enn de andre artene, gitt like forhold for øvrig. Beitepresset, målt som % - andel beitede skudd, var som forventet langt høyere for ROSartene, enn for de øvrige indikatorartene. Bjørk og furu hadde et samlet uttak på hhv. 8 og 9 %, mens tilsvarende tall for ROS-artene var 51 % (Figur 6, nedre del). Både furu og bjørk har stor tilgjengelighet, og utnyttes selvsagt også av elgen vinterstid. Likevel ligger beitepresset godt innenfor hva man regner som et bærekraftig nivå, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon. Beitepresset på ROS ligger noe høyere enn hva som regnes som biologisk optimalt ut i fra et ønske om en optimal skuddproduksjon. I praksis innebærer dette at ROS artene per i dag er noe overbeitet, og at mengden elgfôr disse artene produserer er hemmet som følge av dagens (og tidligere års) beitepress. Som forventet forekommer granbeiting i liten grad. Det ble kun registrert noen svært få tilfeller der toppen var beitet. Basert på våre observasjoner i Midt-Telemark i 2014, synes granbeiting å være et nær sagt ikke eksisterende fenomen. Einer er noe mer utnyttet, med et samlet uttak på rundt 20 %. Beitingen på einer gjorde seg i første rekke gjeldende gjennom beiting av enkelte toppskudd. 15

16 % dm Antall per daa Planter per daa Furu Bjørk ROS Gran Einer Møkk per ha Gjennomsnittlige plantehøyder Furu Bjørk ROS Gran Einer Uttaksprosent Furu Bjørk ROS Gran Einer Figur 6. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per haa (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Midt-Telemark i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 16

17 Hovedtall på kommunenivå Av de i alt 39 takserte bestandene, ble det taksert 10 bestand i Bø og Sauherad, mens de resterende 19 ble taksert i Nome. De registrerte plantetetthetene varierte noe mellom de ulike kommunene. For både furu, bjørk og ROS, ser en at tetthetene var høyest i Sauherad (Figur 7, øvre del). I Nome var plantetettheten noe lavere, særlig for furu og bjørk, mens Bø var i en mellomstilling. En ser imidlertid at tettheten av gran var høyest i Nome, noe som indikerer en høyere andel granbestand/boniteter enn i Bø og Sauherad. Det var også forskjeller i den registrerte tettheten av møkkhauger, som igjen er en god indikasjon på elgtettheten vinterstid. Mens det i Bø ble registrert ca. 11 møkkhauger per daa, ble det i Nome kun registrert ca. 2 hauger per daa. Tilsvarende ble det i Sauherad registrert 7 møkkhauger per daa. De gjennomsnittlige plantehøydene var på et relativt jevnt nivå, men med en tendens til noe lavere plantehøyder i Bø, enn i Sauherad og Nome (Figur 7, midtre del). Dette kan skyldes tilfeldigheter i utvalget av bestand, men det er heller ikke utenkelig at variasjon i beitepresset også kan forklare noe av disse forskjellene. Gran, som i praksis ikke er påvirket av elgbeiting, hadde en gjennomsnittshøyde på ca. 14 dm i alle tre kommunene. Det registrerte beitetrykket var høyest i Bø, med Sauherad i en mellomstilling og et noe lavere uttak i Nome. For bjørk var det registrerte uttaket av kvist på et nokså jevnt nivå, mens forskjellene i større grad var synlige for furu og ROS. De innbyrdes forskjellene kommunene i mellom stemmer godt overens med forskjellene i møkktetthet. Selv om uttaket av furu var klart høyest i Bø, var uttaket også her samlet sett innenfor hva man kan kalle et «bærekraftig» nivå, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon. De lokale forskjellene var imidlertid noe større, slik at man i enkelte bestand nok må påregne skogbruksmessige kostnader av betydning. Ser man på uttaket av ROS, er disse artene overbeitet i alle kommuner. Mens uttaket ble funnet å være på ca. 60 % i Bø, var tilsvarende tall for Nome 46 %. Som en ser er også gjennomsnittshøydene lavest i Bø med 6,9 dm, mot snitthøyder på 9,1 dm i Nome. ROS artene, med rogn som den dominerende arten, har et stort vekstpotensial. Med et såpass høyt uttak som i Bø, i kombinasjon med lave gjennomsnittshøyder, er det klart at potensialet for skuddproduksjon i stor grad er svekket. 17

18 % dm Antall per daa Planter per daa Furu Bjørk ROS Gran Møkk (ha) Bø Sauherad Nome Gjennomsnittlige plantehøyder (dm) Furu Bjørk ROS Gran Bø Sauherad Nome Uttaksprosent Furu Bjørk ROS Gran Bø Sauherad Nome Figur 7. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per haa (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Bø, Sauherad og Nome i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 18

19 Bø 5 Bø 6 Nome 10 Nome 11 Nome 18 Nome 7 Sauherad 1 Sauherad 6 Cappelen 21 Sauherad 2 Nome 1 Nome 5 Nome 9 Sauherad 4 Bø 9 Nome 15 Sauherad 3 Sauherad 7 Bø 1 Bø 10 Bø 11 Sauherad 10 Bø 2 Uttaksprosent Kostnader for skogbruket Skogskadene vurderes i all hovedsak ut i fra beitepresset på furu. Vi har også sett eksempler på at granbeiting kan medføre betydelige skogbruksmessige kostnader, men som tidligere vist, har vi allerede slått fast at granbeitingen synes å være av et nær ubetydelig omfang i Midt-Telemark per i dag. Selv om uttaket av furu samlet sett var på et moderat nivå (Figur 6), sier ikke dette tallet så mye om eventuelle lokale variasjoner i Midt-Telemark. For å se nærmere på furubeiting i enkeltbestand, har vi plukket ut de bestandene som hadde tetthet av furu > 100 planter per daa (Figur 8). Av i alt 23 slike bestand, hadde 8 bestand et totalt fravær av beiteskader. Det høyeste uttaket av furukvist fant vi på bestandet «Bø 2». Her ble det registrert en tetthet av furu på 124 planter per daa, og et uttak på 49 %. Uttaket av furukvist varierte i de øvrige bestandene, men alle innenfor hva som normalt sett vil kunne aksepteres av de aller fleste skogeiere (for eksakt uttak i de enkelte bestand viser vi til Vedlegg 2). Gjennomgående synes elgbeiting på Hogstklasse II å være et lite problem for foryngelse av og kvalitet på furuskog i Midt-Telemark. Ut fra den gode tilgangen på furukvist er det også lite sannsynlig at mangel på vinterfôr i form av furubar er et problem. Vi understreker at dette ikke er det samme som at skogskader ikke finnes. Enkeltbestand vi ikke har taksert, kan stedvis være utsatt for et hardere beitetrykk vinterstid Beitepress furu (bestand >100 furu per daa) Figur 8. Uttak av furu (beitepress) på enkeltbestand med en tetthet av furu > 100 planter per daa i Midt-Telemark i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett rød strek. 19

20 Sammenligninger med andre områder Vi har ikke gode tall fra tidligere beitetakseringer i Midt-Telemark, og kan derfor ikke vise utviklingen i registrert beitepress over tid. Årets tall gir derfor et «øyeblikksbilde» av situasjonen, og det kan være interessant å sammenlikne resultatene med tall fra andre takster vi har gjennomført i Dette er fra Fritzøe Skoger og Drangedal kommune i Telemark, samt Flekkefjord kommune i Vest-Agder (Figur 9). Tettheten av de ulike indikatorartene varierer noe mellom områdene, som igjen sannsynligvis gjenspeiler forskjellene i andel produktiv skog/ulike markslag. For eksempel ser en at tettheten av furu er lav hos Fritzøe Skoger, men at tettheten av gran og bjørk er noe høyere her enn i de andre områdene. Midt-Telemark har den høyeste tettheten av furu, men for øvrig ser man den samme trenden i alle områdene ved at bjørk dominerer antallsmessig, etterfulgt av ROS, deretter gran/furu (Figur 9, øvre del). Den registrerte møkktettheten var høyest i Midt-Telemark med ca. 6 hauger per daa, og lavest i Flekkefjord med ca. 1 møkkhaug per daa. Forskjellene i den registrerte møkktettheten samsvarer godt med det samlede beitepresset (uttaksprosentene) i de ulike områdene. Når det gjelder gjennomsnittlige plantehøyder er det også god samvariasjon mellom de ulike områdene. Ulike plantehøyder hos de ulike indikatorartene kan dels skyldes forskjeller i alder på de utvalgte bestand. Likevel merker man seg den klare tendensen i alle områder ved at ROS artene har en merkbart lavere gjennomsnitthøyde enn de øvrige indikatorartene (Figur 6, midtre del). All den tid ROS-artene er foretrukne beiteplanter, er dette resultatet selvsagt ikke overraskende, men indikerer likevel på en god måte hvordan varierende beitepress påvirker høydeveksten til de ulike plantene. Rogn, som er den dominerende arten i ROS-gruppa, er også trolig den arten som har det største potensialet for høydevekst, gitt fravær av beiting fra hjortevilt. Beitepresset, målt som prosentandel beitede skudd, viser også en god sammenheng i de ulike områdene, og må per 2014 sies å være på et tilsynelatende jevnt nivå. Det gjennomsnittlige uttaket av både furu og bjørk er godt innenfor et bærekraftig nivå i alle områdene, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon. Granbeiting forekommer i praksis ikke, selv om man en sjelden gang kommer over en beitet topp eller et og annet beitet sideskudd. ROS artene er per definisjon fremdeles overbeitet de fleste steder, men ligger på et forholdsvis jevnt nivå i alle områdene. Uttaket var imidlertid noe lavere, særlig i Flekkefjord, enn i Midt-Telemark. Som sagt har vi ikke tall for å dokumentere utviklingen i beitepress i Midt-Telemark over tid, men fra blant annet Drangedal 6 og Fritzøe 7 var uttaket av både furu, bjørk og ROS langt høyere 5-10 år tilbake i tid. Det er grunn til å anta at denne utviklingen er representativ for utviklingen også i Midt-Telemark over tid. Det er tilsynelatende først de aller siste årene at elgtettheten er redusert tilstrekkelig til at også beitetrykket på ROS-artene er merkbart redusert. 6 Gangsei, L. E Elgbeitetaksering i Drangedal Faun-rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 7 Stenbrenden, M Elgbeitetakseringer hos Fritzøe Skoger Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 20

21 % dm Antall per daa 350 Planter per daa Furu Bjørk ROS Gran Møkk (ha) Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Drangedal 2014 Flekkefjord 2014 Gjennomsnittlige plantehøyder Furu Bjørk ROS Gran Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Drangedal 2014 Flekkefjord Uttaksprosent Furu Bjørk ROS Gran Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Drangedal 2014 Flekkefjord 2014 Figur 9. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i takserte bestand i Midt- Telemark (n = 39), Fritzøe Skoger (n = 15), Drangedal (n = 30) og Flekkefjord (n = 30) i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 21

22 Diskusjon Takstmetodikk og bestandsutvelgelse Vi tror utvelgelsen og fordelingen av de takserte bestand, i stor grad er representativ og gir et godt bilde for Midt-Telemark som helhet. Det samlede antall bestand bør også rent statistisk være tilfredsstillende. Et høyere antall takserte bestand ville gitt et enda sikrere resultat, men dette kommer likevel mest til uttrykk på kommunenivå, da antall bestand per kommune blir noe begrenset til å trekke egne konklusjoner. Vi tillegger de ulike resultatene fra hver kommune noe vekt, men må samtidig være varsomme med å trekke for bastante slutninger. På generelt grunnlag vil en faktor som snøforhold vinterstid også kunne virke inn på uttaket av kvist i et gitt område. Vi tenker da både på snødekkets varighet og dybde. Snøforholdene spiller en viktig rolle både for å utløse trekk, altså varigheten av elgens opphold i «sommer»- og «vinterområdene», men er også av betydning for hvor lenge elgen må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Derfor er snøforholdene noe en også kan ta med i betraktningen når en vurderer uttaket av beitbare skudd et bestemt år. Elgens bestandskondisjon og utvikling i beitepress Elgtettheten i Midt-Telemark er redusert i et relativt jevnt tempo siden årtusenskiftet. Det er derfor naturlig å anta at beitepresset også er redusert i samme periode. Dette underbygges av resultater fra takster gjennomført i Telemark 8 og Nedre Telemark 9 på tidlig 2000-tall, da beitepresset gjennomgående var langt høyere. Som vist i Figur 9, ser man at beitetrykket per i dag synes å være på et relativt jevnt nivå i Midt-Telemark, Drangedal og Fritzøe skoger. I de nevnte områdene har vi gode tall som viser at beitetrykket i siste tiårsperiode gradvis er redusert til dagens nivå. Selv om det derfor er grunn til å anta at dagens beitepress er det laveste på flere ti-år, er de kvalitetsmessig beste beiteplantene (ROS) fortsatt overbeitet. Betydningen av ROS for elgens bestandskondisjon, er ofte diskutert. Med lyngrike vegetasjonstyper, som dominerer i store deler av Agder- og Telemark, består sommerbeitene hovedsakelig av lyng, busker og små trær, og de samme artene beites både sommer og vinter 10. Vi mener derfor det er rimelig å anta at ROS-artene spiller en viktig rolle for elgens kvalitetsbeite, også sommerstid, i Midt-Telemark. I områder med urterike vegetasjonstyper, vil elgen ha et bedre tilbud av arter som gir gode sommerbeiter. At beitepresset på de kvalitetsmessig beste beiteplantene, fortsatt synes å være såpass høyt etter den kraftige bestandsreduksjonen siden 90-tallet, er for mange vanskelig å forstå. Mange observerer i dag et tilsynelatende redusert beitepress, blant annet gjennom oppslag av rogn på steder der elgen tidligere holdt de samme plantene nede. Dette er typisk på steder med innslag av menneskelig forstyrrelse; langs veier, stier, nær innmark og 8 Austjord, T. G. & Gangsei, L. E Elgbeiteregistrering i Telemark 2002., Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 9 Austjord, T. G., Gangsei, L. E., Nygård, Å Elgbeiteregistrering i Nedre Telemark Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 10 Solbraa, K Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr

23 m3/felt elg m3 bebyggelse. Elg på innmark er også blitt et langt sjeldnere syn enn tidligere. I takt med et redusert beitepress, vil dette være de første områdene elgen velger vekk, om den kan finne maten et annet sted. I slike områder er reduksjonen i beitepress tydeligere enn «i skogen», der takseringene i all hovedsak foregår. Videre er hogstaktiviteten av stor betydning for produksjonen av elgfôr i skogområdene. Tall på tømmeravvirkning kan derfor brukes som en grov indeks på utviklingen i fôrproduserende areal. For Telemark fylke som helhet, har tømmeravvirkningen falt gradvis i nær hele perioden fra tidlig 80-tall frem til i dag 11. Om en samtidig bruker fellingstallet for elg som et mål på elgtettheten, ser en at forholdstallet mellom tømmeravvirkning og elgtetthet først de siste årene viser en «positiv» utvikling. Mye av den samme utviklingen ser en også for Midt-Telemark (Figur 10). Frem til 2003/04 falt «tømmeravvirkningen per felte elg» til stadig lavere nivå. Noe økt hogstaktivitet de siste årene, i kombinasjon med en redusert elgtetthet, har imidlertid snudd denne trenden Tømmeravvirkning (m 3 ) for salg Gran Furu og lauvtre 600 Tømmeravvirkning (m 3 ) per felt elg Figur 10. Tømmeravvirkning (m 3 ) for salg i perioden (øvre del), samt avvirket mengde tømmer (m 3 ) per felt elg i perioden (nedre del), for Nome, Bø og Sauherad kommuner samlet. Tall fra Statistisk sentralbyrå ( 11 Stenbrenden, M., Gangsei, L.E. & Roer, O Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 23

24 Selv om forholdstallet mellom elgtetthet og tømmeravvirkning viser en positiv trend de siste år, må en trolig regne med at en den observerte nedgangen i beitepress må opprettholdes over flere sesonger, før det gir seg utslag i bedret beitetilgang gjennom økt skuddproduksjon. Selv om beitepresset på furu og bjørk er redusert til lave nivå, og disse artene i stor grad er oppe i god produksjon, er dette ennå ikke tilfellet for de beste beiteplantene. Vi kjenner naturligvis til at dagens elgtetthet er et hett diskusjonstema innen elgforvaltningen i Telemark. Da man fremdeles ikke ser tegn til en bedring i elgens bestandskondisjon, målt gjennom slaktevekter og observerte kalvrater, har mange ytret ønske om å øke tetthetene ved å redusere jaktuttaket. Vi mener de gjennomførte beitetakseringene i Telemark i 2014 indikerer at man nå er et godt stykke på vei mot en mer bærekraftig forvaltning, og at beitepresset først de aller siste årene er redusert til et nivå som kan gi grunnlag for forbedringer. Selv med bedrete beitebetingelser, må en påregne at det vil ta tid å snu den negative trenden med lave vekter og kalvrater. Det er en kjensgjerning at «små dyr avler små dyr». Det kan gå flere generasjoner før en degenerert stamme har nådd sin tidligere status 12. Jaktuttak og avskytingsstrategier Vi er i hovedsak opptatt av rådgivning rundt hvilken elgtetthet man bør holde seg med. I tillegg til at elgtettheten er avgjørende for bestandskondisjonen og produksjonsevnen i elgbestanden, vil den påvirke de samfunnsmessige kostnadene (skogskader, påkjørsler etc.). Med et bærekraftig beitepress over tid, vil med stor sannsynlighet også kostnadene holdes på et akseptabelt nivå. Beitetakseringene skal derfor i første rekke gi kunnskap om dagens bestandsstørrelse i forhold til næringsgrunnlaget. Et stadig tilbakevendende tema innen elgforvaltning er valg av avskytingsstrategi, som for eksempel kalvandel i jaktuttaket og kjønnsforhold i bestanden. Det kan etter vår oppfatning vanskelig finnes gode empiriske data som underbygger at en bestemt andel kalv i jaktuttaket, eller et bestemt kjønnsforhold i bestanden er «best». Grunnleggende sett må valg av avskytingsstrategi velges med tanke på hva en ønsker å oppnå med bestanden. Selv om man ønsker å opprettholde en stabil bestand med dertil stabil avkastning, må planene også før eller senere justeres eller endres i takt med endringer i bestanden, enten disse er tilsiktet eller ei. Et kjønnsforhold på 1,5-2 ku per okse blir i dag ofte anbefalt. Stammen inneholder da sannsynligvis flere okser enn hva som er nødvendig for å bedekke kyrne. I følge Solbraa 10 viser erfaring at tre kyr per okse gir rask bedekning av brunstige kyr. Samtidig ble det gjennom Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt observert en vesentlig nedgang i andelen kyr med kalv (Nord-Trøndelag) i samme periode som kjønnsforholdet var meget skjevt 13. Det er sannsynlig at nedgangen i kalvandel var en følge av begrenset bedekningskapasitet. Kjønnsforholdet i disse områdene var imidlertid nærmere 4 kyr per okse. Kort sagt gir et noe skjevere kjønnsforhold (2-3 ku per okse), muligheter for en økt kjøtt/kalveproduksjon, ved at okseandelen i vinterstammen reduseres til fordel for flere kyr. I denne sammenhengen er 12 Solbraa, K Elgjakt og elgforvaltning. Oplandske bokforlag. 224 s. 13 Solberg, E. J., Strand, O., Veiberg, V., Andersen, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Langvatn, R., Holmstrøm, F., Solem, M. I., Eriksen, R., Astrup, R. & Ueno, M Hjortevilt Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport

25 det også relevant at en kalv har et lavere fôrbehov vinterstid enn en voksen okse. Et jevnere kjønnsforhold vil imidlertid redusere jakttrykket på den enkelte okse og sikre at flere når voksen alder. Om en ønsker et større innslag av flere voksne okser på sikt (og økt mulighet for «oksejakt»), vil derfor et jevnere kjønnsforhold være et mulig virkemiddel. Et viktig poeng er at dess mer detaljerte og ambisiøse avskytingsplaner en setter seg fore, dess mer innsats og tid bør en være villig til å legge ned i jakta. En tildeling etter kategoriene kalv, ku og okse gir «enklere» jakt. Samtidig kan man ta i bruk virkemidler som vektgrenser, takkebegrensninger etc. og stimulere til uttak av mindreverdige dyr og bevaring av de mer produktive dyrene. Igjen må dette naturligvis følges opp i praksis om slike tiltak skal ha noen hensikt. Valg av avskytingsprofil bør etter vår oppfatning være et utslag av lokale ønsker, og rettighetshaverne gis et betydelig handlingsrom med tanke på hvilke avskytingsregimer som tillates. En forutsetning er imidlertid at forvaltningsenhetene er av en fornuftig størrelse og utforming om en vil oppnå en god bestandsforvaltning. I områder med trekkende elg som benytter store årsleveområder, vil dette kunne by på utfordringer. Elgstammene i Midt- Telemark kan trolig i stor grad karakteriseres som stasjonære (selv om mer lokale trekk nok kan forekomme). Av samme årsak synes beitepresset å være relativt jevnt over hele Midt- Telemark, og dermed unngår man de største konfliktene knyttet til at enkeltområder må bære store deler av beitebelastningen vinterstid. Dette er forhold som bør forenkle arbeidet med å skape tilstrekkelig store forvaltningsenheter. Enheter med årlige fellinger kan anses å være tilstrekkelig til å forvalte stasjonære elgstammer Solbraa, K Elgjakt og elgforvaltning. Oplandske bokforlag. 224 s. 25

26 Konklusjon De gjennomførte beitetakstene i Midt-Telemark i 2014, viser et godt tilbud av furu, bjørk og ROS på HK II. Beitetrykket synes samlet sett å være på et moderat nivå. Det registrerte beitetrykket var noe høyere i Bø, med Sauherad i en mellomstilling og et noe lavere uttak i Nome. Dette resultatet stemmer også godt overens med den registrerte møkktettheten i de ulike kommuner. De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader synes å være på et akseptabelt og bærekraftig nivå, og ser ut til å være et lite problem for foryngelse av og kvalitet på furuskog. Ut fra den gode tilgangen på furukvist er det også lite sannsynlig at mangel på vinterfôr i form av furubar er et problem. Beiteskader på gran forekommer så å si ikke. Med bakgrunn i elgstammens utvikling siden årtusenskiftet, er det likevel sannsynlig at beitepresset i samme periode gradvis er redusert til dagens nivå. Fremdeles er de kvalitetsmessig beste artene noe overbeitet for hele området sett under ett, selv om elgtettheten nå er redusert så mye at beitepresset kan betegnes som bærekraftig i enkelte områder. Et lavt beitepress må opprettholdes over tid for at også ROS artene skal få utnyttet sitt potensial, og gi økt produksjon av kvalitetsfôr i Midt-Telemark. De gjennomførte takseringene gir indikasjoner på at man nærmer seg et bærekraftig beitepress, og vi anbefaler derfor å opprettholde jaktuttakene rundt dagens nivå. Vi fraråder å øke elgtettheten før en ser tegn til bedrede slaktevekter og kalvrater. Utviklingen i beitepress kan med fordel også følges og dokumenteres gjennom oppfølgende takseringer. 26

27 Vedlegg 1. Grunnlagsopplysninger bestand Bø UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Bø F *10 F Bø G *10 G Bø F *35 F/G Bø F 10 20*15 F Bø F *20 F Bø G *10 G Bø G *20 P G Bø G *20 F/G Bø F *10 F Bø G *10 F/G

28 Sauherad UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Sauherad F *10 F/G Sauherad F 10 20*20 F Sauherad F *15 F Sauherad F *10 F Sauherad G *15 P G Sauherad *20 F/G Sauherad F *15 F Sauherad G *10 G Sauherad F *15 F Sauherad F 5 15*10 F

29 Nome UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr.Forbandt Planteslag Nome F *20 Nome F *15 P G/B Nome G *10 P G Nome F *20 Nome F *15 F Nome G *25 P G Nome F *15 Nome F *15 F Nome F *20 Cappelen *15 Nome G *20 P G Nome G 10 15*20 G/B Nome F *10 F/G Nome G *15 P G Nome F *10 F Nome F *15 Cappelen *25 P G Nome G *15 P G Cappelen F *10

30 Vedlegg 2. Resultat på bestandsnivå Bø Furu Bjørk ROS Gran Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Bø Stenbrenden Bø Lars Egil Libjå Bø Lars Egil Libjå Bø Lars Egil Libjå Bø Lars Egil Libjå Bø Lars Egil Libjå Bø Stenbrenden Bø Stenbrenden Bø Stenbrenden Bø Stenbrenden

31 Sauherad Furu Bjørk ROS Gran Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Sauherad Stenbrenden Sauherad Stenbrenden Sauherad Stenbrenden Sauherad Stenbrenden Sauherad Stenbrenden Sauherad Stenbrenden Sauherad Stenbrenden Sauherad Stenbrenden Sauherad Stenbrenden Sauherad Stenbrenden

32 Nome Furu Bjørk ROS Gran Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Nome Lars Egil Libjå Nome Stenbrenden Nome Stenbrenden Nome Lars Egil Libjå Nome Stenbrenden Nome Stenbrenden Nome Lars Egil Libjå Nome Stenbrenden Nome Lars Egil Libjå Cappelen Lars Egil Libjå Nome Stenbrenden Nome Stenbrenden Nome Stenbrenden Nome Stenbrenden Nome Stenbrenden Nome Lars Egil Libjå Cappelen Lars Egil Libjå Nome Lars Egil Libjå Cappelen Lars Egil Libjå Forklaring: «Tetthet» er antall per daa, «Høgd» er gjennomsnittshøyde i dm, mens «U %» er gjennomsnittlig uttak av kvist i %.

33 Vedlegg 3. Resultat på kommune og regionnivå Navn Møkk Furu Bjørk ROS + vier Gran Antall prøveflat Tetthet Tetthet Høgd U % TetthetHøgd U % TetthetHøgd U % TetthetHøgd U % Bø ,3 321 Sauherad Nome ,1 559 Midt-Telemark Forklaring: «Tetthet» er antall per daa, «Høgd» er gjennomsnittshøyde i dm, mens «U %» er gjennomsnittlig uttak av kvist i %.