Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond"

Transkript

1 Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

2 Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess.

3 Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

4 Hvorfor Thess? Tommy Haakon Edina Silje Synne

5 Vi er en familie som bor på og driver gården Nordre Ydersbond som ligger helt i sørenden av Hemnessjøen ca en time sørøst for Oslo.

6 Hovednæringen har vært økologisk melkeproduksjon siden Hele gården drives økologisk. Dvs uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Driver ca 700 mål jord. Det meste til gras og beiter, korn stort sett bare i gjenlegget.

7 Fra januar 2014 er det bare hester på gården. Grunnen til at vi har sluttet med ku er at Tommy er blitt allergisk mot miljøet i fjøset. Vi har leid bort melkekvota i fem år og det blir nå et opphold i melkeproduksjonen til barna har tatt utdannelse, så får vi se hva fremtiden bringer

8 Vi tilbyr Oppstalling, løsdrift, beiter.

9 Målet er å drive et kvalitetsoppdrett av hester som er godt rustet for livet som konkurransehest. Vi legger vekt på mye og riktig bevegelse og riktig ernæring. En viktig brikke på veien er gode og sunne beiter.

10 Starten er føllene og deres mødre

11 Hva tenker vi er gode og sunne beiter? Nok og godt areal Riktig sammensetning av grasarter Gjødsling og kalking Pussing av beitet Omlegging til riktig tid Skiftebeiting Ulike dyrearter

12 Nok og godt areal Viktig å vurdere kvaliteten på beitet i forhold til antall dyr som går der og hva slags type dyr. Voksne hester med kun vedlikeholdsbehov har vesentlig mindre fòrbehov enn for eksempel føllhopper, føll og unghester. Tanken er at beitet skal være hovednæringskilden hele sesongen.

13 Her har vi en som har fått passe og en som har fått for masse

14 Må ikke glemme nærhet og kos underveis!

15 Vi ønsker god struktur på beitet, med det mener vi at et godt beite bør inneholde: Sletter (innmark) Kupert terreng Godt med ly for vær og vind Naturlig vannkilde, innsjø eller god bekk Vi ønsker at noe av beitet skal være med godt gammelt gras (medisingras)

16 Dette for at resultatet skal bli omtrent sånn

17

18

19

20

21 Riktig sammensetning av grasarter Såfrøblandingen vi har brukt mye inneholder: Timotei ca 50 % (Grindstad) Engsvingel 10 % (Fure) Engrapp 10% (Knut) Italiensk raigras 10 % (Calibra) Rødkløver, kan fort bli dominerende 10% (Lea) Hvitkløver 10 % (Milkanova, Litago)

22 Vi har valgt denne blandingen i forhold til at den tåler klimaet der vi bor godt, har god smakelighet og god næringsverdi. Beiting gir mye tråkk og vi tenker at en blanding som tåler det er viktig. Dette er en proteinrik blanding som egner seg godt til avlshopper, føll og unghester (mjølkeku).

23 Vi driver økologisk og er derfor avhengig av kløveren for nitrogenbinding. Kløveren henter nitrogenet sitt fra lufta. Kløveren gir også godt proteinfòr. Raigraset etablerer seg raskt første året og gir kraftigere eng de to første årene, dårlig på overvintring.

24 Etter et par år overtar timoteien, da er den godt etablert. Timoteien bidrar til god avling over flere år og er smakfull. Før: 15% rødkløver, nå 10 % Denne blandingen kan bli for kraftig det første året pga rødkløveren, derfor har det blitt gitt til mjølkekua, må være sensitiv ved fòring/beiting, vi må antagelig gå litt ned på rødkløveren nå som vi er uten mjølkeku.

25 Vi liker at en del av beitet er gammelt kulturbeite med innhold av urter. Er smakelig for hestene og vi tenker at urtene er med på å bidra til å opprettholde mineraltilførselen. Vi ser at hestene liker å beite her også. Har allikevel alltid saltstein og mineralstein tilgjengelig for hestene.

26 Vi etterspurte i mange år en såfrøblanding som inneholdt blant annet mer urter. Produsentene har ikke vært villige til å lage en slik blanding, sannsynligvis pga lønnsomheten. Morsomt nå er det å se at nye SPIREblandingen til FK inneholder flere urter blant annet Snegleskolm, Tiriltunge, Pimpernell og Esparsett. Vi brukte denne første gang i Ser ut til å gi god eng som hestene liker godt.

27 Esparsett-Pimpernell-Snegleskolm- Titiltunge

28 Noe å ha i tankene? Med disse artene og annen artsmangfold bidrar man også til at biene får gode levekår. Dette tenker vi er viktig å ha med seg i et helhetlig syn på hva beiting har av betydning nasjonalt og globalt. Det er beregnet at biene bidrar årlig til 150 mrd euro til verdensøkonomien!

29 Gjødsling og kalking Viktig å komme ut tidlig, men ikke for tidlig pga kjøreskader. Kjøreskader = lavere avling. Bruker tallegjødsel som nedmoldes ved gjenlegg. Blautgjødsel, må spres minst 30 dager før hestene skal på beite. Viktig med regn rett etter/under gjødsling! Regelmessige jordprøver kalking ved behov, som regel ved fornying av eng.

30 Pussing av beiter Målet er å pusse over beitene så fort som mulig ved hvert beiteskifte. Holder ugras nede. Gir raskere gjenvekst.

31 Kellfri beitepusser

32 Kellfri beitepusser

33 Kuhn beitepusser

34 Kuhn beitepusser

35 Kverneland beitepusser

36 Kverneland beitepusser

37 Skiftebeiting Målet er å bytte beite før det egentlig er tomt. Kjører da over med beitepusser. På denne måten blir det alltids en del gras som sløses bort, men vi tenker at dette gir det mest optimale beitet. Ideell grashøyde er cm på det nye beitet som hestene flyttes til.

38 Ulike dyreslag Det mest optimale er beiting med flere dyreslag som beiter etter hverandre, eks hest-ku el hest-sau Dette gir best mulig utnyttelse av beitet og er også viktig i parasittbekjempelse. Ideelt er å kunne bruke beitet første halvdel til hest deretter til annet dyreslag resten av sommeren.

39 Utfordringer Mye nedbør, opptråkking av beitet. Tørke, gjenlegget blir for dårlig, for lite gras på årets beite. Isbrann Ugras, høymole(syre), tistel, balderbrå, brennesle, sølvbunke

40 Balderbrå-Brennesle-Høymole- Sølvbunke-Tistel

41 Hvordan bekjemper vi ugraset? Kjemisk? Nei! Mekanisk? Ja! Men krever mer av oss, vi må vite litt om ugraset Pussing av beitet Luking Omlegging

42 Høymole bør lukes ved St. Hans-tider (rotløsuka). Unngå åpne flekker etter kjøreskader/isbrann så i med for eksempel raigras eller hvitkløver. Tistel bør lukes ved første blomsterknopp (4-8 blader) Ikke tidlig i vekstsesongen da dette vil spre rotsystemet ytterligere. Er mest kantugras.

43 Brennesle bekjempes best ved pussing, evt fresing, gjentatte ganger og deretter så inn grasfrø.

44 Takk for oppmerksomheten!

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12. Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Stell og vedlikehald av beite.

Stell og vedlikehald av beite. Stell og vedlikehald av beite. Innhald Definisjonar Tilskot Beitesystem Tilvekst Slått og beite Frøblandingar til slått og beite Rett beitetrykk Pussing av beite Kalking Rydding Beitebruk for kjøtproduksjon

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken www.strandunikorn.no Jordbruksfrø 2016 Foto: Cathrine Dokken Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

til grasmark i Nordland

til grasmark i Nordland STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Frønytt

Frønytt Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær

Detaljer

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Økologiske frø Hykor raisvingel Mais og erter Økomelkmøte med Knut

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr ) Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Jordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG

Jordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG Jordbruksfrø 2013 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no BONDENS TRYGGE VALG et selskap i Norgesfôrkjeden 7 Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd- N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård.

Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd- N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård. ENtIUTtiR INtlRD Manuskript: G rovf 6 rutval get fo r N o rd N o rge Jon Heitmann lver Hersoug Arnt O. Homtvedt Terje Melgård Edvard Valberg Odd Østgård Tegninger: Edvard Valberg Økonomien i jordbruket

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord 20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier

Detaljer

Førsteårseng av timotei og alsikekløver, Landvik Tidligere forsøksserier. Andreårseng. Etter såing av timotei og rødkløver

Førsteårseng av timotei og alsikekløver, Landvik Tidligere forsøksserier. Andreårseng. Etter såing av timotei og rødkløver Økologisk engfrøavl Erfaringer fra forsøk 1995-21 Utfordringer ved økologisk frøavl 1. Næringsforsyning 2. Ugras 3. Høsteteknikk Oppstart av nytt økofrøprosjekt Gjennestad, 28.jan. 29 Trygve S. Aamlid,

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater Nyhetsbrev 3 til samarbeidspartnere i forskningsprosjektet Highprotein forage legumes under contrasting management and climate conditions med kortform Engbelgvekster, driftsmåter, klima 15.12.2011 Et arbeidsår

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen

Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen Beitebruk på Romerike Jon Herman Wold-Hansen Hvorfor beite? Kostnadsbesparende Henter fôr der det ville være umulig å høste maskinelt (1,50 kr/fem?) Sparte høstekostnader på fulldyrket jord (0,70 kr/fem?

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt.

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt. 12. Beiting Av Line Elisabeth Bringe Norsk Landbruksrådgiving Salten Innledning Det finnes ulike typer beite, som utmarksbeite, kulturbeite og innmarksbeite. Disse beitene kan være langvarige beiter, ettårige

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

i Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971

i Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971 ryffi =l' i I I : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Særtrykk nr. 32, 7971 t Gjenlegg av timoteieng i Nordland Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk ao Norsk Lønd.brak ør. 7,7977 Ved et intensivt drevet jordbtuk

Detaljer

Bruk av ulike areal. Tilskot til beitedrift. Møte på Skei hotell 16. januar 2010 Kvifor beite som tema. Produksjonstilskot

Bruk av ulike areal. Tilskot til beitedrift. Møte på Skei hotell 16. januar 2010 Kvifor beite som tema. Produksjonstilskot Møte på Skei hotell 16. januar 2010 Kvifor beite som tema Produsjon, -dyra et og produserer kjøt, gir inntekter ved sal, -direkte og tilskot, målet er å oppnå best muleg resultat Kulturlandskapet: grøne,

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Grovfôrbasert norsk kjøtt

Grovfôrbasert norsk kjøtt Godt beite gull verdt Storfe 2016 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrbasert norsk kjøtt Norge et grasland 2/3 av dyrka areal til grovfôr Grovfôrgrunnlaget, inkl utmark, vårt beste argument for produksjon av

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

beiteblad praktisk veiledning til god beitebruk hedmark landbruksrådgiving

beiteblad praktisk veiledning til god beitebruk hedmark landbruksrådgiving beiteblad praktisk veiledning til god beitebruk hedmark landbruksrådgiving I norsk mjølkeproduksjon er det et krav om at kyrne skal gå ute. Dermed kan mye av fôret tas opp på beite i sommerhalvåret. Beitemetodene

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 169 Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 170 Aamlid, T. S. & L. T. Havstad. / NIBIO BOK 2 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2014-2015 Trygve S. Aamlid

Detaljer

Beitekurs - suppleringsplansjer

Beitekurs - suppleringsplansjer Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015.

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69 482 mari.hage.landsverk@nlr.no Hege Sundet Skien mob. 952 08 633 hege.sundet@nlr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04 216

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel 396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne

Detaljer