Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2008 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Transkript

1 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus En rapport utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

2 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus Forord Denne rapporten er utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Alle data for sett og skutt elg i alle Norges fylker og kommuner er nå tilgjengelig i det nettbaserte nasjonale hjorteviltregisteret ( Her kan alle hente ut informasjon om sett og skutt elg på jaktfelt-, vald-, kommune- eller fylkesnivå. Muligheten til å redigere dataene i registeret er begrenset, men kommunene har anledning til å redigere data for vald og jaktfelt i sin kommune. Ledere for vald og jaktfelt har ingen tilgang til å redigere i basen. For at dataene i hjorteviltregisteret skal ha best mulig kvalitet er det svært viktig at alle ledd i kjeden fra jeger til data legges inn i hjorteviltregisteret gjør en god jobb med kvalitetssikring av informasjonen som mottas og sendes videre. De kommunale viltansvarlige har her en nøkkelposisjon. Det er deres oppgave å kritisk gjennomgå skjemaer som sendes inn fra valdene. Dette består i å kontrollere om alle felter er utfylt på rett måte, at rett navn og nummer på valdet er brukt, og til en viss grad vurdere om valdet har forstått hvordan observasjoner skal føres i skjemaene. For at innsamlingen av observasjoner og informasjonsflyten stadig skal forbedres er det viktig at det gis tilbakemeldinger om feil og mangler ved utfylling nedover i systemet. Vi som legger inn data i hjorteviltregisteret gir tilbakemelding til kommunene, og kommunene gir tilbakemelding til valdene. Føring av skjemaene i Oslo og Akershus er stort sett gode, men det er fortsatt et forbedringspotensial. Kommunale data er ikke tatt med i denne rapporten, men dersom man ønsker data for den enkelte kommune eller vald kan man enkelt hente dette på Som for tidligere år er hoveddelen av arbeidet lagt i å se på elgstatistikken i de 5 elgregionene som Oslo og Akershus er delt inn i. I tillegg har vi sett noe på fylket som helhet og på forskjellene mellom de ulike regionene, men dette er tonet noe ned i forhold til tidligere år. Våre vurderinger av bestandsutviklingen i de forskjellige regioner er basert på gjennomsnittstall for relativt store og relativt heterogene områder, men det vil være lokale variasjoner som gjør at våre anbefalinger ikke stemmer like godt for alle. Vi har nå forsøkt å gi noe mer utfyllende informasjon om de ulike delområdene innenfor de ulike regionene, for slik å kunne gi et mer helhetlig bilde. Denne rapporten er allikevel ingen fasit, men ett blikk på hvordan utviklingen i elgstammen ser ut på et regionnivå. Sammenholdt med lokal informasjon håper vi rapporten kan bli et godt hjelpemiddel for elgforvaltningen i de to fylkene. Til slutt vil vi rette en takk til alle som har bidratt til jaktlagene som år etter år som slutter opp om registreringsarbeidet og til de kommunale viltansvarlige som gjør en god jobb med innsamling og videresending av data på sett og skutt elg. Ørje, mars 29 Jørn Daltorp Utmarkskonsulent Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold 2

3 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning Inndeling i regioner Avskyting i Akershus og Oslo Sett elg per dagsverk Kjønnsforhold eproduksjon og slaktevekt Elgen og beitegrunnlaget økende interesse for elgbeitetaksering....4 Hjortelusflua... 2 Regionvis vurdering av elgbestanden Øvre Romerike Elgregion Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Beitegrunnlaget Oppsummering og diskusjon Figurer ØRE Region Romerikssletta øst mellom E6 og Glomma Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Figurer for Region Romerikssletta mellom E6 og Glomma Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Figurer Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren Region Østmarka og Follo Områdebeskrivelse Avskytingen Oppsummering og diskusjon Figurer Østmarka og Follo Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Figurer Region Vest Tabeller for regionene Vedlegg

4 Elgen i Oslo og Akershus Innledning Innledning. Inndeling i regioner For å undersøke hvordan elgstammen utvikler seg i forskjellige deler av fylkene er området delt inn i følgende 5 regioner:. Øvre Romerike elgregion: Nittedal øst for Rv 4, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker øst for E6, Hurdal, Eidsvoll øst for E6, samt østre del av Gran og Lunner i Oppland. 2. Region Romerikssletta øst: Eidsvoll øst for E6, Nes vest for Glomma, Ullensaker øst for E6, Sørum vest for Glomma, Fet vest for Glomma og Skedsmo. 3. Region Sørøst: Nes øst for Glomma, Sørum øst for Glomma, Fet øst for Glomma og Aurskog- Høland. 4. Region Østmarka og Follo: Søndre del av Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ski, Ås og Vestby. 5. Region Vest: Nordre del av Oslo, Nittedal vest for Rv 4, Asker og Bærum. Det er i rapporten for satt opp samlefigurer for Oslo og Akershus, mens figurene for sammenligning av de ulike regionene er lagt ved som vedlegg. Forskjeller mellom de ulike regionene er allikevel kommentert..2 Avskyting i Akershus og Oslo På midten av 99-tallet var elgstammen i Oslo og Akershus for stor, og avskytingen steg jevnt fra 996 og frem til (Fig.). I snudde dette, og det ble en nedgang i den totale avskytingen for første gang siden 995. Denne nedgangen fortsatte også i, men siden da har avskytningen økt sakte, men sikkert frem til i dag. I ble skutt totalt 74 dyr, mens det i ble skutt 75 dyr. Den prosentvise fordelingen i avskytningen(fig. 2) har endret seg gjennom perioden ved at man i starten av 99 tallet hadde en høy avskytning på eldre okse, denne ble gradvis senket og har siden 996 holdt seg stabilt rundt 2%. Voksen ku har holdt seg relativt stabilt mellom 5 og 2% gjennom hele perioden. Mens ungdyrandelen i grove trekk har vært mellom 25 og 3% av uttaket, det er likevel en økende andel ungdyr i uttaket. eandelen har hatt størst variasjon, fra å være ca 25% i 99 økte til en topp i 998 på over 35% og frem til lå kalveandelen på opp mot 35% med unntak av. Fra har andelen kalv i uttaket sunket jevnt og er nå under 3% for første gang siden 995. Totalt kan man si at frem til og med 994 var avskytningen av kalv og ungdyr samlet på mellom 5 og 55%, men siden 995 og frem til i dag har vært ca 6% totalt. 4

5 Elgen i Oslo og Akershus Innledning.2. Sett elg per dagsverk Forskjellen i antallet sett elg per jegerdagsverk (Fig.3) mellom de to fylkene har vært store gjennom perioden, mens Oslo på det meste har sett over,6 elg pr jegerdagsverk har Akershus vært stabile mellom,4 og,6. Fra tallene for Oslo ser man helt klart at bestanden har sunket kraftig og har siden variert fra,6 til i overkant av,8 sett elg pr jegerdagsverk. Forskjellen i disse observasjonene mellom fylkene skyldes trolig i all hovedsak forskjeller i jaktform, men vil likevel gi et bilde av utviklingen som har vært i det enkelte fylke. Forskjellene på regionnivå har likevel vært store for hele perioden, men antall sett elg pr. jegerdagsverk har nå samlet seg fra i underkant av,4 til i overkant av,6. Region Vest har sett og ser fortsatt flest elg pr. jegerdagsverk i forhold til de andre regionene. Bestandsutviklingen ser nå ut til å ha stabilisert seg i de fleste deler av fylkene, i region vest har man hatt en jevn nedgang over lengre tid, mens det har vært en liten økning i observasjonene for og man nærmer seg nå,7 sette elg per jegerdagsverk. Dette er det høyeste i fylkene, men på bakgrunn av at over halvparten av jegerdagsverkene i denne regionen skjer på Løvenskiolds eiendom er det ikke unaturlig at sett elg pr dagsverk er noe høyere her enn i de andre regionene. Dette gjenspeiler nok ikke en høyere elgtetthet i Nordmarka, men skyldes trolig at jaktformen hos Løvenskiold for en stor del er løshundjakt med små grupper av jegere, der det naturlig observeres flere elg pr jeger enn i større jaktlag. I ØRE og Østmarka/Follo hadde en svak økning i sett elg per dagsverk etter en svak nedgang i, dette skyldes trolig årsvariasjoner. Disse to regionene har gjennom de siste 5 årene observert minst elg pr. jegerdagsverk av regionene i fylkene med ca,4 sett elg/jegerdagsverk. For regionene sørøst og Romeriksletta øst var utviklingen siste år stabil fra, for siste 5 årsperioden har utviklingen for Romeriksletta øst vært stabil, mens man har hatt en svak økning i sørøst..2.2 Kjønnsforhold Kjønnsforholdet i bestanden mellom ku og okse har svingt noe gjennom hele perioden for begge fylkene. Gjennomgående i perioden har Oslo hatt en høyere andel okse i bestanden enn Akershus. Oslo hadde i 99 nesten like mange okser som kyr. Utviklingen av dette forholdet har vært ujevn og for hadde man en nedgang i andelen okser til ca,5 kyr pr okse (fig. 4). Akershus hadde frem til 997 ca 2 kyr pr. okse, mens man de siste årene i hovedsak har stabilisert dette forholdet rundt,75 og for økte andelen okse ytterligere og man fikk da den høyeste andelen okser siden registreringen startet i 99 med,7 ku per okse. På regionsnivå hadde alle regionene i et ku:okse forhold blant de voksne dyra på,6-,8. Utviklingen frem til har vært litt forskjellig for regionene, men i var alle regionene igjen mellom,5 og 2 ku per okse. Romeriksletta øst hadde en økning i andelen okse etter 3 år i overkant av 2 ku per okse og det er et skille mellom øst og vest i denne regionen, vestre del har hatt under 2 ku per okse over lengre tid mens okseandelen har vært lavere i øst, og begynner nå å jevne seg ut. Østmarka/Follo fortsetter trenden fra med videre økning i okseandelen og er nå den regionen med høyest okseandel. Region vest har hatt en nedgang i andelen okse, mens øvrige regioner er stabile..2.3 eproduksjon og slaktevekt Gjennomgående har Akershus hatt en høyere produksjon enn Oslo, men man kan i store trekk se de samme svingningene for de to fylkene. Mens Akershus i hovedsak har hatt en produksjon på mellom,6 og,8 kalv pr. ku, har produksjonen i Oslo i hovedsak vært 5

6 Elgen i Oslo og Akershus Innledning mellom,4 og,6 kalv pr ku. Begge fylkene hadde en klar nedgang i produksjonen i. Akershus har hatt en stabil utvikling fra, mens Oslo hadde en økning for og en nedgang for. Ser man tallene samlet kan variasjonen i Oslo skyldes årlige variasjoner. Andelen tvillingkalv er klart mindre i Oslo enn i Akershus, mens mellom 2 og 3% av kyrne i Akershus har hatt tvillingkalv gjennom hele perioden med unntak av og, har kun i underkant av % hatt tvillingkalv i Oslo, med unntak av enkelte år. Ser vi på utvilklingen av kurvene for fylkene vises det at man har hatt en nedgang i andelen tvillingkalv siden starten av 9 tallet på ca %. 2% av de kalvførende kyrne i Akershus hadde tvillingkalv i, mens bare 4% av kalvførende kyr hadde tvillingkalv i Oslo. For de enkelte regionene har utviklingen vært noe annerledes enn for fylkene totalt. Alle regionene hadde en økning i kalveproduksjonen i, noe som også kommer frem fylkesvis. eproduksjonen gikk ikke uventet tilbake i, trolig pga. den snørike vinteren -. Forholdet økte eller var stabile for alle regionene i med unntak av Østmarka/Follo som hadde en fortsatt nedgang. For er utviklingen stabil for de fleste regionene, men kalveandelen økte i Østmarka og sank i vest slik at man i vest er tilbake på nivå og det laveste i fylkene med ca,5 kalv per ku. De øvrige regionen har mellom,6 og,8 kalv per ku. Utviklingen for tvillingkalv er imidlertid litt forskjellig fra kalveproduksjonen totalt, ved at de årlige variasjonene er langt større. Østmarka/Follo og region vest har en klar nedgang i tvillingandelen siste år, mens man har en noe mindre nedgang i sørøst. Romeriksletta øst har en økning etter nedgang i. ØRE fortsetter økningen fra og nesten 2 % av kalveførende ku hadde tvilling i. Et påfallende trekk med figurene som illustrerer kalveproduksjon er graden av synkronitet mellom regionene. Dette skyldes mest sannsynlig at rekrutteringen påvirkes av klima og at klimaforholdene er relativt like innenfor et geografisk område på størrelse med Oslo og Akershus. Hvis vi forsøker å se bort fra år til år variasjonen ser det ut til at reproduksjon i store trekk holder seg relativt stabil i de fleste av delregionene i fylkene, men det er en synkende tendens spesielt i tvillingraten. Ser man på siste -års periode er det kun ØRE som har en økning i antall tvillingkalver i i forhold til. Slaktevekter har i store trekk den samme utvikling som rekrutteringsratene i de ulike regionene. Utviklingen av kalvevektene i fylkene har vært noe forskjellige de siste årene. Oslo har hatt en nedgang fra ca 65 kg til i overkant av 55 kg. Akershus har hatt en noe mer stabil utvikling mellom 7 og 65 kg, her var det en klar økning i vektene fra til. Utviklingen i vektene hos åringene er i store trekk lik, der vektene for Akershus har en relativt stabil utvikling gjennom perioden med en økning i i forhold til de 3 foregående årene. I Oslo er det store svingninger, noe som kan skyldes lite datagrunnlag, men vektene for ungdyr har gjennomgående sunket de siste årene. I var det imidlertid en økning av vektene. Regionvis økte slaktevektene for kalv i i samtlige områder etter en nedgang i vektene i. Med årets økning er utviklingen over de siste år ganske stabile for de enkelte regionene, men det er store forskjeller på vekt mellom regionene. Romeriksletta øst og region sørøst har ca 7 kg i snitt vekt for kalv, mens region vest og ØRE har ca 6 kg i snitt vekt. 6

7 Elgen i Oslo og Akershus Innledning Skutte dyr antall Ku ½ år Okse ½ år Figur. Uttak av elg i hele Oslo og Akershus i perioden 99- fordelt på kalv, åring okse, åring ku, voksen okse og voksen ku Skutt dyr prosent Ungdyr Figur 2. Prosentvis fordeling etter alder og kjønn av skutte dyr, samlet for Oslo og Akershus, i perioden 99-.

8 Elgen i Oslo og Akershus Innledning Sett elg pr. jegerdagsverk,8,6,4,2,8,6,4,2 Oslo Akershus Figur 3. Fylkesvis utvikling av antall sett elg pr dagsverk i Oslo og Akershus 99-. Sett ku pr. okse 3 2,5 Oslo Akershus 2, Figur 4. Fylkesvis utvikling av antall sett ku pr okse i Oslo og Akershus

9 Elgen i Oslo og Akershus Innledning,8,6,4,2 Sett kalv pr. ku Oslo Akershus Figur 5. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr ku i Oslo og Akershus 99-. Sett kalv pr. kalvku,5,4 Oslo Akershus,3,2, Figur 6. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr kalvku i Oslo og Akershus

10 Elgen i Oslo og Akershus Innledning Slaktevekt kalv Oslo Akershus 998 Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv fordelt på Oslo og Akershus i perioden Slaktevekt åring 7 6 Oslo Akershus Figur8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr fordelt på Oslo og Akershus i perioden 998-.

11 Elgen i Oslo og Akershus Innledning.3 Elgen og beitegrunnlaget økende interesse for elgbeitetaksering Det har de senere årene vært et økende fokus på forholdet mellom elgbestandens størrelse og den mengde elgbeite som finnes i skogene våre. Fra forskjellige fagmiljøer både innenfor offentlig forvaltning og forskning konkluderes det med at næringsbegrensning som følge av for høy elgstamme er den viktigste årsaken til nedgangen i elgens kondisjon i flere området i Sør-Norge den senere tid. Senest i NINAs rapport Elgen sett med jegerøyne - En analyse av jaktmateriale fra overvåkningsprogrammet for elg og det samlede sett elg-materialet for perioden 966- (Solberg m. fl. ) konkluderes det med at klima og kjønnsforhold i elgbestanden er underordnet overbeiting når nedgangen i rekrutteringsrater (sett kalv per ku, sett kalv per kalveku) skal forklares. Det er svært positivt at flere elgregioner, og kommunale viltansvarlige i Oslo og Akershus har en økende fokus på overvåkning av elgens beiteuttak i skogen. Øvre Romerike elgregion har gjennomført både en full elgbeitetaksering og to oppfølgingstakster, den siste i. Denne taksten viste at beitene hadde respondert positivt på senkingen av bestanden, men at man fortsatt bør holde bestanden lav for å bedre beitene ytterligere. I Østmarka gikk elgvaldene i område og de berørte kommuner sammen om å gjennomføre en beitetaksering i og det skal nå i 29 gjennomføres en oppfølgingstakst over hele området for å se hvordan utviklingen har vært for denne perioden. I tillegg ble det i Aurskog-Høland kommune gjennomført et elgprosjekt i regi av Universitetet for Miljø og Biovitenskap, der elgbeitetaksering inngikk. Dette viser at det er satt fokus på beiteproblematikken og at dette nå følges opp fortløpende fra de enkelte regionene. Det er viktig å fortsatt ha fokus på dette feltet i årene framover, og det er nødvendig at flere av regionene i fylket gjør inventeringer av beiteintensiteten i ungskog..4 Hjortelusflua Gjennom vinteren / ble det satt stort fokus på hjortelusflua ved at det ble skutt og funnet flere døde elger i både Østfold og Akershus med til dels kraftig håravfall og enorme mengder hjortelus i pelsen. På bakgrunn av dette ble det satt i gang en registrering av Sett hårløs elg i tillegg til vanlig Sett elg registrering for jakta, noe som ble videreført for jakta. Denne registreringen er ønskelig for å danne et bilde av hvor stort problemet med håravfall er og for at man skal kunne følge utviklingen. I ble det registrert seks elger med håravfall. I ble det ikke registrert elg med håravfall under jakta. Totalt over Østlandet er det kun kommet tilbakemeldinger på et fåtall (3-5) elg med håravfall. Dette er imidlertid observasjoner som i hovedsak er gjort etter jakta.

12 Elgen i Oslo og Akershus Øvre Romerike elgregion 2 Regionvis vurdering av elgbestanden 2. Øvre Romerike Elgregion 2.. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion (ØRE). Akershuskommunene som inngår er hele Hurdal, Nannestad og Gjerdrum, samt deler av Eidsvoll, Ullensaker og Nittedal. ØRE er et stort geografisk område. Det er langt fra Nittedal til nord i Hurdal. Vi har derfor sett på om det er forskjeller i utviklingen i de forskjellige deler av regionen og har plukket ut følgende tre delområder innen regionen:. Nordre del; inkluderer Hurdal og vestre del av Eidsvoll samt østre del av Gran kommune i Oppland. 2. Midtre del; inkluderer Nannestad kommune, vestre del av Ullensaker samt østre del av Lunner kommune i Oppland. 3. Søndre del; inkluderer østre del av Nittedal, hele Gjerdrum, og Kløfta jaktfelt i Ullensaker grunneierlag Avskytingen Etter at man nådde toppen i avskytningen for regionen i med 538 dyr, sank avskytningen kraftig i. Det har vært en ytterligere synkende tendens frem til, hvor det ble felt 29 elg. Dette er det laveste antall skutte dyr for regionen gjennom siste års periode. Det er imidlertid noe forskjell mellom delregionene. Nedgangen i avskytningen har vært størst i nord og lavest i sør i forhold til, mens alle delregionene har lavere avskytning i enn i. Nedgang i avskytningen er ikke i samsvar med anbefalinger for om en stabil avskytning i midt og nord og en fortsatt økning i sør. Fra slutten av 99-tallet og frem til og med felte man stadig en økende andel av sett elg. Samtidig med at avskytningen sank kraftig i ble dette også det første året hvor man fikk et fall i det prosentvise uttaket av observerte dyr. I resten av perioden har uttaket av okse og ku vært relativt stabilt, for okse er uttaksprosenten mellom 2-3 %, mens den er i overkant av % for ku. For uttaksprosenten av kalv har det skjedd store forandringer siden. Frem til hadde man et uttak av kalv på opp mot 3 %, mens man fra til har senket uttaket til under 2 % av observerte kalver. Figuren over uttaksprosent for ØRE viser at det nå tas ut noe mindre elg i forhold til det som ble tatt ut rundt, hvor det var en topp. Sammen med sett elg per jegerdagsverk virker det nå til at bestanden har stabilisert seg. Prosentfordelingen i uttaket viser at andelen voksne dyr som tas ut øker noe, og det er samlet skutt ca 43 % voksne dyr i. Andelen ungdyr/kalv i uttaket i ØRE har ligget rundt 6 % i snitt, men har sunket noe for og. Ungdyrandelen er økt en del, spesielt ½ okse, men ikke like mye som kalveandelen er gått ned. Andelen hanndyr i uttaket har vært stabilt i overkant av 5 % frem til, men har økt for og til nesten 6 % i takt med økt uttak av ung okse. Regner man med at andelen oksekalver som tilføres bestanden er ca 52 % er dette i høyeste laget, men ku:okse forholdet 2

13 Elgen i Oslo og Akershus Øvre Romerike elgregion er svært bra og det er derfor ingen umiddelbar fare for en skjev utvikling. Innen delregionene varierer hanndyrandelen en del mellom årene, for delregion nord og sør er økningen i hanndyruttaket størst, mens det for midtre område fortsatt er stabilt. Det vil være viktig å stabilisere denne fordelingen slik at man tilstreber å ligge mellom 5-55 % hanndyr i uttaket. Dersom man ønsker å senke andelen kalv i uttaket vil det derfor være viktig å opprettholde en jevn avskytning på ungdyrene for å opprettholde et jevnt uttak av kjønn fra bestanden. Det vil derfor være viktig å oppfordre til at det skytes kvige Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning I perioden 998- ble sett elg pr dagsverk halvert fra nesten,8 til i underkant av,4. Bestanden har nå stabilisert seg på ca,4 sett elg pr dagsverk de fire siste årene. Innen regionen er utviklingen litt forskjellig og årsvariasjonene kan skyldes tilfeldigheter. I nord har man en økning i observasjonen for og er nå omtrent på samme nivå (,6) som for perioden -. I midtre område fortsetter nedgangen, og man er nå på det laveste nivå gjennom hele -årsperioden. I sør øker antall observasjoner noe, og man er nå på nivå med - på ca,4 sett elg pr. jegerdøgn. Okseandelen totalt i regionen er og har vært på et godt nivå gjennom hele -årsperioden og for har den økt en del fra tidligere år og er nå ca,5 ku per okse. Dette skyldes en økning i både nordre og midtre delregion som begge har hatt en klar økning i okseandelen for, mens man har hatt en svak nedgang i sør. Reproduksjon Reproduksjonen sank ikke uventet etter den harde vinteren /. Antall kalv per ku økte noe i, men hadde en nedgang fra til. Totalt sett er det en økning i produksjonen gjennom den siste -årsperioden. Andelen kalv per kalvku har økt for og nesten 2 % av kalveførende kuer hadde tvillingkalv i. I nordre delregion har man hatt en svakt økende produksjon gjennom perioden, men man har en nedgang i tvillingraten for. I midtre delregion er det siden både en økning i kalv per ku og kalv per kalvku og man er i dag på et toppnivå i produksjonen gjennom perioden. For sør området har man en nedgang siste år i kalv per ku selv om forholdet gjennom perioden er stabilt. For kalv per kalvku er økningen stor og man er på et historisk høyt nivå i hvor over 4 % av kalvførende ku har tvillingkalv. Vekt I likhet med de andre regionene i Oslo og Akershus sank slaktevektene for kalv i og litt uventet fortsatte denne nedgangen også i. For er trenden snudd og kalvevektene har økt til over 6 kg igjen. Alle tre delregionen har for en økning i kalvevektene selv om tidligere utvikling er noe forskjellig i delregionen. For delregionen er datagrunnlaget for slaktevekt lite og det kan derfor være en del tilfeldige variasjoner mellom år. Vekten for åring har vært stabil siste fire år med en svak nedgang i i forhold til Ser man tidsperioden under et er vektene på kalv relativt stabile, med en synkende tendens totalt. For åringene har man noen flere svingninger, men sett under et er vektene også her relativt stabile Beitegrunnlaget Den siste beitetaksering som ble foretatt våren, konkluderte med at beitepresset totalt sett er redusert i forhold til takstene i og. For furu er man nå nede i 36 % og for 3

14 Elgen i Oslo og Akershus Øvre Romerike elgregion bjørk 2 %, noe som er bra. Rogn, osp og selje har ikke hatt samme utvikling, hvor uttaksprosent var på 65 % i, 42 % i og 58 % i. Det er også lokale forskjeller innenfor regionen. Rapporten peker på at enkelte områder, og da spesielt nord for Romeriksletta, fortsatt har overbeite. Elgbestanden bør derfor reduseres i områder med vinterelg. Det pekes også på at store endringer i infrastruktur trolig kan ha ført til at områdene lenger sør ikke er så tilgjengelige for vinterbeite lenger, og at beiteområdene da er blitt mindre. Man konkluderer derfor med at elgtettheten bør holdes stabil og senkes noe i nord Oppsummering og diskusjon Avskytingen var noe lavere i enn den var i totalt sett. For at bestanden skal stabiliseres på et lavt nivå anbefales det at avskytningen opprettholdes på dagens nivå eller økes noe i midtre og nordre delregion. Tallene for reproduksjon viste en jevn utvikling fra til, med en økning i andelen tvillingkalv. ØRE har et lavt nivå på reproduksjon, sammenlignet med øvrige regioner. ØRE er imidlertid den eneste regionen med økt tvillingrate gjennom siste år. Når det gjelder utviklingen på slaktevekt var denne forskjellig fra kalv og ungdyr. evektene økte, mens ungdyrvektene er stabile med en svak nedgang for. For kommende år vil det å holde bestanden på et moderat til lavt nivå, slik at beitegrunnlaget kan restitueres etter tidligere hardt beitepress være viktig. Totalt sett har trolig regionen potensial til å produsere flere kalv pr ku, og tyngre kalver en situasjonen er i dag. Denne målsetningen vil trolig kun oppnås dersom man lykkes i å holde bestanden på et lavt/moderat nivå slik at det igjen bygges opp et kvalitativt godt beite for elgen. For høsten 29 anbefaler vi minimum å opprettholde avskytingen på -nivå for nordre og midtre delregioner, mens man i søndre delregion anbefales en avskytning på nivå med -. Det bør også gjøres tiltak i forhold til en jevnere fordeling mellom kjønn i uttaket blant ungdyrene Figurer ØRE 4

15 Elgen i Oslo og Akershus Øvre Romerike elgregion Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,8 2,5,6,4,2 Sett kalv per ku 2,5,5 Sett kalv per kalvku,8,4,6,3,4,2,2, 5 Felt av sett % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr Slaktevekt kalv Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år 5

16 Elgen i Oslo og Akershus Øvre Romerike elgregion Skutte dyr antall Ku ½ år Okse ½ år Skutte dyr prosent % 8 % 7 % 6 % 5 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) Ku ½ år Okse ½ år 4 % 3 % 2 % 6

17 Elgen i Oslo og Akershus Region Romerikssletta øst 2.2 Region Romerikssletta øst mellom E6 og Glomma 2.2. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Hedmark i nordøst, E6 og Mjøsa i vest, og Glomma i sørøst. Det omfatter deler av Eidsvoll og Ullensaker øst for E6, og deler av Nes, Sørum og Fet nordvest for Glomma, samt hele Skedsmo. For å se på forskjeller innen denne regionen har vi delt området i to:. Delregion øst: Nord for Glomma og øst for Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll og Nes. 2. Delregion vest: Romeriksletta øst Elgregion, området mellom E6 og Glomma/Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll, Ullensaker, Sørum og Fet, samt hele Skedsmo Avskytingen For hadde man en økning i andelen felt av sette dyr for alle kategorier, med den største økning for kalv. Forskjellen mellom de to delregionen er relativt små, men man har hatt et større uttak av sett kalv i øst. Generelt gjennom perioden er det også slik at man feller større andel kalv av sett kalv i øst enn i vest, mens de feller en noe høyere andel voksen ku og okse i vest enn i øst. Totalt sett er andelen kalv og ungdyr i avskytningen i overkant av 6 %, noe som har vært stabilt gjennom hele perioden, selv om andelen kalv har variert noe. Forskjellen i andelen kalv i uttaket varierer derimot en del. I øst skyter opp mot 4 % kalv og i vest skyter man ned mot 2 % kalv. Totalt sett er ungdyr/kalv avskytning i denne regionen lik de øvrige regionene i Oslo og Akershus, men andelen kalv som blir skutt er lav i forhold til resten av fylket. Andelen hanndyr i avskytningen har hatt en synkende tendens totalt sett gjennom perioden, men man hadde en økning fra 5 % i til 55 % i. I øst var uttaket ca 52 % hanndyr og i vest ca 58 %. Gjennom den siste -års perioden har uttaket av hanndyr vært noe høyt i forhold til tilveksten ved en normal kjønnssammensetning, men den ser nå ut til å ha stabilisert seg like overkant av 5 % totalt sett, men med regionsforskjeller. En avskytning med et uttak mellom 5-55 % hanndyr samsvarer brukbart med tilførselen av oksekalv i bestanden (målt som andel oksekalv blant alle skutte kalver) Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Sett elg per jegerdagsverk er veldig stabile for regionen samlet sett gjennom perioden i underkant av,6 observerte elg per jegerdagsverk. Sammen med en svakt økende avskytning fra tyder dette på en stabil bestand. Avskytningen for har økt med 5 dyr fra til 333 dyr. Begge delregionene har økt avskytningen fra fjoråret og for vestre delregion er man nå på den høyeste avskytningen for perioden totalt. I øst skjøt man flere dyr i starten av tallet enn i. Økt avskytning med % i øst og 2 % i vest ble anbefalt for hele regionen i fjor, selv om dette ikke er gjennomført ble avskytningen økt noe. Andelen okse i regionen har vært synkende totalt sett siden. For har andelen okse imidlertid økt og det er nå under 2 kyr pr okse for første gang siden. Bak samletallene skjuler det seg imidlertid store forskjeller mellom delregionene. I vest har det vært en stabilisering av ku:okse forholdet i underkant av 2 kyr pr. okse over de siste fem årene, mens for delregion øst har andelen okse vært synkende siden til før andelen okse økte 7

18 Elgen i Oslo og Akershus Region Romerikssletta øst betraktelig i, noe som er veldig positivt. Årsaken til situasjonen tidligere år kan skyldes at det tidligere har vært flere år med et litt for høyt uttak av hanndyr sammenlignet med tilførselen i form av fødte oksekalver. Utfordringen vil nå ligge i å stabilisere denne andelen med voksen okse i østre delregion og det anbefales derfor å fortsatt opprettholde fokus på kjønnsfordelingen i uttaket. Reproduksjon eproduksjonen gikk ned for hele regionen i noe som vedvarte i, men for har andelen tvillingkalv økt selv om andelen kalv pr ku er stabil i underkant av,8 kalv pr ku. Antall kalv pr ku er noe lavere i siste del av perioden i forhold til første del, mens tvillingraten er ca % lavere for perioden før enn etter. For delregionene er utviklingen noe forskjelling, i vest er det nedgang både i kalv pr ku og kalv pr kalvku og her har nå 3 % av kalveførende kyr tvillingkalv. I øst er det økning for begge grupper, spesielt på tvillingraten hvor over 2 % av kalveførende kyr hadde tvillingkalv i. Sett i forhold til hele Oslo og Akershus ligger denne regionen i det øvre sjiktet med hensyn på produksjon. Slaktevekt Slaktevektene har en positiv utvikling med fortsatt økning i vektene både for kalv og ungdyr for. For kalv nesten 72 kg, mens ungdyr okse har en gjennomsnittsvekt på 5 kg og kvige på nesten 45 kg. Sammen med tallene for reproduksjon tyder slaktevektene på en litt lavere kondisjon i elgstammen totalt for de siste årene i forhold til først i perioden. Forskjellen i vekt og vektutvikling er forskjellig mellom de to delregionene gjennom perioden, men begge delregionen hadde en positiv utvikling blant både ungdyr og kalv i. I øst var kalvevektene i underkant av 7 kg i og i vestre delregion har vektene økt til ca 75 kg i. I øst er vekten for ungdyr relativt jevne rundt 4 kg, mens i vest veier ungoksene i snitt ca 55 kg, og kvigene i overkant av 4 kg. Selv om vektene har hatt en synkende tendens i løpet av de siste år, er fortsatt vektene blant de høyeste i fylkene Oppsummering og diskusjon Avskytingen for økte noe i forhold til avskytningen i og. En økning i avskytningen var anbefalt, men for delregionene er avskytningen litt forskjellig i forhold til anbefalingen som ble gitt gjennom fjorårets rapport. For delregion vest skjøt man totalt 83 elg, noe som er sju dyr mer enn i, mens det ble anbefalt å øke avskytningen med 2 %. For delregion øst er det skutt 5 dyr i, dette er åtte flere enn i, Her var anbefalingen å øke avskytningen med % fra nivå. Det virker nå som at bestanden både i østre og vestre delregion er relativt stabil. Tallene for andelen skutte av sette dyr øker for begge delregionen, men det er en del variasjon mellom de ulike årene for kalv og okse. Utviklingen her kan tyde på en liten effekt av den økte kvoten, men siden ingen av de andre parametrene påvirkes er dette usikkert. Det vil trolig fortsatt være lurt å ha en føre var holdning for den videre avskytningen. Avskytningen bør økes i samsvar med de rådene som ble gitt i og selv med økningen i avskytningen som var i. Kondisjonsparametrene, reproduksjon og slaktevekt, viser ingen store endringer. Slaktevektene er relativt stabile, men det er en negativ trend totalt sett i perioden spesielt i vest. Det vil være fornuftig på et tidlig stadium å ta på alvor den negative trenden i vektutviklingen. For å opprettholde et godt kjønnsforhold i bestanden er det viktig å opprettholde et ønsket ku:okse forhold. Ved et bra ku:okse forhold vil de største oksene pare de fleste kyrne, færre 8

19 Elgen i Oslo og Akershus Region Romerikssletta øst åringer får mulighet til paring. Kyrne blir paret ved første brunst og nedkommer dermed til normal tid neste vår, og kalvene får dermed en normal beitesesong og oppnår ønsket vekt til første høst. Det vil være viktig å oppnå et ku:okse forhold mellom,5-2. For delregion vest vil det dreie seg om å stabilisere forholdet, mens østre delregion fortsatt må ha fokus på dette selv om var et bra år. Vi anbefaler derfor det samme som for de to foregående år. En økning i avskytingen på 5- % i østre delregion og -5 % i vestre delregion for å snu bestandsveksten. Dette synes særlig viktig i området vest for Vorma. Videre anbefales en lavere andel okse i uttaket. 9

20 Elgen i Oslo og Akershus Region Romerikssletta øst Figurer for Region Romerikssletta mellom E6 og Glomma,8 Sett elg per jegerdagsverk 3 2,5 Sett ku per okse,6,4,2 2,5 Sett kalv per ku,5 Sett kalv per kalvku,8,4,6,3,4,2,2, 5 Felt av sett % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr Slaktevekt kalv Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år 2

21 Elgen i Oslo og Akershus Region Romerikssletta øst Skutte dyr antall Ku ½ år Okse ½ år 5 Skutte dyr prosent % 8 % 7 % 6 % 5 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) Ku ½ år Okse ½ år 4 % 3 % 2 % 2

22 Elgen i Oslo og Akershus Region Sørøst 2.3 Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren 2.3. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Glommavassdraget i vest, Hedmark i øst og Østfold i sør. Det omfatter hele Aurskog-Høland kommune, og deler av Fet, Sørum og Nes øst og sør for Glomma/Øyeren. Region Sørøst er det eneste området i Akershus hvor elgbestanden er delvis påvirket av predasjon fra ulv. Regionen er sammenhengende og godt arrondert. Vi har derfor i hovedsak vurdert området samlet, men har også undersøkt om det er forskjeller mellom det indre området (Aurskog Høland) og de ytre delene nærmest Glomma og Øyeren (Fet, Sørum og Nes) Avskytingen Avskytningen har hatt en jevn økning gjennom hele perioden fra til, og er det året med høyest avskytning med 639 dyr. Dette er en økning på nesten 6 % fra og tilsvarer det som ble anbefalt i fjorårets rapport. Ser man på økningen gjennom perioden, ble det felt ca. 2 flere dyr i enn i. Utviklingen i avskytning har vært relativt lik i indre og ytre delregion frem til. For ytre delregion økte avskytningen fra til med nesten %, mens den for indre delregion sank fra 58 dyr i til 53 dyr i. Andelen ungdyr i uttaket i regionen, som helhet, og begge delregionen har vært relativt stabilt rundt 6 %. Samlet sett har uttaket av ungdyr/kalv siste to år vært ca 55 %, av dette er ca 25 % kalv. Fordelingen på delregionen er noe forskjellig ved man i indre område skyter ca % mindre kalv enn i ytre område. Uttaket av hanndyr har hatt en synkende trend gjennom perioden for hele regionen, hvor det i ble felt 52 % hanndyr. For delregionene har det vært en relativ stabil utvikling med noen årlige variasjoner. I ytre delregion har uttaket av hanndyr variert en del fra år til år. I økte det til 58 % fra 5 % i, og det er tilbake på ca 52 % igjen for. I indre område har man mindre årsvariasjoner og et stabilt uttak gjennom hele perioden i overkant av 5 %. For å stabilisere kjønnsforholdet i bestanden er det viktig å stabilisere uttaket av okse mellom 5 og 55 %, men det vil være riktig å se dette over en periode og ikke direkte mellom år Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Antall sett elg pr. jegerdagsverk har hatt en økende tendens gjennom perioden, men den ligger på samme nivå for de to siste årene. var det året med flest sett elg pr. jegerdøgn med nesten,6 elger. Her er det imidlertid noe forskjell mellom delregionene. I ytre delregion ble det sett i overkant av,4 elg pr jegerdøgn, mens det i indre delregion ble sett nesten,6 elg pr. jegerdøgn både i og. Veksten i bestanden har vært tydelig gjennom perioden i ytre delregion hvor det har vært en økning fra i overkant av,2 elg sett pr. jegerdagsverk i til dagens nivå, dette viser en fordobling i observasjonstallene. Det virker som bestanden i indre deler ikke har økt i samme omfang, men det har også her vært en økning gjennom perioden. Andelen felt av sett okse har hatt en nedadgående trend fra nesten 3 % i til 2 % i, en økning i og før det i og ble felt ca 2 % av sett okse. Andelen felt av sett ku og kalv har vært relativt stabil gjennom perioden. For ku har fellingsandelen vært ca % for hele perioden. Andelen felt av sett kalv har variert noe, for perioden

23 Elgen i Oslo og Akershus Region Sørøst ble det felt i underkant av 2 % og for og er uttaket noe mindre. Andelen felt av sett elg svinger noe mer i ytre delregion enn i indre. Dette skyldes trolig ett noe mindre materiale i ytre region og derfor noen flere årsvariasjoner enn for indre delregion som feller 2,5 ganger mer elg årlig. Totalt sett virker et stabilt nivå på felt av sett ku og kalv til å passe godt overens med den jevne veksten i bestanden gjennom mange år. En ganske lik andel har vært skutt årlig, og denne andelen virker å ha vært noe mindre enn det som produseres av kalv årlig. Andelen okse i bestanden hadde en sammenhengende økning i perioden 998-, deretter stabilisert det seg frem til før en liten økning igjen i. Nivået siden har vært mellom,8 og,65 noe som regnes som optimalt. Det er imidlertid forskjell på de to delregionen. I indre delregion er det ca,8 ku pr okse, mens man i ytre delregion har i underkant av,5 ku pr. okse. I underkant av,5 ku pr okse er en uvanlig høy okseandel, noe som gir fordeler ved at det blir mange store okser å velge blant for kyrne. Det gjør også at kyrne blir bedekket ved første brunst og dermed får kalv tidlig på våren. Ulempen er at det blir færre kuer i bestanden, og at den totale produksjonen av kalv går noe ned. Så lenge ku:okse forholdet ikke overstiger to vil det ikke oppstå problemer i forhold til utsatt bedekning av kuene. Reproduksjon I likhet med de andre regionene i Oslo og Akershus sank reproduksjonen i og den har holdt seg på nivå. Forskjellen på de to delregionen er relativt liten, men det er større svingninger i yrte område. Totalt virker reproduksjonen relativt stabil gjennom hele årsperioden, men det er en nedgang for tvillingraten totalt sett. Denne nedgangen skyldes en nedgang i indre delregion, mens det i ytre delregion var en liten økning i tvillingraten. For begge delregionen er det observert mellom,6 og,8 kalv per ku og ca 2% av kalveførende ku har tvillingkalv. Sammenlignet med de øvrige regionen i Oslo og Akershus er nivået på reproduksjon på et middels nivå. For indre delregion virker dette nivået å være omtrent det som kan forventes, mens det trolig kan være potensiale for en liten økning i ytre delregion. Det vil kunne være naturlig at tvillingraten øker noe for begge områdene. Slaktevekter Slaktevekt for kalv har vært stabile på ca. 7 kg gjennom hele perioden. For ungdyrene har vekten gått noe ned sett perioden under ett, men det er en økning fra til. Gjennomsnittsvektene for piggokse var ca 4 kg, mens kvigen veide i overkant av 3 kg. Man ser at det igjen er ca kg forskjell på kjønnene, etter at de i noen år var relativt jevne. Utviklingen i delregionene er noe forskjellig gjennom perioden, men for siste år er utviklingen relativt lik Oppsummering og diskusjon Det har vært en jevn økning i bestandstettheten i regionen gjennom de siste årene. Avskytningen har økt gjennom hele perioden og det skytes nå ca 2 flere elg enn i. Antall sett elg per jegerdagsverk har flatet ut for og, men økningen har vært jevn siden. eproduksjon og slaktevektene har en jevn utvikling i hele regionen med en økning av slaktevektene siste år. Sett i forhold til de andre regionene i fylkene er nivået middels og totalt sett relativt likt for begge delregionene. 23

24 Elgen i Oslo og Akershus Region Sørøst Slaktevekter for kalv på ca 7 kg er trolig det som kan forventes i indre delregion, men det er trolig mulig å øke vektene noe i ytre delregion. Det bør også være mulig å øke reproduksjonen noe, spesielt med tanke på tvillingraten for hele regionen. Sett elg parametrene viser ingen klare endringer som tilsier at man bør redusere bestanden. Med siste års utvikling og stabilisering av sett elg i forhold til kan det tyde på at man nå tar ut tilnærmet tilveksten. Vi anbefaler derfor at avskytningen opprettholdes eller økes svakt. Det anbefales at avskytningen minimum opprettholdes på nivå eller økes svakt (5 %). 24

25 Elgen i Oslo og Akershus Region Sørøst Figurer Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren Sett elg per jegerdagsverk 3 Sett ku per okse,8,6,4,2 Sett kalv per ku 2,5 2,5,5 Sett kalv per kalvku,8,4,6,3,4,2,2, 5 Felt av sett % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr Slaktevekt kalv Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år 25

26 Elgen i Oslo og Akershus Region Sørøst Skutte dyr antall Ku ½ år Okse ½ år Skutte dyr prosent % 8 % 7 % 6 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) Ku ½ år Okse ½ år 5 % 4 % 3 % 2 % 26

27 Elgen i Oslo og Akershus Region Østmarka og Follo 2.4 Region Østmarka og Follo 2.4. Områdebeskrivelse Region Østmarka og Follo er avgrenset av tettbebyggelsen i Oslo og Lillestrøm i nord, Oslofjorden i vest, Østfold i sør og Øyeren i øst. Området omfatter kommunene Vestby, Frogn, Nesodden, Ås, Ski, Enebakk, Rælingen, Lørenskog og Oppegård, samt Oslo kommune som sør for E6. Regionen er mangfoldig. Fra karrig furudominert skog i Østmarka i nord til frodige kulturlandskap og grandominert skog i Follo i sør. Vi har derfor delt opp regionen i 2 delregioner: Østmarka tilsvarer området til Østmarka Elgregion som er en sammenslutning av elgvaldene i Østmarka. Det omfatter hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Follo omfatter hoveddelen av Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård kommune Avskytingen Fra og frem til toppen i avskytningen i, felte man fra 3 til i overkant av 32 dyr. Fra og frem til i dag har avskytningen sunket betraktelig. I perioden - stabiliserte avskytningen seg rundt 29 dyr, før man fikk en ny nedgang i avskytningen for til 266 dyr. Utviklingen for de to delregionene har vært noe ulik. Østmarka hadde en topp i avskytningen i og har siden da hatt en relativ jevn nedgang frem til i dag. Avskytningen i med 4 dyr er det klart laveste gjennom hele perioden. Utviklingen i Follo har vært jevnere enn i Østmarka. Avskytningen har ligget mellom 38 og 6 dyr gjennom hele perioden. Toppen i avskytningen var i og med 6 dyr, mens det var en nedgang til 52 dyr i. Andelen ungdyr/kalv i avskytningen har i hovedsak svingt rundt 6% gjennom den siste årsperioden. Av dette har kalveuttaket vært 2-3 % med en nedgang de siste årene. Utviklingen i delregionene er relativt lik, men man skyter langt mer kalv i Østmarka enn i Follo. Kjønnsfordelingen i avskytningen har vært stabilt rundt 5 % for regionen i perioden -, mens det for og har økt opp mot 55 %. Gjennom siste halvdel av perioden har Follo skutt noe høyere andel okse enn Østmarka. Økningen i regionen totalt skyldes en økning av uttaket av hannkjønn i begge delregionen. I Østmarka hadde man i og et hanndyruttak på 52 % noe som regnes som ideelt. Follo har også økt noe for disse to årene og har nå et uttak på 56 % hanndyr. Bestandstetthet og sammensetning Totalt for regionen har sett elg sunket fra og frem til. Frem til ble det sett i gjennomsnitt over,4 elg pr jegerdagsverk, mens man etter har sett i underkant av,4 elg per jegerdagsverk. Det er allikevel ikke store forskjeller for regionen samlet sett, men utviklingen i delregionene er noe forskjellig. Utviklingen for Østmarka i sett elg pr jegerdagsverk har vært relativt stabil fra og frem til med en bunn i. For Follo 27

28 Elgen i Oslo og Akershus Region Østmarka og Follo hadde man en topp i antall sett elg per jegerdagsverk i og utviklingen her er stabil med noen årlige mindre svingninger. Andelen okse i bestanden har for perioden ligget rundt 2 ku per okse. I og har det vært en svært tydelig økning i andelen okse i bestanden. Dette tyder på at den lave avskytningen av okse i noen år har gitt resultater. Det er noe forskjell på delregionen. I Follo har man hatt et ku:okse forhold på under 2 siden med klare svingninger. I var det mindre enn,5 ku per okse på tross av den noe høyere avskytningen av okse. I Østmarka har man hatt en lavere andel okse i bestanden og bare i de fire av de siste årene har man hatt mindre enn 2 kuer per okse. Man hadde en sterk økning i andelen okser i, mens man hadde en liten nedgang for. Det vil være viktig å stabilisere andelen okse i bestanden på dette nivået. Reproduksjon Sett kalv pr ku og sett kalv pr kalvku fikk som de andre regionene i fylkene en nedgang i. Når det gjelder kalv pr ku fortsatte denne nedgangen i, men har økt for og er nå på nivå med. per kalvku hadde en økning i, men en kraftig nedgang for. Tallene for er det laveste som er registrert i perioden og kun 2 % av kalvførendeku hadde tvillingkalv dette året. I delregionene er det en del forskjeller. Østmarka hadde en økning i andelen kalv per ku for til ca,7. Her har kalveproduksjonen ligget mellom,6 og,8 kalv per ku for hele perioden med unntak av og. For tvillingraten har det vært større variasjon mellom år og gjennom perioden. I hadde man en topp hvor ca 3 % av kalveførende ku hadde tvillingkalv, mens i hadde kun % tvillingkalv. For Østmarka var det en nedgang i tvillingraten for, men denne var svært liten. I Follo har antall kalv per ku i hovedsak vært mellom,7 og,9 og forholdet mellom og er stabilt i underkant av,8. Sett kalv per kalvku har større svingninger. Frem til og med var forholdet ganske stabilt før det i sank før det igjen økte i, hvor over 4 % av kalvkuene hadde tvillingkalv. Fra og frem til har andelen tvillingkalv sunket og mest drastisk fra og til med nesten 5 %. Dette viser at det har vært en klar nedgang i tvillingraten for denne perioden, men hvor stor den reelt er, er usikkert siden det også kan være enkelte årsvariasjoner. Trenden bør imidlertid snus. Slaktevekter Samlet for regionen har slaktevektene økt for både kalv og begge kjønn av ungdyr for. For kalv er nå gjennomsnittsvekten på ca 68 kg som er en middel for perioden sett under ett. For ungdyr har man en økning for begge kjønn, ung oksene hadde en gjennomsnittsvekt på ca 45 kg som er en økning på nesten kg fra og en middel for gjennomsnittsvekten gjennom perioden. Gjennomsnittsvekten for kvige var 38 kg i som er i det øvre sjiktet for kvige gjennom perioden. Ved å se på de enkelte delregionen er vektene og utviklingen noe forskjellig. I Follo har kalvevektene totalt sunket i løpet av perioden, mens man hadde en økning på 5 kg fra til til 68 kg. For ungdyrene var økningen enda større med nesten kg for begge kjønn fra til, og man er omtrent på snittet gjennom perioden Oppsummering og diskusjon Avskytningen i Østmaka var hard frem til, og har deretter sunket gradvis frem til i dag. Dette har resultert i at man hadde en jevn nedgang i elgbestanden frem til og deretter har bestanden stabilisert seg. Det virker som et avskytningsnivå på 3-4 dyr er omtrent i samsvar eller svakt under dagens tilvekst i bestanden. 28

29 Elgen i Oslo og Akershus Region Østmarka og Follo Gjennom elgbeitetakseringen som ble gjennomført i ble det avdekket et relativt høyt beitepress på alle typer beiteplanter. Våren 29 skal det gjennomføres en ny beitetaksering i Østmarka og det blir veldig spennende å se resultatet. Det vil forhåpentligvis bli et langt klarere bilde av situasjonen i Østmarka etter beitetaksering og hvilken forvaltningsgrep man da bør ta. Vi anbefaler å stabilisere bestanden i Østmarka på dagens nivå. For å oppnå dette bør avskyting være på minimum 3 dyr. For å stabilisere andelen okse i bestanden vil det være fornuftig opprettholde et lavt uttak av okse. Tallene for Follo virker relativt stabile, men det er litt bekymringsfullt med den klare nedgangen i tvillingraten selv om dette også til en hvis grad kan skyldes årlige variasjoner. Det bør antas at et område som Follo med en del rikere vegetasjon og godt beite i utgangspunkte bør kunne ha en større tvillingrate og en noe høyere slaktevekt spesielt for kalv. Derfor bør en avskytning på minimum 5 dyr opprettholdes for slik å innta en føre var holdning med tanke på beiteutvikling. Det anbefales også å senke okseandelen i uttaket ned til 5 % selv om andelen okse i bestanden er så stor. Dette kan gjøres ved å i større grad skyte kjønnsnøytralt av ungdyrene. Vi tror det er fornuftig å opprettholde avskytningen på /-nivå på ca 6 dyr som minimum. Det oppfordres også til å holde kjønnsfordelingen i uttaket på ca. 5 %. 29