Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde,

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013"

Transkript

1 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde,

2

3 Hjorten må ha mat hele året!

4 Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor økning i bestandstetthet Nedgang i vekter i mange sentrale områder

5 Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor økning i bestandstetthet Nedgang i vekter i mange sentrale områder Store endringer i skogbildet mer skog og mer tett skog(volum) enn noen gang

6 Hjorten må ha mat hele året! Utviklingen Stor økning i bestandstetthet Nedgang i vekter i mange sentrale områder Store endringer i skogbildet mer skog og mer tett skog(volum) enn noen gang Store endringer i bruksstruktur på Vestlandet variasjon i intensiv/ekstensiv drift nedgang i antall husdyr

7 Hjortens beiting Hjorten klassifiseres som en mellombeiter dvs; både grasvekster/urter og kvister/knopper på menyen (Hofmann 1985). Hjortens diett og valg av fødeplanter varierer imidlertid i løpet av året og etter hvilket habitat den lever i (Gebert & Verheyden-Tixier 2001) En oppsummering av undersøkelser på hjortens diett i Europa: 29 % av dietten av gras og starr/siv, 23,3 % av lyng (hovedsakelig blåbær og røsslyng), 19,1 % består av lauv og knopper/kvist av lauvtre, 7,7 % skudd og bark av bartre og busker, 6,6 % urter, 4,7 % frukt og frø, 1,5 % bringebær, mens resten av dietten består av ulike andre planter/sopp.

8 Hjortens beiting norske forhold Våren og sommeren Gras og grasaktige planter den viktigste næringskilden (Albon & Langvatn 1992;Langvatn & Hanley 1993; Mysterud 2000, Lande et al 2013). Høsten og vinteren Blåbærlyng ansett å være den viktigste enkeltplanta, men hjorten har en rekke andre plantearter i dietten (Albon & Langvatn 1992). Nyere undersøkelser tyder på at gras og innmarksbeite er en viktig faktor også om høsten og vinteren (Fredly 2006, Godvik et al 2009, Meisingset et al 2013). Vedaktige planter i utmarka er uansett viktige og vil vanligvis utgjøre en vesentlig del av dietten i denne perioden (Meisingset & Brekkum 2005), men vil kunne variere betydelig ift til habitat og snødekke (Speed et al in press).

9 Perspektiver Skader Beite

10 Hvilke studier (rettet spesielt mot hjort) er gjennomført? Skogskader: Hjorteskadeprosjektet (Veiberg 2001), Innmark: Beiteskadeprosjektet (Meisingset & Krokstad 2000), «Kostar hjorten meir enn den smakar?» (Thorvaldsen et al. 2010). Beitetakster i utmark: HjortAREAL- prosjektet (Mysterud et al 2011, Meisingset et al. 2008). Lokale beiteregisteringer/skadetakster SustHerb «Mot en bærekraftig forvaltning av elg og hjort, og deres beiteressuser» GPS Merkeprosjektene Hjortens arealbruk og habitatpreferanse

11 Status for hjorteskader : Avlingstap og skader av hjortebeiting på eng er dokumentert (eks. Meisingset et al. 1997, 2001, Thorvaldsen et al. 2010). Flekkvis store skader på gran hkl 3 og 4 er dokumentert (eks. Veiberg 2001). Påvirkning av det biologiske mangfoldet (eks Melis et al. 2006). Flere typer skader forekommer også, eks. skade på skog under forynging og gran og furu i Hkl 2 (Thorvaldsen et al 2010).

12 Registreringsmetoder Innmark (eng) Skog Uthengsstudier - Registrering kan gjøres nøyaktig, men koster mye (Meisingset & Kokstad 2000, Thorvaldsen et al. 2010). Foreligger en standardisert metode for registrering av skadeprosent i Hkl 3 og 4 (Veiberg & Pettersen 2000). Flere aktuelle metoder (standardiserte) for vinterbeitetakseringer. Biologisk mangfold Ingen standardiserte, kan gjøres på mange nivå og måter.

13 Aktuelle metoder for taksering av vinterbeitetilgang for hjort Solbraa metoden (Solbraa 2002) Hjeljord metoden (eks. Hjeljord et al. 2005) Beiteindeks metoden (Meisingset & Brekkum 2005) Beitetrykkindeks metoden (Meisingset & Brekkum 2005) Utvidet beitetrykkindeks metode (Meisingset et al. 2008, Mysterud et al. 2011).

14 Litt om et par studier «SustHerb» Mot en bærekraftig forvaltning av elg og hjort og deres beiteressurser Storskalastudier av beitetrykk og vegetasjonsutviklingen i skog Data fra Landsskogtakseringen Detaljstudier av vegetasjonsutviklingen i skog med varierende beitetrykk Data fra uthegningsstudier Vinterbeitetakseringer fra Sunnmøre

15 Det store bildet!

16 Data fra Landskogstakseringen: Variasjon i beitetrykk: Beitetrær Høyere beitetrykk på ROS (41 %) enn på Lauv (17 %) og Furu (23 %) Mindre geografisk variasjon i beitetrykket på ROS enn på Lauv og Furu

17 Hjorteviltbeiting og skogrekruttering: Utviklingen på landsnivå Stabile forhold for furu, gråor og selje (ingen signifikant endring) Økning i antall bjørk (10 %) og rogn (25 %) Nedgang i antallet osp (-20 %) Tidsforsinkelser??? Skogbruket???

18

19 Design Etablering av uthegninger med referanse-flater (20 x 20 m) Ca. 2,5 m høye gjerder Hindrer beiting, selv vinterstid Etablert i Fordelt over store deler av landet (n = 67) I typiske elgområder (Trøndelag, Akershus-Hedmark, Trøndelag) og hjorteområder (M& R., S& F.). I yngre (elg) og eldre skog (hjort) På fattig og rik mark (bonitet) I områder med høy og lav tetthet av hjortevilt

20 Metode Registrering av art, antall, vekst og beitetrykk på trær og busker Hvert år Detaljerte studier av spesifikke prøvetrær Registrering av vekst og sammensetning av plantearter i feltog bunnsjiktet Hvert 2. år

21 Resultater Kort tid siden etablering ( ) Store forskjeller utenfor og innenfor på hogstflatene, mindre i eldre skog. Langt større beitetrykk utenfor (men hare, smågnagere). Endringer i tilvekst og artssammensetning. Både direkte og indirekte effekter.

22 Vinterbeiteregisteringer på Sunnmøre

23

24 Metode

25 Metode

26 Metode

27 Metode

28 Beitefrekvens lyng Resultater Beitefrekvens Lyng Boxplot av beitefrekvens (a) for de ulike lyngartene. Den midterste streken viser median verdi, mens boksene viser 25 % kvartilene, strekene 75 % kvartilene og øvrige punkter er uteliggere med ekstreme verdier 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 tyttebær røsslyng blokkebær pors blåbær

29 Resultater Beitefrekvens blåbær Beitefrekvens - variasjon 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 A B C D Block E F H I

30 Beitefrekvens Resultater Beitetrykket øker med bestandstettheten 0.6 Blåbær Tetthet felte dyr (Ant. per km2)

31 Resultater Beitetrykket øker ytterligere med husdyr på de samme arealene Med husdyr Uten husdyr

32 Resultater Beitetrykket er avhengig av habitatbruken Med husdyr Uten husdyr

33 Blir det noe blåbær her mon tro?!

34 Nei, her e det berre kvast og måsså, Øystein!! Finn du nåkkå hjortmat, Roger?!

35 Husdyra er fæle!

36 Diskusjon Hva er bærekraftig beiting? Skogbruket - minst mulig skader på de økonomisk viktige treslaga, og beitinga blir gjerne målt mot de produksjonsmåla man har eller if til potensielt økonomisk tap. Landbruket minst mulig avlingstap og skader på viktige produksjonsvekster. Økosystemperspektiv - ser man på beitingas effekt på sammensetning og utvikling av plantesamfunnene og på andre dyrearter som utnytter de samme områdene Viltforvalter - fokus på tilgangen på beite totalt sett og på dyrenes kondisjon og vitalitet, og definere et bærekraftig nivå ut fra dyrenes og bestandenes utvikling Beitedyrforvalter kanskje det mest balanserte fordi fokuset da vil være rettet både mot produksjon av beitedyr og beiteplanter (Mysterud 2006). I et slikt perspektiv kan en bærekraftig beiting defineres som når plantene klarer å opprettholde dekningsgraden over tid under påvirkning av beitedyr Dekningsgraden av ulike planter i skogssamfunna påvirkes imidlertid i høy grad av den skogsdrifta man legger opp til, og beiteproduksjonen kan påvikes gjennom flatehogst og riktig behandling av ungskogen (Sæther et al. 1992). I tillegg vil husdyrbeiting også være en viktig faktor.

37 Diskusjon Beitetrykk Hva er et høyt beitetrykk og hvor mye tåler plantene? Blåbær og røsslyng i Skottland (Albon et al. 2007): Høyt - når 66 % eller mer av skuddene var beitet Moderat - når % av skuddene var beitet Lett (lavt) - når 33 % eller mindre av skuddene var beitet. Grasøkosystemer i Amerika(Holechek et al. 1999): Lavt beitetrykk: 32% Middels beitetrykk: 43% Høyt beitetrykk: 57% SUSTHERB Rogn høydevekst hindres når % av skudda beites (for tre som er 1 m) (Speed et al 2013, Speed et al in press).

38 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon og kondisjon hos hjortedyr Voksen dødelighet Fruktbarhet hos voksne hunndyr Dødelighet hos kalv og ungdyr Alder for kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Tetthet av beitedyr Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter Demografiske Vegetasjon forandringer Eks. blomstringsrate Plantevekst Klauvdyr

39 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon og kondisjon hos hjortedyr Voksen dødelighet Fruktbarhet hos voksne hunndyr Dødelighet hos kalv og ungdyr Alder for kjønnsmodning Kroppsvekst hos kalv og ungdyr Tetthet av beitedyr Forandring i plantesamfunn Fremvekst av beitetolerante arter Demografiske forandringer Vegetasjon Eks. blomstringsrate Plantevekst Klauvdyr

40 Hva så med innmarka?

41 Resultater GPS data; Hjortens bruk av innmark er avhengig av tilgjengeligheten

42 Resultater Hjorten prefererer eng som er om lag 2 år høyest men kjønnsforskjeller

43 Ut å registrere igjen! Forsøksfelt i Jølster, vår 2004

44 Metode Avlingsregistrering 1 slått, Jølster 2005

45 Resultater Kostar hjorten meir enn den smakar?: Avlingstap størst første engår, inntil 25% av totalavling Avlingstap under 6% i eng over 4 år Nysådd eng utsatt for hjortebeite eldes i snitt med 10% for hvert år fram til 4.engår i forhold til ubeita eng tilsådd med engfrøblanding Svært stor variasjon både innen områder og mellom områder. (kan ha sammenheng med lokal bestandstetthet, habitatsammensetning, topografi, avstand til vei mv.)

46 Diskusjon Oppsummering: Metodikk som regel må relativt arbeidsintensive metoder til for å kunne estimere beitetrykk og skader men overkommelig. Moderat til høyt beitetrykk på en del sentrale vinterbeiteplanter i hjortens overvintringsområder, men fortsatt usikkert på hvilke effekter dette har på lengre sikt (SustHerb). Beitetrykk på innmark og i utmark er avhengig av bestandstetthet, men også av andre faktorer som arealbruk/trekk, habitat og habitatsammensetning og skogbildet totalt sett.

47 Nytteverdi? Beitetakseringer kan opplagt være til hjelp i forvaltninga ift å finne et fornuftig nivå på hjortebestanden (sammen med informasjon om utviklingen i hjortebestanden). Man må ha et langsiktig perspektiv hvis man setter i gang beitetakseringer overvåkning for å følge utviklingen kan være aktuelt.

48 Bioforsk Økologisk og hjortevilt! Marius 3 forskere og 1 rådgiver 1 forskningstekniker Øystein Erling Unni og Hilde

49 Bioforsk Økologisk og vilt! 3 forskere og 1 rådgiver 1 forskningstekniker Takk for oppmerksomheten!

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM 1 Bestandsdynamikk i 6 regioner 2 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon

Detaljer

Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre

Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 70 2008 Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre Erling L. Meisinget, Øystein Brekkum & Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk, Tingvoll Forfatter,

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Nordland vs Norge

Detaljer

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling J. Solberg, I A, m fl.

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling J. Solberg, I A, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt Erling J. Solberg, I A, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Erling Johan

Detaljer

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen

Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser. Christer Moe Rolandsen Elgens arealbruk og ulike definisjoner på bærekraftige bestandsstørrelser Christer Moe Rolandsen Ulike definisjoner på bæreevne? Elgens arealbruk eksempler fra Nord- Trøndelag Elgen i Troms vs Norge Bestandstetthet,

Detaljer

SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014

SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014 SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014 Tetthetene av elg og hjort har økt kraftig i Norge de siste 30-40 årene, noe som i sin tur har medført økt beitetrykk på trær, busker og planter i feltsjiktet,

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling Johan Solberg, NINA, m fl.

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling Johan Solberg, NINA, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt Erling Johan Solberg, NINA, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Erling

Detaljer

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,

Detaljer

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 UMB-rapport TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord Erling J. Solberg Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Gjøvik kommune utført sommeren

Detaljer

Vinterbeiteregistreringer for hjort på Rødvenhalvøya i Rauma kommune

Vinterbeiteregistreringer for hjort på Rødvenhalvøya i Rauma kommune Vinterbeiteregistreringer for hjort på Rødvenhalvøya i Rauma kommune Rapport Erling L. Meisingset Ressurssenteret i miljølære 2002 Adresse/telefon til forfatteren: Erling Meisingset Ressurssenteret i Tingvoll

Detaljer

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling Naturmangfoldloven Hva er god viltforvaltning? 1.Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.

Detaljer

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer

Detaljer

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje?

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Tor Myking og Erling J. Solberg (NINA) Skog og Tre, Gardermoen 20. juni 2012 Foto: Erling J. Solberg Fellestrekk rogn, osp og selje (ROS) Pionerplanter:

Detaljer

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetakst 2009 Gol Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol

Detaljer

Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for hjort i Agder SØRHJORT GPS-merking av hjort i Agder og Telemark. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Utviklingen av felt hjort i Norge Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere

Detaljer

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)

Detaljer

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Oppsummering av resultat for hjortens arealbruk Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 021-2013 Oppdragsgiver: Åseral kommune Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 1. Rafjellet/Kuberget elgforvaltning 2. Roverudsberget/Digeren elgforvaltning 3. Austmarka Driftsplanområde Tittel Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune

Detaljer

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud Hjortens trekkmønstre i Norge Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens

Detaljer

Effekter av klimastress på hjortens vinterbeiter

Effekter av klimastress på hjortens vinterbeiter NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 64, 2015 Effekter av klimastress på hjortens vinterbeiter Utvikling av blåbærlyngen etter tørkevinteren 2014 ERLING L. MEISINGSET 1), GUNNAR AUSTRHEIM 2), ERLING

Detaljer

UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006

UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Aurskog-Høland utført sommeren 2006. Undersøkelsen

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt, 1991-2011 Trender og dagens status Elg

Detaljer

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget. Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse

Detaljer

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK Hjort Biologi, jakt, forvaltning Erling L. Meisingset BIOFORSK Foto: Vebjørn Veiberg Utvikling av felte hjort i Norge Felte hjortedyr Fordeling av felt hjort og elg Geografisk fordeling i felt

Detaljer

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark «SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring. Vinterbeitesituasjonen for elg belyst med eksempler fra elgbeitetaksering i østlige deler Av Evenes Kommune konsekvenser for størrelsen på elgstammen i området. ved Geir Elvebakk Elgbeitetaksering Bakgrunn:

Detaljer

Faun rapport 004-2009

Faun rapport 004-2009 Faun rapport 004-2009 Beitetaksering i Gjerstad 2008 Oppdragsgiver: -Gjerstad Viltlag Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til Gjerstad Viltlag ved Helge Rød for oppdraget med å behandle data fra beitetakseringa

Detaljer

TAKSERING AV ELGBEITE RINGSAKER KOMMUNE 2015

TAKSERING AV ELGBEITE RINGSAKER KOMMUNE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 25, 15 TAKSERING AV ELGBEITE RINGSAKER KOMMUNE 15 WAM HILDE KARINE NIBIO, Skog og utmarksdivisjonen, Seksjon for utmarksressurser og naturbasert næringsliv, 1431

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2017-2019 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 3/17, 16.03.2017 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)

Detaljer

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013

Detaljer

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Faun rapport 020-2015 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Nordre Land

Detaljer

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Svein Morten Eilertsen 1 Elgbeitetaksering Sørnes, Vefsn kommune Sammendrag Våren 2005 ble det gjennomført elgbeitetaksering på skogen i området Sørnes, Vefsn

Detaljer

Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013

Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013 Elgbeite på gran Taksering i Stange og Våler kommuner 2013 Fylkesmannen i Hedmark Landbruksavdelingen Staten hus, Parkgata 36 Pb. 4034, 2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62 55 12 01 e-post: fmhepost@fylkesmannen.no

Detaljer

Beitetaksering i Skja k 2017

Beitetaksering i Skja k 2017 Beitetaksering i Skja k 2017 Skjåk Utmarksråd 2 Tittel Beitetaksering i Skjåk 2017 Forfatter Tor Taraldsrud Oppdragsgiver Skjåk kommune, Skjåk Almenning og Skjåk Utmarksråd Prosjektleder Tor Taraldsrud

Detaljer

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei

Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei Hjortens habitatbruk og atferd i relasjon til vei En analyse av påkjørsler og posisjonsdata fra hjort Erling L. Meisingset Øystein Brekkum Leif Egil Loe Atle Mysterud Utvikling i antall trafikkdrepte (påkjørt

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Hjortetrekket om våren. Atle Mysterud

Hjortetrekket om våren. Atle Mysterud Hjortetrekket om våren Atle Mysterud Prosjekt HjortAreal 2007-2011 (NFR/DN): Innmark og utmark som basis for produksjon av hjort i Norge Nordmøre/Sør- Trøndelag 1. Kartlegging av hjorteland og hjortens

Detaljer

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Notodden 9. april 2016 Om Faun Naturforvaltning AS 4 Fagområder: Viltforvaltning Aldersbestemmelse av hjortevilt Elgbeitetaksering Rådgivning/bestandsvurdering

Detaljer

Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende.

Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende. Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende. Slaktevekt åring i Aurskog Høland og Eidsskog Kongsvinger Kongsvinger Skotterud Bjørkelangen Typisk er elgen tung og

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Elgen og klimaet. Innhald

Elgen og klimaet. Innhald Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu Elgbeitetaksering i Øvre Bardu En overvåkingstakst av vinterbeitet i det viktigste vinterbeiteområdet for elg i Bardu kommune Av Sissel K. Grongstad, Reidun Haukenes, Gjermund Gomo og Per Magnus Strømsmo

Detaljer

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:

Detaljer

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011 Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011 Forord Mjøsen Skog BA fikk våren 2011 i oppdrag av Elgregion Mjøsa Glomma å gjennomføre en elgbeitetakst etter samme lest som en elgbeitetakst fra 2006 i Løten

Detaljer

DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 13541/ /876 Sven Sandvik K

DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 13541/ /876 Sven Sandvik K Sirdal kommune Eining for arealforvaltning Adresseliste DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 13541/2013-2012/876 Sven Sandvik K00 28.10.2013 Til: Vald- og jaktleiarar i Sirdal kommune grendekontaktar

Detaljer

Faun rapport 042-2009

Faun rapport 042-2009 Faun rapport 042-2009 Elgbeitetaksering i Froland og Arendal 2009 Oppdragsgiver: Arendal og Froland kommuner Lars Erik Gangsei & Lars Egil Libjå Forord Undertegnende ønsker å takke Arendal og Froland kommuner

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Elgbeitetakst i Gjøvik kommune 2012

Elgbeitetakst i Gjøvik kommune 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 134, 2012 Elgbeitetakst i Gjøvik kommune 2012 Vinterbeiting på bjørk i Snertingdal, Foto: Unni S. Lande, Bioforsk - en oppfølging av tilsvarende takst utført

Detaljer

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr

Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2010-2012 Bilde finn et høvelig bilde. Område: VARGHIET SKOGER A/S 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner

Detaljer

Beiteressursar i Nord Østerdalen

Beiteressursar i Nord Østerdalen Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel

Detaljer

STATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal 2005-2006

STATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal 2005-2006 Fra prosjektet Biologisk og økonomisk bæreevne for elg i Norge STATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal 2005-2006 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord

Detaljer

Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET RAPPORTUTGAVE

Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET RAPPORTUTGAVE Faun Fxx-2008 Faunrapport 2008 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg. Erling J. Solberg, mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for hjortevilt - elg Erling J. Solberg, mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsområder og design Hva er overvåking? Overordnet teori Utvikling og tilstand Pågående forskning: Hvor godt er

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 043-2012 Elgbeitetaksering i Hjartdal 2012 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Forord Vi vil med dette takke Hjartdal kommune for oppdraget med beitetaksering

Detaljer

Faun rapport 032-2011

Faun rapport 032-2011 Faun rapport 032-2011 Elgbeitetaksering i Sør-Odal 2011 Oppdragsgiver: Sør-Odal kommune Magnus Stenbrenden Forord Vi vil med dette takke Sør-Odal kommune for oppdraget med beitetaksering med tilhørende

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no En liten oppsummering av prosjektet Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen 11.12.13

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Vedtatt 3. juni 2015, Fylkestinget i Østfold, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Foto: StudioCB Alle foto: Bjørn Aksel Bjerke Bakgrunn Ansvar Klima-

Detaljer

Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk

Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk Hjortens arealbruk utfordringer for forvaltningen Erling L. Meisingset Bioforsk Ulike merkeprosjekter på hjort med bruk av GPS halsbånd Nordmøre, Romsdal og Sør-Trøndelag Sunnfjord og Ytre Sogn Hedmark

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN

BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN. 2012-2014 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON.... 3

Detaljer

Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga?

Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga? Ingen veit kor haren hopper, men kva med hjorten? Ny kunnskap om hjortens trekkmønster Kva betyr det for forvaltninga? Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk Førde, 16. april 2012 Innmark og utmark som

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Erling J. Solberg mfl. Dagsorden: Bakgrunn Evaluering av sett elg og sett hjort Finansiert av Miljødirektoratet Viktige antagelser Metoder Resultater elg

Detaljer

Værnes 1 november 2012

Værnes 1 november 2012 Værnes 1 november 2012 Forvaltning av hjort på kommunenivå Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog/SFSkog Kjennsgjerningar All hjort dør av ei kule Vi kan styra utviklinga! Hjortebestandane har auka kraftig

Detaljer

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset erling.meisingset@nibio.no Surnadal 18.11.2016 Migrasjon/trekk - Flere typer Sesong migrasjon Utvandring Should I stay or should

Detaljer