Faun rapport

Transkript

1 Faun rapport Elgbeitetaksering i Froland og Arendal 2009 Oppdragsgiver: Arendal og Froland kommuner Lars Erik Gangsei & Lars Egil Libjå

2 Forord Undertegnende ønsker å takke Arendal og Froland kommuner for oppdraget med å skrive rapport om beitetakseringer gjennomført våren En særlig takk til Hans Fløystad for god oppfølging og hjelp med kart. Vi håper rapporten kommer til nytte i Arendal og Froland. Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lars Erik Gangsei: Tommy Granlien ved innhegning (satt opp høsten 2004, bilde mai 2007), Beiteklipp på rogn og Beiteklipp på furu. 1

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetaksering i Arendal og Froland 2009 Forfatter: Lars Erik Gangsei & Lars Egil Libjå Tilgjengelighet: Fri Oppdragsgivere: Arendal og Froland kommuner Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering på 17 bestand i Arendal og 40 bestand i Froland er gjennomført våren/ forsommeren Tallmaterialet indikerer høyt beitepress særlig på bjørk, ROS og eik i kommunene. Beitetrykket på furu er relativt lavt, noe som er typisk for Agderfylkene. Sammenlignet med resultatene fra 2006 ser beitetrykket ut til å ha økt. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 19 s + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: Epost: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: Telefax:

4 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 4 Metode... 5 Buskspiseren... 5 Indikatorartene... 5 Bestandsutvelgelse... 6 Feltarbeid... 6 Presentasjon av resultater, utregninger... 8 Resultat... 9 Arendal... 9 Froland Sammenligninger med andre områder Diskusjon Hvor sikkert er tallmaterialet? Endringer fra 2006 til ROS som høykvalitetsfôr Biologisk mangfold Skogskader/ hjelpsom skogsarbeider Konklusjon Litteratur

5 Sammendrag I 2006 og 09 er det gjort beitetakseringer i Arendal og Froland kommuner. Taksten er gjennomført etter SKI/ Solbraa metoden. Bestandsutvelgelsen ble gjort av Arendal og Froland kommune ved Hans Fløystad. Det ble i alt taksert 40 bestand i Froland og 17 bestand i Arendal. Feltarbeidet ble gjennomført av lokale taksatorer i perioden til , med hovedvekt i mai måned. I Froland ble 18 av bestandene taksert første gang i 2009, mens 22 stk også ble taksert i I Arendal ble 5 bestand taksert for første gang i 2009, mens 12 bestand også var taksert i Arendal Resultatene viser at furu, bjørk, ROS og eik er de dominerende beiteartene i busksjiktet i ungskog i Arendal. I 2009 ble det registrert i gjennomsnitt 117 furu (165 i 2006), 133 bjørk (218 i 2006), 255 ROS (302 i 2006), 20 einer (15 i 2005), 103 eik (157 i 2006) og 10 møkkhauger (ikke registrert i 2006) per daa. De registrerte plantehøydene var på gjennomsnittlig 15 dm for furu, 15 dm for bjørk, 12 dm for ROS, 11 dm for einer og 14 dm for eik i I forhold til i 2006 er dette jevnt over noe høyere gjennomsnittlige høyder. Dette skyldes sannsynligvis at de fleste bestandene som ble taksert har blitt 3 år eldre siden 2006, dermed må man forvente at plantehøyden øker. Uttaksprosentene i Arendal låg på 16 % for furu (11 % i 2006), 35 % for bjørk (7 % i 2006), 73 % for ROS (71 % i 2006), 30 % for einer (5 % i 2006) og 72 % for eik (76 % i 2006). Man merker seg spesielt den svært høye økningen i uttaksprosent for bjørk. En uttaksprosent for bjørk på 35 % er svært høyt. Uttaksprosenten for furu har også økt. Ut fra beitetaksten ble følgende konklusjon trukket for Arendal: Beitetakseringene viser et hardere beitepress i 2009 sammenlignet med Særlig har beitetrykket på bjørk økt kraftig. Beitetrykket på bjørk per 2009 ligger på et høyt nivå sammenlignet med de fleste andre områder vi har beitetakseringsdata for. Vår erfaring er at høyt beitetrykk på bjørk henger sammen med dårlig bestandskondisjon hos elgen. ROS har høy tetthet. I forhold til andre områder er gjennomsnittshøydene for ROS høye i Arendal. Dersom ROS skal forbli en viktig fôrressurs i kommunen må beitepresset reduseres. Den eneste realistiske måten å redusere beitepresset på er å redusere elgtettheten. Froland Resultatene viser at furu, bjørk, ROS og eik er de dominerende beiteartene i busksjiktet i ungskog i Froland. I 2009 ble det registrert i gjennomsnitt 189 furu (182 i 2006), 168 bjørk (177 i 2006), 135 ROS (164 i 2006), 19 einer (18 i 2005), 44 eik (21 i 2006) og 9 møkkhauger (ikke registrert i 2006) per daa. De registrerte tetthetene av bjørk og ROS ligger på lave nivå sammenlignet med andre områder vi har data for i Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Møkktettheten på 9 møkk per daa er relativt lavt. De registrerte plantehøydene var på gjennomsnittlig 14 dm for furu, 13 dm for bjørk, 7 dm for ROS, 10 dm for einer og 11 dm for eik i Uttaksprosentene i Froland låg på 16 % for furu (10 % i 2006), 38 % for bjørk (36 % i 2006), 83 % for ROS (83 % i 2006), 26 % for einer (19 % i 2006) og 85 % for eik (91 % i 2006). Uttaksprosentene i Froland har holdt seg svært stabile fra Man ser en liten tendens til 2

6 økning for furu og bjørk, men utslaga er svært små og kan skyldes tilfeldigheter. En uttaksprosent for bjørk på 38 % er svært høyt. Uttaksprosentene for ROS og eik er lite endret. Man ser tydelig at disse artene blir svært hardt beitet. Ut fra beitetaksten ble følgende konklusjon trukket for Froland: Beitetakseringene fra 2009 viser et tilbud av beiteplanter og et beitepress svært likt taksten fra Beitetrykket ser ut til å ha økt litt fra 2006 til 09, noe som er vanskelig å forklare ut fra utviklingen i elgtetthet. Der er stort tilbud av furu som bare blir benyttet av elgen i liten grad, noe som er typisk for Agder-fylkene. Beitetrykket på bjørk per 2009 ligger på et høyt nivå sammenlignet med de fleste andre områder vi har beitetakseringsdata for. Vår erfaring er at høyt beitetrykk på bjørk henger sammen med dårlig bestandskondisjon hos elgen. Tettheten av ROS er noe lavere enn vi hadde forventet. Både tettheten, gjennomsnittshøyden og uttaksprosenten for ROS viser at per 2009 er potensialet for fôrproduksjon på disse artene lite i Froland. Mest på grunn av høyt beitetrykk over tid, men trolig også fordi avvirkningen i skogbruket foregår på lavere boniteter i større grad. Skal elgens bestandskondisjon i Froland forbedres må trolig beitepresset reduseres ytterligere. Den eneste realistiske måten å redusere beitepresset på er å redusere elgtettheten. 3

7 Innledning Det ble gjennomført beitetaksering i Arendal og Froland i Elgtettheten i de to kommunene har utviklet seg noe ulikt. I begge kommunene hadde man svært høy elgtetthet frem til midten av 90-tallet. I Arendal ble det foretatt en kraftig reduskjonsavskytning frem til ca. år Fra år 2000 til ca. 2004/05 økte elgtettheten i Arendal igjen. Etter dette har igjen elgtettheten blitt redusert. En del av reduksjonen i elgtetthet i Arendal skyldes at det er observert lite kalver de tre siste årene. Frem til og med 2006 skilte Arendal seg ut med en høyere bestandskondisjon (kalvrate) sammenlignet med omkringliggende områder. Dette stemmer bra med at det ble registrert et betydelig lavere beitepress i Arendal sammenlignet med for eksempel Froland i I Froland har man hatt en jevn reduksjon i tettheten fra tidlig 90-tall, men tydeligst fra Målt som sett per dag hadde man enda høyere tettheter i Froland sammenlignet med Arendal. Den kraftige tetthetsreduksjonen startet noe senere enn i Arendal, men har vært jevnere. Per 2008 låg man på om lag samme sett per dag i de to kommunene. Bestandskondisjonen målt i form av kalvrater låg på lavere nivå i Froland sammenlignet med Arendal fra midten av 90-tallet og helt frem til De tre siste årene har det vært lave nivåer i begge kommunene. Beitetaksten i 2006 viste betydelig høyere beitetrykk i Froland sammenlignet med Arendal. 1,2 Sett per dag 1 Kalv per ku 1 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0, Figur 1: Sett per dag (venstre figur) og kalv per ku for Arendal kommune i perioden Data fra 1,2 Sett per dag 1 Kalv per ku 1 0,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0, Figur 2: Sett per dag (venstre figur) og kalv per ku for Froland kommune i perioden Data fra 4

8 Metode Beitetakseringa ble gjennomført etter SKI/ Solbraa metoden 1. Etter denne takstmetoden er det kun siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Ved taksten gjennomført i Arendal og Froland betyr dette at det her kun var beiting på skudda fra vinteren 2008/09 som ble registret. Buskspiseren Elgen er en buskspiser, dvs. at elgens fysikk, bein og halslengde, mage, m.m. er tilpasset en diett bestående av mye blad fra trær og busker sommerstid og kvister i det samme sjiktet vinterstid. Ulike undersøkelser indikerer at elgens sommerdiett i Sør Norge normalt består av % bladmasse fra løvtre 2. Taksten baserer seg på busker og trær som indikatorer. Varierende forkvalitet mellom ulike treslag fører til varierende beitepress på de ulike artene. Forkvaliteten til indikatorartene er delvis kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og tidligere beiteforsøk. Hard beiting på dårlige beiteplanter som bjørk indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Et hardt beitepress på de dårlige beiteplantene må tolkes som et klart signal på manglende tilgang til alle typer beite av tilfredsstillende kvalitet herunder feltsjiktarter som urter, gress og lyng. Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den forstmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsaklig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke godt (høy kvalitets) elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet forressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Der bjørk blir hardt beitet er det et klart signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe, ROS. ROS er beiteplanter med høy forkvalitet, stort (for-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS blir foretrukket av elgen vinter og sommer. ROS produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Einer Einer er ei vinterbeiteplante som elgen benytter seg mye av på ettervinteren. Eik Eik har i utgangspunktet dårlig fôrkvalitet. Eik er likevel en plante elgen beiter mye på, særlig om vinteren. Dette skyldes sannsynligvis at selv om fôrkvaliteten på det enkelte skudd er relativt dårlig kan elgen få i seg en stor mengde fôr med et begrenset energiforbruk. 1 Solbraa, Sæther m.fl

9 Bestandsutvelgelse Bestandsutvelgelsen ble gjort av Arendal og Froland kommune ved Hans Fløystad. I utgangspunktet ble mange av bestandene fra taksten i 2006 taksert på nytt, men det ble gjort noen utskiftninger der hvor bestandene var blitt mindre egnet. Utvelgelsen er gjort med basis i digitale skogbruksplaner for de to kommunene. Det ble i alt taksert 40 bestand i Froland og 17 bestand i Arendal. I Froland ble 18 av bestandene taksert første gang i 2009, mens 22 stk også ble taksert i I Arendal ble 5 bestand taksert for første gang i 2009, mens 12 bestand også var taksert i De nye bestandene ble valgt ut etter en instruks fra Faun Naturforvaltning AS, hvor man valgte tilfeldige bestand langs den lengste skogsbilvegen i jaktfeltet. I vedlegg 2 er de nye bestandene markert med rød skrift. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av lokale taksatorer i perioden til , med hovedvekt av takseringen i mai måned. Det ble gjennomført et kalibreringskurs i regi av kommunene og Faun naturforvaltning AS i forkant av takseringen. Mange av taksatorene var ute i både 2006 og 09. I størst mulig grad takserte de samme taksatorene de samme bestandene. Registreringer på prøveflatene I hvert enkelte bestand blir det lagt ut et fast prøveflateforband som gir ca 30 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet. Hver prøveflate er 12,5 m 2, dvs. en sirkel med radius på 199 cm. På hver prøveflate blir antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom 0,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum 0,5 m om de ikke var beitet, teller. Trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom skudda fra 2008 ikke er beitet på siste året, med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom alle tilgjengelige skudd vokst ut i 2008 er beitet siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planten gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. I tillegg til indikatorartene blir tettheten av møkkhauger registrert på prøveflatene. 6

10 Figur 3: Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestandene som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca 30 prøveflater per bestand. 7

11 Presentasjon av resultater, utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er redegjort for i vedlegg 2 og 3. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering. Plantetetthet Plantetettheten av de ulike treslaga på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Møkktettheten er også oppgitt som antall per daa, men er i enkelte figurer vist som antall per haa (1 haa = 10 daa) for å gjøre figurene lettere leselige. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beitet siste året. En uttaksprosent på 17 % betyr at 17 % av skudda som ble produsert sommeren 2008 er beitet i løpet av høst/ vinter 2008/09. Beitegrad 1 tilsvarer uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 100 %. Begrepet overbeiting er vagt definert og man kan diskutere hva som ligger i det. I Veiledning i elgbeitetaksering er en uttaksprosent på 35 % på bestandsnivå brukt som grense for overbeiting. Man regner som tommelfinerregel med at ved uttaksprosent over 35 % blir plantenes produksjonsevne redusert. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %. Gjennomsnittshøyde Gjennomsnittshøyden for de ulike treslaga på de enkelte bestandene er presentert i desimeter. Ulik høyde for eksempel mellom ROS og bjørk er ofte et resultat av ulikt beitetrykk over tid. Beiteproduksjonen (kg fôr/ plante) er økende med høyden på buskene, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Beitetrykk, beitepotensialet og geografisk plassering. Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom både ROS og Bjørk var overbeitet, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %, middels beitepress dersom ROS eller bjørk var overbeitet, og lite beitepress om verken ROS eller bjørk var overbeitet. Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 400 ROS per daa, middels dersom det er mellom 200 og 400 ROS per daa og lite dersom det er mindre enn 200 ROS per daa. Beiterykk, beitepotensial og flatenes geografiske plassering er presentert ved kartfigurer. Kartet er laget av kommunene med grunnlag i en tabell overlevert fra Faun Naturforvaltning AS. Gjennomsnittstalla for flere bestand er veide gjennomsnitt. Ut fra databasen tar vi med alle de aktuelle prøveflatene (dvs. 12,5 m 2 -ene). En prøveflate med for eksempel 2 ROS får dobbelt så stor innvirkning på høyde og uttaksprosent for ROS som ei prøveflate med 1 ROS osv. Merk at etter dette systemet får bestand med mange prøveflater mer vekt enn bestand med få prøveflater. Siden der var 3 bestand i Arendal i 2009 hvor det var taksert svært mange prøveflater (mellom 95 og 261) gjorde vi det slik at hvert bestand i Arendal i 2009 fikk like mye vekt. Dette gjelder også for samletalla for Froland og Arendal i Prinsippet om at plantetettheten skulle avgjøre hvilken vekt de enkelte bestandene fikk for gjennomsnittlig høyde og uttaksprosent ble fulgt. 8

12 Resultat Arendal Resultatene viser at furu, bjørk, ROS og eik er de dominerende beiteartene i busksjiktet i ungskog i Arendal. I 2009 ble det registrert i gjennomsnitt 117 furu (165 i 2006), 133 bjørk (218 i 2006), 255 ROS (302 i 2006), 20 einer (15 i 2005), 103 eik (157 i 2006) og 10 møkkhauger (ikke registrert i 2006) per daa. Det er betydelige tetthetsforskjeller mellom de ulike bestandene, jamfør vedlegg 3. I forhold til taksten i 2006 er det registrert lavere plantetettheter. I forhold til de fleste andre områder på Østlandet skiller Arendal seg lite ut med hensyn til de registrerte tetthetene av furu og ROS. Tettheten av bjørk ligger på et lavere nivå enn normalt, mens tettheten av eik er langt høyere enn de fleste andre områder vi har resultater fra. Dette kommer selvsagt av at Arendal ligger sentralt i edelløvskogbeltet. Det er en ganske unik situasjon at eik utgjør en så stor andel av fôrressursen i busksjiktet på HK II. Møkktettheten på 10 møkk per daa er relativt lavt. De registrerte plantehøydene var på gjennomsnittlig 15 dm for furu, 15 dm for bjørk, 12 dm for ROS, 11 dm for einer og 14 dm for eik i I forhold til i 2006 er dette jevnt over noe høyere gjennomsnittlige høyder. Høydene er høye sammenlignet med andre områder, særlig skiller ROS seg ut med høy gjennomsnittshøyde. Den differansen som er i gjennomsnittlig høyde mellom bjørk (15 dm) og ROS (12 dm) skyldes trolig forskjeller i beitetrykk over tid. Differansen er likevel betydelig mindre enn vanlig. Oftest finner man gjennomsnittlige høyder rundt 6-8 dm for ROS. Uttaksprosentene i Arendal låg på 16 % for furu (11 % i 2006), 35 % for bjørk (7 % i 2006), 73 % for ROS (71 % i 2006), 30 % for einer (5 % i 2006) og 72 % for eik (76 % i 2006). Tallene som er oppgitt for 2006 avviker noe fra rapporten som ble skrevet etter takseringen i Dette skyldes at tallene som ble oppgitt etter taksten i 2006 var gjennomsnitt for alle bestandene uten at det ble veid i forhold til plantetetthetene på bestandene. Man merker seg spesielt den svært høye økningen i uttaksprosent for bjørk. En uttaksprosent for bjørk på 35 % er svært høyt. Uttaksprosenten for furu har også økt. Det er typisk at uttaksprosenten for furu er ganske lav i områdene på Sørlandet. Av områdene vi kjenner til er det bare i områder i Agder og deler av Telemark hvor det registreres høyere uttaksprosent for bjørk enn for furu. Furubar blir bare i svært liten grad beitet i Arendal, så selv om uttaksprosenten har økt noe fra 2006 til 09 kan man fastslå at elgbeiting gir små skader på furuforyngelsene. Uttaksprosentene for ROS og eik er lite endret. Man ser tydelig at disse artene blir svært hardt beitet. I forhold til uttaksprosenten har ROS stor gjennomsnittig høyde, noe som kan tyde på at ROS er relativt vital. 3 Damli,

13 500 Tettheter Arendal 2006 og antall per daa Furu Bjørk ROS Einer Eik Høyder Arendal 2006 og dm Furu Bjørk ROS Einer Eik Uttak Arendal 2006 og % Furu Bjørk ROS Einer Eik Figur 4: Gjennomsnittlig planteantall (øvre figur) uttaksprosent (midtre figur), og plantehøyde (nedre figur) for furu, bjørk, ROS, einer og eik. Bestandene taksert i Arendal i 2006 (hvite søyler) og 2009 (svarte søyler) ligger til grunn for figurene. Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett rød strek i den nedre figuren. 10

14 Froland Resultatene viser at furu, bjørk, ROS og eik er de dominerende beiteartene i busksjiktet i ungskog i Froland. I 2009 ble det registrert i gjennomsnitt 189 furu (182 i 2006), 168 bjørk (177 i 2006), 135 ROS (164 i 2006), 19 einer (18 i 2005), 44 eik (21 i 2006) og 9 møkkhauger (ikke registrert i 2006) per daa. Det er betydelige tetthetsforskjeller mellom de ulike bestandene, jamfør vedlegg 3. I forhold til taksten i 2006 er det registrert svært like plantetettheter. I forhold til de fleste andre områder på Østlandet skiller Froland seg ut med høy tetthet av furu og eik. De registrerte tetthetene av bjørk og ROS ligger på lave nivå sammenlignet med andre områder vi har data for i Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold. Møkktettheten på 9 møkk per daa er relativt lavt. De registrerte plantehøydene var på gjennomsnittlig 14 dm for furu, 13 dm for bjørk, 7 dm for ROS, 10 dm for einer og 11 dm for eik i I forhold til i 2006 er dette noe høyere gjennomsnitt for furu og bjørk, men lavere for ROS. Høydene er svært normale. sammenlignet med andre områder, særlig er det typisk at ROS er mye lavere enn de andre artene. Differansen i gjennomsnittlig høyde mellom bjørk (13 dm) og ROS (7 dm) skyldes trolig forskjeller i beitetrykk over tid. Uttaksprosentene i Froland låg på 16 % for furu (10 % i 2006), 38 % for bjørk (36 % i 2006), 83 % for ROS (83 % i 2006), 26 % for einer (19 % i 2006) og 85 % for eik (91 % i 2006). Tallene som er oppgitt for 2006 avviker noe fra rapporten som ble skrevet etter takseringen i Dette skyldes at tallene som ble oppgitt etter taksten i 2006 var gjennomsnitt for alle bestandene uten at det ble veid i forhold til plantetetthetene på bestandene. Uttaksprosentene i Froland har holdt seg svært stabile fra Man ser en liten tendens til økning for furu og bjørk, men utslaga er svært små og kan skyldes tilfeldigheter. En uttaksprosent for bjørk på 38 % er svært høyt. Uttaksprosenten for furu har også økt. Det er typisk at uttaksprosenten for furu er ganske lav i områdene på Sørlandet. Av områdene vi har beitetakseringsdata for er det bare i områder i Agder og deler av Telemark hvor det registreres høyere uttaksprosent for bjørk enn for furu. Furubar blir bare i liten grad beitet i Froland, så selv om uttaksprosenten har økt noe fra 2006 til 09 kan man fastslå at skadene for skogbruket er begrenset. Likevel vil man ha en del skogskader lokalt. Av de 40 takserte bestanda i Froland hadde 27 stk. en tetthet av furu på 100 per daa eller mer. Av disse er det 5 stk som har uttaksprosent over 35 % for furu. Uttaksprosentene for ROS og eik er lite endret. Man ser tydelig at disse artene blir svært hardt beitet. Sammen med den lave gjennomsnittshøyden til ROS viser dette tydelig at ROS sin produksjonsevne fremdeles hemmes kraftig av beiting. 11

15 500 Tettheter Froland 2006 og antall per daa Furu Bjørk ROS Einer Eik Høyder Froland 2006 og dm Furu Bjørk ROS Einer Eik Uttak Froland 2006 og % Furu Bjørk ROS Einer Eik Figur 5: Gjennomsnittlig planteantall (øvre figur) uttaksprosent (midtre figur), og plantehøyde (nedre figur) for furu, bjørk, ROS, einer og eik. Bestandene taksert i Froland i 2006 (hvite søyler) og 2009 (svarte søyler) ligger til grunn for figurene. Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett rød strek i den nedre figuren. 12

16 Sammenligninger med andre områder 800 Gjennomsnittlig planteantall 600 antall per daa 400 Østfold 2009 Notodden 2009 Vorma Storsjøen 2009 Arendal og Froland Furu Bjørk ROS Einer Møkk Gjennomsnitttlig uttaksprosent 80 % Østfold 2009 Notodden 2009 Vorma Storsjøen 2009 Arendal og Froland Furu Bjørk ROS Einer Figur 6: Sammenligning av beitetakster gjort i Arendal og Froland (samlet) 2009 (hvite søyler), Østfold fylke 2009 (svarte søyler, i alt 76 bestand), Notodden kommune 2009 (stripete søyler, i alt 45 bestand) og Vorma Storsjøen Elgregion 2009 (lys grå søyler, i alt 58 bestand). Vi har slått sammen resultatene fra Arendal og Froland i 2009 og sammenlignet med resultater fra noen andre takseringer. Dette er takseringer fra Notodden kommune i Telemark, Vorma - Storsjøen Elgregion på grensa mellom Akershus og Hedmark og Østfold fylke. Man ser at tettheten av bjørk er noe lavere i Arendal og Froland sammenlignet med de andre områdene. Man merker seg også at den registrerte møkktettheten ( elgtettheten ) er lavere i Arendal og Froland enn i Notodden og Vorma-Storsjøen. Imidlertid registrerte man enda lavere møkktetthet i Østfold fylke. Elgtettheten i Østfold fylke har trolig aldri har vært vesentlig høyere enn per dato. Gjennom 90-tallet har man hatt svært lav elgtetthet og høy bestandskondisjon i Østfold sammenlignet med områdene vest for Oslofjorden. I forhold til områdene vi har sammenlignet med er uttaksprosenten for furu lav i Arendal og Froland. Dette er typisk for områdene i Agder og Telemark. En mulig forklaring er den store forekomsten av eik i disse områdene. Det er tydelig at dette er en ressurs som blir utnyttet av elgen. Ellers ser man at uttaksprosenten for bjørk ligger høyere i Arendal og Froland sammenlignet med de andre områdene. Høyt beitetrykk på bjørk henger vanligvis sammen med lav bestandskondisjon hos elgen. ROS blir svært hardt beitet i alle områdene. 13

17 Diskusjon Taksatorene har gjort et stort arbeid i Arendal og Froland. Bestandene er trukket ut på en tilfeldig måte. Beitetaksten skulle derfor gi et godt bilde av situasjonen i Arendal og Froland. Hvor sikkert er tallmaterialet? For å trekke sikre konklusjoner blir det ofte anbefalt å taksere minst bestand. Dette tilsier at resultata i Froland er ganske sikre, mens tallmaterialet i Arendal er noe spinkelt. Det er ikke bare antall takserte bestand som bestemmer hvor sikre konklusjoner man kan trekke. Et eksempel: Totalt har man under takseringen talt opp 1135 prøveflater (12,5 m 2 ) hvor der var ROS til stede. På 228 av disse (20 %) ble beitegraden satt til 1, dvs. ingen eller nær ingen beiting. Vi tør da med svært stor grad av sikkerhet å hevde at beitetrykket på ROS fremdeles er svært høyt. En påstand vi med jevne mellomrom hører er for eksempel at ROS blir ikke lenger beitet. Vi mener at resultatet fra beitetakseringen gjør at vi med svært god sikkerhet kan tilbakevise en slik påstand. Andre tall er mer usikre. For eksempel vil uttaksprosenten for furu kunne variere betydelig med hvilke bestand som blir valgt ut. Et bestand med høy tetthet av furu, kombinert med høy uttaksprosent, vil gi betydelig utslag for det totale resultatet. Siden tallmaterialet er større for Froland, kombinert med at det er svært godt samsvar mellom resultatene fra 2006 og 09 er det vår vurdering at resultatene fra Froland er noe sikrere enn resultatet fra Arendal. Endringer fra 2006 til 09 Arendal Beitetrykket på bjørk økte kraftig fra 2006 (7 % uttak) til 09 (35 % uttak). Resultatet for furu indikerer også at beitetrykket i Arendal har økt. Beitegraden for furu er lettere å vurdere enn beitegraden for bjørk under feltarbeidet. Selv om ikke uttaksprosentene for ROS og eik er nevneverdig forandret ligger begge disse gruppene på så høye uttaksprosenter at det er vanskelig å vurdere de små endringene som uttrykk for forandret beitepress. Det er vanskelig å finne noen god sammenheng mellom utvikling i beitepress og elgtetthet i Arendal. Sett per dag -indeksen indikerer en topp i elgtetthet rundt 1995 og så kraftig redusert elgtetthet frem mot årtusenskiftet. Fra årtusenskiftet frem til ca ser det ut til at elgtettheten økte noe igjen. Etter dette viser sett per dag igjen en synkende tendens. Vi kan derfor ikke finne noen god naturlig årsak til at beitetrykket i Arendal har økt fra 2006 til 09. Det er noen mulige forklaringer på hvorfor beitepresset i Arendal har økt såpass tydelig. Noe kan skyldes taksatorforskjeller. I 2006 sto Karl Gjermund Damli for opplæringen, mens Lars Erik Gangsei holdt kalibreringskurset i Denne forklaringen virker ikke veldig sannsynlig siden man i så fall burde ha fått en tilsvarende effekt i Froland, noe man ikke har sett. Det økte uttaket av bjørk stemmer bra med den reduserte bestandskondisjonen. Dersom man leser tallene fra sett elg og beitetakseringene på en positiv måte ser det ut til at man hadde et lavt beitepress, i alle fall på bjørk, frem til Ut fra høydene registrert på ROS ser det 14

18 også ut til at ROS var vital frem til 2006 selv om beitetrykket i 2006 var hardt. Det er derfor sannsynlig at beitetrykket på ROS var noe lavere i perioden før Dette kan tolkes som at elgen i Arendal frem til 2006 hadde god tilgang på beiteplanter med høyere kvalitet enn bjørk. Fra 2006 har elgen igjen utnyttet bjørk aktivt og kondisjonen har blitt dårligere. Dersom dette er tilfellet gjorde man en tabbe i Arendal ved å sleppe elgtettheten opp igjen i perioden mellom år 2000 og Noen spør seg om nedgangen i bestandskondisjon i Arendal kan skyldes høyt uttak av tunge og godt produserende kyr i perioden etter Vi har generelt liten tro på denne type forklaringer. Vi tror ikke at jegerne i Arendal aktivt går inn for å skyte de mest produktive kyrne. I Østfold fylke som det er sammenlignet med har man gjennom flere tiår tatt ut en svært høy andel tunge (snittvekt rundt og i overkant av 180 kg) eldre og produktive kyr. Dette ser ikke ut til å redusere bestandskondisjonen. Den mest sannsynlige årsaken til redusert bestandskondisjon i Arendal er etter vår vurdering tetthetsavhengige effekter, trolig dårligere tilgang på fôr av høy kvalitet. Froland I Froland var gjennomsnittstallene fra taksten i 2009 svært like tallene fra Det gjelder både de registrerte plantetetthetene og uttaksprosentene. Dette tyder på at det ikke har skjedd noen stor utvikling i beitepresset. Siden elgtettheten er betydelig redusert skulle man ha forventet et betydelig redusert beitetrykk. En forklaring kan være at tilbudet av beiteplanter er redusert. Det er vanlig å spekulere i at beitetilbudet var svært stort på sent 1980-/ tidlig tall etter barkebillehogstene. Ut fra tall hos Statistisk Sentralbyrå ser det ut til at det årlige avvirkningskvantumet i skogen i Froland ikke har endret seg dramatisk i Froland gjennom 1980-, 90- og 2000-tallet. Likevel er det grunn til å anta at beitetilbudet har endret seg, jamfør kapittelet ROS som høykvalitetsfôr. Man kan med stor sikkerhet fastslå at elgtettheten i Froland er redusert fra 2006 til 09. Den mest sannsynlige årsaken til at beitetrykket ikke er redusert er at produksjonen av elgfôr også er redusert. Mindre areal på hogstklasse II, særlig på høyere boniteter, sammen med høyt beitetrykk kan være forklaringen. Vi synes det er rart at det er registrert så lave tettheter av ROS i Froland. Uten at det blir skilt mellom ROS-artene vil vi tro at særlig osp har vært et aggressivt problemtreslag i skogbruket. Beitetakseringa, som viser lave tettheter av ROS, kombinert med lave gjennomsnittshøyder indikerer at dette problemet ikke lenger er til stede for skogbruket i Froland. Selv om skogbruket er kvitt et problem fra sent 80-tall har dette trolig vært en ulempe for elgen siden tilgangen på fôr av høy kvalitet i busksjiktet trolig er redusert. 15

19 ROS som høykvalitetsfôr Det er en velkjent tommelfingerregel at elgen vokser/ produserer om sommeren og overlever om vinteren. For at elgen skal oppnå en god produksjon både i kg kjøtt og antall fødte kalver, er dyra avhengig av en viss andel høykvalitetsfôr sommerstid. Ut fra beitetakseringene ser vi tydelig at det er et betydelig oppslag av ROS på HK II. Ut fra hvordan vi kjenner området Arendal og Froland hadde vi likevel forventet en betydelig høyere tetthet av ROS. I de fleste kommunene i Telemark og Buskerud hvor det er gjennomført beitetakseringer ligger man på vesentlig høyere registrerte tettheter av ROS. En årsak til den relativt lave tettheten av ROS kan være at en stadig økende del av tømmeravvirkningen skjer på lavere boniteter. Lars Erik Gangsei som fører denne rapporten i pennen vokste opp på Gangsei i Åmli under og etter barkebillekrigen på 80-tallet. Etter at barkebillekrigen var over ble det på Gangsei ført en relativt intensiv kamp mot aggressive løvtrær i plantefeltene. Av disse var osp det mest aggressive. Det ble brukt roundup både i ryggtåkesprøyte, i helikopter og sprøytet direkte på stubbeavkutt etter hogst. Som figur 7 viser var det ikke bare på Gangsei denne kampen ble ført. Man ser at sprøytingen falt markert fra 1990 til En stor del av forklaringen er nok at statstilskuddet til sprøyting falt bort i Det er liten tvil om at mye av sprøyteinnsatsen var rettet mot osp. Trolig skyldes også nedgangen i sprøyting at behovet ble mindre på grunn av hardt beitetrykk fra elg. Rotskudda på osp kan skyte mer enn 1 meter første året og komme tett som en børste. Ved hard beiting forandrer ospa form fra brøytestikkeevner til druebusklignende vekster. Dette er en beskrivelse vi i Faun får støtte for blant de fleste vi snakker med om ospa sin utvikling i Agder. Dessverre mangler man beitetakseringer fra 80-tallet som kunne ha tallfestet denne utviklingen. Det hadde vært svært interessant å ha hatt data for tetthet, høyde og uttaksprosent for ROS i Agder-fylkene gjennom 80- og tidlig 90-tall. Dersom beskrivelsen over holder vann, betyr det for elgen sin del at den gikk fra en situasjon hvor det var svært god tilgang på ROS, særlig osp, til en situasjon hvor ROS i liten grad har betydning som fôrprodusent. Dette gjelder både i form av sommerfôr (blad) og i form av kvist om vinteren. Det er verdt å merke seg at det bratte fallet i bestandskondisjonen hos elgen i Agder-fylkene kom i perioden , i alle fall om man ser på kalveratene. Dette faller i tid helt sammen med tida da sprøyting ble unødvendig. Man kan ikke bevise at elgen i Arendal og Froland er avhengig av god tilgang på ROS for å øke kondisjonen. Ut fra argumentasjonen over synes det å være sannsynlig at god tilgang på ROS var en stor fordel for elgen i Agder over lang tid. Ut fra beitetakseringene merker man seg at ROS i Arendal er registrert med høyere gjennomsnittshøyder. Dette betyr trolig at man i litt større grad har fôrproduksjon av betydning på ROS i Arendal. Uttaksprosenten tyder imidlertid på at dette ikke vil vare lenge. 16

20 16000 Sprøyta skogareal Aust-Agder daa Figur 7: Areal, i daa, hvor det er gjennomført kjemisk rydding (sprøyting med roundup) i skog i Aust-Agder i perioden Tallene gjelder arbeid som er utført med skogavgiftsmidler og/eller som har fått statstilskudd. Tall fra Biologisk mangfold I de seinere åra har det også blitt fokusert på elgbeitingen sin virkning på det biologiske mangfoldet. En mangler god dokumentasjon på disse sammenhengene, men det er hevet over tvil at elgbeitingen i stor grad påvirker treslagssammensetningen og dominansforholda i ungskogen. Dette vil påvirke vegetasjonen i tiår, kanskje hundreår, fremover og kan tenkes å ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet ved at økosystema blir mer ensarta med færre nisjer og lavere artsmangfold. Overbeiting må foregå over lang tid for å kunne påvirke en stor andel av skogsarealet på denne måten. Skogskader/ hjelpsom skogsarbeider Taksten som er gjennomført i Arendal og Froland gir ikke grunnlag for direkte beregninger av kostnadene ved skogskader fra elgbeiting. Kostnadene i skogbruket skyldes tre forhold; a) økt omløpstid som følge av at plantene blir stående å sture i beitehøyde, b) tapt produksjon som følge av redusert tetthet i foryngelsen/ treslagsskifte til dårligere produserende treslag, og c) kvalitetsforringelse på trevirke som følge av beiting. Man vet at skogskadeproblematikk har vært lite aktuelt i Agder sammenlignet med fylker lenger øst. Til tross for at skogproblematikken er liten viser resultatene at det fremdeles er enkeltbestand og enkeltskogeiere som vil lide økonomiske tap av elgbeitingen. Elgen gjør ikke bare skade i skogen. Ved hard beiting holdes løvet nede. Særlig på granboniteter har elgen på denne måten bidratt som kulturarbeider i skogbruket. Dette er selvfølgelig en økonomisk gevinst i skogbruket. Vi har ikke tallgrunnlag til å gi oss inn på vurderinger av om elgen totalt sett gir økonomisk tap eller gevinst for skognæringen. 17

21 Konklusjon Arendal Beitetakseringene viser et hardere beitepress i 2009 sammenlignet med Særlig har beitetrykket på bjørk økt kraftig. Beitetrykket på bjørk per 2009 ligger på et høyt nivå sammenlignet med de fleste andre områder vi har beitetakseringsdata for. Vår erfaring er at høyt beitetrykk på bjørk henger sammen med dårlig bestandskondisjon hos elgen. ROS har høy tetthet. I forhold til andre områder er gjennomsnittshøydene for ROS høye i Arendal. Dersom ROS skal forbli en viktig fôrressurs i kommunen må beitepresset reduseres. Den eneste realistiske måten å redusere beitepresset på er å redusere elgtettheten. Froland Beitetakseringene fra 2009 viser et tilbud av beiteplanter og et beitepress svært likt taksten fra Beitetrykket ser ut til å ha økt litt fra 2006 til 09, noe som er vanskelig å forklare ut fra utviklingen i elgtetthet. Der er stort tilbud av furu som bare blir benyttet av elgen i liten grad, noe som er typisk for Agder-fylkene. Beitetrykket på bjørk per 2009 ligger på et høyt nivå sammenlignet med de fleste andre områder vi har beitetakseringsdata for. Vår erfaring er at høyt beitetrykk på bjørk henger sammen med dårlig bestandskondisjon hos elgen. Tettheten av ROS er noe lavere enn vi hadde forventet. Både tettheten, gjennomsnittshøyden og uttaksprosenten for ROS viser at per 2009 er potensialet for fôrproduksjon på disse artene lite i Froland. Mest på grunn av høyt beitetrykk over tid, men trolig også fordi avvirkningen i skogbruket foregår på lavere boniteter i større grad. Skal elgens bestandskondisjon i Froland forbedres må trolig beitepresset reduseres ytterligere. Den eneste realistiske måten å redusere beitepresset på er å redusere elgtettheten. 18

22 Litteratur Damli, K.G Elgbeitetaksering i Arendal og Froland AT-Skog- Utmarksavdelingen, postboks 116 Sentrum,3701 Skien. 16s. Damli, K.G. & Roer, O.A Elgens sommerdiett og habitatvalg i Aust-Agder. Hovedoppgave ved Institutt for Skogfag, NLH, ÅS. Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 28s. Sæther, B.E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, Sluttrapport Elg-Skog- Samfunn. NINA. 19

23 Vedlegg: 1. Resultat på kommunenivå i 2006 og 09, samt resultat for kommunene samla. 2. Bestandsopplysninger Arendal og Froland Gjennomsnittstall bestandsnivå Arendal og Froland

24 Vedlegg 1: Gjennomsnittstall kommunenivå ulike år. Navn Møkk Furu Bjørk ROS Einer Eik Antall prøveflat Tetthet Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Arendal Arendal Froland Froland Froland og Arendal Froland og Arendal

25 Vedlegg 2 Bestandsopplysninger Arendal og Froland 2009 Arendal Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Arendal Arendal Arendal G Arendal Arendal ARENDAL , Assev 0 0 F X35 E ARENDAL , 0 0 F X30 F ARENDAL , Løbbåsen 0 0 G X40 G ARENDAL , Gjennestad 0 0 G X15 G ARENDAL , 0 0 G X00 G ARENDAL , 0 0 G X00 G ARENDAL , 0 0 G X20 G ARENDAL , 0 0 F X35 F ARENDAL , 0 0 G X32 G ARENDAL , 0 0 G X60 G ARENDAL , 0 0 G X22 G ARENDAL , 0 0 F X17 F 3

26 Froland Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Froland F Froland-Mangler id, A *20 P F Froland-Mangler id, B *20 P Froland-Mangler id, F 20 35*20 P FROLAND , 0 0 G X00 G FROLAND , 0 0 G X00 G FROLAND , 0 0 F X00 F FROLAND , 0 0 G X00 G FROLAND , 0 0 G X00 G FROLAND , 0 0 F X00 F FROLAND , 0 0 F X00 F FROLAND , 0 0 F X00 F FROLAND , 0 0 F X00 F FROLAND , 0 0 G X00 G FROLAND , 0 0 F X00 0 FROLAND , 0 0 G X00 G FROLAND , 0 0 G X00 X FROLAND , 0 0 G X00 x FROLAND , 0 0 F X00 x FROLAND , 0 0 F X20 F FROLAND , 0 0 F X15 F FROLAND , 0 0 F X10 F FROLAND , 0 0 F X5 F FROLAND , 0 0 F X20 F FROLAND , 0 0 F X15 F FROLAND , 0 0 F X35 F FROLAND , 0 0 G X20 B 4

27 Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag FROLAND , Lauraknedre 0 0 F X20 F FROLAND , 0 0 F X10 F FROLAND , 0 0 F X20 F FROLAND , 0 0 G X20 B FROLAND , 0 0 F X20 F FROLAND , 0 0 F X20 F FROLAND , 0 0 F X20 F FROLAND , 0 0 F X20 E FROLAND , 0 0 F X15 F Froland F *20 Froland-Mangler id, C F *20 Froland-Mangler id, D F *20 Froland-Mangler id, E F *15 *Områder med rød skrift er taksert første gang i Områder med svart skrift ble også taksert i

28 Vedlegg 3: Gjennomsnittstall bestandsnivå Arendal Furu Bjørk ROS Einer Eik Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde Tett Høyde U% Arendal Trond Tveiten Arendal Bjormyr/Tveiten Arendal Trond Tveiten Arendal Trond Tveiten Arendal Trond Tveiten ARENDAL , Assev Sigurd Aarli ARENDAL , Knut T. Risholt ARENDAL , Løbbåsen Sigurd Aarli ARENDAL , Gjennestad Sigurd Aarli ARENDAL , Bjormyr/Tveiten ARENDAL , Bjormyr/Tveiten ARENDAL , Bjormyr/Tveiten ARENDAL , Bjormyr/Tveiten ARENDAL , Bjormyr/Tveiten ARENDAL , Bjormyr/Tveiten ARENDAL , Bjormyr/Tveiten ARENDAL , Bjormyr/Tveiten

29 Froland Furu Bjørk ROS Einer Eik Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde Tett Høyde U% Froland Bjormyr/Tveiten Froland-Mangler id, A Alf Løvjomås Froland-Mangler id, B Kjell Dale Froland-Mangler id, F Kjell Dale FROLAND , Ø. Myrene FROLAND , Harald Knutsen FROLAND , Rune Tveit FROLAND , Reidar FROLAND , Reidar FROLAND , Rune Tveit FROLAND , Rune Tveit FROLAND , Kurt Nilsen FROLAND , Rune Røilid FROLAND , Rune Røilid FROLAND , Kurt Nilsen FROLAND , Ø. Myrene FROLAND , Bjormyr/Tveiten FROLAND , Trond Tveiten FROLAND , Trond Tveiten

30 Furu Bjørk ROS Einer Eik Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde Tett Høyde U% FROLAND , Ole Egil FROLAND , Ole Egil FROLAND , Ole Egil FROLAND , Ole Egil FROLAND , Ole Egil FROLAND , S. Lauvrak FROLAND , S. Lauvrak FROLAND , S. Lauvrak FROLAND , S. Lauvrak FROLAND , S. Lauvrak FROLAND , Ole Egil FROLAND , S. Lauvrak FROLAND , Ole Egil FROLAND , S. Lauvrak FROLAND , Ole Egil FROLAND , S. Lauvrak FROLAND , S. Lauvrak Froland S. Lauvrak Froland-Mangler id, C S. Lauvrak Froland-Mangler id, D S. Lauvrak Froland-Mangler id, E S. Lauvrak