Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Transkript

1 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 23 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

2 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 23 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune. Alle data for sett og skutt elg i alle Norges fylker og kommuner er nå tilgjengelig i det nettbaserte nasjonale hjorteviltregisteret ( Her kan alle hente ut informasjon om sett og skutt elg på jaktfelt-, vald-, kommune- eller fylkesnivå. For de som ønsker det kan man sette sammen sine egne oppsett på bakgrunn av jaktlag. Muligheten til å redigere dataene i registeret er begrenset, men kommunene har anledning til å redigere data for vald og jaktfelt i sin kommune. Ledere for vald og jaktfelt har ingen tilgang til å redigere data i basen, men dersom man finner feil bør man kontakte egen kommune eller Utmarksavdelingen. For at dataene i hjorteviltregisteret skal ha best mulig kvalitet er det helt nødvendig at alle gjør en god jobb med kvalitetssikring av informasjonen. De kommunale viltansvarlige har her en nøkkelposisjon. Kommunens oppgave er å kritisk gjennomgå skjemaene som sendes inn fra valdene. For at innsamlingen av observasjoner og informasjonsflyten stadig skal forbedres er det viktig at det gis tilbakemeldinger om feil og mangler ved utfylling av skjemaene. Vi som legger inn data i hjorteviltregisteret gir tilbakemelding til kommunene, og kommunene gir tilbakemelding til valdene. Føringen av skjemaene i Oslo og Akershus er stort sett gode, men det er fortsatt et forbedringspotensial. Data for den enkelte kommune er ikke tatt med i denne rapporten. Dersom man ønsker slike data kan man enkelt hente dette på Som for tidligere år er hoveddelen av arbeidet lagt i å se på elgstatistikken i de 5 elgregionene som Oslo og Akershus er delt inn i. Innledningsvis har vi sett noe på fylket som helhet og på forskjellene i mellom de ulike regionene. Våre vurderinger av bestandsutviklingen i de forskjellige regioner er basert på gjennomsnittstall for relativt store og heterogene områder. Det vil derfor være lokale variasjoner som gjør at våre anbefalinger ikke stemmer like godt for alle. De siste årene har vi forsøkt å gi noe mer utfyllende informasjon om de ulike delområdene innenfor de ulike regionene, for slik å kunne gi et mer helhetlig bilde og bedre verktøy for kommunene. Rapporten er likevel ingen fasit, men en analyse av utviklingen i elgstammen innen regionene. Sammenstilt med lokal informasjon håper vi rapporten kan bli et godt hjelpemiddel for elgforvaltningen i de to fylkene. Til slutt vil vi rette en takk til alle som har bidratt til jaktlagene som år etter år slutter opp om registreringsarbeidet og til de kommunale viltansvarlige som gjør en god jobb med innsamling og videresending av data på sett og skutt elg. Ørje, mai 24 Jørn Daltorp og Pål Sindre Svae Utmarkskonsulent Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold 2

3 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 23 Innholdsfortegnelse Innledning Sett elg og slaktevekter Inndeling i regioner Avskyting i Akershus og Oslo Sett elg per dagsverk Kjønnsforhold Kalveproduksjon og slaktevekt Elgen og beitegrunnlaget økende interesse for elgbeitetaksering Regionvis vurdering av elgbestanden Øvre Romerike Elgregion Områdebeskrivelse Avskytningen Bestandsutvikling Oppsummering og diskusjon Region Romerikssletta øst mellom E6 og Glomma Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Region Østmarka og Follo Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutvikling Oppsummering og diskusjon Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Tabeller for regionene Vedlegg

4 Elgen i Oslo og Akershus 23 Innledning Innledning. Sett elg og slaktevekter. Dataene som samles inn via sett elg benyttes som verktøy for å se utviklingen i elgbestaden, både i forhold til størrelse, sammensetting, produksjon og kondisjon. Som all statistikk er både sett elg og slaktevektdata avhengig av tilstrekkelig datagrunnlag for at de ikke skal påvirkes i for stor grad av tilfeldigheter. De innsamlede dataene er påvirket av jaktmetode, føring av skjema og andre tilfeldigheter, noe som naturligvis kan gi noe varierende resultater fra år til år. Det er derfor viktig ikke å henge seg opp i enkelthendelse, men se på trender over tid når vi analysere dataene fra sett elg skjemaene. Ved hjelp av sett elg regner man ut en rekke parametre for å beskrive utviklingen i bestanden. Sett elg per. jegerdagsverk: Gir uttrykk for den relative endringen i bestanden, men sier ikke noe om faktisk antall elg Sett ku per okse: Beskriver forholdet mellom observerte kuer og observerte okser og beskriver slik kjønnsforholdet i bestanden Produktiviteten beskrives av sett kalv per ku, tvillingraten og ev. sett kalv i forhold til total bestanden. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensettingen blant kuene i bestanden o Kalv per ku viser hvordan produksjonen i bestanden utvikler seg o Kalv per kalvku, viser andelen tvillingkalv Avskytningen og felt beskriver antall felte dyr totalt og fordelt på alder og kjønn. Felt av sett elg: Beskriver jakttrykket i bestanden fordelt på kategoriene okse, ku, kalv Slaktevektene: Er en indikator på kondisjonsutviklingen i bestanden. Viktig å se utviklingen over flere år. Det kan være vanskelig å sammenligne områder pga forskjellige naturgitte forhold..2 Inndeling i regioner For å undersøke hvordan elgstammen utvikler seg i forskjellige deler av fylkene er området delt inn i følgende 5 regioner:. Øvre Romerike elgregion: Nittedal øst for Rv 4, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker øst for E6, Hurdal, Eidsvoll øst for E6, samt østre del av Gran og Lunner i Oppland. 2. Region Romerikssletta øst: Eidsvoll øst for E6, Nes vest for Glomma, Ullensaker øst for E6, Sørum vest for Glomma, Fet vest for Glomma og Skedsmo. 3. Region Sørøst: Nes øst for Glomma, Sørum øst for Glomma, Fet øst for Glomma og Aurskog- Høland. 4. Region Østmarka og Follo: Søndre del av Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ski, Ås og Vestby. 5. Region Vest: Nordre del av Oslo, Nittedal vest for Rv 4, Asker og Bærum. 4

5 Antall Elgen i Oslo og Akershus 23 Innledning Siden 29 er det innarbeidet samlefigurer for Oslo og Akershus, mens figurene for sammenligning av de ulike regionene er lagt ved som vedlegg. Forskjeller mellom de ulike regionene er likevel kommentert..3 Avskyting i Akershus og Oslo På midten av 99-tallet opplevde man elgstammen i Oslo og Akershus som for høy, og avskytingen steg jevnt fra 996 og frem til 23 (Figur ). I 24 sank avskytningen med over 25 dyr eller 3 %. Dette var første gangen den totale avskytingen sank siden 996. Denne nedgangen fortsatte også i 25. Siden har avskytningen økt sakte, men sikkert frem til 28. For perioden 28 2 var avskytningen stabil på ca 74 elger, i 2 og 22 sank avskytningen til ca 6 dyr. I 23 var det ny nedgang, til det laveste siden 99, med 449 dyr. Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv Figur. Uttak av elg samlet for hele Oslo og Akershus i perioden fordelt på kalv, åring okse, åring ku, voksen okse og voksen ku. Den prosentvise fordelingen i avskytningen (Fig. 2a og b) har endret seg gjennom perioden, noe som er naturlig ved de endrede avskytningsstrategiene. I starten av 99 tallet ble det skutt en høy andel eldre okse. Denne andelen ble gradvis senket og har siden 996 holdt seg relativt stabilt rett i overkant av 2 %. De siste seks årene har okseandelen vært på 2-23 %. Voksen ku har holdt seg relativt stabilt mellom 5 og 2 % frem til 29. I perioden 27 2 var uttaket av voksen ku 2 %. I 23 sank kuandelen noe, til 6,7 %, noe som er det laveste siden 997. Ungdyrandelen har i grove trekk vært mellom 25 og 3 % av uttaket. Andelen har likevel vært økende de siste årene og i 2 var uttaket på over 33 %, det høyeste gjennom perioden. Ungdyrandelen har ligget mellom 29 og 3 % de siste tre årene. 5

6 Andel Elgen i Oslo og Akershus 23 Innledning Andelen kalv i uttaket har hatt den samme nedgangen som andelen ungdyr har økt. Andelen kalv i uttaket økte fra ca 25 % på begynnelsen av 99-tallet til ca 35 % i perioden Fra 26 til 2 sank uttaket av kalv til historisk lave 24 %. I 22 økte kalveuttaket til 28 %, før det økte ytterligere i 23 til 3 %. Uttaket av kalv var i 22 og 23 svært likt uttaket av ungdyr, det skiller nå kun -2 % mellom de to gruppene. Frem til og med 994 var avskytningen av kalv og ungdyr samlet på mellom %, fra utgjorde kalv/ungdyr 6 65 % av felte dyr. I 27 var andelen kalv/ungdyr i avskytningen synkende og stabilisert seg på % frem til 22. I 23 var ungdyrandelen 62 %, noe som er det høyeste siden 26. Skutte dyr prosent % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv Figur 2a. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden

7 Fordeling i % Elgen i Oslo og Akershus 23 Innledning Skutt dyr prosent Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Figur 2b. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden Sett elg per dagsverk Forskjellen i antallet sett elg per jegerdagsverk (figur 3) mellom de to fylkene har vært store gjennom perioden, De siste åtte årene er forskjellene dog mindre enn i starten av perioden. Mens Oslo på det meste har sett over,6 elg pr jegerdagsverk, har Akershus vært stabile mellom,4 og,6. Av tallene for Oslo ser man helt klart at bestanden er redusert kraftig fram til 23. Fra 23 til 23 har sett elg per dagsverk variert fra,58 til i overkant av,8 sett elg pr jegerdagsverk. I 22 og 23 ble det observert,58 elg per jegerdagsverk, noe som er det laveste for hele perioden. Tallene for Akershus har vært relativt stabile. Etter en svak økning fra var det en nedgang til under,5 i 2, som holdt seg stabilt i 2 og 22. I 23 sank observasjonene ytterligere til periodens laveste, ved at det ble sett,4 elg per jegerdagsverk. Forskjellen i antall observasjoner mellom fylkene skyldes trolig i all hovedsak store forskjeller i jaktform, ved at hovedtyngden av jakten i Oslo foregår med små lag/enkeltpersoner og hund mens det i Akershus i hovedsak jaktes i større lag. Tallene gir likevel et riktig bilde av utviklingen som har vært i det enkelte fylke. Antall sett elg per jegerdagsverk er for 23 mellom,39 og,49 for alle regionene, unntatt Østmarka/Follo hvor det ble sett,33 elg per jegerdagsverk. Fram til 29 hadde man en lengre periode, 5-6 år, med tilnærmet stabil bestandsutviklingen i alle regioner. Nedgangen til 2 var størst i region sørøst, vest og romerikssletta øst, mens den var relativt liten i Østmarka/Follo og ØRE. I Sørøst økte observasjonene per jegerdagsverk svakt frem til 22, men var noe redusert i 23. Østmarka/Follo, Vest, ØRE og Romeriksletta øst har alle fortsatt nedgangen, dog med varierende grad. Den tydeligste nedgangen fra 22 til 23 finner vi i Østmarka/Follo, med en nedgang fra,4 til,33 sett elg per jegerdagsverk. 7

8 Sett elg per jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 23 Innledning Sett elg pr. jegerdagsverk,8,6,4,2 Oslo Akershus,8,6,4,2 Figur 3. Fylkesvis utvikling av antall sett elg pr dagsverk i Oslo og Akershus Kjønnsforhold Kjønnsforholdet mellom ku og okse i bestanden har variert noe gjennom hele perioden for begge fylkene. Oslo har for hele perioden hatt høyere andel okse enn Akershus. Oslo hadde i 99 nesten like mange okser som kuer. Fra 27 til 29 var det en nedgang i okseandelen før man i 2 og 2 igjen fikk en økning til under,4 ku;okse i 2 (Fig. 4). De siste tre årene har okseandelen sunket, og var i 23,9. Dette regnes som et ideelt forhold. Akershus hadde frem til 997 ca 2 kuer pr. okse. Siden har forholdet i hovedsak stabilisert seg rundt,75 ku;okse. For 29 og 2 var det en liten nedgang i okseandelen, men i 2 økte andelen okse igjen til ca,7, før den har sunket de siste to årene. I 23 var forholdet ku:okse 2,9 i Akershus. Forholdet har vært relativt stabilt siden 997, med variasjoner innenfor intervallet,68-2,2 k:okse. Begge fylkene har et godt kjønnsforhold. Det har for hele perioden vært noe forskjell på fylkene, men man kan i hovedsak se de samme svingningene i kurvene for de ulike årene. Det har vært noe ulik utvikling i ku;okse forholdet i de ulike regionene. I 2 hadde alle regionene under 2 kuer per okse. Siden da har regionene hatt forskjellig utvikling. Alle regionene har en nedgang i okseandelen siste år. Perioden sett under ett er det region vest som har hatt størst andel okser, og slik er det også i 23. Gjennom hele perioden har Romerikssletta øst hatt lavest okseandel og i perioden 27-2 hadde de en klart lavere okseandel enn de øvrige regionene. For de tre siste årene var forholdet bra i alle regionene og det var små forskjeller mellom regionene. Et avvik fra de andre regionene i 23 var dog region Sørøst, hvor ku:okse forholdet økte til 2,28. Regionen hadde samme avviket i 22. Alle regionene har ku;okse forhold mellom,6 og 2,28. Utviklingen i kjønnsforholdet viser et generelt bra nivå hvor regionene i store trekk har en god kjønnsfordeling gjennom størstedelen av perioden. 8

9 Sett kalv pr. ku Sett ku per okse Elgen i Oslo og Akershus 23 Innledning Sett ku pr. okse 3 2,5 Oslo Akershus 2,5 Figur 4. Fylkesvis utvikling av antall sett ku pr okse i Oslo og Akershus Kalveproduksjon og slaktevekt Gjennomgående har Akershus hatt en høyere kalveproduksjon enn Oslo. Mens det i Akershus har vært en produksjon på mellom,6 og,8 kalv pr. ku, har produksjonen i Oslo i hovedsak vært mellom,4 og,6 kalv pr ku (figur 5). Begge fylkene hadde en klar nedgang i produksjonen i 26, noe som trolig skyltes den harde vinteren 5/6. Begge fylkene hadde også en nedgang i 2, noe som kan skyldes mye av samme grunnen med en veldig hard og kald vinter. For 22 økte produksjonen i begge fylkene. I Akershus var utviklingen stabil i perioden Det ble registrert en liten økning i 29 og en nedgang i 2 og videre i 2 til,64 kalv per ku før produksjonen økte til,72 i 22. I 23 sank produksjonen til,7. Oslo hadde en økning fra 26 til 27 og en tilsvarende nedgang i 28. I 29 og 2 var det en liten økning opp mot,6 kalv per ku, før man fikk ny nedgang i 2 til,5 kalv per ku i Oslo. I 22 økte produksjonen til,53 kalv per ku, før den også her sank noe til 23 (,49). Sett kalv pr. ku,8 Oslo Akershus,6,4,2 Figur 5. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr ku i Oslo og Akershus

10 Elgen i Oslo og Akershus 23 Innledning Tvillingraten er klart mindre i Oslo enn i Akershus og har vært det gjennom hele perioden (figur 6). Begge fylker har hatt nedgang i tvillingraten perioden sett under ett. I starten av 99 tallet hadde man en tvillingrate i Akershus på nesten,3, forholdet sank til,2 i 996 og har siden variert i hovedsak mellom,5 og,25. I 2 og 2 var det nedgang i Akershus, mens i 22 økte tvillingraten til,24. I 23 var tvillingraten om lag lik, med,25 kalv per kalvku. Dette var den høyeste tvillingraten siden 25. I Oslo har opptil % av kuene hatt tvillingkalv med unntak av to-tre år hvor mer enn % har hatt tvillingkalv. Utviklingen de siste årene, og egentlig siden 25 har vært negativ. De siste tre årene har tvillingraten vært 2-5 % i Oslo. Ser vi på utviklingen av kurvene for fylkene, vises det at man har hatt en nedgang på ca. - 5 % i andelen tvillingkalv siden starten av 9-tallet. Hva denne utviklingen skyldes er usikkert, men det kan skyldes at man har hatt en nedgang i vektene blant eldre hodyr, som følge av dårligere beite. Dette kan ha gitt noe lavere kondisjon i bestanden. Den økende avskytningen for å redusere bestanden sammen med vektgrenser for eldre dyr, har trolig ført til en noe lavere gjennomsnittsalder til de eldre kuene enn man hadde tidligere i flere områder. For de enkelte regionene har utviklingen vært noe annerledes enn for fylkene totalt. Alle regionene hadde en økning i kalveproduksjonen i 25. Vinteren 25/26 var snørik og man fikk en forventet nedgang i produksjonen. Noe av det samme ble observert i 2, hvor forrige vinter også var hard. Alle regionene med unntak av Østmarka/Follo hadde en nedgang i kalv per ku for 2. I 22 økte kalv per ku i alle regionene. Utviklingen for tvillingkalv er litt forskjellig fra kalveproduksjonen totalt, ved at de årlige variasjonene er større. Alle regionene hadde en nedgang i tvillingraten i 2 og 2, men tvillingraten økte for alle regionene i 22. I 23 er utviklingen ulik mellom regionene, ved at regionene Romeriksletta Øst, Sørøst og Vest har en økning i kalveraten, mens ØRE og Østmarka/Follo har en reduksjon. Størst er reduksjonen i Østmarka/Follo, fra,82 i 22 til,66 i 23. Region vest har lavest andel kalv per ku og tvillingrate, med,55 kalv per ku og 6 % i tvillingrate. Romeriksletta øst har høyest produksjon med ca,9 kalv per ku og 3 % i tvillingrate. Det er også tvillingrate på 3 % i Østmarka/Follo og Sørøst i 23. Et påfallende trekk med figurene som illustrerer kalveproduksjon er graden av synkronitet mellom regionene. Dette kan tyde på at rekrutteringen påvirkes noe av klima og at klimaforholdene spesielt på sommertid er relativt like innenfor et geografisk område på størrelse med Oslo og Akershus.

11 Sett kalv per kalvku Elgen i Oslo og Akershus 23 Innledning Sett kalv pr. kalvku,5,4 Oslo Akershus Lineær (Oslo) Lineær (Akershus),3,2, Figur 6. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr kalvku i Oslo og Akershus Slaktevekter har i store trekk den samme utvikling som rekrutteringsratene i de ulike regionene. Utviklingen av kalvevektene i fylkene har vært noe forskjellige (figur 7). Oslo hadde nesten 65 kg i slaktevekt for kalv i perioden 998 2, men fikk så en nedgang til 55 kg i 23. Deretter holdt slaktevekten seg i overkant av 55 kg frem til 2 da man fikk en ny nedgang til 53 kg, noe som var det klart laveste gjennom perioden. I 22 økte slaktevekten til 56 kg, omtrent tilsvarende som den stabile perioden I 23 sank gjennomsnittelig kalvevekt til 52,5kg, noe som er periodens laveste. Akershus har hatt noe mere stabile slaktevekter, mellom 7 og 65 kg, og det virker til å være relativt stabile svingninger i perioden. For siste år er vekten dog 63 kg, som er periodens laveste. Utviklingen i vektene hos åringene (figur 8) er i store trekk lik som for kalvevektene. Vektene for Akershus har ligget relativt stabilt på mellom 3 og 4 kg gjennom perioden, med lignende svingninger som for kalv. Det er nedgang for begge fylkene i 23. Åringvektene i Oslo har enkelte større årssvingninger enn Akershus, noe som kan skyldes lite datagrunnlag. Trenden i materialet viser at vektene for ungdyr i Oslo sank fra 998 til 22, og var på et relativt stabilt nivå frem til og med 22. I 23 var gjennomsnittlig åringvekt kun 9 kg, som er periodens desidert laveste. Datagrunnlaget her er tynt, og gjennomsnittet kan være påvirket av enkeltindivider, som trolig er grunnen til de store årssvingningene. Alle regionene har reduserte kalvevekter i 23, men det er stor variasjon i hvor kraftig nedgangen er. Størst er nedgangen i Sørøst, med en nedgang på over syv kilo. Gjennomsnittelig kalvevekt i Sørøst var 65,5 kg i 23, etter å ligget rundt 7 kilo siste fem år. Romeriksletta Øst og region Vest hadde også nedgang på om lag 5 kilo i 23. ØRE har hatt nedgang i vektene siden 28 og er nå på 54 kg i gjennomsnittsvekt for kalv. Sammen med Vest har ØRE den klart laveste kalvevekten blant regionene. Region Vest hadde økte

12 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 23 Innledning kalvevekter i 22, men i 23 gikk vektene altså ned igjen, tilbake til 2-nivå på 53 kg. Romeriksletta øst har de høyeste kalvevektene med i overkant av 7 kg siste fire år. Romeriksletta øst har den høyeste slaktevekten i perioden med 75 kg. Utviklingen i Østmarka/Follo er stabil de siste fire årene og har også vært relativt stabil perioden sett under ett med en kalvevekt mellom 65 og 7 kg. Men her er det store forskjeller på delregionene. Det er store forskjeller på vekt mellom regionene, som skyldes både naturgrunnlaget og beitetilgangen. Noe av årsaken til nedgangen i slaktevekt og stedvis nedgang i reproduksjon i 23 kan skyldes vinteren. Selv om det var lite snø i mange områder var den spesielt kald og lang og man fikk er sein og kald vår. Noe som kan ha resultert i lave slaktevekter spesielt for kalv og ungdyr Slaktevekt kalv Oslo Akershus Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv fordelt på Oslo og Akershus i perioden Slaktevekt åring Oslo Akershus Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr fordelt på Oslo og Akershus i perioden

13 Elgen i Oslo og Akershus 23 Innledning.4 Elgen og beitegrunnlaget økende interesse for elgbeitetaksering Fokuset på elgbeite og beitenes produksjonsevne i forhold til elgbestanden blir stadig sterkere. Det er klart at den høye elgbestanden man har hatt i mange områder har krevd mer beite enn det som er blitt produsert. Det er også i en del områder andre beitedyr som kan påvirke tilgangen på sommerbeite slik at bildet blir ytterligere komplisert. Fra forskjellige fagmiljøer både innenfor offentlig forvaltning og forskning konkluderes det med at næringsbegrensning som følge av for høy elgstamme er den viktigste årsaken til nedgangen i elgens kondisjon i flere områder i Sør-Norge den senere tid. Det blir ved flere rapporter beskrevet at klima og kjønnsforhold i elgbestanden er underordnet overbeiting når nedgangen i rekrutteringsrater (sett kalv per ku, sett kalv per kalvku) skal forklares. Det er svært positivt at elgregionene og kommunale viltansvarlige i Oslo og Akershus har et økende fokus på overvåkning av elgens beiteuttak og beitebruk i skogen. Hele eller deler av alle elgregionene har i løpet av 23 gjennomført elgbeitetaksering eller flere ganger. Øvre Romerike elgregion har gjennomført både en full elgbeitetaksering og 3 oppfølgingstakst, den siste i 23. Denne taksten viste at beitepresset igjen hadde økt etter den positive utviklingen man så i 28. Økningen i beitepresset skyldes i hovedsak en økning i beitet av furu. Beitetrykket er nå relativt likt i de ulike beiteområdene innenfor Regionen. I Østmarka gikk elgvaldene og de berørte kommuner sammen om å gjennomføre en beitetaksering i 25,en oppfølgingstakst i 29 og en ny oppfølgingstakst i 23. Også her så man en klar forbedring på beitene fra 25 til 29, et resultat av den endrete avskytingspolicy som ble iverksatt i regionen. Taksten i 23 viste derimot på nytt et kraftig overbeite i Østmarka. Det er lite tilgjengelig beite i Østmarka (lite hogstklasse 2), slik at beiteressursen blir raskt overbeitet. I Aurskog-Høland gjennomført man et elgprosjekt i 26 i regi av Universitetet for Miljø og Biovitenskap, hvor elgbeitetaksering inngikk. I 29 ble det også gjennomført beitetaksering i Vorma Storsjøen Elgregion som dekker områdene nord for Glomma og øst for Vorma til Storsjøen i Odalen. Under beitetakseringen fant man et klart overbeite på ROS og furu og anbefalte en kraftig reduksjon i elgbestanden for å kunne opprettholde beitet over tid. Ny beitetaksering er gjennomført våren 24 og det blir spennende å se hvilken effekt forvaltningstiltakene har hatt på beitene. Romeriksletta øst og Nordmarka gjennomførte våren 22 elgbeitetakseringer på sine områder og det viste relativt stor variasjon på beitetrykket. Dette er de to siste regionene i Akershus og Oslo hvor det ikke tidligere er taksert elgbeite. Spesielt i Nordmarka har man i flere år anbefalt gjennomføring av en elgbeitetaksering for å få et bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgstammen i området. Takseringen viste et kraftig overbeite på ROS i Nordmarka, men også beite på gran. Flere av regionene er nå innen på en oppfølgningsrunde hvor man ønsker å gjenta takseringen med 5 8 års mellomrom for slik å følge utviklingen. Det vises for øvrig til sluttrapportene for de ulike beitetakseringene for mer detaljerte resultater. Selv om det nå er gjennomført mange elgbeitetakseringer, tror vi likevel det er viktig med fokus på dette feltet i årene framover, slik at man får et enda bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgbestandene i Oslo og Akershus. 3

14 2 Regionvis vurdering av elgbestanden 2. Øvre Romerike Elgregion 2.. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion (ØRE). Akershus kommunene som inngår er hele Hurdal, Nannestad og Gjerdrum, samt deler av Eidsvoll, Ullensaker og Nittedal. ØRE er et stort geografisk område. Det er langt fra Nittedal til nord i Hurdal. Vi har derfor sett på om det er forskjeller i utviklingen i de forskjellige deler av regionen og har plukket ut følgende tre delområder innen regionen:. Nordre del inkluderer Hurdal og vestre del av Eidsvoll samt østre del av Gran kommune i Oppland. 2. Midtre del inkluderer Nannestad kommune, vestre del av Ullensaker samt østre del av Lunner kommune i Oppland. 3. Søndre del inkluderer østre del av Nittedal, hele Gjerdrum, og Kløfta jaktfelt i Ullensaker grunneierlag Avskytningen Avskytningen sank kraftig i 24, med ca 5 elger, og man reduserte avskytningen med ytterligere 3 elger i 25. Det var en sammenhengende reduksjon i avskytningen fra 23 til 28, da man felte under 3 elg. For perioden 28 og frem til 23 har avskytningen vært relativt stabil, i underkant av 3 elg/årlig (figur 9). Avskytningen i delregionene er noe forskjellig, spesielt i perioden Med unntak av noe årsvariasjon er avskytningen i delregionene relativt stabil i perioden Figur 9. Antall felt elg fordelt på alder og kjønn i Øvre Romerike Elgregion 2 23.

15 Elgen i Oslo og Akershus 23 Frem til 23 ble det felt en stadig større andel av sett elg i alle kategorier (figur 3). Siden har det vært en nedgang i andelen felt av sett, med unntak for en høyere andel felt av sett okse siden 27. For ku virker uttaket å være stabilt rett i overkant av % av antallet ku sett, med noe årsvariasjon. Den største endringen er i andelen felt av sett kalv. I 23 ble det felt ca. 33 % av antallet observerte kalver, mens andelen var redusert til 6,5 % i 29. Siden 2 har man felt rett i overkant av 2 % av observerte kalver. Endringene i jakttrykket på kalv skyldes trolig endringer i avskytningsstrategi i mange av valdene. Jaktuttaket varierer noe mellom delregionene. Utviklingen i nord følger i all hovedsak utviklingen i hele ØRE. Etter en nedgang i andelen kalv som ble felt frem til 28, har den igjen økt og er nå i overkant av 3%. Det er på samme nivå som i 2-4. Sett i forhold til antall observasjoner, er nå uttaket av kalv størst i nord. I sør er det en del variasjon mellom år. I midtre delregion har det vært en sterk reduksjon i uttaket av kalv fra 24 til 29, og siden har det ligget på ca 5 %. Uttaket av ku har vært relativt stabilt gjennom perioden, med mellom 2 og 8 %. Uttaket av okse har ligget i underkant av 3 %, men fått en kraftig økning for siste år. Figur : Andel felt av sett elg, fordelt på okse, ku og kalv i Øvre Romerike Elgregion Samlet for ØRE har andelen voksne dyr i uttaket variert mellom 4 48%(figur ), størst uttak av voksne dyr hadde man i perioden Endringene i uttaket skyldes i stor grad endringene i avskytningsstrategi som ble gjennomført i 29. Andelen ungdyr i avskytningen har vært økende i forhold til kalv og det er et noe høyere uttak av åringsokse i forhold til kvige. Mellom delregionene og enkelte vald er det store forskjeller i jaktuttaket. I nord feller man en høy andel kalv, med i overkant av 4%. I midtre delregion feller man ca 2% kalv. I sør har det vært felt under 2% kalv i perioden 28-22, mens man for 23 felte nesten 3% kalv. Det er store lokale forskjeller i uttaket også innenfor delregionene. 5

16 Elgen i Oslo og Akershus 23 Figur : Prosentvis uttak av felte dyr i ØRE, fordelt på alder og kjønn i perioden Andelen hanndyr i uttaket har vært stabilt i rett overkant av 5 % frem til 26, men har for perioden vært noe høyere samlet sett(figur 2). Innen delregionene varierer hanndyrandelen en del mellom årene. Sør og midtre delregion har hatt en økning av hanndyr i uttaket perioden sett under ett. Nord har hatt variasjon i uttaket gjennom perioden, med til dels store årlige variasjoner. For 2-23 har andelen i nord vært høy med ca 59 %. Figur 2: Hanndyrandelen i avskytningen i ØRE Hanndyrandelen består av både voksne, åringer og kalv Bestandsutvikling I perioden 2-24 ble sett elg pr dagsverk halvert fra nesten,8 til i underkant av,4 (figur 3). Utviklingen samlet for Regionen har vært relativt stabil siden 28 i overkant av,4 sette elg per dag, men med en synkende tendens siste 3 årene. For sett elg per jegerdag er utviklingen litt forskjellig innenfor regionen og det er enkelte årsvariasjoner som kan skyldes tilfeldigheter. I nord var det en økning fra bunnen i 24 til 6

17 Elgen i Oslo og Akershus 23 28, før en ny nedgang i perioden hvor det blir observert ca,44 elg per jegerdag. I midtre delområde har man hatt en stabil utvikling med enkelte mindre svingninger, og siden 24 i underkant av,4 sett elg per jegerdagsverk. For søndre delregion har det også vært en del svingninger, men har jevnt over observert i underkant av,4 elg per jegerdøgn siden 24. Som forskjellene i delregionene viser er det også en del forskjeller mellom valdene og kommunene. Figur 3: Sett elg per jegerdagsverk i ØRE og for delregionene i perioden Kjønnsfordelingen i bestanden, som er beskrevet med antall ku pr. okse, har vært bra for ØRE(figur 4). Det har vært en del forskjeller og variasjon mellom delregionene, men har i all hovedsak vært mellom,5 og 2 ku pr. okse. Med unntak av midtre delregion i perioden 28 22, da man hadde under,5 ku pr. okse, noe som er lavt. 7

18 Elgen i Oslo og Akershus 23 Figur 4: Sett ku per okse i ØRE og for delregionene i perioden Reproduksjon Sett kalv per ku(figur 5) har vært svakt økende for regionen samlet sett. Kalveraten ligger rett over,6. For er det tendens til en negativ utvikling, og kalveraten lå rett under,6 i 23. Med andre ord har utviklingen i produksjon vært positiv perioden sett under ett, men negativ siden 28. Figur 5: Sett kalv per ku i ØRE og delregionene Tvillingratene i bestanden er veldig lav, med ca 5% (figur 6). Selv om utviklingen har vært svakt forbedret sett perioden under ett, er det ingen store endringer. Siden 28 har man en stabil til svakt synkende utvikling. 8

19 Elgen i Oslo og Akershus 23 Figur 6: Sett kalv per kalvku/tvillingraten i ØRE og delregionene 2 23 Nordre delregion har lavest produksjon, og man har høyest produksjon i sør. I nord har man hatt en svakt økende produksjon gjennom perioden og andelen kalv per ku hadde en positiv økning i 2 til,67, som er det høyeste gjennom perioden. Siden 28 har tendensen vært synkende, til under,6 kalv per ku. For 2 og spesielt for 2 har det vært en klar nedgang i tvillingraten og for 2 var tvillingraten på kun 6 % som er det laveste siden 24. I midtre delregion har man hatt en økning i antall kalv per ku gjennom perioden sett under ett, men det har vært en nedgang de siste 3 årene av perioden og spesielt for 2. Etter en gledelig økning i tvillingraten for 2 fikk man en nedgang for 2, men det er store variasjoner gjennom periodene, og for perioden sett under ett er 2 et middels år med 2 % i tvillingrate. For sørområdet er det en del årsvariasjoner, men totalt har man høyest produksjon her. Slaktevekt For kalv har slaktevektene variert noe gjennom siste år (figur 7). Fra en topp i 28 sank vektene til under 55 kg i 2, noe som har vært gjennomsnittet for siste 3 år. Kalvevektene er synkende både for perioden samlet, og for perioden fra Kalvevekten i sør har vært klart høyere enn i de to andre delregionene og det virker til at vekten synker jo lenger nord man kommer. Midtre delregion har noe høyere vekter en nordre delregion. Begge disse delregionene har hatt lik utvikling som ØRE samlet. Siste 3 år har midtre delregion hatt en snittvekt for kalv på ca 55 kg, mens nordre delregion har hatt ca 53 kg. 9

20 Elgen i Oslo og Akershus 23 Figur 7: Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv i ØRE samlet, og for delregionene i perioden Ungdyrvektene har også variert noe, men var relativt stabile for årsokse fra 25 til 28, og for 22 og 23 er man igjen over 3 kg i snittvekt for åringsokse(figur 8). For kvige har gjennomsnittsvekten vært i overkant av 2 kg siden 25. Ungdyrene har en noe forskjellig utvikling i delregionene og det er en del årsvariasjoner. Man har i store trekk det samme bildet som for kalv, at vektene synker jo lenger nord man kommer. Figur 8: Gjennomsnittlige slaktevekter for åringer av hann- og hodyr i ØRE Beitegrunnlaget Den siste beitetaksering i ØRE ble foretatt våren 23. I perioden 23-8 ble beitetrykket betydelig redusert, og denne reduksjonen fant hovedsakelig sted fra For ØRE samlet stemmer de registrerte endringene i beitetrykk over tid, relativt godt overens med utviklingen i den observerte elgtettheten. 2

21 Elgen i Oslo og Akershus 23 Bestandsreduksjonen man gjennomførte frem til 24, var så kraftig at det gav seg utslag i et merkbart redusert beitepress. Om en ønsker å redusere beitepresset fra dagens nivå, synes det klart at en igjen må redusere elgtettheten betydelig. Den siste beitetaksering i ØRE ble foretatt våren 23 og konkluderte med at beitepresset totalt sett igjen øker innenfor Regionen. Dette etter at man så en veldig bedring fra 23 og 25 til 28. Det er blitt mindre forskjeller på delområdene i forhold til beitepress. Beiteregistreringa i 23 gir tydelige indikasjoner på en økning i beitetrykk fra 28 til 3. Det økte beitetrykket gjør seg i størst grad gjeldene gjennom et økt uttak av furu. Det økte beitetrykket i 23 skyldes hovedsakelig økt beitetrykk i Nittedal og Skjerva. I Romerikssletta Vest har beitepresset tilsynelatende vært mer stabilt over tid. Dette gjør at det per 23 er relativt små forskjeller regionene imellom når det gjelder beitepress. Per 23 synes beitetrykket på furu i ØRE igjen å være på et høyt nivå, og en må regne med betydelige skogbruksmessige kostnader. ROS artene har i hele perioden siden 23 vært sterkt kuet som følge av et hardt beitepress, og viser ingen tegn til bedret vitalitet. Man konkluderer derfor med at elgtettheten bør senkes dersom man ønsker å redusere beitepresset ytterligere fra dagens situasjon. Det pekes også på at store endringer i infrastruktur trolig kan ha ført til at områdene lenger sør ikke er så tilgjengelige for vinterbeite som tidligere, og at samlet beiteområder da er blitt mindre. For å kartlegge elgens områdebruk og bruk av tilrettelagte kryssingspunkter, har man startet opp et merkeprosjekt hvor man følger en del merkede dyr i området. Dette merkeprosjektet vil kunne gi mange svar i forhold til både hvordan elgen bruker området og hvordan beiteressursene utnyttes. I tillegg er det gjort overvåkning av en rekke viltpassasjer med viltkameraer for å kartlegge bruken av disse kryssningspunktene. Sluttrapporten for merkeprosjektet er ferdig i løpet av Oppsummering og diskusjon Det er ingen av kondisjonsparameterne for elgbestanden som viser forbedring siden 28, selv om det er en svak positiv utvikling perioden sett under ett. Beitetaksten i 23 viser at situasjonene til beitene har hatt en negativ utvikling siden 28. Bakgrunnen for denne utviklingen både i bestanden, men også for beitene, er trolig sammensatt av mange ulike påvirkninger. Det virker uansett som at man må senke bestanden ytterligere for at man skal kunne få en økt kondisjon i elgbestanden, og slik at beitene igjen kan ta seg opp. For ØRE samlet har man sett en svak nedgang i bestanden siste del av perioden, men det er store lokale forskjeller, og enkelte vald har hatt en økning i antall observasjoner siste 3 år. Den samlede utviklingen i sett elg per jegerdag tyder på at uttaket på ca 3 dyr pluss irregulær avgang er noe høyere enn produksjonen. Skal man klare en bedring i bestandskondisjon må man bedre beitetilstanden og tilgangen på beite. Skal man oppnå målsettingen om et bærekraftig beiteuttak på under 35% må beiteuttaket senkes betydelig. Dagens produksjon og bestandskondisjon er lav. Det vil være viktig å opprettholde en god stamme med eldre produksjonsdyr av begge kjønn. Med dagens produksjon og kondisjon i stammen, mener vi det er riktig å ha fokus på høyt uttak av unge dyr for å opprettholde en god alderssammensetting. 2

22 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 23 Som nevnt er det store lokale forskjeller både mellom delregionene, kommunene og enkelte vald og det vil være naturlig at det blir noe variasjon i uttak i forhold til lokale variasjoner. På bakgrunn av store lokale variasjoner og et jevnt for hardt beitepress anbefales det at bestanden reduseres. Det anbefales at avskytningen økes der man ser flest elg per jegerdag i dag, mens områdene hvor man ser færrest elg per jegerdag kan avvente noe. Ut fra beitetaskeringen og produksjonsparameterne er det ikke rom for bestandsøkning. Det vil være viktig med høyt uttak av unge dyr (kalv og,5 åringer) for å bevare en god stamme eldre produksjonsdyr for slik å kunne opprettholde og bedre alderssammensettingen slik at bestandskondisjonen bedres over tid. 2.2 Region Romerikssletta øst mellom E6 og Glomma 2.2. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Hedmark i nordøst, E6 og Mjøsa i vest, og Glomma i sørøst. Det omfatter deler av Eidsvoll og Ullensaker øst for E6, og deler av Nes, Sørum og Fet nordvest for Glomma, samt hele Skedsmo. For å se på forskjeller innen denne regionen har vi delt området i to:. Delregion øst: nord for Glomma og øst for Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll og Nes. 2. Delregion vest: Romeriksletta øst Elgregion, området mellom E6 og Glomma/Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll, Ullensaker, Sørum og Fet, samt hele Skedsmo Avskytingen Avskytningen i regionen har vært mellom 3 og 35 elg for hele perioden (figur 9). Man hadde en topp i avskytningen i 23 med 346 dyr, så sank avskytningen til ca 3 dyr i 24 og 25 før avskytningen igjen økte til 29. For 23 fikk man en nedgang i avskytning og det ble felt 32 dyr, en nedgang på ca 3 felte elg. Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv 5 22

23 Andel (%) Elgen i Oslo og Akershus 23 Figur 9: Antall skutte dyr i Region Romeriksletta Øst 2 23, fordelt på kjønn og alder. Økningen i avskytning frem til 2 skyldes i hovedsak en økning i østre delregion hvor avskytningen økte frem til og med 2, mens den for 2-23 har sunket noe. I vestre delregion har avskytningen sunket fra 29 2, før avskytningen i 22 var periodens høyeste med 89 felte elg. For 23 ble det igjen en nedgang i avskytningen. Andelen felt av sett kalv har vært stabil på ca 5 % gjennom hele perioden, med en tendens til økning siste to år (figur 2). Andelen felt av sett ku var stabil på ca % frem til og med 29, mens avskytningen av eldre ku har vært høyere de siste 4 årene, med om lag 5%. Dette er i henhold til avskytningsstrategien til valdene i Regionen og utviklingen er lik i begge delregionene. Andelen skutt av sett okse har variert i noen intervaller med flere topper, men i hovedsak vært i overkant av 3% Felt av sett Prosent okse felt av sette okser Prosent ku felt av sette kyr Prosent kalv felt av sette kalver Figur 2: Andelen felt av sett elg i region Romeriksletta Øst 2 23, fordelt på kalv, ku og okse. Vestre delregion feller noe færre av observert elg enn man gjør i øst, noe som er i henhold til ønsket bestandsutvikling. Andelen hanndyr i avskytningen har i siste halvdel av perioden vært stabil på ca 55%, dette er noe høyere enn første del av perioden (figur 2). Det er noe forskjell på delregionene der øst har en lavere andel hanndyr i uttaket sammenlignet med vest. 23

24 Andel Andel Elgen i Oslo og Akershus 23 Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% Figur 2: Andelen hanndyr i avskytingen 2 23, beregnet fra alle felte dyr. Totalt er andelen kalv og ungdyr i avskytningen ca 6 % gjennom siste år, med mindre årsvariasjoner (figur 22). Det er noe forskjell på delregionene hvor man tidligere i perioden felte noe større andel eldre dyr i øst, mens det for de siste 3 årene er felt ca 4% eldre dyr i begge delregionene. Uttaket av kalv er relativt stabilt perioden sett under ett, med en andel på rundt 3 %. Uttaket av ku har vært stabilt under 2 % for hele perioden, mens uttaket av eldre okse har variert noe. I delregionene har man gjennom hele perioden hatt et høyere uttak av kalv i øst (3 %) sammenlignet med vest (2 %). Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv % Figur 22: Andelen felte eldre ku, eldre okse, ku,5 år, okse,5 år og kalv i region Romeriksletta Øst

25 Sett elg pr. jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 23 Totalt sett er ungdyr/kalv avskytning i denne regionen lik de øvrige regionene i Oslo og Akershus, men andelen kalv som blir skutt er lav i forhold til resten av fylket totalt sett, og da spesielt for vestre delregion. Det er noe variasjon i kjønnsfordelingen i uttaket av ungdyr mellom år, med en viss overvekt av ung okse Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Sett elg per jegerdagsverk har hatt en stabil utvikling i perioden etter en nedgang i observasjonene fra 2 til 24 (figur 23). I 2 fikk man en klar nedgang i antall observasjoner noe som har vedvart til 23. I 2 og 22 observerte man,48,49 elg per jegerdag, mens man har en ytterligere nedgang til,4 elg per jegerdag i 23, noe som er det klart laveste for perioden. Foruten enkelte årsvariasjoner, er det en tydelig bestandsreduksjon. Sammen med nedgangen i bestanden, har man opprettholdt avskytningen frem til og med 22. Begge delregionene har hatt en nedgang i sett elg per jegerdag de siste årene. Man ser fortsatt mer elg i vest enn i øst, noe man har gjort gjennom hele perioden. Sett elg per jegerdagsverk,8,6,4,2 Figur 23: Sett elg per jegerdagsverk i region Romeriksletta Øst Andelen okse i regionen, sett som ku per okse, har vært ganske stabil gjennom perioden, men for 29 og 2 fikk man en nedgang i okseandelen (figur 24). Dette endret seg i 2, da okseandelen økte sterkt og var,65. Dette er det høyeste gjennom perioden. I 22 og 23 sank okseandelen noe og er fro 23 ca 2 ku per okse. Det er antydning til en økende okseandel i bestanden, sett perioden over ett. Utviklingen i andelen okse har vært noe forskjellig i de to delregionene. I vest har man hatt ca 2 ku per okse gjennom siste år med unntak av enkelte år. Øst har samlet sett hatt en nedgang i andelen okse frem til og med 27. for siste halvdel av perioden har man hatt ca 2 ku per okse i øst. 25

26 Sett ku pr. okse Elgen i Oslo og Akershus 23 Sett ku pr. okse 4 3,5 3 2,5 2,5 Figur 24: Andelen okse i bestanden, sett som ku per, okse observert for region Romeriksletta Øst, for Årsaken til situasjonen i tidligere år kan skyldes at det tidligere har vært flere år med et litt for høyt uttak av hanndyr, sammenlignet med tilførselen i form av fødte oksekalver. Det ble i rapporten for 2 påpekt at det ville være viktig å snu trenden med synkende okseandel i regionen, noe man har lyktes med. Nå er utfordringen å stabilisere forholdet på et jevnt nivå i årene som kommer. Reproduksjon Kalveproduksjonen har med unntak av enkelte år vært relativt stabil for regionen samlet, men det er en svak nedgang perioden sett under ett spesielt i andelen tvillingkalv. Siden 26 har man sett ca,75 kalv per ku for regionen samlet. Etter en økning i antall kalv per ku i 22 fikk man en nedgang i 23. Utviklingen i kalv per ku virker allikevel på et stabilt nivå siden 26. Det er noe forskjell på delregionene hvor man gjennomgående har en noe høyere produksjon i vest enn i øst. Begge delregionene har nedgang i kalveproduksjonene siste år, i vest ble det observert i overkant av,8 kalv per ku, mens det i øst ble observert i overkant av,6 kalv per ku. 26

27 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Elgen i Oslo og Akershus 23 Sett kalv pr. ku,8,6,4,2 Figur 25: Sett kalv per ku i region Romeriksletta Øst Tvillingraten har større årsvariasjoner enn andelen kalv per ku, noe som skyldes mindre datagrunnlag og naturlig større årsvariasjoner pga klima osv. I starten av perioden hadde ca 32 % av kalveførendeku tvilling. Det var en tydelig nedgang frem til 24 (til 5 %) før tvillingraten igjen økte frem til 28 (figur 26). I 23 har man en klar nedgang i tvillingratene til ca,2 og man er på nivå med perioden 28 2 etter at man i 22 hadde en solid økning. Det vil trolig være et potensial for regionen å holde seg på et 22 nivå over tid. Delregionene har en noe forskjellig utvikling, hvor man i vest har hatt en tvillingrate i overkant av,3, har tvillingraten i øst vært i underkant av,2. Begge delregionene har nedgang i produksjonen siste år. Sett kalv pr. kalvku,5,4,3,2, Figur 26: Sett kalv per kalvku, tvillingraten, i Romeriksletta Øst

28 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 23 Slaktevekt Slaktevektene på kalv hadde en økning fra 29 til 22 for både åring og kalv, mens i 23 fikk man en kraftig nedgang (figur 27). 23 hadde periodens periodens laveste slaktevekt for kalv, med 66 kg i gjennomsnitt. Begge delregionene har hatt kraftig nedgang i slaktevektene for kalv siste år. Dette skyldes at det i flere områder er felt enkelte veldig små kalver som gjør stort utslag i gjennomsnittsberegningene. Generelt er det for vektene som for produksjonene, at vestre delregion har noe høyere vekter en østre delregion, og det skiller ca 5 kg. Begge delregionene har gjennom perioden hatt relativt stabile slaktevekter for kalv med enkelte årsvariasjoner. 8 Slaktevekt kalv Figur 27: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv (begge kjønn) i region Romeriksletta Øst Slaktevektene for årsokser har vært relativt stabilt gjennom hele perioden, med noen årssvingninger (figur 28). Etter en økning i vekten for årsokse i perioden 2 22 sank vekten betydelig for 23. Utviklingen for kvige har vært stabil 2 22, men sank også i 23. Utviklingen i ungdyrvektene innenfor Regionen har vært stabil til positiv gjennom perioden noe som ikke har vært tilfellet i en del av de andre regionene i fylket. 28

29 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus Slaktevekt åring Hann,5 år Hunn,5 år Figur 28: Gjennomsnittelige slaktevekter for årsokser (hann,5 år) og kviger (hunn,5 år) i region Romeriksletta Øst Vekten for åring følger hverandre relativt jevnt gjennom perioden sett under ett, og gjennomsnittlig er kvigene 5 kg lettere enn årsoksene. Forskjellen mellom kjønn er nå mindre i vest enn i øst, men åringene har en noe høyere vekt i vest. I vest har man hatt en positiv utvikling i åringvektene gjennom perioden for begge kjønn. For 23 er det en nedgang i vekten for begge kjønn og spesielt stor nedgang for okse. I øst økte vekten for årsokse i 2 og 2, og har vært uendret siste 2 år i overkant av 4 kg. Slaktevekten for kvige var stabil fra 2 til 22, men sank siste år til 23 kg Oppsummering og diskusjon Avskytingen sank noe i 23 sammenlignet med 22, og er på nivå med 27. I vestre delregion anbefalte man en et uttak på 8-9 dyr, mens man i øst anbefalte et uttak på 5-6 dyr. Begge delregionene har felt mindre enn anbefalingen med ca 75 dyr i vest og 3 dyr i øst. Begge delregionene hadde en nedgang i avskytningen siste år. For deler av vestre delregion ble det gjennomført en beitetaksering våren 22 gjennom Romerikssletta øst elgregion. Her ble det anbefalet at elgbestanden ikke økes fra dagens nivå de kommende årene. Man har i dag en elgbestand i god kondisjon og overvåkningstaksten viser at beitene er bra. Men man ser at beskrivelsen av tidligere års beiter viser at beitet var hardere tidligere. Det er lite som tyder på at beitesituasjonen vil endres ut fra dagens forvaltning, men det er viktig å følge utviklingen videre. Både i forhold til elgbestanden, men også i forhold til utbyggingspresset og videre utbygging av infrastruktur som vil føre til nye barrierer og et mer splittet landskap med mindre sammenhengende arealer. Det anbefales derfor at man gjennomfører en ny elgbeitetaksering om ca 5 år for å følge utviklingen. Det vil være viktig i dette området at man i tillegg til skogbeitene også forvalter bestanden i forhold til innmarksbeite og trafikale utfordringer. Noe det virker det til at man har hatt god kontroll med frem til nå. 29

30 Elgen i Oslo og Akershus 23 I øst gjennomføres elgbeitetaksering våren 24 og vil kunne gi gode svar på om reduksjonene i bestanden som har skjedd i dette området har gitt ønsket effekt på beitene. Det vil gjennom denne rapporten gis anbefalinger om videre avskytning i denne delregionen. Utviklingen i sett elg viser nedgang i begge delregionene. I vest økte avskytningen frem til 29 og det kan tyde på at dette har forårsaket den nedgangen man da så. Tallene for andelen skutte av sette dyr øker også noe. Utviklingen tyder på en ønsket og positiv effekt av den økte kvoten og at man har lyktes med å senke bestanden. Når man ser utviklingen i beitesituasjonen i mange områder, og hvilke utfordringer dette gir elgbestanden, vil det være fornuftig å inneha en førevarholdning med tanke på beitepresset. Det er ingen store endringer i kondisjonsparametrene, reproduksjon og slaktevekt gjennom perioden. Men det er viktig å merke seg at alle parametrene er negative for siste år. Dette har man også sett i de fleste andre regionene. Derfor vil det være naturlig å tro at dette er en årsvariasjon pga forrige sommer osv. Men det vil uansett være viktig å være på vakt i forhold til utviklingen. For å opprettholde et godt kjønnsforhold i bestanden er det viktig å opprettholde et ønsket ku;okse forhold. Ved et bra ku;okse forhold vil de største oksene pare de fleste kuene, færre årsokser tillates å pare kuene, kuene blir paret ved første brunst og nedkommer dermed til normal tid neste vår, kalvene får dermed en normal beitesesong og oppnår ønsket vekt til første høst. Det vil være viktig å opprettholde et ku;okse forhold mellom,5-2, og det vil være viktig for begge delregionene å stabilisere forholdet på 22 nivå. Det vil være viktig å fortsatt ha fokus på et jevnt kjønnsuttak i avskytningen og da spesielt på ungdyrene. Vi anbefaler at uttaket holdes på 23 nivå eller en svak økning for begge delregionene. Slik vil man ha en føre var holdning i forhold til beitene. Hele regionen opprettholder fokuset på et jevnt kjønnsuttak spesielt på ungdyrene. 3

31 Antall Elgen i Oslo og Akershus Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren 2.3. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Glommavassdraget i vest, Hedmark i øst og Østfold i sør. Det omfatter hele Aurskog-Høland kommune, og deler av Fet, Sørum og Nes øst og sør for Glomma/Øyeren. Region Sørøst er det et av områdene i Akershus hvor elgbestanden er påvirket av predasjon fra ulv. Regionen er sammenhengende og godt arrondert. Vi har derfor i hovedsak vurdert området samlet, men har også undersøkt om det er forskjeller mellom det indre området (Aurskog Høland) og de ytre delene nærmest Glomma og Øyeren (Fet, Sørum og Nes) Avskytingen Avskytingen hadde en jevn økning gjennom hele perioden fra 2 til 2, med størst økning fra (figur 29). I 2 sank avskytningen til 549 dyr, noe som var en nedgang på 72 dyr og 3 %. Videre har avskytningen sunket også de to siste årene. I 23 sank avskytningen til 44 dyr, noe som er periodens laveste. Utviklingen i avskytning har vært relativt lik i de to delregionene, men i 23 sank avskytningen betraktelig i indre delregion (47 til 325) mens ytre del hadde lik avskytning siste to år (6 dyr) Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv Figur 29: Antall skutte dyr i region Sørøst i 2 23, fordelt på alder og kjønn. 3

32 Andel Elgen i Oslo og Akershus 23 Andelen ungdyr og kalv i uttaket for regionen som helhet, og i begge delregionene, har variert noe rundt 6 % gjennom hele perioden (figur 3). Fra 27 til 22 ble det felt noe over 4 % voksne dyr og for 2 og 22 ble det felt % eldre dyr med en liten overvekt av ku. I 23 var uttaket av voksne dyr 33 %. Uttaket av kalv var for perioden ca 25 %, mens det for 2 sank til 8 %. I 2 økte uttaket av kalv til 2 %, noe som også var tilnærmet likt i 22 (22 %). I 23 økte uttaket av kalv til 3 %, noe som er om lag på nivå med starten av perioden. I ytre delregion har man frem til 2 skutt noe høyere andel kalv og eldre dyr enn i indre delregion. I 2 og 22 felte man fortsatt mer kalv i ytre, men avskytningen av voksne dyr var 4 % i samme delregion. Indre delregion felte mellom 3 % og 2 % kalv i 2-22, mens i 23 ble det felt 3 % kalv. Andelen eldre dyr har økt klart de siste årene a perioden, men i 23 sank andelen til 32 %. Man har her innført en felles kvote for enslig hodyr og ikke delt på ku og kvige i kvote. Med utviklingen i siste delen av perioden (utenom 23) hadde man ha en utfordring med å oppnå tilstrekkelig uttak av kvige. Det ble felt betydelig mer eldre ku enn kviger i begge delregionene. I 23 er det felt om lag samme antallet kvige og ku, sett regionene hver for seg. Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv % Figur 3: Andelen felte eldre ku, eldre okse, ku,5 år, okse,5 år og kalv i region Sørøst Uttaket av hanndyr virker noe lavere i siste del av perioden sammenlignet med første del, men det er små forskjeller (figur 3). I 2 og 2 var hanndyrandelen vært på 5-52%, før den i 22 og 23 var 58 %, som er periodens høyeste hanndyrandel. For delregionene har det vært relativ lik utvikling med noe større årsvariasjoner i ytre del sammenlignet med indre del. Mens man i ytre delregion hadde et uttak av hanndyr på over 6 % i 2 og 2 har andelen hanndyr i uttaket for resten av perioden vært mellom 5 og 6 %. I 23 ble det skutt 32

33 Andel Elgen i Oslo og Akershus % hanndyr i ytre delregion. I indre delregion har man for hele perioden hatt mellom 5 og 56 % med mindre årsvariasjoner, men i 23 ble det skutt 58 % hanndyr. Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Figur 3: Andelen hanndyr i avskytningen i region Sørøst 2 23, beregnet av alle felte dyr Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Antall sett elg pr. jegerdagsverk hadde en jevn økning gjennom perioden frem til 29 (,56) (figur 32). I 2 hadde man en nedgang til,42 elg pr jegerdagsverk, før man i de sist tre årene så,45-,47 elg per jegerdagsverk. Det er noe forskjell på delregionene, hvor man i ytre delregion hadde en noe større økning enn i indre delregion frem til og med 29. Frem til 29 viste utviklingen tilnærmet en fordobling i observasjonstallene i ytre delregion og en økning på ca 3 % i indre delregion, men med tallene fra 2 var man tilbake på tilnærmet samme antall observasjoner som i 2. For 2 hadde ytre delregion en større nedgang enn indre delregion og man har gjennom hele perioden hatt noe færre observasjoner i ytre delregion. Om denne nedgangen frem til 2 skyldes økningen i kvote over tid slik at bestanden er på vei ned er naturlig å tro, men det vil være vanskelig å si hvor stor den faktiske nedgangen er og om noe av utviklingen kan skyldes tilfeldigheter. Begge delregionene hadde en liten økning i sett elg fra 2 til 2. I 2 så man henholdsvis,39 elg i ytre delregion og,48 elg i indre delregion per jegerdagsverk. I 22 var det ikke forandring for indre region, mens ytre region hadde en liten nedgang i observasjoner. For 23 observeres det en økning av observasjonene til,43 i ytre delregion, mens indre delregion hadde en nedgang til,45 observerte elg per jegerdagsverk. 33

34 Sett elg pr jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 23 Sett elg pr. jegerdagsverk,,8,6,4,2, Figur 32: Sett elg per jegerdagsverk i region Sørøst Andelen felt av sett hadde også en synkende tendens frem til 29, men hadde for 2 økt for ku og okse, mens kalv fortsatte å synke (figur 33). For siste fire år har andelen felt av sett okse vært relativt stabil på %. Andelen felt av sett ku økte til 2 % i 23, etter å ha sunket fra 3 % til 9,5 % de tre årene før. Andelen kalv hadde en sterk økning fra 8 % i 2 til % i 2, for så å gå noe tilbake to siste år (8,3 % i 23). Det er større variasjon i perioden for kalv og okse enn for ku. Andelen felt av sett elg svinger noe mer i ytre delregion enn i indre delregion. I ytre delregion har man hatt et stabilt uttak av kalv (rundt 2 %) og ku (-5%) i forhold til observert, mens man har hatt en klar nedgang i felt av sett okse perioden sett under ett. For siste år har man en nedgang i felt av sett kalv (8%), mens ku (9 %) og okse (3%) økte. I indre delregion har man hatt en stabil utvikling i andel felt av sett okse og ku frem til 29, da økte uttaket i forhold til observasjonene av begge kjønn. For kalv var det en tydelig nedgang i 2 da det kun ble felt 5 % av observert kalv, noe som er svært lavt sammenlignet med resten av fylket. De tre siste årene har uttaket vært rett under % hvert år. 34

35 Andel (%) Elgen i Oslo og Akershus 23 % okse felt av sette okser Felt av sett % kalv felt av sette kalver 5 % ku felt av sette kyr Figur 33: Prosentandelen felt av sett elg i region Sørøst i 2 23, fordelt på okse, ku og kalv. Siste 4 års forskjell fra toppårene i virker dermed ganske klar, ved at antall sett elg per jegerdagsverk synker og antallet felt av sett øker. Det tyder på en nedgang i bestanden og det er i forhold til målsetningen. Andelen okse i bestanden hadde en sammenhengende økning i perioden frem til 24, deretter har den stabilisert seg frem til 2 (figur 34). Fra 2 til 2 økte andelen okse svakt, mens den sank kraftig i 22 og fortsatte den kraftige nedgangen i 23. I 23 ble det sett 2,3 ku per okse, som er noe over,5 2 ku per okse, som regnes for optimalt. Det er også her noe forskjell på de to delregionene, hvor man i indre delregion har ligget stabilt på ca,8 ku pr okse med en klar nedgang for 29 og 2 til ca 2 ku per okse. I 2 ble det observert en liten økning opp til,85, mens man i 22 får en reduksjon av okser til 2,5 ku per okse. Reduksjonen fortsatte i 23, til 2,33 ku per okse. Det er en lav okseandel, som sammenfaller med den høye hanndyravskytningen de siste årene. I ytre delregion har man hatt en økning i okseandelen frem til 2, før den sank noe i 22, og videre sank kraftig i 23. Det var da over 2 ku per okse, som er periodens desiderte laveste okseandel. Med unntak av 2 og 25 har det vært under,5 ku per okse i hele perioden. I underkant av,5 ku pr okse er en uvanlig høy okseandel. Har man et mål om høy okseandel oppfylles dette, men det vil normalt ikke være nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig god kjønnsfordeling. Observasjonene i 23 er dog noe lavt i forhold til ideelt nivå, men trolig mer riktig for bestanden en periodens ellers høye okseandel. Den store forskjellen i 23 kan være et resultat av tilfeldigheter. 35

36 Sett ku pr. okse Elgen i Oslo og Akershus 23 Sett ku pr. okse 4 3,5 3 2,5 2,5 Figur 34: Sett ku per okse i region Sørøst Å opprettholde en okseandel tilsvarende,5 og 2 ku per okse gir fordeler ved at det blir mange okse å velge blant for kuene og hovedsakelig får de største oksene føre sine gener videre. Det gjør også at kuene blir bedekket ved første brunst og dermed kan får kalven i rett tid kommende vår. Så lenge ku;okse forholdet ikke overstiger 2 vil det ikke oppstå problemer i forhold til utsatt bedekning av kuene. Reproduksjon I likhet med de andre regionene i Oslo og Akershus sank reproduksjonen i 26 etter den harde vinteren 25/26. Etter vinteren 2/2 kunne man forvente noe av den samme effekten, og dette har vært tilfellet for regionen samlet sett, ved at man fikk en klar nedgang i 2. I 22 økte kalv per ku noe, som er naturlig etter forrige relativt milde vinter. Kalv per ku fortsatte dog å øke etter den harde vinteren i 22/23, noe som er gledelig. For både andelen kalv per ku og andelen kalv per kalvku hadde man en stabil utvikling for 26 28, og begge grupper hadde en positiv utvikling i 29 (figur 35). For 2 og 2 sank produksjonen svakt for både andelen kalv og tvillingraten. Ca 6 % av kuene hadde kalv og 8 % av kalveførende ku hadde tvillingkalv i 2. Både sett kalv per ku og sett kalv per kalvku økte i 22 og 23. I 23 hadde 74 % av kuene kalv, og 3 % av kalveførende ku hadde tvillingkalv. 36

37 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Elgen i Oslo og Akershus 23 Sett kalv pr. ku,,8,6,4,2, Figur 35a: Sett kalv per ku i region Sørøst Sett kalv pr. kalvku,5,4,3,2,, Figur 35b: Tvillingraten, sett kalv per kalvku, i region Sørøst Det er små forskjeller i produksjonen gjennom perioden for begge delregioner, ved andelen kalv per ku er mellom,6 og,8 for begge områdene og tvillingraten er ca 2 %. Det var en tendens til at ytre delregion hadde en svak positiv økning i tvillingraten gjennom perioden, men i 2 sank tvillingraten svakt. Tvillingraten økte i 22, til,5 som er høyeste tvillingraten siden 25. I 23 sank tvillingraten noe. Indre delregion hadde en klar nedgang i antall kalv per ku og i tvillingraten fra Siste 2 år økte både kalv per ku og 37

38 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 23 tvillingraten. Kalveraten er nå omtrent på nivå med 2, mens tvillingraten er periodens desidert høyeste. Ytre delregion har en relativt stabil utvikling i produksjonene siden 27. Nedgangen fra 29 til 2 i indre delregion kan skyldes flere forhold, blant annet noe yngre alderssammensetting i bestanden pga avskytningsstrategien, men også man har etablering av ulverevir innenfor delregionen, samt beitetilgangen. Det er viktig å ta hensyn til disse faktorene i elgforvaltningen fremover. Sammenlignet med de øvrige regionene i Oslo og Akershus er nivået på reproduksjon på et middels nivå. Slaktevekter Slaktevekt for kalv har vært stabile på ca. 7 kg gjennom hele perioden, og den positive utviklingen fra 28 fortsatte frem til 2 (figur 36). Det var en svak nedgang i slaktevekter for kalv i 2, før gjennomsnittelig slaktevekt igjen økte i 22. I 23 sank slaktevekten relativt mye, og var gjennomsnittelig 65,5 kg mot 73 kg i 22. Det er kun små forskjeller på delregionene, men det er naturlig noen flere årsvariasjoner. I 23 er det en relativt stor nedgang i slaktevektene for begge delregionene. Slaktevekt kalv Figur 36: Gjennomsnittelig slaktevekt hos kalv i region Sørøst For ungdyrene har vekten sunket noe i perioden sett under ett, men det er en liten økning siden 2 (figur 37). I 23 sank slaktevektene for ungdyr noe. Gjennomsnittsvektene for årsokse siste år er om lag 39 kg, mens kvigene veide ca 35 kg. Utviklingen i delregionene er noe forskjellig gjennom perioden. Etter at ytre delregion hadde en positiv utvikling for 29, sank begge kjønn i vekt for 2. I 2 var vektene oppe på om lag samme nivå som i 29, før de igjen sank nesten til 2 nivå. I 23 økte vektene på både årsokser og kviger. I indre delregion var vekten for kvige svakt synkende fra 29 til 38

39 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 23 2, men økte for både,5 års okse og kvige i 2 og 22. I 23 sank vektene for begge kjønn. Det har generelt vært noe høyere slaktevekter i ytre delregion, men dette er ikke forekommende i 23. Det vil trolig være et potensial for å holde vektene for begge grupper av ungdyr i indre delregion. Slaktevekt åring Hann,5 år Hunn,5 år Figur 37: Gjennomsnittelig slaktevekt hos åringer, fordelt på kjønn, i region Sørøst Oppsummering og diskusjon Det har vært en jevn økning i bestandstettheten i regionen frem til 2 da man fikk en klar nedgang i antall sett elg per jegerdagsverk. I 2 og 22 var det en svak økning, men som ikke retter opp nedgangen fra 29 til 2. Avskytningen har økt frem til og med 2 før avskytningen har sunket med ca 5 % fra 2 til 22. Det ble skutt ca elger flere i 22 enn i 2 noe som tilsvarer en økning i avskytningen på 23 %. I 23 ble det skutt om lag samme antall dyr som i 2, og det virker til at bestanden er redusert. Det blir også sett færre dyr per jegerdagsverk enn tidligere. Kalveproduksjonen og slaktevektene har en relativt jevn utvikling i hele regionen, men det er en noe synkende tendens i åringvektene fra første til siste år for siste år. Utviklingen i vekt for både kalv ungdyr er positiv siste år. Sett i forhold til de andre regionene i fylkene er nivået middels og totalt sett relativt likt for begge delregionene. Slaktevekter for kalv i overkant av 7 kg er trolig det som kan forventes i indre delregion, men det er trolig mulig å øke vektene noe i ytre delregion. Det bør følges nøye med på utviklingen på slaktevektene hos både kalv og åringer i ytre delregion. Reproduksjonen var høy i 23, spesielt tvillingraten. Det er usikkert om det var resultat av tilfeldigheter eller resultat av bestandsreduksjonen. Sett elg parametrene viste en økning i antall observasjoner frem til 29 og nedgang i 2. Siste fire år har sett elg per jegerdagsverk vært relativt stabilt, og et godt stykke under 29- nivå. Det er tendens til endringer på noen av øvrige parametrene. Det ser ut til at bestandsveksten har snudd og begynner å ligne en stabilisering, noe som har vært målet da man har økt kvotene mye gjennom siste år. I rapporten etter jakta 28 mente man at man trolig var i ferd med å stabilisere bestanden, men antall observasjoner per jegerdagsverk økte 39

40 Elgen i Oslo og Akershus 23 noe igjen for 29 og man anbefalte en svak økning i kvoten. Når man nå har hatt lavere antall observasjoner de to siste årene etter 29, anbefales det at avskytningen opprettholdes på nivå med 2 for neste år og man vil se den videre utviklingen. Problemet med Sett elg og avskytningen er at man kommer inn etter at utviklingen har skjedd og man kan ikke se hva som skjer før etter jakta. Slik at når skaden har skjedd kan det allerede være for seint. Etablering av ulverevir innenfor Regionen vil også føre til at man må vurdere avskytningen og se hvordan påvirkningen på elgbestanden vil være. Ved etablering av ulverevir bør avskytingen dreies mot unge dyr, spesielt kalv, for å spare den reproduktive delen av bestanden. Det anbefales at avskytningen opprettholdes på 23 nivå for begge delregionen og at man har fokus på å opprettholde en høy andel produksjonsdyr i bestanden. 4

41 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst 2.4 Region Østmarka og Follo 2.4. Områdebeskrivelse Regionen Østmarka og Follo er avgrenset av tettbebyggelsen i Oslo og Lillestrøm i nord, Oslofjorden i vest, Østfold i sør og Øyeren i øst. Området omfatter kommunene Vestby, Frogn, Nesodden, Ås, Ski, Enebakk, Rælingen, Lørenskog og Oppegård, samt Oslo kommune sør for E6. Regionen er mangfoldig. Den spenner fra karrig furudominert skog i Østmarka i nord til frodige kulturlandskap og grandominert skog i Follo i sør. Vi har derfor delt opp regionen i 2 delregioner: Østmarka tilsvarer området til Østmarka Elgregion som er en sammenslutning av elgvaldene i Østmarka. Det omfatter hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Follo omfatter hoveddelen av Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård kommune Avskytingen Fra 999 og frem til toppen i avskytningen i 22 felte man fra 3 til i overkant av 32 dyr (figur 38). Fra 22 og frem til i dag har avskytningen sunket betraktelig. Den stabiliserte seg rundt 29 dyr i perioden før man fikk en ny nedgang i avskytningen til ca 26 dyr for I 22 økte avskytningen til 28 dyr, før det i 23 kun ble skutt 247 dyr. Dette er periodens laveste avskytning. Utviklingen for de to delregionene har vært ulik. Østmarka hadde en topp i avskytningen i 22, deretter var det en jevn nedgang i avskytningen frem til 29. I 2 økte avskytningen til 22 dyr etter at den i 29 var på det laveste gjennom hittil i perioden med 8 felte dyr. Avskytningen var stabil i 2 og 2, før den sank noe i 22, da det ble skutt 5 dyr. I 23 ble det kun skutt 9 dyr, noe som er periodens desidert laveste. Utviklingen i Follo har vært jevnere enn i Østmarka, der har man skutt mellom 38 og 6 dyr gjennom hele perioden, før 22. Man hadde en liten topp i avskytningen i 26 og 27 med 6 dyr, siden har det vært nedgang frem til 2. Etter den relativt klare nedgangen i 2 (39 dyr), kom en topp i avskytningen i 22 med 75 dyr, før en ny nedgang til 56 dyr i 23. 4

42 Andel Antall Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv 5 Figur 38: Antall felte dyr i region Østmarka og Follo 2 23, fordelt på alder og kjønn. Andelen ungdyr/kalv i avskytningen har i hovedsak svingt rundt 6 % gjennom den siste årsperioden og kalveuttaket har vært 2-3 % totalt (figur 39). Det har vært en svak trend til nedgang i andelen kalv i uttaket fra 26 frem til og med 23. For siste år er uttaket av kalv på 9 % og for kalv og ungdyr samlet er uttaket på 65 %. Det har vært kun små forskjeller på delregionene frem til 23, da det kun ble skutt 6 % kalv i Østmarka og 2 % i Follo. Det ble skutt om lag samme andel kalv og ungdyr samlet i begge delregionene (63-65 %) Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv % Figur 39: Prosentvis fordeling av skutt elg i Østmarka og Follo 2 23, fordelt på alder og kjønn. 42

43 Andel Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Kjønnsfordelingen i avskytningen var stabil på ca 5 % hanndyr totalt sett for regionen i perioden 23-26, mens den for de siste sju årene har vært 54-6 % (figur 4). I Østmarka har det siden 27 vært en hanndyrandel i uttaket på i overkant av 5 %, med noe høyere hanndyrandel siste tre år. Mellom 27 og 2 hadde Follo et stabilt uttak på ca 55 % hanndyr, mens uttaket i 2 og 22 var 6 % hanndyr. I 23 sank hanndyrandelen til 53 %. 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Figur 4: Prosentvis hanndyrandel i Østmarka og Follo 2 23, beregnet fra alle felte dyr Bestandsutvikling Bestandsutviklingen for regionen samlet sett var relativt stabil frem til og med 22, men det var nedgang i 23 (figur 4). Det virker likevel som om bestanden var noe lavere midt i perioden enn i begynnelsen og slutten (2-22). Det er viktig å presisere at det er små forskjeller i perioden samlet sett, hvis man ser bort fra 23. I 23 ble det sett,33 elg per jegerdagsverk. I delregionene har det vært litt ulik utvikling siste år. Østmarka hadde en topp i avskytningen og antall sett elg i 22, før en klar nedgang til 23. Deretter har utviklingen vært stabil med en liten antydning til økning i antall observasjoner per jegerdagsverk fra 25 til 2. I 2 økte sett elg pr. jegerdagsverk mer enn de foregående årene, og var på samme nivå som i starten av perioden. I 22 sank observasjonene noe, og nedgangen fortsatte i 23, til,2 elg per jegerdagsverk, som er periodens laveste. I Follo ble det sett jevnt med elg til og med 28, med en topp i 29, før observasjonene stabiliserte seg i 2-22 (ca,4). I 23 sank observasjonene til,46 elg per jegerdagsverk. 43

44 Sett elg pr. jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst,8,6,4,2 Figur 4: Sett elg per jegerdagsverk i Østmarka og Follo Andelen okse i bestanden i regionen har for perioden 2 26 ligget rundt 2 ku per okse (figur 42). I 27 og 28 økte okseandelen til ca,5 ku per okse. I 2 og 22 sank andelen okse noe, til ca,7, som regnes som ideelt nivå. Okseandelen sank ytterligere i 23, og var det laveste siden 26, med 2, ku per okse. Okseandelen er fortsatt god, men bør ikke senkes ytterligere. Kjønnsforholdet varierer noe mellom delregionene. I Follo har sett ku pr. okse variert mellom,5 og 2, fra 23 til 28 da man registrerte mindre enn,5 ku per okse. For 29 og 2 ble det registrert en nedgang i okseandelen, og man hadde ca,8 ku per okse i elgbestanden i Follo. I 2 økte okseandelen til,4 ku per okse før den sank i 22 til,7, og videre til 2, i 23. I Østmarka ble det registret en litt lav andel okse fra 23 til 26. Fra og med 27 til 2 økte okseandelen til ca,75 ku per okse. I 2 sank okseandelen til 2, ku per okse i bestanden. I 22 økte okseandelen igjen, til,9 ku per okse, før den i 23 sank igjen til 2,. Det vil her være viktig å stabilisere andelen okse i bestanden på nivået for

45 Sett ku pr. okse Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Sett ku pr. okse 4 3,5 3 2,5 2,5 Figur 42: Sett ku per okse i region Østmarka og Follo Reproduksjon Etter en topp i antall sett kalv per ku i 25 fikk man en nedgang til 27 (figur 43a). I 28 fikk man en økning som vedvarte til 29, men for 2 sank andelen kalv per ku klart til,68. I 2 og 22 økte andelen noe, til,8 kalv per ku i 22. Andelen var periodens høyeste, etter noen år med periodens laveste. Det observeres en klar nedgang i 23, med,66 kalv per ku, noe som er periodens laveste. Utviklingen for kalv per kalvku har vært annerledes gjennom perioden, hvor over 3 % av ku med kalv har tvillingkalv for årene 22, 25, 29, 22 og 23. Utviklingen gjennom perioden har variert rundt 3 % med unntak av 28 hvor man hadde et klart dropp i tvillingraten før man i 29 fikk en klar økning. Tvillingraten sank i både 2 og 2, til henholdsvis 27 % og 22 %, før den økte til 33 % i 22 og videre til 35 % i 23. Samlet for regionene kan man trolig forvente en produksjon med ca,8 kalv per ku og en tvillingrate i overkant av 3 %, altså opprettholde 22-nivå. For delregionene er det forskjeller både i produksjon og utvikling gjennom perioden. I Østmarka økte antall kalv per ku i 28 og 29 til det høyeste gjennom perioden med nesten,8 kalv per ku, mens det kom et dropp i antall kalv per ku i 2 til ca,6. I 2 økte antall kalv per ku til,66 noe som er positivt med tanke på at vinteren 2/2 også var svært hard. Denne utviklingen fortsatte i 22, og var periodens høyeste med,8 kalv per ku. I 23 sank kalveraten til periodens laveste, med,53 kalv per ku. For tvillingraten i Østmarka har utviklingen vært noe mer ujevn og med større variasjoner. Samlet for perioden har ca 2 % av kuene med kalv hatt tvillingkalv med unntak av 3 år. I 26 hadde kun % tvillingkalv, mens 22 og 29 hadde ca 3 % tvillingkalv. For 2 sank også tvillingraten, fra 22 % i 2 til 7 % i 2. Tvillingraten økte til 27 % i 22 og holdt seg på samme rate også i 23. I Follo har antall kalv per ku i hovedsak vært mellom,7 og,9 og forholdet for siste 7 år er stabilt i underkant av,8.det bør være et mål å kunne øke andelen kalv per ku til noe over,8 45

46 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst og opp mot,9 igjen. Andelen tvillingkalv har naturlig hatt noe større svingninger, men konturene på kurvene for kalv per ku og tvillingkalv er mye like. I Follo hadde man en nedgang i andelen tvillingkalv fra 25 til 28 hvor man nådde en klar bunn på i overkant av 2 %. Tvillingraten har økt fra og med 22 til og med 23, og var 39 % siste år. Trolig vil det være potensial for å kunne øke andelen tvillingkalv opp til 4 % i Follo.,8,6,4,2 Figur 43a: Sett kalv per ku for region Østmarka og Follo 2 23.,5,4,3,2, Figur 43b: Sett kalv per kalvku, tvillingraten, i region Østmarka og Follo Slaktevekter Samlet for regionen har slaktevektene for kalv vært tilnærmet stabile av på drøyt 65 kg siden 26, når vi utelater økningen i 28 (figur 44). Det har likevel vært en svak nedgang i slaktevektene for kalv i regionen gjennom siste år. Dette gjelder også åring av begge 46

47 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst kjønn, perioden sett under ett. For åringen er det en liten nedgang siste år for årsokse, mens kvigevekten har en svak økning. Gjennomsnittsvekten for kalv i perioden er i overkant av 65 kg, for kvige er den i overkant av 37 kg og for årsokse 4 kg. Slaktevekten på årsoksene sank med ca kilo i 23, og dette kan være et resultat av en lang vinter. Kvigene økte derimot i vekt, noe som kan være et resultat av eldre kuer som er nedskrevet og feilrapportert som halvannet års kvige. Østmarka har hatt en relativt stabil kalvevekt på drøyt 65 kg gjennom perioden, med unntak av 24 og 25 hvor gjennomsnittsvekten var over 7 kg. Slaktevekt på 7 kilo observeres også i 22. Ungdyrvektene har variert mellom 3 og 4 kg. I 2 økte kvigevekten med over kg og oversteg vekten til årsoksene som har hadde en vektreduksjon. Normalt er kvigevektene noe lavere enn vektene på årsoksene. I 2 sank kvigevektene til 34 kg og årsoksene veide igjen mer enn kvigene (43 kg). For 22 ble det observert en økning i årsoksenes vekt, til periodens høyeste på 48 kg. Kvigene fortsatte å synke og var ca 3 kg i 22. I 23 sank årsoksenes vekt til 44 kg, mens kvigevektene økte til ca 37 kg. Follo har hatt en klar nedgang i kalvevektene fra over 7 kg i starten av perioden, til ca 65 kg de siste 5 årene. Man har også hatt en nedgang i ungdyrvektene perioden sett under ett, men den er ikke like stor som for kalv, og har kraftigere årssvingninger. I 23 var slaktevektene til kvige og årsokse om lag like, med ca 38 kg Figur 44a: Gjennomsnittelige slaktevekter i region Østmarka og Follo

48 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst 7 6 Hann,5 år Hunn,5 år Figur 44b: Gjennomsnittelige slaktevekter på årsokser og kvige i region Østmarka og Follo Oppsummering og diskusjon Østmarka Avskytningen i Østmarka delregion var hard frem til 22 da den sank gradvis til 24 og videre fra 26 til 2. Dette har resultert i en jevn nedgang i elgbestanden frem til 23 og deretter har bestanden stabilisert seg. Det virker som et avskytningsnivå på 3-4 dyr var omtrent i samsvar med tilveksten i bestanden. Gjennom elgbeitetakseringen i 25 ble det avdekket et relativt høyt beitepress på alle typer beiteplanter. Våren 29 ble det gjennomført en ny beitetaksering hvor man så at beiteforholdene hadde endret seg betydelig og at man da var godt under anbefalt beiteuttak. Dette gjorde at Østmarka kunne øke bestanden noe. Beitetakseringen i 23 viste dog igjen et relativt kraftig overbeite. Det kan derfor vurderes om bestanden skal reduseres ytterligere. Et nytt element i Østmarka er etablering av ulverevir. Østmarka er et svært lite ulverevir (trolig ca 3 km 2 ), slik at effektene av ulvens predasjon blir kraftige for elgbestanden. Det observeres i 23, sett Østmarka over ett, mindre elg enn tidligere og kalveraten har sunket kraftig. Det er dog noen deler av området som fortsatt har godt med elg, og disse områdene/randsonene er trolig påvirket av at elgen trekker vekk fra kjernen av ulvereviret. Det anbefales at avskytningen i Østmarka endres, ved at andelen kalv i uttaket økes kraftig, samtidig som totalkvoten reduseres. Samtidig er det viktig å spare kuene i bestanden, slik at det anbefales og ikke skyte hodyr, heller ikke kvige, da en stor del av kubestanden går uten kalv i ulverevir. Kan det skytes kvige, felles det flere kuer som man tror er kvige. Det anbefales også opp til ikke å skyte store okser, for å bidra til å spare den reproduktive delen av bestanden. Østmarka anbefales å kun skyte kalv og piggokse for jakten 24, for å spare produksjonsdyra og bevare elgstammen i området for fremtiden. 48

49 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Follo Tallene for Follo virker relativt stabile, men det er litt skremmende med nedgangen i kalveproduksjonen og nedgangen i slaktevektene sett perioden over ett. Det kan antas at et område som Follo med en del rikere vegetasjon og godt beite i utgangspunktet bør kunne ha en større kalveproduksjon og en høyere slaktevekt spesielt for kalv enn man har i Østmarka. Med de rådene som er gitt tidligere år om en opprettholdelse av avskytningen på ca 6 dyr (minimum 5 dyr) har utviklingen i sett elg vært stabil med unntak av 29. Med utgangspunkt i kalvevekter og reproduksjon anbefales det at man fortsetter å ha en føre var holding med tanke på beitenes utvikling. Det anbefales i tillegg at man opprettholder fokus på å ha et kjønnsnøytralt uttak i bestanden, selv om andelen okse er høyt. Dette kan og bør gjøres gjennom en mer kjønnsnøytral avskytning blant ungdyrene. Vi anbefaler at avskytningen holdes på omtrent nivå med 22, 8 dyr, for 24. Det oppfordres også til å holde kjønnsfordelingen i uttaket på 5 55 %. 2.5 Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 2.5. Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt sammenhengende og vi vil kun se på elgstatistikken for regionen samlet. Asker og vestre Bærum kunne være aktuelle å skille ut, men blir for små til at dette er hensiktsmessig. Det er knyttet noen kommentarer til forskjellene mellom Løvenskiold og resten av området Avskytingen Fram til 23 økte avskytingen til en topp på 38 dyr (figur 45). I 24 fikk man en kraftig nedgang på 76 dyr, nesten 25 %. Uttaket fortsatte å synke frem til 26 og stabiliserte seg på ca 25 dyr fram til 29. I 2 til 23 har avskytningen sunket, og var i 23 på 64 dyr. Dette er den laveste avskytningen gjennom perioden. 49

50 Antall Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv 5 Figur 45: Antall skutte dyr i region Vest Andelen ungdyr/kalv i uttaket var tilnærmet 6 % fram til 28, før andelen sank til om lag 5 % i 29-2 (figur 46). De to siste årene er igjen andelen ungdyr/kalv i uttaket om lag 6 %. Siden ungdyr/kalvandelen i uttaket sank, økte andelen voksne dyr. I 22 ble det skutt 43 % eldre dyr. Kalveandelen har i hovedsak svingt mellom 35-4% i perioden, og var i 23 om lag 4 %. Kalveuttaket tidlig i perioden var høyt sammenlignet med resten av fylket, men man er nå tilnærmet på gjennomsnittet for fylkene. For delene av regionene utenom Løvenskiold, har andelen voksne dyr vært svært høy de siste årene, og i 23 var okseandelen og kuandelen i uttaket henholdsvis 3 % og 25 %. 5

51 Andel Andel Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv % Figur 46: Andelen felte dyr fordelt på alder og kjønn i region Vest Andelen hanndyr i uttaket har variert opp og ned rundt 5% de første årene av perioden, men de siste 4 årene ligget over 5 % (figur 47). Hanndyrandelen i avskytningen har økt gradvis de 4 siste årene, og var i 23 på 57 %. Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Figur 47: Andelen hanndyr i avskytningen i region Vest 2 23, av alle felte dyr. 5

52 Sett elg pr. jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Ser man hele perioden under et har bestandstettheten sunket gjennom perioden. Det er en klar negativ trend i sett elg i region Vest, sett perioden og regionen over ett. Observasjonene av sett elg pr. jegerdagsverk svingte noe de første årene, med en kraftig nedgang frem til 23 (figur 48). Fra 2-28 var det relativt stor variasjon mellom årene. De siste årene er utvikling jevnere, ved at det gradvis ses mindre elg per jegerdagsverk. I 23 ble det sett,42 elg per jegerdagsverk. De siste års utvikling er felles med resten av fylket. Sett elg pr. jegerdagsverk,8,6,4,2 Figur 48: Sett elg per jegerdagsverk for region Vest 2 23, med inntegnet trendlinje og R2 verdi. Det er en klar forskjell mellom Løvenskiold og resten av regionen i antall observasjoner per jegerdagsverk. Jakten på Løvenskiolds eiendom skjer i mindre lag med løshund. Denne jaktformen fører til flere observasjoner pr jegerdøgn enn ved posteringsjakt i større lag. Løvenskiold hadde en økning i antall observasjoner fra 26 28, før observasjonene sank til og med 23. I 23 ble det observert,62 elg per jegerdagsverk, noe som er det laveste i perioden. I resten av området i regionen har man hatt en klar nedgang i bestanden siden 24 og registrerte i 23 kun,26 elg per jegerdagsverk. Andelen felt av sett elg har relativt jevne kurver med enkelte jevne svingninger, noe som tyder på at man gjennom perioden har skutt en jevn andel av dyrene (figur 49). Uttaket av observert ku har svinget mellom 3 og 2 % gjennom perioden. Uttaket av okse har vært mellom 2 og 3 % av observerte okser gjennom hele perioden, med unntak av 2, 22 og 23 hvor uttaket er om lag 35 %. Uttaket av kalv er relativt jevnt gjennom hele perioden, oftest ca 35 %. 52

53 Sett ku pr. okse Andel (%) Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Felt av sett % okse felt av sette okser % kalv felt av sette kalver % ku felt av sette kyr Figur 49: Andelen felt av sett elg i region Vest 2 23, fordelt på okse, ku og kalv. Det er en stor andel okse i bestanden (figur 5), men de siste to årene er det tendens til reduksjon i okseandelen. I 23 ble det observert,8 ku per okse. Gjennom et tilnærmet likt uttak av kjønn i perioden vil også andelen okse holdes stabilt høy. Sett ku pr. okse 3 2,5 2,5 Figur 5: Sett ku per okse i region Vest Slaktevekt Slaktevektene for kalv i hele regionen har sunket, sett perioden over ett (figur 5). Det er noen årsvariasjoner, men trenden er negativ. Slaktevekten for kalv var i 23 53,6 kg, noe som er periodens laveste. 53

54 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Slaktevekt kalv Figur 5: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv i region Vest Noe av forklaringen til den store forskjellen gjennom perioden, kan være at vektene fra Løvenskiold først kom med i materialet i 23 (figur 52). Dette gjør at vektnedgangen virker større enn den faktisk er. Slaktevekt kalv u. Løvenskiold Figur 52: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv i region Vest, uten Løvenskiold,

55 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Årsaken til denne forskjellen i vekt mellom Løvenskiold og resten av regionen er trolig at Løvenskiold Skog har i hovedsak høyereliggende, snørike områder hvor markene er relativt skrinne. Datagrunnlaget for både Løvenskiold og det resterende området blir relativt lite og vil kunne inneholde en del tilfeldigheter. For Løvenskiold var snittvektene for kalv ca 55 kg i starten av perioden, men siden 29 har snittvektene ligget mellom 5 og 54 kg. I 23 var gjennomsnittelig slaktevekt for kalv 5 kg, noe som er periodens laveste. For resten av området ligger snittvektene noe høyere, og det ligger nå på over 6 kg. Det er trolig potensial for å holde kalvevektene på rundt 65 kg. For åringene er utviklingen i slaktevekt mye lik utviklingen for kalv, men det er noe større variasjon mellom år (figur 53). Også for ungdyr er utviklingen negativ perioden sett under, men det er noe forskjell innad i regionen. Hanndyrvektene har ligget i underkant av 3 kg gjennom store deler av perioden, men i 23 var slaktevekta for halvannet år gamle hanndyr kun kg. Utviklingen for kvigene er litt forskjellig fra årsoksene ved at kvigene hadde en mer stabil snittvekt i store deler av perioden. Etter to år med gjennomsnittvekt på ca 3 kg, falt slaktevektene i 23 til ca 9 kg for kvigene. Slaktevekt åring Hunn,5 år Hann,5 år Figur 53a. Gjennomsnittelige slaktevekter for åringer i region Vest Hos Løvenskiold var vekten for kvige nede i kg i 2 etter en nedgang på nesten kg fra 29. I 2 ble det observert en økning på 3 kg i slaktevektene for kvigene, og kvigene veide gjennomsnittelig 34kg. Denne vekten har sunket siste 2 år, og var 7 kg i 23. For årsoksene var utviklingen til og med 2 stabil og var på ca 35 kg. I 22 sank vekten for årsokser til 4 kg, og videre til kg i 23. For resten av regionen var vekten for årsoksene rett over 4 kg i 22 (figur 53b). I 23 er det kun fire årsokser og to kviger som er vektregistrert, slik at datagrunnlaget siste år er for lite til å kunne si om det er noe endring siste år. 55

56 Sett kalv pr. ku Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Slaktevekt åring u. Løvenskiold Hann ½ år Hunn ½ år Figur 53b: gjennomsnittelige slaktevekter uten Løvenskiold, i region Vest Reproduksjon Endringen i antall sett kalv per ku er relativt stabil de siste 5 årene (figur 54). For 23 observerte man,55 kalv per ku. Tvillingraten hadde en negativ utvikling fra 27 til 28 og har holdt seg på 28-nivå frem til og med 23, med,6. Sett kalv pr. ku,8,6,4,2 Figur 54. Sett kalv per ku i region Vest

57 Sett kalv pr. kalvku Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Tvillingraten har en svak negativ utvikling sett perioden under ett (figur 55). Det er relativt liten forskjell mellom Løvenskiold og resten av regionen sett perioden over ett, men reproduksjonen virker noe høyere i de andre områdene. Hvor stort produksjonspotensialet er, vil være vanskelig å si, men det er trolig potensial for å øke produksjonen i hele regionen. Sett kalv pr. kalvku,5,4,3,2, Figur 55b: Sett kalv per kalvku i region Vest Oppsummering og diskusjon Etter en hard avskytning i perioden , fortsatte bestanden å synke frem til 26. I perioden hadde bestanden stabilisert seg i overkant av,6 sett elg pr. jegerdagsverk, for så gå ned frem til og med 23. Nedgangen er en ønsket utvikling og skyldes hovedsaklig valgt avskytingspolicy. Om man nå har redusert bestanden tilstrekkelig i forhold til beitegrunnlaget er fortsatt usikkert. Våren 22 ble det gjennomført en elgbeitetaksering i Region Vest. Faun Naturforvaltning anbefalte da, i bakgrunn med observasjoner av et kraftig overbeite, om at elgbestanden reduseres. Det observeres stedvis relativt omfattende beiting også på gran, en lite foretrukket beiteplante. Lave slaktevekter for kalv og ungdyr, sammen med lave produksjonstall kan også tyde på at man fortsatt har for høy bestand i forhold til beitegrunnlaget. Ved å se på tidligere data virker dette å ha vedvart over en periode fra slutten av 99 tallet. Selv om Nordmarka med lange snørike vintre og relativt skrinne markslag naturlig vil ha relativt lave slaktevekter, er både slaktevekter og reproduksjon lav i forhold til de andre regionene i fylket. I 29 hadde man en nedgang i avskytningen på % fra 28. Man anbefalte derfor i 2 å opprettholde avskytningen på 28 nivå. Avskytningen i 2 sank imidlertid med 8 %, og i 2 og 22 sank avskytingen ytterligere. I 23 ble det anbefalt å øke avskytningen til ca 2 dyr, men det ble skutt 64 dyr, noe som er om lag på samme nivå som i

58 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Med en nedgang i sett elg, også i siste del av perioden, bør man forsøke holde en avskytning på 6-7 dyr. På denne måten å fortsette bestandsreduksjonen ved å skyte det som antas å være noe over tilveksten i bestanden. Lave slaktevekter på både kalv og ungdyr og lav produksjon gjør at det vil være lurt å innta en føre var - holdning. Ved å holde en lav bestand vil man kunne bedre beitene og dermed produksjonen og vektene. Samtidig, bør regionområdet utenom Løvenskiold redusere avskytningen av voksen ku og voksen okse, da det kan ha svært negative effekter for elgbestanden med dagens høye avskytning. Det er viktig å ha både høyproduktive kuer og store okser i bestanden. For 24 anbefales at man opprettholder avskytningen på 6-7 dyr. Det virker å være riktig å redusere elgbestanden ytterligere i region Vest, både på grunn av beitepress på skogbruk og lave slaktevekter/reproduksjonsrater. 58

59 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst 3 Tabeller for regionene ØVRE ROMERIKE ELGREGION Sette dyr i antall Skutte dyr i antall År Ku Ku Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre Okse Ku Ukjent Sum Sum Hanndyr m/ k m/2 k kalver kalv kalv ½ år ½ år okse ku % % % % % % % % % % % % % REGION Romerikssletta øst - MELLOM E6 OG GLOMMA Sette dyr i antall Skutte dyr i antall År Ku Ku Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre Okse Ku Ukjent Sum Sum Hanndyr m/ k m/2 k kalver kalv kalv ½ år ½ år okse ku % % % % % % % % % % % % % REGION SØRØST - ØST FOR GLOMMAVASSDRAGET Sette dyr i antall Skutte dyr i antall År Ku Ku Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre Okse Ku Ukjent Sum Sum Hanndyr m/ k m/2 k kalver kalv kalv ½ år ½ år okse ku % % % % % % % % % % % % % 59

60 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst REGION VEST - NORDMARKA, ASKER OG BÆRUM Sette dyr i antall År Okse Ku Ku m/ k Ku m/2 k Alle kalver Ukjent Sum Okse kalv Ku kalv Skutte dyr i antall Okse Ku ½ år ½ år Eldre okse Eldre ku Sum REGION ØSTMARKA OG FOLLO Sette dyr i antall Skutte dyr i antall År Ku Ku Alle Okse Ku Okse Ku Eldre Eldre Okse Ku Ukjent Sum Sum Hanndyr m/ k m/2 k kalver kalv kalv ½ år ½ år okse ku % % % % % % % % % % % % % Hanndyr % % % % % % % % % % % % % 6

61 Sett ku pr. okse Sett elg pr. jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst 4. Vedlegg Vedlegg. Figurer med regionssammenligninger. Sett elg per dagsverk ØRE,8,6,4 Romerikssletta øst Region SØ Region Østm-/Follo,2 Region V Sett ku pr. okse 3 2,5 ØRE Romerikssletta øst 2 Region SØ,5 Region Østm-/Follo Region V 6

62 Sett kalv per kalvku Sett kalv pr. ku Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Sett kalv per ku,8 ØRE,6,4,2 Romeriksslett a øst Region SØ Region Østm- /Follo Region V Sett kalv per kalvku,4 ØRE,2 Romeriksslett a øst Region SØ Region Østm- /Follo Region V 62

63 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Slaktevekt kalv Slaktevetk (kg) ØRE Romeriksslett a øst Region SØ Region Østm- /Follo Region V

64 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst Vedlegg 2. Figurer for delregionene ØRE Øre Nord 64

65 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst 65

66 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst ØRE midtre 66

67 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst 67

68 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst ØRE - sør 68

69 Elgen i Oslo og Akershus 2 Region Sørøst 69