Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
|
|
- Sigurd Arntzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
2 Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare utmarksbeite? Eller, er det: nødvendig med vårbeite før fjellsending? nødvendig med høstbeite etter sanking?
3 Tilvekst hos lam - med og uten vårbeite Fjøs Fjøs+godt beite Fjøs+dårlig beite Lang innefôring mindre tilvekst enn kort innefôring og godt beite Dårlig vårbeite (lite fôr, innvollsparasitter) liten tilvekst på vårbeite Lammetidspunkt beiteutvikling
4 Vårbeite betydning for lammetilvekst Godt vårb. Dårlig vårb. Fjøs Vårb. Fjellb. Tilvekst hos lam g/dag Bekken 1992 (konvensjonell drift) Dårlig vårbeite dårlig tilvekst på vårbeite. Tapt tilvekst om våren er vanskelig å ta igjen på utmarksbeite Svake lam v/fjellføring økt risiko for store tap på utmarksbeite
5 (Vår)beite Mål: Høyt fôropptak hos søya høy melkeproduksjon og god lammetilvekst (lam 7 8 uker, melk > 50 % av næringsbehov) Kriterier: Ung og urterik grasmark («smakelige» arter) Tett og bladrik plantebestand Bestand i god vekst, plantehøyde 5-8 cm Ikke nedsmittet med innvollsparasitter
6 Innvollsparasitter Kun friske dyr bør slippes på utmarksbeite Koksidiose (encellede tarmparasitter) Finnes overalt i fjøsmiljøet og i beiteområder Tas opp fra ureint fôr (NB! Vårbeite særlig smittefarlig) Syke lam: grønnsvart diaré, avmagres, enkelte kan dø (en rundorm (Nematodirus battus) gir lignende symtom Koksidioseproblemer, alle lam behandles ved beiteslipp (Baycox) eller ca. 7 dager etter utslipp (Vecoxan). Langvarig vårbeiteperiode / parasittproblemer (rundorm) Alle dyr behandles før de slippes på utmarksbeite (f.eks. 2 år m/valbazen, Panacur v Curaverm, deretter 1-2 år med Ivomec) Dyr som ikke slaktes behandles ved innsett om høsten (dyr som ikke er høstbehandlet behandles 2-3 uker før lamming) Mistanke om problemer: kontakt veterinær
7 Vårbeite tilrettelegging Ved anlegg av ny eng / beite Benytt beitefrøblandinger m/egnet sortsmateriale
8 Aktuelle frøblandinger sauebruk Serie i forsøksringene i Forsøksopplegg 7 blandinger; tatt ut 3 Simulert vårbeite Høstbeite med sau Forsøksregistreringer Avling Botanisk sammensetning Fôrkvalitet Frøblandinger, sammensetning Blanding I II III Timotei Engsv Engrapp Engkvein 5 Rødkløver Hvitkløver 5 5 5?
9 Aktuelle blandinger varighet Liten forskjell i avling og fôrkvalitet mellom blandingene Botanisk sammensetning, høyslått 3. engår 120 Dekning, vår 3. engår: Blanding I og III (engrapp i blandingene) % Blanding II (uten engrapp) 72 % Ugras H.kløver R.kløver Engkv. Engrapp Engsv. Timotei Lunnan I II III
10 Aktuelle frøblandinger valg i praksis Velg ut fra bruksmåte, hardførhet og erfaring egne og naboens. (Hvordan er botanisk sammensetning i engene i området?) Timotei ( Lidar, Grindstad ), engsvingel ( Norild ) og rødkløver ( Reipo, Lea ) bør vanligvis være utgangspunktet Ved beiting bør også engrapp ( Knut m.fl.) og hvitkløver ( Litago ikke på markedet ennå, Hebe?) være med i blandinga Kontakt Norsk Landbruksrådgivning
11 Vårbeite tilrettelegging Ved anlegg av ny eng / beite Benytt beitefrøblandinger m/egnet sortsmateriale Driftsopplegg året før Unngå intensiv høsting, sterk N-gjødsling, lav stubbing Helst: ikke beiting (ikke høstbeiting) Høstbeiting nødvendig: Ikke intensiv høstbeiting Driftsopplegg om våren Benytt N-gjødsel ved vekststart (grønnskjær) Ikke start beitingen for tidlig (grashøyde 5-8 cm) Tilpass dyretallet til arealet (grashøyde 5 cm) (Hvis mulig, sammenhengende beiting bare ei uke pr. skifte) Ikke beit ung eng
12 Utmarksbeite: Tidspunkt fjellsending så tidlig som mulig (NB! værforhold, fôr i utm.) Svært god fôrkvalitet på utmarksbeitet om våren
13 Ulike grasarter energi og protein, ulike tidspunkt (Vingelen 2011) Råprotein % av ts.
14 Utmarksbeite: Tidspunkt fjellsending så tidlig som mulig (NB! værforhold, fôr i utm.) svært god fôrkvalitet på utmarksbeitet om våren lang vårbeiteperiode økt smittepress lang vårbeiteperiode mindre vinterfôr lam: alder / vekt en mnd. / 14 kg Antall lam lam pr. mordyr? alternativt oppal av lam
15 Tilvekst, g pr. dag Høstvekt, kg Lammetilvekst på utmarksbeite; alder mor antall lam (Trysil, middel fem besetninger i 2009) lam 2 lam 1 lam 2 lam 3 lam Gimmer Søye 2år Vår Utmark Høstvekt 33, ,5 33, Mange lam pr. mordyr økte tap, lavere utrangeringsalder
16 Mange lam pr. mordyr Alternativt oppal av lam Skille lam fra mor ved fjellsending (O-lam) Tradisjonell kopplamfôring (K-lam) Begge metodene krever tidlig kraftfôrtilvenning og meget godt beite tidlig vårsåing av raigras, og beiting på dette
17 Raigras 5 typer felles egenskaper høyt avlingspotensiale god gjenvekstevne etter slått/beiting god fôrkvalitet god konkurranseevne mot ugras utnytter husdyrgjødsel godt
18 Raigrastyper Westerwoldsk raigras (ettårig) rask start (aks dg); større avl.andel tidlig enn seint i sesongen godt beitegras, kan ensileres Italiensk raigras (toårig brukes som ettårig) seinere enn W.raigr.; større avlingsandel seint enn tidlig i sesongen såingsåret, stor bladvekst lite struktur, lavt tørrstoffinnhold utmerket beitegras med høy smakelighet /fôrkvalitet i hele sesongen Engelsk raigras (flerårig raigras, dårlig overvintringsevne) kortvarig eng; klart mer sukker enn de tradisjonelle flerårige grasartene mindre avling i såingsåret enn italiensk/westerwoldsk raigras Hybridraigras (flerårig, dårlig overvintringsevne) kryssing mellom flerårig og italiensk raigras Raisvingel kryssing mellom raigras og svingel (oftest italiensk raigras og engsvingel eller strandsvingel); bruksområde som engelsk raigras
19 Aktuelle raigrastyper i N-Østerdal Westerwoldsk raigras Dekkvekst (diskutabelt) Slått + beite (reinbestand eller blanding) Høstbeite ( god kvalitet forutsetter god beitestyring) Italiensk raigras Slått + beite (blanding) Beite (gir det beste høstbeitet) Gjødsling slått + beite Vår: 3-4 t fast sauegjødsel kg N Gjenvekst 5 kg N Gjødsling beite Vår: 5 kg N (3-4 t fast gj.) Samme N-mengde til hver avbeiting NB! Raigraset bør ha lys grønn farge for å smake godt
20 Raigras, vår 2010, Kvikne i N-Østerdal Sådd: 28. mai; foto, 34 dg e. såing Utsl.: 42 dg e. såing; foto 5 dg e. utsl. Raigras spirer e dg og kan beites 4-7 uker e. såing
21 Mange lam pr. mordyr Alternativt oppal av lam Skille lam fra mor ved fjellsending (O-lam) Tradisjonell kopplamfôring (K-lam) Begge metodene tidlig kraftfôrtilvenning meget godt beite tidlig vårsåing av raigras, og beiting på dette
22 Kraftfôr, kg Samlet forbruk av kraftfôr, kg/lam Mjølkepulver, kg/lam Kvikne: 13,5 Oppdal: 12,2 89,6 Berkåk: 8,3 Soknedal: 8,9 1,8 32,8 9,6 17,9 84,6 31,8 101,5 Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Raigras E n g Raigras (eng)+kr.fôr
23 Slakteresultater kopplam 2009 Sted Ledd Vekt,kg Sl. % Klasse Fett Kvikne Raigras 16,6 (44+) 37,1 7,3 (R-) 4,5 (2-) Rai+kr.fôr 16,3 (45-) 36,7 7,0 (R-) 5,3 (2) Oppdal Raigras 19,6 (47-) 42,5 9,6 (U-) 5,3 (2) Eng+kr.fôr 19,9 (46-) 43,7 9,7 (U-) 5,6 (2+) Berkåk Raigras 19,9 (47) 42,1 9,9 (U-) 6,8 (3-) Rai+kr.fôr 20,2 (48) 41,9 10,2 (U-) 6,3 (2+) Soknedal Raigras 18,5 (48) 37,5 8,0 (R) 4,8 (2-) Rai+kr.fôr 20,7 (50-) 41,7 8,6 (R) 7,4 (3-)
24 Økonomisk resultat, kr/lam kopplam 2009 Kvikne Oppdal Berkåk Soknedal Alle Sl.oppgj. + tilskudd Sted Ledd Sum tilskuddsfôr «Overskudd» Differanse Raigras Rai+kr.fôr Raigras Eng+kr.fôr Raigras Rai+kr.fôr Raigras Rai+kr.fôr Raigras R/E+kr.fôr
25 kg levendevekt Vektutvikling hos lam fra fødsel til siste registrerte levendevekt Kvikne Utslipp 5.& 25.juni Beitestart raigras 8.juli, Siste reg okt Avvenning Overtallslam Kopplam Alder på lamma (dager fra fødsel)
26 Tilvekst og slakteresultater; Kvikne, Berkåk & Soknedal (ikke tilvekst inne og på vårbeite) Bruk O - Lam K - Lam Tilvekst inne, g/dag Tilv. vårbeite, g/dag Tilv. raigras 1. periode, g/dag Tilv. raigras hele perioden, g/dag Slaktealder, dager Slaktevekt, kg 3 18,8 18,9 Slakteklasse, poeng 3 9,1 (R+) 8,4 (R) Fettklasse, poeng 3 6,9 (3-) 6,3 (2+)
27 Tilvekst (slaktealder) hos søsken av kopplam og overtallslam Kvikne: Søsken K-Lam Søsken O-lam Tv. g/dag fødsel til sanking Soknedal: Tv. g/dag fødsel til sanking Berkåk: Tv. g/dag fødsel til slakting Oppdal: Alder ved slakting, dager
28 Konklusjon alternativt oppal av lam God tilvekst i fjøset og godt beite (raigras) kan gi god økonomi i kopplamproduksjonen. «Overskudd» på kr pr. lam bør være innenfor rekkevidde. Lam atskilt fra mor v/fjellsending kan gi like gode slakt som kopplam, forutsatt: fri kraftfôrtilgang om våren, godt beite og litt lengre framfôringstid Overskuddslam i god vekst bør først slaktes ved levendevekt kg
29 Vårbeite tidspunkt og arealbehov Tidspunkt (NB! værforhold) Utslipp (så tidlig som mulig) dager e. lamming Grashøyde ca. 5 8 cm Fjellføring (så tidlig som mulig) Fôr på innmark planteutvikling utmark Lam; minst en mnd. gamle, og kg tunge Arealbehov «God» slåtteeng 0,6-0,7 dekar pr. søye med tvillinglam i ca. to uker Kulturbeite Arealet bør trolig fordobles i forhold til «god» slåtteeng
30 Høstbeite: Tidspunkt for nedsanking fra fjellbeite lam, sannsynlig vektfordeling kvalitet (næringstilstand, mengde) utmarksbeite høstbeite tilgang på høstbeite type beitefôr mengde
31 Ulike grasarter energi og protein, ulike tidspunkt (Vingelen 2011) Råprotein % av ts.
32 Aktuelle blandinger avling og fôrkvalitet Avling (fjell og dalbygder); blanding I : kg/ts/daa, blanding II & III: rel. tall Engår Bl. I Bl. II Bl. III Fôrkvalitet FEm/kg ts Cp % av ts Vårbeite 1,02 21,1 (54) Høyslått 0,84 14,8 (12) Ev. 2. slått 0,85 17,2 (34) Høstbeite 0,95 19,4 (45) Det var små forskjeller mellom blandingene Lunnan 2005
33 Vekt, kg Vekstutvikling fra fødsel til siste registrerte levendevekt, Oppdal Gruppering, Fl.eng/raigras Utslipp Dager etter fødsel FEm: 1,07 Cp: 26,5 NDF: 44,3 FEm/kg ts: 1,13 Cp, % av ts: 25,4 NDF, % av ts: 38,4 FEm: 1,07 Cp:23,9 NDF:39 Raigras Fl.eng + kr.fôr
34
35 Tilvekst hos lam (Dala/NKS) med ulikt høstbeite Hå (96-97) Hå + fôrraps (96 97) W. raigras (1995) Lam, antall Vekt v/slakting, kg 40,4 40,2 42,3 Beitetid, dager 27,5 27,5 22 Tilvekst, g/dag Vektøkning, kg 7,2 10,9 8,0 Hå (2007) It. raigras (2007) Vekt v/slakting 45,0 45,4 Beitetid, dager Vektøkning, g/dag Vektøkning, kg 8,4 8,9 21 lam i begge gruppene Todnem 2000, Todnem & Johansen 2007
Beiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerGodt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst
Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerUTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.
UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;
DetaljerHVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE)
HVORDAN UTNYTTE BEITEPERIODEN OPTIMALT - VÅRBEITEPERIODE (GODT VÅRBEITE) - FÔRING AV OVERSKUDDSLAM PÅ BEITE AV HØY KVALITET - HØSTBEITEPERIODE RIKTIG NEDSANKINGSTIDSPUNKT Fagkveld Sau; Glåmos, 21. april
DetaljerOppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 86 2011 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2 Resultater fra beiteforsøk hos fire gårdbrukere i Nord-Østerdal og Sør-Trøndelag
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave
DetaljerVår, søye med lam: Høsten, lam / søye:
Beite til sau vår, sommer og høst Beitebrukskonferanse Raddison Blu Resort, Beitostølen; 19. 20. september 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van
DetaljerBeitekurs - suppleringsplansjer
Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer
DetaljerUtvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
DetaljerFrøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).
Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake
DetaljerOppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 194 2009 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet Foreløpig rapport til oppdragsgiverne Nortura SA Team sau, Småfeprogram for fjellregionen
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
Detaljertil grasmark i Nordland
STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerJordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken
www.strandunikorn.no Jordbruksfrø 2016 Foto: Cathrine Dokken Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
DetaljerVekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Økologiske frø Hykor raisvingel Mais og erter Økomelkmøte med Knut
DetaljerTap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerGod dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen
God dyrevelferd på utmarksbeite 18.02.2012 Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen Målsetting Flest mulig friske fine søyer og lam ut på hjemmebeite. Flest mulig friske fine søyer og
DetaljerSortsutvikling i engbelgvekster
Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerValg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst
Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no
Detaljerkunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset
Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten
DetaljerGode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond
Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!
DetaljerForsøk og registreringer med rundballer i Agder
Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper
DetaljerBeitebruk for kjøttproduksjon 1
Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerForskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange
Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster
DetaljerGrovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA
Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerØkonomi i oppdrett av overskotslam
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at
DetaljerAmmeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura
Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren
DetaljerÅrsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)
0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,
DetaljerHvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal
Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerForedrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:
Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerForklaring til Årsrapport buskap
Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året
Detaljeren mulighet eller umulighet
Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
Detaljer13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite
13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga
DetaljerHøstsådd rug til sauebeite i fjellbygdene
VOL. 4 - NO. 27-2018 Høstsådd rug til sauebeite i fjellbygdene Godt vårbeite før utslipp på utmarksbeite er enkleste og sikreste måten for å oppnå god tilvekst hos unge lam. Kan høstsådd rug gi disse gode
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerBeitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta
Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerAvlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken
Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi
DetaljerFremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15
Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på
DetaljerGrovfôrbasert norsk kjøtt
Godt beite gull verdt Storfe 2016 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrbasert norsk kjøtt Norge et grasland 2/3 av dyrka areal til grovfôr Grovfôrgrunnlaget, inkl utmark, vårt beste argument for produksjon av
DetaljerTema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerSauehold. Økologisk småskrift Nr 3 2007. SmåSKRIFT. Lise Grøva Britt I. F. Henriksen Vibeke Lind
Økologisk småskrift Nr 3 2007 Sauehold SmåSKRIFT Lise Grøva Britt I. F. Henriksen Vibeke Lind Sauehold Innhold Innledning 5 Raser og avl 6 Grovfôrdyrking 8 Kløver 8 Vekstskifte 8 Gjødsling i økologisk
DetaljerKartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerLandbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura
Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436
DetaljerUtskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks
KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34
DetaljerRaigras og svingelarter under fjellbygdforhold
Raigras og svingelarter under fjellbygdforhold Ryegrass and fescue species in mountain districts of southern Norway NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 19 2017 Jørgen Todnem og Tor Lunnan Divisjon Matproduksjon og
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerParasitter hos sau. Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud
Parasitter hos sau Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud Hva skjer i 2019? Vaksineprosjekter munnskurv leddbetennelse (Streptococcus dysgalactiae) Mastitt hos søye Mosjon i drektigheten
DetaljerTap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr
Tap av lam på sommerbeite som ikke skyldes rovdyr Svanhild Bakke Bioforsk Øst Sæter ISBN-10: 82-17-00026-3 ISBN-13: 978-82-17-00026-6 Bakke / Bioforsk Rapport Vol 1 32 2006 1 Forord Tap av lam på sommerbeite
DetaljerRettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga
DetaljerBeiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart
Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite
DetaljerMikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS
Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Hva vil man oppnå med mineraltilskudd? Vedlikeholde helse og produksjon Vekst og fertilitet
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerNattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 72 2007 Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerAvlsutvikling - NKS - O-indeks
Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer
DetaljerTilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter
NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt
DetaljerSentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.
Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerFôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
DetaljerFELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010
FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerØkokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR
Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerRundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak
Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens
DetaljerArtar og sortar til eng og beite
69 Artar og sortar til eng og beite Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving
DetaljerVi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS
Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2014 Nummer 3. 20. januar 2014 Vi startar denne
Detaljer