BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald

Transkript

1 BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler 7. Avskytingsplan 8. Jaktsamarbeid, etisk jakt m.m 9. Godkjenning

2 1. Beskrivelse av planområdet (valdet) Valdets beliggenhet : Valdet ligger i Buskerud fylke, Hurum kommune. Samt delvis i Røyken kommune. Valdets grenser: Valdet består av gårds- og bruksnummer som fremgår av vedlagte liste. Områdets totalareal og tellende areal Valdets arealer fremgår av medlemsoversikten Medlemmer (jaktfelt) som inngår i valdet. Medlemslisten viser også hvem som er medlem i valdet, og hvordan disse fordeler seg på jaktfelt. Oppdatert medlemsliste lagres hos valdets sekretær. 2. Planperiode Planen skal vare fra og med jaktåret 2013 til og med jaktåret Uansett skal planens innhold vurderes årlig i forhold til utviklingen i elgstammen. En bestandsplan er ikke ment å være statisk i planperioden. Vesentlige uforutsette endringer i bestanden vil gi grunnlag for å revidere bestandsplanen. 3. Organisering og samarbeidsorgan Valdet er organisert igjennom et styre. Styret består av 5 faste medlemmer og 2 vara valgt av årsmøtet. Hurumhalvøya Elgvald er delt opp i 11 Jaktfelt. Hvert jaktfelt har en jaktleder. 2

3 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet Elgstammens utbredelse og trekkforhold. Elgstammen i Hurum har vært høy over den siste 10 års perioden. Det er ikke de helt store ut- eller innvandring av elg i kommunen. Beiteskader på skog/innmark. Det har til tider vært konflikter mellom elg og skog- og jordbruksinteresser. Elgbeitetaksering er gjennomført på 37 bestand i Hurum og Røyken sommeren Beitepresset er redusert i Hurum fra 2005 til 2009, men er allikevel for høyt. Spesielt i nord-øst. Beitepresset er likevel lavere enn forventet ut ifra den dårlige bestandskondisjonen. Man bør fremdeles redusere elgtettheten betydelig for å sikre god produksjon av de mest attraktive beiteplantene. Irregulær avgang totalt inkl.trafikkdrept elg

4 elg drept i trafikken og 9 døde av andre årsaker, totalt elg drept i trafikken og 7 døde av andre årsaker, totalt elg drept i trafikken og 9 døde av andre årsaker, totalt elg drept i trafikken og 12 døde av andre årsaker, totalt elg drept i trafikken og 7 døde av andre årsaker, totalt 12 Sett elg-data. Valdet har tilgang på en del sett-elg-data, hvorav noe presenteres nedenfor. Alle data representerer hele Hurum, ikke bare dette valdet. Vitenskapelige grunnlag for å vurdere årsaker bak trender i sett elg-materialet er ofte svakt eller sprikende. Sett-dyr materiale må bestå av mange observasjoner for å beskrive disse trendene sikkert. Fortrinnsvis bør derfor sett-elg data fra små vald vurderes i forhold til data samlet fra hele kommunen. Store avvik kan skyldes tilfeldigheter. Sett elg pr. dagsverk. Dette bidrar til å gi oss et bilde av utviklingstrekkene i elgstammen, først og fremst endringer i stammens størrelse. Stammen viser nedgang etter endt 3 års planperiode. 4

5 5

6 Ku sett pr. okse. Det er i dag vanlig å tilstrebe ku:okse = fra 1,5-2:1 idet man tror at et høyere antall kuer pr. okse enn dette kan svekke vitaliteten i en stamme gjennom seinere parring og kalving, som gir mindre kalver, som gir seinere kjønnsmodning, parring og kalving osv. I små vald, hvor tilfeldighetene vil ha stor innvirkning, er det viktig å vurdere dette forholdstallet basert på data fra et større geografisk område og over flere år. Sett-elg data fra 1987 indikerer et bra forhold, som de siste år har vært stabilt rundt 1,5:1. Siden 2008 har ku:okseforholdet vært økende. I 2012 var ku:okse på 2,68. 6 Kalv sett pr. kalvku og kalv sett pr. ku. Kalv sett pr. kalvku og ku forteller oss noe om hvor mange høyproduktive kuer som er i bestanden. For kalv pr. kalvku betyr f.eks. tallet 1,25 at hver fjerde ku med kalv har tvillingkalver. På landsbasis anses man rundt 1,3 som bra. Kalv sett pr. ku kan være svært sammensatt. Første kjønnsmodning avhenger i stor grad av kroppsstørrelse og alder, men generelt blir kyr av en gitt størrelse i Nordland seinere kjønnsmodne enn sørpå. Alderssammensetningen av kusegmentet i bestanden vil dermed innvirke på andelen produktive kyr, og hvor produktive kyrne er. Det er vanlig å ha andelen sett kalv pr. ku til 0,65. Produksjon av tvillingkalver øker fra kyrne er 4 år gamle.

7 Andre forklaringer på lavt antall kalv pr. ku kan være sviktende næringsgrunnlag (overbeite, virker også via kondisjonen/størrelsen på kua), årsvariasjoner i ku-alder, for lite okser, rovdyrpress osv. Pr er sett kalv pr. ku på 0,55. Kalveproduksjonen viser en positiv utvikling. 7

8 Felt-elg-data Nedenstående grafer er basert på opplysninger fra sett-elgregistrering i hjorteviltregistret ( (Årstallene er litt uklare, men det vises fra ) i begge søylediagrammene over) Den blå søylen er alle sette kuer totalt (enslig, ku m/en kalv og ku m/ 2 kalver. Den røde søylen viser alle felte hunndyr fra 1,5 åringer til voksne 8

9 År % Felt Hannkalv 20,83 15,52 21, ,18 % Felt Hunnkalv 8,33 12,07 15,22 12,50 13,64 % Felt Hanndyr 1,5 år 20,83 10,34 17,39 17,50 13,64 % Felt Hodyr 1,5 år 8,33 12,07 13,04 12,50 11,36 % Felt Hanndyr Eldre 18,75 27,59 13, ,45 % Felt Hodyr Eldre 22,92 22,41 19,57 22,50 22,73 Antall felte dyr Felt elg

10 * Fellings% av sett elg. Gir et godt bilde av hva som skjer i stammen. Ligger andelen skutte av sette dyr rundt % er det ofte vanskelig å finne dyr og vi skyter det vi klarer. Andel under 20 % tyder på at vi har dyr å velge blant. % okse felt av sett de siste 18 åra fra venstre 1995 (1) (18) 10

11 % Ku felt av sett de siste18 åra fra venstre 1995 (1) til 2012 (18) % Kalv felt av sett de siste 18 åra fra 1995(1) 2012(18) En bør se spesielt på andel felte hanndyr av total-, kalve- og åring-felling. Dette forteller oss mye om rekrutteringen av okser til bestanden. Andel felte kyr er viktig å vurdere i forhold til produksjonen i bestanden. * Fellings% av tildeling, totalt og fordelt på alders- og kjønnsgrupper. Dersom fellings% øker når kvotene øker kan dette tyde på at stammen fortsatt vokser. Data for dette har ikke vært tilgjengelig for valdet ved utarbeidelse av planen, men vil bli forsøkt fremskaffet til senere revidering og vurdering. 11

12 * Slaktevekter for kalv og ungdyr. For Hurum har valdet ved utarbeidelse av planen kun tilgjengelig data om slaktevekter fra Det er ønskelig å få registrerte data om dette over tid, da det etter valdets mening vil bidra til informasjon om utviklingen i stammen. Det er spesielt viktig at alle lag veier sine slakt med vekt og registrerer dette. Kalvevekter: 12

13 Snittvektene på ungdyr i Hurum i 2012 er hann 116 kg og hunn 111 kg Til sammenligning: Snittvektene på ungdyr i Buskerud pr er på ungdyr hann 127 kg og ungdyr hunn 125 kg Snittvektene for hele landet pr er på ungdyr hann133,5 kg og ungdyr hunn 126,3 kg * Andre bestandsregistreringer. Det ble avholdt beitetaksering i 2005, som konkluderte slik: Vi har konkludert med at dagens beitepress innenfor Hurum kommune er for høyt. Dette har medført at tilgangen på høykvalitetsfor (sommerstid) er mindre enn det burde ha vært. Det antaes at redusert mengde høykvalitetsfor som følge av sterkt beitepress, har resultert i svekket produksjonsevne for elgen i området. Dagens bestandsstørrelse/harde beitepress har også negative virkninger for skogbruk, jordbruksproduksjon og trafikk (påkjørsler), og kan også ha det for det biologiske mangfoldet. Det anbefales å redusere beitepresset i Hurum ved hjelp av økt avskytning til ønsket nivå. Ved å gjennomføre ny overvåkningstakst etter at elgbestanden er redusert, har en mulighet til å registrere når beitepresset har kommet ned på ønsket nivå. Da vil en og kunne unngå å redusere bestanden mer enn nødvendig. Det var fra valdets side ønskelig med en oppfølgende beitetaksering. Dette ble gjort i Rapporten konkluderer med at det er fortsatt beiteskader i nordøst i Hurum, men ikke noe beite press i Sør-vest. 13

14 5. Målsetninger * Hovedmål Valdets hovedmål er å ivareta bestandens og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessige bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser som næring i jordbruk, skogbruk, fruktdyrking, rekreasjon og samferdsel. Valdets formål er å samle jaktfeltene for i fellesskap å forvalte elgen som en del av landbruksnæringens ressursgrunnlag. * Delmål. Sett og felt elg fra sett-elg-skjemaene og beitetakster og evt. tellinger vil da være våre viktigste måleverktøy. Delmål i elgforvaltningen i 3 års perioden er: * Sammensetning av bestanden. Det er et mål at kjønnssammensetningen skal være mellom 1,5 og 2:1 * Kjønnsfordeling Et mål å oppnå 50 % felt av hvert kjønn. * Øke kalvevektene. Det er et mål å få snittvektene på kalv til minst 60 kg * Øke ungdyrvektene. Det er et mål å få snittvektene på ungdyr opp til minst 125 kg * Øke kalv pr ku forhold. Videre er en målsetning at sett-elg data om tre år skal vise et snitt på 0,65 kalv pr ku. * Øke ROS arter. Øke andelen ROS arter i valdet så det blir nok høykvalitets fôr for elgen. Beitegradene skal ikke overstige 40 % i noen av valdene etter denne 3 års perioden. * Starte foring. Valdet vil oppfordre grunneierne til å finne jordbruksarealer som ligger brakk og dyrke dette opp som viltåker for elg, samt etablere foringsplasser på vinterstid der hvor det er store ansamlinger av elg. Storvaldet vil oppfordre grunneiere til mer skogkultur, skogavvirkning, tynning og ungskogpleie, utsetting av saltsteiner etc for å gjøre det attraktivt for elgen å være der det er liten bestandstetthet. * Irregulær avgang skal reduseres. Det skal jobbes kontinuerlig med tiltak på de utsatte trafikksteder for å redusere trafikkpåkjørsler av elg. 14

15 6. Virkemidler * Avskyting. I og med at det er en markert skjevhet i kjønnsforholdet ku:okse ønsker vi ingen avskyting på voksne okser i Dette vil bidra til høyere snittalder på oksene, gi flere voksne okser og forhåpentligvis gi bedre balanse i kjønnsforholdet enn i dag. * Høy avskyting på kalv/ungdyr. Det bør felles minst 65 % av totaluttaket som kalv/ungdyr. I tillegg bør vi tilstrebe et kalv/ungdyruttak som er likt på begge kjønn. Lite kalveskyting fører oftest til for hard okseskyting ettersom vi da feller mer åring og i praksis skyter mer piggokser enn kviger. * Uttak av skrapdyr.. Det oppfordres til å skyte små dyr og dyr i dårlig kondisjon. Dette vil forhåpentligvis redusere den irregulære avgangen. * Høyere avskyting på kyr der beitetaksten for 2013 viser overbeiting. I områder der det viser seg å være beitegrad over 40 % bør det felles noe mer produksjonsdyr. Samt gis ut tilleggsdyr i tillegg til ordinære kvoter. Bestanden bør reduseres raskt i disse områdene. Årsmøte i 2013 må fatte et vedtak i fellesskap om at beitetaksten for våren 2013 skal være avgjørende for hvilke områder som skal få utdelt tilleggsdyr. Styret skal disponere tilleggsdyrene. * Nedklassifisering: Vektgrense på ku er 150 kg og voksen okse er på 140 kg. Alt under dette vil bli klassifisert som ungdyr. Okser med en pigg på begge sider vil også regnes som ungdyr, uansett vekt. Kalv under 40 kg telles ikke på den ordinære kvoten, men går på storvaldet sin kvote. Det skal betales fellingsavgift for disse. * Jakttid. Jakttiden er fra fram til Denne utvidede jakttiden skal ikke påvirke muligheten for annen jakt negativt. Det oppfordres til samjakt med småviltjegere f.o.m 20. oktober i alle jaktfelt. * Innsamling av data. Fellingsrapporter, sett-elg skjema og slaktevekter samles inn av jaktleder til årlig vurdering av status som sammenlignes med mål og virkemidler. Frist for rapportering til kommunen er maksimalt 10 dager etter jaktslutt, og rapportering til valdet må derfor skje løpende og senest ved jakttidens slutt. Det er viktig at både valdansvarlig, kommune og fylkesmann får inn data til de fastsatte fristene. * Deltakelse i kommunal/regional forvaltning. Det tas sikte på å etablere et samarbeid med Røyken kommune, eventuelt tilsvarende forvaltningsområde der. Videre tas det sikte på samarbeid med tanke på erfaringsutveksling med andre større forvaltningsområder. 15

16 7. Avskytingsplan - fordeling av kvote på antall, alder og kjønn per år for gjeldende planperiode Det skal tildeles maksimalt 15% voksen okse og 20% voksen ku samt 65 % kalv/ungdyr i løpet av 3 års perioden 1. Den årlige fellingskvote tildeles Hurumhalvøya Elgvald samlet som bare valgfrie dyr med hjemmel i Viltlovens forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 14. Kvotestørrelsen fastsettes av kommunen for hele planperioden etter samråd med Hurumhalvøya Elgvald som forplikter seg til å etterstrebe et årlig uttak jevnt fordelt på antall, kjønn og alder, såfremt ikke annet avtales med kommunen. 2. For planperioden anbefaler valdet kommunen å tildele totalt 130 dyr. Av dette foreslås 20 dyr som holdes igjen som en tilleggskvote til styrets disposisjon som kan deles til de områder som får påvist beitegrad på over 40 % etter FAUNs beitetakst våren Forutsetningen for utdeling av tilleggsdyr for hvert år til de gjeldende jaktfelt er at den ordinære kvote skal felles først. Aldersfordelingen på disse 20 tilleggsdyrene er 15 kalv/ungdyr og 5 kuer. Her blir det «først til mølla» prinsippet av tilleggsdyrkvoten, for de som kommer inn under kategorien overbeitede områder. Skulle det vise seg at det ikke finnes noen beitegrad som overstiger 40 % i Hurum så bortfaller ordningen ovenfor. Viser det seg områder - merket rødt i beitetakst dvs. beitegrad over 50 % - bør det felles produksjonsdyr for raskt å redusere bestanden i det gjeldende område. 3. Rettighetshavere kan også søke tilleggsdyr hvis de har ekstra beiteskade i jordbruk, fruktproduksjon eller skogbruk. Søknaden behandles av styret. 4. I realiteten planlegges det å skyte 110 dyr. Ut fra forutsetningene i hjorteviltforskriftens 14, og med henvisning til bestandsplanen, godtar kommunen at valdet selv fordeler tildelt kvote slik at fordelingen av felte dyr ved planperiodens slutt blir: 5. Avskyting år % kalv/ungdyr hvor min. 20 % ku og ingen kvote på voksen okse. 6. Avskytingen år 2014 og år 2015 Styret skal gjøre en årlig vurdering av bestandsutvikling etter endt sesong og ev revidere avskytingsplanen etter evalueringen av resultatet fra sett og felt elg fra

17 4. Kontroll av felte dyr ved kontroll av hoder og eventuell vekt foretas av styret i henhold til vedtektene, eller de styret delegerer dette til. 5. Sett-elg og felt-elg rapporter og annen statistikk skal leveres kommunen innen 10 dager etter endt jakttid. 8. Hjorteforvaltning Fra og med 2009 ble det åpnet for jakt på hjort i Hurum og Røyken kommuner. I Hurum er det i perioden skutt totalt 9 dyr. Kommunen har tildelt 12 stk fellingstillatelser årlig. Målsetningen er å holde stammen stabilt lav. 9.Jaktsamarbeid, etisk jakt med mer. * Regler for valdet. Generelt skal vi tilstrebe uttak av avlsmessig mindreverdige dyr og lage systemer som motiverer til dette. Dette vil i praksis si vektgrenser, definerte skrapdyr osv. * Jaktsamarbeid. Det er ønskelig med samarbeid mellom jaktfeltene, både for sikker jakt i den daglige jakten, men ikke minst i forbindelse med ettersøk. Den enkelte jaktleder bør ha mobiltelefonnummer til nabojaktleder, og fortrinnsvis kjenne til hvilken radiokanal som benyttes der. * Det oppfordres til samjakt med småviltjegere fra * Jaktetikk Jakten bør utøves med størst mulig hensyn til etikk, herunder unngå å skyte ku fra kalv, iverksetting av nødvendig ettersøk mv. 17

18 10.Godkjenning Denne bestandsplan er vedtatt av årsmøtet i Hurumhalvøya Elgvald. Bestandsplanen er deretter inngått som en avtale med Hurum kommune, dog med forbehold om kommunens behandling av antall tildelte dyr. Avtalen er inngått: Hurum, Valdansvarlig for Hurumhalvøya Elgvald for Hurum kommune 18