Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002"

Transkript

1 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag

2 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari Floten Enhet Landbruk Ekstrakt Etter en periode med stor elgstamme i Levanger ble det sommeren 2002 satt i gang en registrering av elgens vinterbeiteforhold i kommunen. Registreringene har fulgt metode utviklet under prosjektet Elg Skog i Nord-Trøndelag, (Solbraa og Gorseth 2002, upublisert rapport). Resultatene fra undersøkelsen viser at rogn, osp og selje (ROS) er viktige og godt utnyttede beiteplanter. Furu er også en viktig beiteplante i Levanger til tross for små forekomster. Bjørk er lite beitet og skader på gran er nesten fraværende. De negative økonomiske konsekvenser for skogbruket er minimale. Produksjonstapet pga beiteskader er ca. 0,006 %, mens det er estimert at elgen reduserer behovet for ungskogpleie med ca. 22 %. I deler av kommunen kan elgstammen økes. En slik økning i elgstammen må kontrolleres med overvåkingstakst for å følge beitepresset på ROS. På Nordfjellet og på Ekne bør man ikke øke bestanden. Forsidefoto: G. Kjærstad 2

3 Innledning Innholdsfortegnelse Innledning Elgen i Levanger Elgstammens utvikling Vektutvikling Skogen i Levanger Metode og beregning av resultater Resultater Beiteproduksjon Bonitetsfordeling Sammenheng i beitetrykk mellom ulike treslag Spart rydding Fjernet beiteplanter Produksjonstap som følge av beiting Lokale variasjoner i beitepress Diskusjon Variasjon i beitegrad Beiteproduksjon Påvirkning på skogbruket Hvor stort beitepress kan tolereres Konklusjon Litteratur VEDLEGG Figurliste Figur 1 Avskytingen av elg i Levanger for perioden Figur 2 Hogstklassefordeling i Levanger pr Figur 3 Treslagssammensetning i det takserte området... 8 Figur 4 Gjennomsnittlig %-vis beitegrad for området... 8 Figur 5 Bonitetsfordeling på det takserte areal Figur 6 Sammenhengen mellom beitegrad på ROS og furu Figur 7 Sammenhengen mellom beitegrad på ROS og bjørk Tabelloversikt Tabell 1 Oversikt over beitegrad i % fordelt på treslag Tabell 2 Antall daa spart rydding Tabell 3 Antall daa der det ved skogrydding / sprøyting unødvendig er fjernet beiteplanter. 11 Tabell 4 Beitepresset i % fordelt på de ulike jaktvald Vedlegg Feltskjema, grunnlagstakst Kart over Nord-Trøndelag Kart over Levanger 3

4 Innledning Innledning De siste 30 årene har elgstammen hatt en enorm utvikling i Norge, også her i Levanger. I 1975 lå avskytingen på 33 dyr i Levanger, i dag er dette økt til ca Som en følge av større elgstamme vil også presset på beitet øke, og det er normalt vinterbeitet som vil være minimumsfaktor. Skal man holde en elgstamme frisk og i god kondisjon, er man avhengig av at mattilgangen er tilstrekkelig. Er stammen liten trenger man ikke tenke på beitetilgangen. Etter hvert som stammen går mot hva som er bærekraftig, er det viktig å ha oversikt over tilgjengelig beiteressurser i kommunen. Elgen beiter på skog og påvirker dermed skogbruket. Skogskadene bør ikke være større enn det som er økonomisk akseptabelt. Dersom det må plantes gran på furumark, vil dette medføre et produksjonstap. Spesielt på de lavere boniteter produserer furu mer en gran. I de typiske vinterbeiteområdene i Levanger har man en stor andel middels og god bonitet. Av de registrerte beitefeltene er ingen bestand under bonitet G11. Kvaliteten på furu er varierende, men generelt lavere enn i typiske furudistrikt. Som en følge av disse forholdene er trolig tapet pga satsing på gran på furumark lavt. Det er ikke utført noen beregninger av tap pga feil treslag. Metodikken er utarbeidet i prosjektet Elg-Skog i Nord-Trøndelag og er tidligere utprøvd i kommunene Overhalla, Høylandet og Steinkjer (Solbraa og Gorseth, upublisert rapport.). Rapporten og opplysninger fra dette prosjektet har vært viktig under gjennomføringen av beiteregistreringen i Levanger. I 1999 hadde Levanger en bestandstopp i elgstammen, noe som førte til en avskyting i 2000 med 287 dyr. Dette reduserte bestanden og avskytingen ligger nå på ca. 220 dyr. Som følge av bestandsnedgangen vil beitepresset også være redusert. I den registreringen som er gjennomført er det blitt sett på den samlete effekten av de siste års beitepress. Undersøkelsen er delt i to deler. Del I er en grunnlagstakst og del II er en overvåkingstakst. Del I er gjennomført sommeren For å gjennomføre prosjektet er det bevilget midler fra kommunalt viltfond i Levanger og fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Feltarbeidet er utført av Kari Floten. Del II vil bli startet fra og med våren Denne delen av prosjektet vil bli gjennomført av grunneiere i de ulike tildelingsområdene i samarbeid med Levanger kommune. 4

5 1 Elgen i Levanger 1 Elgen i Levanger Levanger er en kommune ved Trondheimsfjorden med et typisk kystklima. Det vil si milde vintre og lite snø, noe som har vært særlig tydelig de siste årene. Landskapet varierer fra jordbruksområder, via skog og til fjellet. Det er i de lavereliggende områdene elgstammen er tettest og vinterbeitene finnes. Tellende elgareal i kommunen er ca daa. 1.1 Elgstammens utvikling Fra 1975 og frem til i dag har elgstammen i Levanger økt betraktelig, og årlig felling ligger nå på ca. 220 dyr. I 1975 ble det felt 33 elg i Levanger, i 2000 var det en topp med 287 felte dyr. Etter dette er elgstammen og avskytingen blitt redusert (Fig 1). Førstehånds kjøttverdi etter jakta i 2002 er på ca. 1,6 millioner kroner (kr 60/kg), eller ca. 27 tonn med elgkjøtt. Til sammenligning slaktes det tonn med sau i Levanger hvert år. Figur 1 Avskytingen av elg i Levanger for perioden Vektutvikling Slaktevekter blir ofte tatt frem når en diskuterer kvaliteten på vinterbeitet. For slaktevekter vil sommerbeitet ha større betydning en vinterbeitet. I Levanger har vekter på eldre okser og 1,5 års dyr gått ned siden Eldre okser har en nedgang på ca. 15 kg, vektene på 1,5 års dyr er redusert med ca. 10 kg. Kalvevektene er stabile. Dataene er basert på opplysninger som jegerne har gitt kommunen etter endt jakt. 5

6 2 Skogen i Levanger 2 Skogen i Levanger Levanger er en stor skogkommune med et produktivt skogareal på daa. Gran er det dominerende treslaget og utgjør 75 % av volumet, mens furu utgjør 21 % av volumet. 76 % av arealet er på middels og høy bonitet (tallene omfatter hele Levanger kommune og ikke bare vinterbeiteområdene for elg). 40 Hogstklassefordeling i % 30 % I II III IV V H.Kl Figur 2 Hogstklassefordeling i Levanger pr Skog er viktigst som beite frem til trærne er 3-4 meter høye. Trærne er viktigst som beite om vinteren, men også om sommeren rasper elgen noe lauv fra bjørk. Figur 2 viser hogstklassefordelingen i Levanger i Siden den tid er andelen H. kl V (hogstmoden skog) blitt redusert og andelen H. kl II (ungskog) har økt. Dette har ført til at en stor andel skog er i et stadium der den er viktig som beiteressurs for elg. De siste år har hogstkvantumet i Levanger ligget på ca m 3, men det er forventet at det vil komme en reduksjon i dette volumet. I perioden var gjennomsnittlig avvirkning m 3. Som en følge av en reduksjon i hogsten vil arealet med tilgjengelig beite for elgen reduseres. I 1992 var det store stormfellinger som medførte en stor andel hogstflater. Etter hvert vil beiteplantene på disse hogstflatene vokse over beitehøyden og arealet med elgbeite vil bli redusert. Bonitet forteller om markas produksjonsevne, i vinterbeiteområdene i Levanger er andelen middels og høy bonitet stor, noe som gir god produksjon. 6

7 3 Metode og beregning av resultater 3 Metode og beregning av resultater Metoden er utviklet i prosjektet elg-skog i Nord-Trøndelag. Registreringene består av to deler. Første del er en grunnregistrering der man ser på det beitepresset trærne har vært utsatt for de siste årene. I Levanger ble grunnregistreringene utført sommeren 2002, og resultatene fra dette omhandles i rapporten. Fra sommeren 2003 vil andre del av registreringene settes i verk. Disse registreringene gjøres i samarbeid mellom grunneierne i tildelingsområdene og kommunen. I denne overvåkingstaksten ser man på siste vinters beitepress. Bestandene er tilfeldig utvalgt i de viktigste vinterbeiteområdene. I hvert bestand er det lagt ut et prøveflateforband på 30x40 meter. Hver prøveflate er på 12,5 m 2. Bak resultatet ligger det til grunn 86 ulike bestand og det er tatt 969 prøveflater. Under feltregistreringene er beitepresset vurdert med en inndeling i fire grader: Beitegrad 1 er ingen eller ubetydelig beiting, bare enkelte spredte skudd kan være tatt. Beiteuttaket settes her til 0% ved beregningene. Beitegrad 2 er middels sterk beiting, ca. 1/3 av total kvistmasse ved beitetidspunktet er tatt. Vær obs på at årets nye skudd kan dekke over eldre beiting. Du skal se på skuddene som var utviklet frem til siste vinter. Beiteuttaket settes til 33% ved beregningene. Beitegrad 3 sterk beiting, plantene er kuet, men de fleste kan utvikle seg videre. Ca. 2/3 av kvistmassen er tatt. Beiteuttaket settes til 66% ved beregningene. Beitegrad 4 meget sterk beiting, plantene er sterkt nedbeitet og en betydelig andel er døende eller døde. Rundt 3/3 av kvistmassen er tatt. Beiteuttaket settes til 100% ved beregningene. Rogn, osp og selje blir beitet tilnærmet likt og er behandlet som en gruppe, omtalt som ROS. Produksjonstap som følge av beiteskader Ved omfattende beiteskader på produksjonsskog vil man få et produksjonstap på skogen. Det er beregnet at optimal tetthet for skog er 200 planter pr daa. Beiteskader som gjør at man ikke oppnår optimal tetthet medfører produksjonstap. For eksempel: Dersom et bestand har 400 furutrær og 200 av dem er ødelagt av elg, så vil ikke dette medføre noe produksjonstap. Hvis 250 av de 400 er skadd vil vi få et produksjonstap på 50 skadde furutrær. Størrelsen på produksjonstapet avhenger av om plantene er skadd eller ødelagt. Spart rydding. Hvis lauvet får vokse fritt vil det hemme gran og furu i å vokse. Lauvet kan også piske mot de treslagene man ønsker å satse på, slik at de skades. For å unngå dette utfører skogeiere rydding og sprøyting. Elgen beiter på disse lauvtrærne og kan hemme lauvet nok til at gran og furuplantene vokser opp. Elgen får dermed en effekt som skogrydder som reduserer behovet for rydding. Under feltarbeidet er dette vurdert som reduserte ryddeutgifter med 0, 1/3, 2/3, 3/3 Nærmere opplysninger om metodikk og beregninger av resultater er å finne i rapporten Elg Skog i Nord-Trøndelag. (Solbraa og Gorseth 2002, upublisert rapport.) 7

8 4 Resultater 4 Resultater 4.1 Beiteproduksjon Figur 3 Treslagssammensetning i det takserte området. Figur 3 viser treslagsfordelingen på de registrerte bestand. De dominerende treslagene er ROS og bjørk. Furu utgjør en svært liten del av treslagssammensetningen. Til tross for dette vil den ha betydning som beiteplante siden skudd / barproduksjonen er større enn på lauv. Vier og einer er nesten fraværende og har minimal betydning som beiteplante i Levanger. Figur 4 Gjennomsnittlig %-vis beitegrad for området. Figur 4 viser beitepresset på de ulike artene. Plantenes betydning for elgen må vurderes opp i mot deres forekomst i kommunen. Dette betyr at ROS er viktig som beiteplante siden elgen utnytter planten godt og det finnes store forekomster av artene (fig 3). Bjørk betyr lite som beiteplante i Levanger selv om det finnes store forekomster. Bjørk vil derfor fungere som en viktig matreserve. 8

9 4 Resultater Tabell 1 Oversikt over beitegrad i % fordelt på treslag. Treslag Registrerte bestand Over 40 % beitet % beitet Under 30 % beitet Gjennomsnitt for området Ant % Ant % Ant % i % Furu Bjørk ,7 Vier ,7 ROS ,7 Einer Gran Tabell 1 viser utnyttelsen av de ulike beiteplantene. Bestand som er beitet under 30 % har ikke utnyttet beitepotensialet. Av treslagene bjørk, einer og gran er det ingen bestand som har beitegrad over 30 %. Gran er ikke egnet til å utgjøre større deler av beitet for elg, men både bjørk og einer er vanlige beiteplanter. 4.2 Bonitetsfordeling Figur 5 Bonitetsfordeling på det takserte areal. Bestandene som er taksert er valgt ut tilfeldig og representerer ungskog i vinterbeiteområdene i Levanger. I figur 5 ser man at bonitetsfordelingen på de registrerte bestand varierer fra middels til god bonitet. 9

10 4 Resultater 4.3 Sammenheng i beitetrykk mellom ulike treslag Figur 6 Sammenhengen mellom beitegrad på ROS og furu. Hver prikk i figur 6 tilsvarer ett bestand og man finner en nær sammenheng mellom beiting på ROS og furu. Når beitepresset på ROS øker får man også en økning i beitepresset på furu. Figur 7 Sammenhengen mellom beitegrad på ROS og bjørk. Hver prikk i figur 7 tilsvarer ett bestand og det er først er ved en beitegrad på 2,5 (50%) at man begynner å få beiting på bjørk. Mellom gran og ROS er det ikke funnet noen sammenheng i beitepress. Det er kun funnet beiteskader på gran i ett bestand. Dette bestandet hadde stor tetthet av ROS med liten beitegrad. Tallmaterialet på einer og vier er lite, og av den grunn er det ikke sett på sammenhenger i beitepresset på disse artene. 10

11 4.4 Spart rydding. 4 Resultater Tabell 2 Antall daa spart rydding Andel spart % Totalt antall daa. Antall daa spart rydding Sum I tabell 2 viser at elgen har redusert behovet for rydding med 468 daa av 2122 daa. Dette tilsvarer 22 %. 4.5 Fjernet beiteplanter Tabell 3 Antall daa der det ved skogrydding / sprøyting unødvendig er fjernet beiteplanter. Bonitetsklasse Antall daa. > Sum 71 (3% av arealet) I tabell 3 kan man se at det ved rydding/sprøyting er unødvendig fjernet beiteplanter for elg på 71 daa av 2122 daa, noe som tilsvarer 3 % av arealet. 4.6 Produksjonstap som følge av beiting Ved å påføre produksjonsskog skade, påfører elgen skogen et produksjonstap. Produksjonstap som følge av beiting av elg er beregnet til 13 daa av 2122 daa, noe som tilsvarer 0,006 %. 4.7 Lokale variasjoner i beitepress Tabell 4 Beitepresset i % fordelt på de ulike jaktvald. Tildelingsområde Furu Bjørk Vier ROS Einer Gran Ekne Frol Nordfjellet Skogn og Markabygda Ronglan-Åsen Gjennomsnitt for kommunen 38 1,7 6,7 50,7 0 0 Tabell 4 viser beitepresset i de ulike elgvaldene i kommunen. Ekne og Nordfjellet er de områdene beitepresset har vært sterkest med 59 og 56 %. 11

12 5 Diskusjon 5 Diskusjon 5.1 Variasjon i beitegrad Registreringene har vist at elgen i ulik grad utnytter de forskjellige treslagene. Gran er nesten ikke rørt, bjørk er svært lite beitet, mens furu og ROS er foretrukne arter. Årsaken til ulikt beitepress på de forskjellige treslagene er ulike egenskaper i kvisten. ROS-artene har store årsskudd hvor fiberinnholdet ikke endres drastisk med økende tykkelse. Hos bjørk endrer fiberinnholdet seg raskere ved økende tykkelse. Ved økt fiberinnhold trenger elgen lenger tid til å fordøye maten og det blir mindre tid til å beite (Andersen og Sæther 1996). Bjørk har også evnen til å produsere antibeitestoffer. Av den grunn kan det tenkes at elgen ikke vil beite på bjørk. Skal elgen spise bjørk må den derfor ta tynnere kvister og den vil lett få større fiberinnhold i matinntaket. Elg har imidlertid utviklet spyttkjertler som produserer spytt som blander seg med fôret. Proteiner i spyttet blander seg med antibeitestoffet og uskadeliggjør store deler av det (Andersen og Sæther 1996). Undersøkelsen viser at ROS er sterkest beitet (fig. 4). Etter hvert som beitepresset på ROS øker, får man en økning i beitepresset på furu. Det er også en sammenheng mellom ROS og bjørk, men det er først ved et beitepress på ROS på rundt 50 % at man begynner å få beiting på bjørk (fig 7). Vier og einer er lite beitet, og siden disse artene finnes i svært begrenset omfang i Levanger, er tallmaterialet lite. Som følge av små forekomster vil ikke einer og vier ha særlig betydning som beiteplante i Levanger. Beitepresset på ROS i de ulike deler av kommunen ligger på % (tab 4). For furu er forskjellen større med en variasjon på %. Tallgrunnlaget for furu er mindre enn for ROS, dette er trolig grunnen til større variasjon. 5.2 Beiteproduksjon Andelen hogstklasse II i Levanger er svært stor, dette gjelder særlig i vinterbeiteområdene. Store deler av Levanger består av lavereliggende områder som benyttes som vinterbeiteområder og arealet med egnete vinterbeiter er derfor stort. Det er store variasjoner i tretettheten på de ulike treslag (fig 3). Til tross for at furu har lavt antall pr daa vil den ha en betydning som beiteplante. Dette skyldes at furu har større produksjon av kvist/bar enn de andre treslagene. I tidligere undersøkelser (Solbraa og Gorseth 2002, upublisert rapport.) er det beregnet at man oppnår full produksjon med et beitepress på % på enkeltbestand. I Levanger ligger beitegraden på ROS på 50,7 % dvs den ligger i det øvre sjikt av hva som gir full produksjon. De andre treslagene har ikke et beitepress som reduserer produksjonen. Med dagens beitepress og tilgjengelighet av egnete beiteområder må man anta at beiteproduksjonen er svært god og ikke redusert av betydning på noe treslag. Det er heller ikke grunnlag for å si at elgbestanden er for stor i forhold til beitegrunnlaget. 12

13 5.3 Påvirkning på skogbruket. 5 Diskusjon Skogskader som følge av beiting på produksjonsskog i Levanger er ubetydelig. Av 2122 daa er det beregnet at ca. 13 daa er gått ut av produksjon som følge av beiteskader. Derimot har elgen en betydelig effekt som skogrydder, noe som resulterer i sparte ryddekostnader for skogeieren. Kun i ett bestand ble det funnet beiting på gran, men disse skadene var små. Beiting på gran er altså av liten betydning i Levanger. På furu er skadene større med et beitepress på 38 %. Til tross for disse skadene på furu er produksjonstapet på skogen av liten betydning (0,006 %). Dette er en følge av at furu betyr lite skogbruksmessig i Levanger. Unødvendig fjernet beiteplanter utgjør ca. 3 % av arealet og medfører at det ikke er noe problem at det blir fjernet beiteplanter for elgen. Skogeiere antas å ha god kunnskap om hvordan man skal drive ungskogpleie og samtidlig ta vare på beiteplanter for elg. Det er ikke sett på om det gjennom tiltak er lagt til rette for beiteproduksjon til elg, f.eks. med topping av trær. Resultatene viser at elgen ikke påfører skogbruket økonomiske tap av betydning i Levanger. Dette skyldes i stor grad at gran er hovedtreslaget og furu har middels til dårlig kvalitet. I vurdering av hvor stort beitepress som kan aksepteres, vil det derfor være beitets betydning for elgen som er avgjørende. Dersom beitepresset skulle øke betydelig, kan dette endre seg. 5.4 Hvor stort beitepress kan tolereres. For elgen vil alltid vinteren være en knapphetstid, og uavhengig av beite så vil den tape vekt i denne perioden. ROS er først på ønskelisten når det gjelder vinterbeite. Etter hvert som beitepresset øker, vil elgen gå over på andre arter som furu og bjørk. Bjørk vil gi lavere energiutbytte, men det er ingen problem for elgen å kun overleve på bjørk. Dette er tilfellet i f.eks. Gausdal (Andersen og Sæther 1996). I en vurdering av elgstammens størrelse, må det tas et valg på hvor stor andel av elgens beite som skal få bestå av bjørk. Med i vurderingen bør det ses på hvor lenge elgen spiser kvist. I områder med lite snø kan elgen beite på andre vekster som f.eks. blåbærlyng. I Levanger er det lite snø om vinteren og barmarksperioden er lang. Dette er et moment som gjør at man kan tillate at en stor del av elgens beite består av bjørk. Slaktevektene på eldre okser og 1,5 åringer er redusert med henholdsvis 15 kg og 10 kg siden Reduksjon i vektene på eldre okser skyldes trolig lavere gjennomsnittsalder for denne gruppen. En teori er at lite okser i bestanden gir lavere vekter på 1,5 års og eldre okser. Dette som en følge av at de blir mer aktive i brunsten i ung alder enn ved stor andel okser, dermed forbruker de mer energi som kunne gått til vekst. I et prosjekt på Vega (Sæther et. al 2001) ble teorien utprøvd uten at de fant denne effekten. Siden 1981 er andelen eldre okser i Levanger redusert. For slaktevekter har sommerbeitet større betydning enn vinterbeitet, vektene på kalv har vært stabile siden 1981, noe som tyder på at det ikke er mangel på sommerbeite. Det er ønskelig å utnytte de beiteressursene som er tilgjengelige uten at noen treslag forsvinner som følge av beiting. ROS er den gruppen som blir hardest utnyttet og dermed den gruppen man må følge med på. Med dagens beitepress er det ikke fare for at ROS skal forsvinne. 13

14 5 Diskusjon Elgbestanden i Levanger hadde en topp i 1999, den er nå redusert. Registreringen som ble utført i 2002 fanger i stor grad opp beitepresset for denne perioden. Det er derfor grunn til å tro at dagens beitepress er mindre enn det beitepresset som er registrert i undersøkelsen. Dersom beitegraden overstiger beitegrad 3 (66 %) vil enkelte trearter bli sterkt undertrykket og ha lav produksjon. Ideelt sett bør man derfor holde beitingen under dette nivået. I Levanger ligger områdene Nordfjellet og Ekne over 50 % i beitegrad, og det bør ikke legges opp til en økning av elgstammen i disse områdene. For de resterende områdene i kommunen tillater beiteressursene en svak økning av elgstammen, men det er likevel nødvendig med tett oppfølging av beitepresset, i form av overvåkingstakst. Med dagens beitepress vil man opprettholde god produksjon på beiteplantene. Det vil ikke være noen fare for at treslag skal forsvinne og man vil få utnyttet beitepotensialet på ROS og furu. Med en beitegrad på ROS opp til % vil beitepresset på bjørk være lite. Bjørk vil således fungere som en matreserve hvis beitepresset skulle øke sterkt som følge av flere snørike vintre eller ukontrollert vekst i elgbestanden. Med den tettheten som bjørk har i Levanger vil dette utgjøre en relativt stor reserve. 14

15 6 Konklusjon 6 Konklusjon Prosjektet har vist at elgen i Levanger ikke påfører skogbruket økonomiske tap av betydning. I det registrerte området er det kun 0,006 % av arealet som er satt ut av produksjon p.g.a. skader av elg. Elgen har også en positiv effekt som skogrydder, og i Levanger kommune har elgen redusert behovet for rydding med 22 %. ROS og furu er de viktigste beiteplantene i kommunen og er av de plantene elgen prefererer. Beitepotensialet på begge disse artene er godt utnyttet. ROS er den gruppen som er hardest beitet, men ROS opptrer i stort antall (520 pl/daa). Med dagens beitepress er det ingen fare for at ROS skal forsvinne som følge av beiting av elg. Bjørk er svært lite beitet og beiting på gran er nesten fraværende. For å utnytte det totale beitepotensialet bør beitepresset på ROS holdes på %. Man får da en god utnyttelse av ROS og furu, mens bjørk vil fungere som en matreserve. Skogskadene vil også være minimale, og uten økonomisk betydning. 15

16 Litteratur Litteratur Solbraa, K. og Gorseth, S Prosjekt Elg Skog i Nord-Trøndelag (upublisert rapport) Andersen, R. og Sæther, B-E Elg i Norge. Teknologisk forlag. Sæther, B.E., Heim, M., Solberg, E. J., Jakobsen, K., Olstad, R., Stacy, J. & Svinland, M. (2001). Effekter av rettet avskyting på elgbestanden på Vega. NINA Fagrapport. 49: s

17 VEDLEGG Feltskjema - grunnlagstakst VEDLEGG Elgbeiteregistrering i ung hogstklasse II Område.. Areal i daa. Bestand nr.. Fjernet beiteplanter: nei/ryddet/sprøytet Bonitet Flateforband.. x.. meter Høyde hovedtreslag i dm. Plantet: nei/ G/ F/ B/ S.. Kantsone ja/nei: beitet mer/likt/mindre Reduserte ryddeutgifter 0, 1/3, 2/3, 3/3 Registrert av Dato Flate Møkk > 4 m 0,1-0,5m 0,6-4m Antall/ beitegrad nr. Haug Uskadd Skadd Ødelagt Furu Bjørk Vier ROS Einer Gran Midd. Anmerkning: Er G F G F G F G F G F A B A B A B A B A B A B A B 17

18 VEDLEGG Nord-Trøndelag Levanger kommune. 18

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 1. Rafjellet/Kuberget elgforvaltning 2. Roverudsberget/Digeren elgforvaltning 3. Austmarka Driftsplanområde Tittel Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetakst 2009 Gol Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol

Detaljer

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017 Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion Vestre område Elg 2014-2017 Nord Østerdal - Røros elgregion Vestre område Bestandsplan 2014-2017 Side 1 BESTANDSPLAN FOR VALD/STORVILTOMRÅDER INNEN NORD-ØSTERDAL/RØROS

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring. Vinterbeitesituasjonen for elg belyst med eksempler fra elgbeitetaksering i østlige deler Av Evenes Kommune konsekvenser for størrelsen på elgstammen i området. ved Geir Elvebakk Elgbeitetaksering Bakgrunn:

Detaljer

UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006

UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Aurskog-Høland utført sommeren 2006. Undersøkelsen

Detaljer

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget. Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...

Detaljer

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu Elgbeitetaksering i Øvre Bardu En overvåkingstakst av vinterbeitet i det viktigste vinterbeiteområdet for elg i Bardu kommune Av Sissel K. Grongstad, Reidun Haukenes, Gjermund Gomo og Per Magnus Strømsmo

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 UMB-rapport TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord Erling J. Solberg Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Gjøvik kommune utført sommeren

Detaljer

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Faun rapport 020-2015 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Nordre Land

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Elgbeitetakst i Meråker kommune 2012

Elgbeitetakst i Meråker kommune 2012 UTiNA Rapport 01-2012 Elgbeitetakst i Meråker kommune 2012 En taksering av beitet i de viktigste vinterbeiteområdene. Oppdragsgiver: Meråker kommune Reidun Gomo 1. Forord På oppdrag fra Meråker kommune

Detaljer

Faun rapport 004-2009

Faun rapport 004-2009 Faun rapport 004-2009 Beitetaksering i Gjerstad 2008 Oppdragsgiver: -Gjerstad Viltlag Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til Gjerstad Viltlag ved Helge Rød for oppdraget med å behandle data fra beitetakseringa

Detaljer

Vinterbeiteregistreringer for hjort på Rødvenhalvøya i Rauma kommune

Vinterbeiteregistreringer for hjort på Rødvenhalvøya i Rauma kommune Vinterbeiteregistreringer for hjort på Rødvenhalvøya i Rauma kommune Rapport Erling L. Meisingset Ressurssenteret i miljølære 2002 Adresse/telefon til forfatteren: Erling Meisingset Ressurssenteret i Tingvoll

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019 Kommunal plan for forvaltning av elg i Leirfjord Bakgrunn 11.02.2011 sendte Nordland Fylkeskommune ved Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord,

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER

Detaljer

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje?

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Tor Myking og Erling J. Solberg (NINA) Skog og Tre, Gardermoen 20. juni 2012 Foto: Erling J. Solberg Fellestrekk rogn, osp og selje (ROS) Pionerplanter:

Detaljer

Bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker. Karen Marie Mathisen, Førsteamanuen sis Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Hjortevilt og Skogbruk Fagseminar, Notodden, 8/4-216 Bakgrunn Milner et al 212 En av verdens tetteste elgstammer

Detaljer

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER

Detaljer

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011 Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011 Forord Mjøsen Skog BA fikk våren 2011 i oppdrag av Elgregion Mjøsa Glomma å gjennomføre en elgbeitetakst etter samme lest som en elgbeitetakst fra 2006 i Løten

Detaljer

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune KONGSVINGER KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune Foto av Per Rudi Vedtatt i Utvalg for teknikk 15. november 2005 STRATEGIDOKUMENT...1

Detaljer

Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014

Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014 Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014 Av Kent Ove Moren Forord Mjøsen Skog SA fikk vinteren 2014 oppdraget fra Stange Utmarkslag med samarbeidsparter å gjennomføre en

Detaljer

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport 1 INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Svein Morten Eilertsen 1 Elgbeitetaksering Sørnes, Vefsn kommune Sammendrag Våren 2005 ble det gjennomført elgbeitetaksering på skogen i området Sørnes, Vefsn

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

Elgbeitetakst for Selbu 2015. Elgbeitetakst for. Selbu

Elgbeitetakst for Selbu 2015. Elgbeitetakst for. Selbu Elgbeitetakst for Selbu 2015 1 Elgbeitetakst for SELBU Utført i mai og juni 2015 Utført av Skogbrukets Servicesenter ved Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) på oppdrag fra Selbu kommune 2 Forord Norge

Detaljer

Sør-norske elgbeiter varierende kvalitet, til dels nedslitte

Sør-norske elgbeiter varierende kvalitet, til dels nedslitte Sør-norske elgbeiter varierende kvalitet, til dels nedslitte Treslag som rognog osp vil redusereskraftig ellerforsvinne ved hardt elgbeite. Utenfor det inngjerdedefeltet er rognagdtt helt ut. Beskyttet

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Levanger Viltnemd Møtebok

Levanger Viltnemd Møtebok Levanger Viltnemd Møtebok Tid: 30 april. 2003 Kl: 0900 11.30 Sted: Rådhuset, rom 1068 Følgende møtte Henrik Alstad, leder Eva S. Brøndbo, medlem Torbjørn Sirum, nestleder Einar Svee, 1. varamedlem Elin

Detaljer

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 021-2013 Oppdragsgiver: Åseral kommune Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med

Detaljer

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø 17.11.214 Jeg kommer

Detaljer

ISTIND BESTANDSPLANOMRÅDE

ISTIND BESTANDSPLANOMRÅDE Vedlegg 1: ISTIND BESTANDSPLANOMRÅDE BESKRIVELSE AV ELGVALDET. AVGRENSNINGER OG STØRRELSE 1. I det nye bestandsplanområdet inngår jaktfelt nr 19 Elverum, 22 Myre/Maukdal, og 30 Fagerlidal og 63 Istind.

Detaljer

Biologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort.

Biologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort. 1889 1897 1905 1913 1921 1929 1937 1946 1954 1962 1970 1978 1986 1994 2002 Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 12.11.2009 Biologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort. Innledning

Detaljer

Faun rapport 042-2009

Faun rapport 042-2009 Faun rapport 042-2009 Elgbeitetaksering i Froland og Arendal 2009 Oppdragsgiver: Arendal og Froland kommuner Lars Erik Gangsei & Lars Egil Libjå Forord Undertegnende ønsker å takke Arendal og Froland kommuner

Detaljer

Driftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2013-2015 April 2013 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Elgstammen etter jakta 2011

Elgstammen etter jakta 2011 Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende.

Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende. Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende. Slaktevekt åring i Aurskog Høland og Eidsskog Kongsvinger Kongsvinger Skotterud Bjørkelangen Typisk er elgen tung og

Detaljer

Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET RAPPORTUTGAVE

Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET RAPPORTUTGAVE Faun Fxx-2008 Faunrapport 2008 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast)

Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Kommunal målsetting for elgforvaltning. (Høringsutkast) Bardu kommune forvaltningsområde. Kommunal målsetting for elgforvaltning 2013-2015. Side 1 Innhold Bakgrunn... 3 Historikk... 3 Organisering... 4

Detaljer

Vorma Øst Elgvald

Vorma Øst Elgvald Bestandsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2016-2018 April 2016 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen

Detaljer

Statistikk over elgjakta i. Levanger i

Statistikk over elgjakta i. Levanger i Statistikk over elgjakta i Levanger i 2006 Innherred samkommune Notat 2006 Tittel: Statistikk over elgjakta i Levanger 2006. Dato: 08.01.07 Forfatter: Gunnar Kjærstad Antall sider: 32 Enhet: Landbruk og

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Beitetaksering i Skja k 2017

Beitetaksering i Skja k 2017 Beitetaksering i Skja k 2017 Skjåk Utmarksråd 2 Tittel Beitetaksering i Skjåk 2017 Forfatter Tor Taraldsrud Oppdragsgiver Skjåk kommune, Skjåk Almenning og Skjåk Utmarksråd Prosjektleder Tor Taraldsrud

Detaljer

Faun rapport 032-2011

Faun rapport 032-2011 Faun rapport 032-2011 Elgbeitetaksering i Sør-Odal 2011 Oppdragsgiver: Sør-Odal kommune Magnus Stenbrenden Forord Vi vil med dette takke Sør-Odal kommune for oppdraget med beitetaksering med tilhørende

Detaljer

Statistikk over elgjakta i. Levanger

Statistikk over elgjakta i. Levanger Statistikk over elgjakta i Levanger 2008 Innherred samkommune Notat 2008 Tittel: Statistikk over elgjakta i Levanger 2008. Dato: 05.12.08 Forfatter: Gunnar Kjærstad Antall sider: 34 Enhet: Landbruk og

Detaljer

HOV, 16.06.2009. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/921 K46 PMN/PMN/ES

HOV, 16.06.2009. Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/921 K46 PMN/PMN/ES Komité for viltsaker HOV, 16.06.2009 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/921 K46 PMN/PMN/ES REFERAT FRA MØTE I KOMITÉ FOR VILTSAKER 15.06.2009 Følgende møtte: Erik Bjørnsveen, Tom Inge Jevnesveen,

Detaljer

Elgbeitetaksering Lyngen, Kåfjord og Nordreisa

Elgbeitetaksering Lyngen, Kåfjord og Nordreisa Elgbeitetaksering 2006 Lyngen, Kåfjord og Nordreisa 1 Forord Bakgrunnen for registreringa er at en vil se på hvordan dagens elgstamme står i forhold til totalt potensielt elgantall. Enkelte områder påståes

Detaljer

Vi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten.

Vi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten. Faun rapport 29-28 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 Elgbeitetaksering i Søndre Land 28 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune www.fnat.no post@fnat.no VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING

Detaljer

Elgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006

Elgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 141 2006 Elgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006 Ronald Bjøru og Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.

SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12. SAKSFREMLEGG - HURUM Sak nr. 19/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/2014 Natur- og landbruksnemnda i Hurum 01.12.2014 Kommunale

Detaljer

Levanger kommune Møteprotokoll

Levanger kommune Møteprotokoll Levanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Møterom 3 etg Herredhuset i Verdal, Verdal Dato: 16.06.2011 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Henrik

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

1. Bestandsplanområdets avgrensing og størrelse... 3. 3. Status... 3. a) Arealbruk og ernæring... 4. b) Naturlig dødelighet... 5. c) Beskatning...

1. Bestandsplanområdets avgrensing og størrelse... 3. 3. Status... 3. a) Arealbruk og ernæring... 4. b) Naturlig dødelighet... 5. c) Beskatning... 1 Innhold 1. Bestandsplanområdets avgrensing og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Status... 3 a) Arealbruk og ernæring... 4 b) Naturlig dødelighet... 5 c) Beskatning... 6 d) Bestandens størrelse, sammensetning

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013

Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013 Elgbeite på gran Taksering i Stange og Våler kommuner 2013 Fylkesmannen i Hedmark Landbruksavdelingen Staten hus, Parkgata 36 Pb. 4034, 2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62 55 12 01 e-post: fmhepost@fylkesmannen.no

Detaljer

Elgbeitetaksering i Vest-Agder Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Vest-Agder Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 022-2017 Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Elgbeitetaksering i Vest-Agder 2017 Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å rette en

Detaljer

Målsetninger for forvaltning av. elg, hjort og rådyr. i Hurum kommune.

Målsetninger for forvaltning av. elg, hjort og rådyr. i Hurum kommune. Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr 1 i Hurum kommune. Innhold BAKGRUNN...3 Hjemmelsgrunnlaget...3 JAKT I HURUM...3 Rådyr...3 Hjort...4 Elg...4 UTFORDRINGENE...5 Naturens bæreevne...5 Skogskader...

Detaljer

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)

Detaljer

Målsetninger for forvaltning av. elg, hjort og rådyr. i Røyken kommune.

Målsetninger for forvaltning av. elg, hjort og rådyr. i Røyken kommune. Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr 1 i Røyken kommune. Innhold BAKGRUNN...3 Hjemmelsgrunnlaget...3 JAKT I RØYKEN...3 Rådyr...3 Hjort...4 Elg...4 UTFORDRINGENE...5 Naturens bæreevne...5

Detaljer

Q%3cg. Frol tildelingsområdet BESTANDSPLAN. Planperiode Forord

Q%3cg. Frol tildelingsområdet BESTANDSPLAN. Planperiode Forord Q3cg BESTANDSPLAN Frol tildelingsområdet Levanger KOMMUNE Planperiode 2015-2017 Forord I forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever datert 22 mars 2002 nr 151, er det lagt opp til at rettighetshaverne

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Elgbeitetaksering i Drangedal Oppdragsgiver: Drangedal kommune

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Elgbeitetaksering i Drangedal Oppdragsgiver: Drangedal kommune Faun rapport 024-2008 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 Elgbeitetaksering i Drangedal 2008 Oppdragsgiver: Drangedal kommune www.fnat.no post@fnat.no VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009 Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter

Detaljer

' 'r. Leirfjord Vest. Planperioden settes til 5 år f.o.m høsten 2015 t.o.m høsten 2019.

' 'r. Leirfjord Vest. Planperioden settes til 5 år f.o.m høsten 2015 t.o.m høsten 2019. Driftsplan forelgforvaltning j " " i /5/W ' 'r Leirfjord Vest F'- 'FA H å {.2 i 1. Bakgrunn ' i LW Driftsplanen er utarbeidet på grunnlag av lov av 29.05.1981 om viltet og forskrift av 15.02.2012 om forvaltning

Detaljer

Øvre Sunndal Hjorteviltlag

Øvre Sunndal Hjorteviltlag Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL

Detaljer