Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget."

Transkript

1 Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse er ikke uvanlig. Reduserer også CO2 binding. Det biologiske mangfoldet ved at enkelte prefererte planter og treslag blir overbeitet og derfor svært redusert i antall og ikke vokser opp til normal størrelse. (dette virker inn på annet dyre- og fugleliv og div. organismer insekter og sopper.) Trafikksikkerhet både på jernbane og på veg. Personskader/død og store materielle skader koster samfunnet betydelige beløp hvert år. Det har vært mye offentlig og privat forskning og innsats på alle disse områdene. Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget. Den nye skogbruksloven en kommunelov. 1

2 1. Formålet med lova Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. 9. Førebyggjande tiltak Når det er fare for at større skogområde kan bli skadd av insekt- eller soppangrep skal kommunen setje i verk dei førebyggjande tiltak som er nødvendige. Dette kan mellom anna vere pålegg til skogeigarar. Dette gjeld også for skog og tre i område som er utanfor virkefeltet i 2. Departementet kan fastsetje nærare forskrifter om slike tiltak, og korleis utgiftene skal dekkjast. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen er tvangsgrunnlag for utlegg. Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert. 10. Tiltak etter skade på skog Når skogen er skadd som følgje av uheldig skogbehandling, råte, brann, vindfelling, skred, sjukdom, sopp-, smågnagar-, hjortevilt- eller insektangrep, eller andre forhold som reduserer skogproduksjonen vesentleg, kan kommunen påleggje skogeigaren å setje i verk dei tiltak som er nødvendige for å rette opp skadane. Kommunen skal setje ein frist for slike tiltak. Fristen skal ikkje vere lengre enn 2 år. Blir ikkje tiltaka utførte innan fristen, skal kommunen sørgje for at tiltaka blir utførte for skogeigaren si rekning. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen er tvangsgrunnlag for utlegg. 2

3 Moralsk ansvar. Elgforvaltningen innebærer et stort moralsk ansvar, og den er ressurskrevende. I senere tid har forvaltningsansvaret i praksis blitt flyttet/delegert fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmannen, og ned på kommunalt nivå. En målsetting er også at rettighetshaverne skal styre forvaltningen, men etter generelle retningslinjer gitt av kommunen. På Hadeland har kommunene vedtatt ganske sammenfallende overordna føringer. Se menyen til høyre, Mål og strategier for forvaltning av hjortevilt og bever på Hadeland. Det er primært grunneierne som skal styre utviklingen ved å sørge for at bestandsplanene for elg ivaretar lovens intensjoner. Planene skal følges opp. Skogloven nevner likevel at hvis hjortevilt beiter så hardt at det går ut over mulighetene til å oppfylle skogeierens foryngelsesplikt, skal kommunen vurdere å gripe inn ( 9) Uakseptable skader må unngås ved brannslokking. Dvs. at elgen må felles på skadested, og før skaden har blitt for stor. Alt tilgjengelig beite må spares! Det er særlig uheldig å fjerne rogn, osp, selje og vier. Bjørka gir også et viktig sommerbeite. Når granskogen vokser opp, vil rogn og annet lauv bli skygget ut og dø. 3

4 Elgen er tilpasset beiting i busksjiktet, og er avhengig av å få i seg ca. 10 til 15 kg knopper pr. døgn vinterstid, eller raspet lauv om sommeren. Det må derfor være et betydelig areal med beitbare trær. Rogn, osp og selje (ROS) er foretrukket vinterstid sammen med furu. Om sommeren rasper elgen lauvet fra ROS-artene, i tillegg til lauv fra bjørk. Vier er også godt likt av elgen, og kan gjøre stor forskjell på vekt og kondisjon der den forekommer i stort nok omfang. I likhet med andre organismer, så er elgen avhengig av god mattilgang for å være i godt hold og mest mulig produktiv. Når elgkua er i godt hold, så går den i brunst i ung alder (som kviger), og flere får tvillinger (tvillingkuer). Det er svært viktig å utnytte dette for å maksimere kjøttproduksjonen i forhold til mengden av tilgjengelig beite. På en måte så kan man si at elgforvaltning avhenger av 3 hovedfaktorer, men der 1. og 2. er en konsekvens av hverandre: 1. Rikelig med kvalitetsbeite. (Dvs. tilpasse ant. elg til beiteressursen) 2. En forvaltningsmodell som vil gi minst 40 % tvillingkuer. 3. Motiverte jegere. (Avskytingen er et middel til å få en vinterstamme med riktigst mulig størrelse og sammensetning). Er elgstammen i dårlig kondisjon, vil det ofte bare være 0,4 til 0,5 kalv pr. ku, og kanskje under 5 % av kuene får tvillinger. Til sammenlikning var tilsvarende tall i Østmarka-Follo i 2005 på 0,9 og 45 %, mens det i region sørøst (øst for Glomma og Øyeren) lå på 0,8 og 40 % (Finne 2006). I Gjøvik bestandsplanområde har sett kalv pr. kalvku (tvillingkufrekvensen) i perioden 2005 til 2008 ligget på fra 43 % i starten, til 46 % de siste 2 åra. Våre mest produktive elgstammer har over 1,2 kalver per ku inkludert kviger. (Solbraa i Fisk&Vilt nr ) 4

5 Det er altså svært ugunstig med dårlig produksjon, siden mange av kuene ikke produserer kalv, men selvsagt spiser like mye. Beiteregistreringer vil hele tiden være et viktig tiltak for å kontrollere mattilgangen og evt. skader på skog. Beiteregistreringer etter Solbraa metoden, blir mer og mer vanlig. Motiverte jegere og store nok kvoter er avgjørende for en effektiv og riktig avskyting. Hvis tildelingene er for små, eller vald og jaktlag ikke gjør det de kan for å fylle kvotene, så vil elgstammen lett komme ut av kontroll. Det har dessverre skjedd over store områder, og noen steder flere ganger. Vi hadde denne tilstanden på Hadeland fra slutten på 1980 tallet og ut over i Kurvene viser utviklingen i tildeling og felling i de 3 kommunene fra 1971 til Det øverste kurvesettet med mørke blått og rosa farge, er for Gran. Jevnaker har gult og turkis. Lunner har blått og rødt. Vi ser at kurvene for Lunner har et forholdsvis flatere forløp. Fra ca da tildelingene økte kraftig, så har fellingsprosenten vært svært høy helt frem til 1997 (Jevnaker) og 1999 (Gran). Dette viser at det var svært mange dyr i området. I østre Jevnaker ble det i 1994 påkjørt flere dyr langs jernbanen enn det man felte i jakta. Det er en klar sammenheng mellom elgtetthet/tilgang på mat, antall påkjørsler og snødybde. 5

6 Vi sliter fremdeles med problemene etter overbeitingen fra denne perioden. Det tar lang tid, 10 til 15 år før et ødelagt beite klarer å restaurere seg. I denne perioden vil det også være beiting, siden elgen ikke kan fjernes helt. Konsekvensen er et dårlig beite over lang tid. Det er derfor svært viktig å unngå slike overbeitinger slik at en ikke kommer inn i en vond sirkel med lite mat og lite produktive dyr som gir dårlig avkastning, men som spiser like mye som andre. Det er umulig å beregne helt nøyaktig hvor mye elgmat et område må ha. En rekke variabler som utog innvandring, varierende jaktuttak, snødybder, skogbehandling osv. gjør at det må være en tilstrekkelig sikkerhetsmargin. 6

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar Seniorrådgiver Arne Sandnes Avd. skog- og ressurspolitikk Hjortevilt 2013, Sandvika 10.-11. april Utvikling av hjorteviltbestander basert på felt vilt

Detaljer

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019 Kommunal plan for forvaltning av elg i Leirfjord Bakgrunn 11.02.2011 sendte Nordland Fylkeskommune ved Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord,

Detaljer

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

MØTEBOK. Høring Forslag til ny lov om skogbruk. Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder. Møtedato: 17/03/2004 Sakslistenr: 31/2004 SAKSBEHANDLER:

MØTEBOK. Høring Forslag til ny lov om skogbruk. Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder. Møtedato: 17/03/2004 Sakslistenr: 31/2004 SAKSBEHANDLER: 1 MØTEBOK Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder. Møtedato: 17/03/2004 Sakslistenr: 31/2004 Høring Forslag til ny lov om skogbruk SAKSBEHANDLER: Fylkesskogsjef Arne Solum TRYKTE VEDLEGG: 1.Brev fra Landbruksdepartementet

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Areal høgd og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett

Detaljer

Styringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14.

Styringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14. Styringsverktøy. Hva styrer vi elgforvaltningen etter? Forskerne er ikke alltid like enige, og elgjegerne har mange meninger. Særlig elgjegere med hunder har en tendens til å ønske seg mange elg slik at

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes

Detaljer

Besl. O. nr. 55. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 61 ( ) og Ot.prp. nr. 28 ( )

Besl. O. nr. 55. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 61 ( ) og Ot.prp. nr. 28 ( ) Besl. O. nr. 55 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 61 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 28 (2004-2005) År 2005 den 17. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Driftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik

Driftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik Driftsplan for elgforvaltning 2005-2007 Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik Planperiode Planperioden er på 3 år og gjelder for årene 2005 til og med 2007. Driftsplanområdet Driftsplanområdet omfatter

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast)

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Bardu kommune forvaltningsområde. Kommunal målsetting for elgforvaltning 2013-2015. Side 1 Innhold Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering... 4

Detaljer

Bestandsplan. Leirfjord Øst 1322 V0002 /4/35. ,_,5f i" i,---2o 1 6 _ 2019 _ F* ' % L50. ?_ rma!?.[l1fi è; LEI.JC." J KU: IMUNE. Fotograf: Gummr Sætre

Bestandsplan. Leirfjord Øst 1322 V0002 /4/35. ,_,5f i i,---2o 1 6 _ 2019 _ F* ' % L50. ?_ rma!?.[l1fi è; LEI.JC. J KU: IMUNE. Fotograf: Gummr Sætre F Bestandsplan LEI.JC." J KU: IMUNE /4/35?_ rma!?.[l1fi è; _ F* ' % L50.,_,5f i" i,---2o 1 6 _ 2019.m Fotograf: Gummr Sætre Leirfjord Øst 1322 V0002 á- _ - Bestandsplan elg for Leirfjord Øst 2016 2019.

Detaljer

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 1. Rafjellet/Kuberget elgforvaltning 2. Roverudsberget/Digeren elgforvaltning 3. Austmarka Driftsplanområde Tittel Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere

Detaljer

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009 Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter

Detaljer

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Notodden 9. april 2016 Om Faun Naturforvaltning AS 4 Fagområder: Viltforvaltning Aldersbestemmelse av hjortevilt Elgbeitetaksering Rådgivning/bestandsvurdering

Detaljer

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Svein Morten Eilertsen 1 Elgbeitetaksering Sørnes, Vefsn kommune Sammendrag Våren 2005 ble det gjennomført elgbeitetaksering på skogen i området Sørnes, Vefsn

Detaljer

»[]! LOVDATA. Lov om skogbruk (skogbrukslova). Landbmks- og matdepartementet. LOV fra Ol.06.20l4

»[]! LOVDATA. Lov om skogbruk (skogbrukslova). Landbmks- og matdepartementet. LOV fra Ol.06.20l4 Lov om skogbruk (skogbmkslova) - Lovdata Side 1 av 6»[]! LOVDATA Lov om skogbruk (skogbrukslova). Dato Departement Sist endret Publisert Ikrafttredelse Endrer Kunngjort Korttittel LOV-2005-05-27-3l Landbmks-

Detaljer

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling Elgforvaltning i ulveområder Strategi Handling Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag Østfold Bondelag Akershus

Detaljer

Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig

Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Skoglovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf Naturmangfoldloven?? Verdi for hvem - optimering Grunneier som aktiv

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Bestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune

Bestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Bestandsplan for elg Follo Elgregion Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune 2015 2017 1 Innhold Innhold... 2 Planperiode... 3 Geografisk avgrensning... 3 Status... 3 Elgens

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2010-2012 Bilde finn et høvelig bilde. Område: VARGHIET SKOGER A/S 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak

Detaljer

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE 17.02.2017 INNHOLD Regelverk Foryngelsesplikten Reelt beite Indikatorer Kommunens vurdering Eksempel Oppsummering 2 RETTSKILDER Skogbruksloven

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 7.5.215 Vår Ref... ES-4978/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/751 Deres Ref... SAK 1/15 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 214 Kommunen har vedtatt

Detaljer

Q%3cg. Frol tildelingsområdet BESTANDSPLAN. Planperiode Forord

Q%3cg. Frol tildelingsområdet BESTANDSPLAN. Planperiode Forord Q3cg BESTANDSPLAN Frol tildelingsområdet Levanger KOMMUNE Planperiode 2015-2017 Forord I forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever datert 22 mars 2002 nr 151, er det lagt opp til at rettighetshaverne

Detaljer

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Revisjon 2014 vers 12.04 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold, beitegrunnlaget og

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011

Forskrift om berekraftig skogbruk. Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011 Forskrift om berekraftig skogbruk Avd.dir Ivar Ekanger, LMD KOLA-Viken, Mastemyr 20.okt 2011 Forskrift om berekraftig skogbruk 1 Fastsett av LMD 7.6 2006 Kapittel 1. Innleiande føresegner 1 Formål 2 Virkeområde

Detaljer

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging

Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Utstein Kloster Hotell 17. Juni 2011 Lars Slåttå Mitt utgangspunkt: Politiske signal omkring desse tema sprikjer Eg brukar LMD

Detaljer

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse.

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. 1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. Driftsplanområdet omfatter Risør viltlag med jaktområdene: Hope/Sandnes/Fie, Dalsvann/Svart, Gjernes/Hødnebø/Husaas, Akland/Lindland Viltlaget består av

Detaljer

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune KONGSVINGER KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune Foto av Per Rudi Vedtatt i Utvalg for teknikk 15. november 2005 STRATEGIDOKUMENT...1

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø 24.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/9-26 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildeling av fellingstillatelser hjortevilt - 2015

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/1648-32 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildelinger hjorteviltjakt 2016. Vedlegg: Tildelinger

Detaljer

Elgstammen etter jakta 2011

Elgstammen etter jakta 2011 Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.

Detaljer

Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen

Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen 2002-2004 Første bestandsplan (en pioner i nord) 32 dyr: 21 kalver, 9 ungdyr, 4 kyr, ingen okser 2005-2007 Bergvik og Strand kommer til som

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM

LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM Viltnemnda i Askim Deres ref.: Vår ref.: Dato: 03/275-137/FA-K40/JGW 20.12.2012 PROTOKOLL FRA VILTNEMNDA I ASKIM 12.12.2012 Sted: Fossum gård. Tidspunkt: 18.00

Detaljer

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Beitetaksering i Skja k 2017

Beitetaksering i Skja k 2017 Beitetaksering i Skja k 2017 Skjåk Utmarksråd 2 Tittel Beitetaksering i Skjåk 2017 Forfatter Tor Taraldsrud Oppdragsgiver Skjåk kommune, Skjåk Almenning og Skjåk Utmarksråd Prosjektleder Tor Taraldsrud

Detaljer

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Vedtatt 3. juni 2015, Fylkestinget i Østfold, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Foto: StudioCB Alle foto: Bjørn Aksel Bjerke Bakgrunn Ansvar Klima-

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Kommune Område Begrunnelse Vurdering

Kommune Område Begrunnelse Vurdering Søknader om utvidet jakttid på elg i Nordland fylke 2015 Oppsummering: Det har kommet inn 9 søknader fra til sammen 11 kommuner i Nordland. 1 søknad realitetsbehandles ikke (se beslutningsdokument). 3

Detaljer

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune 2013 2017 Vedtatt Planutvalget i Gausdal xx.xx2013 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold,

Detaljer

Bestandsplan for hjort. Lesja elgutvalg

Bestandsplan for hjort. Lesja elgutvalg Bestandsplan for hjort Lesja elgutvalg 2017-2021 Forord Bestandsplanen for 2017-2021 er en oppfølging av forrige bestandsplan. Målet for det meste av viltforvaltningen er å ha bestander som er stabile.

Detaljer

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2009-2011 Område: Østre Bjugn viltstellområde 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner 2 Planområde, arealer,

Detaljer

Driftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Storvald

Driftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2008-2010 Planperiode Planperioden er på 3 år og gjelder for årene 2008 til og med 2010. Driftsplanområdet Driftsplanområdet omfatter Gnr. 26 (Lenvik), Gnr. 27 (Snubba), Gnr

Detaljer

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune 214 218 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 6. august 214. Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Beitegrunnlaget,

Detaljer

Tillatt felt og felte dyr i Søndre Land

Tillatt felt og felte dyr i Søndre Land Mål for hjorteviltforvaltningen 217 222 (utkast) Søndre Land kommune skal revidere mål for hjorteviltforvaltningen for 217 til 222. Vedlagt ligger forslag til slike mål som sendes på høring til jaktrettshavere,

Detaljer

DISENA ELG- OG HJORTEV ALD Stiftet på Schøyen gård den

DISENA ELG- OG HJORTEV ALD Stiftet på Schøyen gård den DISENA ELG- OG HJORTEV ALD Stiftet på Schøyen gård den 21.04. 2010 BESTANDSPLAN FOR ELG I Avtalepartnere: Kommune Vald Sør-Odal Disenå elg- og hjortevald Bestandsplanperiode 5 - årig plan for årene 2010-2014

Detaljer

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Baserer seg på følgende nøkkeltall: Sør-Odal kommune I 2012 hele kommunen -- I årene 2003 2012 (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald / jaktfelt) 4.

Detaljer

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011 Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011 Forord Mjøsen Skog BA fikk våren 2011 i oppdrag av Elgregion Mjøsa Glomma å gjennomføre en elgbeitetakst etter samme lest som en elgbeitetakst fra 2006 i Løten

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).

Detaljer

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Faun rapport 020-2015 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Nordre Land

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Viltnemnda Utvalg: Møtested: Møterom 2.etg. Administrasjonsbygget, Bygg- og anleggsavd. Dato: 14.12.2010 Tidspunkt: 10:00 11:30 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende.

Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende. Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende. Slaktevekt åring i Aurskog Høland og Eidsskog Kongsvinger Kongsvinger Skotterud Bjørkelangen Typisk er elgen tung og

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I DYRØY

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I DYRØY KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I DYRØY PLAN FOR PERIODEN 2012 2015 Vedtatt av viltutvalget 11.07 2012 `\\\ `\ 1 INNLEDNING 2.LOVVERKET OG ELGFORVALTNINGA 2.1 Viltloven av 29 mai 1981 2.1.1. Forskrift

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2016-2018 Behandlet på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 14.04.2016 Behandlet på styremøte i Alvdal Grunneierlag SA 09.05.2016 Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015

FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015 Notat Til... Kopi.. Søndre Land kommune Lokalsamfunn og Stab Dato 23.2.216 Saksbehandler ES Saksnummer 16/321 Løpenummer 289/16 Arkiv / K46 / Fra... FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 215

Detaljer

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2009-2012 1 foto Tor I Sundseth foto Tor I Sundseth VARGHIET SKOGER AS BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/1361-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2017 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer