Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus tom. jakta 2017

Transkript

1 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus tom. jakta 2017 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune. Alle data for sett og skutt elg i alle Norges fylker og kommuner er nå tilgjengelig i det nettbaserte nasjonale hjorteviltregisteret ( Her kan alle hente ut informasjon om sett og skutt elg på jaktfelt-, vald-, kommune- eller fylkesnivå. For de som ønsker det kan man sette sammen sine egne oppsett på bakgrunn av jaktlag. Muligheten til å redigere dataene i registeret er begrenset, men kommunene har anledning til å redigere data for vald og jaktfelt i sin kommune. Ledere for vald og jaktfelt har ingen tilgang til å redigere data i basen, men dersom man finner feil håper vi dere tar kontakt med egen kommune eller Utmarksavdelingen. For at dataene i hjorteviltregisteret skal ha best mulig kvalitet er det helt nødvendig at alle gjør en god jobb med kvalitetssikring av informasjonen. De kommunale viltansvarlige har her en nøkkelposisjon. Kommunens oppgave er å kritisk gjennomgå skjemaene som sendes inn fra valdene. For at innsamlingen av observasjoner og informasjonsflyten stadig skal forbedres er det viktig at det gis tilbakemeldinger om feil og mangler ved utfylling av skjemaene. Vi som legger inn data i hjorteviltregisteret gir tilbakemelding til kommunene, og kommunene gir tilbakemelding til valdene. Føringen av skjemaene i Oslo og Akershus er stort sett gode, men det er fortsatt et forbedringspotensial. Som for tidligere år er hoveddelen av arbeidet lagt i å se på elgstatistikken i de 6 elgregionene som Oslo og Akershus er delt inn i. Innledningsvis har vi sett noe på fylket som helhet og forskjellene mellom Oslo og Akershus. Våre vurderinger av bestandsutviklingen i de forskjellige regioner er basert på gjennomsnittstall for relativt store og heterogene områder. Det vil derfor være lokale variasjoner som gjør at våre anbefalinger ikke stemmer like godt for alle. De siste årene har vi forsøkt å gi noe mer utfyllende informasjon om de ulike delområdene innenfor de ulike regionene, for slik å kunne gi et mer helhetlig bilde og bedre verktøy for kommunene. Rapporten er likevel ingen fasit, men en analyse av utviklingen i elgstammen innen regionene. Sammenstilt med lokal informasjon håper vi rapporten kan bli et godt hjelpemiddel for elgforvaltningen i de to fylkene. Til slutt vil vi rette en takk til alle som har bidratt til jaktlagene som år etter år slutter opp om registreringsarbeidet og til de kommunale viltansvarlige som gjør en god jobb med innsamling og videresending av data på sett og skutt elg. Ørje, mars 2018 Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Samlet data for Oslo og Akershus... 6 Avskyting i Akershus og Oslo... 6 Sett elg per dagsverk... 8 Kjønnsforhold... 9 Kalveproduksjon og slaktevekt Sammendrag og oppsummering Elgen og beitegrunnlaget Jakttid på elg Hjorten i Akershus og Oslo Felte hjort Sett hjort under elgjakt Kjønnsfordeling Avskyting Regionvis vurdering av elgbestanden Øvre Romerike Elgregion ØRE Områdebeskrivelse Avskytningen Bestandsutvikling Oppsummering og diskusjon Romeriksletta Øst/Region Nordøst mellom E6 og Glomma Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Region Østmarka Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandstetthet og sammensetning Oppsummering og diskusjon Region Follo Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandstetthet og sammensetning Oppsummering og diskusjon Follo Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Tabeller for regionene Vedlegg Figurer med regionssammenligninger

4 Innledning Sett elg og slaktevekter. Dataene som samles inn via sett elg benyttes som verktøy for å se utviklingen i elgbestanden, både i forhold til størrelse, sammensetting, produksjon og kondisjon. Som all statistikk er både sett elg og slaktevektdata avhengig av tilstrekkelig datagrunnlag for at de ikke skal påvirkes i for stor grad av tilfeldigheter. De innsamlede dataene er påvirket av jaktmetode, føring av skjema og andre tilfeldigheter, noe som naturligvis kan gi noe varierende resultater fra år til år. Det er derfor viktig ikke å henge seg opp i enkelthendelse, men se på trender over tid når vi analysere dataene fra sett elg skjemaene. Ved hjelp av sett elg regner man ut en rekke parameter for å beskrive utviklingen i bestanden. Sett elg per. jegerdagsverk: Gir uttrykk for den relative endringen i bestanden, men sier ikke noe om faktisk antall elg Sett ku per okse: Beskriver forholdet mellom observerte kuer og observerte okser og beskriver slik kjønnsforholdet i bestanden Produktiviteten beskrives av sett kalv per ku, tvillingraten og ev. sett kalv i forhold til total bestanden. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen blant kuene i bestanden o Kalv per ku viser hvordan produksjonen i bestanden utvikler seg o Kalv per kalvku, viser andelen tvillingkalv Avskytningen og felt elg beskriver antall felte dyr totalt og fordelt på alder og kjønn. Felt av sett elg: Beskriver jakttrykket i bestanden fordelt på kategoriene okse, ku, kalv Slaktevektene: En indikator på kondisjonsutviklingen i bestanden. Viktig å se utviklingen over flere år. Det kan være vanskelig å sammenligne områder pga forskjellige naturgitte forhold. 4

5 Inndeling i regioner For å undersøke hvordan elgstammen utvikler seg i forskjellige deler av fylkene er området delt inn i følgende 5 regioner: 1. Øvre Romerike elgregion: Nittedal øst for Rv 4, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker øst for E6, Hurdal, Eidsvoll øst for E6, samt østre del av Gran og Lunner i Oppland. 2. Region Romerikssletta øst: Eidsvoll øst for E6, Nes vest for Glomma, Ullensaker øst for E6, Sørum vest for Glomma, Fet vest for Glomma og Skedsmo. 3. Region Sørøst: Nes øst for Glomma, Sørum øst for Glomma, Fet øst for Glomma og Aurskog- Høland. 4. Region Østmarka: Deler av Ski, søndre del av Oslo, hele Lørenskog, Rælingen og Enebakk. 5. Region Follo: Deler av Ski, hele Nesodden, Frogn, Ås, Oppegård og Vestby. 6. Region Vest: Nordre del av Oslo, Nittedal vest for Rv 4, Asker og Bærum. Siden 2009 er det innarbeidet samlefigurer for Oslo og Akershus, mens figurene for sammenligning mellom de ulike regionene er lagt ved som vedlegg. Forskjeller mellom de ulike regionene er likevel kommentert. 5

6 Samlet data for Oslo og Akershus Avskyting i Akershus og Oslo På midten av 1990-tallet opplevde man elgstammen i Oslo og Akershus som for høy, og avskytingen steg jevnt fra 1996 og frem til 2003 (Figur 1). I 2004 sank avskytningen med over 250 dyr eller 13 %. Dette var første gangen den totale avskytingen sank siden Denne nedgangen fortsatte også i Siden økte avskytningen sakte, men sikkert frem til For perioden var avskytningen stabil på ca 1740 elger, i 2011 og 2012 sank avskytningen til ca dyr. De siste årene har avskytningen igjen sunket og var i 2016 på Dette er det laveste antall registeret elg i perioden I 2017 holt avskytingen seg på samme nivå 1147 felte elg Antall felte elg Figur 1. Uttak av elg samlet for hele Oslo og Akershus i perioden Den prosentvise fordelingen i avskytningen (Figur 2a og b) har endret seg gjennom perioden, noe som er naturlig ved de endrede avskytningsstrategiene. I starten av 1990 tallet ble det skutt en høy andel eldre okse. Denne andelen ble gradvis senket og har siden 1996 holdt seg relativt stabilt, rett i overkant av 20 %. De siste syv årene har okseandelen vært på %. Voksen ku holdt seg relativt stabilt mellom 15 og 20 % gjennom hele perioden, men det er noen årsvariasjoner og kortere perioder hvor man ser noen forskjeller. Dette skyldes i hovedsak endringer i enkeltregioner. Dette har gitt utslag de siste tre årene ved at man har hatt lav avskytning av eldre ku på under 18%. Ungdyrandelen har i grove trekk vært mellom 25 og 30 % av uttaket, men det har som for eldre dyr vært noen mindre svingninger. For 2015 ligger ungdyruttaket på ganske nøyaktig 30%, noe som gjenspeiler perioden under ett. 6

7 Andelen kalv i uttaket har hatt den samme nedgangen som andelen ungdyr har økt. Andelen kalv i uttaket økte fra ca 25 % på begynnelsen av 1990-tallet til ca 35 % i perioden Fra 2006 til 2010 sank uttaket av kalv til historisk lave 24 %, før det begynte å stige frem til 2016, og i 2017 holt nivået seg høyt på 38 % kalv. Frem til og med 1994 var avskytningen av kalv og ungdyr samlet på mellom %, fra utgjorde kalv/ungdyr % av felte dyr. I 2007 var andelen kalv/ungdyr i avskytningen synkende og stabilisert seg på % frem til For de siste 5 årene har andelen kalv/ungdyr i uttaket økt til over 60% av totalt uttak, noe som er i tråd med anbefalingene som er gitt. I 2016 og 2017 er rett under 70 % av uttaket kalv/ungdyr. Kun 13 % av felte elg var voksen ku i 2016 og 2017, og rett under 20 % var voksen okse. Dette er helt i tråd med anbefalinger gjort i denne rapporten og av de enkelte elgregionene. Andel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Figur 2a. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden

8 45 40 Kalv Eldre okse Ungdyr Eldre ku Fordeling i % Figur 2b. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden Sett elg per dagsverk Forskjellen i antallet sett elg per jegerdagsverk (figur 3) mellom de to fylkene var store gjennom starten perioden, frem til Siden 2009 har forskjellene vært betydelige mindre, selv om Oslo ligger litt over Akershus. Mens Oslo på det meste har sett over 1,6 elg pr jegerdagsverk, har Akershus vært stabile mellom 0,4 og 0,6. Av tallene for Oslo ser man helt klart at bestanden er redusert kraftig fram til 2003 og man har også hatt nedgang i bestanden frem til 2013 og Det er minimal endring for siste år. Fra 2003 til 2015 har sett elg per dagsverk variert fra 0,58 til i overkant av 0,8 sett elg pr jegerdagsverk. I perioden ble det observert ca 0,6 elg per jegerdagsverk (utenom en topp i 2016), noe som er det laveste for hele perioden. Tallene for Akershus har vært relativt stabile. Etter en svak økning fra var det en nedgang til under 0,5 i 2010, som holdt seg stabilt i 2011 og I 2013 sank observasjonene ytterligere til periodens laveste med 0,4 sett elg per jegerdagsverk, og observasjonene har ligget der siden. Forskjellen i antall observasjoner mellom fylkene skyldes trolig i all hovedsak store forskjeller i jaktform, ved at hovedtyngden av jakten i Oslo foregår med små lag/enkeltpersoner og hund mens det i Akershus i hovedsak jaktes i større lag. Tallene gir likevel et riktig bilde av utviklingen som har vært i det enkelte fylke. 8

9 Antall sett elg per jegerdagsverk er for 2017 mellom 0,27 og 0,44 for alle regionene, med unntak av Follo og Østmarka, med henholdsvis 0,6 og 0,27 sett elg pr. jegerdagsverk. Fram til 2009 hadde man en lengre periode, 5-6 år, med tilnærmet stabil bestandsutviklingen i alle regioner. I 2010 fikk man en klar nedgang i de fleste regionene, men med en stabil utvikling frem til Etter 2012 har både ØRE og Østmarka gått ned, mens de andre er mer stabile men variere noe mellom årene. 1,8 Sett elg per jegerdagsverk 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 Oslo Akershus 0,2 0 Figur 3. Fylkesvis utvikling av antall sett elg pr dagsverk i Oslo og Akershus Kjønnsforhold Kjønnsforholdet mellom ku og okse i bestanden har variert noe gjennom hele perioden for begge fylkene. Oslo har for hele perioden frem til 2015 hatt høyere andel okse enn Akershus, med unntak av 2014, da fylkene hadde lik andel ku per okse. Etter noen år med redusert okseandel i Oslo har igjen andelen ku per okse falt ned til rett under 1,5 i Akershus har ligget opp og ned rundt 2 ku per okse siste 5 år. (figur 4). Begge fylkene har et godt kjønnsforhold, men det er viktig og følge med utviklingen fremover. Det har vært noe forskjell på fylkene, men man kan i hovedsak se de samme svingningene i kurvene for de ulike årene. Det har vært noe ulik utvikling i ku;okse forholdet i de ulike regionene. I 2001 hadde alle regionene under 2 kuer per okse. Siden da har regionene hatt forskjellig utvikling. Samtlige regioner har en økning i okseandelen de siste året. Perioden sett under ett er det region vest som har hatt størst andel okser. Frem til og med 2010 hadde Romerikssletta øst lavest okseandel, men de siste 3 årene er det Østmarka som har lavest okseandel med hele 3 ku per okse. Utviklingen i kjønnsforholdet viser et generelt bra nivå, hvor regionene i store trekk har 9

10 en god kjønnsfordeling gjennom størstedelen av perioden, men det vil for flere av regionene være viktig å ha fokus på forholdet fremover. 3 2,5 Oslo Akershus Sett ku pr. okse 2 1,5 1 Figur 4. Fylkesvis utvikling av antall sett ku pr okse i Oslo og Akershus Kalveproduksjon og slaktevekt Gjennomgående har Akershus hatt en høyere kalveproduksjon enn Oslo. Mens det i Akershus har vært en produksjon på mellom 0,6 og 0,8 kalv pr. ku, har produksjonen i Oslo i hovedsak vært mellom 0,4 og 0,6 kalv pr ku (figur 5). Selv om Akershus hele perioden har hatt klart bedre produksjon enn Oslo, ser man igjen mange av de samme svingningene i kurvene mellom år. Begge fylkene hadde en klar nedgang i produksjonen i 2006, noe som trolig skyltes den harde vinteren 05/06. Begge fylkene hadde også en nedgang i 2011, noe som kan skyldes mye av samme grunnen, med en veldig hard og kald vinter. Oslo har hatt en gledelig økning i produksjonen siden bunnåret i 2014, og hadde i ,54 kalv per ku. Akershus har hatt varierende produksjon de siste årene, og etter en ganske kraftig økning i 2016 er igjen produksjonen 0,63 kalv per ku i 2017 som er blant periodens laveste. 10

11 1 Oslo Akershus 0,8 Sett kalv pr. ku 0,6 0,4 0,2 0 Figur 5. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr ku i Oslo og Akershus Tvillingraten er klart lavere i Oslo enn i Akershus og har vært det gjennom hele perioden (figur 6). Begge fylker har hatt nedgang i tvillingraten perioden sett under ett. I starten av 1990 tallet hadde man en tvillingrate i Akershus på nesten 1,3, og med noen årlige variasjoner perioden igjennom er den i 2017 på 1,19, noe som er blant det laveste for hele perioden. I Oslo har opptil 10 % av kuene hatt tvillingkalv med unntak av to-tre år hvor mer enn 10 % har hatt tvillingkalv. Utviklingen frem til 2014 var negativ, hvor tvillingraten var om lag 0 i Oslo. De siste tre årene har tvillingandelen økt betraktelig, og var i ,06. Selv om andelen er meget lav, er utviklingen svært positivt, slikt som for kalveandelen. Ser vi på utviklingen av kurvene for fylkene, vises det at man har hatt en nedgang på ca % i andelen tvillingkalv siden starten av 90-tallet. Hva denne utviklingen skyldes er usikkert, men det kan skyldes at man har hatt en nedgang i vektene blant eldre hodyr, som følge av dårligere beite. Den økende avskytningen for å redusere bestanden sammen med vektgrenser for eldre dyr, har trolig ført til en lavere gjennomsnittsalder til de eldre kuene enn man hadde tidligere i flere områder. Dette kan ha gitt noe lavere kondisjon i bestanden. For de enkelte regionene har utviklingen vært noe forskjellig og enkelte av regionene skiller seg klart fra fylkene totalt. Etter at alle regionene hadde en økning i kalveproduksjonen i 2005, sank produksjonen i 2006 trolig pga vinteren. Noe av det samme ble også observert i 2011 etter vinteren 2010/

12 Follo har en jevn kalveandel gjennom hele perioden, og ligger rundt 0,8 kalv per ku hvert år siden I de andre regionene variere produksjonen mer mellom årene, men generelt er de laveste produksjonstallene i slutten av perioden. Region vest har hatt og har lavest andel kalv per ku og tvillingrate, men i 2017 var det en sterk økning på begge produksjonsparameterne, med 0,57 kalv per ku og 9 % i tvillingrate. Dette er tall rett under ØRE. Et påfallende trekk med figurene som illustrerer kalveproduksjon er graden av synkronitet mellom regionene. Dette kan tyde på at rekrutteringen påvirkes endel av klima og at klimaforholdene spesielt på sommertid er relativt like innenfor et geografisk område som Oslo og Akershus. Samtidig vil eventuell tilstedeværelse av ulv påvirke kalveratene sterkt. 1,5 1,4 Oslo Akershus Sett kalv per kalvku 1,3 1,2 1,1 1 Figur 6. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr kalvku i Oslo og Akershus Slaktevekter har i store trekk den samme utvikling som rekrutteringsratene i de ulike regionene. Utviklingen av kalvevektene i fylkene har vært noe forskjellige (figur 7). Oslo hadde nesten 65 kg i slaktevekt for kalv i perioden , og med noen unntak har den gradvis sunket hvert år. Fra 2004 til 2016 har slaktevektene ligget rundt 55 kg med noen årlige variasjoner opp og ned. I 2017 var kalvevektene kun 53 kg i snitt, noe som er periodens laveste. Akershus har hatt noe mer stabile slaktevekter, mellom 70 og 65 kg, og det virker til å være relativt stabile svingninger i perioden. Etter periodens laveste vekt i 2013 i Akershus har man hatt en jevnt vekt på kg. 12

13 Utviklingen i vektene hos åringene (figur 8) er i store trekk lik som for kalvevektene. Vektene for Akershus har ligget relativt stabilt på mellom 130 og 140 kg gjennom perioden, med lignende svingninger som for kalv. I 2017 var åringsvektene gjennomsnittlig 136 kg i Akershus. Åringvektene i Oslo har større variasjoner mellom år enn Akershus, noe som i stor grad skyldes lite datagrunnlag. Trenden i materialet viser at vektene for ungdyr i Oslo sank fra 1998 til 2002, og var på et relativt stabilt nivå frem til og med For 2013 sank åringvekten kraftig til 109 kg. Denne vekten har vært vedvarende siden den gang, og hadde i tilleg et dropp til i 2016, hvor vekten kun var 105 kg i gjennomsnitt. Datagrunnlaget her er dog tynt, og gjennomsnittet kan være påvirket av enkeltindivider, som trolig er grunnen til de store årssvingningene. For 2017 har alle regionene med unntak av Region Nordøst og Region Vest, en økende kalvvekt. Region Nordøst om lag ingen endring, og Vest har en ytterligere nedgang. Selv om vektene har hatt mange av de samme svingningene og lik utvikling mellom enkelte regioner, er det relativt store forskjeller i vekt mellom de ulike regionene. I 2017 er det Region Nordøst som har den høyeste kalvevekten på ca. 70 kg. ØRE hadde nedgang i vektene for perioden , men har en økning med 6 kg siden den gang, og ar i 2017 over 60 kg for første gang siden Utviklingen i Follo viste veldig stabile vekter for perioden , men med en en betydelig lavere gjennomsnittsvekt de fire siste år. I 2017 var gjennomsnittlig slaktevekt for kalv 61 kg i Follo. Østmarka og Sørøst har en liten økning i 2017, og begge ligger på om lag kg. Det er relativt store forskjeller mellom flere av regionene og det er også flere av regionen hvor det er ganske store forskjeller mellom de ulike delregionene. Hovedforklaringen til dette er nok naturgrunnlaget og beitetilgangen. 13

14 80 75 Oslo Akershus 70 Slaktevekt (kg) Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv fordelt på Oslo og Akershus i perioden Oslo Akershus 150 Slaktevekt (kg) Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr fordelt på Oslo og Akershus i perioden

15 Sammendrag og oppsummering Avskytningen samlet for fylkene er redusert gjennom perioden samlet, men er stabil de siste to år med kun felte elg årlig. Uttaket har vært relativt jevnt fordelt med ca 60% kalv/ungdyr og 40% eldre dyr, men det har vært en del forskjeller i de ulike regionene. Trenden de siste to-tre årene er at andelen kalv/ungdyr øker for Akershus/Oslo samlet. For Oslo er elgbestanden (sett elg per jegerdag) kraftig redusert gjennom perioden, mens den for Akershus har vært relativt stabil de siste årene. Det er noe forskjellig utvikling i de ulike regionene, men det fleste har hatt nedgang i bestanden i siste del av perioden. Samlet for fylkene har kjønnsforholdet vært bra, med mellom 1,5 og 2 kuer per okse. Disse tallene har vært noe høy de siste årene, men er tilbake på henholdsvis 1,88 ku pr. okse for Akershus og 1,43 for Oslo. Det er også her noe forskjell i de ulike regionene både gjennom perioden og mellom år. Akershus har høyere produksjon og vekter enn Oslo, men det er også store forskjeller på regionene. Sammenlignet med 1990 har begge fylkene en klar nedgang i produksjon, men for siste år er det mindre endringer. Etter en reduksjon i produksjonstallene i 2013 og 2014 ser det ut til at de har stabilisert seg igjen. For slaktevektene er det noe variasjon, men i Akershus har snittvekten vært relativt stabil, mens den har sunket noe i Oslo. Ungdyrvektene i Akershus er relativt stabile rundt 135 kg. For Oslo ser det ut til at vektene har stabilisert seg noe etter nedgangen i Med bestandsreduksjonen som er gjennomført i mange regioner på bakgrunn av beitetakseringene og utviklingen i kondisjonsparameterne, er det viktig å ha fokus på produksjonsdyrene i bestandene. Det er i flere områder behov for å holde bestanden på dagens nivå eller en ytterligere senkning. Det er derfor viktig å ha fokus på å opprettholde en god andel store og eldre produksjonsdyr av begge kjønn som kan gi optimal produksjon. 15

16 Elgen og beitegrunnlaget Fokuset på elgbeite og beitenes produksjonsevne i forhold til elgbestanden er stor. Det er klart at den høye elgbestanden man hadde på 90 tallet og starten av 2000 i mange områder har krevd mer beite enn det som er blitt produsert. Det er også i en del områder andre beitedyr som kan påvirke tilgangen på sommerbeite, slik at bildet blir ytterligere komplisert. Fra forskjellige fagmiljøer både innenfor offentlig forvaltning og forskning konkluderes det med at næringsbegrensning som følge av for høy elgstamme er den viktigste årsaken til nedgangen i elgens kondisjon i mange områder i Sør-Norge den senere tid. Det blir ved flere rapporter beskrevet at klima og kjønnsforhold i elgbestanden er underordnet overbeiting når nedgangen i rekrutteringsrater (sett kalv per ku, sett kalv per kalvku) skal forklares. Det er svært positivt at elgregionene og kommunale viltansvarlige i Oslo og Akershus har et stort fokus på overvåkning av elgens beiteuttak og beitebruk i skogen. Hele eller deler av alle elgregionene har gjennomført elgbeitetaksering en eller flere ganger. Øvre Romerike elgregion har gjennomført både en full elgbeitetaksering og tre oppfølgingstakster, den siste i Denne taksten viste at beitepresset igjen hadde økt etter den positive utviklingen man så i Økningen i beitepresset skyldes i hovedsak en økning i beitet av furu. Beitetrykket var etter taksten nå relativt likt i de ulike beiteområdene innenfor Regionen. Ny takst planlegges i I Østmarka gikk elgvaldene og de berørte kommuner sammen om å gjennomføre en beitetaksering i 2005, en oppfølgingstakst i 2009 og en ny oppfølgingstakst i Også her så man en klar forbedring på beitene fra 2005 til 2009, et resultat av den endrete avskytingsstrategi som ble iverksatt i regionen. Taksten i 2013 viste derimot på nytt et kraftig overbeite i Østmarka. Det er lite tilgjengelig beite i Østmarka (lite hogstklasse 2), slik at beiteressursen blir raskt overbeitet. I Aurskog-Høland gjennomførte man et elgprosjekt i 2006 i regi av Universitetet for Miljø og Biovitenskap, hvor elgbeitetaksering inngikk. Etter den tid overvåkes beitet til en viss grad av kvistundersøkelse via Elgregionråd Øst og NINA/NTNU. I 2009 ble det også gjennomført beitetaksering i Vorma Storsjøen Elgregion som dekker områdene nord for Glomma og øst for Vorma til Storsjøen i Odalen. Under beitetakseringen fant man et klart overbeite på ROS og furu og anbefalte en kraftig reduksjon i elgbestanden for å kunne opprettholde beitet over tid. Elgbeitetakseringen i 2014 viste at situasjonen var kraftig forbedret siden taksten i Det var kun enkelt bestand hvor furu og bjørk er overbeitet og få bestand hvor enten furu eller bjørk er overbeitet. Neste elgbeitetaskt gjennomføres i Romeriksletta øst og Nordmarka gjennomførte våren 2012 elgbeitetakseringer på sine områder og det viste relativt stor variasjon på beitetrykket. Dette er de to siste regionene i Akershus og Oslo hvor det ikke tidligere er taksert elgbeite. Spesielt i Nordmarka har man i 16

17 flere år anbefalt gjennomføring av en elgbeitetaksering for å få et bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgstammen i området. Takseringen viste et kraftig overbeite på ROS i Nordmarka, men også beite på gran. I Nordøst/Romeriksletta øst skal ny beitaksering gjennomføres våren Flere av regionene er nå innen på en oppfølgningsrunde hvor man ønsker å gjenta takseringen med 5 8 års mellomrom for slik å følge utviklingen. Det vises for øvrig til sluttrapportene for de ulike beitetakseringene for mer detaljerte resultater. Selv om det nå er gjennomført mange elgbeitetakseringer, tror vi likevel det er viktig med fokus på dette feltet i årene framover, slik at man får et enda bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgbestandene i Oslo og Akershus. 17

18 Jakttid på elg Tidligere måtte kommuner søke Fylkeskommune hvis det var behov og ønske for utvidet jakttid fra den fastsatte jakttiden 5. oktober til 31. oktober. Det var da mulig å søke om seinere jaktslutt og ikke tidligere start. Flere kommuner hadde utvidet jakttid som følge av dette. For jakten er det nå etablert ny forskrift, hvor ordinær jakttid er satt til 25. september til 23. desember. I denne jakttidsforskriften er er følgende myndighet gitt til Fylkeskommunen: «Fylkeskommunen kan på eget initiativ eller etter forslag fra kommunen innskrenke jakttiden på elg og/eller hjort. Startdato kan endres til 5. oktober og/eller sluttdato kan endres til 31. oktober eller 30. november for hele, eller en avgrenset del, av en kommune når ett eller flere av følgende punkt er oppfylt: i. Elg- og/eller hjortejakt antas å hindre annen friluftslivsutøvelse. ii. Elg- og/eller hjortejakt reduserer muligheten for annen jaktutøvelse. iii. Kommunen har arealer som er viktige for reindriftsnæring i jaktperioden. Fylkeskommunen må påse at nærliggende kommuner vurderes i sammenheng» Det er uansett interessant å se hvor mye den tidligere utvidelsen av jakttiden på elg ble benyttet. I de kommunene som hadde utvidet jakttid i 2015 og 2016 ble om lag 82 % av jegerdagverkene lagt til ordinær jakttid i 2015 og 86% i 2016 (tabell 1). I 2017, første året med lengre ordinær jakttid, er resultatet svært lik 84 av jakta foregikk den første måneden. De store elgkommunen Nes og Aurskog Høland er svært utslagsgivende for resultatet. Tabell 1: Antall jegerdagsverk fordelt på ordinær periode ( ) og utvidet periode ( ) for de kommunene som hadde utvidet elgjakt i 2015 og 2016 sammenlignet med ny ordinær jakttid i * Første periode i 2017 starter 25.9 pga ny ordinær jaktstart Kommune * Aurskog Høland Nes Ski Asker Bærum Nittedal Lørenskog Oslo Totalt Prosentandel 82% 18 % 86 % 14% 84 % 16 % 18

19 Av de felte elgene ble 83% av elgen i de kommunene med utvidet jakttid felt innenfor ordinær jakttid i 2015 og 87% i 2016 (tabell 2). I 2017 ble også 83% av elgene felt før 1. november. Også her er det i all hovedsak Aurskog Høland og Nes kommune som styrer gjennomsnittet. Tabell 2: Antall felte elg i ordinær ( ) og utvidet periode ( ) for kommunene i Akershus med utvidet jakttid i 2015 og 2016 sammenlignet med ny ordinær jakttid i Kommune Aurskog Høland Nes Ski Asker Bærum Nittedal Lørenskog Oslo Totalt Prosentandel 83 % 17 % 87 % 13 % 83 % 17 % Det er interessanet at både jaktinnsatsen og uttaket er så likt fordelt mellom de tre årene. Jakttiden blir rett og slett benyttet om lag likt uavhengig av om jakten er utvidet ekstraordinært eller som ordinær lengre jakttid. 19

20 Hjorten i Akershus og Oslo Hjortebestanden på Østlandet er relativt ung, og det har vært uoversiktlig hvor det observeres hjort regelmessig og hvor det kun er streifende dyr. I Akershus og Oslo er det åpnet for jakt flere steder, men det er ikke gjennomført noen samlet bestandsvurdering på fylkesnivå tidligere. UAØ har benyttet data fra Hjorteviltregisteret og Statistisk Sentralbyrå som grunnlag i denne delen av rapporten. For bestandsvurderingen er det benyttet observasjoner registrert på sett-elg-skjema, som føres under elgjakt. Dette er brukt for å vurdere også observasjoner av hjort i kommuner som ikke har åpnet for hjortejakt. Det er svært mangelfulle data på felte hjort og sett-hjort-skjema i Hjorteviltregisteret, slik at data fra SSB er benyttet for fellingsstatistikken. UAØ har sendt ut en oppfordring til alle elgvald om å registrere sett hjort under elgjakt, på sett-elg-skjema. Det virker som om de aller fleste registrerer det de ser under elgjakt. Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune har bidratt i denne oppfordringen ut i elglaga. NB! Det er viktig å ikke se blindt på økningen i registrerte observasjoner av hjort som direkte økning av hjortebestanden. På grunn av økt fokus og stimulering til å registrere sett hjort under elgjakt kan det virke som om bestanden øker mer enn det som er reelt, da det har kommet inn flere observasjoner enn tidligere. Felte hjort Det er åpnet for hjortejakt i 8 kommuner i Akershus. Bestanden er relativt liten, men uten tvil økende sett fylket samlet. Det ble registrert 40 skutte hjort i Akershus i 2017 (figur 9) (SSB.no. og Hjorteviltregisteret.no). I 2016 ble det registrert 29 skutte hjort. Det ble gitt fellingstillatelse på 138 hjort i Akershus i 2017, noe som viser en lav andel felt hjort av tildelt kvote. Det skytes et betydelig større antall hjort i nabofylkene Hedmark, Oppland og Buskerud (samlet om lag 1200 dyr årlig). 20

21 Antall felte hjort Figur 9: Antall skutte hjort i Akershus fylke i perioden Data hentet fra SSB.no. Felt hjort i de ulike kommunene viser at det felles desidert flest hjort i Eidsvoll (tabell 3). I de andre kommunene som har åpnet for hjortejakt er avskytningen relativt liten i antall, og det felles ikke hjort hvert år i alle kommunene som har åpnet for hjortejakt. Tabell 3: Antall felte hjort fordelt på kommuner i Akershus i perioden Totalt Sørum Nittedal Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Gjerdrum Hurdal Registrerte data på felt hjort i hjorteviltregisteret er dessverre svært mangelfulle, og mangler fra flere kommuner. Det er derfor ikke mulig for oss å fordele felte hjort på region-, vald- eller jaktfeltnivå, da tallene på SSB kun går på kommunenivå. 21

22 Sett hjort under elgjakt Utmarksavdelingen har vurdert antall observerte hjort under elgjakt i begge fylkene samlet, i de ulike regionene, samt i hver enkelt kommune. Siden 2005 er det registrert 894 observasjoner av hjort på sett elg skjema i Akershus, og 8 hjort i Oslo (figur 10). Det ble registrert 30 sette hjort i Akershus/Oslo samlet i 2005, mens det i 2014 ble registrert 72 observasjoner av hjort. I 2015 ble det registrert 76 observasjoner av hjort og i observasjoner. I 2017 ble også 116 hjort registrert under elgjakt. 140 Antall registrerte observasjoner Figur 10: Sett hjort registrert på sett elg skjema i Akershus og Oslo samlet, for perioden 2005 til kommuner har registrert sett hjort under elgjakt i Akershus, samt Oslo kommune (tabell 4). Det er registrert desidert flest hjort i Eidsvoll og Ullensaker, men det blir sett hjort spredt utover fylket i varierende hyppighet. I nabofylkene observeres det også en del hjort, og Akershus og Oslo deler trolig hjortebestander med nabofylkene. 22

23 Tabell 4: Sett hjort på sett elg skjema, fordelt på kommune, i perioden Totalt Eidsvoll Ullensaker Hurdal Bærum Nes Nannestad Aurskog-Høland Sørum Nittedal Oslo Gjerdrum Ski Enebakk Skedsmo Lørenskog 1 1 Vestby 2 2 Ås 1 1 Rælingen 1 1 Fet Alle de seks forvaltningsregionene i Akershus/Oslo har registrert sett hjort, dog i varierende omfang (tabell 5). Det er sett mest hjort i Nordøst og ØRE, og desidert minst observasjoner har vi i Follo og Østmarka. I områdene utenfor Akershus rundt observeres det betydelig med hjort, som i Stange, Nord Odal og Sør Odal kommuner. Tabell 5: Sett hjort på sett elg skjema, fordelt på elgregion, i perioden Tallene er kun for Akershus/Oslo delen av regionene. NB: i fjorårets rapport var det feil i datamaterialet. Det er nå rettet opp, også for tidligere år. Region Totalt Nord Øst ØRE Vest Sør Øst Østmarka Follo

24 Kjønnsfordeling Om lag 43 % av alle de registrerte hjortene på sett elg skjema fra 2005 til 2017 er karakterisert som hodyr (kolle/hind), mens 15,5 % var kalv, 23 % bukk og 19% av dyra var registrert som ukjent alder og eller kjønn (figur 11). Ukjent 19 % Bukk 23 % Kalv 15 % Hind 43 % Figur 11: Kjønnsfordeling av de observerte hjortene på sett elgskjema i Akershus i perioden Avskyting I perioden 2005 til 2017 samlet er det felt 21 % eldre hind, 34 % eldre bukk, 20 % ungdyr og 25 % kalv i Akershus (figur 13). For kalv og ungdyr er begge kjønn samlet. 24

25 Ungdyr 20 % Kalv 25 % Hind 21 % Bukk 34 % Figur 12: Fordelingen av alders- og kjønnskategoriene i avskytningen i Akershus i perioden SSB.no og hjorteviltregisteret.no. I Hedmark, Oppland og Buskerud ble det i samme periode skutt 20 % voksen hind, 36 % voksen bukk, 25 % ungdyr og ca 20 % kalv. For hele landet er gjennomsnittlig avskytning av voksen bukk kun 20 %. Avskytningen av bukk ligger en del over landsgjennomsnittet, både i Akershus og nabofylkene. Det er dog naturlig at det skytes en høyere andel voksen bukk i tynnere bestander, da det er vanskelig å dele ut alle dyrekategorier og fordele jevnt på store minsterareal. Figur 13: Hjort fotograferes til tider på viltkamera i Akershus. Denne er fotografert i Enebakk. Foto: Geir Bylterud Viltkamera. 25

26 Regionvis vurdering av elgbestanden 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion (ØRE). Akershus kommunene som inngår er hele Hurdal, Nannestad og Gjerdrum, samt deler av Eidsvoll, Ullensaker og Nittedal. ØRE er et stort geografisk område. Det er langt fra Nittedal til nord i Hurdal. Vi har derfor sett på om det er forskjeller i utviklingen i de forskjellige deler av regionen og har plukket ut følgende tre delområder innen regionen: 1. Nordre del inkluderer Hurdal og vestre del av Eidsvoll samt østre del av Gran kommune i Oppland. 2. Midtre del inkluderer Nannestad kommune, vestre del av Ullensaker samt østre del av Lunner kommune i Oppland. 3. Søndre del inkluderer østre del av Nittedal, hele Gjerdrum, og Kløfta jaktfelt i Ullensaker grunneierlag. 1.2 Avskytningen Avskytningen sank kraftig i 2004, med ca 150 elger, og man reduserte avskytningen med ytterligere 30 elger i Det var en sammenhengende reduksjon i avskytningen fra 2003 til 2008, da man felte under 300 elg. For perioden var avskytningen relativt stabil rundt 300 elg årlig. Fra 2012 til og med 2016 sank avskytningen sunket ytterligere, til 198 felte elg i I 2017 ble det felt noen flere elg elg (figur 14). Avskytningen i delregionene er noe forskjellig, spesielt i perioden Med unntak av enkelt år er avskytningen i delregionene relativt stabil i perioden Alle tre delregionene har en svak økning i avskytingen i

27 Antall felte elg Figur 14. Antall felt elg i Øvre Romerike Elgregion Andelen okse felt av sett har vært om lag 30% gjennom hele perioden, men de siste fire årene har andelen sunket gradvis, og i 2017 ble kun 20% av felte okser felt. Dette viser i stor graf at det er endringer i avskytingsstrategi for okser for hele reginen. I starten på perioden ble en større andel av observerte kalver felt enn i slutten av perioden. Endringene i jakttrykket på kalv skyldes i stor grad endringer i avskytningsstrategi i mange av valdene. I 2017 ble en noe større andel kalv av sette dyr felt enn årene før. Andel felt av sett (%) % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr 10 0 Figur 15: Andel felt av sett elg, fordelt på okse, ku og kalv i Øvre Romerike Elgregion

28 Samlet for ØRE har andelen voksne dyr i uttaket variert mellom 40 48% (figur 16), størst uttak av voksne dyr hadde man i perioden , samt i 2015 og I 2017 er kun omlag 35% av felte dyr voksne. Kun 19 % av avskytingen er voksen okse, som er blant periodens laveste andel. Endringene i uttaket skyldes i stor grad endringene i avskytningsstrategi som ble gjennomført i For de fire siste årene har andelen kalv og ungdyr i uttaket igjen økt og i 2017 ble det felt hele 38 % kalv. Mellom delregionene og enkelte vald er det store forskjeller i jaktuttaket. I nord feller man en høy andel kalv, med i overkant av 50% i I midtre delregion har man felt 20-30% kalv gjennom hele perioden. I sør har det vært felt under 20% kalv i perioden , mens man for de fem siste årene har felt % kalv årlig. Det er store lokale forskjeller i uttaket også innenfor delregionene og mellom ulike vald. 100 % 90 % Antall 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Figur 16: Prosentvis uttak av felte dyr i ØRE, fordelt på alder og kjønn i perioden Andelen hanndyr i uttaket har vært stabilt rett overkant av 50 % frem til 2006, men har for perioden vært noe høyere og med noe mer variasjon (figur 17). De to siste årene er det felt % hanndyr. Innen delregionene varierer hanndyrandelen en del mellom årene. Sør og midtre delregion har hatt en økning av hanndyr i uttaket perioden sett under ett. Nord har hatt variasjon i uttaket gjennom perioden, med til dels store årlige variasjoner. 28

29 80% 70% 60% Andel 50% 40% 30% 20% Figur 17: Hanndyrandelen i avskytningen i ØRE Hanndyrandelen består av både voksne, åringer og kalv. 1.3 Bestandsutvikling I perioden ble sett elg pr dagsverk halvert fra nesten 0,8 til i underkant av 0,4 (figur 18). Sett elg per dagsverk samlet for regionen har vært svært stabil siden 2008, i om lag 0,4 sette elg per dag. I 2017 ble det dog sett periodens laveste antall elg sett per jegerdag (0,34). For delregionene er det noen ulikheter mellom årene, men det ses rett under 0,4 elg per dagsverk i alle delregionene. Det er også her ganske store forskjeller mellom enkeltvald eller områder innenfor delregionene. 29

30 1 Sett elg pr. jegerdagsverk 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 18: Sett elg per jegerdagsverk i ØRE i perioden Kjønnsfordelingen i bestanden, som er beskrevet med antall ku pr. okse, har vært bra for ØRE (figur 19). Det har vært en del forskjeller og variasjon mellom delregionene, men har i all hovedsak vært mellom 1,5 og 2 ku pr. okse. 3 2,5 Ku pr. okse 2 1,5 1 Figur 19: Sett ku per okse i ØRE

31 Reproduksjon Sett kalv per ku (figur 20) har vært stabilt perioden sett under ett, for regionen samlet. Kalveraten ligger rett over 0,6. Samlet kan man si at kalv per ku virker å ha stabilisert seg litt under nivået midt i perioden. 1 0,8 Sett kalv pr ku 0,6 0,4 0,2 0 Figur 20: Sett kalv per ku i ØRE Tvillingratene i bestanden er veldig lav, med ca 15% gjennom perioden (figur 21). Selv om utviklingen har vært svakt forbedret sett perioden under ett, er nedgangen til 11% i 2017 negativ. 31

32 1,5 1,4 Sett kalv pr kalvku 1,3 1,2 1,1 1 Figur 21: Sett kalv per kalvku/tvillingraten i ØRE for perioden I nordre delregion var det en svakt økende produksjon frem til 2010 og siden nedgang til ca 0,45 kalv per ku i I midtre delregion har man hatt en økning i antall kalv per ku gjennom perioden sett under ett og det observeres ca. 0,7 kalv per ku. Søndre delregion ligger generelt noe over de andre, men hadde i ,59 kalv per ku. Tvillingraten har gått ned i alle delregionene siste år. Man kan se igjen en del av de samme svingningene mellom delområdene, men produksjonen øker fra nord til sør. Slaktevekt For kalv har slaktevektene variert noe gjennom siste 10 år (figur 22). Fra en topp i 2008 sank vektene til 55 kg for perioden før det kom en liten økning til i 2014 og i I 2016 var gjennomsnittsvekta ca 57 kg, men i 2017 økte gjennomsnittet til rett over 60 kg.. Kalvevekten i sør har vært klart høyere enn i de to andre delregionene og det virker til at vekten generelt synker jo lenger nord man kommer, da midtre delregion har noe høyere vekter enn nordre delregion. I 2017 har likevel søndre delregion de laveste gjennomsnittsvektene med 58 kg. Øre midt og nord økte i 2017, mens sør gikk ned. 32

33 80 75 Slaktevekt (kg) Figur 22: Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv i ØRE i perioden Ungdyrvektene har også variert noe gjennom perioden. Gjennomsnittsvekten på årsokse økte klart fra 2011 til 2012, og ligger i dag på overkant av 130 kg. Vekten for kvige har vært stabil de siste 4 årene, og ligger i dag i underkant av 120 kg (figur 23). Ungdyrene har en noe forskjellig utvikling i delregionene og det er en del variasjoner. Man har i store trekk det samme bildet som for kalv, at vektene synker jo lenger nord man kommer. 33

34 Hann 1½ år Hunn 1½ år 150 Slaktevekt (kg) Figur 23: Gjennomsnittlige slaktevekter for åringer av hann- og hodyr i ØRE Oppsummering og diskusjon Det er ingen av kondisjonsparameterne for elgbestanden som viser forbedring siden 2008, selv om det er en svak positiv utvikling perioden sett under ett. Beitetaksten i 2013 viste at situasjonene til beitene har hatt en negativ utvikling siden 2008.Bakgrunnen for denne utviklingen både i bestanden, men også for beitene, er trolig sammensatt av mange ulike påvirkninger. Det virker uansett som at man må senke bestanden ytterligere for at man skal kunne få en økt kondisjon i elgbestanden, og slik at beitene igjen kan ta seg opp. For ØRE samlet har man sett en svak nedgang i bestanden siste del av perioden, men det er store lokale forskjeller, og enkelte vald har hatt en økning. Den samlede utviklingen i sett elg per jegerdag tyder på at uttaket på omlag 300 dyr pluss irregulær avgang er en del høyere enn produksjonen. En avskyting så lav som 200 dyr over flere år vil trolig kunne øke elgbestanden, noe som ikke er heldig. I sluttrapporten fra beitetakseringen i 2013 var anbefalingen at om man skal klare en bedring i bestandskondisjon, må man bedre beitetilstanden og tilgangen på beite. Skal man oppnå målsettingen om et bærekraftig beiteuttak på under 35% må beiteuttaket senkes betydelig. Det planlegges ny elgbeitetaksering i Dagens produksjon og bestandskondisjon er lav, men har vært stabil siden Det vil være viktig å opprettholde en god stamme med eldre produksjonsdyr av begge kjønn. Med dagens produksjon og kondisjon i stammen, mener vi det er riktig å ha fokus på høyt uttak av unge dyr for å opprettholde en god alderssammensetting. 34

35 Som nevnt er det store lokale forskjeller både mellom delregionene, kommunene og enkelte vald og det vil være naturlig at det blir noe variasjon i uttak i forhold til lokale variasjoner. På bakgrunn av store lokale variasjoner og et jevnt for hardt beitepress anbefaler UAØ at bestanden fortsatt reduseres. Det anbefales at avskytningen økes der man ser flest elg per jegerdag i dag, mens områdene hvor man ser færrest elg per jegerdag kan avvente noe. Det vil være viktig å bevare en god stamme eldre produksjonsdyr for slik å kunne opprettholde og bedre alderssammensettingen slik at bestandskondisjonen bedres over tid. Elgbeitetaksering i 2019 vil kunne gi nye og oppdaterte data over beitepresset, for å vurdere ytterligere bestandstettheten. 35

36 2. Romeriksletta Øst/Region Nordøst mellom E6 og Glomma 2.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Hedmark i nordøst, E6 og Mjøsa i vest, og Glomma i sørøst. Det omfatter deler av Eidsvoll og Ullensaker øst for E6, og deler av Nes, Sørum og Fet nordvest for Glomma, samt hele Skedsmo. For å se på forskjeller innen denne regionen har vi delt området i to: 1. Delregion øst: nord for Glomma og øst for Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll og Nes. 2. Delregion vest: Romeriksletta øst Elgregion, området mellom E6 og Glomma/Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll, Ullensaker, Sørum og Fet, samt hele Skedsmo. 2.2 Avskytingen Avskytningen i regionen har vært mellom 300 og 350 elg for perioden (figur 24). For perioden felte man opp mot 350 elg årlig. Etter fire år med sunket avskyting, har det de to siste årene blitt felt elg. Dette er det laveste antallet som er felt gjennom perioden Antall felte elg Figur 24: Antall skutte dyr i Region Romeriksletta Øst , fordelt på kjønn og alder. Økningen i avskytning frem til 2010 skyldes i hovedsak en økning i østre delregion hvor avskytningen økte frem til og med 2010, mens den for har sunket. Avskytningen økte noe i 2015, før den sank til periodens desidert laveste siste to år (ca 100 elg). I vestre delregion har avskytningen sunket fra , før avskytningen i 2012 var periodens høyeste med 189 felte elg. For 2013 og 2014 var avskytningen på ca. 175 dyr, men i 2016 og 2017 var avskytingen rett under 160 elg. 36

37 Andelen felt av sett kalv og felt av sett ku har vært stabil gjennom perioden på ca 15 % for kalv og 10% for ku (figur 25). Andelen skutt av sett okse har variert i noen intervaller med flere topper, men har i hovedsak vært i overkant av 30%. Det er klare endringer på hvor stor andel av de sette oksene som skytes, ved at det er en økt bevissthet på bevaring av stor okse. Dette viser klart i statistikken, ved at en færre andel av de observerte oksene skytes. I delregionen har man mye av den samme utviklingen, men man feller en høyere andel av det man ser i øst. I begge delregionene virker det til at det er god sammenheng mellom ønsket utvikling i valdene i delregionene og vist utvikling Prosent okse felt av sette okser Prosent ku felt av sette kyr Prosent kalv felt av sette kalver Andel (%) Figur 25: Andelen felt av sett elg i region Romeriksletta Øst , fordelt på kalv, ku og okse. Andelen hanndyr i avskytningen har i siste halvdel av perioden vært stabil på ca 55% (figur 26). Det er noe forskjell på delregionene der øst generelt har en lavere andel hanndyr i uttaket sammenlignet med vest. 37

38 80% 70% 60% Andel 50% 40% 30% 20% Figur 26: Andelen hanndyr i avskytingen , beregnet fra alle felte dyr. Totalt er andelen kalv og ungdyr i avskytningen ca 60 % gjennom perioden, med unntak av enkelt år (figur 27). Det er noe forskjell på delregionene hvor man tidligere i perioden felte noe større andel eldre dyr i øst, mens det for de siste år er felt ca 30% eldre dyr i begge delregionene. Uttaket av kalv er relativt stabilt perioden sett under ett, men andelen er noe høyere siste to år (ca 35 %). Uttaket av ku har vært stabilt under 20 % for hele perioden, mens uttaket av eldre okse har variert noe. I delregionene har man gjennom hele perioden hatt et høyere uttak av kalv i øst (30 45 % %) sammenlignet med vest (20-30 %). I 2015, 2016 og 2017 hadde man et uttak på kalv på over 40% i øst, mens det fortsatt ble felt ca % kalv i vest. 38

39 Slaktevekt (kg) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kalv Figur 27: Andelen felte eldre ku, eldre okse, ku 1,5 år, okse 1,5 år og kalv i region Romeriksletta Øst Totalt sett er ungdyr/kalv avskytning i denne regionen lik de øvrige regionene i Oslo og Akershus, men andelen kalv som blir skutt er noe lav i forhold til resten av fylket totalt sett, og da spesielt for vestre delregion. Likevel er avskytingen mer likt de andre regionene de siste to-tre årene. Det er noe variasjon i kjønnsfordelingen i uttaket av ungdyr mellom år, med en viss overvekt av ung okse. 2.3 Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Sett elg per jegerdagsverk har hatt en stabil utvikling i perioden etter en nedgang i observasjonene fra 2001 til 2004 (figur 28). Fra 2009 til 2013 var det en nedgang i antall observasjoner, og de siste fem årene har sett elg vært relativt stabilt på rett over 0,4 elg per jegerdagsverk. Det er en tydelig bestandsreduksjon fra starten av perioden, noe som er i henhold til målsettingene for valdene. Det observeres oftere elg i vest enn i øst, og forskjellene er større enn tidligere. Nedgangen i observasjoner er størst i østre delregion. 39