Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2014 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Transkript

1 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 24 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

2 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 24 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune. Alle data for sett og skutt elg i alle Norges fylker og kommuner er nå tilgjengelig i det nettbaserte nasjonale hjorteviltregisteret ( Her kan alle hente ut informasjon om sett og skutt elg på jaktfelt-, vald-, kommune- eller fylkesnivå. For de som ønsker det kan man sette sammen sine egne oppsett på bakgrunn av jaktlag. Muligheten til å redigere dataene i registeret er begrenset, men kommunene har anledning til å redigere data for vald og jaktfelt i sin kommune. Ledere for vald og jaktfelt har ingen tilgang til å redigere data i basen, men dersom man finner feil håper vi dere tar kontakte med egen kommune eller Utmarksavdelingen. For at dataene i hjorteviltregisteret skal ha best mulig kvalitet er det helt nødvendig at alle gjør en god jobb med kvalitetssikring av informasjonen. De kommunale viltansvarlige har her en nøkkelposisjon. Kommunens oppgave er å kritisk gjennomgå skjemaene som sendes inn fra valdene. For at innsamlingen av observasjoner og informasjonsflyten stadig skal forbedres er det viktig at det gis tilbakemeldinger om feil og mangler ved utfylling av skjemaene. Vi som legger inn data i hjorteviltregisteret gir tilbakemelding til kommunene, og kommunene gir tilbakemelding til valdene. Føringen av skjemaene i Oslo og Akershus er stort sett gode, men det er fortsatt et forbedringspotensial. Data for den enkelte kommune er ikke tatt med i denne rapporten. Dersom man ønsker slike data kan man enkelt hente dette på Som for tidligere år er hoveddelen av arbeidet lagt i å se på elgstatistikken i de 5 elgregionene som Oslo og Akershus er delt inn i. Innledningsvis har vi sett noe på fylket som helhet og på forskjellene i mellom de ulike regionene. Våre vurderinger av bestandsutviklingen i de forskjellige regioner er basert på gjennomsnittstall for relativt store og heterogene områder. Det vil derfor være lokale variasjoner som gjør at våre anbefalinger ikke stemmer like godt for alle. De siste årene har vi forsøkt å gi noe mer utfyllende informasjon om de ulike delområdene innenfor de ulike regionene, for slik å kunne gi et mer helhetlig bilde og bedre verktøy for kommunene. Rapporten er likevel ingen fasit, men en analyse av utviklingen i elgstammen innen regionene. Sammenstilt med lokal informasjon håper vi rapporten kan bli et godt hjelpemiddel for elgforvaltningen i de to fylkene. Til slutt vil vi rette en takk til alle som har bidratt til jaktlagene som år etter år slutter opp om registreringsarbeidet og til de kommunale viltansvarlige som gjør en god jobb med innsamling og videresending av data på sett og skutt elg. Ørje, april 25 Jørn Daltorp og Pål Sindre Svae Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold 2

3 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 24 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innledning... 4 Sett elg og slaktevekter Inndeling i regioner Samlet data for Oslo og Akershus Avskyting i Akershus og Oslo Sett elg per dagsverk Kjønnsforhold Kalveproduksjon og slaktevekt Sammendrag og oppsummering Elgen og beitegrunnlaget... 2 Regionvis vurdering av elgbestanden Øvre Romerike Elgregion Områdebeskrivelse Avskytningen Bestandsutvikling Oppsummering og diskusjon Region Romerikssletta øst mellom E6 og Glomma Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Region Østmarka og Follo Områdebeskrivelse Avskytingen Oppsummering og diskusjon Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Tabeller for regionene Vedlegg Figurer med regionssammenligninger Figurer for delregionene ØRE Romerikssletta mellom E6 og Glomma Region øst Østmarka og Follo Region Vest

4 Elgen i Oslo og Akershus 24 Innledning Innledning Sett elg og slaktevekter. Dataene som samles inn via sett elg benyttes som verktøy for å se utviklingen i elgbestaden, både i forhold til størrelse, sammensetting, produksjon og kondisjon. Som all statistikk er både sett elg og slaktevektdata avhengig av tilstrekkelig datagrunnlag for at de ikke skal påvirkes i for stor grad av tilfeldigheter. De innsamlede dataene er påvirket av jaktmetode, føring av skjema og andre tilfeldigheter, noe som naturligvis kan gi noe varierende resultater fra år til år. Det er derfor viktig ikke å henge seg opp i enkelthendelse, men se på trender over tid når vi analysere dataene fra sett elg skjemaene. Ved hjelp av sett elg regner man ut en rekke parametre for å beskrive utviklingen i bestanden. Sett elg per. jegerdagsverk: Gir uttrykk for den relative endringen i bestanden, men sier ikke noe om faktisk antall elg Sett ku per okse: Beskriver forholdet mellom observerte kuer og observerte okser og beskriver slik kjønnsforholdet i bestanden Produktiviteten beskrives av sett kalv per ku, tvillingraten og ev. sett kalv i forhold til total bestanden. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensettingen blant kuene i bestanden o Kalv per ku viser hvordan produksjonen i bestanden utvikler seg o Kalv per kalvku, viser andelen tvillingkalv Avskytningen og felt beskriver antall felte dyr totalt og fordelt på alder og kjønn. Felt av sett elg: Beskriver jakttrykket i bestanden fordelt på kategoriene okse, ku, kalv Slaktevektene: Er en indikator på kondisjonsutviklingen i bestanden. Viktig å se utviklingen over flere år. Det kan være vanskelig å sammenligne områder pga forskjellige naturgitte forhold. 2 Inndeling i regioner For å undersøke hvordan elgstammen utvikler seg i forskjellige deler av fylkene er området delt inn i følgende 5 regioner:. Øvre Romerike elgregion: Nittedal øst for Rv 4, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker øst for E6, Hurdal, Eidsvoll øst for E6, samt østre del av Gran og Lunner i Oppland. 2. Region Romerikssletta øst: Eidsvoll øst for E6, Nes vest for Glomma, Ullensaker øst for E6, Sørum vest for Glomma, Fet vest for Glomma og Skedsmo. 3. Region Sørøst: Nes øst for Glomma, Sørum øst for Glomma, Fet øst for Glomma og Aurskog- Høland. 4. Region Østmarka og Follo: Søndre del av Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ski, Ås og Vestby. 5. Region Vest: Nordre del av Oslo, Nittedal vest for Rv 4, Asker og Bærum. 4

5 Antall Elgen i Oslo og Akershus 24 Innledning Siden 29 er det innarbeidet samlefigurer for Oslo og Akershus, mens figurene for sammenligning av de ulike regionene er lagt ved som vedlegg. Forskjeller mellom de ulike regionene er likevel kommentert. 3 Samlet data for Oslo og Akershus 3. Avskyting i Akershus og Oslo På midten av 99-tallet opplevde man elgstammen i Oslo og Akershus som for høy, og avskytingen steg jevnt fra 996 og frem til 23 (Figur ). I 24 sank avskytningen med over 25 dyr eller 3 %. Dette var første gangen den totale avskytingen sank siden 996. Denne nedgangen fortsatte også i 25. Siden økte avskytningen sakte, men sikkert frem til 28. For perioden 28 2 var avskytningen stabil på ca 74 elger, i 2 og 22 sank avskytningen til ca 6 dyr. Før den for 23 og 24 har sunket ytterligere til 325 dyr i 24. Dette er det laveste antall registeret elg i perioden Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv Figur. Uttak av elg samlet for hele Oslo og Akershus i perioden fordelt på kalv, åring okse, åring ku, voksen okse og voksen ku. Den prosentvise fordelingen i avskytningen (Fig. 2a og b) har endret seg gjennom perioden, noe som er naturlig ved de endrede avskytningsstrategiene. I starten av 99 tallet ble det skutt en høy andel eldre okse. Denne andelen ble gradvis senket og har siden 996 holdt seg relativt stabilt, rett i overkant av 2 %. De siste syv årene har okseandelen vært på 2-23 %. Voksen ku holdt seg relativt stabilt mellom 5 og 2 % gjennom hele perioden, men det er noen årsvariasjoner og kortere perioder hvor man ser noen forskjeller. Dette skyldes i hovedsak endringer i enkeltregioner. Dette har gitt utslag i at det siste to årene har man hatt lav avskytning av eldre ku med ca 6,5%. Ungdyrandelen har i grove trekk vært mellom 25 og 3 % av uttaket, men det har som for eldre dyr vært noen mindre svingninger. For 24 har man en økning i ungdyruttaket til nesten 35% noe som er høyt sett perioden under ett. 5

6 Fordeling i % Elgen i Oslo og Akershus 24 Innledning Andelen kalv i uttaket har hatt den samme nedgangen som andelen ungdyr har økt. Andelen kalv i uttaket økte fra ca 25 % på begynnelsen av 99-tallet til ca 35 % i perioden Fra 26 til 2 sank uttaket av kalv til historisk lave 24 %, før det begynte å stige frem til 23 igjen med 3%. Frem til og med 994 var avskytningen av kalv og ungdyr samlet på mellom %, fra utgjorde kalv/ungdyr 6 65 % av felte dyr. I 27 var andelen kalv/ungdyr i avskytningen synkende og stabilisert seg på % frem til 22. Men for de siste 2 årene har andelen kalv/ungdyr i uttaket økt til over 6% av totalt uttak. Noe som er i trå med anbefalingene som er gitt. % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv Figur 2a. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Figur 2b. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden

7 Elgen i Oslo og Akershus 24 Innledning 3.2 Sett elg per dagsverk Forskjellen i antallet sett elg per jegerdagsverk (figur 3) mellom de to fylkene har vært store gjennom perioden, De siste åtte årene er forskjellene dog mindre enn i starten av perioden. Mens Oslo på det meste har sett over,6 elg pr jegerdagsverk, har Akershus vært stabile mellom,4 og,6. Av tallene for Oslo ser man helt klart at bestanden er redusert kraftig fram til 23 og man har hatt nedgang i bestanden frem til 23 og 24. det er minimal endring for siste år. Fra 23 til 24 har sett elg per dagsverk variert fra,58 til i overkant av,8 sett elg pr jegerdagsverk. I perioden ble det observert ca,6 elg per jegerdagsverk, noe som er det laveste for hele perioden. Tallene for Akershus har vært relativt stabile. Etter en svak økning fra var det en nedgang til under,5 i 2, som holdt seg stabilt i 2 og 22. I 23 sank observasjonene ytterligere til periodens laveste med,4 sett elg per jegerdagsverk. For siste år er det ubetydelig endring. Forskjellen i antall observasjoner mellom fylkene skyldes trolig i all hovedsak store forskjeller i jaktform, ved at hovedtyngden av jakten i Oslo foregår med små lag/enkeltpersoner og hund mens det i Akershus i hovedsak jaktes i større lag. Tallene gir likevel et riktig bilde av utviklingen som har vært i det enkelte fylke. Antall sett elg per jegerdagsverk er for 24 mellom,38 og,43 for alle regionene, med unntak av Romeriksletta øst hvor man,59 elg per jegerdag. Fram til 29 hadde man en lengre periode, 5-6 år, med tilnærmet stabil bestandsutviklingen i alle regioner. I 2 fikk man en klar nedgang i de fleste regionene, men med en stabil utvikling frem til 22. I 23 fikk man en klar nedgang i Østmarka/Follo, men her har observasjonene igjen økt i 24. Region vest og Øre har ingen endring siste år, men i Region sørøst har man en fortsatt nedgang.,8,6,4,2,8,6,4,2 Oslo Akershus Figur 3. Fylkesvis utvikling av antall sett elg pr dagsverk i Oslo og Akershus

8 Elgen i Oslo og Akershus 24 Innledning 3.3 Kjønnsforhold Kjønnsforholdet mellom ku og okse i bestanden har variert noe gjennom hele perioden for begge fylkene. Oslo for hele perioden frem til 24 hatt høyere andel okse enn Akershus, men for siste år har fylkene lik andel ku per okse. Oslo hadde i 99 nesten like mange okser som kuer. Fra 2 har det vært en nedgang i okseandelen frem til 24 med den laveste okseandelen gjennom perioden(fig. 4). Akershus hadde frem til 997 ca 2 kuer pr. okse. For var forholdet relativt stabilt rundet,75 ku per okse. Siden 2 har andel okse sunket til 2, ku per okse i 24. Begge fylkene har et godt kjønnsforhold, men med utviklingen fra 2 er det viktig å holde fokus på utviklingen fremover. Det har vært noe forskjell på fylkene, men man kan i hovedsak se de samme svingningene i kurvene for de ulike årene. Det har vært noe ulik utvikling i ku;okse forholdet i de ulike regionene. I 2 hadde alle regionene under 2 kuer per okse. Siden da har regionene hatt forskjellig utvikling. Region sørøst, vest og ØRE har en nedgang i okseandelen, mens Østmarka/Follo og Romeriksletta øst har en økning siste år. Perioden sett under ett er det region vest som har hatt størst andel okser, men dette er endret siste året. Frem til og med 2 hadde Romerikssletta øst lavest okseandel, men de siste 3 årene er det Region sørøst som har lavest okseandel. Utviklingen i kjønnsforholdet viser et generelt bra nivå hvor regionene i store trekk har en god kjønnsfordeling gjennom størstedelen av perioden, men det vil for flere av regionene være viktig å ha fokus på forholdet fremover. 3 2,5 Oslo Akershus 2,5 Figur 4. Fylkesvis utvikling av antall sett ku pr okse i Oslo og Akershus

9 Sett kalv pr. ku Elgen i Oslo og Akershus 24 Innledning 3.4 Kalveproduksjon og slaktevekt Gjennomgående har Akershus hatt en høyere kalveproduksjon enn Oslo. Mens det i Akershus har vært en produksjon på mellom,6 og,8 kalv pr. ku, har produksjonen i Oslo i hovedsak vært mellom,4 og,6 kalv pr ku (figur 5). Begge fylkene hadde en klar nedgang i produksjonen i 26, noe som trolig skyltes den harde vinteren 5/6. Begge fylkene hadde også en nedgang i 2, noe som kan skyldes mye av samme grunnen med en veldig hard og kald vinter. Begge fylkene har hatt en nedgang i produksjonen siste 2 år og det er av de laveste produksjonstallene man har hatt, men det er ingen dramatiske endringer i forhold til tidligere i perioden. Siste år hadde Akershus,63 kalv per ku, mens Oslo hadde,43 kalv per ku. Selv om Akershus hele perioden har hatt klart bedre produksjon enn Oslo ser man igjen mange av de samme svingningene i kurvene mellom år.,8 Oslo Akershus,6,4,2 Figur 5. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr ku i Oslo og Akershus Tvillingraten er klart mindre i Oslo enn i Akershus og har vært det gjennom hele perioden (figur 6). Begge fylker har hatt nedgang i tvillingraten perioden sett under ett og også for siste år. I starten av 99 tallet hadde man en tvillingrate i Akershus på nesten,3, forholdet sank til,2 i 996 og har siden variert i hovedsak mellom,5 og,25. Etter en økning i tvillingraten i 22 og 23 sank den igjen klart for 24 til 2%. I Oslo har opptil % av kuene hatt tvillingkalv med unntak av to-tre år hvor mer enn % har hatt tvillingkalv. Utviklingen de siste årene, og egentlig siden 25 har vært negativ. De siste 5 årene har tvillingraten vært -5 % i Oslo og i 24 har man tilnærmet ikke registrert tvillingkalv, noe som ikke har skjedd tidligere i perioden. Ser vi på utviklingen av kurvene for fylkene, vises det at man har hatt en nedgang på ca. - 5 % i andelen tvillingkalv siden starten av 9-tallet. Hva denne utviklingen skyldes er usikkert, men det kan skyldes at man har hatt en nedgang i vektene blant eldre hodyr, som følge av dårligere beite. Den økende avskytningen for å redusere bestanden sammen med vektgrenser for eldre dyr, har trolig ført til en lavere gjennomsnittsalder til de eldre kuene enn man hadde tidligere i flere områder. Dette kan ha gitt noe lavere kondisjon i bestanden. 9

10 Sett kalv per kalvku Elgen i Oslo og Akershus 24 Innledning For de enkelte regionene har utviklingen vært noe forskjellig og enkelte av regionene skiller seg klart fra fylkene totalt. Etter at alle regionene hadde en økning i kalveproduksjonen i 25, sank produksjonen i 26 trolig pga vinteren. Noe av det samme ble også observert i 2 etter vinteren 2/2. Alle regionene med unntak av Østmarka/Follo hadde en nedgang i kalv per ku for 24, dette etter at flere av regionene har hatt en positiv utvikling for 22 og 23. Nedgangen i kalv per ku er relativt stor for Romeriksletta øst, Sørøst og vest. Sørøst og Vest har den laveste produksjonen som er registrert gjennom perioden. Region vest har hatt og har lavest andel kalv per ku og tvillingrate, med,44 kalv per ku og 4 % i tvillingrate. Romeriksletta øst og Østmarka/Follo har høyest produksjon med ca,75 kalv per ku og 25-3 % i tvillingrate. Et påfallende trekk med figurene som illustrerer kalveproduksjon er graden av synkronitet mellom regionene. Dette kan tyde på at rekrutteringen påvirkes endel av klima og at klimaforholdene spesielt på sommertid er relativt like innenfor et geografisk område som Oslo og Akershus.,5,4 Oslo Akershus,3,2, Figur 6. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr kalvku i Oslo og Akershus Slaktevekter har i store trekk den samme utvikling som rekrutteringsratene i de ulike regionene. Utviklingen av kalvevektene i fylkene har vært noe forskjellige (figur 7). Oslo hadde nesten 65 kg i slaktevekt for kalv i perioden 998 2, men fikk så en nedgang til 55 kg i 23. Deretter holdt slaktevekten seg i overkant av 55 kg frem til 2. Fra 2 har vektene variert litt rundt 55 kg og etter periodenes laveste vekt i 23 økte vekten i 24 til 57 kg. Noe som gjør at man er tilbake på samme vekt som for perioden

11 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 24 Innledning Akershus har hatt noe mer stabile slaktevekter, mellom 7 og 65 kg, og det virker til å være relativt stabile svingninger i perioden. Etter periodens laveste vekt i 23 i Akershus har man også der fått en økning i slaktevekten for siste år til 66 kg. Utviklingen i vektene hos åringene (figur 8) er i store trekk lik som for kalvevektene. Vektene for Akershus har ligget relativt stabilt på mellom 3 og 4 kg gjennom perioden, med lignende svingninger som for kalv. Det er nedgang for begge fylkene i 23 og 24. og for Akershus var gjennomsnittsvektene for åringene lave sett perioden under ett. Åringvektene i Oslo har større variasjoner mellom år enn Akershus, noe som kan skyldes lite datagrunnlag. Trenden i materialet viser at vektene for ungdyr i Oslo sank fra 998 til 22, og var på et relativt stabilt nivå frem til og med 22. For 23 sank åringvekten kraftig til 9 kg noe som er uendret for 24, noe som er periodens desidert laveste. Datagrunnlaget her er tynt, og gjennomsnittet kan være påvirket av enkeltindivider, som trolig er grunnen til de store årssvingningene. For 24 har alle regionene med unntak av Østmarka/Follo økning i kalvevektene etter at vektene sank i 23. Nedgangen i Østmarka/Follo fortsetter og er på det klart laveste gjennom perioden med 62 kg. Selv om vektene har hatt mange av de samme svingningene og lik utvikling mellom enkelte regioner er det relativt store forskjeller i vekt mellom de ulike regionene. Fra ca 55 kg i ØRE og Vest til i overkant av 7 kg i Sørøst og Romeriksletta øst. ØRE hadde nedgang i vektene for perioden 28 23, men har en økning med nesten 3 kg siste år. Sammen med Vest har ØRE den klart laveste kalvevekten blant regionene. Romeriksletta øst har de høyeste kalvevektene med i overkant av 7 kg siste fire år og har også den høyeste snittvekten som er registrert med 75 kg. Utviklingen i Østmarka/Follo viste veldig stabile vekter for perioden 26 23, men med en kraftig nedgang siste år. Det er relativt store forskjeller mellom flere av regionene og det er også flere av regionen hvor det er ganske store forskjeller mellom de ulike delregionene. Hovedforklaringen til dette er nok naturgrunnlaget og beitetilgangen Slaktevekt kalv Oslo Akershus Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv fordelt på Oslo og Akershus i perioden

12 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 24 Innledning Slaktevekt åring Oslo Akershus Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr fordelt på Oslo og Akershus i perioden Sammendrag og oppsummering Avskytningen samlet for fylkene er redusert gjennom perioden samlet, og for de siste 2 årene. Det er to klare topper i avskytningen, 994 og 23, hvor man i 23 felte nesten 2 elg. Uttaket har vært relativt jevnt fordelt med ca 6% kalv/ungdyr og 4% eldre dyr, men det har vært en del forskjeller i de ulike regionene. For Oslo er elgbestanden kraftig redusert gjennom perioden, mens den for Akershus er svakt synkende. Det er noe forskjellig utvikling i de ulike regionene, men det fleste har hatt nedgang i bestanden i siste del av perioden. Samlet for fylkene har kjønnsforholdet vært bra, med mellom,5 og 2 kuer per okse, men de siste 3 årene har det vært en reduksjon av oksene og for siste år er begge fylkene over 2 ku per okse. Det er også her noe forskjell i de ulike regionene både gjennom perioden og mellom år. Akershus har høyere produksjon og vekter enn Oslo, men det er også store forskjeller på regionene. Sammenlignet med 99 har begge fylkene en klar nedgang i produksjon, men for siste år er det mindre endringer. Men man må merke seg at begge fylkene har reduksjon i produksjonstallene for siste 2 år. For slaktevektene er det noe variasjon, men i Akershus har snitt vekten vært relativt stabil, mens den har sunket noe i Oslo. Dette bildet gjelder også for utviklingen i ungdyrvektene. Med bestandsreduksjonen som er gjennomført i mange regioner på bakgrunn av beitetakseringene og utviklingen i kondisjonsparameterne er det viktig å ha fokus på produksjonsdyrene i bestandene. Det er i mange områder behov for å holde bestanden på dagens nivå eller en ytterligere senkning. Det er derfor viktig å ha fokus på å opprettholde en god andel store og eldre produksjonsdyr av begge kjønn som kan gi optimal produksjon. 4 Elgen og beitegrunnlaget Fokuset på elgbeite og beitenes produksjonsevne i forhold til elgbestanden er stor. Det er klart at den høye elgbestanden man hadde på 9 tallet og starten av 2 i mange områder har krevd mer beite enn det som er blitt produsert. Det er også i en del områder andre beitedyr som kan påvirke tilgangen på sommerbeite slik at bildet blir ytterligere komplisert. Fra 2

13 Elgen i Oslo og Akershus 24 Innledning forskjellige fagmiljøer både innenfor offentlig forvaltning og forskning konkluderes det med at næringsbegrensning som følge av for høy elgstamme er den viktigste årsaken til nedgangen i elgens kondisjon i mange områder i Sør-Norge den senere tid. Det blir ved flere rapporter beskrevet at klima og kjønnsforhold i elgbestanden er underordnet overbeiting når nedgangen i rekrutteringsrater (sett kalv per ku, sett kalv per kalvku) skal forklares. Det er svært positivt at elgregionene og kommunale viltansvarlige i Oslo og Akershus har et stort fokus på overvåkning av elgens beiteuttak og beitebruk i skogen. Hele eller deler av alle elgregionene hadde i løpet av 22 gjennomført elgbeitetaksering eller flere ganger. Øvre Romerike elgregion har gjennomført både en full elgbeitetaksering og 3 oppfølgingstakst, den siste i 23. Denne taksten viste at beitepresset igjen hadde økt etter den positive utviklingen man så i 28. Økningen i beitepresset skyldes i hovedsak en økning i beitet av furu. Beitetrykket er nå relativt likt i de ulike beiteområdene innenfor Regionen. I Østmarka gikk elgvaldene og de berørte kommuner sammen om å gjennomføre en beitetaksering i 25,en oppfølgingstakst i 29 og en ny oppfølgingstakst i 23. Også her så man en klar forbedring på beitene fra 25 til 29, et resultat av den endrete avskytingsstrategi som ble iverksatt i regionen. Taksten i 23 viste derimot på nytt et kraftig overbeite i Østmarka. Det er lite tilgjengelig beite i Østmarka (lite hogstklasse 2), slik at beiteressursen blir raskt overbeitet. I Aurskog-Høland gjennomført man et elgprosjekt i 26 i regi av Universitetet for Miljø og Biovitenskap, hvor elgbeitetaksering inngikk. I 29 ble det også gjennomført beitetaksering i Vorma Storsjøen Elgregion som dekker områdene nord for Glomma og øst for Vorma til Storsjøen i Odalen. Under beitetakseringen fant man et klart overbeite på ROS og furu og anbefalte en kraftig reduksjon i elgbestanden for å kunne opprettholde beitet over tid. Ny beitetaksering er gjennomført våren 24 og det blir spennende å se hvilken effekt forvaltningstiltakene har hatt på beitene. Romeriksletta øst og Nordmarka gjennomførte våren 22 elgbeitetakseringer på sine områder og det viste relativt stor variasjon på beitetrykket. Dette er de to siste regionene i Akershus og Oslo hvor det ikke tidligere er taksert elgbeite. Spesielt i Nordmarka har man i flere år anbefalt gjennomføring av en elgbeitetaksering for å få et bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgstammen i området. Takseringen viste et kraftig overbeite på ROS i Nordmarka, men også beite på gran. Flere av regionene er nå innen på en oppfølgningsrunde hvor man ønsker å gjenta takseringen med 5 8 års mellomrom for slik å følge utviklingen. Det vises for øvrig til sluttrapportene for de ulike beitetakseringene for mer detaljerte resultater. Selv om det nå er gjennomført mange elgbeitetakseringer, tror vi likevel det er viktig med fokus på dette feltet i årene framover, slik at man får et enda bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgbestandene i Oslo og Akershus. 3

14 Antall Elgen i Oslo og Akershus 24 ØRE Regionvis vurdering av elgbestanden 5 Øvre Romerike Elgregion 5.. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion (ØRE). Akershus kommunene som inngår er hele Hurdal, Nannestad og Gjerdrum, samt deler av Eidsvoll, Ullensaker og Nittedal. ØRE er et stort geografisk område. Det er langt fra Nittedal til nord i Hurdal. Vi har derfor sett på om det er forskjeller i utviklingen i de forskjellige deler av regionen og har plukket ut følgende tre delområder innen regionen:. Nordre del inkluderer Hurdal og vestre del av Eidsvoll samt østre del av Gran kommune i Oppland. 2. Midtre del inkluderer Nannestad kommune, vestre del av Ullensaker samt østre del av Lunner kommune i Oppland. 3. Søndre del inkluderer østre del av Nittedal, hele Gjerdrum, og Kløfta jaktfelt i Ullensaker grunneierlag Avskytningen Avskytningen sank kraftig i 24, med ca 5 elger, og man reduserte avskytningen med ytterligere 3 elger i 25. Det var en sammenhengende reduksjon i avskytningen fra 23 til 28, da man felte under 3 elg. For perioden var avskytningen relativt stabil rundt 3 elg årlig. For 23 og 24 har avskytningen sunket på nytt og siste år felte man ca 25 elg(figur 9). Avskytningen i delregionene er noe forskjellig, spesielt i perioden Med unntak av enkelt år er avskytningen i delregionene relativt stabil i perioden Det er noe ulik utvikling siste 2 år både mellom delregionene og ulike vald. 6 Skutte dyr antall i ØRE Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv Figur 9. Antall felt elg fordelt på alder og kjønn i Øvre Romerike Elgregion 2 24.

15 Andel felt av sett (%) Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene rem til 23 ble det felt en stadig større andel av sett elg i alle kategorier (figur 3). Gjennom perioden er endringen for felt av sett kalv som er størst ved at det frem til 26 ble felt ca 3% av observert kalv, mens det i siste del av perioden har vært rett over 2% av observert kalv. Endringene i jakttrykket på kalv skyldes trolig endringer i avskytningsstrategi i mange av valdene. Jaktuttaket varierer noe mellom delregionene. Utviklingen i nord følger i all hovedsak utviklingen i hele ØRE. Sett i forhold til antall observasjoner, er nå uttaket av kalv størst i nord. I sør er det en del variasjon mellom år. I midtre delregion har det vært en sterk reduksjon i uttaket av kalv fra 24 til 29, og siden har det ligget på ca 5 %. Felt av sett 5 4 % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv 3 2 Figur : Andel felt av sett elg, fordelt på okse, ku og kalv i Øvre Romerike Elgregion Samlet for ØRE har andelen voksne dyr i uttaket variert mellom 4 48%(figur ), størst uttak av voksne dyr hadde man i perioden Endringene i uttaket skyldes i stor grad endringene i avskytningsstrategi som ble gjennomført i 29. For 23 og 24 har andelen kalv og ungdyr i uttaket igjen økt og i 24 ble det felt i underkant av 4% eldre ku og okse. Mellom delregionene og enkelte vald er det store forskjeller i jaktuttaket. I nord feller man en høy andel kalv, med i overkant av 4%. I midtre delregion feller man ca 2% kalv. I sør har det vært felt under 2% kalv i perioden 28-22, mens man for 23 og 24 felte nesten 3% kalv. Det er store lokale forskjeller i uttaket også innenfor delregionene og mellom ulike vald. 5

16 Andel Andel (%) Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene Skutte dyr prosent % 8% 6% 4% 2% Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv % Figur : Prosentvis uttak av felte dyr i ØRE, fordelt på alder og kjønn i perioden Andelen hanndyr i uttaket har vært stabilt rett overkant av 5 % frem til 26, men har for perioden vært noe høyere og med noe mer variasjon(figur 2). Innen delregionene varierer hanndyrandelen en del mellom årene. Sør og midtre delregion har hatt en økning av hanndyr i uttaket perioden sett under ett. Nord har hatt variasjon i uttaket gjennom perioden, med til dels store årlige variasjoner. Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% Figur 2: Hanndyrandelen i avskytningen i ØRE Hanndyrandelen består av både voksne, åringer og kalv Bestandsutvikling I perioden 2-24 ble sett elg pr dagsverk halvert fra nesten,8 til i underkant av,4 (figur 3). Utviklingen samlet for Regionen har vært relativt stabil siden 28 i overkant av,4 sette elg per dag. 6

17 Ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene For sett elg per jegerdag er utviklingen litt forskjellig innenfor regionen og det er enkelte variasjoner som kan skyldes tilfeldigheter. I nord var det en økning fra bunnen i 24 til 28, før en ny nedgang i perioden hvor det blir observert ca,44 elg per jegerdag. I midtre delområde har man hatt en stabil utvikling med enkelte mindre svingninger, og siden 24 i underkant av,4 sett elg per jegerdagsverk. For søndre delregion har det også vært en del svingninger, men for de siste 3 årene har antallet observasjoner økt til,4 elg per jegerdøgn. Det er noe forskjell mellom delregionene og det er også her ganske store forskjeller mellom enkeltvald eller områder innenfor delregionene. Sett elg per jegerdagsverk,8,6,4,2 Figur 3: Sett elg per jegerdagsverk i ØRE i perioden Kjønnsfordelingen i bestanden, som er beskrevet med antall ku pr. okse, har vært bra for ØRE(figur 4). Det har vært en del forskjeller og variasjon mellom delregionene, men har i all hovedsak vært mellom,5 og 2 ku pr. okse. Med unntak av midtre delregion i perioden 28 22, da man hadde under,5 ku pr. okse.. 3 Sett ku per okse 2,5 2,5 Figur 4: Sett ku per okse i ØRE og for delregionene i perioden

18 Sett kalv pr kalvku Sett kalv pr ku Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene Reproduksjon Sett kalv per ku(figur 5) har vært stabilt perioden sett under et for regionen samlet sett. Kalveraten ligger rett over,6. Men for de siste 2 årene har det vært en svak nedgang til i underkant av,6 i 24. Samlet kan man si at utviklingen har vært negativ siden 28. Sett kalv per ku,8,6,4,2 Figur 5: Sett kalv per ku i ØRE Tvillingratene i bestanden er veldig lav, med ca 5% (figur 6). Selv om utviklingen har vært svakt forbedret sett perioden under ett, er det ingen store endringer.,5 Sett kalv per kalvku,4,3,2, Figur 6: Sett kalv per kalvku/tvillingraten i ØRE for perioden 2 24 I nordre delregion har man hatt en svakt økende produksjon frem til 2 og siden hatt en nedgang til ca,5 kalv per ku i 24. I midtre delregion har man hatt en økning i antall kalv per ku gjennom perioden sett under ett og det observeres ca,6 kalv per ku. Tvillingraten har vært lik de siste årene i midt og sør og man har hatt en nedgang siste 2 år. For sørområdet er det en del variasjoner mellom enkelt år, men totalt har man høyest produksjon her. Man kan se igjen en del av de samme svingningene mellom delområdene, men produksjonen øker fra nord til sør. 8

19 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene Slaktevekt For kalv har slaktevektene variert noe gjennom siste år (figur 7). Fra en topp i 28 sank vektene til 55 kg for perioden 2 23 før det kom en gledelig økning til 58 kg i 24. Kalvevektene er synkende for perioden og spesielt for perioden 28 23, derfor er det positiv med en økning fro 24. Kalvevekten i sør har vært klart høyere enn i de to andre delregionene og det virker til at vekten synker jo lenger nord man kommer da midtre delregion har noe høyere vekter en nordre delregion. Begge disse delregionene har hatt lik utvikling som ØRE samlet. Både sør og midtre delregion har en økning i vekten for kalv siste år, mens nord har en nedgang. Slaktevekt kalv Figur 7: Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv i ØRE i perioden Ungdyrvektene har også variert noe gjennom perioden. Gjennomsnittsvekten på årsokse økte klart fra 2 til 22 og 23, men sank for 24. Vekten for kvige har vært stabil de siste 4 årene i overkant av 2 kg(figur 8). Ungdyrene har en noe forskjellig utvikling i delregionene og det er en del variasjoner. Man har i store trekk det samme bildet som for kalv, at vektene synker jo lenger nord man kommer. Slaktevekt åring H Figur 8: Gjennomsnittlige slaktevekter for åringer av hann- og hodyr i ØRE

20 Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene 5..4 Oppsummering og diskusjon Det er ingen av kondisjonsparameterne for elgbestanden som viser forbedring siden 28, selv om det er en svak positiv utvikling perioden sett under ett. Beitetaksten i 23 viste at situasjonene til beitene har hatt en negativ utvikling siden 28. Bakgrunnen for denne utviklingen både i bestanden, men også for beitene, er trolig sammensatt av mange ulike påvirkninger. Det virker uansett som at man må senke bestanden ytterligere for at man skal kunne få en økt kondisjon i elgbestanden, og slik at beitene igjen kan ta seg opp. For ØRE samlet har man sett en svak nedgang i bestanden siste del av perioden, men det er store lokale forskjeller, og enkelte vald har hatt en økning. Den samlede utviklingen i sett elg per jegerdag tyder på at uttaket på ca 3 dyr pluss irregulæravgang er noe høyere enn produksjonen. I sluttrapporten fra beitetakseringen i 23 var anbefalingen at skal man klare en bedring i bestandskondisjon må man bedre beitetilstanden og tilgangen på beite. Skal man oppnå målsettingen om et bærekraftig beiteuttak på under 35% må beiteuttaket senkes betydelig. Når rapporten for elgmerkeprosjektet på Romerike med tilhørende delprosjekter også ferdigstilles i løpet av sommeren 25 vil dette også kunne øke kunnskapsgrunnlaget for elgforvaltningen i Regionen. Dagens produksjon og bestandskondisjon er lav. Det vil være viktig å opprettholde en god stamme med eldre produksjonsdyr av begge kjønn. Med dagens produksjon og kondisjon i stammen, mener vi det er riktig å ha fokus på høyt uttak av unge dyr for å opprettholde en god alderssammensetting. Som nevnt er det store lokale forskjeller både mellom delregionene, kommunene og enkelte vald og det vil være naturlig at det blir noe variasjon i uttak i forhold til lokale variasjoner. På bakgrunn av store lokale variasjoner og et jevnt for hardt beitepress anbefales det at bestanden reduseres. Det anbefales at avskytningen økes der man ser flest elg per jegerdag i dag, mens områdene hvor man ser færrest elg per jegerdag kan avvente noe. Det vil være viktig å bevare en god stamme eldre produksjonsdyr for slik å kunne opprettholde og bedre alderssammensettingen slik at bestandskondisjonen bedres over tid. 2

21 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene 6 Region Romerikssletta øst mellom E6 og Glomma 6.. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Hedmark i nordøst, E6 og Mjøsa i vest, og Glomma i sørøst. Det omfatter deler av Eidsvoll og Ullensaker øst for E6, og deler av Nes, Sørum og Fet nordvest for Glomma, samt hele Skedsmo. For å se på forskjeller innen denne regionen har vi delt området i to:. Delregion øst: nord for Glomma og øst for Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll og Nes. 2. Delregion vest: Romeriksletta øst Elgregion, området mellom E6 og Glomma/Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll, Ullensaker, Sørum og Fet, samt hele Skedsmo Avskytingen Avskytningen i regionen har vært mellom 3 og 35 elg for perioden (figur 9). For perioden 29 2 felte man opp mot 35 elg årlig, mens man for siste 2 år i perioden har hatt en nedgang til 295 dyr i 24. Dette er det laveste antallet som er felt gjennom perioden. Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv 5 Figur 9: Antall skutte dyr i Region Romeriksletta Øst 2 24, fordelt på kjønn og alder. Økningen i avskytning frem til 2 skyldes i hovedsak en økning i østre delregion hvor avskytningen økte frem til og med 2, mens den for 2-24 har sunket. I vestre delregion har avskytningen sunket fra 29 2, før avskytningen i 22 var periodens høyeste med 89 felte elg. For 23 og 24 er avskytningen på ca 75 dyr. Andelen felt av sett kalv og felt av sett ku har vært stabil gjennom perioden på ca 5 % for kalv og % for ku(figur 2). Andelen skutt av sett okse har variert i noen intervaller med flere topper, men i hovedsak vært i overkant av 3%. Det er noen endringer, men disse er små og det er ingen klar sammenheng mellom felt av sett og utviklingen i bestanden samlet sett. I delregionen har man mye av den samme utviklingen, men man feller en høyere andel av det man ser i vest. I begge delregionene virker det til at det er god sammenheng mellom ønsket utvikling i valdene i delregionene og vist utvikling. 2

22 Andel Andel (%) Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene Felt av sett Prosent okse felt av sette okser Prosent ku felt av sette kyr Prosent kalv felt av sette kalver Figur 2: Andelen felt av sett elg i region Romeriksletta Øst 2 24, fordelt på kalv, ku og okse. Andelen hanndyr i avskytningen har i siste halvdel av perioden vært stabil på ca 55%, dette er noe høyere enn første del av perioden (figur 2). Det er noe forskjell på delregionene der øst har en lavere andel hanndyr i uttaket sammenlignet med vest. 8% 7% 6% Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 5% 4% 3% 2% Figur 2: Andelen hanndyr i avskytingen 2 23, beregnet fra alle felte dyr. Totalt er andelen kalv og ungdyr i avskytningen ca 6 % gjennom perioden, med unntak av enkelt år (figur 22). Det er noe forskjell på delregionene hvor man tidligere i perioden felte noe større andel eldre dyr i øst, mens det for de siste 3 årene er felt ca 4% eldre dyr i begge delregionene. Uttaket av kalv er relativt stabilt perioden sett under ett, med en andel på rundt 3 %. Uttaket av ku har vært stabilt under 2 % for hele perioden, mens uttaket av eldre okse 22

23 Andel Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene har variert noe. I delregionene har man gjennom hele perioden hatt et høyere uttak av kalv i øst (3 %) sammenlignet med vest (2 %). Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv % Figur 22: Andelen felte eldre ku, eldre okse, ku,5 år, okse,5 år og kalv i region Romeriksletta Øst Totalt sett er ungdyr/kalv avskytning i denne regionen lik de øvrige regionene i Oslo og Akershus, men andelen kalv som blir skutt er lav i forhold til resten av fylket totalt sett, og da spesielt for vestre delregion. Det er noe variasjon i kjønnsfordelingen i uttaket av ungdyr mellom år, med en viss overvekt av ung okse Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Sett elg per jegerdagsverk har hatt en stabil utvikling i perioden etter en nedgang i observasjonene fra 2 til 24 (figur 23). Fra 29 til 24 har det vært en nedgang i antall observasjoner. I 24 har det vært en liten økning i antallet observasjoner fra 23, da man så,4 elg per jegerdag, noe som var det klart laveste for perioden. Dette viser en tydelig bestandsreduksjon, noe som er i henhold til målsettingene for valdene. Begge delregionene har hatt relativt lik utvikling i siste del av perioden og man ser fortsatt mer elg i vest enn i øst, noe man har gjort gjennom hele perioden. 23

24 Sett elg pr. jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene Sett elg per jegerdagsverk,8,6,4,2 Figur 23: Sett elg per jegerdagsverk i region Romeriksletta Øst Andelen okse i regionen, sett som ku per okse, har samlet vært ganske stabil, men med en del variasjon mellom enkelt år(figur 24). For siste del av perioden hadde man en klar økning i okseandelen i 2 før den har sunket til 2 ku per okse for siste 2 år. Som beskrevet i tidligere i rapporten er det viktig med tilstrekkelig andel okser i bestanden og en god andel store okser. Utviklingen i andelen okse har vært noe forskjellig i de to delregionene. I vest har man hatt ca 2 ku per okse gjennom siste år med unntak av enkelte år. Øst har samlet sett hatt en nedgang i andelen okse frem til og med 27. For siste halvdel av perioden har man hatt ca 2 ku per okse også i øst, men en økning siste år. 24

25 Sett ku pr. okse Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene Sett ku pr. okse 4 3,5 3 2,5 2,5 Figur 24: Andelen okse i bestanden, sett som ku per, okse observert for region Romeriksletta Øst, for Årsaken til situasjonen i tidligere år kan skyldes at det tidligere har vært flere år med et litt for høyt uttak av hanndyr, sammenlignet med tilførselen i form av fødte oksekalver. Det ble i rapporten for 2 påpekt at det ville være viktig å snu trenden med synkende okseandel i regionen, noe man har lyktes med. Nå er utfordringen å stabilisere forholdet på et jevnt nivå i underkant av 2 og at man har tilstrekkelig andel store okser. Reproduksjon Kalveproduksjonen har med unntak av enkelte år vært relativt stabil for regionen samlet, men det er en svak nedgang perioden sett under ett spesielt i andelen tvillingkalv. Siden 26 har man sett ca,75 kalv per ku for regionen samlet. Etter en økning i antall kalv per ku i 22 fikk man en nedgang i 23 og 24. Det er ingen klar grunn til denne nedgangen i materialet, men den kan komme som resultat av nedgangen i bestanden og en kraftig avskytning spesielt i øst. Det er noe forskjell på delregionene hvor man gjennomgående har en noe høyere produksjon i vest enn i øst. Begge delregionene har nedgang i kalveproduksjonene siste 2 år. 25

26 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene Sett kalv pr. ku,8,6,4,2 Figur 25: Sett kalv per ku i region Romeriksletta Øst Tvillingraten har større variasjon enn andelen kalv per ku, noe som skyldes mindre datagrunnlag og naturlig større påvirkning pga klima osv. I starten av perioden hadde ca 32 % av kalveførende ku tvilling. Det var en tydelig nedgang frem til 24 (til 5 %) før tvillingraten holdt seg mellom 2-3% for perioden For siste 2 år har man hatt en klar nedgang som for andelen kalv per ku til under 2% tvillingrate i 24. Det vil trolig være et potensial for regionen å holde seg på et 22 nivå over tid. Delregionene har en noe forskjellig utvikling, hvor man i vest har hatt en tvillingrate i overkant av,3, har tvillingraten i øst vært i underkant av,2. Begge delregionene har nedgang i produksjonen siste 2 år. Sett kalv pr. kalvku,5,4,3,2, Figur 26: Sett kalv per kalvku, tvillingraten, i Romeriksletta Øst

27 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene Slaktevekt Slaktevektene på kalv hadde en økning fra 29 til 22 for både åring og kalv, mens i 23 fikk man en kraftig nedgang (figur 27). I 24 er slaktevekten for kalv 7 kg, noe som er omtrent snittet for perioden. Begge delregionene hadde en kraftig nedgang i slaktevektene for kalv i 23. Delregion øst har hatt en klar økning i 24 noe som har ført til økningen i regionen samlet. Generelt er det for vektene som for produksjonene, at vestre delregion har noe høyere vekter en østre delregion, og det har skilt ca 5 kg. Begge delregionene har gjennom perioden hatt relativt stabile slaktevekter for kalv med enkelte variasjoner. 8 Slaktevekt kalv Figur 27: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv (begge kjønn) i region Romeriksletta Øst Også slaktevekten for ungdyra har sunket de siste 2 årene og for begge grupper er vektene nå de laveste som er registrert gjennom perioden(figur 28). Årsoksene har også hatt noe mindre variasjon mellom år enn kvigene. 27

28 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene Slaktevekt åring Hann,5 år Hunn,5 år Figur 28: Gjennomsnittlige slaktevekter for årsokser (hann,5 år) og kviger (hunn,5 år) i region Romeriksletta Øst Vekten for åring følger hverandre relativt jevnt gjennom perioden sett under ett, og gjennomsnittlig er kvigene 5 kg lettere enn årsoksene. Forskjellen mellom kjønn er nå mindre i vest enn i øst, men åringene har en noe høyere vekt i vest. I vest har man hatt en positiv utvikling i åringvektene frem til 22.. For 23 sank vektene betydelig og det er kun årsokse som har økt noe i vekt for 24, mens kvigene har fortsatt nedgangen. I øst var vekten for årsokse stabil i overkant av 4 kg for 2-23, men har fått en strek nedgang for 24 med over kg reduksjon. Slaktevekten for kvige var stabil fra 2 til 22, men har hatt nedgang siste 2 år til 22 kg i Oppsummering og diskusjon Avskytingen er redusert i 23 og 24 sammenlignet med 22, og er på nivå med 24 og 25. I begge delregionene anbefalte man et uttak på 23 nivå, på henholdsvis 75 dyr i vest og 3 dyr i øst. Begge delregionene har felt noe mindre enn denne anbefalingen for 24. Likevel ser det ut til at dette er noe over tilveksten i bestanden for begge delregionene. For deler av vestre delregion ble det gjennomført en beitetaksering våren 22 gjennom Romerikssletta øst elgregion. Her ble det anbefalt at elgbestanden ikke økes fra dagens nivå de kommende årene. Man har i dag en elgbestand i god kondisjon og overvåkningstaksten viser at beitene er bra. Men man ser at beskrivelsen av tidligere års beiter viser at beitet var hardere tidligere. Det er lite som tyder på at beitesituasjonen vil endres ut fra dagens forvaltning, men det er viktig å følge utviklingen videre. Både i forhold til elgbestanden, men også i forhold til utbyggingspresset og videre utbygging av infrastruktur som vil føre til nye barrierer og et mer splittet landskap med mindre sammenhengende arealer. På bakgrunn av dette anbefalte man i rapporten at man gjennomfører en ny elgbeitetaksering om ca 5 år for å følge utviklingen. 28

29 Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene Det vil være viktig i dette området at man i tillegg til skogbeitene også forvalter bestanden i forhold til innmarksbeite og trafikale utfordringer. Noe det virker det til at man har hatt god kontroll med frem til nå. I øst ble det gjennomført elgbeitetaksering våren 24 som viste en veldig positiv reduksjon i beitepresset og at man ingen av treslagsgruppene ble overbeitet. Det er noe variasjon lokalt, men alle områdene har hatt en veldig positiv utvikling. Dette viser at de tiltakene man har gjort har gitt ønskede resultater. Det anbefales at bestanden holdes på 23 nivå og ikke økes for kommende periode for at man slik skal kunne bygge opp beitene fremover. Det anbefales ny beitetakst om 5 år. Utviklingen i sett elg viser nedgang i begge delregionene. I vest økte avskytningen frem til 29 og det kan tyde på at dette har forårsaket den nedgangen man da så. Tallene for andelen skutte av sette dyr øker også noe for den perioden. Utviklingen tyder på en ønsket og positiv effekt av den økte kvoten og at man har lyktes med å senke bestanden. Det er ingen store endringer i kondisjonsparametrene, reproduksjon og slaktevekt gjennom perioden. Men det er viktig å merke seg at alle parametrene er negative for siste 2 år. Dette har man også sett i de flere andre regioner i fylket. Hva som er årsaken til dette er usikkert, men det kan være variasjon mellom år, klima eller en reaksjon på alders sammensettingen pga reduksjonen i bestandene. Uansett vil det være viktig å være på vakt i forhold til utviklingen. For å opprettholde et godt kjønnsforhold i bestanden er det viktig å opprettholde en god bestand med eldre produksjonsdyr av begge kjønn sammen med riktig kjønnssammensetting. Ved et bra ku;okse forhold vil de største oksene pare de fleste kuene, færre årsokser tillates å pare kuene, kuene blir paret ved første brunst og nedkommer dermed til normal tid neste vår, kalvene får dermed en normal beitesesong og oppnår ønsket vekt til første høst. Det vil være viktig å opprettholde et ku;okse forhold mellom,5-2, og det vil være viktig for begge delregionene å stabilisere forholdet på 22 nivå. Det vil være viktig å fortsatt ha fokus på et jevnt kjønnsuttak i avskytningen og da spesielt på ungdyrene. Vi anbefaler at uttaket holdes på 24 nivå for begge delregionene. Slik vil man kunne bygge opp et bedret beite. Hele regionen opprettholder fokuset på et jevnt kjønnsuttak spesielt på ungdyrene. 29

30 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 24 - Regionene 7 Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren 7.. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Glommavassdraget i vest, Hedmark i øst og Østfold i sør. Det omfatter hele Aurskog-Høland kommune, og deler av Fet, Sørum og Nes øst og sør for Glomma/Øyeren. Region Sørøst er et av områdene i Akershus hvor elgbestanden er påvirket av predasjon fra ulv. Regionen er sammenhengende og godt arrondert. Vi har derfor i hovedsak vurdert området samlet, men har også undersøkt om det er forskjeller mellom det indre området (Aurskog Høland) og de ytre delene nærmest Glomma og Øyeren (Fet, Sørum og Nes) Avskytingen Avskytingen hadde en jevn økning gjennom hele perioden fra 2 til 2, med størst økning fra (figur 29). I 2 sank avskytningen til 549 dyr, noe som var en nedgang på 72 dyr og 3 %. Videre har avskytningen sunket de siste årene. I 24 sank avskytningen til 458 dyr, noe som er periodens laveste. Utviklingen i avskytning har vært relativt lik i de to delregionene, men i 23 og 24 sank avskytningen betraktelig i indre delregion mens ytre del hadde lik avskytning de siste årene. Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv Figur 29: Antall skutte dyr i region Sørøst i 2 24, fordelt på alder og kjønn. 3