Bestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune"

Transkript

1 Bestandsplan for elg Follo Elgregion Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune

2 Innhold Innhold... 2 Planperiode... 3 Geografisk avgrensning... 3 Status... 3 Elgens arealbruk og beite... 3 Arealbruk... 3 Beite... 5 Konklusjon... 5 Avgang utenom jakt... 6 Rovvilt... 6 Fallvilt... 6 Bestandsutvikling... 8 Beskatning... 8 Bestandssammensetning Ku per okse Reproduksjon Bestandskondisjon Vektutvikling Aldersfordeling Mål og strategier Avskytning i planperioden ( ) Interne regler for bestandsplanområdet Vedlegg 1: Vedtekter for Follo Elgregion Vedlegg 2: Godkjenning av Bestandsplanen Vedlegg 3: Avskytningsavtale

3 Planperiode Planen gjelder for 3 års perioden , med mindre det i planperioden skulle inntreffe uforutsette hendelser som gjør en revisjon nødvendig. Geografisk avgrensning Elgregionen i Follo er en sammenslutning av grunneierlag/elgvald innen Folloregionen (figur 1). Som Folloregionen regnes kommunene Ås, Frogn, Vestby, Nesodden, Oppegård og deler av Ski kommune (areale disponert av Ski Viltstellforening og Kråkstad Grunneierlag. Oppegård er med i regionen, men ikke i bestandsplanområdet i første periode, men tas inn når forankring foreligger. Status Elgens arealbruk og beite Arealbruk Bestandsplanen består av fem kommuner:, Ski, Vestby, Frogn, Ås og Nesodden (tabell 1). Tellende areal er samlet daa. 3

4 Tabell 1: Oversikt over kommuner, og underliggende vald og jaktfelt for planområdet. Kommune Vald Tellende areal Lag Ski Vestby Ås Frogn Nesodden Totalt Kråkstad grunneierlag daa Kråkstad grunneierlag Ski Viltstellforening daa Gaupestein Mørklaget Tannum Roskti Tegneby Garder Vestby Elgvald daa Kjenn Hauger Nordre Vestby Såner Søndre Såner Ås Vestre Ås Nordre Ås grunneierlag daa Ås Øvre/Kroer Nordby Nøstvedt Skogbygda Sørlaget Busch Frogn Storvald daa Svendsen Hallangen-Agnor Dahl Knardal Midtlaget Søndre Jaktlaget 4095 daa Søndre Jaktlaget Midtlaget daa Midtlaget Østre lag 4575 daa Østre lag Nesodden Nordre 2800 daa Nesodden Nordre daa 4

5 Beite Beiteressursen har stor betydning for elgstammen, både hva gjelder reproduksjon, overlevelse og vekst. Som sommerbeite foretrekkes generelt løv fra selje, rogn, osp, bringebær og vier, i tillegg til grasarter og urter. Det beites også en del på bjørk. Blåbærlyng er en viktig beiteplante og denne beites i stor grad om høsten. Vinterstid går elgen over på kvistbeite som består av furu, osp, bjørk, vier, rogn og einer. Hvor hardt elgen beiter i et område kan vurderes ut fra hvilken grad den hindrer viktige beitetrær fra å vokse i høyden. Generelt har ROS-artene (Rogn, Osp, Salix (Selje og Vier)) etter hvert er blitt kraftig kuet og er av mindre betydning som elgbeite nå enn før. Elgens vinterbeiting har de siste 50 årene blitt dreid noe mer mot bjørk, uten at dette har gitt særlig utslag for vektene. Bjørka gir imidlertid noe dårligere vinterbeite enn ROS-artene. Sommerstid er det imidlertid liten forskjell i kvaliteten mellom bjørk og ROS. Innmarksbeite foregår i utstrakt grad i Follo, gjennom store deler av året. Elgen foretrekker havre, oljevekster og erteåkre, men beiter også i eng. Beiting på innmark kan gi lokale økonomiske tap, med redusert avling og nedtråkking. Det er stedvis også en del beite på grønnsaker i Follo, spesielt vest for E6. Konklusjon Det er ikke foretatt noen beitetaksering i Follo, men det foreligger noen takseringsrapporter for områdene rundt, som kan være en pekepinn på beitesituasjonen i Follo. Beitetakseringen for Østfold i 2013 viste stedvis et overbeite i områdene vest for Glomma. Hobøl kommune, som grenser inn til Follo, hadde et overbeite på furu og ROS, men et betydelig lavere beitepress på bjørk. Det er nærliggende å tro at beitepresset er om lag likt i Follo, men med lokale forskjeller. Beitesituasjonen i Follo skiller seg dog en del fra nærliggende områder i Østfold, da beiteressursen i Follo er svært fragmentert av infrastruktur, som kan virke negativt i form av skjev tilgjengelighet. Det er viktig å ta hensyn til beiting på innmark, spesielt i grønnsaker. Det er ønskelig å gjennomføre beitetaksering av utmarksbeite i Follo elgregion. 5

6 Avgang utenom jakt Rovvilt Det er ikke etablert ulverevir i elgregionens område, men det har forekommet streifulv flere ganger. Det er ulverevir i Østmarka, nord for Follo Elgregion. Her har det vært yngling i 2013 og Disse ulvene holder seg hovedsakelig nord for området, men har hatt noen turer inn i elgregionen, da nord for E18. I følge Rovbase.no er det registrert DNA i form av møkkprøver innenfor bestandsplanområdet i Ski kommune, med to fungerende prøver våren Nord for E18 kan Østmarka-reviret tenkes å utvide seg. Vest for E6 er det svært liten sannsynlighet for etablering av revir, men det kan tenkes at områdene sør for E18 og øst for E6 kan bli en del av et revir. Det er dog store deler av området som er så tett befolket/utbygd at det er liten mulighet for det. Det må uansett følges nøye med på ulvesituasjonen, da etablering av ulverevir har store konsekvenser for elgbestanden. Fallvilt Sykdom/skade Det blir hvert år funnet eller skutt elg med skader/sykdom av ymse slag. Av de vanligste «fallskader» antas å være gamle skader etter påkjørsler. Vi holder utviklingen under oppsikt og kommunens fallviltregister er et nyttig hjelpemiddel i så måte. Trafikk En av de største ulempene med elgstammen er forholdet til biltrafikken og elgpåkjørsler. Det er påvist at antall påkjørsler henger sammen med størrelse på elgstammen, elgens aktivitetsnivå og snødybde. I år med mye løs snø benytter elgen områder nærmere bebyggelsen, og bruker gjerne veier til forflytning. Dette medfører økt fare for påkjørsler. Det er rapportert inn 402 elger som er funnet drept av ulike grunner i Follo i perioden Avgangen av elg utenom jakt har sunket siden starten av perioden, og de siste to årene har vært periodens laveste (figur 2). Det må dog bemerkes at det er noe manglende rapportering siste to år fra Frogn, samt 2011/2012 for Nesodden. 6

7 Antall Antall elg R² = 0,3359 Figur 2: Antall fallvilt totalt i Follo i perioden Tall for Frogn og Nesodden mangler for 2011/2012 og for Frogn 2012/2013 Hovedårsaken til avgangen er påkjørsel med bil (265 elg), mens toget har kjørt på 36 elg i samme perioden (figur 3). Elg som er omkommet av «andre årsaker» var totalt 119 gjennom perioden. Det er svært få elg som er felt ulovlig eller felt som skadedyr. Rubrikken «andre årsaker» er oftest et resultat av påkjørsler, ved at elgen blir funnet på et senere tidspunkt Felt som skadedyr Felt ulovlig Omkommet av andre årsaker Påkjørt av tog Påkjørt av bil Årstall Figur 3: Fallvilt i Follo i perioden av elg, fordelt på årsak. Tall for Frogn og Nesodden mangler for 2011/2012 og for Frogn 2012/

8 Antall elg Det er mest fallvilt av elg i Ski kommune gjennom hele perioden (figur 4). Det er også en del fallvilt av elg i Vestby. Antallet hvert år for de ulike kommunene varierer generelt mye, men alle kommunene har lavere antall fallvilt i slutten av perioden. Det er naturligvis store forskjeller mellom kommunene, da E6 og E18 har stor påvirkning på fallviltantallet, samt kommunens størrelse. Avgang forårsaket av trafikk er redusert i løpet av perioden, hovedsakelig på grunn av viltgjerder og underganger på E Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0 Figur 4: Fallvilt i hver kommune i perioden Bestandsutvikling Beskatning Bestanden i Follo virker å være veldig stabil gjennom de siste år, da det har blitt observert ca 0,5 elg per jegerdagsverk gjennom hele perioden (figur 4). I 2009 ble det dog observert 0,64 elg per jegerdagsverk. Avskytningen har ligget fra 138 og 160 dyr årlig, med en topp i avskytingen i 2012, da det ble skutt 175 dyr. Bestanden virker å være stabil. 8

9 Andel Sett elg pr. jegerdagsverk Antall felte elg Felt elg Sett elg pr. jegerdagsverk 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0, Årstall Figur 4: Sett elg per jegerdagsverk i perioden for Follo. Andelen kalv i avskytingen har ligget rett over 20 % i hele perioden (figur 5). Samlet kalv/ungdyruttak har også vært relativt jevnt, med variasjon rundt %. Avskytingsandelen på voksen okse har sunket noe i slutten av perioden, og har de siste årene ligget på om lag %. Andelen voksen ku har vært relativt stabil gjennom perioden, på noe under 20 %. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Ku 2,5 år og eldre Okse 2,5 år og eldre Ku 1,5 år Okse 1,5 år Alle kalver Årstall Figur 5: Fordeling av skutt elg i Follo i perioden , fordelt på andelen felt elg etter alder og kjønn. 9

10 Antall skutt Ku 2,5 år og eldre Okse 2,5 år og eldre Ku 1,5 år Okse 1,5 år Alle kalver 20 0 Årstall Figur 6: Antall skutt elg i Follo , fordelt på alder og kjønn. I perioden fra 2001 til 2014 er det gjennomsnittlig skutt: 24 % kalv, 21,5 % 1 ½ årig okse, 17 % 1 ½ årig kvige, 21 % eldre okse 16,5 % eldre ku 10

11 Andel Kjønnsfordelingen i skutt elg har ligget med en overvekt av hanndyr gjennom store deler av perioden (figur 7). Kjønnsfordelingen i skutt elg bør være om lag 50/50, men noe overvekt av hanndyr kan være fornuftig. Gjennomsnittlig gjennom hele perioden, er det felt 55 % hanndyr, noe som må anses som svært bra. 75% 65% 55% 45% 35% 25% Årstall Figur 7: Andelen hanndyr i avskytningen i Follo i perioden

12 Bestandssammensetning Ku per okse Sett Ku per okse beskriver kjønnssammensetning i stammen. Mye tyder på at hvis det er for få okser kan virkeligheten være enda dårligere ved at oksene eksponerer seg mye i en tynn oksebestand fordi de beveger seg over store strekninger. Endringer av kjønnssammensetningen i en elgstamme kan også henge sammen med andre forhold enn endringer av hanndyr-uttaket. På øya Vega har man påvist sammenheng mellom andel og alder på oksene og kjønnsfordeling av fødte kalver. Økende antall og økende alder på oksene gav økende andel fødte oksekalver. I bestander med mangel på store okser vil dette kunne gi en akselererende effekt på forholdet ku per okse selv om hanndyrandelen i jaktuttaket er konstant og stammen stabil. Om vi ser på litteraturen så beskrives blant annet effekten av elgkalver som er unnfanget i første brunstperioden og er født tidlig av kuer i god kondisjon. Disse er tyngre og vokser raskere enn kalver født senere. Videre slås det fast at andelen av eldre hanndyr i en bestand kan ha betydning for brunsttidspunktet. Eldre okser inspirerer kuene til tidligere brunst. Med redusert antall store okser i stammen vandrer elgkuene mer omkring under brunsten, øyensynlig på utkikk etter eldre okser. Det kan derfor se ut som kuene gjør et aktivt valg. Samtidig parer de tyngste oksene flest kuer. Store okser er positive for jegeren da drømmen for mange er å komme på skuddhold av disse. I tillegg vil også andre brukergrupper ha stor glede av å se store okser. I en ideell bestand regnes 1,5 som et optimalt ku/okse forhold. I Follo har kuandel ligget på 1,5 2,1 ku per okse (figur 8). Det er noe årsvariasjoner, men kuandelen har stort sett vært på et bra nivå. 12

13 Årstall 2,50 Sett ku pr. okse 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Figur 8: Sett ku per okse i Follo i perioden Reproduksjon Antall kalv per ku påvirkes av ulike parameter. Kyrnes kalveproduksjon er i stor grad styrt av alder og kroppsstørrelse. I husdyrproduksjon vet vi at gode næringsforhold forut for parringa påvirker andel tvillingfødsler. Kvaliteten på elgbeite (påvirkes av nedbør og temperatur) er også en faktor som gir årlig variasjon i kalveproduksjonen for elg. Utslaget på kalveproduksjonen av årlige klimaeffekter vil variere med elgkuas kondisjonsstatus. Har kua et dårlig utgangspunkt vil selv små klimatiske effekter kunne spille en rolle for om kua blir drektig eller ei. Har kubestanden god kondisjon vil utslagene bli mindre. Kuer eldre enn 5 år og over 200 kg vekt vil ha størst mulighet for tvillingfødsler. Som et bilde på sammenhengen mellom alder og evne til å produsere avkom, refereres det til erfaringer fra prosjekter i Nord-Trøndelag , bl.a. lagt frem under Hjorteviltseminaret elgkyr på 2 år produserer ca kalver årlig elgkyr på 3 år produserer ca. 70 kalver årlig elgkyr på 4 år produserer ca. 100 kalver årlig elgkyr på 5-10 år produserer ca. 140 kalver årlig elgkyr på 11 år og eldre produserer ca. 120 kalver årlig 13

14 Sett elg 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 0,40 0,20 0,00 Årstall Figur 9: Sett kalv per ku og kalv per kalvku for Follo i perioden Konklusjon om reproduksjon: Elgbestanden har en relativt god produksjon, med en gjennomsnittlig «kalv per ku rate» på rundt 0,8 og tvillingrate på i overkant av 1,30 gjennom perioden (figur 9). Dette kunne trolig vært høyere i Follo, men årsaken kan ligge i at det skytes en del eldre ku, samt at det også er relativt lite stor okse i bestanden. Begge kalvefaktorene ligger noe over gjennomsnittet for Akershus. Det er en veldig stabil produksjon av elg i Follo. 14

15 Slaktevekt (kg) Bestandskondisjon Hva bestemmer kondisjonen? Her er antagelig mange faktorer inne i bildet. Alder vil være en av dem, opp til et visst nivå. Beite er tradisjonelt brukt som begrensende faktor. Det diskuteres om det er vinter- eller sommerbeite som har størst betydning. Undersøkelser har vist at tap i kroppsvekt for elg skjer vinterstid, mens økningen skjer sommerstid. Spesielt kalvevektene ser ut til å være påvirket av temperaturen, men i år med spesielt varm vår, ser samtlige kategorier dyr ut til å ha blitt påvirket i negativ retning. Hvorfor dette skjer er usikkert, men en teori er at en varmere vår gir tidligere start på veksten av elgens sommerbeite og en tilsvarende tidligere reduksjon i beiteverdien på de samme plantene utover sommeren. Kalv vil være spesielt utsatt for denne effekten, da de ikke går over på fast føde før på sensommeren og plantenes forkvalitet vil derfor påvirke disse spesielt sterkt. God tilgang til sommerbeiteplanter av høy kvalitet er derfor av avgjørende betydning for at kalven skal bli stor. En åring eller eldre dyr, vil kunne få en positiv effekt av tidligere vekstsesong i skogen etter en vinter på lavkvalitets beite. Vektutvikling Slaktevekten på kalv er relativt lave i Follo, sammenlignet med tilsvarende områder andre steder (figur 10). Det er en tendens til at vektene på kukalv har gått noe ned gjennom perioden, mens oksekalven er relativt stabil. Gjennomsnittlig kalvevekt (begge kjønn samlet) har ligget på ca. 65 kilo de siste årene. I 2014 var kalvevektene på periodens laveste, men et gjennomsnitt på 58 kg sett kjønnene samlet Hannkalv Hokalv Årstall Figur 10: Slaktevekt på kalv i Follo

16 Slaktevekt (kg) Det er om lag samme mønster på ungdyrene av begge kjønn som kalvene, slaktevekten har sunket noe når man ser perioden over ett (figur 11). Årsoksene veier om lag kg, mens kvigene veier kg. Slaktevektene på åringer er mer tilfredsstillende enn på kalvene, men kunne dog trolig også vært høyere, da trenden virker å være negativ perioden over ett Hanndyr 1,5 år Hodyr 1,5 år Årstall Figur 11: Slaktevekter for åringer i Follo, fordelt på kjønn i perioden Konklusjon om slaktevekter: Det er en god kondisjon i elgbestanden, men kalvevektene har potensiale til å være høyere. Aldersfordeling Det er ikke utført aldersanalyse i Follo, men det er et mål å starte opp det i bestandsplanperioden. 16

17 Mål og strategier Mål i planperioden Hovedmålet med elgforvaltningen i Follo er en bestand med god produksjon og kondisjon i balanse med beitegrunnlaget. Ha et ku:okse forhold blant de voksne dyra i bestanden på 1,5-2 Bestanden skal holdes på et nivå som minimaliserer konflikter i forhold til trafikk og andre samfunnsmessige interesser. Bestanden skal stabiliseres på et nivå som minimaliserer skader på skog og innmark og eventuell forringelse av det biologiske mangfoldet. Dette medfører følgende: Stabilisere bestanden på dagens nivå, men øke andelen stor okse og eldre ku i bestanden. Tiltak i planperioden Registreringer: Beitetakst Trafikk Sett elg: Sett elg skjema opprettholdes, og sendes inn til valdlederen. Slaktevekter: En vektregistrering er en viktig data for å vurdere kondisjonen på dyra. Veiing er obligatorisk og slaktevektskjema skal leveres sammen med sett elg skjema til valdansvarlig. Aldersanalyse: Aldersanalyse vurderes. Dette er avhengig av finansiering. Andre registreringer utføres ved behov. Er det behov for beitetakst? Dette vurderes i løpet av planperioden. Den skal arbeides kontinuerlig med å redusere trafikkdrept elg. Årsakene til trafikkdrept elg kan være sammensatt. 17

18 Trafikken har økt så veiene framstår nå som større barriærer enn tidligere. Det er viktig å angi årsak til fallvilt. Det er stor andel av statistikken som havner i rubrikken andre årsaker men der årsaken kan være trafikken. Elgvalda er forpliktet gjennom sitt forvaltningsansvar å ta hensyn til trafikkpåkjørsler. I samarbeid med kommunene må det vurderes fortløpende kontakt med Statens Vegvesen om tiltak mot trafikkdrept elg. Aktuelle tiltak kan være: Frisikt-rydding langs veiene. Vegmyndighet har foretatt vegkantrydding på noen av de mest utsatte områdene men dette må gjentas og utvides. Viltgjerde Innspill til planlegging av veitrase. Annet Annet Elgregionen ønsker å stimulere til aktiv trening av elghunder og ettersøkshunder, og vil oppfordre grunneiere til å stille arealer til disposisjon for dette. 18

19 Avskytning i planperioden ( ) Ved valg av avskytningsstrategi legges følgende forhold til grunn: Bestandsstruktur og bestandsnivå Dagens elgbestand i Follo virker å ligge på et bærekraftig nivå. Det anbefales at elgbestanden holdes om lag på dagens nivå. Likevel bør avskytningen dreies noe over fra eldre ku over til 1,5 års kviger, for å redusere avskytningen av høyproduktive kuer som kan produsere en større andel tvillingkalver. Det er ønskelig å øke andelen stor okse i bestanden. Avskytingsnivå og -sammensetning Det ønskes det at det årlig skytes 175 dyr, og det søkes derfor om en kvote på samlet 525 for kommende planperiode. For å oppnå målsetningene med elgstammen legger bestandsplanområdet opp til følgende fordeling av avskyting i forhold til kjønn og alder: Minimum 70 % av skutte dyr skal være ungdyr/kalv. Maksimalt 15 % av skutte dyr skal være voksen okse. Maksimalt 15 % av skutte dyr skal være voksen ku. Andelen hanndyr i den samlede avskytingen skal være ca %. Fordeling av avskytningen ligger i tabell 4. 19

20 Tabell 4. Planlagt maksimalt uttak av elg i planområdet i perioden Vald Kalv ungdyr Voksen okse Voksen ku Totalt Ski Ski viltstell forening Kråkstad grunneierlag Vestby Vestby Elgvald Ås Ås grunneierlag Frogn Frogn Storvald Søndre Jaktlaget Nesodden Midtlaget Østre laget Nesodden Nordre Totalt % 15 % 15 % 20

21 Tildeling Etter at styret for Bestandsplanområdet har tildelt fellingskvote til valdene vil valdene fordele kvoten til de ulike jaktfeltene etter egne fordelingsnøkler som i hovedsak bygger på prinsippene i bestandsplanen. Her vil i tillegg følgende punkter kunne tas hensyn til: - Eventuelle endringer i skadesituasjonen for skog og innmark - Hvor mange dyr som kjøres i hjel på vei og jernbane. - Om det blir funnet rovdyrdrept elg 21

22 Interne regler for bestandsplanområdet Det enkelte jaktlag er forpliktet overfor sitt vald i henhold til valdets regler og vedtekter. Valdene er forpliktet overfor bestandsplanområdet og bestandsplanen. Kalveførende ku Kalveførende ku skal i utgangspunktet ikke felles, og det skytes kun tvillingkalv. I spesielle situasjoner med skadegjørende elg på innmark, faller dette bort Feilfelling Hvert enkelt vald og jaktlag er ansvarlig for at uttaket av elg blir i samsvar med inngått avskytningsavtale. Eventuelle brudd som ikke kan rettes opp innenfor valdet eller bestandsplanområdet innenfor rammene i avskytningsavtalen, skal svares for av valdet. Av dette følger at det enkelte jaktlaget er ansvarlig overfor valdet. a) Felling av flere dyr enn tillatt Dersom et jaktlag feller flere dyr enn tildelt i planperioden, skal jaktleder straks varsle valdansvarlig. Valdet kan fordele dyret innenfor valdet dersom valdets totale kvote for planperioden ikke er fylt. Dersom totalkvoten til valdet er overskredet, skal valdets leder straks varsle styret i bestandsplanområdet. Man kan her komme til enighet om omfordeling av dyret innenfor bestandsplanområdet. Dersom dette ikke lar seg ordne skal leder i bestandsplanområdet kontakte kommunen og orientere om situasjonen. Laget som har felt dyret skal bære ansvar for bøter og eventuell annen straff. b) Avvik fra avtalt fordeling av skutte dyr Sammensetningen i avskytingen kan variere mellom år, men den planlagte fordeling av skutte dyr med hensyn til alder og kjønn skal oppfylles ved planperiodens utløp (2017). Lagene oppfordres til å etterstrebe en mest mulig jevn alders- og kjønnsfordeling mellom årene. 22

23 Varsling og ettersøk av skadeskutt elg Hvert jaktlag er ansvarlig for varsling og ettersøk av påskutt eller såret vilt i henhold til hjorteviltforskriftens bestemmelser. Jaktlagene er ansvarlig for at de har tilgang til godkjent ettersøkshund. Rapportering Under jakta skal det raskest mulig (samme dag) rapporteres til valdansvarlig dersom det skjer: a) Skadeskyting b) Feilfelling, for mange eller feil type dyr. c) Det skytes eldre dyr som skal nedklassifiseres grunnet vekt under vektgrensen d) Felte dyr av riktig kjønn, alder og størrelse skal rapporteres inn til valdansvarlig/oppsynet samme dag som det er felt. e) Alle felte elg veies og rapporteres på slaktevektskjema. Styret i bestandsplanområdet vil ha jevnlig kontakt under jakt for oppfølging og status. Etter jakt og senest innen 3 dager etter siste jaktdag, skal jaktlagene sende følgende rapporter til valdansvarlig: a) Fullstendig fellingsrapport med oversikt over felte dyrs kjønn, aldersgruppe og slaktevekt. b) Sett- elg skjema - fullstendig utfylt. c) Organinnsamlinger etter pålegg fra kommunen eller styret. d) Innbetaling av fellingsavgift til regionen på kr. 50,-. Valdansvarlig samordner rapportene og videresender samlerapport til bestandsplanområdet og kommunen innen 10 dager etter siste ordinære jaktdag. Kontroll Valdene har fellings og vektkontroll av felte dyr innenfor eget vald. Rapportering til kommunen skjer gjennom styret i bestandsplanområdet. Hodet skal ikke tas av dyret før kontroll er gjort. Dersom kommunen ønsker kan de også føre kontroll av felte dyr. 23

24 Styret i bestandsplanområdet vil informere valdene, som informerer jaktlagene ved innsamling av organer eller andre ting utenom vanlig sett elg rapportering, initiert av myndighetene. 24

25 Vedlegg 1: Vedtekter for Follo Elgregion 25

26 Vedlegg 2: Godkjenning av Bestandsplanen Godkjenning av Bestandsplanen av jaktrettshaverne Bestandsplanene er godkjent av konstituerende årsmøte i Follo Elgregion 26.mairs 2015, i henhold til Forskrift om forvaltning av Hjortevilt 14. Bestandsplanen danner grunnlag for å søke kommunen om godkjenning av bestandsplanen og inngåelse av avskytningsavtale. Dato For Follo Elgregion Godkjenning av bestandsplanen av kommunen Vestby kommune har ved vedtak av sak godkjent vedlagte bestandsplan for elg for Follo Elgregion Bestandsplanomårde i henhold til hjorteviltforskriftens 19. Vestby kommune 26

27 Vedlegg 3: Avskytningsavtale På bakgrunn av den godkjente bestandsplan inngås følgende avskytingsavtale mellom Follo Elgregion bestandsplanområde og Vestby kommune. 1. Follo Elgregion bestandsplanområde tildeles en kvote på 525 valgfrie dyr med hjemmel i Viltlovens forskrift om forvaltning av hjortevilt, 18. Tildelinga gjelder for planperioden Internt i Bestandsplanområdet tildeles disse dyrene følgende: Vald Kalv ungdyr Voksen okse Voksen ku Totalt Ski Ski viltstell forening Kråkstad grunneierlag Vestby Vestby Elgvald Ås Ås grunneierlag Frogn Frogn Storvald Søndre Jaktlaget Nesodden Midtlaget Østre laget Nesodden Nordre Totalt % 15 % 15 % 27

28 Valdene fordeler selv dyrene til hvert jaktfelt. Follo Elgregion Bestandsplanområde har følgende plan for avskyting i planperioden: Elglagene skal tilstrebe en noenlunde lik kjønnsfordeling i uttaket. Andel hanndyr bør ikke overstige 55 %. Minst 70 % av avskytingen skal være ungdyr(kalv/åring), med tilnærmet likt kjønnsforhold. Maksimalt 15 % av avskytningen skal være voksne okser (2,5 år og eldre) Hanndyr med kun maksimalt 2 pigger på en av sidene inngår i ungdyrkvoten (her teller bare gevirpigger med lengde over 2,5 cm). Valdene står fritt til å ta ut en større andel kalv/ungdyr enn angitt. Maksimalt 15 % av avskytningen skal være voksne kuer (2,5 år og eldre). Det settes en fri vektgrense, men andelen ku i totaluttaket skal ikke overstige 15 %. Den årlige avskytingen i bestandsplanområdet skal ikke avvike fra en jevn avskyting med mer enn 15 %. En jevn avskyting vil være 175 dyr per år, og den årlige avskytingen i valdet kan derfor ikke overstige 201 dyr. 3. Alle felte dyr kontrolleres av valdenes egne kontrollører. Kommunens viltansvarlige kan gjennomføre kontroll av felte dyr. 4. Bestandsplanområdet og valdene forplikter seg til å levere inn fellingsoppgaver, settelg skjema til kommunen og å følge opp organ-innsamlinger etter initiativ fra Miljødirektoratet, fylkeskommunen, fylkesmannen eller kommunen. 5. Avtalen skrives i 6 eksemplarer, hvor deltakende vald og kommunen får hvert sitt eksemplar.... Sted /dato for Bestandsplanområdet for kommunen 28

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...

Detaljer

Driftsplan Rælingen Elgvald

Driftsplan Rælingen Elgvald Driftsplan 2014 2016 for Rælingen Elgvald Vedtatt i viltnemnda 27. mai 2014 i sak 14/13 Grunneiere innen Tyrihuken Jaktfelt, Midtre Rælingen Jaktfelt og Ytre Rælingen Jaktfelt Forord Dette er driftsplanen

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Askim Elgvald Askim Bondelag, HESSA Skogeierlag

Askim Elgvald Askim Bondelag, HESSA Skogeierlag Askim Elgvald Askim Bondelag, HESSA Skogeierlag Forord Dette er en bestandsplan for elg for Askim Elgvald for femårsperioden 2013-2017. Askim viltnemnd vedtok i 2012 en Forvaltningsplan for elg i Askim

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse.

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. 1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. Driftsplanområdet omfatter Risør viltlag med jaktområdene: Hope/Sandnes/Fie, Dalsvann/Svart, Gjernes/Hødnebø/Husaas, Akland/Lindland Viltlaget består av

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

Elgstammen etter jakta 2011

Elgstammen etter jakta 2011 Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.

Detaljer

BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald

BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald 2013-2015 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION

BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION 1/51-/ 5-Se9 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG

BESTANDSPLAN FOR ELG BESTANDSPLAN FOR ELG VALD 015 STORVANN SYD og VALD 09 SANDTORG-HAUKEBØ-ÅRBOGEN og VALD 07-ELGVALD OLDRA-FORHAMN-ROGLA (SØNDRE HARSTAD DRIFTSPLANOMRÅDE) PERIODEN 2015 2019 (5 ÅR) VIDEREFØRING AV BESTANDSPLANER

Detaljer

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling Elgforvaltning i ulveområder Strategi Handling Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag Østfold Bondelag Akershus

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2016-2018 Behandlet på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 14.04.2016 Behandlet på styremøte i Alvdal Grunneierlag SA 09.05.2016 Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM

LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM Viltnemnda i Askim Deres ref.: Vår ref.: Dato: 03/275-137/FA-K40/JGW 20.12.2012 PROTOKOLL FRA VILTNEMNDA I ASKIM 12.12.2012 Sted: Fossum gård. Tidspunkt: 18.00

Detaljer

DISENA ELG- OG HJORTEV ALD Stiftet på Schøyen gård den

DISENA ELG- OG HJORTEV ALD Stiftet på Schøyen gård den DISENA ELG- OG HJORTEV ALD Stiftet på Schøyen gård den 21.04. 2010 BESTANDSPLAN FOR ELG I Avtalepartnere: Kommune Vald Sør-Odal Disenå elg- og hjortevald Bestandsplanperiode 5 - årig plan for årene 2010-2014

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Driftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2013-2015 April 2013 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen

Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen 2002-2004 Første bestandsplan (en pioner i nord) 32 dyr: 21 kalver, 9 ungdyr, 4 kyr, ingen okser 2005-2007 Bergvik og Strand kommer til som

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019 Kommunal plan for forvaltning av elg i Leirfjord Bakgrunn 11.02.2011 sendte Nordland Fylkeskommune ved Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord,

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 23 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015. Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset

MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015. Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset 1 MIUETDALEN VILTLAG 201 1-2015 Jaktfeltene: Ytre Mittet Indre Mittet Sletfjerding Grovanes Dale Staurset I Bakgrunn Bakgrunnen for denne planen er dels de foregående planene for Mittetdalen viltiag, dels

Detaljer

Bestandsplan for Elgforvaltning.

Bestandsplan for Elgforvaltning. Bestandsplan for Elgforvaltning. Mellom Stjørdal Kommune og driftsplanområde Hegra / Flora bestående av disse avtalepartene: Sona og Flora Grunneierlag, Sørsia Grunneierlag, Sundal Grunneierlag, Sørkringen,

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2010 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2010 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Fylkeskommune Akershus Fylkeskommune Oslo Fylkeskommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2014 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2014 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 24 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2010-2012 Bilde finn et høvelig bilde. Område: VARGHIET SKOGER A/S 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Halden kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Halden kommune. Halden kommune Miljø og landbruk Høringsinstansene Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2013/1124-63 K40 Torbjørn Fosser, 23.09.2013 Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Halden

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2012 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2012 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 22 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Møteinnkalling. Sakenes dokumenter liggervedlagt. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf v/ Svein Erik Lund.

Møteinnkalling. Sakenes dokumenter liggervedlagt. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf v/ Svein Erik Lund. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/11 09/11 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 24.02.2011 Tidspunkt: 19:00 Sakenes dokumenter liggervedlagt. Eventuelt forfall må meldes snarest

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Vedtatt Marker viltnemnd 25.02.2013 Forslag april 2016 Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker Den kommunale forvaltningen

Detaljer

Møteinnkalling. Viltnemnd. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 10:00. Oppsummering av viltnemd-møte

Møteinnkalling. Viltnemnd. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 10:00. Oppsummering av viltnemd-møte Møteinnkalling Viltnemnd Dato: 09.06.2016 Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest til leder Kenneth Norum tlf. 990 00 930. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 01/09 06/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 30.03.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Vedtekter for Indre Evenes Storvald Gjeldende fra om med jaktsesongen 2008

Vedtekter for Indre Evenes Storvald Gjeldende fra om med jaktsesongen 2008 Vedtekter for Indre Evenes Storvald Gjeldende fra om med jaktsesongen 2008 1 Formål Indre Evenes Storvald, heretter kalt Storvaldet, har som formål å forvalte elgstammen i området på best mulig måte. Storvaldet

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2009-2011 Område: Østre Bjugn viltstellområde 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner 2 Planområde, arealer,

Detaljer

Det søkes med dette om godkjenning av "ØVRE KJOSEN"bestandsplanområde for jakt på elg og hjort. 70 300 daa.

Det søkes med dette om godkjenning av ØVRE KJOSENbestandsplanområde for jakt på elg og hjort. 70 300 daa. SINGUSDALSTORVALD, LENSEGRAV LI ELGVALD. Til Drangedal kommune, Viltforvaltningen Drangedal 14.06.2012. Gudbrandsvei 7, 3750 DRANGEDAL. SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDSPLANOMRÅDE. Det søkes med dette

Detaljer

Målsetting for elgforvaltningen

Målsetting for elgforvaltningen Målsetting for elgforvaltningen Vefsn kommune 14 17 Foto: Ivar Rystad Vedtatt av Vefsn kommunestyre dato Vefsn kommune. Servicetorg: 75 10 10 00, Epost: post@vefsn.kommune.no Side 1 Innledning Forskrift

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø 24.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja TILDELING ELG 2016 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer

Bestandsplan for elg. Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul

Bestandsplan for elg. Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma 2013-2017 24.05.2013 Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul 0. INNLEDNING... 2 1. ELGREGIONEN... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. PLANFORUTSETNINGER... 3 4. OVERORDNEDE MÅL I

Detaljer

Driftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag

Driftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag Driftsplan for elgforvaltning 2002-2004 Indre Evenes Grunneierlag Driftsplanområdet Driftsplanområdet ligger i østlige deler av Evenes Kommune i Nordland Fylke. Driftsplanområdet omfatter Gnr. 26 (Lenvik),

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Jakta i år 2010 samt årene 2001 2010 Baserer seg på nøkkeltall fra: es (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst es 3 vald 1 Elgregionråd Øst 2 fylker

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN. 2012-2014 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON.... 3

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 12/1337-2 VINJE STORVILTOMRÅDE - REVISJON AV DRIFTSPLAN FOR DRIFTSPLANOMRÅDE 2 Ferdigbehandles i: Viltnemnda Saksdokumenter: Forslag til

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

BESTANDSPLAN og avskytingsavtale for elg vald 1841V0004 Sulitjelma

BESTANDSPLAN og avskytingsavtale for elg vald 1841V0004 Sulitjelma BESTANDSPLAN og avskytingsavtale for elg 2015-2017 vald 1841V0004 Sulitjelma Fauske 15.06.2015 Arne Johan Gravem, Statskog SF 1 1. Beskrivelse av valdet. Valdets beliggenhet. Nordland fylke, Sjønstådalen

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING

MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING TID: 19.05.2009 kl. 10.00 STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter

Detaljer

Bestandsplan for Stangeskovene elgvald

Bestandsplan for Stangeskovene elgvald Bestandsplan for Stangeskovene elgvald Elgvaldets avgrensing og størrelse Elgvaldet består av følgende eiendommer med areal: Eiendom Kommune Gnr/bnr Tellende areal i daa. Takholtlia Nes 168/3 1.045,5 Baron

Detaljer

Kommune Område Begrunnelse Vurdering

Kommune Område Begrunnelse Vurdering Søknader om utvidet jakttid på elg i Nordland fylke 2015 Oppsummering: Det har kommet inn 9 søknader fra til sammen 11 kommuner i Nordland. 1 søknad realitetsbehandles ikke (se beslutningsdokument). 3

Detaljer

GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad

GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD. Foto Arnold Hamstad GRUNNEIERSTYRT HJORTEVILTFORVALTNING I TRONDHEIM KOMMUNE AV ARNOLD HAMSTAD Foto Arnold Hamstad UTGANGSPUNKTET FOR GRUNNEIERNES ENGASJEMENT I HJORTEVILTFORVALTNINGEN ER NEDFELT I VILTLOVEN Foto Arnold Hamstad

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Elg 2014-2016 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland

Detaljer

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning «Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

Jaktorganisering - hjorteviltforskrift

Jaktorganisering - hjorteviltforskrift Jaktorganisering - hjorteviltforskrift Viltfaglig møte - Bamble 30.09.2013 Ole B. Bårnes Telemark fylkeskommune Alle tegninger: Oscar Jansen (Viltforvaltning, Storaas & Punsvik) Bilder: Ole B. Bårnes Bestandsvurdering

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet

Detaljer