Bestandsplan for Elgforvaltning.

Transkript

1 Bestandsplan for Elgforvaltning. Mellom Stjørdal Kommune og driftsplanområde Hegra / Flora bestående av disse avtalepartene: Sona og Flora Grunneierlag, Sørsia Grunneierlag, Sundal Grunneierlag, Sørkringen, Nord Kringen, Meådal / Spilseth, Lilleflor / Hegseth, Høgrya Grunneierlag, Nordsia Grunneierlag, Trelstad/Solem Grunneierlag, Sonen og Sonvadfoss st.alm. i Stjørdal og Meråker kommune er det inngått følgende bestandsplan for forvaltning av elgstammen. TIDSROM: 2012 til og med Område: Private eiendommer og Statsallmenningene, som er beskrevet ovenfor og ligger i Hegra og Flora i Stjørdal Kommune og i Meråker Kommune. Tellende areal: da. Innen området er det 11 avtaleparter. Grunneierlagene innen bestandsplanområdet og tellende areal: * Sona og Flora Grunneierlag da 21,86 % * Sørsia Grunneierlag da 15,53 % * Sundal Grunneierlag da 15,53 % * Sørkringen da 8,64 % * Nord Kringen da 3,49 % * Meådal / Spilseth da 2,16 % * Lilleflor / Hegseth da 3,75 % * Høgrya Grunneierlag da 8,43 % * Nordsia Grunneierlag da 5,15 % * Trelstad / Solem 3000 da 1,41 % * Statsallmenningene da 14,06 % Sum tellende elgbonitet da 100,00 % Området er inndelt i følgende jaktfelt: Grunneierlag Jaktfelt nr Jaktfelt Sona / Flora 42 Mølskdalen 43 Våtlandet 117 Sæteråsen Sørsida 46 Sørsida Vest 47 Sørsida Øst Sundal 44 Sundal Sørkringen 41 Sørkringen Nordkringen 39 Nordkringen Meådal / Spilset 40 Meådal / Spilset

2 Lilleflor / Hegseth 38 Lilleflor / Hegseth Høgrya 37 Høgrya Nordsida 36 Nordsida Trelstad / Solem 32 Trelstad / Solem Statsallmenningene 35 Sonvadfoss 45 Sonen Kontaktmann / ansvarshavende for bestandsplanområdet er: Jan Emil Baustad Nedre Hembre v Hegra jemilba@ntebb.no Øvrige medlemmer i arbeidsutvalget er: Nils Kyllo Endre Kvaal Jon Martin Schiefloe nestleder / kasserer sekretær styremedlem Kontaktmann / ansvarshavende er ansvarlig for den daglige drifta som: * Innkalling til møter, herunder koordinering under jakta. * Kontakt med Kommunen. * Ansvarlig for innlevering av kjever m.m. * Ansvarlig for innsamling og innsendelse av sett-elg skjema.

3 Resultater for bestandsplanperioden Målsettinger Resultat Uttak elg pr år dyr Tildeling i perioden Ungdyr min 65 % 70,80 % Kalv min 40 % 46,20 % Ku maks 15 % 11,50 % Alle hanndyr maks 65 % 57,70 % Okse x 17,70 % Sett ku pr. okse x 2,36:1 Tildelt og felt År Total Tildelt totalt Felt Hannkalv Felt Hokalv Felt Hanndyr 1,5 år Felt Hodyr 1,5 år Felt Hanndyr Eldre Felt Hodyr Eldre Felt totalt Fellingsprosent 86,15 74,62 84,62 88,46 100,77 86,90 % Bestandsutvikling År Kommentar Sett elg pr. jegerdagsverk 0,59 0,58 0,64 0,55 0,61 0,58 Stabil Sett ku pr. okse 2,65 2,41 2,34 2,50 2,22 2,31 Stabil-Høy Sett kalv pr. ku 0,55 0,54 0,48 0,60 0,57 0,57 Stabil Sett kalv pr. kalvku 1,22 1,15 1,18 1,22 1,13 1,13 Stabil % ku m/kalv av alle kyr 44,93 45,29 40,08 47,72 49,37 49,53 Økende % okse felt av sette okser 26,32 24,54 18,36 20,13 20,11 28,42 Stabil % kalv felt av sette kalver 18,95 22,90 16,96 27,56 25,99 24,58 Stabil % ku felt av sette kyr 4,63 6,62 4,96 5,90 5,29 4,74 Negativ Sett elg data kan tyde på at det er mye hunndyr i bestanden i forhold til hanndyr. Kommentarer: Avskytingsprofilen viser at sluttresultatet ligger nære rammen i bestandsplanen. Det er felt 70,8 % ungdyr der planen sier minst 65 %. Av felte ungdyr utgjør kalv 65,3 % med lik fordeling mellom hokalv og hannkalv. Av felt ku er snittet 11,5 % i planperioden. Dette er innenfor planen som sier maks 15 %. Av ku/okse forholdet indikerer snittet 2,36:1 at det kan være en for høy andel ku i forhold til okser i bestanden, selv om forholdet er lavere enn snittet i kommunen, som er på 2,9:1. Kommunen ønsker å jobbe for et mål mot 2:1. I neste planperiode er det ønskelig at avskytingen av ku ligger tett opp mot 15 % for å fortsette arbeidet med å oppnå ku/okse forhold på 2:1. Slaktevektene er relativt stabile med unntak av eldre hodyr som viser en noe negativ utvikling. Noe av årsaken kan også være at det har vært to tøffe vintere i planperioden.

4 1. Hovedmålsetting. Innenfor planområdet skal planen bidra til: -At forvaltningen ivaretar hjorteviltets (elg og hjort) sunnhet og produktivitet og leveområdenes produktivitet og mangfold. -At eventuelle skader som hjorteviltet påfører jordbruk, hagebruk, skogbruk og trafikk blir holdt innenfor akseptable nivå. -At forvaltningen utøves på en slik måte at hjorteviltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller større skade på eiendom. -At utøvelse av jakta foregår på en slik måte at den ikke er til hinder for utøvelse av annen aktivitet i utmarka. -At forvaltninga legger til rette for en langsiktig næringsmessig og rekreasjonsmessig utnyttelse av elg- og hjorteressursene. -Mulighet for å overføre feilskutte dyr til andre jaktfelt innen planområdet. 2. Delmål. I avtaleperioden skal en stabilisere størrelsen på elgstammen innen jaktområdet på dagens nivå som vi mener skal kunne gi et årlig uttak på ca dyr. Avskytingen skal tilstrebes lagt på små dyr i alle aldersgrupper. Skape gode vinterbeiter ved å påvirke grunneiere i området. Med kursing og andre tiltak som øker forståelsen for god viltskjøtsel. Opprettholde eller bedre kvaliteten på elgstammen med større dyr og høyere gjennomsnittlig slaktevekt hos alle aldersgrupper. Dette skal oppnås i planperioden bl.a. ved å tilstrebe en fordeling ku/okse på 2:1 i sett elg materialet. Det legges til rette for utøvelse av flerbruk og samjakt (samtidig utøvelse av friluftsliv, småviltjakt og storviltjakt). 3. Plan for bestandsstørrelsen Opprettholde og stabilisere en bestand på dagens nivå ved bevisst avskyting av små dyr i alle aldersgrupper med den hensikt å øke andelen av store avlsdyr både av ho og hankjønn i bestanden. 4. Årlig uttak i planperioden. Minstearealet i bestandsplanområdet er: da i sone på 750 da da i sone på 1750 da da i sone på 9000 da. Uttaket med ønsket størrelse på elgstammen bør ligge på ca dyr pr år. Helst i det øvre sjiktet hvis mulig. Slik elgstammen er i dag ligger vi nok i det øvre sjiktet og bør ha

5 muligheten til å ta ut enda større kvote hvis vi skulle finne det hensiktsmessig i løpet av planperioden for å kunne stabilisere stammen på ønsket nivå. Vi tar også underveis hensyn til og har mulighet for å redusere avskyting hvis vi ser at det er hensiktsmessig. Arbeidsutvalget for bestandsplanområdet fordeler dyrene i forkant av hver jaktsesong i henhold til egen fordelingsplan som avtalepartene er enige om. Fordelingen skjer i henhold til avskytingsplan. Stammen blir etter hver sesong/ vinter vurdert ut ifra tilbakemeldinger fra hvert jaktfelt ang. sett-elg skjema, avskyting, inntrykk av beitesituasjon for elgen, fallvilt og foregående vinter, samt de grunnleggende data / prognoser kommune og fylkesmann måtte kunne bidra med. Vi ønsker at kommunen godkjenner en kvote for vår bestandsplan som strekker seg over 3 år, fra og med 2012 til og med 2014 på inntil 390 stk. valgfrie elger som skal taes ut i henhold til avskytingsavtale i punkt 7. i denne avtale. 5. Reaksjoner Den enkelte avtalepart er selv ansvarlig for at avskytingsplan oppfylles innenfor sitt eget område i løpet av bestandsplanperioden. Ved feilskyting kan dyr byttes eller omforenes på annen måte innenfor driftsplanområdet slik at bestandsplan kan oppfylles. Jaktfelt har rapporteringsplikt til kontaktperson for driftsplanområdet både under og etter jakta. Feilskyting skal umiddelbart rapporteres til kontaktperson. Skjer feilskyting ut over den kvota i bestandsplanen som er godkjent av kommunen, skal kontaktperson umiddelbart rapportere dette til kommunen skriftlig. 6. Tiltak i planperioden. 1. Skape gode beiter og livsvilkår ved å: a) Ikke rydde bjørk, selje, vier, osp, rogn og einer annet enn der de er i direkte konflikt med produksjon av tradisjonelle treslag for skogbruket. b) Unngå skogsprøyting i viktige vinterbeiteområder for elg. c) Sette igjen kantvegetasjon mot myrer, vassdrag og lite trafikkerte veier. Rydde langs jernbane og trafikkerte veier hvis mulig. d) Toppkappe selje og bjørk som skal reguleres bort. e) Gi sluttavverkningen mest mulig mosaikkpreg som ivaretar skjul i tillegg til stor beiteproduksjon i kantsoner. De naturlige terrengformasjonene bør utnyttes ved gjennomføring av dette tiltaket. 2. Utøve effektiv jakt ved å:

6 a) Kreve at hvert jaktlag har tilgang til godkjent ettersøkshund. ( i henhold til regelverket. ) b) Utøve et internt oppsyn for blant annet å oppnå intensjonene i avskytingsavtale, jf. punkt 7 i denne avtalen. 3. Skaffe data for elgstammen ved å: a) Pålegge alle jaktfelt å fylle ut og sende inn sett-elg skjemaet, samt gi en kort skriftlig vurdering av stammens størrelse, sammensetning og utvikling, vinterbeitetilgang og ev. beiteskader. Kontaktmannen lager et sammendrag som sendes kommunen. b)hvert enkelt jaktfelt samler og leverer inn kjever / kjønnsorgan av elg som kommunen krever og leverer dette til nærmere angitt sted i frisk / frossen tilstand. 7. Avskytingsavtale. I samsvar med den avskytingsprofil som er angitt i bestandsplan er det inngått følgende avskytingsavtale mellom driftsplanområdet og kommunen: Elg: I den praktiske jakten definerer vi dyr etter punktene under, fordi det er god forvaltning å ta ut små kuer: -Ungdyr er kalv, alle dyr på 1,5 år, og andre hunndyr som veier mindre enn 150 kg. -Okse er hanndyr på 2,5 år og eldre. -Ku er hunndyr på 2,5 år og eldre og som veier over 150 kg. 1. Denne avtale er å forstå som en avskytningsavtale, og dermed en forvaltningsplan for hjorteviltstammen i det overnevnte vald. 2. Avtalen gjelder for tre år regnet fra og med 2012 ( ). Viltmyndigheten fastsetter etter anbefaling fra bestandsplanområdet en total kvote for disse tre årene. Kvoten tildeles som valgfrie dyr og fastsettes til inntil 390 dyr i planperioden. 3. Avskytingen i planperioden tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori kun avhengig av alder, og ikke avhengig av vekt. Avskytingen skal være: Ungdyr min. 70 % (kalv og alle dyr på 1,5 år) Okse maks. 15 % (2,5 år og eldre) Ku maks. 17% (2,5 år og eldre) 4. Av totalt antall skal kalv utgjøre min 45 %. 5. Av den totale kvoten skal det tilstrebes mest mulig lik fordeling mellom hanndyr og hundyr. 6. Kalver under 40 kg belastes ikke kvoten. Slike dyr skal veies av den kommunen bestemmer. Disse dyrene kommer i tillegg til total kvote på 390 dyr. 7. Kalveførende ku må ikke felles fra kalven. Hvis kua ved et uhell felles, må også kalven felles såfremt det er ledig kvote. 8. Innlevere kjever og kjønnsorganer fra alle felte dyr, merket med merkelapper der alle aktuelle rubrikker er utfylt som innleveres når kommunen planlegger dette. 9. Ved endrede forutsetninger i forbindelse med avtalen, kan den kommunale viltmyndighet/jaktrettshaver bestemme at avtalen skal revideres.

7 8. Revisjon / oppsigelse av avtalen i avtaleperioden. Kommunen kan foran hvert år vurdere om intensjonene i bestandsplanen, inkludert avskytingsavtalen er oppfylt og kan allerede da si opp avtalen dersom den er misligholdt. Dersom avtalen ( bestandsplan inkludert avskytingsavtale punkt. 7. ) ikke er oppfylt etter avtaleperioden kan det ikke regnes med fornyelse. Ved misligholdelse av avtalen, vil elgtildeling for driftsplanområdet bli gjort etter alternativ 1. i hjorteviltforskriftene, det vil si at kvoten tildeles som kalv, voksne hanndyr og valgfrie dyr. Ved direkte misbruk av avtalen vil driftsplanområdet få tildelt kvoten slik at forutsetningene og intensjonene i bestandsplanen blir oppfylt. dato / sted : dato / sted : for driftsplanområdet for kommunen