Elgbeitetaksering i Flekkefjord Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Flekkefjord kommune

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Flekkefjord kommune Elgbeitetaksering i Flekkefjord 2014 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur

2 Forord Vi ønsker å takke Flekkefjord kommune og de respektive viltlag for oppdraget med elgbeitetaksering i Flekkefjord Elgbeitetakseringer er etter vår oppfatning et viktig hjelpemiddel i forvaltningen. Særlig interessant er det nå å følge utviklingen etter flere år med betydelig reduserte bestandstettheter av elg. Endringer krever ofte lang tid, men samtidig ser vi nå også klare tegn til at de reduserte elgtetthetene gir seg utslag i et redusert beitepress. Vi håper rapporten kommer til nytte, og at den kan inspirere til den videre elgforvaltning i Flekkefjord. Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto:. 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetaksering i Flekkefjord 2014 Forfatter: Magnus Stenbrenden ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgivere: Flekkefjord kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraametoden er gjennomført på i alt 30 bestand i Flekkefjord i Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 27 + vedlegg De gjennomførte beitetakstene viser et godt tilbud av bjørk og ROS på HK II, mens tilbudet av furu er noe lavere. Beitetrykket synes samlet sett å være på et moderat nivå, og beitebelastningen på både furu og bjørk er på et relativt lavt nivå. De kvalitetsmessig beste artene (rogn, osp og selje) er fremdeles noe overbeitet for Flekkefjord sett under ett, men kan betegnes som bærekraftig i deler av kommunen. Et lavt beitepress må opprettholdes over tid for at også disse artene skal få utnyttet sitt potensial, og gi økt produksjon av kvalitetsfôr på sikt. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Hvorfor beitetakst?... 6 Elgbestanden i Flekkefjord... 7 Metode... 9 Indikatorartene Presentasjon av resultater og utregninger Resultat Kartfigurer Hovedtall for Flekkefjord Hovedtall på valdnivå Skogskader og fôrproduksjon Sammenligninger med andre områder Diskusjon Elgens bestandskondisjon og utvikling i beitepress Viltlagene Jaktuttak og avskytingsstrategier Konklusjon Vedlegg 1. Grunnlagsopplysninger bestand Vedlegg 2. Resultat på bestandsnivå Vedlegg 3. Resultat på kommune og valdnivå 4

5 Sammendrag Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraa-metoden er gjennomført på i alt 30 bestand i Flekkefjord, fordelt på 12 bestand i Flekkefjord Viltlag, 14 bestand i Gyland Viltlag og 4 bestand i Sirdalsvann Vest Viltlag. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden juni 2014, av Magnus Stenbrenden og Lars Egil Libjå fra. I taksten ble det registrert 53 furu, 288 bjørk, 154 ROS, 19 einer, 68 gran og 7 eik per daa. Resultatene viser at tilgangen til bjørk er god, men også ROS artene har et betydelig potensial for fôrproduksjon. De gjennomsnittlige plantehøydene var for furu 14,2 dm, bjørk 13,9 dm, ROS 8,7 dm, einer 11,1 dm, gran 12,7 og eik 8,7 dm. De lavere gjennomsnittshøydene til ROS og eik, skyldes overveiende sannsynlig et hardere beitetrykk over tid. Beiteuttaket, målt som % - andel beitede skudd, var for furu 7 %, bjørk 5 %, ROS 39 %, einer 1 %, gran 0,3 % og eik 57 %. Beitepresset på ROS ligger fremdeles noe høyere enn hva som er biologisk optimalt ut i fra et ønske om en maksimal skuddproduksjon. Det registrerte beitepresset var relativt jevnt i både Gyland og Flekkefjord viltlag, men betydelig høyere i Sirdalsvann Vest Viltlag. På tross av et beskjedent antall takserte bestand i dette viltlaget, indikerer resultatene et høyere beitetrykk i de nordlige, kontra sørlige deler av kommunen. Ut fra de gjennomførte beitetakseringene ble det blant annet trukket følgende konklusjon: «De gjennomførte beitetakstene i Flekkefjord i 2014, viser at bjørk og ROS er de mest tallrike beiteplantene på hogstklasse II, mens tilbudet av furu er lavere. Einer og eik forekommer jevnt over i lave tettheter. Beitetrykket synes totalt sett å være på et moderat nivå. Med bakgrunn i elgstammens utvikling siden siste halvdel av 90-tallet, er det sannsynlig at beitepresset i samme periode gradvis er redusert til dagens nivå. Fremdeles er de kvalitetsmessig beste artene noe overbeitet for Flekkefjord sett under ett, selv om elgtettheten nå er redusert så mye at beitepresset kan betegnes som bærekraftig i deler av kommunen. Både fellingstall og elgtetthet, målt som «sett per dag», ligger i siste periode på et relativt stabilt nivå. Vi anbefaler å opprettholde dagens jaktuttak, for å legge til rette for en stabil elgtetthet for Flekkefjord sett under ett. De gjennomførte takseringene gir indikasjoner på at man nærmer seg et bærekraftig beitepress. Vi fraråder å øke elgtettheten før en ser tegn til bedrede slaktevekter og kalvrater. Utviklingen i beitepress kan også følges og dokumenteres gjennom oppfølgende takseringer på noen års sikt». 5

6 Innledning Bakgrunn for beitetakst 2014 Data fra sett- og felt elg er generelt det viktigste beslutningsgrunnlaget en har i dagens elgforvaltning. Beitetakseringer utført med jevne mellomrom vil gi muligheten til å følge og dokumentere eventuelle endringer i beitepress parallelt med utviklingen i elgstammen for øvrig. Det er ikke utført jevnlige beitetakseringer i Flekkefjord over tid, men takseringene i 2014 vil kunne gi et øyeblikksbilde på beitetrykket med dagens bestandsstørrelse. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stort beitetrykket er. Nedgangen i elgens bestandskondisjon, som man har opplevd de fleste steder på Øst- og Sørlandet siden tidlig 90-tall, har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken 1 (Solberg m.fl. 2008). Mens man i enkelte områder har klart å snu trenden, ser man mange steder fortsatt ikke tegn til bedret kondisjon, selv med en betydelig redusert elgtetthet. Elgtettheten kan på sikt økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene igjen er oppe i full produksjon. Ved overbeiting bør presset reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten 2. I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av elgtettheten. Selv om metodikken til denne type beitetakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite ulike urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et inntak på kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid. Vinterbeite består i hovedsak av trær og busker, men også blåbærlyng kan bli beitet i dette tidsrommet dersom den er tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS (rogn, osp og selje), vier og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på mindre prefererte beiteplanter indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. 1 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden NINA Rapport s. 2 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 6

7 Elgens beiting vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp 3. Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse. Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer 4. Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Å være kresen i matfatet er noe elgen bare kan tillate seg under de aller beste forholdene 4. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. Generelt ser en at tilbudet av urter og bregner blir større nordover i landet, mens det på Sørlandet er blåbærlyng som dominerer 4. Sommerdietten består derfor av en større andel blader fra lauvtre i sør enn i nord, der urter utgjør en større andel av fôrtilbudet sommerstid. Vårt inntrykk er at man i områder med et betydelig innslag av «andre» areal enn rene skogbiotoper, som innmark og høyereliggende områder, ofte i større grad har opprettholdt en brukbar bestandskondisjon selv om uttaket av kvist vinterstid stedvis har vært på et meget høyt nivå. Det er nærliggende å anta dette skyldes tilgang på gode sommerbeiter. Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil også påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Dette er derfor også noe man bør ta i betraktning når man sammenlikner resultater fra år til år. Elgbestanden i Flekkefjord Sett per dag viser et markert fall i elgtetthet i perioden I siste treårsperiode har sett per dag vist en svak, jevn oppgang og i 2013 ble det observert 0,38 elg per jegerdag i Flekkefjord (Figur 1). Det ble videre observert 2,08 ku per okse. Kjønnsforholdet har også vært relativt stabilt de siste år, men viser tegn til å bli noe skjevere. I 2013 ble det felt 54 elg i Flekkefjord, mot 55 elg i Av de felte elgene i 2013 utgjorde kalv- og ungdyr 63 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 57 %. På siste halvdel av 90-tallet, da avskytningen var på sitt høyeste, lå årlig fellingstall på rundt 120 elg. «Skutt av sett» for kyr og okser har de siste årene ligget relativt stabilt, mens jaktpresset på kalv økte betraktelig. Om lag 30 % av de sette kalvene ble felt. Man kan ikke se klare tegn til at kalveratene er stabilisert eller bedret de siste år. I 2013 ble det observert 0,49 kalv per ku og 1,07 kalv per kalvku. Dette er lave verdier, men en bedring fra Slaktevektene for kalv og ungdyr var i 2013 på hhv. 54 og 118 kg. Nedgangen i slaktevekter synes i større grad å være stabilisert, og viser også tegn til en marginal bedring kontra perioden Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 4 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 2012, s

8 8

9 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Bestandsutvelgelse og feltarbeid Utvelgelsen av bestand er i hovedsak utført av de respektive viltlag etter instruks fra Faun Naturforvaltning AS. Grunnet knapphet på egnede bestand, og problemer med å finne et tilstrekkelig antall, ble noen valgt ut fortløpende gjennom feltperioden. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden juni 2014, av Magnus Stenbrenden og Lars Egil Libjå fra Faun Naturforvaltning AS. Registreringer på prøveflatene På hver prøveflate (Figur 2) ble antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom 0,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum 0,5 meter om de ikke var beita teller med, og det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beita med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom tilnærmet alle tilgjengelige skudd er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene i beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn 0,5 meter på grunn av tidligere beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid som følge av beiting. I tillegg til indikatorartene, ble antall møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike indikatorartene på de takserte bestandene. Figur 2. Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestanda som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 30 prøveflater per bestand. 9

10 Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den skogbruksmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS plantene blir foretrukket av elgen både vinter og sommer. ROS plantenes produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er imidlertid den dominerende arten i gruppa. Gran Gran er i utgangspunktet ingen beiteplante for hjortevilt. Taksering av gran vil likevel gi en «gratis» oversikt over tilslaget av et kommersielt viktig treslag i ungskogen. Da det er meldt om tilfeller av betydelig granbeiting flere steder i Norge de siste årene, har vi ved Faun tatt med gran som indikatorart i de fleste områder vi utfører beitetaksering. På generelt grunnlag tilsier våre erfaringer at innslaget av granbeiting stiger i takt med økende beitepress. Eik Eika kan i de områdene den finnes, beites relativt hardt av elgen. I tillegg er eik et biologisk viktig treslag, en «nøkkelart». Eik ble ikke systematisk taksert i Flekkefjord, men tatt med som stikkprøver i de fleste bestand den forekom. Einer Einer er en plante som elgen ofte benytter seg av på ettervinteren. Tilgjengeligheten av einer varierer geografisk, og i mange områder utgjør den kun en mindre andel av det tilgjengelige vinterfôret. Einer ble kun taksert i enkelte bestand i Flekkefjord. Både eik og einer kan betraktes som «stikkprøver» av plantetetthet og beitepress. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i en egen database vi benytter ved. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge. Alle resultater fra gjennomførte takseringer kan når som helst hentes ut fra databasen. 10

11 Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering 5. Plante- og møkktetthet Tettheten av de ulike treslaga, samt antall møkkhauger på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (2013) er beita i løpet av høst/ vinter 2013/14. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 100 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Kartfigurer Beitetrykk, beitepotensial og tetthet av møkkhauger er presentert ved kartfigurer. De enkelte bestand har fått navn etter løpenr. slik at de kan identifiseres i vedlegg 1 og 2. Møkktettheten er satt til «høy» ved en tetthet >20 møkkhauger per daa, «middels» ved en tetthet mellom 5 og 20 møkkhauger per daa og «lav» ved en tetthet <5 hauger per daa (Figur 3). Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom både ROS og bjørk var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %, middels beitepress dersom uttaket på enten ROS eller bjørk var over 35 %, og lite beitepress om verken ROS eller bjørk hadde en uttaksprosent over 35 % (Figur 4). Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 600 ROS og bjørk per daa, middels dersom det er mellom 200 og 600 ROS og bjørk per daa og lite dersom det er mindre enn 200 ROS og bjørk per daa (Figur 5). 5 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 11

12 Resultat Kartfigurer Figur 3. Gjennomsnittlig møkktetthet i de takserte bestand i Flekkefjord i Mer enn 20 møkkhauger per daa er vist med rødt (ingen), mellom 5 og 20 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 5 møkkhauger per daa er vist med grønt. 12

13 Figur 4. Beitepress i de takserte bestand i Flekkefjord i Stort beitepress definert som overbeiting (uttak >35 %) på både ROS og bjørk, middels beitepress definert som overbeiting på enten ROS eller bjørk, og lite beitepress definert som overbeiting på verken ROS eller bjørk. 13

14 Figur 5. Beitepotensialet i de takserte bestand i Flekkefjord i Områder med mer enn 600 bjørk + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 200 og 600 bjørk + ROS per daa vist med medium symboler, og mindre enn 200 bjørk + ROS per daa, vist med små symboler. 14

15 Hovedtall for Flekkefjord I taksten ble det registrert 53 furu, 288 bjørk, 154 ROS, 19 einer, 68 gran og 7 eik per daa (Figur 6, øvre del). Resultatene viser at tilgangen til bjørk er god, men også ROS artene har et betydelig potensial. Tettheten av de øvrige artene er på et moderat til lavt nivå, men her vil også bestandsutvelgelsen i noen grad påvirke resultatet. Særlig gjelder dette fordelingen av bestand på furu og granboniteter. Det ble funnet ca. 1 møkkhaug per daa, noe som må betegnes som en lavere møkktetthet en vi ville forvente ut i fra den observerte elgtettheten. Dette er også noe lavere enn resultater fra andre områder det er naturlig å sammenligne med. På bestandsnivå varierte møkktettheten fra 0 13 hauger per daa (Vedlegg 2). Gjennomsnittshøydene til indikatorartene vil kunne påvirkes noe av alderen på de takserte bestanda, men vil også kunne si noe om forskjellene i beitetrykk mellom de ulike artene. De gjennomsnittlige plantehøydene var for furu 14,2 dm, bjørk 13,9 dm, ROS 8,7 dm, einer 11,1 dm, gran 12,7 og eik 8,7 dm. Gjennomsnittshøydene må betegnes som «normale», og det er som forventet at ROS og eik har en lavere gjennomsnittshøyde enn de øvrige indikatorartene. Dette er overveiende sannsynlig et resultat av et hardere beitetrykk over tid. Beiteuttaket, målt som % - andel beitede skudd, var for furu 7 %, bjørk 5 %, ROS 39 %, einer 1 %, gran 0,3 % og eik 57 %. Bjørka har stor tilgjengelighet, og utnyttes selvsagt også til en viss grad av elgen vinterstid. Likevel ligger beitepresset godt innenfor hva man regner som et bærekraftig nivå. Dette gjelder også for furu. Beitepresset på ROS ligger fremdeles noe høyere enn hva som er biologisk optimalt ut i fra et ønske om en optimal skuddproduksjon. Dagens beitepress nærmer seg imidlertid et nivå som kan betegnes som bærekraftig. Likevel bærer ROS artene, og særlig rogn som er den dominerende arten i gruppa, fremdeles preg av tidligere års beiting. Dette kommer også til uttrykk gjennom de lavere gjennomsnittshøydene. Dette er også tilfellet for eik, som gjennomgående er hardt beitet. At uttaket av eik ligger såpass høyt, også sammenliknet med ROS, må imidlertid tolkes med varsomhet. Tettheten av eik i de takserte bestanda var lav, og tilfeldigheter vil derfor i større grad spille inn på resultatet. Som forventet forekommer granbeiting i svært liten utstrekning. Det ble kun registrert noen svært få tilfeller der enkeltskudd var tatt. Selv om tettheten av einer gjennomgående var lav, representerte den i enkelte bestand et betydelig fôrtilbud. At beiteuttaket var såpass lavt, indikerer at elgen har tilgang til andre planter den heller foretrekker. 15

16 % dm Antall per daa 300 Planter per daa Furu Bjørk ROS Einer Gran Eik Møkk (ha) Gjennomsnittlige plantehøyder (dm) Furu Bjørk ROS Einer Gran Eik Uttaksprosenter Furu Bjørk ROS Einer Gran Eik Figur 6. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per haa (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Flekkefjord i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 16

17 Hovedtall på valdnivå Av de i alt 30 takserte bestandene, ble det taksert 12 bestand i Flekkefjord Viltlag, 14 bestand i Gyland Viltlag og 4 bestand i Sirdalsvann Vest Viltlag. Vi understreker at antallet bestand i hvert viltlag i utgangspunktet er noe spinkelt for å trekke egne konklusjoner, dette gjelder særlig Sirdalsvann Vest Viltlag (mer om dette i diskusjonen). Vi presenterer i det følgende resultatene fra de ulike vald. Vi ser i valddelen bort fra gran og eik. Som vi allerede har slått fast forekommer granbeiting i praksis ikke, og tettheten av eik blir for lav til at resultatene kan presenteres illustrativt på valdnivå. Tettheten av de ulike indikatorarter viste det samme dominansforholdet i alle viltlagene. Bjørk dominerte antallsmessig, etterfulgt av ROS og deretter furu. Tettheten av einer er gjennomgående lav, særlig i Sirdalsvann Vest. Her var imidlertid tettheten av bjørk, og i enda større grad furu, høyere enn i de andre viltlagene (Figur 7, øvre del). De gjennomsnittlige plantehøydene var på et jevnt nivå i Flekkefjord og Gyland Viltlag. Et tydelig trekk var lavere plantehøyder i Sirdalsvann Vest, og dette gjaldt alle indikatorarter (Figur 7, midtre del). Likevel ser vi at den innbyrdes høydefordeling i Sirdalsvann Vest, følger samme mønster som i de andre viltlagene. ROS hadde her en lav gjennomsnittshøyde på kun 5 dm. De lave plantehøydene i Sirdalsvann Vest, kan skyldes at de utvalgte bestanda (kun 4 stk.) gjennomgående var yngre, og således hadde en generelt lavere vegetasjonshøyde. I tillegg ser vi også at beitepresset i de takserte bestanda her var på et høyere nivå (Figur 7, nedre del). Uttaket av både furu og bjørk var her langt høyere enn i de andre viltlagene og ROSartene var hardt beitet. I tillegg var dette det eneste valdet med merkbar beiting på einer. 17

18 % dm Antall per daa Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Møkk (ha) Flekkefjord Viltlag Gyland Viltlag Sirdal Vest Viltlag Gjennomsnittlige plantehøyder (dm) Furu Bjørk ROS Einer Flekkefjord Viltlag Gyland Viltlag Sirdal Vest Viltlag Beitepress (uttaksprosenter) Furu Bjørk ROS Einer Flekkefjord Viltlag Gyland Viltlag Sirdalsvann Vest Viltlag Figur 7. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per haa (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i Flekkefjord viltlag (n = 12), Gyland Viltlag (n = 14) og Sirdalsvann Vest Viltlag (n = 4) i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 18

19 Skogskader og fôrproduksjon Skogskadene vurderes i all hovedsak ut i fra uttaket av furu. Vi har i andre områder av landet også sett eksempler på at granbeiting kan medføre betydelige skogbruksmessige kostnader, men som tidligere vist, har vi allerede slått fast at granbeitingen synes å være av et nær ubetydelig omfang per i dag. Flekkefjord er ingen stor skogkommune, og den årlige tømmeravvirkningen er moderat. Tall fra Statistisk sentralbyrå ( viser at den årlige avvirkningen av furu i siste tiårsperiode har ligget på ca m 3 årlig. Det er heller ikke vårt inntrykk at elgbeiting og skogskader er et diskusjonstema i Agder generelt i dag. Selv om det samlede uttaket av furu var på et lavt nivå i Flekkefjord, sier ikke dette tallet så mye om eventuelle lokale variasjoner blant de takserte bestand. For å se nærmere på furubeiting i enkeltbestand, har vi plukket ut de bestandene som hadde tetthet av furu > 50 planter per daa (Figur 8, øvre del). Av i alt 12 slike bestand, hadde åtte bestand et totalt fravær av beiteskader. Kun 2 bestand hadde et betydelig innslag av beiteskader, hvorav kun ett lå over grensen definert som bærekraftig uttak. Her var imidlertid uttaket svært høyt (79 %). Dette var et bestand med en registrert tetthet på 83 furu per daa, hvor gran var det drivverdige treslaget. Et uttak på nær 80 % i furubestand, innebærer generelt at foryngelsen mer eller mindre er totalskadd. Resultatene på bestandsnivå gir inntrykk av at furubeitingen er på et jevnt, lavt nivå, men viser også at noen få enkeltbestand lokalt kan være utsatt for et betydelig beitepress vinterstid. Fremstillingen for ROS gir et annerledes bilde. Siden tettheten av ROS også er høyere, gir takseringene også et større utvalg bestand med høy plantetetthet. Av de takserte bestandene hadde i alt 23 bestand en tetthet av ROS > 100 planter per daa (Figur 8, nedre del). Av de i alt 23 bestandene hadde 10 bestand (44 %) et uttak av kvist lavere enn 35 %. I andre enden av skalaen hadde 6 bestand et uttak på 60 % eller mer. I slike bestand holdes plantene i stor grad nede, og den årlige fôrproduksjonen blir svært begrenset. At det gjennomsnittlige uttaket av ROS i Flekkefjord (39 %) er noe lavere enn det Figur 8 kanskje gir inntrykk av, skyldes at det samlede beitepresset vurderes som veid gjennomsnitt av alle bestand. Flere av bestandene med høyest plantetetthet er også de med noe lavere beitepress, hvilket innebærer at disse trekker ned gjennomsnittlig beitegrad. 19

20 FV8 FV4 FV6 GV7 GV4 GV13 FV2 FV12 GV3 FV9 GV12 GV14 GV5 GV6 GV1 SVV1 GV9 GV8 FV1 GV2 FV3 SVV3 SVV2 Uttaksprosent Uttaksprosent Beitepress furu (bestand >50 furu per daa) FV12 SVV2 GV1 SVV4 FV10 GV12 FV9 GV2 SVV1 GV8 FV3 SVV Beitepress ROS (bestand >100 ROS per daa) Figur 8. Uttak av furu (øvre delfigur) og ROS (nedre delfigur) på enkeltbestand med en plantetetthet > 50 (furu) og 100 (ROS) planter per daa i Flekkefjord i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek. 20

21 Sammenligninger med andre områder Vi har sammenlignet resultatene fra Flekkefjord med tall fra andre takster vi har gjennomført. Dette er fra Midt-Telemark (kommunene Bø, Sauherad og Nome), Fritzøe Skoger og Drangedal kommune i Telemark i 2014, samt Åseral kommune i Vest-Agder i 2013 (Figur 9). Tettheten av de ulike indikatorartene varierer noe mellom områdene, som igjen sannsynligvis gjenspeiler forskjellene i andel produktiv skog/ulike markslag. For eksempel ser en at tettheten av furu er lav hos Fritzøe Skoger, men at tettheten av gran og bjørk er noe høyere her enn i de andre områdene. Plantetettheten hos Fritzøe ligger nokså nært opp til resultatene fra Flekkefjord. Forøvrig ser man den samme trenden i nær alle områdene ved at bjørk dominerer antallsmessig, etterfulgt av ROS, deretter gran/furu (Figur 9, øvre del). Unntaket er Åseral, der ROS hadde den høyeste tettheten. Den registrerte møkktettheten var høyest i Midt-Telemark med ca. 6 hauger per daa, og lavest i Flekkefjord med ca. 1 møkkhaug per daa. Forskjellene i den registrerte møkktettheten samsvarer godt med det samlede beitepresset (uttaksprosentene) i de ulike områdene. Når det gjelder gjennomsnittlige plantehøyder er det også god samvariasjon mellom de ulike områdene. Ulike plantehøyder hos de ulike indikatorartene kan dels skyldes forskjeller i alder på de utvalgte bestand. Likevel merker man seg den klare tendensen i alle områder ved at ROS artene har en merkbart lavere gjennomsnitthøyde enn de øvrige indikatorartene (Figur 9, midtre del). All den tid ROS-artene er foretrukne beiteplanter, er dette resultatet selvsagt ikke overraskende, men indikerer likevel på en god måte hvordan varierende beitepress påvirker høydeveksten til de ulike plantene. Beitepresset, målt som prosentandel beitede skudd, må per 2014 sies å være på et relativt jevnt nivå. Det gjennomsnittlige uttaket av både furu og bjørk er godt innenfor et bærekraftig nivå for alle områdene, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon disse artene står for. Granbeiting forekommer i praksis ikke, selv om en sjelden gang kommer over en beitet topp eller et og annet sideskudd. En merker seg at det registrerte beitetrykket er på et jevnt nivå i Flekkefjord og Åseral, og er samlet sett på det laveste nivået i disse kommunene. Riktignok var uttaket av furu marginalt høyere i Åseral, men uttaket av både ROS og bjørk var lavere enn i de øvrige områdene. 21

22 % dm Antall per daa Planter per daa Furu Bjørk ROS Gran Møkk (ha) Flekkefjord 2014 Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Drangedal 2014 Åseral 2013 Gjennomsnittlige plantehøyder Furu Bjørk ROS Gran Flekkefjord 2014 Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Drangedal 2014 Åseral 2013 Uttaksprosent Furu Bjørk ROS Gran Flekkefjord 2014 Midt Telemark 2014 Fritzøe 2014 Drangedal 2014 Åseral 2013 Figur 9. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i takserte bestand i Flekkefjord (n = 30), Midt-Telemark (n = 39), Fritzøe Skoger (n = 15) og Drangedal (n = 30) i 2014, samt Åseral (n = 31) i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 22

23 Diskusjon Takstmetodikk og bestandsutvelgelse Vi tror utvelgelsen og fordelingen av de takserte bestand, i stor grad er representativ og gir et godt bilde for Flekkefjord som helhet. Det samlede antall bestand bør også rent statistisk være tilfredsstillende. Et høyere antall takserte bestand ville gitt et enda sikrere resultat, men dette kommer likevel mest til uttrykk på viltlagsnivå, da antall bestand per viltlag blir noe begrenset til å trekke egne konklusjoner. Vi tillegger de ulike resultatene fra hvert viltlag noe vekt, men må samtidig være varsomme med å trekke for bastante slutninger. Samtidig gav likevel feltperioden nyttig innsikt i kommunens geografi, variasjoner og fordeling i skogtyper og boniteter, samt øvrige observasjoner utenom selve takseringene. Elgens bestandskondisjon og utvikling i beitepress Elgtettheten i Flekkefjord er, som for landsdelen generelt, redusert i et relativt jevnt tempo siden siste halvdel av 90-tallet. Det er derfor naturlig å anta at beitepresset også er redusert i samme periode, og underbygges av resultater fra en rekke andre områder i Agder og Telemark. Selv om de kvalitetsmessig beste beiteplantene (ROS) fortsatt er hardt beitet, nærmer man seg et beitetrykk som trolig vil være bærekraftig over tid. Det registrerte uttaket på 39 % i Flekkefjord, og 37 % i Åseral i 2013, er blant de laveste vi har registrert under beitetakseringer i Norge. Det er først i de aller siste år vi ser tendenser til at også ROS artene opplever et redusert beitetrykk. Betydningen av ROS for elgens bestandskondisjon, er ofte diskutert. Med lyngrike vegetasjonstyper, som dominerer i store deler av Agder- og Telemark, består sommerbeitene hovedsakelig av lyng, busker og små trær, og de samme artene beites både sommer og vinter 6. Vi mener derfor det er rimelig å anta at ROS-artene spiller en viktig rolle for elgens kvalitetsbeite, også sommerstid, i disse områdene, herunder Flekkefjord. I områder med urterike vegetasjonstyper, vil elgen ha et bedre tilbud av arter som gir gode sommerbeiter. Her kan trolig tillates et høyere beitetrykk vinterstid, uten at dette går på bekostning av elgens bestandskondisjon. Mange mener i dag å observere i et lavt beitepress, blant annet gjennom oppslag av rogn på steder der elgen tidligere holdt de samme plantene nede. Dette er typisk på steder med innslag av menneskelig forstyrrelse; langs veier, stier, nær innmark og bebyggelse. Elg på innmark er også blitt et langt sjeldnere syn enn tidligere. I takt med et redusert beitepress, vil dette imidlertid være de første områdene elgen velger vekk, om den kan finne maten et annet sted. I slike områder er reduksjonen i beitepress tydeligere enn «i skogen», der takseringene i all hovedsak foregår. Solbraa 7 anbefaler, for områder med overbeite, at man raskt reduserer bestanden til et nivå som gir et beiteuttak for ROS og vier på maksimalt 35 %. Dette nivået har man etter våre resultater å dømme, ennå ikke nådd, selv om man nærmer seg. I tillegg kommer tiden det vil ta for plantene å komme opp i full produksjon igjen, samt det å bygge opp en elgstamme 6 Solbraa, K Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr Solbraa, K Elgjakt og elgforvaltning. Oplandske bokforlag. 224 s. 23

24 m3 med tyngre dyr, etter lang tid med hardt beitepress og en svak bestandskondisjon. Det er en kjensgjerning at «små dyr avler små dyr». Det kan gå flere generasjoner før en degenerert stamme har nådd sin tidligere status. Gitt at ROS artene er viktige for elgens bestandskondisjon i Flekkefjord, og at beitepresset må reduseres til nevnte nivå for å bedre produksjonen tilstrekkelig, har det inntil nå heller ikke vært realistisk å forvente noen stor bedring i slaktevekter og kalvrater. Hogstaktiviteten er generelt av stor betydning for produksjon av elgfôr i skogområder. Tall på tømmeravvirkning kan derfor brukes som en enkel indeks på utviklingen i fôrproduserende areal. Som vi har vært inne på er ikke Flekkefjord noen utpreget skogkommune, og andelen produktiv skog er begrenset. Likevel vil andelen ungskog, og da særlig på de produktive markslagene, utvilsomt ha en betydelig effekt på den samlede fôrproduksjonen. Tømmeravvirkningen har siden tidlig 80-tall ligget på et relativt stabilt nivå i Flekkefjord (Figur 10). En merker seg likevel at den stigende tendensen i siste tiårsperiode, med særlig høy avvirkning i I tillegg ser en at andelen gran har økt i siste periode, også i 2012 hvor den samlede avvirkningen var særlig stor Skogavvirkning (m 3 ) for salg i Flekkefjord Gran Furu og lauvtre Figur 10. Tømmeravvirkning (m 3 ) for salg i perioden for Flekkefjord kommune. Tall fra Statistisk sentralbyrå ( Det er ikke tilgjengelig statistikk for tømmeravvirkning siste år (2013). Etter hva vi har forstått var imidlertid avvirkningen høy også dette året. Den økte hogsten på gode boniteter, vil trolig gi økt fôrtilgang i årene som kommer. En må imidlertid påregne noen år før disse bestandene produserer planteemner i beitbare høyder. 24

25 Viltlagene Som tidligere nevnt vektlegger vi i hovedsak samleresultatene fra hele kommunen i våre vurderinger. Selv om antall bestand i de ulike viltlag er noe spinkle til å trekke egne konklusjoner, er det likevel naturlig å vurdere disse opp mot hverandre. Det samlede resultatet viser et moderat beitetrykk. ROS artene utnyttes i betydelig grad, men også uttaket av disse ligger nært hva vi definerer som bærekraftig. Det registrerte beitepresset var relativt jevnt i både Gyland og Flekkefjord viltlag. Samlet sett vil vi karakterisere beitepresset i Flekkefjord viltlag som noe lavere, da også ROS artene er innenfor et bærekraftig nivå. Den gjennomsnittlige sett per dag verdien for siste treårsperiode er for Gyland og Flekkefjord hhv. 0,32 og 0,28. De naturgitte forhold i Flekkefjord tilsier trolig at de sørlige, kystnære områdene har en noe lavere «bæreevne» for elg, med mindre andel produktiv skog. Taksten indikerer også her en samlet sett noe lavere plantetetthet. Dette innebærer igjen at den absolutte elgtettheten også trolig må holdes noe lavere enn i de nordligere deler av kommunen, gitt at produktiviteten skal opprettholdes på samme nivå. Sirdalsvann Vest skiller seg ut med et langt høyere beitepress i de takserte bestand. Samtidig er også takseringsgrunnlaget langt svakere enn i de andre viltlagene. Sett per dag verdien er meget høy, med 0,93 elg sett per dag for siste treårsperiode. Men også her er grunnlaget spinklere enn i de øvrige vald, med langt færre jegerdager per år. I 2013 gjennomførte vi beitetakseringer i Sirdal 8. Det ble her registrert et høyere beitepress enn i Åseral (2013) og Flekkefjord. Gjennomsnittlig uttak av furu, bjørk og ROS ble da funnet å være hhv. 35, 7 og 71 %. Sirdal er trolig et vel så aktuelt sammenligningsgrunnlag for Sirdalsvann Vest, i alle fall kontra de sørlige deler av Flekkefjord. Jaktuttak og avskytingsstrategier Vi er i hovedsak opptatt av rådgivning rundt hvilken elgtetthet man bør holde seg med. I tillegg til at elgtettheten er avgjørende for bestandskondisjonen og produksjonsevnen i bestanden, vil den påvirke de samfunnsmessige kostnadene (skogskader, påkjørsler etc.). Beitetakseringene skal i første rekke gi kunnskap om dagens bestandsstørrelse i forhold til næringsgrunnlaget. Et stadig tilbakevendende diskusjonstema innen elgforvaltning er valg av avskytingsstrategi, som for eksempel kalvandel i jaktuttaket og kjønnsforhold i bestanden. Grunnleggende sett må valg av avskytingsstrategi velges med tanke på hva en ønsker å oppnå med forvaltningen, hvilke dyr en ønsker å høste, og hvilke dyr en ønsker å ha igjen etter jakt. I tillegg må planene før eller senere justeres eller endres i takt med endringer i bestanden, enten disse er tilsiktet eller ei. De fleste vil være enige om at de største dyra ideelt sett bør spares, på bekostning av mindreverdige dyr. Dette gjelder kanskje særlig kalv og ungdyr, som skal utgjøre kommende års elgbestand, men også dagens avlsdyr. Dess mer detaljerte og ambisiøse avskytingsplaner en setter seg fore, dess mer innsats og tid bør en være villig til å legge ned i jakta. Valg av avskytingsprofil bør etter vår oppfatning være et utslag av lokale ønsker, og rettighetshaverne bør gis et betydelig handlingsrom med tanke på hvilke avskytingsregimer som tillates. En forutsetning er imidlertid at forvaltningsenhetene er av en fornuftig 8 Stenbrenden, M Elgbeitetaksering i Sirdal Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 25

26 størrelse og utforming om en vil oppnå en god bestandsforvaltning. I områder med trekkende elg som benytter store årsleveområder, vil dette kunne by på utfordringer. Elgstammene i Agder kan trolig i stor grad karakteriseres som stasjonære (selv om mer lokale trekk nok kan forekomme). Av samme årsak synes beitepresset å være relativt jevnt fordelt, og dermed unngår man de største konfliktene knyttet til at enkeltområder må bære store deler av beitebelastningen vinterstid. Dette er forhold som bør forenkle arbeidet med å skape tilstrekkelig store forvaltningsenheter. Enheter med årlige fellinger kan anses å være tilstrekkelig for å forvalte stasjonære elgstammer 9. 9 Solbraa, K Elgjakt og elgforvaltning. Oplandske bokforlag. 224 s. 26

27 Konklusjon De gjennomførte beitetakstene i Flekkefjord i 2014, viser at bjørk og ROS er de mest tallrike beiteplantene på hogstklasse II, mens tilbudet av furu er lavere. Einer og eik forekommer jevnt over i lave tettheter. Beitetrykket synes totalt sett å være på et moderat nivå. De gjennomførte takseringene indikerer videre at beitetrykket er noe høyere i de nordlige, enn sørlige deler av kommunen. Beitebelastningen på furu er samlet sett på et lavt nivå, og ser ikke ut til å være et problem for foryngelse av og kvalitet på furuskog. Også beitebelastningen på bjørk er godt innenfor et bærekraftig nivå. Beiteskader på gran forekommer så å si ikke. Med bakgrunn i elgstammens utvikling siden siste halvdel av 90-tallet, er det sannsynlig at beitepresset i samme periode gradvis er redusert til dagens nivå. Fremdeles er de kvalitetsmessig beste artene noe overbeitet for Flekkefjord sett under ett, selv om elgtettheten nå er redusert så mye at beitepresset kan betegnes som bærekraftig i deler av kommunen. Et lavt beitepress må opprettholdes over tid om også ROS-artene skal få utnyttet sitt potensial, og gi økt produksjon av kvalitetsfôr i Flekkefjord. Både fellingstall og elgtetthet, målt som «sett per dag», ligger i siste periode på et relativt stabilt nivå. Vi anbefaler å opprettholde dagens jaktuttak, for å legge til rette for en stabil elgtetthet for Flekkefjord sett under ett. De gjennomførte takseringene gir indikasjoner på at man nærmer seg et bærekraftig beitepress, og den økte tømmeravvirkningen siste år, kan også bidra positivt til økt forproduksjon kommende år. Vi fraråder å øke elgtettheten før en ser tegn til bedrede slaktevekter og kalvrater. Utviklingen i beitepress kan også følges og dokumenteres gjennom oppfølgende takseringer på noen års sikt. 27

28 Vedlegg 1. Grunnlagsopplysninger bestand Flekkefjord Viltlag UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Flekkefjord 1, Hellestøldalen *15 Flekkefjord 2, Husebrokka *20 Flekkefjord 3, Ytre Eid F 4 10*10 Flekkefjord 4, Skåla G 10 20*15 Flekkefjord 5, Fidjan F 5 10*10 Flekkefjord 6, Høgåsen F M *20 Flekkefjord 7, Vardehei F L 5 10*15 Flekkefjord 8, Abaldalsletta G H 5 10*15 Flekkefjord 9, Halsåvatne F M 5 10*15 Flekkefjord 10, Fidjehølan F 5 15*10 Flekkefjord 11, Fidjan B 5 15*10 Flekkefjord 12, Haugeland G H 5 10*15 P G

29 Gyland Viltlag UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Gyland 1, Grønnesletten *15 Gyland 2, Kongevoll F 10 20*15 Gyland 3, Skåland *15 Gyland 4, Sandvatn F M 15 25*20 Gyland 5, Øverbygda F M 10 20*15 Gyland 6, Løvland G 5 10*15 Gyland 7, Gråhei/Ersdal F *25 Gyland 8, Netland G 5 10*15 Gyland 9, Nuland G M 10 20*15 Gyland 10, Ubergvatn *15 Gyland 11, Lona *15 Gyland 12, Eigeland F M 5 10*15 Gyland 13, Nedland G M 10 20*15 Gyland 14, Okshølen F M 5 10*15 Sirdalsvann Vest UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Sirdalsvann vest 1, Tronåsen F/G 5 15*10 Sirdalsvann vest 2, Torkildsdalen G M 5 15*10 Sirdalsvann vest 3, Fidjekleiva G M 5 15*10 Sirdalsvann vest 4, Ramsli F 4 10*10

30 Vedlegg 2. Resultat på bestandsnivå Furu Bjørk ROS Einer Antall Flekkefjord Viltlag Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Flekkefjord 1, Hellestøldalen Stenbrenden Flekkefjord 2, Husebrokka Stenbrenden Flekkefjord 3, Ytre Eid Stenbrenden 25 12, Flekkefjord 4, Skåla Lars Egil Libjå Flekkefjord 5, Fidjan Stenbrenden Flekkefjord 6, Høgåsen Lars Egil Libjå Flekkefjord 7, Vardehei Lars Egil Libjå Flekkefjord 8, Abaldalsletta Lars Egil Libjå Flekkefjord 9, Halsåvatne Lars Egil Libjå Flekkefjord 10, Fidjehølan Stenbrenden 25 6, Flekkefjord 11, Fidjan Stenbrenden Flekkefjord 12, Haugeland Lars Egil Libjå

31 Furu Bjørk ROS Einer Antall Gyland Viltlag Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Gyland 1, Grønnesletten Stenbrenden Gyland 2, Kongevoll Stenbrenden Gyland 3, Skåland Stenbrenden Gyland 4, Sandvatn Lars Egil Libjå Gyland 5, Øverbygda Lars Egil Libjå Gyland 6, Løvland Stenbrenden Gyland 7, Gråhei/Ersdal Lars Egil Libjå Gyland 8, Netland Lars Egil Libjå Gyland 9, Nuland Lars Egil Libjå Gyland 10, Ubergvatn Stenbrenden Gyland 11, Lona Stenbrenden Gyland 12, Eigeland Lars Egil Libjå 23 6, Gyland 13, Nedland Lars Egil Libjå Gyland 14, Okshølen Lars Egil Libjå Furu Bjørk ROS Einer Antall Sirdalsvann Vest Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Sirdalsvann vest 1, Tronåsen Stenbrenden Sirdalsv. vest 2, Torkildsdalen Lars Egil Libjå Sirdalsvann vest 3, Fidjekleiva Lars Egil Libjå 26 6, Sirdalsvann vest 4, Ramsli Stenbrenden Forklaring: «Tetthet» er antall per daa, «Høgd» er gjennomsnittshøyde i dm, mens «U %» er gjennomsnittlig uttak av kvist i %.

32 Vedlegg 3. Resultat på kommune og valdnivå Navn Møkk Furu Bjørk ROS + vier Gran Antall prøveflat Tetthet Tetthet Høgd U % TetthetHøgd U % TetthetHøgd U % TetthetHøgd U % Flekkefjord viltlag Gyland viltlag Sirdalsvannet Vest Flekkefjord Forklaring: «Tetthet» er antall per daa, «Høgd» er gjennomsnittshøyde i dm, mens «U %» er gjennomsnittlig uttak av kvist i %.