OBS! linking med passordinngang

Transkript

1 Grovfôr e-post nr november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob Hege Sundet Skien mob Knut Volland Atrå i Tinn mob knut.volland@lr.no Dagfinn Ystad Gol mob dagfinn.ystad@lr.no Innhold OBS! linking med passordinngang...1 Søknadsfrister...1 Arrangementmeldinger...2 Arrangementer under planlegging i Telemark Hvordan påvirke proteininnholdet i enga?...3 Engrapp, Poa praténsis L....4 OBS! linking med passordinngang OBS!Fagartiklane er til vanleg passordbeskytta slik at det berre er medlemer som betalar fagkontingent som får tilgang ved å skrive inn: Brukarnamn: østafjells og passord: fag13 øvst i høgre rubrikken på Heimesida: Søknadsfrister Statens Landbruksforvaltning - Kjøp av kumelkkvote og endring i geitemelkkvote. Frist Tapav sau på beite (ikkje rovvilterstatning) Frist

2 Arrangementmeldinger Grovfôrkvalitet og kraftfôrtilpasning med innvirkning på gårdsøkonomi. Målgruppe- grovfôrprodusenter med eller uten dyr Tema; Praktisk bruk av fôranalyser (inkl mineral) i gjødslings- og fôringssammenheng v/mari Hage Landsverk, NLRØ Hvordan ulik grovfordyrkingsstrategi virker inn på grovfôrkostnaden v/aslak Botten, NLRØ Valg av kraftfôr ut fra grovfôrkvalitet og produksjonsmål v/ Kjell Kristiansen, Felleskjøpet Tid og sted; Tirsdag 3.desember kl 19 på Rødberg Hotell, Rødberg Onsdag 4.desember kl 19 på Benterudstua, Gigstadsvei 40, Hønefoss Mandag 9.desember kl 19 på Næringstunet, Nesbyen Onsdag 11.desember kl 19 på Lampeland Hotell, Lampeland Torsdag 12.desember kl 19 i kantina på Landbruksskolen, Åmot Mandag 16.desember kl 19 hos Lars Hamarsbøen, Geilo Torsdag 19 desember kl 19 på Århus i Skien. Pris; kr 200 pr deltaker - Enkel servering Påmelding til mari.landsverk@lr.no mobil i god tid før møtet.

3 Arrangementer under planlegging i Telemark Grovfôrkurs i 2 deler. Hvorav en del grunnleggende og en del fordypning Infomøter om grøfting Møter dekk-/hjulutrustning, innstilling og bruk av jordarbeidingsredskap Markdager om jordstruktur og infiltrasjon Markdager om utstyr til tørrgjødselspredning Markdag riktig gjødsling i praksis, innstilling av kunstgjødselspredere Møter- Klima og økonomi ved rett bruk av husdyrgjødsel Miljøplankurs. Møter om gjerding, beiterett og gjerdeplikt Arrangementene er under planlegging og er det noen som ønsker noe av dette i sitt distrikt er det bare å ta kontakt. Hvordan påvirke proteininnholdet i enga? Ulike produksjoner har ulikt behov for protein i grovfôret, men felles ønske er å oppnå en maksimal avling. Produksjoner som ammeku i perioder, hest, sinkyr, sau i perioder er produksjon som har minst behov for protein. Størst behov har melkekuer, melkegeiter, sau og ammeku i melkeperioden, samt dyr i vekst. Det er viktig å produsere nok protein i grovfôret. Da blir behovet for importert kraftfôr sterkt redusert. Er innhold av protein i grovfôret for høyt kan det skyldes.. ; Unødvendig sterk nitrogengjødsling Manglende avlingsrespons For tidlig slått For mye kløver Ved for høyt innhold må dyra kvitte seg med et overskudd, enten via urin eller på annen måte. Høye Ureaverdier i mjølk tyder på en overskudd av protein. Uansett er det en belastning for dyret. Er innholdet av protein for lavt i grovfôret kan det skyldes. For svak nitrogengjødsling For sein slått For stor avling i forhold gjødsling (for eksempel. 1 engår)

4 Ved for lågt proteininnhold i fôret går det utover fôropptak og utnytting. Kanskje ikke tatt ut avlingspotensiale. Dyra får redusert produksjon (melk og kjøtt) og en må bruke mer proteinrikt kraftfôr som også er dyrere. Fôranalysene kan være svært nyttig å bruke i gjødselplanleggingen i tillegg til fôrplanlegging. Viser til Surfôrtolken som beskriver dette mere. Øke protein mengden i grovfôret. På kort sikt (tiltak i året) kan proteininnholdet økes på flere måter. Ved å gjødsle sterkere og/ eller slå tidligere, samt øke stubbehøgda til 8-10 cm.er det behov for å gjødsle sterkere vil det også gi en økt avling som bi effekt. Ved tidligere slått kan derimot avlingsmengde gå noe ned. Det er viktig å vurdere dette i forhold til antall slåtter. Tidligere slått vil kunne kreve kortere omløp. Økt stubbehøgde vil derimot virke positivt på kvaliteten og gjenvekstevnen til graset. På langsikt er tiltak som vekstskifte, kortere omløp, kalking, grøfting, redusere jordpakkingen viktige momenter. Vurdere grasarter, større innslag av kløver og ikke minst fylle på med gjødsel når avlingsnivået øker. Engrapp, Poa praténsis L. I en periode framover går vi gjennom de vanligste engvekstene med hensyn til egenskaper og bruksområder. Første grasart ut er engrapp. Engrapp er en flerårig tuedannende art i grasfamilien. Arten er et bladgras som trives best på dyp, løs og moldrik jord. På sandholdige jordarter er den tørkesvak. Engrapp bør være med i frøblandinger brukt til kombinasjoner av eng til slått og beite. Timotei, engsvingel, engrapp og kløver utfyller hverandre og har ulike funksjoner i enga. Engrappen utvikler seg seint det første engåret og kommer først til sin rett i engomløp lenger enn to-tre år. Ved hjelp av de krypende jordstenglene danner engrappen en tett grasbunn. Arten har derfor en viktig funksjon med hensyn til å dekke jorda så ikke ugras etablerer seg når andre arter går ut. Gresset tåler sterk slitasje og er svært bestandig mot vinterskader og har dessuten en god legeevne etter skader. Engrapp trives best i solrike områder og der det er god tilgang på nitrogen. Graset har god smaklighet og ved riktig slåttetidspunkt er kvaliteten proteinrikt og god. I ei ung eng vil timotei være den dominerende grasarten. Da må slåttetidspunktet bestemmes av timotei. Siden engrappen skyter ti dager før timoteien vil derfor engrappen bli i eldste laget. I ei eldre eng der engrappen dominerer må slåttetidspunktet bestemmes med hensyn til utviklingen på engrappen. Da blir ikke avlingen stor, men proteinrik og god. Knut er en hardfør norsk sort som gir stor avling med god kvalitet. Knut brukes i såfrøblandinger hos både Norgesfôr og Felleskjøpet. Norgesfôr selger også sorten Monopoly, som er en Nederlandsk sort som også fungerer bra i enga.

5