Elgstammen etter jakta 2011

Transkript

1 Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser. Trafikk Beiteskader Andre jakt interesser Annet friluftsliv Dagens situasjon: Nedgang i både bestandsstørrelsen og avskyting fra et høyt nivå. Beite hemmer tilveksten av furu noe i deler av kommunen (beitetakst 6).,6,5,4,3,2,1 Bestandsutvikling Sett elg pr jegerdøgn Skutt Nedgang i åkerbeite?

2 Økning i antall påkjørsler..? 8 Fallvilt Aurskog-Høland Annet Bil Sett elg per jegerdøgn,25 Sett Elg pr Jegerdøgn,2 Sett pr jegerdøgn,15,1 Sett Okse Sett Ku, Sett kalv 2

3 Sett elg per jegerdøgn,9 Sett elg per jegerdøgn,8,7,6,5,4,3, ,1 Sett kalv per jegerdøgn,3 Sett kalv per jegerdøgn,25,2,15,1,5 Sett kalv pr jegerdøgn 211 Sett kalv pr jegerdøgn 21 Sett kalv pr jegerdøgn 29 3

4 Differensiering og påkjørsler. Elgforvaltningsrådet hadde i dyr til fordeling i jakta. 28 dyr ble fordelt mot 49 dyr i 21. Av disse 28 ble 2 stk skutt mot 42 i 21. Denne ordningen gir også rådet muligheten til å fordele problemdyr, mer rettferdig fordeling ut fra beiteskader og fordele trafikk-drepte dyr fortløpende under jakta. Rådet kan også reagere smidigere og raskere ved eventuelle endringer av elgstammen. Rådet valgte i 211 å begrense tildelingen av tilleggsdyr. Andelen enslig hunndyr som ble tildelt, ble utelukkende tildelt som 1 ½ års hunndyr. Det ble ikke søkt om tildeling av problemdyr i 211. Utvikling i daa bak hver felling. 3 Daa bak hver felling

5 Bestandssammensetningen I Aurskog-Høland bør ikke observert ku per okse i sett-elg overstige 1,85 i gjennomsnitt av planperioden. Dagens situasjon: Generelt bra ku/okse forhold. Dette gir: Forutsigbar bestandsutvikling. riktig avlsdyr. Høyere vekter på kalver og bedre overlevelse. Flere stor-okser å jakte på! 2,5 2 1,5 1 Ku pr okse Mål for Aurskog-Høland, Produksjonen Observert kalv per ku i sett-elg bør ikke være lavere enn,65 for storvaldet i gjennomsnitt for planperioden. Dagens situasjon: Fra en relativt høy produksjon i flere år, til en klar nedgang i 211. Kuenes produksjon styres av: Vekt Beitetillgang Rovdyr Klimatiske forhold Sykdom/parasitter Alder Avskyting Sykdom/parasitter 1 elgkyr 2 år kalver pr år 1 elgkyr 3 år 7 kalver pr år 1 elgkyr 4 år 1 kalver pr år 1 elgkyr 5-1 år 14 kalver pr år 1 elgkyr 11-år 12 kalver pr år Kalv pr ku Kalv pr ku Mål og rettningslijer,9,8,7,6,5,4,3,2,

6 Mer om produksjonen Nedgangen i 211 føyer seg inn i en nedgang på linje med 1996 og 23. Høy kalveproduksjon i flere år, sammen med lav avskyting av kalv og økt avskyting av eldre hunndyr, kan føre til en økning av yngre kuer som igjen produserer færre avkom på kort sikt. Ulvens tilstedeværelse fører til økt predasjon, hovedsakelig av kalv. Vinteren var den lengste vinteren på lang tid. Data fra foringsprosjektet viser kalvetap kan knyttes til mattilgang vinterstid. Nedgang i områder rundt oss, også i områder uten ulv. 9, % 8, % 7, % 6, % 5, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % Skutt andel eldre ku Skutt andel kalv Sett kalv per ku Slaktevekt kalv 8 Slaktevekter 75 De gjennomsnittlige slaktevektene for planperioden for kalv og ungdyr, bør ligge over gjennomsnittsvektene i 22. (68 kg for kalv, 132 for ungdyr) Dagens situasjon: Gjennomsnittsvektene på kalv ligger stabilt rundt 7 kg, ungdyr rundt 135. Kalvevektene avhengige av: Kuas kondisjon. Tidspunkt for fødsel og brunst. Tvilling/singel kalv. Mattilgang. Kg Slaktevekt ungdyr Oksekalv Kvigekalv 25 2 Slaktevekt voksen Kg Piggokse Kvige Okse Ku

7 Avskyting 211 Jakt- Jaktfelt Reell alder felt navn Kalver 1,5- åringer Voksne Opp- Andel Ned- Gjennomsnittsvekt Taggereldre ku nr. Okse- Ku- Okse- Ku- Eldre Eldre Sum Kvote Fellings - Daa per klassa klassa av Eldre skutte kalv kalv 1,5 år1,5 år okse ku prosent skutt hanndyrhanndyrkalv1,5 år Okse Ku okse Harethon % 2 Kjølen % 3 Mangenskogen % 4 Setta Elgvald % 5 Setskog % 6 Soprim / Skullerud % 7 Hølvannet % 8 Langstranda % 9 Snartjernåsen % 1 Dalsroen % 11 Tunnsjøen % 12 Elgheia elgvald % 13 Setten-og Mjermen J.O % 14 Linken % Sum Reell alder % Sum Etter nedklassifisering

8 Totalkvote 21 Totalkvote 211 Totalkvote 212 Totalt skutt Jaktfelt Enslig Stor Pigghunndy r okse okse SUM Årlig jevn Enslig Stor Piggavskyti ng hunn dyr okse okse SUM Årlig Ensli jevn g Stor Piggavskyti hun ng ndyr okse okse SUM Fellin Enslig Stor Pigg- gs hunnd yr okse okse SUM % Harethon , , ,5 12 2, % Kjølen , , , 12 31, % Mangenskogen , , ,5 1 23, % Setta , , , , % Setskog , , , 11 3, % Soprim-Skullerud , , , 6 18, % Hølvannet , , , 8 12, 44 6 % Langstranda , , , 6 14, % Snartjernåsen , , ,5 1 12, % Dalsroen , , , , % Tunnsjøen , , , 16 35, % Elgheia , , , 1 25, 7 67 % Setten og Mjermen , , ,5 4 15, % Linken , , , 9 19, % Tilleggskvote , , ,5 7 22, % 322,5 Sum , , , % Kalvene er fordelt 5/5 mellom enslig hunndyr og piggokse. Kalvene er fordelt 5/5 mellom enslig hunndyr og piggokse. Kalvene er fordelt 5/5 mellom enslig hunndyr og piggokse. Ny bestandsplan Drøfte eksisterende bestandsplan rundt i lag og jaktfelt. Spesielt side 19, mål med forvaltning. Fornøyd med dagens avskytingsmodell, tilbake til gammel modell eller..? Differensiering av kvoten(?). Beholde tilleggsdyr? Bestandsstørrelsen, hvilket nivå aksepterer vi? Runde med arealer og laginndeling for de som trenger. Husk at jakt kan leies ut i maks 1 år før det tegnes ny avtale. Langvarige jaktkontrakter skal også oversendes kommunen. 8

9 Rovdyr. Erfaringer fra Linkleppen Første tegn på at noe var galt var mangel på kalv. Forsøk på å øke andelen produktive kuer, samt holde en bestand av kapitale okser. Avskytingen hovedsakelig lagt på kalv og piggokse. Skaffe oversikt over revirgrenser og antall ulv. Samarbeide med berørte vald. Omkringliggende vald bør øke andelen produktive kuer. Mer informasjon