INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Tirsdag Kl 17:00 på Brannstasjonen

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I Naturforvaltningsnemnda i Røyken Tirsdag Kl 17:00 på Brannstasjonen Eventuelt forfall meldes til landbrukskontoret v/ Håkon Bergø, epost hbe@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: Håkon Bergø 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 1/2019 Protokoll fra forrige møte 2/2019 Meldinger 1/2019 Resultat fra elgbeitetaksering på Hurumhalvøya /2019 Oppdatering av instruks for Røyken kommunale ettersøksgruppe. 4/2019 Oppnevning av medlem til Røyken kommunale ettersøksgruppe (2019). Annet - Landbrukskontoret legger frem tall fra elgjakta Skogbrukssjef Petter Høistad fra Asker kommune forteller om overgangen til Nye Asker, herunder viltforvaltningen fremover. - Fastsetting av dato for neste møte i naturforvaltningsnemnda. 2

3 1/2019 Protokoll fra forrige møte 2/2019 Meldinger 3

4 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2018/1139 Saksbehandler: Håkon Bergø 1/2019 Naturforvaltningsnemnda i Røyken Resultat fra elgbeitetaksering på Hurumhalvøya Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold gjennomførte våren 2018 elgbeitetaksering på Hurumhalvøya, herunder Røyken og Hurum kommuner, samt Liers del av Kjekstadmarka. Konklusjonen er at det nå er tilstrekkelig tilgjengelig beite, og at elgstammen kan økes forsiktig i årene fremover. Rapporten finnes vedlagt. 4

5 Elgbeitetaksering på Hurumlandet Våren

6 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Rapportens tittel: Elgbeitetaksering på Hurumlandet Våren 2018 Rapport nr: 12/2018 Dato: 26/92018 Forfatter : Pål Sindre Svae Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum. Emneord: Elgbeitetaksering, elgbeiteskader, stammeskader, taksering av elgbeite, elgforvaltning Ekstrakt: Elgbeitetaksten på Hurumlandet i våren 2018 viste et lavere beitepress enn tidligere takster, og beiteuttaket var et stykke under bærekraftig nivå. Beitetilgangen var god på bjørk og ROS-artene, men noe lavt på furu, slik at det er fornuftig å ha fokus på elgbeite også i skogbrukstiltakene. UAØ anbefaler at elgbestanden kan økes sakte i årene fremover, og at det gjennomføres ny takst om fem år for å følge med på utviklingen. Det er viktig at bestanden består av elg i relativt høy alder, med godt innslag av store okser og høyproduktive kuer. Slik vil slaktevektene og produksjonen kunne økes fremover. 2 6

7 Forord Utmarkskavdelingen for Akershus og Østfold har taksert 40 bestand innenfor området. 20 bestand i Hurum, 4 i Lier og 16 i Røyken. Øystein Toverud takserte de fleste bestandene, med hjelp fra Pål Sindre Svae. Pål Sindre Svae sto for utregninger og førte rapporten i pennen, med faglig bistand fra Øystein Toverud. Utmarksavdelingen takker for oppdraget, og ser frem mot videre samarbeid også i fremtiden. Ørje 2/10/2018 Pål Sindre Svae Fagsjef vilt Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Storgata Ørje Tlf: Forsidefoto: Sten Ivar Tønsberg 7 3

8 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 5 SETT OG SKUTT ELG PÅ HURUMLANDET FOR PERIODEN BEITETAKSERINGEN Elgens beitevaner og beitepreferanser Metodikk og gjennomføring Analyser og databehandling Resultater Plantetetthet og tilgjengelig beite Trehøyder Beiteuttak Resultatene fordelt på område Tilgjengelig beite Plantehøyde Beiteuttak og beitegrad Eldre/tidligere beite Stammeskader på furu og gran Kart Beitepresset for takserte bestand Tilgjengelig beite/beitepotensialet Gjennomsnittlig antall møkkhauger per dekar for takserte bestand Diskusjon Konklusjoner og anbefalinger

9 Innledning Beiteskader fra elg og hjortevilt er vanlig i skogbruket, men det er viktig at beitet er på et bærekraftig nivå i forhold til produksjonen av kvalitetsvirke i framtiden og opprettholdelse av elgens beiteressurser over tid. Eksempler fra Agder-fylkene, deler av Telemark og Vestfold viser at en ubalanse i elgbestanden i forhold til beitegrunnlaget gir negative virkninger på elgens kondisjon i form av lavere vekter og dårligere reproduksjonsevne. De samme områdene sliter med å få opp beitene igjen etter en periode med kraftig overbeite. Beitetakseringer gjennomføres for å vurdere hvor tett en elgbestand er i forhold til beitegrunnlaget, og man finner ut om elgbestanden bør reduseres eller kan tillates øke i forhold til beitepresset. Det er i løpet av siste år gjort en rekke elgbeitetakseringer i på Østlandet. Man har sett områder med ulik grad av beitepress, med noen skrekkeksempler med kraftig overbeite. Dette har satt fokus på elgbeitetaksering som et viktig redskap i elgforvaltning. Som en følge av dette har man nå over store områder en elgforvaltning som forsøker å tilpasse elgbestanden til tilgjengelig beite i de aktuelle områdene. Dette er fjerde gjennomførte elgbeitetaksering på Hurumlandet. Første taksten i 2005 viste et ganske tydelig overbeite, før taksten i 2009 viste et mer moderat beitepress. Takseringen i 2013 viste et redusert elgbeite fra takseringen i Det ble anbefalt å følge opp takstene hvert femte år, og i 2018 sto ny takst for tur. 9 5

10 Sett og skutt elg på Hurumlandet for perioden Avskytning Avskytingen på Hurumlandet sank gradvis fra 2005 til 2015 (figur 1). Det ble skutt rett under 100 elg i 2005, og ca 50 elg i De siste to årene har avskytingen vært veldig lav, og i 2016 ble det kun skutt 8 elg, da flere valgte å ikke jakte. I 2017 ble det skutt 26 elg i området. Skutte dyr antall 120 Antall Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv 20 0 Årstall Figur 1. Antall skutte dyr på Hurumlandet i perioden , fordelt på alder og kjønn. Bestandstetthet Bestanden, vist som sett elg per jegerdag, lå stabilt på 0,5 sette elg i 2005 til 2017, før bestanden ble redusert til rett over 0,4 sette elg per jegerdag i 2008 (figur 2). Frem til 2011 var bestanden stabil, før igjen bestanden sank frem mot I 2016 ble det kun sett 0,24 elg per jegerdag, men antall jegerdagsverk var kun om lag halvparten av tidligere år. I 2017 ble det igjen observert 0,34 elg per jegerdag, etter et år med lite jaktuttak. 10 6

11 Sett elg pr. jegerdagsverk 0,8 Sett elg pr. jegerdagsverk 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 2. Sett elg per jegerdagsverk på Hurumlandet i perioden Sammensetting av jaktuttak og bestand Avskytningen av de ulike alders og kjønnskategoriene har variert en del gjennom perioden (figur 3). Det har blitt skutt om lag 30 % kalv årlig, utenom 2014 hvor det kun ble felt om lag 12 % kalv. Samlet andel ungdyr/kalv har vært rundt 50 % årlig. Andelen voksen ku i avskytingen har vært omlag 20 % de fleste år, men i 2013, 2014, 2015 og 2016 ble det felt hele % voksen ku. Voksen okse har stått for mellom 20 og 35 % årlig. 100 % 90 % 80 % Antall 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv 0 % Årstall Figur 3. Prosentfordeling av felt elg fordelt på alder og kjønn på Hurumlandet i perioden

12 Årlig avgang utenom ordinær jakt varierer relativt mye mellom årene (figur 4). De siste seks årene har under 15 elg blitt registrert som døde fallvilt. Påkjørsel fra bil er viktigste årsak, men «andre årsaker» er også vesentlig. Det må antas at flere av dyrene i kategorien «andre årsaker» også er påkjørt, men funnet døde seinere. Antall Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Felt som skadedyr Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av tog År Figur 4. Irregulær avgang i kommunene Hurum og Røyken samlet. Lier er ikke tatt med. Reproduksjon Sett kalv per ku (kalveraten) varierer årlig mellom 0,4 og 0,65 (figur 5). I 2017 ble det observert 0,49 kalv per ku, som er om lag snittet for hele perioden. Kalveraten ligger noe under gjennomsnittet for hele Buskerud, og et stykke under «naboområdene» i Follo. 8 12

13 1 0,8 Sett kalv pr. ku 0,6 0,4 0,2 0 Årstall Figur 5. Kalveraten, kalv per ku på Hurumlandet i perioden Tvillingraten er lav på Hurumlandet, men varierer en del mellom årene (figur 6). De siste fire årene har tvillingraten vært svært lav, med kun 1,0 1,05 kalv pr kalvku. Det betyr at kun 5 % av kuene som er observert med kalv har to kalver. Tvillingraten er lavere enn Buskerud samlet, og betydelig under tallene fra Follo i samme periode. 1,5 1,4 Sett kalv pr. kalvku 1,3 1,2 1,1 1 Årstall Figur 6. Tvillingraten, sett kalv per kalvku på Hurumlandet for perioden

14 Slaktevektene på Hurumlandet er lave. Årlig gjennomsnittsvekt på åringene ligger for hanndyr på kg, mens hodyra ligger fra under 100 til 120 kg i gjennomsnitt (figur 7).Det er viktig å merke seg at enkelte av punktene har svært få dyr bak seg, og må derfor behandles som mer tilfeldige. Slaktevektene på åringene ligger på nivå med Buskerud og noe under Follo. Slaktevekt åring Hanndyr 1,5 år Hodyr 1,5 år Slaktevekt (kg) Årstall Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for åringer på Hurumlandet i perioden , fordelt på kjønn. For kalvene ligger gjennomsnittlig slaktevekt på 53 til 60 kg gjennom perioden (figur 8), som også er lave slaktevekter. Kalvektene er på nivå med både Buskerud og Follo

15 Slaktevekt kalv Slaktevekt (kg) Årstall Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalver (begge kjønn samlet) på Hurumlandet i perioden , fordelt på kjønn

16 Beitetakseringen 2018 Elgens beitevaner og beitepreferanser Elgen er med sin fysikk en typisk buskespiser som er tilpasset et beite i busksjiktet og et fôr bestående av blader og kvist gjennom hele året. Elgens beitepress varierer med dens beitepreferanser og man kan slik vurdere beitetrykket i forhold til beitegraden. Vinterbeitet kan beskrives etter følgende prioritering: - Rogn, osp, selje(ros), vier og enkelte varmekrevende lauvtrearter, som eik. - Furu, bjørk og einer - Gran og oreartene Beiteplantenens kvalitet er beskrevet gjennom ulike beiteforsøk og kjemiske forsøk. Noen av beiteplantene produserer antibeitestoffer som gir dårlig smak, disse stoffene vil redusere fordøyeligheten og kan i store mengder være giftige. Det er mange faktorer som påvirker smaken til plantene, både klimatiske faktorer som temperatur og nedbør, men også for eksempel gjødsling av skog eller jordsmonnet og boniteten. Lav eller liten beiting på de høyest prefererte beiteplantene som ROS og furu beskriver oftest et lavt beitetrykk. Hard beiting på mindre attraktive arter som for eksempel bjørk viser ofte et hardt beitepress. Slik vil høy beitegrad på bjørk og for eksempel oreartene være et klart signal på manglende tilgang på kvalitetsbeite som ROS. Furu Utgjør generelt den største vinterbeiteressursen i mengde og er av en tilfredsstillende kvalitet. Ved beite over den biologiske bæreevnen på 35% vil man få virkesfeil og tap av virkesverdi på det kommende skogbestandet. Bjørk Som elgbeite er bjørk av best kvalitet om sommeren, mens den om vinteren regnes som lavkvalitets fôr. Men med sin tilstedeværelse, ofte i rikt monn, i alle boniteter, er den en viktig og godt utnyttet beiteplante. Ved hardt beite på bjørk i våre områder er det ofte et tegn på hardt beitepress. Rogn, osp og selje(ros) Denne gruppen blir behandlet samlet og er beiteplanter med høy produksjon og kvalitet som fôr, sommer som vinter. Gruppen har god geografisk utbredelse og er tilstede i de fleste bonitetsgruppene. ROS er den gruppen som har generelt høyest beitepress og artene tåler lite beite før produksjonen av beite reduseres. Gran Gran er ingen preferert beiteplante for elg, men man har gjennom tidligere beitetakseringer sett at det blir beitet noe gran i enkelte områder, og at man derfor kan ha noe skader knyttet til 16 12

17 dette i enkelt bestand. Beitet på gran kan synes å skyldes enten svært hardt beitepress totalt eller at det tilfeldig beites gran. Det er også i områder påvist granbeite i Hkl 2 fra hjort. Siden gran er så viktig i skogbruket her det fornuftig å gjøre registreringer også på gran. Einer Det ble også taksert på einer, da det stedvis er en del beite på den. Eik ble ikke taksert, selv om tidligere takster har vurdert også beite på eik. Andre arter Eik er en favorisert beiteplante noen steder. Or beites også til dels, men betydelig mindre enn de andre treslagene. Hyll blir også beitet en del steder. Møkkhauger Antall møkkhauger brukes som en vurdering av elgbestanden og elgtettheten. Tettheten av møkkhauger ville kunne avdekke et vinterbeiteområde. Parameteren kan brukes til sammenligning mellom områder, men spesielt for å følge utviklingen innenfor området over tid. Metodikk og gjennomføring UAØ har taksert 40 bestand innenfor området. 20 bestand i Hurum, 4 i Lier og 16 i Røyken. Øystein Toverud takserte de fleste bestandene, med hjelp fra Pål Sindre Svae. Pål Sindre Svae sto for utregninger og førte rapporten i pennen. Bestandene er plukket ut på følgende måte: - Kommunen leverte bestandsdata for hele området til UAØ, med info om alder, treslag, bonitet osv, - UAØ plukket ut bestand så godt fordelt over arealet som mulig. Vi har forsøkt å få til en representativ fordeling på gran og furu-dominans, bonitet samt høyde over havet. - Bestand som viste seg å være for høye eller av andre årsaker ikke kunne brukes, ble byttet ut med bestand som ble funnet i nærheten som egnet seg for takst. I tidligere takster benyttet man Solbraa-metoden for elgbeitetaksering med registrering kun for siste års beite. Under den beitetakseringen registrerte man tilgjengelig beite i beitehøyde 0,5 3 meter, for treslagene furu, bjørk, ask, trollhegg, vier, rogn, osp, selje og einer. Dette ble delt inn i 4 hovedgrupper, furu, bjørk, ROS og andre. I tillegg registrerte man antall møkkhauger fra siste vinter. For hver prøveflate og hvert treslag registreres: antall planter mellom 0,5 og 3,0 m, gjennomsnittshøyde i dm og en gjennomsnittlig beitegrad. Beitegraden blir vurdert fra 1-4 der, 1 = ingen beiting eller ubetydelig beiting, 2 = 33% av siste års skudd beitet, 3 = 67% av siste års skudd beitet og 4 = alle skudd, nesten alle skudd beitet eller toppskuddet for furu er beitet

18 I 2018 har man benyttet metoden som er utarbeidet gjennom elgbeitetakseringsprosjektet til Glommen skog, Grinstad Her har man gjort en gjennomgang, oppdatering og redigering av Solbraa sin metode for elgbeitetaksering. Gjennom dette prosjektet har man utarbeidet en standard metode for elgbeitetaksering som skal nyttes uten fratrekk av parametere, men man kan legge til ytterligere parametere. Dette for at man skal kunne ha en standardmetode som kan sammenlignes over store områder og mellom forskjellige fylker og landsdeler. Viktige endringer i forhold til Solbraa sin metode er at man har lagt mer vekt på skogbestand i tillegg til det rene beiteforholdet. Dette har man gjort gjennom registrering av granbeite og skadestatus hos furu- og granplanter. Slik vil man få en mer helhetlig vurdering av elgbeitets påvirkning på fremtidig skogbestand, og hvordan konsekvensene av beitet slår ut på virkeskvaliteten. I forhold til beite har man valgt å lage en mal hvor man registrer beiteuttaket direkte i 10% klasser, dette for å få større nøyaktighet i registreringen. I tillegg har man ingen gradering i forhold til hvilke skudd som er beitet. Ved sammenligning av takster utført med utvidet- Solbraa og «tidligere Solbraa», må man vurdere skadestatus på furu og gran for å få en god sammenligning av beiteuttaket. Under feltarbeidet ble følgende taksert: - Antall levende rekrutter under 0,50 m. Registreres for furu og gran. Det telles ikke flere enn 20 trær per prøveflate. Flere stammer på samme rot telles som en plante. - Antall uskadde furu og gran 0,51 3,0 meter. Det telles ikke flere enn 20 trær per prøveflate. - Antall utviklingsdyktige furu og gran MED skader 0,51 3,0 meter. Med utviklingsdyktig menes det at treet med all sannsynlighet vil overleve ved opphørt beite. Det telles ikke flere enn 20 trær per prøveflate. - Antall ødelagte/ikke utviklingsdyktige furu og gran. Det telles ikke flere enn 20 trær per prøveflate. Planter som er < 0,5 m med beitet topp der høyden er redusert pga av beite telles med. - Antall bjørk, ROS og einer. - Gjennomsnittlig høyde for taksert furu, gran, bjørk og ROS (0,51 3,0 meter) målt i desimeter. Ødelagte planter tas ikke med. - Gjennomsnittlig beite %, beitet sist vinter, for furu, gran, bjørk, ROS og einer 0,51 3,0 m. For furu og gran gjelder det uskadde og skadde planter, ikke ødelagte. Barmasse som har vært utilgjengelig under snø, eller som ikke er tilgjengelig pga tetthet inngår ikke i takstgrunnlaget. - Beite % to foregående år for furu, gran, bjørk, ROS og einer. - Antall møkkhauger fra sist vinter med sentrum innenfor prøveflata Registreringsskjema ved taksering ligger vedlagt (vedlegg 1)

19 Analyser og databehandling Dataene er bearbeidet på samme metode som tidligere beitetakseringer og presentert etter samme prinsipper. Dette for at man enkelt skal kunne sammenligne tallene og at vi ikke har hatt muligheten til eventuelle andre analyser av tidligere data. Alle data er sammenlignet med data fra takstene i 2009 og 2013, der det har vært mulig. Grunnlagsinformasjonen om hvert enkelt bestand som er taksert og resultatene på bestandsnivå er vist i vedlegg 2 og 3. Man har brukt utregningsformelen som benyttes i veilederen for elgbeitetaksering fra Skogkurs (Hårstad, G. O. 2017). Plantetetthet og tilgjengelig beite Planteantallet for ulike treslag er vist som antall per dekar. Uttaksprosent Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste vinter. Begrepet overbeiting er ikke konkret og er vagt definert. Vi har som tidligere tatt utgangspunkt i Elgbeitetaksering» Hårstad 2017, hvor en uttaksprosent på % på bestandsnivå er brukt som grense for overbeiting i skogbrukssammenheng på furu og bjørk (tabell 1). Ved uttaksprosent over % blir plantenes produksjonsevne redusert. Beitegrad Status 15% Lite beite 16-30% Moderat beite 31 40% Balansert beite, stedvis overbeite % Overbeite 56 % Sterkt overbeite Middelhøyde Gjennomsnittshøyden er presentert i desimeter for de ulike treslaga. Forskjellen i høyde hos bjørk og ROS-artene er normalt et resultat av ulikt beitepress over tid. Fôrproduksjonen øker med økende høyde. Beitepress, beitepotensialet og geografisk plassering (kartene). Beitepresset ble satt til høyt beitepress når både furu og bjørk var overbeita (over 35 %), middels beitepress når furu eller bjørk var overbeita, og lavt beitepress når verken furu eller bjørk var overbeita

20 Beitetrykket på ROS kan brukes i vurderingen av beitepress, menn normalt er ROS hardt beitet og man velger derfor som regel å benytte furu og bjørk til denne vurderingen. Beitetaksten i år viser dog såpass forskjeller fra de tidligere beitetakstene at også beitepresset på ROS tas inn. Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det til sammen er mer enn 600 ROS + furu per daa, middels dersom det er mellom 200 og 600 ROS + furu per daa og lite dersom det er mindre enn 200 ROS + furu per daa. Man kan også benytte ROS for å beskrive beitepotensialet, og det er relativt liten tetthet av ROS innenfor området, slik at også tilgangen til ROS er vist på kart. Det er utarbeidet kart med bestandenes beliggenhet registrert med UTM koordinater og det er utarbeidet kart som viser hvert enkelt bestand i forhold til beitepress, beitepotensiale, møkktetthet og tidligere års beite. Gjennomsnittstallene som presenteres for flere bestand er veide gjennomsnitt. Dvs. at innvirkningen de enkelte bestand får på uttaksprosenten og gjennomsnittshøyden er proporsjonal med plantetettheten. Et bestand med gjennomsnittlig 100 furu per da teller bare halvparten av et bestand med 200 furu/da for uttaksprosent, osv. Skadde og ødelagte planter For furu og gran har man registrert antall uskadde planter, skadde planter, samt antall ødelagt. Dette er omregnet til en % fordeling av totalantallet trær. Slik kan man vise andelen furu/gran som ikke er skadet, har skade eller ikke er utviklingsdyktig. Man har valgt å presentere dette samlet for kommune

21 Resultater Det er i all hovedsak nye bestand som er taksert i De fleste bestandene fra forrige takst hadde vokst ut av beitehøyde. Samlet er det taksert ca 1100 prøveflater fordelt på 40 bestander. I gjennomsnitt har man taksert ca 30 prøveflater per bestand, men i enkelt bestand er det taksert en eller to prøveflater ekstra, mens det i andre er taksert noen færre enn 30. For enkelte bestand har man kun taksert deler av bestandet, da det har vært innenfor beitehøyde. Bestandene som er taksert varierer en del i størrelse, fra 5 til ca 70 dekar, og bør slik gi et godt gjennomsnitt av bestandsstørrelsen i området. Flatene Området er presentert samlet, og fordelt kommunevis. Liers del av området er presentert sammen med Røyken. Plantetetthet og tilgjengelig beite Plantetettheten for furu var noe høyere i 2013 enn den var i 2018, men forskjellene er ikke store (figur 9). Tettheten av gran var høyere i 2018 enn i I 2018 ble det observert høyere tettheten av bjørk enn i 2013, og var i 2018 på høyde med For ROS artene er det ingen stor forskjell, men tettheten i 2018 var noe høyere enn både 2009 og Møkktettheten var høyere i 2018 enn i 2013, men lavere enn i 2009, men uansett relativt lav tetthet. 400 Plantetetthet Antall per dekar Furu Gran Bjørk ROS Einer Møkk Figur 9. Gjennomsnittlig antall trær per dekar fordelt på treslag og gjennomsnittlig antall møkkhauger per hektar for 2009, 2013 og 2018 for hele området

22 Trehøyder Høydefordelingen for de ulike treslagene er vist i figur 10. Furu hadde en noe lavere gjennomsnittshøyde i 2018 enn i 2013, men høyere enn Høyden på bjørka er tilnærmet lik for alle tre årene. For ROS var høyden svært lik i 2009 og 2013, men økte noe i 2018 til 10,7 dm i snitt. Samlet er forskjellene i høyde relativt små mellom takstårene. De siste to takstene er gran tatt inn i grunnlaget, noe som gir et komplett bilde av bestandssituasjonen, og peker på at det er en god del av bestandene som er granbestand og bestand hvor boniteten er relativt god. At ROS er gruppen med lavest trehøyde (utenom einer) er forventet, og skyldes generelt i hovedsak beitepresset den er utsatt for sammenlignet med bjørk. Taksten viste dog at forskjellen mellom høyden på ROS og de andre treslaga var mindre i 2018 enn i tidligere takster. Plantehøyde Høyde (dm) Furu Gran Bjørk ROS Planteslag Figur 10. Lengdefordelingen på de ulike treslagene fordelt på 2009, 2013 og 2018 for hele området. Beiteuttak Utviklingen i beitepresset fra 2013 til 2018 har vært meget positivt. I 2009 var beitepresset på furu over 35 % (overbeite), før det ble redusert til 29 % i 2013 (figur 11). Årets takst viser et beiteuttak på furu på beskjedne 10 %. Det er kun 1 bestand som har registrert overbeite i 2018-taksten. Bjørka har også et redusert beiteuttak, fra rett over 10 % i 2009, til 6 % i 2013 og kun 3 % i Beiteuttaket på ROS lå i 2009 og 2013 på rett over 50%, men i 2018 var kun 17 % av 22 18

23 tilgjengelig ROS-beite tatt ut. Det er meget lavt, sammenlignet med andre takster fra andre områder. 60 Beiteuttak 50 Andel uttak (%) Furu Gran Bjørk ROS Einer Planteslag Figur 11. Beiteuttaket på Hurumlandet i 2009, 2013 og 2018 fordelt på furu,gran (kun 2013 og 2018), bjørk ROS og einer. Sammenligning av beiteuttak sist vinter kontra eldre beite, taksert under årets takst, viser et eldre beiteuttak mer likt taksten i 2013 (figur 12). Det er dog registrert et lavere beiteuttak på eldre beite under taksten i 2018 for furu enn sist vinters beite Beiteuttak - sist vinter og eldre Andel uttak (%) Furu Gran Bjørk ROS Einer Planteslag 2013 Eldre 2018 Figur 12. Eldre beite fordelt på furu, bjørk og ROS.2013 er forrige takst, 2018 er årets takst av denne vinterens beite og «eldre» er årets takst av eldre beite

24 Resultatene fordelt på område Vi har delt opp takstområdet i to; Hurum og Røyken/Lier. Tilgjengelig beite Tilgjengelig beite, sett som antall planter per dekar på de takserte bestandene, er noe forskjellig mellom områdene. Bjørk er den arten som er klart mest tallrik i begge områdene, hvor begge ligger på om lag 350 bjørk per dekar (figur 13). I Røyken/Lier er tettheten av både ROS og furu omtrent dobbelt av Hurum. Tettheten av gran er 50 % høyere i de takserte bestandene i Hurum enn i Røyken/Lier. Møkktettheten er høyere i Røyken/Lier (35/ha) enn i Hurum (24/ha). Plantetetthet og møkk fordelt på område Antall planter per dekar Furu Gran Bjørk ROS Einer Møkk Planteantall Hurum Lier_Røyken Figur 13. Plantetetthet og møkkhauger fordelt på art og område på Hurumlandet Plantehøyde Det er små forskjeller i gjennomsnittlig plantehøyder mellom områdene, men Røyken/Lier har noe høyere gjennomsnitt på de fleste treslagene (figur 14). Den største forskjellen observeres på gran, ved at gran i Hurum er gjennomsnittlig om lag 14 dm, mens i Røyken/Lier er den ca 17 dm. Røyken/Lier har også om lag 3 dm høyere ROS enn Hurum

25 Høyde (dm) Plantehøyde fordelt på område Furu Gran Bjørk ROS Plantehøyde Hurum Lier_Røyken Figur 14. Plantehøyde fordelt på art og område på Hurumlandet Beiteuttak og beitegrad Beiteuttaket på furu er svært lite i begge områdene (figur 15). I Hurum var uttaket av furu kun 8 %, mens 13 % av skuddene i Røyken/Lier var beitet. For bjørk er kun 3-4 % av tilgjengelig skudd beitet. For ROS er beiteuttaket over dobbelt så høyt i Hurum (26%) som i Røyken/Lier (12%). Et uttak på 26 % på ROS er dog et lavt uttak. Uttaket av gran er såpass lite at det ikke tas med her

26 Beiteuttak (%) Furu Bjørk ROS Beitegrad sist vinter Hurum Lier_Røyken Figur 15. Beiteuttak fordelt på art og område på Hurumlandet Eldre/tidligere beite Registreringen av tidligere beite viser samme forskjell på furu, ved at Røyken/Lier har en del mer beiteuttak men uttaker er svært lav, og er omtrent identisk med siste vinters beite (figur 16). Det observeres et noe hardere beite på bjørk i Hurum enn Røyken/Lier, og uttaket er noe høyere enn for sist vinter. Når det gjelder ROS er eldre uttak i Hurum omtrent som siste vinter (ca 27%), mens eldre uttak i Røyken/Lier er vesentlig høyere (33%) enn sist vinter (12 %), Beiteuttak (%) Furu Bjørk ROS Beitegrad eldre Hurum Lier_Røyken Figur 16. Eldre/tidligere beiteuttak fordelt på områdene på Hurumlandet

27 Stammeskader på furu og gran. Samlet for tekstområdet er 75 % av furua uskadet, mens 19% er karakterisert som stammeskadet (tabell 2). Kun 6% av furuplantene er ødelagt eller også kalt «ikke utviklingsdyktige». Taksatoren melder om at de aller fleste plantene som ble karakterisert som ødelagte var beite av toppskudd. Andelen gran med stammeskade er svært lav, omtrent 0,1% av totalt antall gran hadde skade (tabell 2.). Kun en gran ble karakterisert som ødelagt. Tabell 2: Prosentfordelingen av uskadet, skadet og ødelagte furu og gran i hele takstområdet Planteslag Uskadet Skadet Ødelagt Furu 75 % 19 % 6 % Gran 98,7 % 0,13 % 0,0005 % 27 23

28 Kart Beitepresset for takserte bestand. Lavt beitepress = verken bjørk eller furu overbeitet. Middels = enten bjørk eller furu overbeitet

29 Tilgjengelig beite/beitepotensialet

30 Gjennomsnittlig antall møkkhauger per dekar for takserte bestand

31 Diskusjon Forrige vinter var en utfordring både for elgen og for taksten. Det lå lenge snø litt opp i høyden, som gjorde at takststarten ble noe forsinket. Samtidig kom våren fort, slik at taksten måtte gjøres unna på et par uker for at lauvet ikke skulle komme for mye. Likevel ser vi takstresultatene og taksten som vellykket og nyttig, og at vinteren ikke bød på så store praktiske utfordringer for takstresultatet. Ny/revidert metode registrerer beitegrad i 10 klasser med direkte prosent og hvor beite av toppskudd ikke teller mer enn øvrig beite på planten. Det er uttaket av total produksjon som registreres. Dette kan ha ført til at man har fått en noe lavere beitegrad med årets registrering enn man ville gjort tidligere, da man tidligere karakteriserte beite av toppskudd som hardt beite, men forskjellene er minimale. Takstmetoden i 2018 gir et mer nøyaktig og riktig bilde av beiteuttaket, samtidig som det ikke er noen stor utfordring å sammenligne denne taksten med tidligere takster. Samtidig er det viktig å understreke at vi som har gjort feltarbeidet mener vårt inntrykk av beitepresset passer svært godt overens med svarene vi har fått, selv om dette kun vil være en subjektiv oppfattelse. På flere bestand sto rogna omtrent urørt, og det er sjeldent en ser. Siden man registrer maks 20 trær per art innenfor prøveflaten vil dette kunne føre til at antallet bjørk i virkeligheten er høyere enn beregnet i enkelt bestand. Under feltarbeidet erfarte man at det var enkeltbestand med svært høy tetthet av bjørk som ville passert maksimaltaket på 20. Bakgrunnen for at man ikke registrerer antall over 20 er at under utviklingen av metoden, mente arbeidsgruppen at 20 pr 12,5 kvadratmeter er maksimalt av hva som kan produseres. Det har også metodiske fordeler, ved at det er tidsbesparende å telle opptil 20 planter. Uansett blir takstene sammenlignbare ved at metoden er lik for hver takstomgang. Beitepresset på Hurumlandet var svært lavt forrige vinter. På både furu og ros observeres det om lag 1/3 av beitepresset fra forrige takst. Det er sjeldent en observeres beiteuttak på furu på 10 %, og like sjeldent et så lite beiteuttak som 17 % på ROS. Dette til tross for hard vinter med dyp snø, som en skulle anta gjorde at beitepresset ble ekstra kraftig på enkelte bestand. Vi antar at vi skal ha fanget opp eventuelle hardtbeitete bestand, men det kan likevel være enkeltbestand som hadde et kraftig beitepress forrige vinter. Eldre/tidligere beite blir en vurdering av utviklingen i beite 2-3 siste vintrene. Sammen med registreringen for sist vinter vil den kunne gi et godt bilde av utviklingen frem til i dag. Det vil kunne være vanskelig å si hva som er 3 eller 4 år gammelt, spesielt ved hardt beite, og hvilke konsekvenser beitet har gitt treet. Slik at dette vil ikke gi et eksakt bilde, men det vil beskrive utviklingen for perioden. Registreringen viser at tidligere beiteuttak på spesielt ROS var betydelig høyere enn sist vinter, noe som samsvarer godt med taksten i Det virker til å være en gradvis nedgang på beiteuttaket på ROS, fra 52 % i 2013, 32 % i og til 17 % i

32 Stammeskader og ødelagte planter gir store tap og kun en kort periode med for mye elg kan gi store konsekvenser for enkeltbestand og enkelt grunneiere. Registreringen av skadde og ødelagte planter viste svært liten andel av begge skadegradene. Takster andre steder har vist over 50% skadde planter, mens kun 19 % skadde furuplanter på Hurumlandet viser at beitetrykket på furu har vært lavt de siste årene. Likevel er det trolig bestand som er hardt beitet og gir økonomiske tap, som ikke er fanget opp av taksten. 40 bestand er dog nok til å fange opp det meste av forskjellige beitesituasjoner og anses som tilstrekkelig til å gi et godt bilde over samlet situasjon. Det er likevel viktig å si at taksten bør behandles samlet for hele halvøya, ikke vurderes på bestandsnivå. Hvorfor lave slaktevekter og produksjonsparameter? Områdets lave slaktevekter og produksjonsparameter er ulogiske med det lave beitepresset som observeres i taksten nå og tidligere. Det virker til å være sammensatte årsaker til dette, ikke bare elgbeitet. Vi drodler litt rundt ulike potensielle årsaker. Elgkuas alder Elgkuas alder er svært viktig for reproduksjonen. Etter reduksjonen av elgbestanden og hard avskyting av voksen elgku, virker kubestanden å være ung. Den lave kalveproduksjonen styrker dette, da produksjonen har direkte sammenheng med kuenes alder. Kua er i produksjonstopp i alderen 5 12 år, og en liten økning av kuas alder vil ha stor betydning for antall kalver født. Her vist med en undersøkelse fra Trøndelag (Vist under Hjortevilt 2008) elgkyr på 2 år produserer ca kalver årlig elgkyr på 3 år produserer ca. 70 kalver årlig elgkyr på 4 år produserer ca. 100 kalver årlig elgkyr på 5-10 år produserer ca. 140 kalver årlig elgkyr over 11 år produseres 120 kalver årlig Kuenes alder burde økes fremover, ved å dreie avskytingen fra voksen ku til kvige. Elgkuas vekt Generelt bør elgkua opp i 200 kg for å produsere tvillingkalver. Det er vanskelig å se hva de voksne kuene veier ut fra fellingstatistikken, da avskytingen gjerne ikke gjenspeiler den faktiske vekta til kua siden ku med kalv oftest ikke skytes. Vi skyter da i all hovedsak de unge kuene, som gjerne er lettere i vekt. Ved dårlig beitegrunnlag eller hardt beitepress kan kuene være lettere, og dermed gi færre kalver. Kjønnsratens betydning For å sikre bedekking i første brunst bør ikke kuandelen være større enn 2,5 ku per okse. På Hurumlandet er kuandelen godt under 2:1 siste årene, og dermed er det god tilstedeværelse av okser

33 Elgoksens alder Oksens alder er også viktig i elgbestandens produksjon. Det er viktig at elgoksen får lov til å bli gammel nok til at blant annet bedekkingssuksessen er på topp, og slik fører til tidligere og flere fødte kalver som får et godt utgangspunkt tidlig i livet. En stor kalv blir et stort ungdyr som igjen blir et stort voksent dyr (forenklet, men sant). Vi anbefaler derfor at andelen voksen okse i avskytingen reduseres for å øke alderen i bestanden, og dermed produksjonen. Klima Klima vil ha stor betydning for slaktevektene og produksjonspotensiale i en elgstamme. Spesielt vil lokalklimatiske forskjeller mellom årene ha stor betydning for elgkalvenes vekt første året. Generelt gir en kald og bløt sommer store kalver, mens tørr og varm gir små kalver. Det er selvfølgelig nyanser. En kalv som vokser seg stor første sommeren har bedre muligheter til å bli et godt produksjonsdyr i fremtiden, og motsatt. Forstyrrelser Elg som opplever forstyrrelser vil måtte benytte kortere tid til beiting enn foretrukket, da forstyrrelsen rett å slett presser elgen rundt i terrenget. På Hurumlandet opplever elgen trolig mye forstyrrelser som vil kunne ha negativ effekt på kondisjonen. Vi opplevde selv hvor mye trafikk av både gående og syklende det var i området, også utenfor skogsbilveier og merkete stier. Det er ikke forstyrrelsen som gjør at kondisjonen er lav, men det kan være en medvirkende årsak. Isolert bestand UAØ er usikre på om genetikken kan være en utfordring på Hurumlandet, da utveksling av elg med andre områder virker å være liten. Forskingen viser at innavl trolig ikke er aktuelt for Hurumhalvøya, da bestanden ikke har vært veldig isolert særlig lenge (gjerde E18), samt at det er vanskelig å vise betydningen av innavl på slaktevekter. Uansett bør den lave inn- og utvandringen tas med i betraktningen og forvaltningen av elg som en trolig medvirkende årsak til lave vekter og lav produksjon. Konklusjoner og anbefalinger Tilgangen på vinterbeite i kommunen er middels, med relativt lav tetthet av furu, men god tetthet av både bjørk og ROS-artene. Det er flere områder med uutnyttet beite av spesielt bjørk og ROS. Flere steder står rogna tett i ideell beitehøyde, og er en stor uutnyttet beiteressurs. Det er samlet en høy tetthet av granbestand og det vil derfor uansett være viktig å ha fokus på elgbeite gjennom skogbrukstiltakene for å skape en optimal beitesituasjon og beitetilgang. Det er antydning til at det er noe mer tilgjengelig beite i Røyken/Lier enn i Hurum, men det kan være noe grad av tilfeldighet ved bestandsutvelgelsen. Det er betydelig lavere beitepress nå enn tidligere, og totalt for området er ingen av artene overbeitet. Kun ett bestand har overbeite på furu. Registreringen av eldre/tidligere beite viser også at situasjonen er bedret i forhold til tidligere takster. Det er kun mindre forskjeller i 33 29

34 beitesituasjonen mellom kommunene, men Hurum har et høyere beitepress på ROS, selv om uttaket kun er 27%. Registreringen av stammeskader på gran og furu viser at man har lite skader samlet sett, slik at de kan rettes opp gjennom avstandsregulering og evt tynning. Det kan likevel være områder som har vesentlige skader, selv med en lav elgbestand. Det er tydelig at elgbestanden er redusert både gjennom dataene fra sett elg og beiteuttak, samtidig som registreringen av antall møkkhauger per dekar er lavere enn i Produksjonsparameterne er lave, og bør ha potensiale for å økes i årene fremover. Beitet virker til å ha potensiale til høyere slaktevekter og høyere produksjon. Anbefaling Det virker til at elgbestanden kan økes forsiktig for neste femårsperiode, og at det gjennomføres en ny beitetaksering da. Man bør ha stort fokus på dyrene som er igjen i bestanden etter jakt og at man der har en god bestand med eldre og store produksjonsdyr som kan gi optimal produksjon. Det er viktig å ha en god andel stor okse i bestanden. UAØ anbefaler at man øker elgstammen sakte, ved å øke andelen kalv i avskytingen og ha en lav avskyting av voksne dyr, samtidig som avskytingen holdes om lag på 2017-nivå (ca dyr). Det vil være viktig at vinterstammen består av en høyest mulig andel dyr i høyproduktiv alder, for å sikre at beiteressursen utnyttes til å produsere kalv med økte slaktevekter, og det oppnås kun ved å skyte en stor andel kalv og lite voksne dyr. Avskytingen av hanndyr og hodyr bør legges mer mot halvannetåringene enn voksne for å øke alderen i bestanden. Hvis det oppleves at bestanden øker forete enn ønskelig, kan avskytingen økes noe for å sikre en sakte økning. Det vil være viktig at man tenker på elgens beitetilgang gjennom skogskjøtselen og med dagens relativt lave tilgang til furu vil det anbefales at man satser på avvirkning av furubestand og etablering av tette furuforyngelser med god beitetilgang for kommende år. Samtidig er det viktig å la de beitete furuplantene stå igjen ved ungskogpleien, da de vil produsere elgbeite uten å forringe produksjonen av de plantene som skal stå igjen. Det samme vil gjelde ROS-artene og eik i granbestand, la også de stå igjen. Det viser seg at elgen gjerne beiter samme planten flere år på rad, slik at hvis de beitete plantene fjernes vil elgen beite på nye planter og gjøre større skade

35 Skogkurs Bestands-skjema Areal daa Område Delområde Bestand Koordinater Forband: x meter Høyde o. havet Hoved-treslag Bestandshøyde Bonitet H 40 Prøve Furu Furu 0,5-3 m Gran Gran 0,5-3 m Bjørk Rogn, osp, selje, vier Einer Møkkflate Antall Antall Høyde Beiteuttak Antall Antall Høyde Beiteuttak Antall Høyde Beiteuttak Antall Høyde Beiteuttak Antall Beiteuttak hauger nr. -0,5 Uskadd Skadd Ødel. dm. Siste Før -0,5 Uskadd Skadd Ødel. dm Siste Før dm Siste Før dm Siste Før Siste Før Antall Reg. av Dato S Ant Sum p Midd ###### ###### ###### ###### ###### ###### ###### ###### ###### ###### ###### ###### ###### ###### 35 31

36 Røyken/Lier Hurum Prøve Furu Furu 0,5-3 m Gran Gran 0,5-3 m Bjørk Rogn, osp, selje, vier Einer Møkk- Bestand Antall Antall Høyde Beiteuttak Antall Antall Høyde Beiteuttak Antall Høyde Beiteuttak Antall Høyde Beiteuttak Antall Beiteuttak haug Ant. nr. -0,5 Uskadd Skadd Ødel. dm. Siste Før -0,5 Uskadd Skadd Ødel. dm Siste Før dm Siste Før dm Siste Før Siste Før Ant. flater

37 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2019/751 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 3/2019 Naturforvaltningsnemnda i Røyken Oppdatering av instruks for Røyken kommunale ettersøksgruppe. Rådmannens forslag til vedtak: «Retningslinjer for kommunal ettersøksgruppe i Røyken kommune» vedtas som de foreligger. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: En situasjon hvor en elg ble påkjørt i midten av desember 2018 viste at det var uklarheter knyttet til håndtering av slakt når lokale jaktlag fortsatt har dyr igjen på årets kvote. Denne saken legges frem etter ønske fra både naturforvaltningsnemndas leder og leder av ettersøksgruppa. Det presiseres at tildeling av nyttbare slakt koster kommunen penger, men at det kan forsvares som et ledd i en aktiv elgforvaltning, herunder et ønske om lavt uttak gjennom ordinær jakt i en periode med lav tetthet av elg. I rådmannens forslag til vedtak ligger det at stedlige jaktlag kan tilbys nyttbare slakt i perioden fra kvotene vedtas (mai/juni) og ut november. Etter dette anses utbyttet, altså en reduksjon i jaktuttak som en følge av tildelt slakt, å være liten. Vedlegg: Retningslinjer for kommunal ettersøksgruppe i Røyken kommune Utredning: Som ansvarlig for kommunens viltforvaltning, har naturforvaltningsnemnda også ansvaret for den kommunale ettersøksgruppa. Nemnda vedtok mars 2017 nye retningslinjer for ettersøksgruppa, og det ble vedtatt en justering knyttet til gruppas arbeid ved kommunal felling av store rovdyr i nemndas møte juni Bakgrunn I midten av desember 2018 ble det påkjørt en elg i Røyken. Ettersøksgruppas medlemmer gjorde opp elgen, og skrotten ble, den påfølgende morgen, kjørt til en slakter for modning og nedskjæring. Gruppes intensjon var at kjøttet skulle omsettes til inntekt for kommunen, i tråd med gjeldende instruks (se vedlegg). 37

38 Leder av naturforvaltningsnemnda ble gjort oppmerksom på den påkjørte elgen før denne var omsatt, og krevde at denne skulle tildeles et av de stedlige jaktlagene som ikke hadde fylt kvota. Enden på visa var at Østre grunneierlag reiste ned til slakteren og overtok slaktet mot fratrekk på kvota. Situasjonen viste at det var uklarheter knyttet til håndtering av slakt når det ennå var jaktlag i kommunen som ikke hadde fylt elgkvota, og denne saken legges frem etter anmodning fra både nemndas leder og leder av ettersøksgruppa. Retningslinjene som ettersøksgruppa skal arbeide etter, sier ikke annet enn at nyttbart kjøtt skal omsettes. Alt vilt som felles utenom ordinær jakt tilfaller i utgangspunktet kommunen, men regelverket åpner for at man kan velge å tilby et nyttbart slakt til et stedlig jaktlag mot fratrekk i kvote. Denne problemstillingen er aktuell når jaktlagene har en kvote tilgjengelig, altså i perioden fra kvotene er vedtatt (mai/juni) og frem til jakttidens slutt. Vurdering Tidligere ble det laget statistikk over felt kalv/ungdyr og voksne dyr i jaktuttaket. Felte et jaktlag for mange voksne dyr over en tiårs-periode, ble de tildelt kalv for å sikre at en viss andel av uttaket skjedde i det yngre segmentet. Jaktlagene ble samtidig tilbudt å ta påkjørt elg på kvota, men disse slaktene ble alltid registrert som kalv/ungdyr i statistikken, uavhengig av reell alder. Å ta påkjørte dyr på kvota er altså ingen ny sak. Frem til 2017 ble viltfondet brukt til å finansiere ettersøksgruppas arbeid. Fra og med 1. januar 2017, ble viltfondet skilt fra driften av ettersøksgruppa. Formannskapet vedtok at ettersøksarbeidet skulle finansieres over en egen budsjettpost i kommunens driftsbudsjett. Bakgrunnen for at saken ble fremmet, var at ettersøksarbeidet kostet så mye penger at kommunen aldri fikk etablert et reelt viltfond når fondet skulle brukes til å dekke fallviltarbeidet. 4. ledd i Formannskapets vedtak (sak 75/16) lød: «Røyken kommunes fallviltarbeid finansieres over en egen budsjettpost. Det settes årlig av kr ,- til drift av gruppa, med årlig justering i tråd med gjennomsnittlig lønnsvekst i kommunen. Inntekter generert gjennom salg av fallvilt føres tilbake til denne posten.» Fra før hadde alle inntekter, både fellingsavgifter som etter «forskrift om kommunale viltfond» skal inn på viltfondet og inntekter gjennom salg av kjøtt, som kan føres inn på fondet, vært ført inn i viltfondet. Formannskapets vedtak sier i realiteten at verdien av fallvilt skal tilbake til budsjettposten som finansierer driften av ettersøksgruppa (les; ikke inn på viltfondet). Selv om intensjonen åpenbart er at fallviltet skal være med på å finansiere gruppas arbeid, kan vedtaket leses som er presisering av at eventuelle verdier ikke lenger automatisk skal føres inn på viltfondet, men heller bidra til å finansiere ettersøksgruppas arbeide. Vedtaket kan tolkes å være forenelig med tildeling av påkjørt elg til stedlige jaktlag såfremt dette er et ledd i en aktiv elgforvaltning, i dette tilfellet for å senke jaktuttaket i en periode med lav tetthet i elgstammen. Før jaktsesongen 2017 besluttet naturforvaltningsnemnda uansett, uten at dette ble nedfelt i vedtaks form knyttet til en spesifikk sak, at jaktlagene skulle tilbys eventuelt påkjørt vilt mot fratrekk på tildelt kvote. Under diskusjonen i nemnda ble det løftet frem at ved å tilby jaktlagene påkjørt vilt, ville man senke det reelle jaktuttaket all den tid overtatt slakt ville trekkes fra kvota. Dette ble formidlet til ettersøksgruppa, men uten at ordningen ble vedtatt nedfelt i instruksen. Det ble heller ikke spesifisert hvorvidt dette skulle gjelde kun i 2017-sesongen, eller om dette 38

39 var en ordning som skulle gjelde fremover. Selv om det tidligere har vært kutyme å tildele jaktlagene påkjørt elg under høsten, erkjenner rådmannen at det er rom for ulike fortolkninger når dette ikke er spesifisert i instruksen. I forkant av 2018-sesongen ble problemstillingen ikke spesifikt tatt opp i nemnda. Tidligere varte elgjakta om lag èn måned (5. oktober 31. oktober). Jakttrykket var da høyere i hele jaktperioden enn det vi ser nå, når den nasjonale jakttiden f.o.m er endret til 25. september 23. desember. De fleste jaktlag har avsluttet jakta når vi kommer inn i desember; de fleste har fylt kvota, mens de som ikke har fylt kvota sannsynligvis har innfunnet seg med situasjonen. Man må erkjenne at å tilby jaktlag å overta nyttbare slakt koster kommunen penger, rett og slett fordi man ved å omsette slaktet ville kunne dekke inn kostnadene knyttet til ettersøksgruppas arbeid. Kommunens utlegg knyttet til håndtering av en påkjørt elg avhenger av tiden på døgnet dette skjer. En elgpåkjørsel krever ekstra mannskap, og hvis vi forutsetter at påkjørselen skjer om natta, vil utleggene raskt runde 5.000,- kroner. Et slakt som omsettes, selges for kr 48,-/kg + mva (= kr 60/kg for kjøper). En påkjørt elg hvor mer enn 100 kg slakt er nyttbart, vil, om den selges, gjerne dekke kommunens utgifter knyttet til håndteringen. Begrunnelsen for å tilby jaktlagene et slakt, er at man kan senke det ordinære jaktuttaket gjennom denne ordningen. Figur 1: Elgfellinger under jakt i Røyken, fordelt på perioder. Tallene er fra årene 2017 og 2018 (=lang jakttid), og inkluderer ikke påkjørt elg overført til kvota. Ettersøksgruppa har ytret et sterkt ønske om en tindrende klar instruks. Et avsnitt om håndtering av påkjørt elg i den perioden jaktlagene har en kvote tilgjengelig (fra kvotene er vedtatt i mai/juni til jakttidas slutt 23. desember) må følgelig inn i instruksen. Dette bør klargjøre OM jaktlagene skal tilbys påkjørt vilt (eller vilt som på annen måte er felt utenom ordinær jakt), og i såfall i HVILKEN PERIODE dette skal skje. Rådmannen mener at det å tilby jaktlag å ta påkjørt elg på kvota er et fint virkemiddel for å senke jaktuttaket. Det må samtidig poengteres at elgslakt som tildeles jaktlag etter at disse har avsluttet jakta for sesongen ikke vil ha noen effekten på jaktuttaket. For å forsvare ordningen, bør man følgelig definere et tidsrom hvor en tildeling av påkjørt slakt vil ha en effekt på 39