Faun rapport Elgbeitetaksering i Nedre Telemark Faun rapport Lars Erik Gangsei

Transkript

1 Faun rapport Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf Fax post@fnat.no Elgbeitetaksering i Nedre Telemark 23-7 Oppdragsgivere: Bamble-, Drangedal-, Kragerø-, Nome-, Porsgrunn-, Siljan- og Skien kommuner VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Faun rapport Lars Erik Gangsei

2 Forord Undertegnende vil med dette takke Bamble-, Drangedal-, Kragerø-, Nome-, Porsgrunn-, Siljan- og Skien kommuner for oppdraget med å skrive beitetakseringsrapport for Nedre Telemark 27. Det var opprinnelig planlagt en noe breiere avslutning av prosjektet med Elgbeitataksering i Nedre Telemark. Av ulike årsaker, bant annet med hensyn til finansieringen, må vi sette sluttstrek med denne rapporten Takk til Løvenskiold - Fossum og Fritzøe Skoger for at vi fkk lov til å bruke resultat fra deres takster i datagrunalget. Ivrige (?) taksatorer har vært ute i Bamble, Skien og Porsgrunn. I Bamble har vi fått ferdig plotta resultat, og resultata fra Skien og Porsgrunn var godt leslige! Dessverre er der ikke like mye resultater fra alle områder. Vi håper rapporten er til nytte for alle kommunene i Nedre Telemark. Man kan også trekke erfaringer fra det som gjøres hos naboen! Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lars Erik Gangsei: Beiteklipp på furu. 2

3 Faun rapport 39-27: Tittel: Elgbeitetaksering i Nedre Telemark 23-7 Forfatter: Lars Erik Gangsei Tilgjengelighet: Fri Oppdragsgivere: Bamble-, Drangedal-, Kragerø-, Nome-, Porsgrunn-, Siljan- og Skien kommuner Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Der er gjennomført elgbeitetakseringer i ulikt omfang i kommunene i Nedre Telemark i perioden Rapporten gir en oversikt over disse på regionnivå og for den enkelte kommune. Resultata viser et redusert beitepress i regionen gjennom perioden. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 32 s + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 387 FYRESDAL Internet: Epost: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: Telefax:

4 Innhold Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Materiale og Metode... 5 Metode... 5 Materiale... 6 Takstresultat... 8 Nedre Telemark... 8 Bamble Drangedal kommune Kragerø kommune Nome kommune Porsgrunn kommune... 2 Siljan kommune Skien kommune Nedre Telemark sammenligna med andre områder Diskusjon Konklusjon Litteratur Vedlegg:

5 Sammendrag Denne rapporten gir en oversikt over beiteregistreringer gjennomført i Bamble, Drangedal, Kragerø, Nome, Siljan og Skien kommuner i Nedre Telemark i perioden 22 til 27. Beiteregistreringene er utført av ulike organisasjoner og med forskjellige oppdragsgivere. Alle registreringene er utført etter prinsippa i SKI/ Solbraa-metodikken. Takstene gjort av Faun i 22 og Gotehus & Hellerslien i 23 er gjennomført som grunnlagstakster, mens de senere takstene er gjennomført som overvåkningstakst som bare ser på siste års beiting. Det ble utarbeidet en samlerapport i 25. Etter dette er det gjennomført beitetakseringer i Bamble, Skien, Porsgrunn og Siljan. I rapporten er det gitt resultat for den enkelte kommune og for området sett under ett. Resultata viser at der er en høy tetthet av bjørk og ROS i hele Nedre Telemark. Furu har en høyere tetthet på de bestanda som er taksert i de vestlige delene av Nedre Telemark. Resultata indikerer en jevn nedgang i beitepresset i Nedre Telemark. Man ser det tydligst på uttaksprosenten for bjørk som er redusert fra et nivå rundt 4 % i 23 til ned i underkant av 2 % i 27. ROS er fremdeles overbeita totalt sett. Men man ser enkelte indikasjoner i Bamble, Porsgrunn og Skien til at gjennomsnittshøyden til ROS øker og uttaksprosenten blir redusert. Per 27 var en i Bamble kommet ned på uttaksprosenter innenfor de målsetninger man har satt seg. Det må være en klar målsetning å identifisere hvilket beitepress man har dersom elgens kondisjon igjen øker! 2

6 Bakgrunn Gjennom flere år har man sett at beitet er en av minimumsfaktorene for elgstammen i Telemark. De fleste kommunene i Telemark gjennomførte i 22 beitetaksering 1. Takseringa ble gjort på kommunenivå og vurderingene ble også gjort på dette nivået. I Nedre Telemark er takseringene fra 22 fulgt opp av ulike aktører, med ulik intensitet og mellomrom. Tabell 1 viser en oversikt over takster som er gjennomført. Det ble utarbeidet en felles rapport for Nedre Telemark i I etterkant av dette er det i 26 og 7 gjennomført takseringer i Bamble, Skien, Siljan og Porsgrunn. De nye resultata har således et Grenlandspreg. Ut fra resultat fra sett elg ser det ut til at den høyeste elgtettheten i Nedre Telemark inntraff rundt og at elgtettheten etter dette har gjennomgått en reduksjon til et nivå rundt halvparten av toppnivået, jamfør figur 1. Merk også hvor jevn kurva er fra årtusenskiftet når man slår sammen alle kommunene i Nedre Telemark. Beitetakseringene er med andre ord gjennomført i en periode med jevn og betydelig reduksjon i elgtettheten. Til tross for nedgangen i elgtetthet har man foreløpig ikke observert økt kalvrate, jamfør figur 2. Tvillingraten og slakteveker, så langt vi kjenner disse, har heller ikke vist positiv utvikling i Nedre Telemark etter at elgtettheten er redusert. Redusert tilgang på fôr av høy kvalitet regnes som den mest sannsynlige årsaken til den dårlige produksjonsevna man ser hos elgen i Nedre Telemark, og landsdelen for øvrig. Det er naturlig å tenke seg at man vil observere en bedring i beitetilbudet (plantene) før man ser noen bedring i kondisjonen hos elgen. 1 Austjord & Gangsei Austjord, Gangsei & Nygård 25. 3

7 Sett per dag Nedre Telemark,8,6 Sett per dag,4, Figur 1: Utvikling i sett elg per jegerdag i Nedre Telemark i perioden Data fra hjorteviltregisteret ( År Kalv per ku Nedre Telemark,8,6 Kalv per ku,4, Figur 2: Utvikling i kalv sett per ku i Nedre Telemark i perioden Data fra hjorteviltregisteret ( År 4

8 Materiale og Metode Metode Beiteregistreringene er gjennomført etter Knut Solbraa sin metode 3, både som grunnlagstakst i 22 og overvåkingstakst (23 7). Det blir taksert på skogsbestand i HK II. Taksten baserer seg på busker og trær som indikatorer. Varierende fôrkvalitet mellom de ulike treslaga (artene) gir variert beitepress. Fôrkvaliteten er kjent gjennom kjemiske forsøk og tidligere beiteregistreringer. Hard beiting på dårlige beiteplanter som f.eks. bjørk indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som rogn, osp og selje (ROS) tyder på lavt beitepress. Et hardt beitepress på de dårlige beiteplantene er et klart signal om manglende tilgang på fôr av høy kvalitet. Indikatorene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den tømmerverdien av fremtidig furuskog. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke godt (høy kvalitets) elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stabil og god tilgang både sommer og vinter. Der bjørk blir hardt beita er det et klart signal om mangel på beite av høyere kvalitet. ROS + Vier Rogn, osp, selje blir blir behandla som ei gruppe (ROS). Fra 27 har vi også valgt å ta med vier i denne gruppa. ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet både vinter og sommer. ROS har stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Einer Einer er en vinterbeiteplante som elgen benytter seg mye av på ettervinteren. Eik I enkelte områder, blant annet Bamble er eik tatt med som ett av treslagene som takseres. Fôrkvaliteten hos eik er i utgangspunktet lav, men eik ser likevel ut til å bli hardt beitet av elgen. En sannsynlig årsak til dette er at eika produserer stort skuddvolum per busk. Elgen kan dermed få i seg mye fôr på kort tid og med lite energiforbruk. 3 Solbraa, 22 5

9 Feltarbeid Beiteregistreringer blir gjort på bestand i HK II, dvs. ung skog. På hvert bestand blir det lagt ut et fast prøveflateforband som gir ca 3 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet. Hver prøveflate er 12,5 m 2 (en sirkel med radius på 199 cm). Antall planter, deres gjennomsnittshøyde og beitegrad blir registrert for hver indikatorart. Beitegraden registreres på en skala frå 1 til 4 hvor beitegrad 1 benyttes dersom plantene ikke er beita siste vinter. Skalaen øker så gradvis til beitegrad 4 dersom alle tilgjengelige skudd er beita siste vinter. Figur 3: Prinsipp for å legge ut prøveflatene på et bestand. Røde sirkler viser prøveflater og svarte strek bestandsgrense/ prøvelinjer. Registreringene gir grunnlag for å regne ut plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og uttaksprosenten for de ulike treslaga på forskjellige bestand. Uttaksprosenten viser andelen av nye skudd som blei beita siste vinter. Som tommelfingerregel regner man med at trea/ buskene tåler en uttaksprosent på 35 % uten at produksjonsevna blir redusert. Utregninger Veide gjennomsnitt Når en oppgir gjennomsnittlige beitegrader og snitthøyder for flere bestand (for eksempel for de ulike kommunene) blir de ulike bestanda vektlagt etter plantetettheten. For eksempel vil et bestand med 3 planter per daa veie tre ganger så mye som et bestand med 1 planter per daa osv. Materiale Materialet kommer fra ulike takster. De fleste av disse finnes det rapporter fra, men noe av materialet er ikke tidligere publisert. Dette gjelder resultata fra Bamble i 26 og 7, Skien i 6

10 27, Siljan i 27, samt Porsgrunn i 27. Fra Bamble kommune mottok vi (Faun) ferdig plotta resultat. For Siljan og delvis i Skien (Løvenskiold) er feltarbeidet foretatt av Faun på oppdrag fra Løvenskiold-Fossum og Fritzøe Skoger. Resten av bestanda i Skien og Porsgrunn er taksert på dugnad i 27. Resultata er plotta ved Faun. Vi legger dataene inn i en accessdatabase. Alle resultat vi referer til i denne rapporten ligger i databasen, med unntak av resultata fra Nome, hvor vi bare har hovedresultata/ gjennomsnittstalla fra taksen i 23 (Gotehus & Hellerslien) og samleresultat på bestandsnivå fra 24 (Köller). Merk at takstene fra 22, fra Gotehus&Hellerslien (24) bygger på grunnlagstakst. Beitegraden er da satt ut fra en akkumulert beitegrad over flere år. Tabell 1: Informasjon om de ulike takstene som er foretatt i Nedre Telemark og publiseringen av resultata fra disse. Kommune Bamble Årstall Antall bestand Takstansvarlig Taksttype Publikasjon 22 5 Grunnlagstakst Bamble kommune Overvåkingstakst Bamble kommune Overvåkingstakst Bamble kommune Overvåkingstakst Upublisert Bamble kommune Overvåkingstakst Upublisert Austjord, T.G. & Gangsei, L.E. 22. Elgbeiteregistrering i Telemark 22. Faun Naturforvaltning AS, 387 Fyresdal. 55s. + vedlegg. Gangsei, L.E. 24. Elgbeiteregistrering i Bamble 24., 387 Fyresdal. 17s. Austjord, T.G., Gangsei, L.E. & Nygård, Å. 25. Elgbeiteregistrering i Nedre Telemark , 387 Fyresdal. 26s. Drangedal Grunnlagstakst Austjord, T.G. & Gangsei, L.E. 22. Elgbeiteregistrering i Telemark 22. Faun Naturforvaltning AS, 387 Fyresdal. 55s. + vedlegg Norges Landbrukshøgskole Grunnlagstakst* Gotehus, A. & Hellerslien, E. 24. Elgbeitetaksering i Agder og Telemark, Beitetilstand og evaluering av metodikk. Mastergradsoppgave. Norges Landbrukshøgskole Ås. 61s. + vedlegg Overvåkingstakst Telemark , 387 Fyresdal. 26s. Kragerø 25 5 Overvåkingstakst Telemark , 387 Fyresdal. 26s. Nome 22 5 Grunnlagstakst 23 2 Norges Landbrukshøgskole Grunnlagstakst* 24 5 Nome kommune Overvåkingstakst Austjord, T.G. & Gangsei, L.E. 22. Elgbeiteregistrering i Telemark 22. Faun Naturforvaltning AS, 387 Fyresdal. 55s. + vedlegg. Gotehus, A. & Hellerslien, E. 24. Elgbeitetaksering i Agder og Telemark, Beitetilstand og evaluering av metodikk. Mastergradsoppgave. Norges Landbrukshøgskole Ås. 61s. + vedlegg. Köller, P.C.A. 24. Elgbeiteundersøkelse i Nome 24. Fagrådet for vilt og innlandsfisk i Nome. 9s. + vedlegg. Porsgrunn Siljan 26 5 Overvåkingstakst Upublisert 27 7 Porsgrunn kommune Overvåkingstakst Upublisert 22 5 Grunnlagstakst Austjord, T.G. & Gangsei, L.E. 22. Elgbeiteregistrering i Telemark 22. Faun Naturforvaltning AS, 387 Fyresdal. 55s. + vedlegg Fritzøe Skoger Overvåkingstakst Austjord, T.G. & Roer, O. 23. Elgbeiteregistrering Fritzøe skoger i Siljan 23., 387 Fyresdal. 13s. + vedlegg Fritzøe Skoger Overvåkingstakst Austjord, T.G., Roer, O., Borgestad, P. &Gangsei, L.E. 25. Elgbeiteregistrering 25 Løvenskiold - Fossum og Fritzøe Skoger., 387 Fyresdal. 29s. + vedlegg Fritzøe Skoger Overvåkingstakst Upublisert/ Rapport under utarbeidelse. Skien 23 5 Skien kommune Grunnlagstakst Løvenskiold-Fossum Overvåkingstakst 23/4 17 Skien kommune Overvåkingstakst Løvenskiold-Fossum Overvåkingstakst Austjord, T.G., Roer, O. & Gangsei, L.E. 23. Elgbeiteregistrering i Skien 23., 387 Fyresdal. 7s. Austjord, T.G. & Gangsei, L.E. 23. Elgbeiteregistrering Løvenskiold - Fossum Fyresdal. 13s. + vedlegg. Gangsei, L.E. 24. Elgbeiteregistrering i Skien Fyresdal. 18s. Austjord, T.G., Roer, O., Borgestad, P. &Gangsei, L.E. 25. Elgbeiteregistrering 25 Løvenskiold - Fossum og Fritzøe Skoger., 387 Fyresdal. 29s. + vedlegg Overvåkingstakst Upublisert Løvenskiold-Fossum Overvåkingstakst Upublisert/ Rapport under utarbeidelse Skien kommune Overvåkingstakst Upublisert. *Beitegradene er satt som akkumulerte beitegrader tilsvarende grunnlagstakst. Ellers registreringer som overvåkingstakst. 7

11 Takstresultat Nedre Telemark Figur 4:Oversikt over Nedre Telemark og avmerking av en del av de takserte bestanda. (Mangler blant annet kartfestelse av bestanda til Gotehus & Hellerslien, 24). 8

12 Beitepress Samannligning Uttaksprosent, Alle områder 1 % Nedre Telemark 22 Grunnlagstakst Nedre Telemark 23 Nedre Telemark 24 Nedre Telemark 25 Nedre Telemark 26 Nedre Telemark 27 Samannligning Høyder, Nedre Telemark 2 dm Nedre Telemark 23 Nedre Telemark 24 Nedre Telemark 25 Nedre Telemark 26 Nedre Telemark 27 Figur 5: Utvikling i gjennomsnittlig uttaksprosent (øvre figur) og høyde (nedre figur) for takstene i 22 7 for alle bestand slått sammen, med unntak av bestanda fra Nome og Drangedal i 23 hvor det er registrert akkumulerte beitegrader (Gotehus & Hellerslien 24) Figur 5 viser at beitepresset ser ut til å være redusert gjennom perioden. Dette gjelder særlig bjørk. Resultata i 23, 5 og 7 er dominert av resultat fra Løvenskiold-Fossum/ Fritzøe Skoger. For furu er der en svært stor forskjell fra 23 til 24/ 5. Man skal merke seg at resultata i 22 bygger på grunnlagstakst (akkumulert beitegrad) og at det var svært lite furu til stede på flatene som danner grunnlaget for resultata i 23. Plantehøydene er svært jevne fra år til år. I 27 økte gjennomsnittshøyden for bjørk, noe som kommer av sterk innvirkning av resultata hos Løvenskiold-Fossum/ Fritzøe Skoger. Resultata fra disse områdene bidrar til at gjennomsnittshøyden for ROS i 27 ble forholdsvis lav. 9

13 Plantetetthet Sammenligning Plantetthet 5 per daa Bamble Drangedal Kragerø Nome Porsgrunn Siljan Skien Nedre Telemark Figur 6: Antall planter per daa for furu, bjørk og ROS i de ulike kommunene og for området sett samla. Resultat fra Nome og Drangedal i 23 (Gotehus & Hellerslien) er tatt med. Furu, bjørk og ROS er de dominerende artene i taksten, einer og eik spiller mindre rolle. Figur 6 viser at der er rundt 8 furu per daa og at tettheten av ROS og bjørk er omtrent den samme, med rundt 28 planter per daa. For furu ser man at tetthetene som er registrert i Bamble, Drangedal, Kragerø, Nome og Skien ligger på samme nivå, mens tetthetene av furu i Siljan og Porsgrunn ligger på mye lavere nivå. Dersom man skiller Skien Vest ut fra resten av Skien (jamfør kapitlet med resultat fra Skien) ser man at tettheten av furu er langt lavere hos Løvenskiold og i Skien Øst sammenlignet med Skien Vest, hvor tettheten av furu er svært høy. Det ser dermed ut til at tettheten av furu i de østligste delene av Nedre Telemark er lavere enn i de vestligere delene. Ved å merke elg hos Løvenskiold-Fossum og Fritzøe Skoger har man observert at en stor del av elgene trekker ned mot området rundt Valebø om vinteren. Dette er de mest typiske furuområdene på eiendommene Løvenskiold-Fossum og Fritzøe Skoger (Bent Thorkildsen, pers.medd.). Man merker seg at der ser ut til å være noe lavere tetthet av bjørk og ROS i Kragerø sammenlignet med de andre områdene. Dette kan skyldes tilfeldigheter på grunn av at der er et lite utvalg (5 bestand). Siljan skiller seg også ut med lavere tettheter av ROS. Løvenskiold- Fossum har og lavere tetthet av ROS sammenlignet med resten av Skien. 1

14 Bamble For resultat i de ulike åra, samt resultat på bestandsnivå for 26 og 7 vises til vedlegg 1-3. I 22 ble det taksert 5 bestand etter grunnlagstakst i Bamble. Takseringene i perioden 24-7 er gjort på de samme bestanda ved dugnadsarbeid. Det er taksert mellom 15 og 19 bestand i året. Resultata viser at plantetetthetene man har registrert de ulike åra endrer seg lite. Det er registrert noe høyere tetthet av furu de siste 2 åra. Trolig skyldes dette at der blir rekruttert nye furutrær på bestanda. Gjennomsnittshøyden for furu har ikke økt tross lave beiteuttak. Det ser ut til at furu er ganske jevnt fordelt over kommunen. I 26 hadde 12 av 19 takserte bestand en tetthet på over 5 furu per daa. Dette står i kontrast til for eksempel Skien hvor furu ser ut til å være konsentrert i enkelte deler av kommunen. Resultata fra de takserte bestanda viser også en jevn nedgang i uttaksprosenten både for bjørk og ROS. Per 27 er den gjennomsnittlige uttaksprosenten for ROS nede i 35 %, noe man regner som grensa for overbeiting. Av de 15 bestanda som ble taksert i 27 i Bamble var uttaksprosenten for ROS høyere enn 35 % på 6 stk. I tillegg merker man seg at av de resterende 11 bestanda hvor uttaksprosenten ligger under 35 % har 4 stk en gjennomsnittshøyde på 6 dm, noe som viser at selv om beitepresset nå er lavt på disse bestanda er vitaliteten til ROS fremdeles redusert. For furu har uttaksprosenten endret seg lite fra 24 til 7. Man merker seg også at høyden til ROS ser ut til å øke noe. ROS er også høy sammenlignet med andre områder. Forskjellen på gjennomsnittshøydene til ROS og furu/ bjørk er mindre enn i andre områder hvor man har gjennomført beitetakseringer. Resultata viser også at der er en betydelig mengde eik til stede på bestanda, i overkant av 6 eik per daa. De er i gjennomsnitt bare rundt 9 dm høye og uttaksprosenten ligger rundt 3-4 % i 26 og 7, noe som viser at eik fremdeles blir betydelig beita. En hypotese er at i områder hvor der finnes eik foretrekker elgen dette som vinterfôr fremfor furu. Beitepresset på furu i Bamble er lavt sammenlignet med beitepresset man observerer på bjørk. Vurdering/ konklusjon Målsetninger med hensyn til uttaksprosent lavere enn 35 % også for ROS ble nådd i 27! Kanskje børman vurdere målsetninger med hensyn til gjennomsnittshøyde for ROS? Tettheten av furu middels høy i Bamble. Beiteressursen i form av furu ser ut til å være spredt ut over kommunen. Der finnes en jevnt høy tetthet av bjørk og ROS. Takseringene er fulgt svært godt opp i perioden Utviklinga i de registrerte uttaksprosentene for bjørk og ROS er skolebokeksempel hvor trenden synes å gå tydelig frem. Sammenlignet med nabokommunen Skien er uttaksprosentene for bjørk og ROS lave i 27. I 27 ble det registrert en gjennomsnittlig uttaksprosent på 35 % for ROS, dvs. akkurat på grensa for overbeiting. 11

15 Den lave uttaksprosenten for ROS kombinert med en tendens til at gjennomsnittshøyden øker tyder på at produksjonsevna til ROS igjen er økende i Bamble. Dette bør gi grunnlag for økt produksjonsevne hos elgen. 12

16 per daa Sammenligning tetthet, Bamble B 22 B 24 B 25 B 26 B Sammenligning høyde, Bamble B 24 dm 1 5 B 25 B 26 B 27 % Sammenligning Uttaksprosent, Bamble B 22 B 24 B 25 B 26 B 27 Figur 7: Utvikling i gjennomsnittlig plantetetthet (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde (midtre figur) og gjennomsnittlig uttaksprosent (nedre figur) i perioden 22-7 for Bamble. 13

17 Drangedal kommune For resultat i de ulike åra vises til vedlegg 1-3. Der er ikke komet til nye takseringer fra Drangedal siden forrige rapport i 25 I 22 ble det taksert 15 bestand etter grunnlagstakst i Drangedal. I 23 takserte Aslak Gotehus 4 bestand i Drangedal. Beitegraden ble registrert som akkumulert beitegrad, dvs. det ble tatt hensyn til flere beitesesonger, ikke bare siste års beiting, slik det gjøres ved overvåkingstakst. Takstene viser et bilde med plantetettheter svært nær gjennomsnittet for Nedre Telemark. Av de 55 bestanda taksert i 23 (Gotehus) og 25 (Faun) hadde 34 bestand 5 furu eller mer per daa. I 25 da bare siste års beiting ble registrert ser man at beitetrykket på furu var sterkt redusert. Bjørk ble fremdeles betydelig beita. Både uttaksprosenten og gjennomsnittshøydene viser at ROS per 25 overveiende var hardt overbeita i Drangedal. Vurdering/ konklusjon Tettheten av furu middels høy i Drangedal. Beiteressursen i form av furu ser ut til å være spredt ut over kommunen. Der finnes en jevnt høy tetthet av bjørk og ROS. Drangedal ser ut til å ha mange fellestrekk med Bamble med hensyn til plantetetthet og uttaksprosenter for furu og ROS. Imidlertid ser det ut til at bjørk har ligget på høyere uttaksprosenter i Drangedal. Elgtettheten i Drangedal (sett per dag) har vist klare tegn på å falle de siste åra. Ut fra utviklingen i beitepress i spesielt Bamble, men også Skien og Siljan må man forvente at beitepresset i Drangedal er redusert de par siste åra. Det er planlagt taksringer i 28 som evt. kan bekrefte dette. 14

18 Sammenligning tetthet, Drangedal 5 4 D 22 per daa 3 2 D 23 1 D 25 Sammenligning høyde, Drangedal 2 15 D 23 dm 1 5 D 25 Sammenligning Uttaksprosent, Drangedal 1 8 D 22 % 6 4 D 23 2 D 25 Figur 8: Utvikling i gjennomsnittlig plantetetthet (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde (midtre figur) og gjennomsnittlig uttaksprosent (nedre figur) i perioden 22-5 for Drangedal. 15

19 Kragerø kommune For resultat i de ulike åra vises til vedlegg 1-3. Der er ikke komet til nye takseringer fra Kragerø siden forrige rapport i 25. Resultata fra Kragerø må behandles svært varsomt siden der bare er 5 bestand taksert. Plantetettheten på de takserte bestanda i Kragerø er noe lavere sammenlignet med bestanda i de andre kommunene. Trolig skyldes dette tilfeldigheter på grunn av et lite bestandsutvalg. Det kan også skyldes at det er forskjell mellom taksatorene i hvor mange planter man regner på hver prøveflate. Spesielt for løvtre med flere stammer fra en stubbe (bjørk og ROS) er det muligheter for at ulike taksatorer legger litt ulike kriterier til grunn for hvor mange planter som skal telles. Figur 9 viser at ROS er overbeita i gjennomsnitt på de 5 bestanda, mens beitegraden for bjørk og furu er lav. Bjørk ble overbeita på bestandet med løpenummer 1, men der var også tettheten av bjørk svært lav. Vurdering/ konklusjon Grunnlaget for egne vurderinger i Kragerø er svært tynt. På de takserte bestanda var uttaksprosentene for furu og bjørk i 25 relativt lave sammenlignet med Drangedal/ Bamble. Utviklinga i Bamble med et reduser beitepress kan trolig overføres til Kragerø. 16

20 Tetthet, Kragerø 5 4 per daa 3 2 K 25 1 Høyde, Kragerø 2 15 dm 1 K 25 5 Uttaksprosent, Kragerø 1 8 % 6 4 K 25 2 Figur 9: Gjennomsnittlig plantetetthet (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde (midtre figur) og gjennomsnittlig uttaksprosent (nedre figur) i 25 for Kragerø. 17

21 Nome kommune For resultat i de ulike åra vises til vedlegg 1-3. Der er ikke komet til nye takseringer fra Nome siden forrige rapport i 25. I 22 ble det taksert 5 bestand etter grunnlagstakst i Nome. I 23 takserte Aslak Gotehus 2 bestand i Nome. Beitegraden ble registrert som akkumulert beitegrad, dvs. det ble tatt hensyn til flere beitesesonger, ikke bare siste års beiting, slik det gjøres ved overvåkingstakst. Det ble også taksert 5 bestand etter overvåkningstakst i 24. Der er betydelige mengder furu. Gotehus & Hellerslien (24) oppgir at 88 % av de takserte bestanda i Telemark (4 i Drangedal og 2 i Nome) hadde en tetthet av furu hvor furu var til stede på minst 3 av prøveflatene (12,5 m 2, jamfør figur 3). Dette viser at furu ser ut til å være et vanlig treslag på et flertall av bestanda. Resultata viser at plantetetthetene man har registrert de ulike åra endrer seg mye. I Nome var det samme bestand som ble taksert i 22 og 24, men med forskjellig taksator. Man ser at disse tetthetene, logisk nok, har svært like plantetettheter. Bestanda taksert hos Cappelen av Gotehus i 23 hadde betydelig lavere tettheter av bjørk og ROS. Som for de andre kommunene i Nedre Telemark ligger det registrerte uttaket av bjørkekvist på nær samme nivå som for furu. Både høyda og uttaksprosenten til ROS viser at denne gruppa frem til og med 24 ble holdt nede av beiting i Nome. I tillegg til de takseringer som er gjennomført i Nedre Telemark er der gjort ganske omfattende takseringer i Notodden i 26 og 7. Resultata fra Notodden viser enda høyere tettheter av furu enn i Nedre Telemark. På Notodden blir furu beitet hardere enn bjørk. Vurdering/ konklusjon Tettheten av furu middels høy i Nome. Beiteressursen i form av furu ser ut til å være spredt ut over kommunen. Tetthet av bjørk og ROS i de takserte bestanda hos Cappelen er lav. I de 5 andre bestanda taksert i 22/ 4 er disse tetthetene høye. Den administrative delen av elgforvaltninga i Nome ligger nå ved Midt-Telemark Landbrukskontor, sammen med Bø- og Sauherad kommuner. Det er naturlig at dette også gir føringer for videre arbeid med beitetakseringer. 18

22 Sammenligning tetthet, Nome 8 6 N 22 per daa 4 N 23 2 N 24 Sammenligning høyde, Nome 2 15 N 23 dm 1 5 N 24 Sammenligning Uttaksprosent, Nome 1 8 N 22 % 6 4 N 23 2 N 24 Figur 1: Utvikling i gjennomsnittlig plantetetthet (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde (midtre figur) og gjennomsnittlig uttaksprosent (nedre figur) i perioden 22-4 for Nome. 19

23 Porsgrunn kommune For resultat i de ulike åra vises til vedlegg 1-3. takserte 5 bestand i 26 og det ble taksert 7 bestand på dugnad i 27. Et par bestand ble taksert begge åra. Tallmaterialet (antall bestand) taksert i Porsgrunn er lavt. Resultata må derfor tolkes med varsomhet. Geologisk skiller Porsgrunn og Skien Øst seg ut, disse områdene ligger på Oslofeltet, med rikere bergarter. Der ble i praksis ikke funnet furu på noen av bestanda noen av åra (11 furu per daa i gjennomsnitt i 27). Dette samsvarer svært bra med resultata fra Skien Øst. For øvrig finner man også lite furu hos Løvenskiold-Fossum og i Siljan (Fritzøe Skoger). Derimot finner man svært høye tettheter av furu i Skien Vest (rundt 25 furu per daa i snitt). I resten av Nedre Telemark, Drangedal, Bamble, Nome og Kragerø kan det virke som om furua er mer spredt, med i gjennomsnitt rundt 1 furu per daa. Man må være klar over at disse tetthetene kan påvirkes betydelig av hvilke bestand som blir valgt ut. I 26 var de registrete tetthetene av ROS og bjørk lave sammenlignet med resten av Nedre Telemark, men dette endret seg i 27. De observerte tetthetene av bjørk (193 per daa i gjennomsnitt) og ROS (3 per daa i gjennomsnitt) var da på nivå med resten av Nedre Telemark. Til tross for at de absolutte forskjellene i tetthet (antall per daa) er betydelige mellom Porsgrunn og Skien Øst når det gjelder tettheten av ROS ser man at disse artene er de dominante med hensyn til tetthet. Uttaksprosenten for furu gir i praksis ingen informasjon siden tettheten av furu er så lav. Bjørka var lav, rundt 1 meter, og hardt beita, uttaksprosent like over 35 %, på registreringene gjennomført i 26. I 27 var den gjennomsnittlige høyden for bjørk oppe på et mer normalt nivå (16 dm) og uttaksprosenten var såpass lav som 16 %. Dette må man tolke som et positivt tegn. Høye uttaksprosenter på bjørk (over 35 %) var et kjennetegn blant annet under takseringene i Fritzøe Skoger da disse startet i 23 Gjennomsnittshøyder for ROS på rundt 1 meter er relativt høyt sammenlignet med beitetakster foretatt andre steder på Sør-Østlandet. Uttaksprosenten for ROS låg godt over 35 % både i 26 og 27. Man legger også merke til at på de fleste bestanda er gjennomsnittshøydene til ROS oppe i dm til tross for høye uttaksprosenter. Dette må ses som et tgn på at buskene begynner å bli mer vitale. Vurdering/ konklusjon Omfanget av takseringa i Porsgrunn alene er for lite til å trekke sikre konklusjoner. Tettheten av furu er lav på alle de taksete bestanda. Vinterfôrressursen i form av furubar er dermed liten. I 27 var beitetrykket på bjørk relativt lavt. Uttaksprosenten var på 16 %. Dette ligger mellom nivået fra Siljan (1 %) og Skien Øst (28 %). Vi ser på dette som en indikasjon på at beitetrykket er i ferd med å reduseres, jamfør utviklinga i Siljan. Inntrykket av noe redusert beitepressinntrykket forsterkes av at ROS artene har nådd ei gjennomsnittshøyde på 1 meter. Uttaksprosenten på ca. 6 % i 27 for ROS indikerer at denne gruppa fremdeles blir beitet såpass hardt at produksjonsevnen blir hemmet. 2

24 Sammenligning tetthet, Porsgrunn 5 4 P 26 per daa P 27 Sammenligning høyde, Porsgrunn 2 15 P 26 dm 1 5 P 27 Sammenligning Uttaksprosent, Porsgrunn 1 8 P 26 6 % 4 2 P 27 Figur 11: Utvikling i gjennomsnittlig plantetetthet (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde (midtre figur) og gjennomsnittlig uttaksprosent (nedre figur) i perioden 26-7 for Porsgrunn. 21

25 Siljan kommune For resultat i de ulike åra vises til vedlegg 1-3. Takseringene fra Siljan er i hovedsak utført for Fritzøe Skoger, med unntak av de 5 bestanda som ble taksert som grunnlagstakst i 22. Resultata fra Siljan er ganske entydige. Tettheten av furu er svært lav (under 3 furu per daa i snitt). Dette stemmer bra overens med at Fritzøe Skoger er dominert av granmark. Der er ganske mye bjørk, mens tettheten av ROS er registret lavere enn i resten av Nedre Telemark. En del av bestanda hvor regisitreringene er gjort har blitt ganske gamle og grandominert noe som kan ha ført til at tettheten av ROS er redusert. Skogene i Siljan er, sammenlignet med de fleste andre områder i Nedre Telemark, drevet etter strenge forstmessige prinsipper. Resultatet er høy produksjon av trevirke, på ensaldra og homogene bestand, ofte grandominerte. Beitepresset i Siljan viser klare tegn på å være redusert gjennom perioden Ved de første takseringene i Fritzøe Skoger i 23 fant vi flere bestand hvor bjørk var hardt beita. Per 27 ser man at elgen nesten ikke beiter på bjørk. Trolig er dette en følge av redusert elgtetthet, fôringstiltak ( Mer fôr, større elg ) og noe bedre naturlig tilgang på vinterfôr, for eksempel furu. Man ser også at bjørk gis anledning til å vokse i høyda og har blitt høyere. Beitepresset på ROS er fremdeles høyt. Det er sannsynlig at beiting om sommeren også svekker ROS-gruppas produksjonsevne. I en stor andel av de takserte bestanda begynner grana å bli relativt høy. Underkua ROS-busker vil i slike forhold ha dårlige fysiske forhold å utvikle seg under. Bestanda fra 22 skiller seg ut med høyere tettheter av ROS sammenlignet med bestanda taksert senere. Trolig var noen av bestanda som ble taksert i 22 ikke helt representative for den totale situasjonen i Siljan. Vurdering/ konklusjon Tettheten av furu er lav. Vinterfôrressursen i form av furubar i Siljan er dermed liten. Oppfølging av merka dyr tyder på at elgen i stor grad trekker ut av området vinterstid. Der finnes en jevnt høy tetthet av bjørk. I 23 ble denne beiteressursen hardt utnyttet., med en gjennomsnittlig uttaksprosent på 46 %, noe som er svært høyt sammenlignet med alle andre områder. Per 27 er beitetrykket på bjørk redusert mye, helt ned til en uttaksprosent på 1 %, noe som er lavt. Dette viser at beitepresset i Siljan er kraftig redusert. ROS blir fremdeles hardt overbeita. Mye av beitepresset på ROS kan skyldes beiting om sommeren, av sau i tillegg til hjortevilt. Man må forvente at det reduserte beitepresset for bjørk gjør seg gjeldende også for ROS-artene og forhåpentligvis for elgens kondisjon. 22

26 Sammenligning tetthet, Siljan 5 4 Si 22 per daa Si 23 Si 25 Si 27 2 Sammenligning høyde, Siljan 15 Si 23 dm 1 Si 25 5 Si 27 Sammenligning Uttaksprosent, Siljan 1 8 Si 22 % 6 4 Si 23 Si 25 2 Si 27 Figur 12: Utvikling i gjennomsnittlig plantetetthet (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde (midtre figur) og gjennomsnittlig uttaksprosent (nedre figur) i perioden 22-7 for Siljan. 23

27 Skien kommune For resultat i de ulike åra vises til vedlegg 1-3. I Skien kommune har vi resultat både fra registreringer gjort hos Løvenskiod-Fossum av og bestand taksert på dugnad. Hos Løvenskiold - Fossum er takseringene gjennomført i 23, 25 og 7. Dugnadsbestanda er hovedsakelig taksert i 24 og 27. I tillegg takserte Faun Naturforvaltning AS 5 bestand i 25 på oppdrag fra Skien kommune. I 23 ble det taksert 5 bestand som grunnlagstakst av Faun. Vi har slått sammen alle bestanda taksert innenfor kommunen i de ulike åra. Vi har også skilt ut bestand i tre regioner ; Skien Vest, Skien Øst og Løvenskiold. Skien Øst ligger i Oslofeltet med rikere berggrunn. Man ser av figur 14 at tettheten av furu er mye høyere i bestanda taksert i Skien Vest. Dette kan i noen grad skyldes at furubestand er valgt ut med vilje i dette området, men det er neppe heile forklaringa. Det er verdt å merke seg at de resultata man til nå har fra merkeprosjektet hos Løvenskiold-Fossum/ Fritzøe Skoger indikerer at mye av elgen trekker til vinterbeiteområder ved Valebø hvor der er furudominans. Figur 14 at den registrerte tettheten av ROS i Skien Øst er svært høy. Et par bestand med over 1 ROS per daa gjør svært stort utslag på disse resultata. Resultata fra Skien bygger dermed opp under inntrykket om at der er svært lite furu lengst øst i Nedre Telemark. ROS er registrert med lavere uttaksprosent hos Løvenskiold i 27, sammenlignet med Skien Vest og Skien Øst. Et par bestand med lavt beitepress og høye tettheter av ROS gjorde her et kraftig utslag. Ut over dette ser man at uttaksprosenten for bjørk ligger svært likt, i overkant av 2 %, i Skien Vest, Skien Øst og Løvenskiold. Bjørk finnes det jevnt mye av på alle bestand. Dette er et relativt hardt beitepress på bjørk sammenlignet for eksempel med Siljan og Porsgrunn i 27. Man ser også at uttaksprosenten for furu ligger på samme nivå i Skien Vest og hos Løvenskiold. Uttaksprosenten for furu i Skien Øst kan man ikke legge vekt på siden der nesten ikke er furu til stede. Selv om uttaksprosenten er ganske lik i Skien Vest og hos Løvenskiold må man gå ut fra at furu er et langt viktigere treslag i Skien Vest siden tettheten av furu her er langt større. Trekkmønsteret hos Løvenskiold-Fossum/ Fritzøe Skoger er nevnt. Dette skiller seg fra trekkmønsteret for eksempel på Vegårshei i Aust-Agder hvor elgen er svært stasjonær. Så langt vi kjenner Vegårshei er der her furumark spredt over hele arealet, ganske likt til de vestlige delene av Nedre Telemark. Den ulike adferden hos elgen på Vegårshei og Løvenskiold-Fossum/ Fritzøe Skoger kan tolkes som at elgen er avhengig av furuområder vinterstid. Når figur 13 viser svært ustabile tettheter for furu skyldes det at de forskjellige områdene er taksert i forskjellige år. Dersom man ser Løvenskiold separat (23, 25 og 27) og Skien Vest separat ser man at beitepresset tilsynelatende er redusert i begge disse områdene de siste åra. I Skien, som i Nedre Telemark for øvrig, blir bjørk beita like hardt (like høy uttaksprosent) som furu. Dette ser ut til å være tilfellet i Nedre Telemark og i Agder-Fylka. Hovedreglen i indre deler av Telemark og områder lenger øst er at furu blir beita betydelig hardere enn bjørk. 24

28 Vurdering/ konklusjon Beitepresset ser ut til å være redusert i Skien i perioden Dette ses både på uttaksprosenten for bjørk og furu. Nedgangen i beitepress i Skien er ikke like tydelig som i Siljan og Bamble. Til forskjell fra Siljan finnes det enkelte bestand hvor ROS igjen er vital. Likevel ser beitepresset i Skien ut til å være litt høyere enn i Bamble, Siljan (og Porsgrunn) per 27. Uttaksprosenten for bjørk viser dette best. Tettheten av furu er varierende i Skien. Tettheten er lav hos Løvenskiold-Fossum og i Skien Øst. I Skien Vest er der registrert svært høye tettheter av furu. Vinterfôrressursen i form av furubar i Skien er dermed ujevnt fordelt. Trekkmønsteret til merka elg kan tyde på at furuområder er viktige vinterområder for elgen. Der finnes en jevnt høy tetthet av bjørk. Sammenlignet med nabokommunene Bamble, Porsgrunn og Siljan er uttaksprosenten for bjørk høy i 27. ROS blir fremdeles overbeita. Der finnes eksempler på bestand hvor ROS ikke blir overbeita. Resultata fra beitetakseringene kombinert med erfaringene fra de merka elgene kan tyde på at man har en forvaltningsmessig utfordring med hensyn til trekkende elg i Skien. 25

29 per daa Sammenligning tetthet, Skien Sk 23 (G) Sk 23 Sk 24 Sk 25 Sk Sammenligning høyde, Skien Sk 23 Sk 24 dm 1 Sk 25 5 Sk 27 % Sammenligning Uttaksprosent, Skien Sk 23 (G) Sk 23 Sk 24 Sk 25 Sk 27 Figur 13: Utvikling i gjennomsnittlig plantetetthet (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde (midtre figur) og gjennomsnittlig uttaksprosent (nedre figur) i perioden 23-7 for Skien. Grunnlagstaksten i 23 er skilt utfor seg selv med svarte søyler. 26

30 Sammenligning tetthet, Skien Skien Vest 27 per daa Skien Øst 27 Skien Løvenskiold Sammenligning Uttaksprosent, Skien Skien Vest 27 % 6 4 Skien Øst 27 2 Skien Løvenskiold 27 Figur 14: Plantetetthet (øvre figur), gjennomsnittlig og gjennomsnittlig uttaksprosent (nedre figur) for Skien Vest (svarte søyler), Skien Øst (grå søyler) og Løvenskiold (hvite søyler) for bestanda taksert i

31 Nedre Telemark sammenligna med andre områder Gjennomsnittleg plantetetthet, ulike område 5 4 Antall per daa 3 2 Notodden 27 Flesberg 27 Nedre Telemark vier Gjennomsnittleg uttaksprosent, ulike område 1 75 % 5 Notodden 27 Flesberg 27 Nedre Telemark vier Figur 15: Sammenligning av plantetetthet og uttaksprosent for Notodden 27 (45 bestand), Flesberg 27 (33 bestand) og Nedre Telemark 27 (81 bestand). Figur 15 viser at tettheten av furu ser ut til å være noe lavere i Nedre Telemark sammenlignet med Notodden og Flesberg. Uttaksprosenten for furu er lavere i Nedre Telemark til tross for nesten identisk uttaksprosent for bjørk. I alle områdene er ROS fremdeles klart overbeitet. 28

32 Diskusjon Grunnlag for sammenligning Takstene er foretatt av ulike taksatorer, delvis med noe varierende metodikk (grunnlagstakst og overvåkingstakst). Grunnprinsippet er likevel det samme og plantettheten blir ikke påvirket av metoden. Flatene er delvis taksert opp igjen (Bamble 24-7, Nome 22 og 24, Drangedal 22 og 25, Skien og Siljan i 23, 5 og 7). Spesielt i områda hvor det er benyttet overvåkingstakst og de samme bestanda ved to tilfeller ligger forholda godt til rette for å vurdere utviklinga i beitepresset. Utvelgelsen av bestand er gjort på ulike måter. Dette fører til at takseringa ikke blir jevn over hele Nedre Telemark. Mest data, særlig fra de siste to åra har man fra den sør-østlige delen. Det ser likevel ut som noen regionale forskjeller gjør seg gjeldende. Mest fremtredende er de lave tetthetene av furu registrert i Siljan, Porsgrunn og Skien, med unntak for Skien Vest. I de områdene hvor man har hatt en jevnt med takseringer gjennom perioden, Siljan, Skien og Bamble ser man tydelig utvikling i uttaksprosentene. Særlig synes utviklinga i uttaksprosenten for bjørk å gå jevnt nedover. Vi tror at dette er et klart signal om at beitetrykket reduseres. Det ser imidlertid ut til at det tar tid før ROS - artene igjen blir vitale, selv om man ser tegn til dette på enkelte bestand, spesielt i Bamble, men også i Porsgrunn og Skien.. Mye kan tyde på at beiting på bjørk om vinteren er et sterkt signal om at der er lite annet fôr tilgjengelig. Det er verdt å merke seg at de registrerte uttaksprosentene for furu ligger på et lavere nivå enn bjørk i Nedre Telemark, henholdsvis 16 % og 24 % sett hele perioden 23-7 under ett. I områder lenger inn i Telemark, og spesielt områder i fylker lenger østover er dette forholdet motsatt. Gjennomgående er uttaksprosentene for bjørk noe lavere, mens uttaksprosenten for furu ligger langt høyere. Man merker seg at uttaksprosenten for furu har vist liten utvikling i Nedre Telemark. Trolig som en følge av at disse uttaksprosentene låg på lave nivå allerede i starten av perioden. Beitetilbud - områdebruk Bjørk og ROS er de dominerende artene med hensyn til tetthet. Furu utgjør også en viktig beiteressurs om vinteren. Nedre Telemark skiller seg ut fra andre områder i Sør-Norge, ved å ha en høyere tetthet av spesielt ROS, men også bjørk. Erfaringer fra ulike merkeprosjekt viser at elgen i enkelte områder holder seg svært stasjonært (Grimstad, Vegårshei), mens den i andre områder viser tydelige trekk mellom sommer- og vinterområder (Fyresdal/ Tokke, foreløpige resultat fra Løvenskiold-Fossum, Fritzøe Skoger). I de tilfellene elgen trekker ligger vinterområdene i snøfattige, gjerne furudominerte områder. Områdene med stasjonær elg er kjennetegnet ved relativt snøfattige forhold. På Vegårshei er der en stor andel furuskog. Uten at man skal trekke spekulasjonen for langt ser man tendenser til at de vestlige delene av Nedre Telemark, Drangedal, (Kragerø), Bamble, ser ut til å ha spredt og ganske jevn forekomst av furu, mens områda i øst, først og fremst Siljan, Porsgrunn og store deler av Skien ikke har dette. Kombinert med det man vet om 29

33 områdebruken kan man tenke seg at forholda i de vestre delen legger til rette for stasjonær elg, mens man kan ha mer trekkende elg i områdene lenger øst. Den jevnt gode, men lite utnyttede ressursen av furu i det meste av Nedre Telemark skulle indikere at mangel på vinterfôr i form av furukvist ikke er noe problem for elgen. Derimot har elgen gjennom en årrekke lagt så sterkt beitepress på de beste beiteartene (ROS) at deres produksjonsevne er sterkt redusert. Dessverre mangler beiteregistreringer fra sent 8-tall. Det er imidlertid hevet over tvil at på den tida var blant annet osp et betydelig problem i skogbruket i Nedre Telemark. Fra dette kan man slutte at beitepresset må ha vært lavere, siden de enkelte plantene fikk utvikle seg. Elgen må på denne tid ha hatt god tilgang på blant annet ospelauv på HK II i store deler av Nedre Telemark. Fra andre områder, for eksempel i Østfold og Trysil vet man at ROS også er sterkt nedbeita uten at følgene for elgens produksjonsevne har vært dramatisk. Det er imidlertid rimelig å anta at elgen i disse områdene har alternative kilder til fôr av høy kvalitet om sommeren, for eksempel havreåkere og større innslag av saftige urter i skogsområdene. Beitetakseringene fra Nedre Telemark i perioden 22-7 viser at ROS gjennomgående er svært hardt beita, og at gjennomsnittshøydene er lave. Resultata fra 27 i Bamble, samt noen bestand i Porsgrunn og Skien indikerer imidlertid at ROS-gruppa igjen viser tegn på å bli mer vital. Selv om beitepresset på ROS viser noen tegn til å være redusert må man merke seg at beitepresset per 27 på ROS fremdeles er hardt. I alle områdene har ROS en lavere gjennomsnittshøyde enn bjørk og furu. Foreløpig har man ikke sett utslag på elgens produksjonsevne i form av økte slaktevekter og/ eller kalvrater. Skogbruk Overvåkingstakst gir ikke grunnlag for å gjøre nøyaktige kostnadsberegninger for skogbruksmessige tap. Man kan likevel tolke av resultata at skadene for skogbruket har vært begrensede i Nedre Telemark. Det kommer av at elgen av en eller annen grunn ikke beiter furu like hardt i dette området som i andre områder av kongeriket. Tvert i mot kan resultata indikere at elgen har vært en god manuell skogsarbeider som har holdt mye av det aggressive løvet nede og i stor grad sleppt opp de forstmessig viktige gran og furu. Biologisk mangfold Elgbeiting kan gi endringer i vegetasjonen/ treslagsammensetningen og på den måten påvirke det biologiske mangfoldet. Særlig er foryngelsen av ROS og eik utsatt. Slik beitepresset er per dato ser man at innslaget av disse artene i voksen skog vil bli redusert som følge av beiting. Man vet også at mange av disse artene er nøkkelarter i økosystema, blant annet skiller Drangedal seg ut som den kommunen i Norge med mest og størst grov og gammel eik. Trolig må overbeitingen foregå over svært lang tid for at den skal få store og viktige (negative) effekter på det biologiske mangfoldet. 3

34 Målsettinger, samarbeid m.m. Samarbeid, nye undersøkelser m.m. En av målsetningene med prosjektet med elgbeite i Nedre Telemark var økt samarbeid på tvers av kommunegrensene. Det er ei generell erfaring at selv om elgen ikke tar hensyn til de administrative kommunegrensene er dette grenser som like fullt gjør seg gjeldende ved at kommunene har et stort formelt ansvar for hjorteviltforvaltningen. Det er likevel fornuftig å få med seg erfaringer som man har felles i de ulike kommunene og spesielt dersom der finnes enkelte områder som gjennomfører tiltak som har en positiv effekt. M.a. har man i Bamble gjennom dugnadsarbeid fått til årlige registreringer i hele perioden Resultata fra disse registreringene er entydige og viser redusert beitepress. Resultata fra prosjektet Mer fôr - Større Elg i regi av Løvenskiold-Fossum og Fritzøe Skoger, bør være av allmenn interesse for hele Nedre Telemark. Nye målsetninger Så langt vi kjenner til har alle kommuner i Nedre Telemark en målsetning om å øke kalvraten og slaktevektene hos elgen. Forhåpentligvis vil man, i alle fall i enkelte områder oppnå dette. Gjennom de beitetakseringene som er gjort har man fulgt beitepresset på de ulike artene som blir taksert. Gitt at produksjonsevnen til elgen viser bedring bør det være en hovedmålsetning å identifisere hvilket beitepress man har på et slikt tidspunkt. Dette forutsetter at takseringer blir gjennomført jevnlig. I de fleste områder i Nedre Telemark er det gjennomført kortfatta kurs i hvordan man gjennomfører overvåkingstakst. Særlig i Bamble og Skien har taksatorene vært dyktige til å følge opp. For kommunene i Nedre Telemark kan (bør) det derfor være en målsetning i seg selv å sørge for datainnsamling/ beitetaksering og behandling med jevne mellomrom (årlig, hvert andre eller hvert tredje år). Erfaringene tilsier at en viss sentral administrasjon i de enkelte kommuner er en fordel. Dette gjelder med hensyn til bestandsutvelgelse og datainnsamling. I tillegg til målsetninger rundt beiteproduksjon i skogen og elgens kondisjon er det vanlig å sette seg målsetninger rundt hvilket skadenivå man skal akseptere for furu. Per dato synes beitepresset i Nedre Telemark å ligge på et nivå hvor dette problemet er lite. Man kan sette mål for hvor stort uttak av kvist (uttaksprosent) man skal akseptere for ulike arter. I Nedre Telemark synes det å være fornuftig å sette seg noen mål rundt vitaliteten til ROS. Dette kan gå på uttaksprosent og gjennomsnittshøyder. Man har nådd målet på 35 % uttaksprosent for ROS i Bamble per 27. For å undersøke i hvilken grad plantene er vitale er trolig gjennomsnittshøyden et like godt mål som uttaksprosenten. Et mål om at ROS skal ha en gjennomsnittshøyde på 12 dm i gjennomsnitt innen 21 kan kanskje være oppnålig? 31

35 Konklusjon Resultata fra beitetakseringer i Nedre Telemark i perioden 22-7 viser at beitepresset er redusert i løpet av perioden. Man ser dette mest klart ved at uttaket av bjørkekvist er vesentlig redusert. De kvalitetsmessig beste beiteplantene, ROS, viser også noen indikasjoner på økt vitalitet, selv om de fremdeles blir betydelig hemmet som følge av beiting. Det reduserte beitepresset har foreløpig ikke gitt seg utslag i økt produksjonsevne hos elgen. Det gir god mening i å se på Nedre Telemark som en elgregion. Imidlertid skiller de østligste delene seg ut med mindre tilgang på furu i de takserte bestanda. 32

36 Litteratur Austjord, T.G. & Gangsei, L.E. 22. Elgbeiteregistrering i Telemark 22. Faun Naturforvalting, Hauggrend, 387 Fyresdal. Austjord, T.G. & Gangsei, L.E. 23. Elgbeiteregistrering Løvenskiold - Fossum 23. Faun Naturforvaltning AS. 387 Fyresdal. 13s. + vedlegg. Austjord, T.G., Gangsei, L.E. & Nygård, Å. 25. Elgbeiteregistrering i Nedre Telemark , 387 Fyresdal. 26s. Austjord, T.G. & Roer, O. 23. Elgbeiteregistrering Fritzøe skoger i Siljan 23. Faun Naturforvaltning AS, 387 Fyresdal. 13s. + vedlegg. Austjord, T.G., Roer, O. & Gangsei, L.E. 23. Elgbeiteregistrering i Skien 23. Faun Naturforvaltning AS, 387 Fyresdal. 7s. Austjord, T.G., Roer, O., Borgestad, P. &Gangsei, L.E. 25. Elgbeiteregistrering 25 Løvenskiold - Fossum og Fritzøe Skoger., 387 Fyresdal. 29s. + vedlegg. Gangsei, L.E. 24. Elgbeiteregistrering i Skien Fyresdal. 18s. Gotehus, A. & Hellerslien, E. 24. Elgeiteregistrering i Agder og Telemark. Beitetilstand og evaluering av metodikk. Mastergradsoppgave Institutt for Naturforvaltning Noregs landbrukshøyskole 1432 Ås. Köller, P.C.A. 24. Elgbeiteundersøkelse i Nome 24. Fagrådet for vilt og innlandsfisk i Nome. 9s. + vedlegg. Solbraa, K. 22. Veiledning i Elgbeitetaksering. Temahefte. Skogbrukets Kursinstitutt. 33

37 Vedlegg: 1. Resultat på region- og kommunenivå. 2. Bestandsopplysninger 3. Gjennomsnittstall bestandsnivå 34

38 Vedlegg 1: Resultat på region-, og kommunenivå i Nedre Telemark Einer Møkk Bestand Navn Tett Høyde Ut % Tett Høyde Ut % Tett Høyde Ut % Tett Høyde Ut % Tett n Nedre Telemark 22 Grunnlagstakst Nedre Telemark 23, unntatt Gotehus og Hellerslien Nedre Telemark 24, unntatt Nome Nedre Telemark Nedre Telemark Nedre Telemark Nedre Telemark 23-7, unntatt Gotehus & Hellerslien Grunnlagstakst Bamble Bamble Bamble Bamble Bamble Bamble Grunnlagstakst Drangedal Drangedal Drangedal Drangedal Kragerø Grunnlagstakst Nome 22 (n = 5) Nome 23 (n=2) Cappelen, Gotehus Nome 24 (n = 5) Nome Porsgrunn Porsgrunn Porsgrunn Grunnlagstakst Siljan 22 (n = 5) Siljan Siljan Siljan Siljan Grunnlagstakst Skien 23 (n = 5) Skien Skien Skien Skien Skien Skien Løvenskiold Skien Løvenskiold Skien Løvenskiold Skien Vest Skien Vest Skien Vest Skien Vest Skien Øst Skien Øst