Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2012 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2012 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og"

Transkript

1 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 22 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

2 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 22 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune. Alle data for sett og skutt elg i alle Norges fylker og kommuner er nå tilgjengelig i det nettbaserte nasjonale hjorteviltregisteret (www.hjortevilt.no). Her kan alle hente ut informasjon om sett og skutt elg på jaktfelt-, vald-, kommune- eller fylkesnivå. For de som ønsker det kan man sette sammen sine egne oppsett på bakgrunn av jaktlag. Muligheten til å redigere dataene i registeret er begrenset, men kommunene har anledning til å redigere data for vald og jaktfelt i sin kommune. Ledere for vald og jaktfelt har ingen tilgang til å redigere data i basen, men dersom man finner feil bør man kontakte egen kommune eller Utmarksavdelingen. For at dataene i hjorteviltregisteret skal ha best mulig kvalitet er det helt nødvendig at alle gjør en god jobb med kvalitetssikring av informasjonen. De kommunale viltansvarlige har her en nøkkelposisjon. Kommunens oppgave er å kritisk gjennomgå skjemaene som sendes inn fra valdene. For at innsamlingen av observasjoner og informasjonsflyten stadig skal forbedres er det viktig at det gis tilbakemeldinger om feil og mangler ved utfylling av skjemaene. Vi som legger inn data i hjorteviltregisteret gir tilbakemelding til kommunene, og kommunene gir tilbakemelding til valdene. Føringen av skjemaene i Oslo og Akershus er stort sett gode, men det er fortsatt et forbedringspotensial. Data for den enkelte kommune er ikke tatt med i denne rapporten. Dersom man ønsker slike data kan man enkelt hente dette på Som for tidligere år er hoveddelen av arbeidet lagt i å se på elgstatistikken i de 5 elgregionene som Oslo og Akershus er delt inn i. Innledningsvis har vi sett noe på fylket som helhet og på forskjellene i mellom de ulike regionene. Våre vurderinger av bestandsutviklingen i de forskjellige regioner er basert på gjennomsnittstall for relativt store og heterogene områder. Det vil derfor være lokale variasjoner som gjør at våre anbefalinger ikke stemmer like godt for alle. De siste årene har vi forsøkt å gi noe mer utfyllende informasjon om de ulike delområdene innenfor de ulike regionene, for slik å kunne gi et mer helhetlig bilde og bedre verktøy for kommunene. Rapporten er likevel ingen fasit, men en analyse av utviklingen i elgstammen innen regionene. Sammenstilt med lokal informasjon håper vi rapporten kan bli et godt hjelpemiddel for elgforvaltningen i de to fylkene. Til slutt vil vi rette en takk til alle som har bidratt til jaktlagene som år etter år slutter opp om registreringsarbeidet og til de kommunale viltansvarlige som gjør en god jobb med innsamling og videresending av data på sett og skutt elg. Ørje, april 23 Pål Sindre Svae Utmarkskonsulent Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold 2

3 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 22 Innholdsfortegnelse Innledning Sett elg og slaktevekter Inndeling i regioner Avskyting i Akershus og Oslo Sett elg per dagsverk Kjønnsforhold Kalveproduksjon og slaktevekt Elgen og beitegrunnlaget økende interesse for elgbeitetaksering Regionvis vurdering av elgbestanden Øvre Romerike Elgregion Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Beitegrunnlaget Oppsummering og diskusjon Region Romerikssletta øst mellom E6 og Glomma Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Region Sørøst øst for Glomma og Øyeren Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Region Østmarka og Follo Områdebeskrivelse Avskytingen Oppsummering og diskusjon Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum Områdebeskrivelse Avskytingen Bestandsutviklingen Oppsummering og diskusjon Tabeller for regionene Vedlegg

4 Elgen i Oslo og Akershus 22 Innledning Innledning. Sett elg og slaktevekter. Dataene som samles inn via sett elg benyttes som verktøy for å se utviklingen i elgbestaden, både i forhold til størrelse, sammensetting, produksjon og kondisjon. Som all statistikk er både sett elg og slaktevektdata avhengig av tilstrekkelig datagrunnlag for at de ikke skal påvirkes i for stor grad av tilfeldigheter. De innsamlede dataene er påvirket av jaktmetode, føring av skjema og andre tilfeldigheter, noe som naturligvis kan gi noe varierende resultater fra år til år. Det er derfor viktig ikke å henge seg opp i enkelthendelse, men se på trender over tid når vi analysere dataene fra sett elg skjemaene. Ved hjelp av sett elg regner man ut en rekke parametre for å beskrive utviklingen i bestanden. Sett elg per. jegerdagsverk: Gir uttrykk for den relative endringen i bestanden, men sier ikke noe om faktisk antall elg Sett ku per okse: Beskriver forholdet mellom observerte kuer og observerte okser og beskriver slik kjønnsforholdet i bestanden Produktiviteten beskrives av sett kalv per ku, tvillingraten og ev. sett kalv i forhold til total bestanden. Tvillingraten gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensettingen blant kuene i bestanden o Kalv per ku viser hvordan produksjonen i bestanden utvikler seg o Kalv per kalvku, viser andelen tvillingkalv Avskytningen og felt beskriver antall felte dyr totalt og fordelt på alder og kjønn. Felt av sett elg: Beskriver jakttrykket i bestanden fordelt på kategoriene okse, ku, kalv Slaktevektene: Er en indikator på kondisjonsutviklingen i bestanden. Viktig å se utviklingen over flere år. Det kan være vanskelig å sammenligne områder pga forskjellige naturgitte forhold..2 Inndeling i regioner For å undersøke hvordan elgstammen utvikler seg i forskjellige deler av fylkene er området delt inn i følgende 5 regioner:. Øvre Romerike elgregion: Nittedal øst for Rv 4, Nannestad, Gjerdrum, Ullensaker øst for E6, Hurdal, Eidsvoll øst for E6, samt østre del av Gran og Lunner i Oppland. 2. Region Romerikssletta øst: Eidsvoll øst for E6, Nes vest for Glomma, Ullensaker øst for E6, Sørum vest for Glomma, Fet vest for Glomma og Skedsmo. 3. Region Sørøst: Nes øst for Glomma, Sørum øst for Glomma, Fet øst for Glomma og Aurskog- Høland. 4. Region Østmarka og Follo: Søndre del av Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ski, Ås og Vestby. 5. Region Vest: Nordre del av Oslo, Nittedal vest for Rv 4, Asker og Bærum. 4

5 Antall Elgen i Oslo og Akershus 22 Innledning Siden 29 er det innarbeidet samlefigurer for Oslo og Akershus, mens figurene for sammenligning av de ulike regionene er lagt ved som vedlegg. Forskjeller mellom de ulike regionene er likevel kommentert..3 Avskyting i Akershus og Oslo På midten av 99-tallet opplevde man elgstammen i Oslo og Akershus som for høy, og avskytingen steg jevnt fra 996 og frem til 23 (Figur ). I 24 sank avskytningen med over 25 dyr eller 3 %. Dette var første gangen den totale avskytingen sank siden 996. Denne nedgangen fortsatte også i 25. Siden har avskytningen økt sakte, men sikkert frem til 28. For perioden 28 2 var avskytningen stabil på ca 74 elger, men de to siste årene har avskytningen ligget på det laveste nivået siden 997. Avskytningen i 2 og 22 var henholdsvis 62 og 66 dyr Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv Figur. Uttak av elg samlet for hele Oslo og Akershus i perioden fordelt på kalv, åring okse, åring ku, voksen okse og voksen ku. Den prosentvise fordelingen i avskytningen (Fig. 2a og b) har endret seg gjennom perioden, noe som er naturlig ved de endrede avskytningsstrategiene. I starten av 99 tallet ble det skutt en høy andel eldre okse. Denne andelen ble gradvis senket og har siden 996 holdt seg relativt stabilt rett i overkant av 2 %, men har de siste årene vært svakt økende. De siste seks årene har okseandelen vært på 2-23 %. Voksen ku har holdt seg relativt stabilt mellom 5 og 2 % frem til 29. I perioden var uttaket av voksen ku 2 %. I 2 og 2 var andelen 2 %, mens i 22 sank kuandelen i uttaket til 9 %. Ungdyrandelen har i grove trekk vært mellom 25 og 3 % av uttaket. Andelen har likevel vært økende de siste årene og i 2 var uttaket på over 33 %, det høyeste gjennom perioden. Ungdyrandelen har sunket til rett under 3 % i 22 (29,7%). 5

6 Fordeling i % Andel Elgen i Oslo og Akershus 22 Innledning Andelen kalv i uttaket har hatt den samme nedgangen som andelen ungdyr har økt. Andelen kalv i uttaket økte fra ca 25 % på begynnelsen av 99-tallet til ca 35 % i perioden Fra 26 til 2 sank uttaket av kalv til historisk lave 24 %. Dette uttaket holdt seg også i 2, mens i 22 økte kalveuttaket til 28 %. Uttaket av kalv var i 22 svært likt uttaket av ungdyr, det skiller nå kun 2 % mellom de to gruppene. Frem til og med 994 var avskytningen av kalv og ungdyr samlet på mellom %, fra utgjorde kalv/ungdyr 6 65 % av felte dyr. I 27 var andelen kalv/ungdyr i avskytningen synkende og har stabilisert seg på % de siste fem årene. Skutte dyr prosent % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % % % Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv Figur 2a. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden Skutt dyr prosent Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Figur 2b. Prosentvis fordeling av skutte dyr etter alder og kjønn, samlet for Oslo og Akershus, i perioden

7 Sett elg pr. jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 22 Innledning.3. Sett elg per dagsverk Forskjellen i antallet sett elg per jegerdagsverk (figur 3) mellom de to fylkene har vært store gjennom perioden, Mens Oslo på det meste har sett over,6 elg pr jegerdagsverk har Akershus vært stabile mellom,4 og,6. Av tallene for Oslo ser man helt klart at bestanden er redusert kraftig fram til 23. Fra 23 til 2 har sett elg per dagsverk variert fra,6 til i overkant av,8 sett elg pr jegerdagsverk. I 22 ble det observert,57 elg per jegerdagsverk, noe som er det laveste for hele perioden. Tallene for Akershus har vært relativt stabile. Etter en svak økning fra var det en nedgang til under,5 i 2, som har holdt seg stabilt i 2 og 22. Forskjellen i antall observasjoner mellom fylkene skyldes trolig i all hovedsak store forskjeller i jaktform, ved at hovedtyngden av jakten i Oslo foregår med små lag/enkeltpersoner og hund mens det i Akershus i hovedsak jaktes i større lag. Tallene gir likevel et riktig bilde av utviklingen som har vært i det enkelte fylke. Antall sett elg per jegerdagsverk er for 22 mellom,39 og,49 for alle regionene og det er liten forskjell fra 2. Likevel observeres det at en region, region Vest, ikke ligger øverst på statistikken som den har gjort i hele perioden. Fram til 29 hadde man en lengre periode, 5-6 år, med tilnærmet stabil bestandsutviklingen i alle regioner. Nedgangen til 2 var størst i region sørøst, vest og Romerikssletta øst, mens den var relativt liten i Østmarka/Follo og ØRE. I Sørøst og Østmarka/Follo har observasjonene per jegerdagsverk økt svakt de siste årene, mens Vest, ØRE og Romeriksletta øst fortsetter nedgangen. Nedgangen i Vest er tydeligst av de tre, med en nedgang fra,55 til,45 fra 2 til 22. Hva som førte til nedgangen i sett elg per jegerdagsverk 2 og at det kun var små endringer for 2 er usikkert. Det er mest naturlig å tro at uttaket de siste årene har ført til en nedgang i flere av bestandene, men inntrykket av nedgangen kan nok være noe forsterket av tilfeldigheter. Det har imidlertid vært et viktig mål for flere av områdene å senke bestandene uten at dette har resultert i dramatiske endringer i avskytningen i noen av områdene. Det vil derfor være viktig å holde fokus på at bestandene holdes noe lavere enn de har vært over litt tid slik at man oppnår en positiv utvikling på elgbeitetene. Sett elg pr. jegerdagsverk,8,6,4,2,8,6,4,2 Oslo Akershus Figur 3. Fylkesvis utvikling av antall sett elg pr dagsverk i Oslo og Akershus

8 Sett ku per okse Elgen i Oslo og Akershus 22 Innledning.3.2 Kjønnsforhold Kjønnsforholdet mellom ku og okse i bestanden har variert noe gjennom hele perioden for begge fylkene. Oslo har for hele perioden hatt høyere andel okse enn Akershus. Oslo hadde i 99 nesten like mange okser som kuer. Fra 27 til 29 var det en nedgang i okseandelen før man i 2 og 2 igjen fikk en økning til under,4 ku;okse i 2 (Fig. 4). I 22 sank okseandelene igjen til om lag 29-nivået, til,7 ku:okse. Dette regnes som et ideelt forhold. Akershus hadde frem til 997 ca 2 kuer pr. okse. Siden har forholdet i hovedsak stabilisert seg rundt,75 ku;okse. For 29 og 2 var det en liten nedgang i okseandelen, men i 2 økte andelen okse igjen til ca,7, før den igjen sank til,86 ku:okse. Forholdet har vært relativt stabilt siden 997, med variasjoner innenfor intervallet,68-2,2 k:okse. Begge fylkene har et godt kjønnsforhold, men i Oslo har utviklingen de siste 2 årene ført til en unødig høy okseandel. Det har for hele perioden vært noe forskjell på fylkene, men man kan i hovedsak se de samme svingningene i kurvene for de ulike årene. Det har vært noe ulik utvikling i ku;okse forholdet i de ulike regionene. I 2 hadde alle regionene under 2 kuer per okse. Siden da har regionene hatt en forskjellig utvikling og det er bare region sørøst som har holdt et stabilt kjønnsforhold på ca,7 ku per okse. Perioden sett under ett er det region vest som har hatt størst andel okser. Gjennom hele perioden har Romerikssletta øst hatt lavest okseandel og i perioden 27-2 hadde de en klart lavere okseandel enn de øvrige regionene. For 2 og 22 er forholdet veldig bra i alle regionene og det er små forskjeller mellom regionene. Et avvik fra de andre regionene i 22 er dog region Sørøst, hvor ku:okse forholdet økte til rett over 2. Alle regionene har ku;okse forhold mellom,6 og 2,2. Utviklingen i kjønnsforholdet viser et generelt bra nivå hvor regionene i store trekk har en god kjønnsfordeling gjennom størstedelen av perioden. Sett ku pr. okse 3 2,5 Oslo Akershus 2,5 Figur 4. Fylkesvis utvikling av antall sett ku pr okse i Oslo og Akershus

9 Sett kalv pr. ku Elgen i Oslo og Akershus 22 Innledning.3.3 Kalveproduksjon og slaktevekt Gjennomgående har Akershus hatt en høyere kalveproduksjon enn Oslo. Mens det i Akershus har vært en produksjon på mellom,6 og,8 kalv pr. ku, har produksjonen i Oslo i hovedsak vært mellom,4 og,6 kalv pr ku (figur 5). Begge fylkene hadde en klar nedgang i produksjonen i 26, noe som trolig skyltes den harde vinteren 5/6. Begge fylkene hadde også en nedgang i 2 noe som kan skyldes mye av samme grunnen med en veldig hard og kald vinter 2/2. For 22 økte produksjonen i begge fylkene. I Akershus var utviklingen stabil i perioden Det ble registrert en liten økning i 29 og en nedgang i 2 og videre i 2 til,64 kalv per ku før produksjonen økte til,72 i 22. Oslo hadde en økning fra 26 til 27 og en tilsvarende nedgang i 28. I 29 og 2 var det en liten økning opp mot,6 kalv per ku, før man fikk ny nedgang i 2 til,5 kalv per ku i Oslo. I 22 økte produksjonen til,53 kalv per ku. Sett kalv pr. ku,8 Oslo Akershus,6,4,2 Figur 5. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr ku i Oslo og Akershus Tvillingraten er klart mindre i Oslo enn i Akershus og har vært det gjennom hele perioden (figur 6). Begge fylker har hatt nedgang i tvillingraten perioden sett under ett. I starten av 99 tallet hadde man en tvillingrate i Akershus på nesten,3, forholdet sank til,2 i 996 og har siden variert i hovedsak mellom,5 og,25. I 2 og 2 var det nedgang i Akershus, mens i 22 økte tvillingraten til,24. Dette den høyeste tvillingraten siden 25. I Oslo har opptil % av kuene hatt tvillingkalv med unntak av to-tre år hvor mer enn % har hatt tvillingkalv. Utviklingen de siste 2 årene, og egentlig siden 25 har vært negativ, og i 2 var tvillingraten på kun 2 % i Oslo. Det observeres en økning tilsvarende 2-nivået i 22, til at 5 % av kuene har tvillingkalv. Ser vi på utviklingen av kurvene for fylkene, vises det at man har hatt en nedgang på ca. - 5 % i andelen tvillingkalv siden starten av 9-tallet. Hva denne utviklingen skyldes er usikkert, men det kan skyldes at man har hatt en nedgang i vektene blant eldre hodyr, som følge av dårligere beite. Dette kan ha gitt noe lavere kondisjon i bestanden. Den økende avskytningen for å redusere bestanden sammen med vektgrenser for eldre dyr, har trolig ført til en noe lavere gjennomsnittsalder til de eldre kuene enn man hadde tidligere i flere områder. 9

10 Sett kalv per kalvku Elgen i Oslo og Akershus 22 Innledning Samtidig burde vektgrensene og nedklassifisering av små eldre hodyr ha en klar positiv effekt ved at man har fokus på uttak av de dårligste produksjonsdyrene i bestanden. For de enkelte regionene har utviklingen vært noe annerledes enn for fylkene totalt. Alle regionene hadde en økning i kalveproduksjonen i 25. Vinteren 25/26 var snørik og man fikk en forventet nedgang i produksjonen. Noe av det samme ble observert i 2, hvor forrige vinter også var hard. Alle regionene med unntak av Østmarka/Follo hadde en nedgang i kalv per ku for 2. I 22 økte kalv per ku i alle regionene. Utviklingen for tvillingkalv er litt forskjellig fra kalveproduksjonen totalt, ved at de årlige variasjonene er større. Alle regionene hadde en nedgang i tvillingraten i 2 og 2, men tvillingraten økte for alle regionene i 22. Region vest har lavest andel kalv per ku og tvillingrate, med,55 kalv per ku og 6 % i tvillingrate. Østmarka/Follo og Romeriksletta øst har høyest produksjon med ca,8 kalv per ku og 3 % i tvillingrate. Region sørøst hadde en klar nedgang i kalv per ku og tvillingraten i 2 og 2 til,62 kalv per ku og en tvillingrate på 8 %. I 22 økte kalv per ku til,67 og tvillingraten til 2 %. Den negative utviklingen i ØRE fra 29 fortsatte i 2 og under % av kalveførende ku hadde tvillingkalv. I 22 var tvillingraten tilbake til 29-nivå, med en tvillingrate på 6 %. Et påfallende trekk med figurene som illustrerer kalveproduksjon er graden av synkronitet mellom regionene. Dette kan tyde på at rekrutteringen påvirkes noe av klima og at klimaforholdene spesielt på sommertid er relativt like innenfor et geografisk område på størrelse med Oslo og Akershus. Sett kalv pr. kalvku,5,4 Oslo Akershus,3,2, Figur 6. Fylkesvis utvikling av antall sett kalv pr kalvku i Oslo og Akershus

11 Elgen i Oslo og Akershus 22 Innledning Slaktevekter har i store trekk den samme utvikling som rekrutteringsratene i de ulike regionene. Utviklingen av kalvevektene i fylkene har vært noe forskjellige (figur 7). Oslo hadde nesten 65 kg i slaktevekt for kalv i perioden 998 2, men fikk så en nedgang til 55 kg i 23. Deretter holdt slaktevekten seg i overkant av 55 kg frem til 2 da man fikk en ny nedgang til 53 kg, noe som er det klart laveste gjennom perioden. I 22 økte slaktevekten til 56 kg, omtrent tilsvarende som den stabile perioden Akershus har hatt noe mere stabile slaktevekter, mellom 7 og 65 kg, og det virker til å være relativt stabile svingninger i perioden. For siste år er vekten 68 kg. Utviklingen i vektene hos åringene (figur 8) er i store trekk lik som for kalvevektene. Vektene for Akershus har ligget relativt stabilt på mellom 3 og 4 kg gjennom perioden, med lignende svingninger som for kalv. Det er en liten økning i vektene for siste år, noe som samsvarer godt med økning på de fleste andre parametrene siste år. Åringvektene i Oslo har enkelte større årssvingninger enn Akershus, noe som kan skyldes lite datagrunnlag. Trenden i materialet viser at vektene for ungdyr i Oslo sank fra 998 til 22, og vært på et relativt stabilt nivå siden det. Siden 22 har gjennomsnittsvekten vært ca 2 kg med unntak av 26. For 2 var det en økning med over kg, før det igjen sank med 8 kg til 26 kg. Datagrunnlaget her er tynt, og gjennomsnittet kan være påvirket av enkeltindivider, som trolig er grunnen til de store årssvigningene. Regionvis har ingen nedgang i slaktevektene for kalv i 22. ØRE har hatt nedgang i vektene siden 28 og er nå på 55 kg i gjennomsnittsvekt for kalv. Sammen med Vest har ØRE den klart laveste kalvevekten blant regionene. Region Vest har en økning av slaktevekten siste år, fra 53 til 58 kg. Region Sørøst fortsetter den positive utviklingen fra 28. Region Sørøst og Romeriksletta øst har de høyeste kalvevektene med i overkant av 7 kg siste 3 år. Romeriksletta øst har den høyeste slaktevekten i perioden med 75 kg. Utviklingen i Østmarka/Follo er stabil de siste 4 årene og har også vært relativt stabil perioden sett under ett med en kalvevekt mellom 65 og 7 kg. Men her er det store forskjeller på delregionene. Det er store forskjeller på vekt mellom regionene, som kan skyldes naturgrunnlaget og beitetilgangen.

12 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 22 Innledning Slaktevekt kalv Oslo Akershus Figur 7. Gjennomsnittlig slaktevekt for kalv fordelt på Oslo og Akershus i perioden Slaktevekt åring Oslo Akershus Figur 8. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr fordelt på Oslo og Akershus i perioden

13 Elgen i Oslo og Akershus 22 Innledning.4 Elgen og beitegrunnlaget økende interesse for elgbeitetaksering Fokuset på elgbeite og beitenes produksjonsevne i forhold til elgbestanden blir stadig sterkere. Det er klart at den høye elgbestanden man har hatt i mange områder har krevd mer beite enn det som er blitt produsert. Det er også i en del områder andre beitedyr som kan påvirke tilgangen på sommerbeite slik at bildet blir ytterligere komplisert. Fra forskjellige fagmiljøer både innenfor offentlig forvaltning og forskning konkluderes det med at næringsbegrensning som følge av for høy elgstamme er den viktigste årsaken til nedgangen i elgens kondisjon i flere områder i Sør-Norge den senere tid. Det blir ved flere rapporter beskrevet at klima og kjønnsforhold i elgbestanden er underordnet overbeiting når nedgangen i rekrutteringsrater (sett kalv per ku, sett kalv per kalvku) skal forklares. Det er svært positivt at elgregionene og kommunale viltansvarlige i Oslo og Akershus har et økende fokus på overvåkning av elgens beiteuttak og beitebruk i skogen. Hele eller deler av alle elgregionene har i løpet av 2 gjennomført elgbeitetaksering eller flere ganger. Øvre Romerike elgregion har gjennomført både en full elgbeitetaksering og 2 oppfølgingstakst, den siste i 28. Denne taksten viste at beitene hadde respondert positivt på senkingen av bestanden, men at man fortsatt bør holde bestanden lav for å bedre beitene ytterligere. Det utføres ny takst i 23. I Østmarka gikk elgvaldene og de berørte kommuner sammen om å gjennomføre en beitetaksering i 25 og en oppfølgingstakst våren 29. Også her så man en klar forbedring på beitene fra 25 til 29, et resultat av den endrete avskytingspolicy som ble iverksatt i regionen. Det planlegges en ny beitetakst i Østmarka i 23, for å se eventuelle utviklinger på beitet i sammenheng med endringene i bestanden siden forrige takst. I Aurskog-Høland gjennomført man et elgprosjekt i 26 i regi av Universitetet for Miljø og Biovitenskap, hvor elgbeitetaksering inngikk. I 29 ble det også gjennomført beitetaksering i Vorma Storsjøen Elgregion som dekker områdene nord for Glomma og øst for Vorma til Storsjøen i Odalen. Under beitetakseringen fant man et klart overbeite på ROS og furu og anbefalte en kraftig reduksjon i elgbestanden for å kunne opprettholde beitet over tid. Romeriksletta øst og Nordmarka gjennomførte våren 22 elgbeitetakseringer på sine områder og det viste relativt stor variasjon på beitetrykket. Dette er de to siste regionene i Akershus og Oslo hvor det ikke tidligere er taksert elgbeite. Spesielt i Nordmarka har man i flere år anbefalt gjennomføring av en elgbeitetaksering for å få et bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgstammen i området. Takseringen viser et kraftig overbeite på ROS i Nordmarka, men også beite på gran. Videre er flere av regionene nå innen på en oppfølgningsrunde hvor man ønsker å gjenta takseringen med 5 8 års mellomrom for slik å følge utviklingen. Selv om det nå er gjennomført mange elgbeitetakseringer tror vi likevel det er viktig med fokus på dette feltet i årene framover slik at man får et enda bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av elgbestandene i Oslo og Akershus. 3

14 Antall 2 Regionvis vurdering av elgbestanden 2. Øvre Romerike Elgregion 2.. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion (ØRE). Akershus kommunene som inngår er hele Hurdal, Nannestad og Gjerdrum, samt deler av Eidsvoll, Ullensaker og Nittedal. ØRE er et stort geografisk område. Det er langt fra Nittedal til nord i Hurdal. Vi har derfor sett på om det er forskjeller i utviklingen i de forskjellige deler av regionen og har plukket ut følgende tre delområder innen regionen:. Nordre del inkluderer Hurdal og vestre del av Eidsvoll samt østre del av Gran kommune i Oppland. 2. Midtre del inkluderer Nannestad kommune, vestre del av Ullensaker samt østre del av Lunner kommune i Oppland. 3. Søndre del inkluderer østre del av Nittedal, hele Gjerdrum, og Kløfta jaktfelt i Ullensaker grunneierlag Avskytingen Etter at man nådde toppen i avskytningen for regionen i 23 med 538 dyr, sank avskytningen veldig kraftig i 24 med hele 27 %. Avskytningen har fortsatt å synke frem til 28 og har siden stabilisert seg i underkant av 3 dyr, med unntak av 2 hvor man felte 3 elger. 2 er det året med lavest avskytning gjennom perioden med 285 elger. I 22 ble det skutt 294 elg. Perioden sett under ett har man hatt en nedgang i avskytningen på omlag 2 dyr fra 2 til Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv Figur 9: Antall skutte dyr fordelt på alder og kjønn i Øvre Romerike Elgregion 2 22.

15 Andel felt av sett (%) Elgen i Oslo og Akershus 22 Utviklingen i delregionene er noe forskjellige, i grove trekk følger delregionene utviklingen i hovedregionen med enkelte årlige unntak. Kraftigst nedgang i avskytningen fra 23 til 24 hadde man i midtre delregion hvor avskytningen sank med i overkant av dyr fra 25 felte i 23 til 5 felte i 24. Her har nedgangen i avskytningen fortsatt frem til 29 og har stabilisert seg for perioden i overkant av dyr. I nord har også avskytningen sunket drastisk og var på laveste nivå i 28 med 36 dyr, for 29 og 2 økte avskytningen svakt til 5 dyr, men sank i 2 til 43 dyr. I 22 økte avskytingen til 55 dyr, noe som er den høyeste avskytningen siden 27. I sør har man relativt lik utvikling som i nord, men her skjedde nedgangen i avskytning i 23, og avskytningen sank frem til 26 til 34 felte dyr. Dette var en nedgang på ca 5 % fra topp til bunn i avskytning. Siden 26 økte avskytningen noe igjen frem til 2, mens for 2 sank avskytningen igjen til 38 dyr, og videre til 34 dyr i 22. Frem til 23 felte man en stadig større andel av sett elg for alle kategorier samlet i regionen (figur ). Siden 23 har man hatt en nedgang i andelen felt av sett, men for de siste 4 årene har man felt en noe høyere andel av sett okse enn man gjorde for For ku virker uttaket å være stabilisert rett i overkant av % av sett ku og det kom en nedgang for 2 etter en økning i 2. Den største nedgangen er i andelen felt av sett kalv, fra at man i 23 felte ca 33 % av observerte kalver til at man i 29 felte 6,5 % av observerte kalver, for 2, 2 og 22 har man felt i overkant av 2 % av observerte kalver % okse felt av sette okser % kalv felt sette kalv % ku felt av sette kyr 2 Figur : Andel felt av sett elg, fordelt på okse, ku og kalv i Øvre Romerike Elgregion Det er relativt små forskjeller i uttaksprosenten mellom delregionene og variasjonen i uttaket følger de samme linjene for delregionene, men det er et noe høyere uttak av okse i sør enn i de to andre delregionene. Prosentfordelingen av uttaket viser at andelen voksne dyr i uttaket var noe over 4 % de første årene i perioden, det sank svakt til ca 4 % før man i perioden 27-2 har et økende uttak av eldre dyr igjen (figur ). For 22 ble det felt 48 % eldre dyr, 23 % eldre ku og 25 % eldre okse, noe som er blant det høyeste uttaket av eldre dyr gjennom perioden. Denne endringen i uttaket skyldes endring i avskytningsstrategi som ble gjort i 29, da man ønsker å felle en større andel ungdyr/små eldre dyr i stede for kalv. Andelen ungdyr i avskytningen har vært økende i forhold til kalv og det er et noe høyere uttak av årsokse i forhold til kvige. Man bør følge utviklingen i uttaket nøye, det vil over tid være lite gunstig med for høyt uttak 5

16 Andel Andel Elgen i Oslo og Akershus 22 av eldre dyr. Dette vil på sikt senke produksjonen i bestanden ved at gjennomsnittsalderen vil synke. % 8 % 6 % 4 % 2 % Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv % Figur : Prosentvis uttak av felte dyr i Øvre Romerike Elgregion, fordelt på alder og kjønn i perioden Andelen hanndyr i uttaket har vært stabilt i overkant av 5 % frem til 26, men økte for 27 og 28 til nesten 6 % i takt med det økte uttak av årsokse (figur 2). Andelen hanndyr sank noe i 29 og kraftig i 2 til 5 %, før det i 2 var en klar økning i andelen hanndyr i uttaket til 56 %. Denne utviklingen fortsatte i 22, da hanndyrandelen var 57 %. Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Figur 2: Hanndyrandelen i avskytningen i Øvre Romerike Elgregion Hanndyrandelen består av både voksne, åringer og kalv. Innen delregionene varierer hanndyrandelen en del mellom årene. Sør har hatt en generell økning av hanndyr i uttaket perioden sett under ett og har økt for 2,2 og 22 og 65 % av felte dyr var hann i 22. Nord har hatt variasjon i uttaket gjennom perioden, med til dels store årlige variasjoner. Fra 28 til 2 var det en klar nedgang til 48 % hanndyr i uttaket, 6

17 Sett elg pr. jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 22 før det i 2 og 22 økte igjen, til 55 % i 22. I midtre område har uttaket av hanndyr økt gjennom perioden. Man nådde en topp i 29 med 59 % hanndyr før det sank i 2 til 53 %. De siste to årene er man på ny oppe i % hanndyr i uttaket. Det vil være viktig å stabilisere fordelingen i uttaket slik at man tilstreber å ligge mellom 5-55 % hanndyr. Dersom man ønsker å senke andelen kalv i uttaket vil det derfor være viktig å opprettholde en jevn avskytning i forhold til kjønn på ungdyrene for å unngå et skjevt kjønnsforhold i uttaket. For å bevare produksjonen i bestanden vil det også være veldig viktig at det skytes kvige slik at man opprettholder andelen voksen ku Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning I perioden ble sett elg pr dagsverk halvert fra nesten,8 til i underkant av,4 (figur 3). Det ser nå ut til at bestanden har stabilisert seg totalt sett i perioden på ca,4 sett elg pr dagsverk. Det indikeres en svak nedadgående trend i sett elg per jegerdagsverk de siste 3 årene, men nedgangen er ikke stor (fra,43 til,39). Denne nedgangen bør uansett følges med på fremover. Sett elg per jegerdagsverk,8,6,4,2 Figur 3: Sett elg per jegerdagsverk i Øvre Romerike Elgregion Innen regionen er utviklingen litt forskjellig og årsvariasjonene kan skyldes tilfeldigheter. I nord hadde man en økning i antall observasjoner per jegerdagsverk i 28, men man fikk en nedgang i 29 og 2, stabilt i 2, og videre nedgang i 22. I 24 hadde man under,4 observasjoner per jegerdøgn i nord og det virker til at bestanden var noe lavere midt i perioden enn den var i starten og de siste 5 årene. I midtre delområde har man hatt en stabil utvikling med enkelte små årsvariasjoner siden 24 i underkant av,4 sett elg per jegerdagsverk. For søndre delregion har man også sett i under,4 elg per jegerdøgn siden 24. I 26 observerte man kun,28 elg/jegerdagsverk, dette økte til 28 da det ble observert,38 elg/jegerdagsverk, så har observasjonene sunket til,3 i 22. Okseandelen totalt i regionen er og har vært på et godt nivå gjennom hele årsperioden og fra 28 og frem til 2 hadde man en liten nedgang i okseandelen til,75 ku per okse, noe som regnes som ideelt (figur 4). I 22 økte okseandelen til,6 ku per okse. 7

18 Sett kalv pr ku Ku pr. okse Elgen i Oslo og Akershus 22 Sett ku per okse 3 2,5 2,5 Figur 4: Sett ku per okse i Øvre Romerike elgregion Midtre delregion har hatt en svært høy andel okse de siste 4 årene med under,5 ku per okse. I sør har andelen ikke vært høyere enn det var 22, med,8 ku per okse. Utviklingen i nord hadde i motsetting til utviklingen i de andre delregionene en nedgang i andelen okse fra 29-2 til over 2 ku;okse. I 22 økte okseandelen til,9 ku per okse, som det også var i 2. Reproduksjon Etter nedgangen i kalv per ku 26 stabiliserte det seg på et høyere nivå i perioden 27 2 på ca,65 kalv per ku (figur 5). Det var en svak nedgang i produksjonen i 2 og denne nedgangen fortsatte for 2 hvor det ble produsert bare,55 kalv per ku og produksjonen har ikke vært så lav siden 23. For 22 økte sett kalv per ku til,65 igjen. Totalt sett er det en svak trend til økning i produksjonen gjennom de siste årene. Sett kalv per ku,8,6,4,2 Figur 5: Sett kalv per ku i Øvre Romerike elgregion Sett kalv per ku har en svak trend til økning, sett perioden over ett, men det er noe årsvariasjoner. Etter en periode med økning i tvillingandelen var det 4 år med reduksjon i tvillingandelen (28 2) (figur 6). Det ser ut som om trenden er på vei til å snu igjen, da det er en økning i tvillingraten fra 2 (9 %) til 22 (6%). 8

19 Sett kalv pr kalvku Elgen i Oslo og Akershus 22 Sett kalv per kalvku,5,4,3,2, Figur 6: Sett kalv per kalvku/tvillingraten i Øvre Romerike elgregion I nordre delregion har man hatt en svakt økende produksjon gjennom perioden og andelen kalv per ku hadde en positiv økning for 2 til,67 som er det høyeste gjennom perioden, men for 2 fikk man en klar nedgang til under,6 kalv per ku. Tvillingraten i nord hadde en nedgang fra 27 til 28. For 2 og spesielt for 2 har det vært en klar nedgang i tvillingraten og for 2 var tvillingraten på kun 6 % som er det laveste siden 24. I midtre delregion har man hatt en økning i antall kalv per ku gjennom perioden sett under ett, men det har vært en nedgang de siste 3 årene av perioden og spesielt for 2. For 2 var produksjonen på,55 kalv per ku og man er igjen under,6 kalv per ku. Etter en gledelig økning i tvillingraten for 2 fikk man en nedgang for 2, men det er store variasjoner gjennom periodene og for perioden sett under ett er 2 et middels år med 2 % i tvillingrate. For sørområdet er det en del årsvariasjoner, men for perioden samlet har andelen kalv per ku variert mellom,45 og,9. For andelen kalv per ku har man hatt fritt fall for siste 2 år og er for 2 på et klart bunnivå med,45 kalv per ku. Dette er det laveste blant delregionene. Slaktevekt For kalv har slaktevektene svingt noe gjennom siste år, man hadde en topp i 24 og 25 med ca 64 kg (figur 7). Deretter var det nedgang i kalvevektene i 2 år før en gledelig økning til over 6 kg igjen i 28. I 29 sank kalvevekten med ca 2 kg, noe som vedvarte i 2 og 2 og vektene for kalv er nå på det laveste gjennom perioden og under 55 kg for første gang. Det er en nedadgående trend i slaktevekten for kalv, sett perioden over ett. 9

20 Slaktevekt (kg) Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 22 Slaktevekt kalv Figur 7: Gjennomsnittelig slaktevekt for kalv i Øvre Romerike elgregion 2 22, med inntegnet trendlinje. Ungdyrvektene har også variert noe, men var relativt stabile for årsokse fra 25 til 28 i overkant av 3 kg (figur 8). For kvige har gjennomsnittsvekten vært i overkant av 2 kg opp mot 3 kg for perioden Begge kjønn har hatt en nedgang siste 3 år og for 2 har begge kjønn en gjennomsnittsvekt på ca 2 kg. Noe av nedgangen i vekt for både åring og kalv fra 28-2 år kan skyldes relativt hard vinter og man ser til dels denne utviklingen også i de øvrige regionene i fylkene. Utviklingen er positiv fra 2 til 22, da slaktevektene hos både hanndyr (34 kg) og hunndyr (23 kg) økte. Det er ingen synelig trend perioden sett over ett. 7 6 Slaktevekt åring Hann ½ år Hunn ½ år Figur 8: Gjennomsnittelige slaktevekter for åringer av hann- og hodyr i Øvre Romerike elgregion Kalvevekten i sør har vært klart høyere enn i de 2 andre delregionene og det virker til at vekten synker jo lenger nord man kommer. Etter en kraftig nedgang i sør i 2 har vektene økt for kalv i 2 og 22, og man hadde i 22 7 kalvevekt på 7 kg. Det har vært en del 2

21 Elgen i Oslo og Akershus 22 variasjoner i vektene i sør, noe som trolig skyldes noe lite datagrunnlag. I midtre og nordre delregion har man også hatt en økning i vektene for kalv for siste år, er fortsatt under 55 kg i nord. Ungdyrene har en noe forskjellig utvikling i delregionene. I nord har begge kjønn økt i vekt siste år, årsokse til 25 kg og kvige til 9 kg. I midtre delregion fortsetter den positive utviklingen for kvige, og årsoksene økte også i vekt siste år. Ungdyrvektene i sør har variert en del og man har for 22 en svak økning i årsokse og svak nedgang for kvige, men sør har fortsatt høyere ungdyrvekter enn de andre delregionene Beitegrunnlaget Den siste beitetaksering som ble foretatt våren 28, konkluderte med at beitepresset totalt sett er redusert i forhold til takstene i 23 og 25. For furu er man nå nede i et beiteuttak på 36 % og 2 % for bjørk noe som er bra, men rogn, osp og selje har ikke hatt samme utvikling ved at man der hadde en uttaksprosent på 65 % i 23, 42 % i 25 og 58 % i 28. Det er også lokale forskjeller innenfor regionen. Rapporten peker på at det fortsatt er overbeite totalt og i enkelte områder spesielt nord på Romerikssletta og at man derfor bør senke elgbestanden i områdene som har vinterelg til dette området ytterligere. Man konkluderer derfor med at elgtettheten bør holdes stabil og senkes noe i nord. Det pekes også på at store endringer i infrastruktur trolig kan ha ført til at områdene lenger sør ikke er så tilgjengelige for vinterbeite lenger og at beiteområdene da er blitt mindre. For å kartlegge elgens områdebruk og bruk av tilrettelagte kryssingspunkter har man startet opp et merkeprosjekt hvor man følger en del merkede dyr i området. Dette merkeprosjektet vil kunne gi mange svar i forhold til både hvordan elgen bruker området og hvordan beiteressursene utnyttes. I tillegg er det startet opp et prosjekt med overvåkning av en rekke viltpassasjer med viltkameraer noe som sammen med merkeprosjektet kan gi nyttig informasjon om hvordan elgen og viltet bruker de ulike passasjene. Det planlegges takst for hele Regionen igjen i 23 og det vil da bli spennende å se hvordan utviklingen i beite er Oppsummering og diskusjon Avskytingen har vært relativt stabil siste to år, men er den laveste avskytningen gjennom perioden. Gjennom utviklingen i antall observasjoner per jegerdøgn virker bestanden totalt å ha en stabil utvikling og ingen av delregionene har tydelige tegn på bestandsendring. Tallene for reproduksjon viser en positiv utvikling siste år og utviklingen gjennom perioden er samlet sett svakt positiv. Tvillingraten er tilnærmet stabil gjennom perioden med større årsvariasjoner enn kalv per ku. Slaktevektene har liten positiv utvikling for både kalv og ungdyr siste år. Kalvevektene dog fortsatt blant de laveste gjennom perioden med ca 55 kg i gjennomsnitt, og utviklingen er svakt negativ gjennom perioden. Ungdyrvektene er på et middels nivå sett perioden under ett. Det er positivt at ungoksene var noe tyngre i 22 enn årene før. For ungdyr er det store forskjeller mellom delregionene, med lavere vekter i nord. Både tallene for reproduksjon og vekt er lave sammenlignet med de fleste andre regionen i fylkene. Gjennom beitetakseringen og sett elg parametrene vil det være fornuftig å holde elgbestanden på et lavt nivå og se hvordan vekter og produksjon vil respondere på dette over tid. Totalt sett bør regionen ha potensial til å produsere mer kalv og oppnå høyere slaktevekt for både kalv og ungdyr. For å oppnå denne målsetningen må en trolig lykkes i å holde 2

22 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 22 bestanden på et lavt/moderat nivå slik at det igjen bygges opp et kvalitativt godt beite for elgen. Det vil slik være viktig å ha fokus på beiteressursen i regionen. For høsten 23 anbefaler vi å opprettholde avskytingen for hele regionen på 2 nivå, altså ca 3 dyr. Man bør ha fokus på et jevnt kjønnsuttak blant ungdyrene og ikke felle for stor andel eldre dyr slik at man opprettholder en god aldersfordeling i bestanden. 2.2 Region Romerikssletta øst mellom E6 og Glomma 2.2. Områdebeskrivelse Området er avgrenset av Hedmark i nordøst, E6 og Mjøsa i vest, og Glomma i sørøst. Det omfatter deler av Eidsvoll og Ullensaker øst for E6, og deler av Nes, Sørum og Fet nordvest for Glomma, samt hele Skedsmo. For å se på forskjeller innen denne regionen har vi delt området i to:. Delregion øst: nord for Glomma og øst for Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll og Nes. 2. Delregion vest: Romeriksletta øst Elgregion, området mellom E6 og Glomma/Vorma. Omfatter deler av Eidsvoll, Ullensaker, Sørum og Fet, samt hele Skedsmo Avskytingen Avskytningen i regionen har vært mellom 3 og 35 elg for hele perioden (figur 9). Man hadde en topp i avskytningen i 23 med 346 dyr, så sank avskytningen til ca 3 dyr i 24 og 25 før avskytningen igjen økte til 29 og 2 med 345 elger. For 2 sank avskytningen svakt til 337 dyr før den i 22 økte til 34 dyr Skutte dyr antall Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv 5 Figur 9: Antall skutte dyr i Region Romeriksletta Øst 2 22, fordelt på kjønn og alder. Økningen i avskytning frem til 2 skyldes i hovedsak en økning i østre delregion hvor avskytningen økte frem til og med 2, mens den for 2 og 22 har sunket noe. I vestre 22

23 Andel (%) Elgen i Oslo og Akershus 22 delregion har avskytningen sunket fra 29 2, før avskytningen i 22 var periodens høyeste med 89 felte elg. Andelen felt av sett kalv har vært stabil på ca 5 % gjennom hele perioden (figur 2). Andelen felt av sett ku var stabil på ca % frem til og med 29, mens avskytningen av eldre ku har økt de siste 2 årene til ca 5 %. Dette er i henhold til avskytningsstrategien til valdene i Regionen og utviklingen er lik i begge delregionene. Andelen skutt av sett okse økte fra 27 og frem til 2, mens den for 2 sank til 27 nivå,og er lik for 22. Man feller ca 3 % okse av observerte okser. Felt av sett 7 6 % okse felt av sette okser % kalv felt av sette kalver % ku felt av sette kyr Figur 2: Andelen felt av sett elg i region Romeriksletta Øst 2 22, fordelt på kalv, ku og okse. Begge delregionene hadde en nedgang i felt av sett okse i 2, men vestre delregion feller noe færre av observert elg enn man gjør i øst. Etter at andelen hanndyr i avskytningen økte opp mot 6 % i perioden var det for 2 en positiv nedgang som er uendret for 2 på ca 55 % (figur 2). I øst har andelen hanndyr i uttaket fortsatt å synke, mens forholdet har økt i vest. 23

24 Andel Andel Elgen i Oslo og Akershus 22 Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr) 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Figur 2: Andelen hanndyr i avskytingen 2 22, beregnet fra alle felte dyr. Totalt sett er andelen kalv og ungdyr i avskytningen ca 6 % gjennom siste år med mindre årsvariasjoner (figur 22). Det er noe forskjell på delregionene hvor man tidligere i perioden felte noe større andel eldre dyr i øst, mens det for 22 er felt noe under 4 % eldre dyr i vest. Uttaket av kalv er relativt stabilt perioden sett under ett, med en andel på rundt 3 %. Uttaket av ku har vært stabilt under 2 % for hele perioden, mens uttaket av eldre okse har variert noe. I delregionene har man gjennom hele perioden hatt et høyere uttak av kalv i øst (3 %) i forhold til vest (2 %). Skutte dyr prosent % 8 % 6 % 4 % 2 % Eldre ku Eldre okse Ku ½ år Okse ½ år Kalv % Figur 22: Andelen felte eldre ku, eldre okse, ku,5 år, okse,5 år og kalv i region Romeriksletta Øst

25 Sett elg pr. jegerdagsverk Elgen i Oslo og Akershus 22 Totalt sett er ungdyr/kalv avskytning i denne regionen lik de øvrige regionene i Oslo og Akershus, men andelen kalv som blir skutt er lav i forhold til resten av fylket totalt sett og da spesielt for vestre delregion. I rapporten for 29 ønsket man jevnere fordeling i uttaket av ungdyr, noe fordelingen i avskytningen viser at man har lyktes med for siste 3 år Bestandsutviklingen Bestandstetthet og sammensetning Sett elg per jegerdagsverk har hatt en stabil utvikling i perioden etter en nedgang i observasjonene fra 2 til 24 (figur 23). I 2 fikk man en klar nedgang i antall observasjoner noe som har vedvart for 2 og 22. De siste to årene ble det observert det klart laveste antall elg per jegerdagsverk gjennom periode med,48,49 sett elg per jegerdagsverk. Foruten noen år årsvariasjoner, er trenden tydelig negativ. Sammen med en svakt økende avskytning fra 25 til 2 kan dette tyde på at man har en nedgang i bestanden. Vestre delregion har en økning i antall observasjoner siste år, mens østre har fortsatt nedgangen som årene før.man ser fortsatt mer elg i vest enn i øst som man har gjort gjennom hele perioden. Sett elg pr. jegerdagsverk,,8,6,4,2, Figur 23: Sett elg per jegerdagsverk i region Romeriksletta Øst 2 22, med inntegnet trendlinje (R 2 =,56). Andelen okse i regionen, sett som ku per okse, har vært ganske stabil gjennom perioden, men for 29 og 2 fikk man en nedgang i okseandelen (figur 24). Dette endret seg i 2, da okseandelen økte sterkt og var,65. Dette er det høyeste gjennom perioden. I 22 sank okseandelen noe, men er fortsatt på et høyt nivå (,76 ku per okse). Det er antydning til en økende okseandel i bestanden, sett perioden over ett. Utviklingen i andelen okse har vært noe forskjellig i de to delregionene. I vest har man hatt ca 2 ku per okse gjennom siste år med unntak av enkelte år, og siste 2 år har andelen okse vært stabil på omtrent,6 ku:okse. Øst har samlet sett hatt en nedgang i andelen okse frem til og med 27. For 28 og 29 var det ca 2 ku per okse, mens andelen sank i 2. I 2 hadde man en klar økning i okseandelen og 25

26 Sett ku pr. okse Elgen i Oslo og Akershus 22 var den høyeste okseandelen gjennom perioden med,7. I 22 er okseandelen tilnærmet uendret fra 2. Sett ku pr. okse 4 3,5 3 2,5 2,5 Figur 24: Andelen okse i bestanden, sett som ku per, okse observert for region Romeriksletta Øst, for Årsaken til situasjonen i tidligere år kan skyldes at det tidligere har vært flere år med et litt for høyt uttak av hanndyr sammenlignet med tilførselen i form av fødte oksekalver. Det ble i rapporten for 2 påpekt at det ville være viktig å snu trenden med synkende okseandel i regionen, noe man har lyktes med. Nå er utfordringen å stabilisere forholdet på et jevnt nivå i årene som kommer. Reproduksjon Kalveproduksjonen har med unntak av enkelte år vært relativt stabil for regionen samlet, men det er en svak nedgang perioden sett under ett spesielt i andelen tvillingkalv. Siden 26 har man sett ca,75 kalv per ku for regionen samlet, men etter en økning i 2 sank andelen kalv per ku i 2 (figur 25). I 22 ble det igjen en økning i sett kalv per ku, til,83, som er det høyeste tallet siden 25. Utviklingen i kalv per ku virker allikevel på et stabilt nivå siden 26. Det er noe forskjell på delregionene hvor man gjennomgående har en noe høyere produksjon i vest enn i øst. Men nedgangen i andelen kalv per ku har vært større og jevnere i vest sammenlignet med utviklingen i øst og det er noe flere årsvariasjoner i øst. I 29-2 så man ca,8 kalv per ku i vest. I 22 er det en økning av kalv per ku til,9. I øst var det en økning fra 29 til 2, før det holdt seg stabilt i 2, med nesten,75 kalv per ku. I 22 er det en svak økning til,77 kalv per ku. 26

27 Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Elgen i Oslo og Akershus 22 Sett kalv pr. ku,,8,6,4,2, Figur 25: Sett kalv per ku i region Romeriksletta Øst Tvillingraten har noe større årsvariasjoner enn andelen kalv per ku, noe som trolig skyldes mindre datagrunnlag og naturlig større årsvariasjoner pga klima osv. I starten av perioden hadde ca 32 % av kalveførendeku tvilling. Det var en tydelig nedgang frem til 24 (til 5 %) før tvillingraten igjen økte frem til 28 (figur 26). Videre var det en nedgang igjen fra 28 til 2, som førte til at ca 22 % av kalvkuene hadde tvillingkalv i 2. I 22 økte tvillingraten igjen, til,3. Dette er høyeste raten siden 22. Det vil trolig være et potensial for regionen å holde seg rundt denne tvillingrate over tid. Delregionene har en noe forskjellig utvikling, med en nedgang på ca % i vest fra 28-2, men for siste 2 år har man en svært gledelig økning i tvillingratene i vest til nesten 35 %. I øst hadde tvillingrate en kraftig nedgang fra 2 til 24 hvor man var under % tvillingkalv. For 25 økte tvillingandelen kraftig, men det ble en ny nedgang til 27 før den igjen økte til 28. Siden 28 til 2 sank tvillingratene jevnt til 3 % og var med det årsaken til den negative utviklingen i regionen samlet sett. Det er svært positiv økning i 22, til 22 % tvillingandel. Det Sett kalv pr. kalvku,5,4,3,2,, Figur 26: Sett kalv per kalvku, tvillingraten, i Romeriksletta Øst

28 Slaktevekt (kg) Elgen i Oslo og Akershus 22 Slaktevekt Slaktevektene på kalv hadde en økning fra 26 til 28 for både åring og kalv, mens i 29 var det en nedgang (figur 27). I 2 økte kalvevektene med omtrentlig fem kilo, før det var stabilt på samme vekt i 2. I 22 observeres det en ny økning, og slaktevektene på kalv er nå på 75 kilo. Dette er periodens høyeste. Etter at begge delregionene hadde en nedgang i kalvevektene for 29 økte de i 2. Øst fortsatte denne økningen i 2, mens vest stabiliserte kalvevekten. I 22 var det en økning i begge delregionene, og forskjellen mellom vest og øst er nå kun 3 kilo, med høyere vekter i vest. Økningen i øst er hovedgrunnen til at gjennomsnittelige slaktevekter for hele region økte såpass kraftig i Slaktevekt kalv Figur 27: Gjennomsnittelige slaktevekter for kalv (begge kjønn) i region Romeriksletta Øst

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2013 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 23 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2010 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2010 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Fylkeskommune Akershus Fylkeskommune Oslo Fylkeskommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2014 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2014 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 24 En rapport utarbeidet på oppdrag fra Akershus Fylkeskommune og Oslo Kommune Akershus Fylkeskommune Oslo Kommune UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Detaljer

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2004

Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus 2004 Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus En rapport utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Vurdering av elgbestanden i Oslo og Akershus

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013

Detaljer

Vorma Øst Elgvald

Vorma Øst Elgvald Bestandsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2016-2018 April 2016 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Jakta i år 2010 samt årene 2001 2010 Baserer seg på nøkkeltall fra: es (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst es 3 vald 1 Elgregionråd Øst 2 fylker

Detaljer

Driftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2013-2015 April 2013 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Bestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune

Bestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune Bestandsplan for elg Follo Elgregion Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune 2015 2017 1 Innhold Innhold... 2 Planperiode... 3 Geografisk avgrensning... 3 Status... 3 Elgens

Detaljer

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2013 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2013?

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2013 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2013? Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2013 med kommentarer Utviklingen i perioden 2004 2013 Hva er spesielt i 2013? Samlet status 20. januar 2014 Elgregionråd Øst (ERRØ) 1 1 Elgregionråd Øst (ERRØ)

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Baserer seg på følgende nøkkeltall: Sør-Odal kommune I 2013 hele kommunen -- I årene 2004 2013 (3 til 5 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald / jaktfelt)

Detaljer

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer

Driftsplan Rælingen Elgvald

Driftsplan Rælingen Elgvald Driftsplan 2014 2016 for Rælingen Elgvald Vedtatt i viltnemnda 27. mai 2014 i sak 14/13 Grunneiere innen Tyrihuken Jaktfelt, Midtre Rælingen Jaktfelt og Ytre Rælingen Jaktfelt Forord Dette er driftsplanen

Detaljer

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Baserer seg på følgende nøkkeltall: Sør-Odal kommune I 2012 hele kommunen -- I årene 2003 2012 (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald / jaktfelt) 4.

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige

Detaljer

Elgstammen etter jakta 2011

Elgstammen etter jakta 2011 Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.

Detaljer

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 -Elgforvaltningen og stor okse? -Tilrettelagt elgjakt. Ulike utleie former? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Elgregionråd Øst (ERRØ)

Elgregionråd Øst (ERRØ) Elgregionråd Øst (ERRØ) 2 fylker 7 kommuner 29 vald / jaktfelt 194 jaktlag ca. 2.000 jegere 2.104.105 daa. I 2013: - Kvote 1.084 elg - Skutt 911 ". I ERRØs periode på 13 år er det skutt 14.190 elg. 1 1

Detaljer

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling

Elgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling Elgforvaltning i ulveområder Strategi Handling Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag Østfold Bondelag Akershus

Detaljer

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen

Froland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen Froland Viltlag Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen 2015 2017 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 16 070 Oland/Røysland

Detaljer

BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald

BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald 2013-2015 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning

Detaljer

FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015

FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015 Notat Til... Kopi.. Søndre Land kommune Lokalsamfunn og Stab Dato 23.2.216 Saksbehandler ES Saksnummer 16/321 Løpenummer 289/16 Arkiv / K46 / Fra... FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 215

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata

Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Smøla Kommune Bygg og forvaltning Rapport fra hjortejakta 2011 Sett- hjort og slaktedata Skrevet av Andreas G. Leistad Januar 2012 Presentasjon av innsamlet data fra hjortejakta frem til 2011 vist i tabellform.

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 7.5.215 Vår Ref... ES-4978/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/751 Deres Ref... SAK 1/15 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 214 Kommunen har vedtatt

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Elgregionråd Øst. En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer

Elgregionråd Øst. En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer Elgregionråd Øst En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer 31. januar 2008 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner 29 vald

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden

Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden Evaluering av driftsplanbasert elgforvaltning og elgjakt i perioden 2002-2004 Geir Elvebakk Kai Mathisen Grunneierlag Desember 2004 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 2 2. Målsetning... 2 3. Planforutsetninger

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø 24.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen.

Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen. Bestandsplan for Baron Ljøner Fjeldskogen, Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen. STATUS: Planområde: Denne bestandsplanen omfatter Stangeskovenes areal nord i AurskogHøland, i Nes og i Eidskog. Den

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

Møteinnkalling. ore og Uvdal kommune. Saksnr: 1/10 6/10 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 19:00

Møteinnkalling. ore og Uvdal kommune. Saksnr: 1/10 6/10 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 19:00 ore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1/10 6/10 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 25.02.2010 Tidspunkt: 19:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2011 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2011?

Elgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2011 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2011? Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2011 med kommentarer Utviklingen i perioden 2002 2011 Hva er spesielt i 2011? Samlet status 23. januar 2012 Elgregionråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner

Detaljer

BESTANDSPLANMØTE 2010

BESTANDSPLANMØTE 2010 BESTANDSPLANMØTE for KAUTOKEINO og KARASJOK SØR Referat fra bestandsplanmøte i Jergul, 3. mars TIL STEDE Anders A. Triumf, Kautokeino kommune Maria Keskitalo, Kautokeino kommune Per Nils Saari, Kautokeino

Detaljer

Grane kommune

Grane kommune sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019 Kommunal plan for forvaltning av elg i Leirfjord Bakgrunn 11.02.2011 sendte Nordland Fylkeskommune ved Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord,

Detaljer

Forfall meldes på tlf til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på tlf til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Marker rådhus, formannskapsrommet Møtedato: 07.04.2016 Tidspunkt: 18:30-00:00 Forfall meldes på tlf 69810500 til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/1648-32 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildelinger hjorteviltjakt 2016. Vedlegg: Tildelinger

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse.

1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. 1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. Driftsplanområdet omfatter Risør viltlag med jaktområdene: Hope/Sandnes/Fie, Dalsvann/Svart, Gjernes/Hødnebø/Husaas, Akland/Lindland Viltlaget består av

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer