Elgbeitetaksering i Sirdal Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Sirdal kommune Elgbeitetaksering i Sirdal 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur

2 Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med å utføre elgbeitetakseringer i Sirdal våren Sven Sandvik i Sirdal kommune har vært vår kontaktperson. Vi ønsker å takke for meget god tilrettelegging i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av oppdraget. For oss har dette vært et lærerikt prosjekt, og det er alltid spennende å taksere i (for undertegnedes vedkommende) «nye» områder. har jobbet med elgforvaltning i Agder-fylkene i en årrekke, og det er derfor interessant å skaffe mer lokalkjennskap til veie. Vi tror også at resultater fra oppdrag som dette, har overføringsverdi til andre kommuner i fylket, og således kan komme andre områder i Agder til gode. I forbindelse med gjennomføringen av feltarbeidet arrangerte vi også kurs i elgbeitetaksering. Takk til alle de engasjerte deltakerne, som var med på å gjøre dette til trivelige dager! Vi ønsker hele Sirdal lykke til med den videre elgforvaltning, og håper denne rapporten i så måte vil være et nyttig bidrag. Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Utsikt over Ovedal (Magnus Stenbrenden). 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetaksering i Sirdal 2013 Forfatter: Magnus Stenbrenden Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Sirdal kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Det er gjennomført overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Takseringene ble gjennomført som bestandsuavhengig takst i 14 større sammenhengende områder i Sirdal. I alt ble 292 prøveflater a 50m 2 taksert. De gjennomsnittlige uttaksprosentene som ble funnet i Sirdal var på henholdsvis 35 % for furu, 7 % for bjørk, 71 % for ROS og 9 % for einer. Jaktuttakene de siste årene ser ut til å ha gitt en gradvis redusert elgtetthet. Etter vår vurdering er dette høyst sannsynlig fortsatt nødvendig om man ønsker å legge til rette for en bedret bestandskondisjon. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 25 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Magnus Stenbrenden E-post: mst@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Bakgrunn for beitetakst Elgbestanden i Sirdal... 8 Metode Indikatorartene Presentasjon av resultater og utregninger Takseringsområdene Resultat Kartfigurer Hovedtrekk i Sirdal Sammenlikninger med andre områder Diskusjon Konklusjon Vedlegg 1 Resultat på kommunenivå for Sirdal 2013 Vedlegg 2 Resultat på områdenivå for Sirdal

5 Sammendrag Takstmetode, bestandsutvelgelse og feltarbeid Det er gjennomført overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Takseringene ble gjennomført som bestandsuavhengig takst i 14 større sammenhengende områder i Sirdal. Dette utvalget baserte seg på å dekke kommunens areal på en representativ og tilfredsstillende måte, både med hensyn til valdstruktur, skogtyper og høyde over havet. Innen de 14 områdene ble det valgt å benytte et fast flateforband på 250 x 250 meter. I alt ble 292 prøveflater a 50m 2 taksert. På forhånd ble punktene valgt ut av kommunen med bakgrunn i «rutekryssa» (250 x 250 meter) på UTM-rutenettet. På hver prøveflate ble antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver av indikatorartene furu, bjørk, ROS (rogn, osp, selje og vier) og einer registrert. Hovedtrekk i Sirdal Det ble i gjennomsnitt funnet 11 furu, 58 bjørk, 39 ROS og 52 einer per daa. Tettheten av furu var så lav at denne trolig spiller en begrenset rolle som fôrprodusent i de takserte områdene. Tettheten av bjørk og einer var på et høyere nivå, og disse artene har et betydelig potensial for skuddproduksjon. Også ROS artene opptrer i høyere tettheter, med rogn som den vanligste arten. De gjennomsnittlige uttaksprosentene som ble funnet i Sirdal var på henholdsvis 35 % for furu, 7 % for bjørk, 71 % for ROS og 9 % for einer. Selv om furu utnyttes i betydelig grad, er tettheten så lav at andelen furu i dietten synes begrenset. For både bjørk og einer er det rom for et økt uttak uten at fôrproduksjonen disse beiteplantene representerer, står i umiddelbar fare for å bli svekket. Det klart høyeste beitepresset fant man som ventet på ROS-artene. Det er hevet over tvil at potensialet rogna har som fôrprodusent er betydelig, men at denne er kraftig svekket som følge av dagens beitepress. Konklusjon Med bakgrunn i resultatene fra takseringen gjennomført i 2013 trakk vi blant annet følgende konklusjon: «Tilgangen på kvistbeite vinterstid synes å være på et moderat til lavt nivå i Sirdal. Det er sannsynlig at fôrtilgangen vinterstid kan være en begrenset ressurs i år med mye snø. Da vil også blåbærlyngen, som det er mye av i Sirdal, være mindre tilgjengelig. Det er uvisst hvilken rolle og betydning ROS artene har for elgens bestandskondisjon i Sirdal. Ut i fra dagens situasjon, med hensyn til elgens bestandskondisjon, kan det synes som om tilgangen på kvalitetsbeite er begrenset. Jaktuttakene de siste årene ser ut til å ha gitt en gradvis redusert elgtetthet. Etter vår vurdering er dette høyst sannsynlig fortsatt nødvendig om man ønsker å legge til rette for en bedret bestandskondisjon». 5

6 Innledning Bakgrunn for beitetakst 2013 Det er ikke utført beitetakseringer i Sirdal tidligere. Fram til i dag er det data fra sett elg som har vært det viktigste beslutningsgrunnlaget. Bakgrunnen for å gjennomføre beitetakseringen var at man ønsket å få økt kunnskap om status på dagens situasjon. Både med hensyn til beitepress og tilbud av beiteplanter, samt hvordan beitepress- og tilbud, varierer mellom ulike deler av kommunen. Data fra både beitetakst og sett elg vil forhåpentligvis gi et bedre beslutningsgrunnlag for forvaltningen. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stort beitetrykket er. Regelmessig gjennomføring av beitetakseringer kommer først og fremst til sin rett dersom man ved hjelp av disse kan holde bestanden på et nivå som ikke reduserer fôrgrunnlaget (overbeite). Da kan man stoppe veksten i stammen før man får reduserte slaktevekter og fertilitet. I mange av dagens elgstammer, særlig på Øst- og Sørlandet, har man over tid opplevd disse tendensene. Nedgangen i bestandskondisjon har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken 1 (Solberg m.fl. 2008). Mens man i enkelte områder har klart å snu trenden, ser man mange steder fortsatt ikke tegn til bedret kondisjon, selv med betydelig reduserte tettheter. Elgtettheten kan økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene igjen er oppe i full produksjon. Ved overbeiting bør presset reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten 2. I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av beitepresset. Selv om metodikken til overvåkningstakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite ulike urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et inntak på kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid. Vinterbeite er for det meste på trær og busker, men også blåbærlyng kan bli beitet i dette tidsrommet dersom den er tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS (rogn, osp og selje), vier og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. 1 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden NINA Rapport s. 2 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 6

7 Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på mindre prefererte beiteplanter indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Elgens beiting vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp 3. Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse. Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer 4. Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Å være kresen i matfatet er noe elgen bare kan tillate seg under de aller beste forholdene 4. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. I Hobøl i Østfold kom 2/3 av maten fra trær og busker. I Åsnes i Hedmark sank det til 1/5, mens det i Målselv i Troms var under 1/10 5. Dette er sannsynligvis en følge av at tilbudet av feltsjiktearter varierer mellom ulike deler av landet. Generelt ser en at tilbudet av urter og bregner blir større nordover i landet, mens det på sørlandet er blåbærlyng som dominerer 4. Således kan man tenke seg at elgen i «skogdominerte» områder, i større grad er henvist til beiting på de samme beiteemnene året rundt. Dette stemmer overens med inntrykket av at man i områder med et betydelig innslag av «andre» areal, som innmark og høyereliggende områder, har opprettholdt en relativt god bestandskondisjon selv om uttaket av kvist vinterstid er på et meget høyt nivå. Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil også påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Ved tolkning av resultater fra beitetakseringer er derfor dette noe man også bør ha i bakhodet når man sammenlikner resultater fra år til år. 3 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 4 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 2012, s Solbraa, K Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr

8 Elgbestanden i Sirdal Vi har tidligere skrevet litt om elgbestanden i Sirdal i de årlige rapportene om elg og hjort i Vest-Agder. Forrige rapport ble skrevet i mars For mer om elg og hjort i Vest-Agder henviser vi til denne rapporten 6. Elgtettheten i Sirdal så ut til å nå en topp rundt tidlig 90-tall. Deretter indikerer «sett per dag» et jevnt og rolig fall i elgtetthet i perioden I 2012 ble det observert 0,36 elg per jegerdag (Figur 1), noe som er identisk med gjennomsnittet i Vest-Agder. Det observerte kjønnsforholdet har variert til dels mye fra år til år, men var i hele perioden frem til årtusenskiftet «jevnere» enn 1,5 ku per okse. De siste årene ser en tegn til et skjevere kjønnsforhold og det ble i 2012 observert 2 kyr per okse. Denne utviklingen var i alle fall delvis ventet, da det ble felt en stor overvekt av hanndyr foregående år. Slaktevektene for kalv og ungdyr var i 2012 på hhv. 61 og 119 kg, mens det ble observert 0,51 kalv per ku og 1,12 kalv per kalvku. Kalveraten har over tid vært relativt stabil, dog med store årlige variasjoner. Kalveraten falt imidlertid noe i 2012, mens tvillingraten holdt seg på et gjennomsnittlig nivå, sammenliknet med tidligere år. Slaktevektene for kalv økte fra 2011 og man må tilbake til 2008 for å finne bedre kalvvekter. Alt i alt synes vektene for kalv og ungdyr å være på relativt stabile nivå de siste år, selv om en ikke ser tydelige tegn til at de negative trendene er snudd. I Figur 2 har vi sammenstilt «sett elg» data fra valdene Nordgardane, Søndre Sirdal, Øvre Sirdal, Midtre Sirdal og Sirdalsvannet Øst. Det er også andre jaktfelt i Sirdal utenom disse, men de statistiske dataene herfra blir noe spinkle. Variasjonene fra år til år er så store for øvrige vald at de ikke egner seg godt for grafisk fremstilling. Det samme gjelder slaktevektdata på valdnivå. For slaktevekter henviser vi derfor til gjennomsnittsverdiene for kommunen som helhet. Man kan for alle vald se en nokså tydelig nedadgående trend i «sett elg per dag» i perioden Nordgardane er kanskje et unntak, og det ble her observert 0,57 elg per jegerdag i For siste femårsperiode ser man at «sett per dag» verdiene gjennomgående er lavest i Midtre Sirdal og Sirdalsvannet Øst (Figur 2). For både kjønnsforhold og kalverate varierer verdiene en god del fra år til år i alle vald. Dette skyldes nok, i alle fall delvis, et begrenset statistisk materiale. Uansett er det vanskelig å tolke tydelige trender eller forskjeller i kjønnsforhold og kalverate de ulike valdene imellom. 6 Stenbrenden, M Elg og hjort i Vest-Agder Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 8

9 Figur 1. Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, ungdyr, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser «skutt av sett» for hhv. okse (svarte firkanter), ku (hvite sirkler) og kalv (svarte «ruter»). Nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som «sett per dag» (venstre akse) og antall trafikkdrepte elg (høyre akse) fordelt på jernbane (hvitt) og bil (grått). Nest øverste høyre figur viser kjønnsforholdet målt som «sett ku per okse». Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som «sett kalv per ku», mens nest nederste høyre figur viser tvillingraten som «sett kalv per kalvku» med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre figur viser gjennomsnittlig vekter for kalver (svarte «ruter») og ungdyr (kryss). Nedre høyre figur viser hjortetetthet som «sett per elgjegerdag» (venstre akse) og antall felte hjort (høyre akse). 9

10 Figur 2. Observert elg per jegerdag (øvre delfigur), ku per okse (midtre delfigur) og kalv per ku i valdene Nordgardane, Søndre Sirdal, Øvre Sirdal, Midtre Sirdal og Sirdalsvannet Øst i perioden Gjennomsnittlig nivå for hele kommunen samlet i tilsvarende periode vist med vannrett, rød strek i delfigurene. Data hentet fra hjorteviltregisteret ( 10

11 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. (For nærmere beskrivelse av feltmetodikken se «Registreringer på prøveflatene»). Områdeutvelgelse og flateforband Vanligvis gjennomføres beitetakseringene på utvalgte bestand (hogstflater). Da man i Sirdal har en begrenset tilgang på areal i hogstklasse II, ville en slik metodikk gi et lite representativt bilde for kommunen samlet. I samråd med kommunen ble det derfor besluttet å benytte seg av en såkalt «bestandsuavhengig» takst, der man takserer forhåndsutvalgte punkter tilfeldig fordelt over større områder. Selve registreringene på de utvalgte prøveflatene følger imidlertid den samme metodikken som ved «bestandsavhengig» takst. I alt 14 større sammenhengende områder ble valgt ut i kommunen. Dette utvalget baserte seg på å dekke kommunens areal på en representativ og tilfredsstillende måte, både med hensyn til valdstruktur, skogtyper og høyde over havet. I disse områdene ble det valgt å benytte et fast flateforband på 250 x 250 meter. Både områdenes areal og størrelsen på flateforbandet var et kompromiss med tanke på de kostnadsrammene man hadde til rådighet. I alt ble 292 prøveflater befart i Sirdal. På forhånd ble punktene valgt ut av kommunen med bakgrunn i «rutekryssa» (250 x 250 meter) på UTM-rutenettet i sone 32V. Dermed hadde man forhåndsbestemte kartreferanser/koordinater før man dro ut på feltarbeid. Punkter som ble liggende på uegnet areal (åpent vann, utilgjengelig terreng etc.), ble ekskludert fra utvalget. For å definere sentrum av hver enkelt prøveflate ble følgende metodikk benyttet; Ved hjelp av GPS oppsøkte man hvert av de forhåndsutvalgte punktene. Da GPS en første gang indikerte at posisjonen var nådd (den viste da 0 m til målet), stoppet man umiddelbart opp. Ved hjelp av kompass ble eksakt nord-retning definert, og man gikk så 3 m (skritt) i denne retning og plasserte «takststaven» der tåspissen på støvelen havnet. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 21. til 24. mai 2013, av Anne Engh Nylend og Magnus Stenbrenden. Det ble gått til fots mellom prøveflatene, og GPS ble benyttet for å finne punktene. Registreringer på prøveflatene Hver prøveflate var på 50m 2. Det ble benyttet en skistav/kjepp med en hyssing på 399 cm for å avgrense arealet. På hver prøveflate ble antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart (se under) registrert. Bare trær mellom 0,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum 0,5 meter om de ikke var beita, teller med. Det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beita, med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom tilnærmet alle tilgjengelige skudd er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger 11

12 produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene til beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn 0,5 meter på grunn av beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid som følge av beiting. I tillegg til indikatorartene, ble antall møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på de takserte bestandene. Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den skogbruksmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høy kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS plantene blir foretrukket av elgen både vinter og sommer. ROS plantenes produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er den dominerende arten i gruppa. Einer Einer er ei beiteplante som elgen benytter seg mye av på ettervinteren. I mange områder er tettheten av einer så lav at arten har begrenset betydning som fôrprodusent. Dette er imidlertid ikke tilfellet i Sirdal, hvor einer forekommer i relativt høye tettheter, og arten ble derfor konsekvent registrert. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i databasen vi benytter ved Faun Naturforvaltning. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge. 12

13 Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering 7 Plante- og møkktetthet Tettheten av de ulike treslaga, samt antall møkkhauger på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (2012) er beita i løpet av høst/ vinter 2012/13. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 100 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Takseringsområdene Det ble i alt valgt ut 14 områder hvor det ble taksert etter et prøveflateforband på 250 x 250 meter (Figur 3). De 14 områdene var som følger (antall prøveflater taksert i parentes): «Raunedalen» (20), «Breili» (16), «Mydland» (19), «Øykeheia» (17), «Rabedalen-Sirili» (25), «Bjønndalen» (18), «Ovedal» (21), «Haughom-Skibeli» (24), «Oftedal-Sporkland» (21), «Ertsvatnet-Bakkestøl» (20), «Hønedalen» (27), «Hompland» (20), «Romeheie- Stølskvævnuten» (20), «Omlid» (24). 7 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 13

14 Figur 3. Takstområdenes beliggenhet i Sirdal kommune. Innenfor hvert av de avgrensede områdene ble det taksert etter et prøveflateforband på 250 x 250 meter, som gav fra 16 til 27 prøveflater (Kartet er utarbeidet/oversendt fra Sirdal kommune). 14

15 Resultat Kartfigurer Figur 4. Gjennomsnittlig møkktetthet i de ulike takseringsområder i Sirdal Mer enn 20 møkkhauger per daa er vist med rødt (ingen), mellom 5 og 20 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 5 møkkhauger per daa er vist med grønt. 15

16 Figur 5. Beitepress i de ulike takseringsområder i Sirdal Stort beitepress definert som overbeiting (uttak >35 %) på både furu og bjørk, vist med rødt, middels beitepress definert som overbeiting på enten furu eller bjørk, vist med gult, og lite beitepress definert som at verken furu eller bjørk er overbeita, vist med grønt. 16

17 Figur 6. Beitepotensialet i de ulike takseringsområdene i Sirdal Områder med mer enn 200 furu + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 100 og 200 furu + ROS per daa, vist med medium symboler, og mindre enn 100 furu + ROS per daa, vist med små symboler. 17

18 Hovedtrekk i Sirdal Det ble i gjennomsnitt funnet 11 furu, 58 bjørk, 39 ROS og 52 einer per daa (Figur 7). Sammenliknet med andre områder vi har data fra er tetthetene relativt lave. Dette er som ventet da taksten i Sirdal er gjennomført som en bestandsuavhengig takst. Ved taksering på ungskogflater må en vente å finne vesentlig høyere tettheter av planter i høydeintervallet 0,5-3,0 m. Tettheten av furu er så lav at denne spiller en begrenset rolle som fôrprodusent i de takserte områdene. Bjørk var den mest tallrike indikatorarten, og også dette var som forventet. Tettheten av einer er gjennomgående høy i Sirdal, og med 52 planter per daa, har denne arten utvilsomt et potensial for fôrproduksjon. Man merker seg også at ROS artene opptrer i for så vidt høye tettheter. Vi understreker at rogn er den klart dominerende arten i denne gruppen. Dette viser at rogna har et betydelig produksjonspotensial, og rogna forekommer også i nær alle områder (Vedlegg 2). Det ble totalt registrert 33 møkkhauger fordelt på 29 av de i alt 292 prøveflatene. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 0,11 møkk per prøveflate (50 m 2 ), eller med andre ord et gjennomsnitt på 2,3 møkkhauger per daa. Under vanlige beitetakseringer i ungskog, observerer vi vanligvis høyere møkktettheter, gjerne møkkhauger per daa i gjennomsnitt. Vi understreker da at dette er takseringer i ungskog, hvor elgen finner mesteparten av føden. De gjennomsnittlige uttaksprosentene som ble funnet i Sirdal var på henholdsvis 35 % for furu, 7 % for bjørk, 71 % for ROS og 9 % for einer. For furu er uttaket akkurat på grensen til hva som regnes som bærekraftig. Vi påpeker igjen at tettheten i de takserte områdene var på et lavt nivå og at tilfeldigheter i noen grad vil spille inn på dette resultatet. Selv om tettheten i de takserte områdene var lav, observerte vi i løpet av feltperioden flere bestand med foryngelse av furu. Inntrykket i de fleste områdene var at beitetrykket her var høyt. Uten at vi vektlegger dette i større grad i våre vurderinger, konstaterer vi at elgen i Sirdal i synes å beite en del furu vinterstid, dersom tilbudet av furu er bra. Beitepresset på både bjørk og einer er på et såpass lavt nivå at man ligger godt innenfor «bærekraftig» nivå for disse artene. For både bjørk og einer er det rom for et økt uttak uten at fôrproduksjonen disse beiteplantene representerer, står i umiddelbar fare for å bli svekket. Det klart høyeste beitepresset finner man som ventet på ROS-artene, hvor uttaket ble funnet å være på 71 %. Mens furu, bjørk og einer hadde en gjennomsnittshøyde på hhv. 13, 14 og 13 dm, var ROS artenes gjennomsnittshøyde på 6 dm. Vi kan med stor grad av sannsynlighet fastslå at dette er en følge av et hardt beitepress over tid. I flere områder finner man overraskende mange rogneplanter. De er imidlertid ikke alltid så lett å oppdage, da de gjerne holdes ned i samme høyde som den høyreiste blåbærlyngen man også finner mye av. Det er hevet over tvil at potensialet rogna har som fôrprodusent er betydelig, men at denne er kraftig svekket som følge av et hardt beitepress over tid. 18

19 Uttak (%) dm Antall per daa 70 Plante- og møkktetthet Furu Bjørk ROS Einer Møkk (ha) Plantehøyder Furu Bjørk ROS Einer Beitepress Furu Bjørk ROS Einer Figur 7. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (!) (øvre figur), plantehøyde for furu, bjørk, ROS + vier og einer(midtre figur), og uttaksprosent (nedre figur) i Sirdal i Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 19

20 Sammenlikninger med andre områder Vi har sammenliknet resultatene fra Sirdal med tre andre områder vi har takseringsdata for i Dette er Åseral og Røyken og Hurum kommuner, samt Østfold fylke (Figur 8). Vi understreker at man må være varsom med å tolke resultatene fra Sirdal direkte sammenliknet med de øvrige områdene, på grunn av forskjeller i takstmetodikk. Mens takseringene i de øvrige områdene ble gjennomført på hogstflater, ble det i Sirdal som kjent gjennomført en bestandsuavhengig takst, med punkter tilfeldig fordelt i alle hogstklasser. Man må forvente at for eksempel plantetettheten vil være lavere ved en bestandsuavhengig takst. Sirdal skiller seg ut med en gjennomgående lav plantetetthet, sammenliknet med de øvrige områdene. Dette er som nevnt i tråd med hva man skulle forvente, jamfør forskjeller i takstmetodikk. Einer skiller seg imidlertid ut med høye tettheter i Sirdal. Det synes klart at einer her generelt opptrer i høye tettheter, og potensielt spiller en større rolle som beiteemne, enn i de andre områdene. I de takserte bestand i Åseral, Østfold og Røyken og Hurum var det en relativt jevn tetthet av furu, mens Østfold skiller seg ut med en meget høy tetthet av bjørk. Tettheten av ROS var imidlertid høyest i Åseral. Møkktettheten i Åseral og Østfold var på om lag det samme nivået, med hhv. 3,6 og 3,9 hauger per daa. Møkktettheten i Sirdal og Røyken og Hurum var noe lavere, med hhv. 2,3 og 1,4 hauger per daa. For Sirdal må møkktettheten imidlertid betegnes som relativt sett høyere enn i de andre områdene grunnet forskjellene i takstmetodikk. Man må generelt forvente en høyere møkktetthet i ungskog på hogstflater, hvor elgen har et større fôrinntak per arealenhet enn i eldre skog. Vi påpeker at møkktettheten i alle områdene må betegnes som lave til moderate nivå. Møkktetthet på hauger per daa er ikke uvanlig i beitetakseringer gjennomført på kommunenivå. Det er nokså små forskjeller i gjennomsnittlig plantehøyde mellom områdene. Man ser tydelig at gjennomsnittshøyden for ROS er lavere i alle områdene, noe som med svært stor sannsynlighet er en følge av et vesentlig hardere beitetrykk enn på de andre indikatorartene. Sirdal skiller seg ut med et hardere beitetrykk på furu og ROS. For bjørk er uttaket på et mer gjennomsnittlig nivå. Tettheten av furu er imidlertid lav i de takserte områder i Sirdal, så tilfeldigheter vil i noe større grad spille inn. Det samme er tilfellet med einer i Østfold. Som man ser er det registrerte uttaket på et høyt nivå. Om beitetrykket på einer i Østfold er så hardt i forhold til de andre områdene som resultatene gir inntrykk av, er tvilsomt. 20

21 % dm Antall Plantetetthet Furu Bjørk ROS Einer Møkk (ha) Åseral 2013 Østfold 2013 Røyken og Hurum 2013 Sirdal Plantehøyde Furu Bjørk ROS Einer Åseral 2013 Østfold 2013 Røyken og Hurum 2013 Sirdal Beitepress (uttaksprosent) Furu Bjørk ROS Einer Åseral 2013 Østfold 2013 Røyken og Hurum 2013 Sirdal 2013 Figur 8. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (!) (øvre figur),gjennomsnittlig plantehøyder (midtre figur), og uttaksprosent (nedre figur) for bestand taksert i Åseral (n = 31), Østfold (n = 98), Røyken og Hurum (n = 37) og Sirdal i Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 21

22 Diskusjon Takstmetodikk Gjennomføringen og metodikken som ble valgt ved denne beitetaksten var etter vår vurdering vellykka. Sirdal egner seg etter vår oppfatning utvilsomt best for en «bestandsuavhengig» takst, da det ikke er mulig å finne et tilstrekkelig antall bestand med ungskog til å gjennomføre en vanlig beitetakst på en tilfredsstillende måte. Samtidig er dette en relativt tidkrevende metodikk, særlig med tanke på terreng og topografi. Antall takstområder og prøveflater ble derfor også et kompromiss mellom de økonomiske rammene en hadde til rådighet og det å dekke opp arealene i kommunen på en god måte. De ulike områdene opplevdes som representative for Sirdal, og var i stor grad «ensartet», innenfor de rammene topografi og variasjon i skogbildet setter. Feltarbeidet ble utført av to taksører. Vi kan ikke utelukke at ulik vurdering, da særlig av beitegrad, kan forekomme. Likevel har alle taksører ved Faun betydelig erfaring med beitetaksering, og årlig kalibrering av takseringspersonell underbygger også at vi er godt «samkjørte». Vi føler oss dermed sikre på at dette ikke er en feilkilde av betydning. En kommer ikke utenom at flere takseringsområder og flere prøveflater ville gitt et enda bedre vurderingsgrunnlag i Sirdal. Alt i alt føler vi likevel at resultatene fra beitetakseringene gir et godt bilde på beitesituasjonen, og vi mener resultatene bør gi et representativt bilde for Sirdal totalt sett. Beitepress og bestandskondisjon Utviklingen i Sirdal, med tanke på elgtetthet og bestandskondisjon, har i store trekk fulgt det samme mønsteret som i de fleste Agder-kommunene for øvrig frem til i dag. Over mange år er elgtettheten, målt som «sett per dag», gradvis redusert. Dette på tross av at jaktuttakene også er redusert i samme periode. En naturlig og overordnet målsetting bør derfor være å få bestandskondisjonen opp på et bedre nivå. Dette er et mål det generelt er stor enighet om. Bjørk og einer forekommer i relativt høye tettheter, og representerer derfor et vesentlig beitetilbud. Som beiteplanter er disse artene kvalitetsmessig på et «middels» nivå, og det samlede uttaket er relativt lavt. Uttaket av furu er betydelig høyere, men plantetettheten er samtidig så lav i de takserte områdene, at vi må være varsomme med å trekke konklusjoner vedrørende elgens utnyttelse av furu i Sirdal. I forbindelse med feltarbeidet observerte vi imidlertid flere bestand med foryngelse av furu. Basert på observasjonene her var inntrykket at beitetrykket på furu var høyt. På hogstflater med foryngelse av furu er naturligvis plantetettheten høyere enn hva man finner i tilfeldige punkter rundt om i terrenget. Dette er videre en forutsetning for effektiv beiting, altså at elgen kan klippe mange skudd uten å bruke mye energi på forflytning mellom hvert «beiteklipp». Da ungskogarealene i Sirdal er begrenset kan man tenke seg at de områdene man har, trekker til seg en del elg vinterstid, og at beitetrykket på furu fort kan bli høyt i slike områder. Bjørk er en beiteplante som etter vår oppfatning er en god «indikatorart». Selv om bjørka ikke er høykvalitets elgfôr, finnes den ofte i høye tettheter, og beites både sommer og vinter. Et høyt uttak av bjørk må tolkes som en indikasjon på et høyt beitepress. Det lave uttaket av bjørk i Sirdal gir derfor et inntrykk av at det samlede beitepresset er på et mer moderat nivå. Det har ikke vært gjennomført tilsvarende beitetakseringer i Sirdal tidligere, 22

23 og vi mangler derfor dokumentasjon på utviklingen i beitetrykk over tid. Ut i fra den bestandsreduksjonen man har gjennomført, er det likevel rimelig å anta at beitepresset også er redusert i tilsvarende periode. Selv om uttaket av bjørk og einer er på et lavt nivå, er det interessant å merke seg at uttaket av de kvalitetsmessig beste beiteplantene fremdeles er meget høyt. Det er ingen tvil om at disse artenes potensial for fôrproduksjon er sterkt hemmet som følge av et hardt beitetrykk. Dette reflekteres også godt gjennom de gjennomsnittlige plantehøydene. Som vist er gjennomsnittlig høyde for ROS-artene på 6 dm, og ut i fra dette forstår man at biomassen av tilgjengelige skudd er på et lavt nivå. Hvilken rolle spiller så ROS-artene for elgens bestandskondisjon i Sirdal? Vi har et generelt inntrykk av at det i «skogdominerte» områder er en klarere sammenheng mellom det generelle beitetrykket avdekket gjennom beitetakseringer, og elgens bestandskondisjon, enn hva tilfellet er i områder hvor innmarksarealer eller fjellterreng også inngår som en betydelig del av arealet. I kommuner med høyereliggende terreng, kan det være et større innslag av vier, urter og ettårige vekster som gir gode sommerbeiter, i områder elgen i mindre grad oppholder seg vinterstid. Selv om en har et høyt beitepress i lavereliggende områder vinterstid, kan man allikevel opprettholde en god bestandskondisjon. Hvilket omfang av skogskader eller antall trafikkulykker man aksepterer, kommer da ofte inn som et viktigere argument for å regulere elgtettheten, enn hensynet til elgens bestandskondisjon. Sirdal er ingen typisk «skogkommune». Her er relativt lite produktiv skog, og skogbruksaktiviteten er begrenset til enkelte områder i dalførene. Vi antar at høyereliggende områder representerer mye av de fôrproduserende arealene sommerstid. Ut i fra elgens bestandskondisjon kan det imidlertid tyde på at disse områdene ikke er fullgode «elgareal». Man kan således tenke seg at ROS-artene også i Sirdal spiller en potensielt viktig rolle for produksjonen av kvalitetsfôr. I fjellbjørkeskogen er det et rikere tilbud at kvistbeite, men disse områdene benyttes tilsynelatende i liten grad vinterstid. Det er høyst sannsynlig en følge av at snømengdene ofte er store. Man kan derfor tenke seg at år med mye snø, vil gi hardere beitetrykk i lavereliggende områder, og således kan være en «flaskehals» i Sirdal. Man har et stort tilbud av blåbær, og blåbærplanten spiller sannsynligvis en viktig rolle som beiteplante for elg i kommunen. Men også tilgangen på blåbær vil reduseres i år med mye snø. Et viktig spørsmål i første omgang vil være hvor mye elgtettheten må reduseres for at beitepresset på de kvalitetsmessig beste artene, kommer ned mot et mer bærekraftig nivå, som vil øke fôrproduksjonen disse artene står for. Vi har tidligere anbefalt tettheter tilsvarende rundt 0,3 elg sett per dag, for å legge til rette for en bedret bestandskondisjon 8,9. Denne anbefalingen står fortsatt ved lag etter de gjennomførte beitetakseringene. Oppfølgende takseringer, for å følge utviklingen i beitepress, kan med fordel gjennomføres parallelt. 8 Stenbrenden, M Elg og hjort i Vest-Agder Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 9 Stenbrenden, M Elg og hjort i Vest-Agder Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 23

24 Konklusjon Tilgangen på kvistbeite vinterstid synes å være på et moderat nivå i Sirdal. Tettheten av furu er gjennomgående på et lavt nivå, mens tettheten av bjørk, ROS og einer er høyere. Selv om tettheten av furu er på et lavt nivå, er beitetrykket på furu betydelig. Elgen synes i mindre grad å utnytte bjørk og einer, og beitetrykket på disse artene synes å ligge godt innenfor hva man regner som bærekraftig. Tilbudet av bjørk er ofte godt i høyereliggende områder, men utnyttes tilsynelatende i mindre grad. Dette har sannsynligvis sammenheng med snøforholdene vinterstid. Beitepresset på ROS artene er så hardt at potensialet for produksjonen av høykvalitetsfôr disse artene står for, er betydelig svekket. Det er sannsynlig at fôrtilgangen vinterstid kan være en begrenset ressurs i år med mye snø. Da vil også blåbærlyngen, som det er mye av i Sirdal, være mindre tilgjengelig. Det er uvisst hvilken rolle og betydning ROS artene har for elgens bestandskondisjon i Sirdal. Ut i fra dagens situasjon, med hensyn til elgens bestandskondisjon, kan det synes som om tilgangen på kvalitetsbeite er begrenset. Hvilke tettheter av elg man ønsker, må balanseres opp mot de kostnader man er villig til å akseptere. Kostnadene knyttet til trafikkulykker og skogskader er etter vår oppfatning, og etter de signaler vi har fått, innenfor akseptable nivå i Sirdal. Jaktuttakene de siste årene ser ut til å ha gitt en gradvis redusert elgtetthet. Etter vår vurdering er dette høyst sannsynlig fortsatt nødvendig om man ønsker å legge til rette for en bedret bestandskondisjon. 24

25 Vedlegg 1. Resultat på kommunenivå for Sirdal 2013 Plante- og møkktetthet er oppgitt etter antall per daa, gjennomsnittlig plantehøyde er oppgitt i dm, mens uttak (U) er oppgitt i %. Navn Møkk Furu Bjørk ROS + vier Einer Antall prøveflat Tetthet Tetthet Høgde U % TetthetHøgde U % TetthetHøgde U % TetthetHøgde U % Sirdal ,

26 Vedlegg 2. Resultat på områdenivå for Sirdal 2013 Plante- og møkktetthet er oppgitt etter antall per daa, gjennomsnittlig plantehøyde er oppgitt i dm, mens uttak (U) er oppgitt i %. Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Haughom-Skibeli Magnus Stenbrenden , , , Oftedal-Sporkland Anne Nylend 21 2,9 17, , , Raunedalen Magnus Stenbrenden Breili Anne Nylend 16 5,0 12, , , Mydland Magnus Stenbrenden 19 2, , , Øykeheia Anne Nylend 17 8, , , Bjønndalen Magnus Stenbrenden 18 3,3 13, , , , Ertsvatnet-Bakkestøl Anne Nylend , Hompland Anne Nylend Ovedal Magnus Stenbrenden 21 1,9 5, , , , Rabedalen-Sirili Anne Nylend , , Omlid Magnus Stenbrenden 24 8,3 13, , , , Romeheie-Stølskvævnuten Magnus Stenbrenden Hønedalen Anne Nylend , , ,3 8 0