kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

Transkript

1 Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

2 Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten representerer for den enkelte grunneier og samla innenfor et storvald Viktige delmål: - Dokumentere effekten av hjortebeiting på eng - Utvikle takseringsmodell for beiteskader i eng Viktigste finansieringskilder: - Fagområde- og fagsentermidler i Bioforsk - BU midler fra Sogn og Fjordane - Kommunale og fylkeskommunale viltfond - Fylkesbondelaga i Sogn og Fjordane, Hordaland, Møre og Romsdal og Rogaland - Direktoratet t t for Naturforvalting

3 Oppsummering av resultat fra engforsøk etter en forsøksperiode på fem år med svært intensiv beiting av hjort høst, vinter og vår: Intensiv beiting av hjort har først og fremst hatt virkning på dekningsgrad og avling av timotei, mindre negativ effekt på engsvingel, engrapp og flerårig raigras. For timotei har intensiv beiting av hjort i snitt ført til 4 prosentpoeng større årlig utgang. Utgangen av timotei er størst i tidlige engår, differansen mellom kontroll og beitepåvirka del er størst i 3. engår. En har fått en svak økning i ugras i forsøksfelta, signifikant i 4. engår Hjortebeiting gjennom høst, vinter og vår gir noen dager seinere førsteslått Det er ikke påvist endringer i PBV eller andre kvalitetsparametre som kan knyttes til beiting av hjort Størst avlingstap i ny eng

4 Dekningsgra ad innsådd art (%) Bladfaks Engrapp Entopper Engsvingel Fure F l.årig raigr. Tov e Spire Surfôrblanding Timotei Grindstad BEHANDL Beita Kontroll Panel variable: C7 4 5 ENGÅR Bioforsk Vest Fureneset BEHANDL Beita Kontroll d timotei (%) Dekningsgra Engår 4 5 Bioforsk Vest Fureneset

5 Indre Guddal i Fjaler kommune

6

7 Avlingstap i 1. års eng (1 slått): Reduksjon: 66 Fem/ daa (11±2,7%) Reduksjon: 56 Fem/ daa (10,5 ±3,6%) Totalt tap: 122 Fem/ daa (20 ± 29%) 2,9%)

8 Forhold som virker inn på skadeomfanget: 1. Engalder

9 Forhold som virker inn på skadeomfanget: 2. Beliggenhet ,5 31,0 12,5 37, ,9 11,8 85,3 Skadeomfang Svært sterkt Sterkt Moderat Ubetydelig Prosen nt , ,6 N=42 N=8 N=20 N=34 0 Avstand (m) >100 Skadeomfang i skifter med aukande avstand frå sammanhengande skog

10 Eikås storvald i Jølster daa tellende areal 9 aktive gardsbruk med melkeproduksjon og noe sau 1638 daa innmark 4130 daa granskog og 5395 daa furu Årlig løyvetildeling på 65 dyr (300 daa bak hvert dyr)

11 Nytte/ kostnadsberegninger i Eikås storvald: Grunnlag: I de økonomiske beregningene g er grunneierperspektivet p lagt til grunn. Eventuelle økonomiske ringvirkninger knyttet til andre interesser er ikke beregnet. Verdien av 1 FEm grovfôr er basert på kraftfôrpris og er beregna til 2,28 kr etter fradrag for sparte kostnader Gjennomsnittlig kjøttpris er 60 kr pr. kg og gjennomsnittsvekt er 50 kg pr. dyr Inntektsberegningene er basert på høyt jaktuttak med formål om å redusere bestanden av hjort. Takseringene av skader på gran i hogstklasse III og IV vart gjort i 2004 og er beregna av Lauvstad et al I sammenstillingen av de årlige kostnadene på skog er de takserte bestandene gjort representative for alt areal i tilsvarende hogstklasser i valdet. Skogareal utenom disse inngår ikke i beregningene. I valdet utgjør skadeberegna bestander 57% av granskogarealet g og 9,5% av furuskogarealet.

12 Årlige kostnader av hjort i valdet : Beregna verdi av avlingstap i innmark: kr Barkgnag på gran i hkl III og IV: kr Barkgnag på åfuru i hkl II og ung III: kr Fellingsløyver og markedsføringstiltak: kr Sum: kr

13 Årlige inntekter fra hjort i valdet : Kjøttverdi: kr Rekreasjonsverdi (av egenfelte dyr): kr Utleie av jaktretter og hytteutleie: kr Sum : kr Overskudd: kr

14 Utfordring for dagens viltforvalting: 1. Store forskjeller i skadeomfang mellom gardbrukere over korte geografiske avstander. Få vald har utviklet praksis for å kompensere for ulikt skadeomfang ved styring av hjorteløyver. 2. Grovfôrdyrkeren i Eikåsvaldet har hatt ca 4 ganger så høyt årlig skadeomfang pr daa som skogbrukeren: Gjennomsnittlig kostnad pr daa og år med dagens hjortebestand: Gran i hkl 3 og 4: Taksering av 38 bestand i Fjaler kommune i 2006: Innmark: kr 108,74 Skog (gran): kr 26,60 Skog (furu): kr 2,82 Snitt: 48,34 kr/ daa og år. Max: kr 141,67 Min: kr 0 Behov for ulik vekting av areal?

15 Hjort skaper verdier: Jaktverdien ved egenutnytting av hjort i valdet er 4803 kr pr. dyr og hvert felte dyr har gitt et årlig overskudd på 550 kr. Ved jaktsalg og utleie er verdien pr. dyr økt til kr Felte dyr 2009 Kjøtt verdi (kr) Jakt verdi (kr) Over skudd (kr) Møre og Romsdal mill 49 mill 5,6 mill Sogn og Fjordane mill 54 mill 6,2 mill Hordaland mill 33 mill 3,8 mill

16

17 Takk for oppmerksomheten! page/tjenester/publikasjoner